SKRITT PÅ VEIEN. Innhold. Reformer. Innledning. Forutsetninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKRITT PÅ VEIEN. Innhold. Reformer. Innledning. Forutsetninger"

Transkript

1 Innhold Innledning Reformer Forutsetninger Side 2 Forord Side 4 Om handlingsplanen Side 9 De ni reformene Side 10 Sykehusreformen Side 30 Det indre liv: Forutsetninger for fornyelse i forvaltningen SKRITT PÅ VEIEN Utfordringer og hovedmål Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov 1. Brukernes rolle i utformingen av offentlig sektor 2. Brukeren som forbruker og mottaker av offentlige tjenester 3. Brukerens aksept av og vilje til å etterleve lover og påbud Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov 1. Ressurser skal overføres fra byråkrati og administrasjon til tjenester og direktekontakt med brukerne. 2. Ressurser skal overføres fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov. 3. I et stramt arbeidsmarked må all arbeidskraft tas i bruk. Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom på alle nivåer 1. Alle oppgaver i offentlig sektor skal løses på en mest mulig effektiv måte. 2. Økt handlingsrom og mindre detaljstyring skal gi mer effektiv ressursbruk, mindre administrasjon og mer ansvarlige enheter. Medvirkning og dialog Side 12 Utdanningsreformen Universitets- og høgskolereformen En bedre skole Side 14 Døgnåpen forvaltningreformen Døgnåpen forvaltning Offentlige servicekontor Side 16 Forsvarsreformen Side 18 Politireformen Side 20 Arbeidskraftsreformen Dempe veksten i uførhet og sykefravær Nedkorting av studietiden Funksjonshemmede i arbeid Innvandrere i arbeid Stimulere arbeidstakere til å stå lengre i arbeid Side 22 Kommunereformen Innlemming av øremerkede tilskudd Rapporteringsgjennomgang Veiledning og dialog Side 24 Forvaltningsstrukturreformen Samordning av tilsyn Tilknytningsformer Samordning og reorganisering av statlige virksomheter Oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåer Konsekvenser for distriktene Handlingsrom versus kontroll Budsjett- og økonomistyring Rapportering i statlig forvaltning Kvalitet og arbeidsmåter Fleksibel organisering av arbeidet Kvalitets- og effektivitetsutvikling Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Personal og ledelse Personalet den viktigste ressursen De gode ledere Side 28 Regelforenkling-reformen Program for fornyelse av offentlig sektor. Oslo, mars Omslag Gazette. Design Alfa & Omega. Foto NPS.

2 Det er viljen som det gjelder, viljen frigjør eller feller Ni reformer: Henrik Ibsen forord Gjennomføringen av Program for fornyelse av offentlig sektor er nå godt i gang. Programmet omfatter nærmere 400 prosjekter. Noen av disse er store reformer, for eksempel sykehus- og forsvarsreformene, som vil påvirke folks hverdag. Andre er mindre tiltak, som lederevaluering i staten eller timebestilling til kjøretøyskontroll på internett, men de er likevel viktige byggesteiner i arbeidet med å fornye offentlig sektor. I denne handlingsplanen beskrives mer konkret hva som skal skje framover og hensikten med de enkelte, sentrale reformer og tiltak. En sterk velferdsstat er grunnlaget for Regjeringens politikk. Skal velferdsstatens verdier overleve, er det særlig tre hoved som må møtes. Offentlig sektor må løse sine oppgaver innenfor et stramt arbeidsmarked og brukerne må i større grad oppleve at deres behov er satt i sentrum. I tillegg setter hensynet til landets økonomi grenser for veksten i offentlige utgifter. Derfor vil vi fornye offentlig sektor. Tilgang på arbeidskraft er en av forutsetningene for verdiskaping og konkurranseevne. I et strammere arbeidsmarked er det en utfordring å finne en god balanse mellom offentlig og privat sysselsetting. Fornyelse av offentlig sektor skal bidra til at offentlig sektor løser sine oppgaver på en mer effektiv måte og at all arbeidskraft i landet blir tatt i bruk Sykehusreformen. Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten skal sikre klarere ansvarsforhold og bedre utnyttelse av de samlede ressurser, og dermed bedre helsetjenester. Utdanningsreformen. Ny gradsstruktur og fornyelse av studienes innhold og oppbygging skal gi kortere studietid. Læremåten skal endres og utdanningens kvalitet skal økes på alle nivåer fra grunnskole til universitet. Døgnåpen forvaltning-reformen. Offentlige tjenester skal være tilgjengelige på nettet uavhengig av tid og sted. Offentlige servicekontorer gir oversiktlig forvaltning i alle kommuner. Forsvarsreformen. Forsvaret skal tilpasses og moderniseres til nye sikkerhets. Politireformen. Kampen mot kriminalitet skal bli mer effektiv. Færre politifolk til ledelse og administrasjon og mer politi i aktivt politiarbeid. Arbeidskraftsreformen. Arbeidsstyrken skal økes blant annet ved å dempe veksten i sykefravær og uførhet. Kommunereformen. Øke kommunenes og fylkeskommunenes handlingsrom ved å redusere detaljstyringen gjennom regelverk, øremerkede tilskudd og rapportering. Forvaltningsstruktur-reformen. Effektivisere organisering, oppgaveløsning og -fordeling i forvaltningen. Regelforenkling-reformen. Regelverket skal være oversiktlig for å ivareta rettssikkerheten og unngå tungvint byråkratisk saksbehandling for befolkningen, næringslivet og offentlig sektor selv. Offentlig sektor stilles overfor nye krav fordi befolkningen og næringslivet ikke vil finne seg i lange ventelister, uforståelige regler, komplisert byråkrati og manglende service. De gamle idealer om likebehandling utfordres av krav om mangfold og fleksibilitet. Rigide regler utfordres av krav om skjønn og fornuft. Byråkratiske strukturer settes under press av krav om effektive løsninger. Brukeren vil være i sentrum og det preger i stadig større grad de ansattes holdninger. Offentlig sektor skal derfor, innenfor rammene av samfunnsøkonomiske hensyn, fungere bedre i forhold til befolkningens behov. Derfor må offentlig sektor fornye sine arbeidsmåter, sin rolle og organisering og sitt regelverk. For å møte de viktigste utfordringene, spesielt knyttet til arbeidskraftsbehov og krevende brukere, gjennomfører Regjeringen ni omfattende fornyelsesreformer: Evne til fornyelse og omstilling skal prege offentlig sektor i framtiden. Derfor må rammene for offentlig sektor gjennomgås slik at unødige hindringer for fornyelsesarbeidet fjernes. Ved å gjennomgå personalpolitikk, budsjett- og økonomistyringssystem, informasjonsteknologi og forvaltningsregelverk, skal vi sikre at rammene understøtter målene i fornyelsesarbeidet. Fornyelse av offentlig sektor forutsetter et nært samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte, kommunesektoren, befolkningen og næringslivet. Medvirkning og dialog er både et mål og et middel i fornyelsesarbeidet. Norge er en velferdsstat det er grunn til å være stolt av. Regjeringen er ikke villig til å oppgi de ideene velferdsstaten bygger på - som er både universelle og tidløse. Men det er ikke det samme som at velferdsstatens organisering og innhold er universell og tidløs. Derfor vil regjeringen fornye offentlig sektor. Med vennlig hilsen Jørgen Kosmo Arbeids- og administrasjonsminister 2 3

3 og hovedmål om handlingsplanen Program for fornyelse av offentlig sektor ble formelt etablert i oktober Alle offentlige virksomheter skal involveres og være ansvarlige for å gjennomføre programmet på sine fagområder. Offentlig sektor omfatter alle virksomheter og all tjenesteyting i regi av stat, kommune og fylkeskommune. Handlingsplanen for fornyelse av offentlig sektor presenterer de viktigste reformene som inngår i programmet og planene for gjennomføring. Men først og fremst skal den synliggjøre hvilke resultater brukerne kan forvente som følge av Fornyelsesprogrammet. Handlingsplanen viser et utvalg av de aktiviteter som inngår i programmet. I tillegg arbeider hele offentlig sektor, departementene, ytre etater og kommunesektoren, med en rekke fornyelsesprosjekter. Program for fornyelse av offentlig sektor vil være under stadig utvikling - der stein bygges på stein - med noen store og noen små steiner. For å belyse kompleksiteten omfatter for eksempel døgnåpen forvaltning-reformen hele 240 delprosjekter som skal realiseres innenfor Fornyelsesprogrammet. Handlingsplanen skal stimulere til ytterligere aktivitet og nyheter vil løpende bli publisert på Det tas sikte på en revisjon av planen til høsten. For å bevare tillit og legitimitet til det offentlige velferdstilbudet, og en forståelse for å bidra til fellesskapsløsningene i befolkningen og næringslivet, må offentlig sektor bevise sin berettigelse i konkrete handlinger. Med andre ord må offentlig sektor på alle områder framstå som effektiv i videste forstand. Dette vil si å framskaffe offentlig tjenester av høy kvalitet og dokumentere resultater til beste for brukerne, samt god ressursutnyttelse, evne til å prioritere og evne til hele tiden å fornye seg i nær kontakt med brukerne. Samtidig skal grunnleggende verdier som åpenhet og innsyn, rettssikkerhet og personvern, ivaretas. Viktige utviklingstrekk i samfunnet tilsier begrenset mulighet for fortsatt vekst i de offentlige velferdstjenestene. Aldringen av befolkningen innebærer økende pensjonsutgifter i folketrygden og økende behov for pleie og omsorgstjenester. Samtidig vil den forventede utviklingen i arbeidsstyrken føre til knapphet på arbeidskraft i samfunnet, og en svakere utvikling i det offentliges skatteinntekter. Omstilling og effektivisering av offentlig sektor er på denne bakgrunn vesentlig for å skape rom for å opprettholde og videreutvikle velferdstilbudene. De tre viktigste utfordringene velferdsstaten i dag står overfor er: Mer kompetente og krevende brukere Mangel på arbeidskraft Veksten i offentlige utgifter Offentlig sektor må tilpasse sine tjenester og tilbud til mer kompetente og krevende brukere. Antall klager og forespørsler til Sivilombudsmannen for forvaltningen har økt med 35 prosent fra 1990 til 2000 Brukertilfredsheten med det offentlige tjenestetilbudet totalt sett i kommunen er svakt synkende, fra score 58,8 i 1992 til score 55,9 i Noe større nedgang for den kommunale tjenesteyting, som synker fra score 61,2 til score 55,8 i perioden. (Norsk Gallup) For å styrke legitimitet og tillit til offentlige tjenester er det nødvendig å sette brukeren i fokus. Offentlig sektor må løse sine oppgaver innenfor et strammere arbeidsmarked og på en mer kostnadseffektiv måte. Antall ansatte i offentlig sektor er om lag personer, som utgjør om lag 30,5 prosent av den totale sysselsettingen I perioden fra 1990 og fram til 2000 økte antall ansatte i offentlig sektor med 37 hver eneste kalenderdag, hovedsakelig i kommunesektoren. Offentlig sektor alene har behov for nesten hele tilveksten av ny arbeidskraft, dvs om lag , de neste ti år, gitt at offentlig sektor ikke fornyer seg Folketrygdens utgifter utgjorde i 2000 om lag 175 milliarder kroner. Dette er 44,6 prosent mer enn for ti år siden regnet i løpende kroner. Omregnet til faste 2000 kroner tilsvarer økningen 14,8 prosent. Folketrygdens utgifter utgjør ca 37 prosent av statsbudsjettets utgiftsside og om lag 14 prosent av BNP For å skape rom for bedre helsevesen, eldreomsorg og opplæring er det nødvendig å frigjøre arbeidskraft og ressurser. De tre hovedutfordringene utleder hovedmålene for Fornyelsesprogrammet: a b c a Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom på alle nivåer Sammenhengen mellom hovedmål og reformer: Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov Brukeren etterspør i økende grad løsninger som enten gir valgmuligheter eller løsninger som er bedre tilpasset ham eller henne. Når målet er å bevare felleskapsløsningene, må et offentlig velferdstilbud ta hensyn til hva brukeren etterspør. Vi ser på en rekke områder at offentlig sektor tilbyr fleksible løsninger og muligheter for å dekke enkeltpersoners behov. Fritt sykehusvalg er et eksempel på et fornyelsestiltak som setter brukeren og ikke institusjonen i sentrum. Det samme gjelder de nye tjenestene som skatteetaten tilbyr. Å sette brukeren i sentrum, betyr at forvaltningen må forholde seg til brukeren ut fra tre ulike roller eller hensyn: 1. Brukernes rolle i utformingen av offentlig sektor Dette handler om å være i dialog med brukerne om utforming av regelverk, tjenester, oppgaveløsning og servicenivå. Tiltak for å nå målet er blant annet serviceerklæringer, målinger av brukertilfredshet og testpanel. 2. Brukeren som forbruker og mottaker av offentlige tjenester Dette handler om at tjenester og organisering søker å tilfredsstille brukernes behov. Reformer for å nå målet er: Regelforenkling-reformen: Regelverk som er oversiktlig og forståelig for brukeren Sykehusreformen: Fritt sykehusvalg og bedre funksjonsfordeling Døgnåpen forvaltning-reformen: Offentlige tjenester uavhengig av tid og sted Politireformen: Mindre kriminalitet ved å få mere politi ut på gatene. 4 5

4 3. Brukerens aksept av og vilje til å etterleve lover og påbud Offentlig sektor er ikke til for seg selv. Den er til for befolkningen: Barna, elevene, foreldrene, studentene, pasientene, arbeidstakerne, pensjonistene og for bedriftene. Offentlig sektor er et uttrykk for demokratiske valg. Brukerne må derfor tas med på råd om hvordan tjenester skal utformes slik at deres behov blir ivaretatt. Ved å involvere brukerne vil det også skapes forståelse for at det må gjøres prioriteringer. c Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom på alle nivåer Offentlig sektor skal forvalte felles ressurser med fornuft og framstå som effektiv i videste forstand for å bevare nødvendig legitimitet og tillit i befolkningen og næringslivet. Dette hovedmålet dreier seg om to forhold: b Befolkningen og brukerne forventer at offentlig sektor skal framstå som effektiv i vid forstand. Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor setter brukeren i sentrum både ved å øke tjenestenes kvalitet og ved å gjennomgå ressursbruken i offentlig sektor. Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov Skal vi klare å dekke de økende behovene til velferdsordninger innenfor et strammere arbeidsmarked, må vi frigjøre og omprioritere ressurser. Dette hovedmålet handler derfor om tre forhold: 1. Ressurser skal overføres fra byråkrati og administrasjon til tjenester og direktekontakt med brukerne. Informasjonsteknologien vil være et svært viktig middel for å nå dette målet. Målet skal også nås ved hjelp av blant annet følgende reformer: Sykehusreformen: Statlig eierskap gir mindre administrasjon Døgnåpen forvaltning-reformen: Elektroniske tjenester reduserer rutinearbeid Politireformen: 440 årsverk overføres til operativ og publikumsrettet tjeneste Kommunereformen: Mindre detaljstyring reduserer behovet for administrasjon Forvaltningsstruktur-reformen: Omorganisering av blant annet skatteetaten, domstolene og vegvesenet. 2. Ressurser skal overføres fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov. Målet er å redusere oppgavene innen en sektor og behovet for arbeidskraft for å utføre disse, og overflytte ressursene til en annen sektor med større behov. Reformer for å nå målet: Forsvarsreformen: Antall ansatte i Forsvaret skal reduseres med Forvaltningsstruktur-reformen: Vegvesenet anslår at bemanningen i forvaltningsvirksomheten kan reduseres med årsverk. 1. Alle oppgaver i offentlig sektor skal løses på en mest mulig effektiv måte. Analyser viser at det er stort rom for å effektivisere offentlig sektor, selv om dette varierer fra sektor til sektor. Det er satt i gang flere reformer for å effektivisere stat og kommunesektor: Døgnåpen forvaltning-reformen: Mer effektiv oppgaveløsning på alle nivåer Regelforenkling-reformen: Forhindre tungvint og byråkratisk saksbehandling Det indre liv tiltak i forvaltningen: Målestokk-konkurranse, effektiviseringsnettverk, insitamenter og ledelsesutvikling Forvaltningsstruktur-reformen: Effektiv organisering. 2. Økt handlingsrom og mindre detaljstyring skal gi mer effektiv ressursbruk, mindre administrasjon og mer ansvarlige enheter. Tiltak for å nå målet: Kommunereformen: Mindre detaljstyring og mer bruk av frie midler i overføringene Regelforenkling-reformen: Endre og avskaffe regler som innebærer unødige bindinger for næringslivet. Rapporteringen skal forenkles og reduseres Forvaltningsstruktur-reformen: Tilknytningsformer for offentlige virksomheter Sykehusreformen: Økt ansvar og myndighet til sykehusforetakene Utdanningsreformen: Økt handlingsrom for universiteter og høgskoler, samt skolene. 3. I et stramt arbeidsmarked må all arbeidskraft tas i bruk. Målet er å legge til rette for en bedre utnyttelse av arbeidsevnen til grupper som i dag faller utenfor eller av andre årsaker ikke er i arbeid og dessuten motvirke utstøting fra arbeidslivet. Reformer for å nå målet: Arbeidskraftsreformen: Et arbeidsliv som omfatter alle og styrker tilbudet av arbeidskraft Utdanningsreformen: Mer effektive studier og kortere studietid. 6 7

5 Medvirkning og dialog Regjeringens arbeid med fornyelse av offentlig sektor skal skje i samarbeid og forståelse med befolkningen, næringslivet, kommunesektoren, de ansatte og deres organisasjoner. Det er og vil bli etablert en rekke arenaer for medvirkning og dialog. Skal målene realiseres må arbeidet gjøres i nær dialog med brukerne av offentlige tjenester. Dessuten forutsetter gjennomføring en forståelse for nødvendigheten av programmet og vilje til å bidra til endringer i hele offentlig sektor. Brukere av offentlig sektor er en særlig viktig målgruppe fordi de har kunnskap og erfaring som kan bidra til å forbedre tjenestetilbudet. For å få kunnskap og dialog om brukernes erfaringer er det en rekke grep som blir og skal bli tatt i bruk: Brukerundersøkelser og målinger av brukertilfredshet er et viktig virkemiddel for å kartlegge brukernes synspunkter på offentlig sektor generelt og de ulike tjenestene spesielt. Fordelen med å bruke slike målinger er at offentlig sektor får innsikt i brukernes personlige synspunkter på tjenestene, ut fra forventninger og erfaringer. Det må imidlertid understrekes at brukertilfredshet er et subjektivt kvalitetsmål og ikke et uttrykk for tjenestens faktiske kvalitet. Testpanel: Virkemidlet er særlig benyttet i forhold til næringslivet i arbeidet med regelforenkling og skjemareduksjon. Dette virkemiddelet gjør brukeren til aktiv deltaker i utformingen av regelverket. Fornyelseswebben er en arena for informasjon og kommunikasjon med brukerne, dette virkemidlet kombinert med folkemøter, høringer m.m. skal bidra til at fornyelsen skjer i dialog med brukeren av offentlige tjenester. For å skape den nødvendige fornyelsesevne og -vilje i offentlig sektor må alle involveres, i alle virksomheter og ansatte på alle nivå. Fornyelsesprogrammet skal bidra til å involvere, inspirere og engasjere medarbeidere i offentlig sektor gjennom blant annet "verksteder", dialogkonferanser, temamøter og nettverk. Organisasjonene Regjeringen legger stor vekt på dialog og samarbeid med hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag. For å legge til rette for organisasjonenes deltakelse og innspill, avholdes det jevnlige kontaktmøter med politisk ledelse. 8

6 01 sykehusreformen statlig eierskap ressursutnyttelse behandling Samlet eierskap - bedre ressursutnyttelse, funksjonsfordeling og flere behandlede pasienter. Enklere for befolkningen å holde oversikt over ansvarsforholdene i helsesektoren. Det er et mål for Regjeringen å gi befolkningen gode og likeverdige offentlige helsetjenester både bedre kvalitet på behandlingen og flere behandlede pasienter. Derfor gjennomføres den største reformen i helsesektoren i moderne tid. Spesialisthelsetjenesten står i dag overfor en rekke dilemmaer og : Spesialisthelsetjenesten har hatt en økende ressurstilgang, men likevel også stadig større økonomiske problemer. Utgiftsøkningen i somatiske sykehus i perioden 1980 til 1995 var årlig ca 1,2 prosent, korrigert for prisstigning. Utgiftsøkningen i perioden etter 1995 har vært ca 4,8 prosent årlig. Utgiftsøkningen for psykiatrien har vært ca 3,8 prosent årlig i perioden 1995 til 1999 Det har vært en stor vekst i pasientbehandlingen, men det er fortsatt uakseptable ventetider Det blir stadig utdannet mer helsepersonell, men fortsatt er det stor mangel på helsepersonell. Økningen i antall legeårsverk er på ca 50 prosent siden Tilsvarende tall for sykepleiere er 45 prosent Tjenestetilbud omfattet av reformen De offentlig finansierte tjenestene innen spesialisthelsetjenesten er i sin helhet omfattet av forslaget. Staten vil derfor også overta de etablerte driftsavtalene med private sykehus, og etablere driftsavtaler med institusjoner som har vært innlemmet i de fylkeskommunale planene uten at avtaleforholdet nødvendigvis har vært formalisert. Det legges opp til at ansvaret for følgende tjenester overtas av staten fra 1. januar 2002: Somatiske spesialisthelsetjenester Psykisk helsevern Rehabilitering og habilitering Laboratorie- og radiologiske tjenester Private spesialister med driftsavtaler Ambulansetjenesten Sykehusapotekene Større mulighet til å koordinere organisatoriske som har konsekvenser for brukerne gjennom tjenestenes tilgjengelighet og kvalitet. Bedre samordning i forhold til blant annet sykehusutbygging, bruk av informasjonsteknologi og oppgavefordeling mellom institusjoner. Tidsplan: Odelstingsproposisjonen går til Stortinget før påske. Planlagt ikrafttredelse Overordnet ansvar: Sosialog helsedepartementet Gjennom reformen vil det skapes enklere og klarere ansvarsforhold i spesialisthelsetjenesten, og legges grunnlag for en bedre funksjonsfordeling og bedre utnyttelse av de samlede ressurser. Organiseringen vil ivareta behovet for overordnet politisk styring av helsesektoren, samtidig som de enkelte virksomheter gis klart og selvstendig ansvar for å levere de nødvendige helsetjenester. Det investeres i stadig mer utstyr på sykehusene, men utstyr står ubrukt store deler av døgnet Enkelte sykehus har store ventelister på behandling av enkelte lidelser, mens andre sykehus har ledig kapasitet på samme type lidelse. Eierskap og sektoransvar Forslaget om statlige overtakelse av spesialisthelsetjenesten dreier seg både om å ta over eierskapet av offentlige sykehus og øvrige tjenester, og å overta ansvaret for å sørge for at befolkningen får de tjenester de har krav på. Virksomhetene organiseres i helseforetak Virksomhetene som overtas av staten foreslås organisert i regionale helseforetak. Dette innebærer at de blir organisert som egne rettssubjekter og vil ikke inngå i den statlige forvaltning. Overordnede helsepolitiske mål og rammer vil fortsatt fastsettes av staten, og vil ligge til grunn for styring av foretakene. Reformen vil bidra til å realisere Fornyelsesprogrammets mål om effektivisering, økt handlefrihet og brukerorientering. Rusmiddelomsorgen Sosial- og helsedepartementet vil i løpet av 2001 utrede en framtidig modell for tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere. Et høringsnotat vil etter planen sendes ut i løpet av Hvordan et eventuelt utvidet statlig ansvar for disse områdene skal organiseres, blir vurdert i denne forbindelse. Departementet tar sikte på en endret organisering senest skal tre i kraft i januar

7 01 02 utdanningsreformen studietid forskning lokal frihet Bedre kvalitet og tilgjengelighet for nye studentgrupper i høyere utdanning. Hurtigere gjennomstrømming i høyere utdanning vil bedre tilgang på arbeidskraft. Utdanningsreformen omfatter både reformer på universitet og høgskoleområdet og tiltak for bedre skole. Universitets- og høgskolereformen. Norske utdannings- og forskningsinstitusjoner skal holde høy internasjonal standard. Studentene skal lykkes i sine studier, med høye fullføringsprosenter og effektive læringsløp. En bedre skole. Regjeringen vil gjennom sin satsing på en bedre skole sette elevenes læring og utvikling i sentrum. Grunnskolen og videregående opplæring må i langt større grad enn i dag ta i bruk arbeids- og læringsformer som engasjerer elevene og som forutsetter at elevene er aktive deltakere i planlegging, gjennomføring og evaluering. En mer fleksibel organisering av opplæringen, kombinert med at elevene selv får et større ansvar, gir også muligheter for at elevene kan benytte skolens lokaler og utstyr større deler av dagen, både til læring og fritidsaktiviteter. Skolene skal øke sin kompetanse, og gis større lokal frihet, til å videreutvikle arbeids- og læringsformer som setter elevenes læring i sentrum Skolenes utstyr og fysiske utforming skal støtte opp under slike arbeids- og læringsformer. Universitets- og høgskolereformen Mange av de norske studieløpene er lange sammenlignet med tilsvarende studier i andre land. I tillegg er gjennomstrømmingen lav ved flere av studiene Det er en stor utfordring å få ned gjennomsnittsalderen på norske studenter. Kompetansereformen tilsier også at førstegangsutdanningen ikke trenger å være så lang som tidligere, fordi flere forventes å ta etter- og videreutdanning etter en periode i arbeidslivet Internasjonale evalueringer viser at kvaliteten i for mange forskningsmiljøer ikke holder tilstrekkelig høyt nivå. Universitets- og høgskolereformen Arbeidsstyrken skal økes ved å korte ned studietiden og øke framdriften. Regjeringen foreslår å innføre ny gradsstruktur for høyere utdanning slik at hovedmodellen blir 3 år på lavere og 2 år på høyere grad Reformen skal medvirke til at studier på lavere grads nivå vil være hensiktsmessige som yrkesforberedelse Studielånsordningen skal endres for å stimulere til raskere gjennomstrømming, og for å bedre studentenes levekår Studieinstitusjonene skal få større frihet til å disponere ressursene. Det skal innføres en ny finansieringsordning hvor kvalitet skal belønnes, og mangel på kvalitet straffes Det legges større vekt på oppnådde resultater i utdanning og forskning i finansieringen av universiteter og høyskoler Universiteter og høyskoler må følge opp studentene tettere enn i dag. De må inngå avtaler med studentene, hvor det går klart fram hvilke plikter og rettigheter studentene og institusjonene har i forhold til hverandre. En bedre skole Forsøksvirksomhet skal gi fritak fra bestemmelser i opplæringsloven og lærernes arbeidstid- og lesepliktavtaler. Dette vil gi skolene større lokal frihet og større fleksibilitet som et grunnlag for å videreutvikle arbeids- og læringsformer som setter elevenes læring i sentrum En omfattende satsing på utvikling av kvaliteten på opplæringen gjennom kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøksvirksomhet Forskriften som regulerer vurderingen av elevene i grunnskolen og videregående opplæring skal forenkles. En ny forskrift vil kunne gjøres gjeldende fra og med skoleåret 2002/2003 Bruk av IT som en del av grunnlaget for utvikling av gode læringsformer og for å bedre elevenes arbeidsmiljø Lærerutdanningen skal sette lærerne bedre i stand til å møte utfordringene i skolehverdagen gjennom handlingsplanen for IT i lærerutdanningen , styrking av lærerutdanningens forskning og utviklingsarbeid rettet mot skolens pedagogiske praksis og gjennom revisjon av øvingslæreravtalen. Mer effektiv ressursbruk og et større handlingsrom for den enkelte skole. Tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi på skolene som et viktig hjelpemiddel for elevenes læring. Nyutdannede lærere som er godt kvalifisert til å møte utfordringene i skolen. Tidsplan; Universitets- og høgskolereformen: Oppfølging av Mjøs-utvalgets innstilling: Et forslag til kvalitetsreform i høyere utdanning er lagt fram for Stortinget vinteren Tidsplan; En bedre skole Forsøksvirksomhet (opplæringsloven og lærernes arbeidstid- og lesepliktavtale) skal gjennomføres skoleåret 2001/2002. En revidert forskrift som regulerer vurderingen av elevene i grunnskolen og videregående opplæring, vil kunne gjøres gjeldende fra og med skoleåret 2002/2003. Tiltak i lærerutdanningen Overordnet ansvar: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Prosjektet En bedre skole skal realisere Fornyelsesprogrammets mål om skolen som en organisasjon som yter tjenester tilpasset brukernes behov. Konkrete tiltak vil bidra til mer effektiv ressursbruk og et større handlingsrom for den enkelte skole

8 døgnåpen forvaltning-reformen web-tjenester offentlige servicekontorer tilgjengelighet Brukeren får bedre tilgang til offentlig informasjon og tjenester gjennom flere kanaler og uavhengig av tid og sted Døgnåpen forvaltning skal imøtekomme brukernes krav til en forvaltning som er åpen, samordnet, serviceorientert og har individuelt tilpassede tjenester. Reformen omfatter to hovedområder for bedre service og tilgjengelighet til offentlig informasjon og tjenester; utvikling av elektroniske tjenester og offentlig servicekontorer. Offentlige tjenester via Internett og andre elektroniske kanaler gir bedre muligheter for tjenesteyting som både er på brukernes egne premisser og som er kostnadseffektive. Slike tjenester vil være tilgjengelige hvor og når brukerne ønsker, men uten at alle ansatte i offentlig sektor må jobbe døgnet rundt. Kvalitet i saksbehandlingen og rask responstid skal kjennetegne de elektroniske tjenestene, som skal være forvaltningens hovedløsning for brukerne innen utgangen av 2003 i henhold til enorge-planen. For å ivareta behovene til dem som ikke bruker internett og for å bedre tilgjengeligheten til tjenester som ikke egner seg som nett-tjenester, skal tjenestene også være tilgjengelig på offentlige servicekontorer. Det er et mål at alle kommuner skal ha offentlige servicekontorer med kommunal og statlig deltakelse innen utgangen av Døgnåpen forvaltning bidrar til å realisere Fornyelseprogrammets mål om brukerorientering, frigjøre administrative ressurser og effektivisering. Over 65 prosent av befolkningen har i dag tilgang til Internett. I februar 2001 var det ca en million "kunder" i norske nettbanker. Brukeren vil at også tjenestene til offentlig forvaltning skal være tilrettelagt for innsyn og selvbetjening via de elektroniske kanalene, samtidig som grunnleggende verdier som personvern, likebehandling og demokratisk deltakelse skal ivaretas og videreutvikles. Over 90 prosent av statlige virksomheter og 63 prosent av kommunene er tilgjengelig på Internett. Kvaliteten på tjenestene varierer sterkt og innholdet er i hovedsak statisk informasjon, men etter hvert også interaktive tjenester og selvbetjeningsløsninger. Elektroniske tjenester kan gi betydelige effektiviseringsgevinster for forvaltningen. Dette forutsetter at teknologien ikke bare benyttes til å levere tjenesten, men også preger måten oppgaven løses på og hvordan oppgaven er organisert. Servicekontorer er etablert, eller under etablering i om lag 170 kommuner over hele landet. De fleste kontorene yter bare kommunale tjenester. Mellom seksti og sytti kommuner har kontakt med lokale statlige etater, for eksempel trygd, skatt og arbeid, med sikte på et utvidet samarbeid. Døgnåpen forvaltning Elektroniske tjenester på internett skal så langt det er formålstjenlig, ut fra tjenestens egenart, brukernes behov og rettssikkerhet, være hovedløsningen for forvaltningen. Avanserte elektroniske tjenester forutsetter at IT er utnyttet i forvaltningens interne oppgaveløsning. Dette er nærmere omtalt i kapitelet om Det indre liv. Alle statlige virksomheter skal innen 1. mai 2001 ha utarbeidet strategier for tilrettelegging av elektroniske "døgnåpne" tjenester Kvalitetsmerking av alle offentlige web-tjenester på nettportalen Oppfølging av NOU 2001: 10 Uten penn og blekk: Bruk av digitale signaturer i elektronisk samhandling med og i forvaltningen eregelprosjektet: Kartleggingen av regelverk som er til hinder for elektronisk forvaltning, skal følges opp med endringer i regelverket. Endringene skal i hovedsak tre i kraft innen utgangen av 2001 Gjennomføre brukerundersøkelser for å avdekke behov for døgnåpen forvaltning Gode eksempler på offentlige elektroniske tjenester: Byggsøk: Brønnøysundregistrene: Fritt sykehusvalg: Samordnet opptak til studier: Aetat: Skatteetaten: Lånekassa: Trygdeetaten: Offentlige servicekontorer Offentlige servicekontorer skal gi innbyggerne tilgang på kommunale og statlige tjenester på ett sted eller ett telefonnummer. Etablering av offentlige servicekontorer er frivillig for kommunene. Ansvaret for den videre framdriften er plassert i kommunene, de statlige etatene og fagdepartementene Tiltaket forutsetter samarbeid mellom statlig og kommunal forvaltning og over etatsgrensene i staten. Alle statlige etater på lokalt nivå skal delta, men det er lagt opp til lokale tilpasninger Effektiviseringsgevinstene for kommunene ligger i å samle sin førstelinje og spare ressurser i andrelinjen. For de statlige etatene ligger gevinsten i å kunne opprettholde tjenestene i alle deler av landet, samtidig som omorganiseringsplanene gjennomføres Akershus er valgt som pilot-fylke for gjennomføring av reformen. Et viktig delmål er at alle kommunene i Akershus skal ha offentlige servicekontorer i løpet av 2001 og erfaringene skal danne modell for andre kommuner. Brukeren får kortere behandlingstid og bedre kvalitet på offentlige tjenester. Avanserte elektroniske tjenester gjør det mulig og sikkert for brukeren å få on-line innsyn i egne saker. Forvaltningen blir mer kostnadseffektiv blant annet ved at selvbetjening frigjør ressurser fra administrasjon til tjenesteyting. Koordinerende ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med KS

9 forsvarsreformen fleksibilitet modernisering alle landsdeler Det norske forsvaret skal fornyes og omstilles etter den kalde krigens slutt. Dagens forsvar fungerer ikke etter hensikten, til tross for at det tilføres betydelige ressurser og har et høyt kompetent personell. Det er i stor grad organisert for å motstå en storstilt invasjon av norsk territorium, hvilket ikke lenger er en sannsynlig trussel. Forsvarsreformen skal føre til en omfattende reduksjon i og betydelig endring av hele Forsvarets struktur og organisasjon, for å få et forsvar som kan løse sine mest presserende oppgaver på kort og mellomlang sikt, og som om nødvendig vil kunne tilpasses en vesensforskjellig situasjon på lengre sikt. Forsvarsreformen skal i all hovedsak være gjennomført innen utgangen av Balansen i Forsvaret skal gjenopprettes. Dette innebærer at det må gjennomføres store reduksjoner i Forsvarets fredsorganisasjon. Målet for omleggingen er en årlig reduksjon i driftsutgiftene på 2 milliarder kroner, herunder ca 5000 årsverk, sammenlignet med et alternativ uten omlegging. I tillegg anbefales en grunnleggende endring av Forsvarets utforming. Styrkestrukturen må tilpasses de nye oppgavene, særlig ved at enhetene får raskere reaksjonstid, større fleksibilitet, bedre mobilitet og større evne til å operere sammen med våre NATO-allierte. For å skape et moderne og fleksibelt forsvar tilpasset dagens og framtidas går derfor regjeringen inn for en grunnleggende fornyelse av Forsvaret i perioden Forsvarsreformen vil bidra til å realisere Fornyelsesprogrammets mål om effektivisering av ressursbruken i offentlig sektor og økt politisk handlingsrom. Bakgrunnen for omleggingen er at Forsvaret er i en dyp strukturell krise, som bunner i to grunnleggende ubalanser: Forsvaret har i en årrekke blitt tilført for lite ressurser i forhold til det som er nødvendig for å drive og fornye det i henhold til planverket Forsvaret er ikke hensiktsmessig organisert for å løse dagens og framtidens oppgaver, verken de nasjonale eller de internasjonale For å drive og fornye dagens forsvar etter hensikten, måtte forsvarsbudsjettene ha ligget over 40 prosent høyere enn i dag. Hele Forsvarets organisasjon og struktur skal organiseres for å betjene den nye styrkestrukturen Den strategiske ledelsen samles i et utvidet Forsvarsdepartement der Forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner inngår som en integrert del. Samtidig vil forsvarssjefen være etatssjef for Forsvarets militære organisasjon. Forsvarets overkommando legges ned. Dette vil gi en reduksjon på minst 40 prosent. En omfattende slanking og effektivisering av kommandostrukturen gjennomføres, med etablering av ett felles operativt hovedkvarter i Stavanger, og to landsdels-kommandoer i henholdsvis Bodø og Trondheim. Det opprettes åtte forsvarsdistrikter og 14 HV- distriktsstaber. Dette vil gi en total innsparing på ca 40 prosent. Modernisering og effektivisering av støttevirksomheten gjennom Forsvarets logistikkorganisasjon videreføres, og forvaltningen av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg skal effektiviseres. Forsvarets framtidige styrkestruktur vil ha et mindre omfang enn tidligere, men de mest sentrale enheter innenfor hver forsvarsgren vil bli beholdt, og disse vil ha betraktelig høyere kvalitet enn tidligere. Ved å samle flere av Forsvarets virksomheter vil det oppnås stordriftsfordeler, slik at de samlede driftskostnadene for Forsvares virksomhet blir lavest mulig. Forsvaret skal være til stede i alle landsdeler, men konsentrert til Nord-Norge, Trøndelag, Bergensområdet og det indre Østlandet. Tidsplan: Stortingsproposisjon nr. 45 ( ) "Omleggingen av Forsvaret i perioden ". Stortingsbehandling i juni Gjennomføring i løpet av perioden Ansvarlig departement: Forsvarsdepartementet 16-17

10 politireformen kriminalitet politidistrikter ressursutnyttelse Det forventes kvalitetsheving og bedret ressursutnyttelse ved å forene flere politidistrikters kunnskapsressurser i ett distrikt. Dette vil gi seg uttrykk gjennom en styrking av kriminalitetsbekjempelsen og det forebyggende arbeid. Politi- og lensmannsetaten skal organiseres på en måte som bedre kan møte de nye kriminalpolitiske utfordringene, gi bedre effekt av de tilgjengelige ressursene og videreutvikles for å oppfylle de krav samfunnet og publikum forventes å stille til politiets nærvær i tiden framover. Hensynet til publikum står sentralt i reformen, og det er en klar forutsetning at det skal ytes en kvalitativt bedre polititjeneste. Hovedstrukturen for dagens inndeling av politidistrikter ble lagt for mer enn hundre år siden. Den er ikke tilpasset dagens samfunn og skaper ofte urasjonell arbeidsfordeling. Ressursutnyttelsen er ikke god nok og det er behov for mer samordning og styring. Budsjettutviklingen i politi- og lensmannsetaten fra 1985 til 2000 har vært jevnt økende, og bevilgningen for 2001 utgjør ca. 6 milliarder kroner. Kriminalitetsutviklingen har for øvrig vært urovekkende og representerer en økende utfordring. Antall lovbrudd er blant annet mer enn seksdoblet de siste førti år. Reformen er først og fremst en organisasjonsreform, hvor etableringen av Politidirektoratet var første skritt. Antallet politidistrikter foreslås redusert fra 54 til 28. For å gjennomføre en helhetlig organisasjonsutviklingsprosess er det nødvendig å iverksette en kombinasjon av strukturelle og organisasjonsmessige tiltak. Tiltak som anses viktige for reformens resultat vil være: Utvikling av politirollen, lederskapet, styringssystemene, kompetansen, samt en del sentrale personalpolitiske forhold. Ved å redusere antallet politidistrikter til 28 vil det frigjøres netto 440 årsverk. Årsverkene vil ikke bli realisert som en økonomisk innsparing, men som en forbedret formålseffektivitet ved at de frigjorte ressursene kanaliseres inn i oppgaver og funksjoner som gir bedre tjenesteyting, en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og en større kostnadseffektivitet. Tidsplan: Stortingsmelding nr 22 ( ) Politireform 2000 ble framlagt den 12. januar 2001, og er planlagt behandlet i Stortinget 22. mai Under forutsetning av Stortingets behandling av reformen, forutsettes de formelle vedtak om sammenslåing av politidistrikter å være fattet ved utgangen av Reformen i alle organisasjonsledd forventes å være gjennomført i løpet av Ansvarlig departement: Justisdepartementet Politireformen bidrar til å realisere Fornyelsesprogrammets mål ved at den er brukerorientert, samt ved at den vil bidra til bedre resultat- og kostnadseffektivitet

11 arbeidskraftreformen inkluderende arbeidsliv uførepensjonering Opprettholde en stor og velkvalifisert arbeidsstyrke krafttak Gjøre det enklere for dem som nå faller utenfor å bli integrert i arbeidslivet Dempe veksten i trygdeutbetalinger Økningen i antall personer med uførepensjon fra 1994 til 2000 er 19,7 prosent Et mer inkluderende arbeidsliv. Regjeringen har høye ambisjoner om å utvikle et arbeidsliv som omfatter alle og som styrker tilbudet av arbeidskraft. Tilstrekkelig arbeidskraft er en forutsetning for å videreutvikle tjenestetilbudet for befolkningen. Funksjonshemmede i arbeid For å øke yrkesaktiviteten blant funksjonshemmede må innsatsen fra de ulike faginstanser koordineres bedre. Helse- og sosialtjenester, utdanning og arbeidsmarkedstiltak må ses i sammenheng. For tilrettelegging og tilpasning til tekniske hjelpemidler må saksbehandlingstiden reduseres betydelig. Regjeringen har fremmet forslag om utvidelse av diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven 55 A, annet ledd, slik at det blir forbudt å diskriminere funksjonshemmede ved ansettelse. Stimulere arbeidstakere til å stå lengre i arbeid Tiltakene tar sikte på å motvirke de siste årenes klare tendens til lavere alder for pensjonering, noe som blir stadig viktigere de neste 20 årene med en økende andel eldre og færre yngre på arbeidsmarkedet. Blant en rekke kortsiktige og langsiktige virkemidler framheves følgende for 2001: Et nasjonalt krafttak som mobiliserer partene i arbeidslivet til å fremme positive holdninger til seniorarbeidstakere, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere Tiltak under kompetansereformen som setter fokus på livslang læring Styrking av informasjon om eldre medarbeideres kunnskap og kompetanse i arbeidslivet Støtte til forsøks- og utviklingsprosjekter i samarbeid med utvalgte bedrifter, bransjer og yrkesgrupper. Erstattede sykepengedager per sysselsatt har økt fra 8,8 dager i 1995 til 12,5 dager i 2000, en økning på 42 prosent Registrert arbeidsledighet blant innvandrere var 6,9 prosent mens gjennomsnittet for øvrig var på 2,5 prosent i november 2000 Det er sammensatte årsaker bak sykefravær og uføretrygding. Det kan være knyttet til fysisk slitasje og farlige arbeidssituasjoner, men også til stress, dårlig ledelse, oppjaget arbeidssituasjon og sosialt arbeidsmiljø. Utfordringene er å mobilisere den arbeidskraften som kan bli borte eller dårlig utnyttet på grunn av økt sykefravær, tidlig avgang fra arbeidslivet og arbeidsledighet. Dempe veksten i sykefravær og uførepensjonering Regjeringen ønsker å utvikle et helhetlig sett av virkemidler som bidrar til at sykdom og uførhet i utgangspunktet ikke produseres i arbeidslivet, og som effektivt ivaretar og tilrettelegger for at folk kommer tilbake i egnet arbeid, dersom sykdom eller redusert arbeidsevne oppstår. Tiltak i forhold til et mer ivaretakende og integrerende arbeidsliv, økningen i sykefravær, uførepensjonering og utstøting fra arbeidsmarkedet står sentralt i fornyelsesarbeidet. Arbeidet bygger på Sandman-utvalgets innstilling NOU 2000: 27 Sykefravær og uførepensjonering: Et inkluderende arbeidsliv. Dette innebærer: Endring i lov- og avtaleverk Innskjerpe arbeidsgivers ansvar for bedriftsintern attføring, styrke trygdeetatens oppfølging i sykefraværsperioden, og prøve flere på attføring før uførepensjon vurderes Bedre koordinering av tiltak fra Arbeidstilsynet, trygdeetat, Aetat, utdanningssektoren og det kommunale hjelpeapparat. Nedkorting av studietiden. Se omtale under utdanningsreformen. Innvandrere i arbeid De tiltakene Regjeringen vil sette i verk har fokus på to forhold: De kunnskaper og ferdigheter innvandrerne må ha for å komme inn på arbeidsmarkedet De barrierer som holder innvandrere utenfor arbeidslivet. Regjeringen la i fjor fram en stortingsmelding med forslag om et helhetlig tilbud om grunnleggende kvalifisering, slik at nyankomne flyktninger raskest mulig kan komme i arbeid eller utdanning. Tidsplan: Odelstingsproposisjon legges fram i 2001 Ansvarlige departement: Sosial- og helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

12 kommunereformen detaljstyring demokrati Et levedyktig kommunalt selvstyre hvor: dialog de lokaldemokratiske institusjonene styrkes den enkelte innbygger gis innflytelse og mulighet til å påvirke egen hverdag Kommunene og fylkeskommunene skal kunne gjøre selvstendige prioriteringer og tilpasninger til lokale forhold. Det kommunale selvstyret er svekket gjennom detaljerte regelverk, øremerkede tilskudd og handlingsplaner. Fra 1990 til 2000 økte andelen øremerkede tilskudd av de statlige overføringene til kommunesektoren fra om lag 20 til 40 prosent. Omfanget av rapportering, statlig tilsyn og kontroll har vært økende de siste tiårene. Innlemming av øremerkede tilskudd Stortinget har vedtatt en plan for å halvere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen vil i årene framover følge opp den vedtatte planen for innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet. Det vil også bli vurdert om flere tilskudd skal omfattes av planen. Gjennomgang av statlig regelverk Regelverk som stiller unødige krav til tjenester, organisering og forvaltning i kommuner og fylkeskommuner skal avskaffes eller endres. Dette gjelder særlig forenkling i tilknytting til: det sikres at ressursene utnyttes effektivt. Ansvarlig departement: Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund. Dette skal skje ved at den statlige styringen av kommunesektoren skal endres fra detaljstyring til i større grad styring gjennom rammer. Mindre detaljstyring av kommunesektoren vil gi en organisering og tjenesteproduksjon som er mer effektiv, brukerorientert og demokratisk. Pålegg om bestemte folkevalgte organer i kommuner eller fylkeskommuner Regler om intern delegasjon (eller andre administrative forhold som ledelse, innstillingsrett og lignende) i kommuner og fylkeskommuner Regler om sammensetning, sekretariatsløsninger m.m. for særskilte organer i kommuner og fylkeskommuner Særlige regler om tekniske forhold i kommunale og fylkeskommunale institusjoner og lokaler, herunder særlige vilkår av teknisk karakter for utbetaling av statlige tilskudd til bygging av kommunale institusjoner Faglige kompetansekrav og bemanningsnormer Statlige godkjenningsordninger Pålegg om kommunale (handlings)planer på enkeltområder Særskilte saksbehandlingsregler, herunder særskilte regler for forberedelse av enkelte typer vedtak Individuelle rettigheter hvor kommuner og fylkeskommuner er pliktsubjekt Sektorvise regelverk som også blir gjennomgått er blant annet: Regelverk og finansieringsordninger rettet inn mot kommunenes pleie- og omsorgstjeneste skal gjennomgås. I 1999 utgjorde pleie- og omsorgstjenestens driftsregnskap 41 milliarder kroner, sektoren sysselsatte i underkant av årsverk og betjente i overkant av brukere. Omfanget forventes å øke betydelig i årene framover. I dette perspektivet må det være et mål for de statlige virkemidlene å sikre helhet, forutsigbarhet og unngå uønskede vridningseffekter. Miljøverndepartementet er i gang med en omfattende kommunerettet satsing på miljøvernområdet for å styrke det kommunale miljøvernarbeidet. Ved å gi kommunene større ansvar og frihet på miljøvernområdet ønsker regjeringen å stimulere til større grad av forankring og forståelse av viktige miljøvernpolitiske oppgaver. Prosjektene skal oppsummeres i stortingsmeldingen om oppgavefordeling og/eller i kommuneproposisjonen for De enkelte departementene som har ansvaret for regelverkene skal selv gjennomføre regelendringene. Rapporteringsgjennomgang Kommunene og fylkeskommunene har over lengre tid hevdet at rapporteringsbyrden er blitt for høy. Kommunesektoren er i dag pålagt betydelig rapportering både løpende og spesielt knyttet til øremerkede tilskudd. Regjeringen er i gang med en bred gjennomgang av all rapportering og avgivelse av data fra kommunesektoren og staten. Regjeringen vil i kommuneproposisjonen for 2002 legge fram forslag om kutt og forenklinger i alle eksisterende rapporteringsordninger for kommunesektoren. Formålet er å forenkle og redusere kommunesektorens samlede oppgavebyrde knyttet til rapportering. Veiledning og dialog Det arbeides med å utvikle nye styringsformer mellom stat og kommune basert på veiledning og dialog. Konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet er ett eksempel. Det samme er utvikling av regional stats veiledningsrolle blant annet gjennom det såkalte forventningsbrevet

13 forvaltningsstruktur-reformen 09 omstillinger samordning brukerne Mer effektiv forvaltning. Reformen skal bidra til at den statlige forvaltningsstrukturen kjennetegnes av oversiktlighet, klar ansvars- og oppgavefordeling og samordning av oppgavene til beste for brukerne. Med nye oppgaver er det blitt etablert nye forvaltningsorganer. Selv om det har vært mange og til dels store omstillinger, har dette i hovedsak vært innenfor den enkelte etat og de store forvaltningsbedriftene. Det er en utfordring å gjennomføre endringer på hele sektorer og løse samordningsproblemene mellom sektorene. Statsforvaltningen er relativt fragmentert og uoversiktlig. Statsforvaltningen består av 193 forvaltningsorganer. I tillegg kommer statseide selskaper i form av statsforetak, særlovselskaper og aksjeselskaper. Mange forvaltningsorganer er små og kan dermed bli sårbare i forhold til krav til kompetanse og kompleks problemløsning. Ressursbruken til administrasjon kan også bli større enn nødvendig. Om lag 50 forvaltningsorganer har færre enn 20 ansatte. 49 av forvaltningsorganene har tilsyn og kontroll som hovedoppgave, eller som tillegg til andre typer oppgaver. De forvalter ca. 230 ordninger. Innenfor Helse, Miljø og Sikkerhet, som er et sentralt tilsynsområde, er det over 60 lover og ca 1000 forskrifter. Disse forvaltes av 10 departementer, 21 etater på sentralt nivå og en rekke regionale og lokale myndigheter. Samlet framstår forvaltningen på HMSområdet som fragmentert, uensartet og uoversiktlig. Organiseringen av statens lokale og regionale ledd kan være lite hensiktsmessig blant annet utfra de muligheter teknologien gir. Som eksempel har den lokale likningsforvaltningen, med et kombinert likningskontor og folkeregister for hver kommune, i hovedsak vært uendret siden likningsforvaltningen ble statlig i Samordning av tilsyn Målet er å redusere belastningen på brukerne (tilsynsobjektene) gjennom samordnet kontroll, harmonisering og eventuelt reduksjon av regelverk og utvikling av felles tilsynsmetodikk. Samordning vil skape bredere fagmiljøer som kan høyne kvaliteten og styrke kapasiteten, samtidig som ressursbruken til internadministrasjon kan reduseres. Større organer gir bedre muligheter for å gjennomføre risikoanalyser og prioritere ressursene dit behovet er størst, noe som kan gi både økt kvalitet og effektivitet. Regjeringen vil spesielt vurdere organiseringen av de tilsynsorganene som skal ivareta sikkerhetshensynene. Befolkningen må ha tillit til at sikkerhet blir høyt prioritert. Regjeringen vil videre arbeide for bedre samordning og eventuelt sammenslåing av virksomheter som skal ivareta tilsynsoppgaver. Tidsplan: Regjeringen vil fastlegge prinsipper for den framtidige organisering av statlige tilsynsordninger i løpet av våren Større omorganiseringer eller sammenslåinger vil kreve stortingsbehandling og blir følgelig tidkrevende. Konkrete tidsplaner er ikke fastsatt. 1 Organiseringen av den statlige forvaltningen skal medvirke til at mer av ressursene brukes til tjenesteproduksjon og at ressursene til administrasjon blir redusert. Større omstillinger er allerede i gang i flere sektorer, for eksempel justissektoren, sykehussektoren, høyere utdanning, skatteetaten og forsvaret. Arbeidet med å sikre bedre samordning mellom sektorer er høyt prioritert, spesielt mellom de forvaltningsorganer som skal ha tilsyn med at sikkerhet blir ivaretatt. Tilknytningsformer Målet er å redusere antallet tilknytningsformer og klarlegge grunnlaget for valg av tilknytningsform. I tillegg må den sikre at den enkelte virksomhet får en tilknytningsform som tilfredsstiller behovet for styring, klar ansvarsfordeling og nødvendig handlingsrom for effektiv oppgaveløsning og produksjon, inkludert større grad av fristilling. Dette knytter seg til hovedmålene ved at: Brukerne lettere vil kunne orientere seg i forhold til hva slags type organisasjon som danner rammen rundt den enkelte virksomhet, for eksempel plikter, rettigheter og fullmakter. Særskilte løsninger for enkeltvirksomheter krever ekstra administrative ressurser i departementene særlig før og under etablering av en ny virksomhet, men også i den daglige oppfølgingen av etablerte virksomheter. Oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåer Oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune skal bidra til mest mulig effektiv, demokratisk og brukertilpasset tjenesteproduksjon og oppgaveløsning. Oppgaver og myndighet skal desentraliseres til kommuner og fylkeskommuner. Stortingsmeldingen om forvaltningsnivåene og det regionale nivå vil bli fremmet våren Konsekvenser for distriktene Summen av tiltak vil få konsekvenser for statlige arbeidsplasser og tjenester i distriktene. Regjeringen ønsker å møte en slik utvikling med en tredelt strategi: 1 Vurdere om funksjoner og oppgaver innenfor statlige virksomheter kan flyttes ut av Oslo og andre større byer 2 I særlige tilfeller gå inn med omstillingstiltak i kommuner eller regioner 3 Utarbeide reviderte retningslinjer for lokalisering av statlig virksomhet både med hensyn til tjenester og arbeidsplasser. Tidsplan: - Stortingsmelding om ivaretakelse av samfunnsansvaret i statsforetak og evaluering av statsforetakets egnethet som tilknytningsform. Stortingsbehandling i De generelle retningslinjene for valg av tilknytningsform skal revideres og legges fram innen utgangen av Regjeringen vil fastlegge prinsipper for den framtidige organisering av statlige tilsynsordninger våren Ansvarlig departement: Alle

14 forvaltningsstruktur-reformen 09 omstillinger samordning brukerne Mer effektiv forvaltning. Ligningsforvaltningen Omorganisering av ligningsforvaltningen for å oppnå: bedre og jevnere kvalitet i likningsarbeidet økt rettssikkerhet og likebehandling av skattyterne bedre ressursutnyttelse og riktigere prioritering av ressursene (både mellom Vedtatte omorganiseringer Kystverket omorganiseres til forvaltningsbedrift, med utskilling av produksjonsvirksomheten og styrking av forvaltnings- og planoppgavene. Aktiviteter som i dag utføres av NVE og nettselskaper innen omlegging av energibruk og energiproduksjon, skal samles i et nytt organ under Olje- og energidepartementet. Nedleggelse av Konkurransetilsynets regionale kontorer. arbeidsoppgaver og Samordning og reorganisering av statlige virksomheter Ved å samle oppgaver oppnås bedre oppgaveløsning, kvalitet, rettssikkerhet og effektivitet. Viktige mål er også å få mer robuste enheter med god kompetanse. Hensikten er å foreta gjennomgang av statlige virksomheter med sikte på å skille mellom oppgaver som kan være i konflikt med hverandre, sikre nødvendig konsentrasjon og mer rendyrkede kjerneoppgaver. På neste side presenteres et utvalg omorganiseringer som er vedtatt eller under planlegging. mellom kontorenheter) nye og mer avanserte tjenester, både i form og innhold bedre utnyttelse av nye kontrollmetoder og mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet bedre samarbeid og samordning mellom ulike organisasjonsledd, samt bedre ledelse og styring (herunder endringshåndtering). Planlagte endringer i forvaltningsstrukturen Elleve av dagens etater under Sosial- og helsedepartementet vil inngå i tre nye etater: Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og "nytt" Statens helsetilsyn. Det vil bli overført oppgaver fra Sosial- og helsedepartementet. Regjeringen legger opp til at en skisse til framtidig organisering skal presenteres for Stortinget våren Den statlige utdanningsadministrasjonen skal gjennomgås. Felles administrative støttefunksjoner for departementene, når dette gir bedre tilbud til departementene. Direktoratsstrukturen på Miljøverndepartementets område i lys av den nye oppgavefordelingen. Samordning av sikkerhet og beredskap langs kysten. Omorganisering av Statens vegvesens myndighetsdel. Endringer i Aetats regionale apparat for å tilpasse virksomheten til dagens oppgaver. Domstol-reformene Domstolene må ha tillit i alle deler av samfunnet. Domstolene skal representere rettssikkerhet, kvalitet og kompetanse. De må avvikle sakene hurtig og være tilgjengelige. I Stortingsmelding nr. 23 ( ) Førsteinstansdomstolene i framtiden foreslås antall domssogn redusert fra 87 til 63, og antall førsteinstansdomstoler redusert fra 92 til 65. Samtidig foreslås det at oppgaver knyttet til tinglysing flyttes ut av domstolene, og at ansvaret overføres til Statens kartverk. For å tydeliggjøre domstolenes uavhengige stilling, foreslås det i Odelstingsproposisjon nr. 44 ( ) at det opprettes en domstoladministrasjon utenfor Justisdepartementet. Domstoladministrasjonen foreslås lokalisert til 2 Posten Norge BA står overfor store blant annet økt konkurranse i postmarkedet, den teknologiske utviklingen, endrede kundekrav og inntektsreduksjon på grunn av nedgang i mengden brev. For å møte denne utviklingen har postens styre vedtatt å gjennomføre store endringer, som blant annet omfatter endringer i ekspedisjonsnettet. Ved utgangen av 2000 var det 1260 poststeder i Norge. For å bedre tilgjengeligheten er det vedtatt å øke antallet poststeder gjennom samarbeid med for eksempel butikker. Omstillingene i posten er beregnet å gi en redusert bemanning på om lag årsverk innen utgangen av Trondheim

15 regelforenkling-reformen næringslivet oversiktlighet effektivisering Enklere regler og redusert rapportering til staten vil kunne føre til at både stat og næringsliv sparer administrative utgifter. Mindre administrasjon og bedre ytelser til befolkningen for hver krone. Regelverk i form av lover og forskrifter ivaretar den enkeltes rettigheter og plikter, samtidig som de er grunnlag for offentlig myndighetsutøvelse. Regelforenkling-reformen skal bidra til at lover og regler er av høy kvalitet, at overflødige regler fjernes, og at regelverket utformes slik at det blir så lett som mulig å administrere. Det er særlig viktig at det skjer forenklinger på områder som retter seg mot enkeltindivider og næringslivet. Prosessen for produksjon av nytt regelverk skal forbedres blant annet for å sikre oversiktlighet og motvirke unødig bryderi for brukerne. Regelforenkling-reformen bidrar til å realisere Fornyelsesprogrammets mål om effektivisering og økt brukerorientering. Et mer komplisert samfunn med nye muligheter - og problemer - gjør det nødvendig med nye lover og regler. Mange av disse er en følge av internasjonale forpliktelser, særlig EØS-avtalen. Imidlertid er et altfor detaljert og uoversiktlig regelverk lite fleksibelt og dårlig tilpasset for eksempel saksbehandling knyttet til mindre ytelser eller avgjørelser av begrenset betydning. Offentlig forvaltning bør i større grad ta i bruk andre styringsvirkemidler enn lover og forskrifter, som for eksempel informasjonstiltak og økonomiske virkemidler. Videre kan rutinene for regelmessig gjennomgang av eksisterende regelverk bli bedre. eregelprosjektet Kartleggingen av regelverk og lover som er til hinder for elektronisk kommunikasjon og saksbehandling, skal følges opp med endringer i regelverket, i hovedsak innen utgangen av Regel- og praksisforenkling i trygdeetaten Muntlige vedtak for enkle og billige hjelpemidler er dels gjennomført, og det tas sikte på ytterligere forenklingstiltak Forenkling og omlegging av støtte til bil for funksjonshemmede, med sikte på bedre kontroll og oversikt Enklere refusjons- og rekvisisjonsordninger for stønad til helsetjenester Redusere oppgaveplikten for næringslivet overfor trygdeetaten, der det er mulig, med styrket oppfølgings- og rapporteringsansvar når det gjelder sykefravær, uførepensjonering og rehabilitering, herunder bedriftsintern attføring. Regelforenklingen overfor næringslivet bruk av testpanel Regelverket skal ikke påføre næringslivet unødvendige byrder eller kostnader. Regelverket skal utformes slik at det gir effektiv saksbehandling. Testpanelet består av et representativt utvalg av bedrifter som vurderer i hvilket omfang de forventer at et konkret lovforslag vil gi dem administrative byrder (eller lettelser). Testpanelets vurderinger skal komme i tillegg til forslagsgivers konsekvensutredninger og de ordinære høringene. For næringslivet innebærer dette at konsekvensene av nytt regelverk blir bedre utredet og vurdert. For det offentlige vil dette gi et bedre beslutningsgrunnlag. Pilotprosjektet ble gjennomført i Evalueringen skal foretas i løpet av første halvår Beslutning om eventuell etablering av en fast ordning med testpanel blir tatt i løpet av andre halvår Forskriftsdugnaden for hele forvaltningen Alle departementer gjennomgår forskriftene på sine områder. Det forventes at minst 570 landsdekkende forskrifter blir opphevet. Det tas dessuten sikte på å oppheve en rekke lokale forskrifter. Blant annet skal 1500 lokale forskrifter til viltloven erstattes med én forskrift for hvert fylke Dugnaden skal være ferdig innen utgangen av Enklere rapportering for næringslivet Regjeringen skal tilrettelegge for elektronisk innrapportering av data fra næringslivet til offentlige etater. Dette skal effektivisere arbeidet både for avsender og mottaker og bidra til å heve kvaliteten på de innrapporterte data, samt gjøre gjenbruk av data. Målet er at data skal rapporteres bare én gang. Referansegruppen for elektronisk innrapportering startet arbeidet i juni 1999 og avslutter ved utgangen av 2002 Når prosjektet Enklere og mer effektiv rapportering og case-studiene avsluttes sommeren 2001, vil referansegruppen drøfte videre utviklingsprosjekter Utviklingen av Oppgaveregisteret skjer fortløpende i tråd med etterspørselen etter datadefinisjoner i etatene

16 det indre liv: forutsetninger for fornyelse i forvaltningen Kvalitet og arbeidsmåter Fleksibel organisering av arbeidet Organiseringen av arbeidet innenfor offentlige virksomheter må i større grad enn i dag ta utgangspunkt i de konkrete oppgavene som skal løses. Slik vil vi få en større variasjon i arbeidets organisering, bedre tilpasset de ulike oppgavenes art. Resultatet av de ni reformene vi har omtalt foran har direkte konsekvenser for befolkningen. I dette kapittelet settes fokus på tiltak og virkemidler som har betydning for hvordan departementene og etatene fungerer. Utfordringene for offentlig sektor krever evne og vilje til å løse oppgavene på fundamentalt nye måter. Situasjonen krever mot til å rokke ved vedtatte sannheter og gamle løsninger. I gjennomføringen må alle tilgjengelige virkemidler utnyttes fullt ut. Det er særlig behov for å tenke nytt når det gjelder arbeidsmåter, organisering, grader av handlefrihet, krav til kontroll, kvalitet, ledelse og personalpolitikk, - og ikke minst hvordan vi utnytter ny teknologi. Handlingsrom versus kontroll Budsjett- og økonomistyring Økonomireglementet skal evalueres og justeres jevnlig slik at det kan framstå som et godt virkemiddel til å fremme en effektiv, forsvarlig og god økonomiforvaltning i staten. Finansdepartementet har kartlagt erfaringer med økonomireglementet, som trådte i kraft i De små statlige virksomhetene har spesielt pekt på den ressursbruken som kreves for å følge opp regelverket. Departementet vil prioritere gjennomføring av tiltak som kan bidra til å få ned ressursbruk og kostnader ved ut- og innbetalinger i staten, herunder utforming av regler for mottak og behandling av elektroniske fakturaer og andre dokumenter. Finansdepartementet tar sikte på å foreslå enkelte endringer og/eller presiseringer til regelverket allerede 1. halvår 2001, og vil i løpet av 2002 utarbeide en justert versjon av hele økonomireglementet. Rapportering i statlig forvaltning Målet er å kutte og/eller redusere rapportering som anses som unødvendig, og øke kvaliteten på den rapportering som er nødvendig. Rapporteringskravene er omfattende, for eksempel om språkbruk, personalpolitikk, likestilling, miljø, eller i forhold til andre felles politikkområder. Hvert enkelt krav om rapportering behøver ikke å medføre mye administrative ressurser, men samlet sett representerer det mye arbeid spesielt for små virksomheter. Det er derfor behov for å få en samlet oversikt over ressursbruken, om rapporterte data utnyttes godt nok og om rapporteringen kan effektiviseres, fjernes eller forenkles. Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal gjennomgå dagens rapporteringskrav i løpet av våren 2001 Det skal legges fram forslag til forenkling innen utløpet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil tilpasse og prøve ut kvalitetsmodellen CAF i løpet av våren Erfaringene skal danne grunnlag for departementets videre oppfølging av saken høsten 2001 Målestokk-konkurranse (benchmarking): Sammenlikning av resultater mellom virksomheter, for eksempel sykehus eller skoler, kan stimulere til økt kvalitet og effektivitet Serviceerklæringer: Alle statlige virksomheter skal utarbeide serviceerklæringer for sine brukere. I samarbeid med KS er målet at alle kommuner skal ha påbegynt arbeidet med serviceerklæringer i løpet av Evalueringer vil også bli gjennomført Effektiviseringsnettverk for kommunene: I samarbeid med Kommunenes Sentralforbund planlegges det nettverk av kommuner og fylkeskommuner med sikte på å utvikle og spre kompetanse om effektiviseringsprosesser og effektivitetsmålinger. Mer komplekse oppgaver skaper behov for tverrfaglig oppgaveløsning og økt behov for samordning mellom ulike typer fagfelt og saksområder, både innenfor og mellom virksomheter. Dette kan løses gjennom prosjektorganisering og etablering av ulike møteplasser. Vellykket prosjektorganisering krever at ressursbruk, rolle og ansvarsforhold mellom linje og prosjekt avklares. Kvalitets- og effektivitetsutvikling Mange land har innført metoder for at den enkelte offentlige virksomhet selv skal vurdere kvaliteten på egne tjenester, og som grunnlag for å utvikle organisasjonen. Resultatene av denne typen vurderinger og undersøkelser kan også benyttes til sammenligninger mellom like virksomheter nasjonalt og internasjonalt. Slik innsikt kan bidra til økt læring og forbedring. Innen EU er det utviklet en felles, europeisk modell for kvalitetsvurderinger i offentlig sektor (CAF-Common Assessment Framework). Informasjon- og kommunikasjonsteknologi Visjonen er en offentlig sektor hvor IT er utnyttet optimalt for å effektivisere og heve kvaliteten på måten oppgavene blir løst. Offentlig sektor bruker 9 milliarder kroner årlig på IT-området, men ressursene må utnyttes bedre for å realisere visjonen. Teknologien sikrer gjenbruk av informasjonen og at relevant informasjon er tilgjengelig til rett tid og sted. For å utløse større gevinster av IT-kostnadene enn vi gjør i dag, forutsetter det at informasjonsteknologi og organisasjonsutvikling ses i sammenheng. Dette legger grunnlaget for en mer effektiv organisering, en enklere rapportering og en mer hensiktsmessig arbeidsfordeling. Elektronisk samhandling Elektronisk saksbehandling og kommunikasjon skal bli det normale og like akseptert som papirbaserte løsninger. Følgende tiltak bidrar til å realisere dette: Program for elektronisk saksbehandling som blant annet omfatter elektronisk arkivering Stortingsmelding om digital signatur i løpet av våren 2002 eregelprosjektet: Arbeidet med å fjerne regler, som hindrer elektronisk kommunikasjon, pågår i departementene Elektronisk innrapportering for næringslivet som blant annet innebærer bedre utnyttelse av informasjon fra registre som Folkeregisteret og Enhetsregisteret Tiltaksplan for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren. ehandel i offentlig innkjøp ehandel skal innen utgangen av år 2003 være førstevalget ved offentlige innkjøp. Elektronisk markedsplass for ehandel i offentlige innkjøp skal være etablert i løpet av

17 Personal og ledelse Personalet - den viktigste ressursen Personalressursene utgjør om lag 80 prosent av kostnadene i offentlig sektor. De sentrale rammebetingelsene for personalpolitikken i offentlig forvaltning legges gjennom lønns- og forhandlingssystemet. Offentlige virksomheter er kunnskapsorganisasjoner som er avhengig av å rekruttere, utvikle, beholde og omplassere kompetent personale. Konkurransen om den arbeidskraften som offentlig sektor er avhengig av er økende, og ventes å bli enda sterkere i mange år framover. Derfor vil regjeringen blant annet: bidra til å gjøre arbeidsplassene attraktive ta i bruk ledelsesformer og arbeidsorganisering som bidrar til å ansvarliggjøre medarbeiderne ved blant annet økt delegering, og tilrettelegge oppgaver og arbeidsordninger fleksibelt for ulike arbeidstakere overføre nødvendige personalressurser fra administrasjon til tjenesteproduksjon bruke personalpolitiske virkemidler aktivt for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Det gjelder bl.a. lønnspolitikk, tilbud om kompetanseutvikling, integrering og sikring av mangfold. Trainee-programmet Trainee-programmet tar sikte på å profilere departementene som en attraktiv karrierevei for dyktige kandidater til leder- og fagstillinger. Programmet er både et utviklingstiltak og et rekrutteringstiltak. Programmet skal være i gang andre halvår 2001 og vil gå over 14 måneder med 18 deltakere. De gode ledere Alle offentlige virksomheter har ansvar for å realisere målene i Fornyelsesprogrammet. Ledelsen i virksomhetene og hver enkelt leder må derfor ta ansvar for å organisere og legge til rette for at de ansatte og deres organisasjoner i virksomheten blir aktive medspillere i fornyelsen av offentlig sektor. Lederevaluering Formålet med evaluering av statlige ledere er å bidra til god ledelse som fremmer omstilling og fornyelse, blant annet gjennom klare krav til den enkelte leder og ledergruppen som helhet. Alle departementer skal ha satt igang arbeidet med lederevaluering i løpet av Rekruttering og utvikling av ledere For å fremme rekruttering, utvikling og omstilling av de øverste lederne i staten skal regelverk, prosedyrer, insentiver og bruk av reaksjonsformer vurderes og videreutvikles. Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal gjennomføre en administrativ vurdering av rammer og vilkår for ledelse i Mentorprogrammet for statlig sektor er en del av regjeringens tiltak for å få flere kvinner i ledende stillinger i staten. Åremål i statlige lederstillinger Tilrettelegge for bedre lederskap i staten gjennom å vurdere økt bruk av åremål. Arbeidet foregår på ulike områder i forvaltningen. Justisdepartementet arbeider med større bruk av åremålsstillinger i politiet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeider med at fremtidige fylkesmennskal utnevnes på til åremål og planlegger en proposisjon om saken våren Andre stillinger vurderes i samråd med berørte departement. Topplederprogrammet For å styrke lederopplæringen er det igangsatt et Topplederprogram i regi av Statskonsult. Før 1. april skal 21 toppledere i statlig, kommunal og fylkeskommunal sektor ha fullført programmet. Det skal gjennomføres et tilsvarende program høsten

Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor

Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor Seniorrådgiver Svein Berbu, AAD NBLF konferansen Ålesund, 25. April 2003 Utgangspunkt Hvorfor modernisere offentlig sektor? Høy verdi av

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Geir Axelsen, direktør i styringsstaben Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Det store bildet NAV, 11.11.2015 Side 2 Ikke noe nytt at oljeprisen går opp og ned NAV, 11.11.2015 Side 3 Alt på plenen kommer fra

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Den nye arbeids- og velferdsetaten - organisatorisk virkemiddel for inkluderende arbeidsliv Direktør Tor Saglie, NAV-interim Formålet med reformen Få flere

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10

Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Historikk og rammer Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Seniorrådgiver Annemor Kalleberg. Fokus på forvaltningens forhold til brukere er ikke noe nytt Aktivt reform- og utviklingsarbeid

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes.

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. Om foredraget Største forvaltningsreformen siden innføring av Folketrygden Transformasjonen over fire år Mange

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 1 INTENSJON OG MÅL MED OPPLÆRINGEN 2 INNHOLD I KURSDAGEN 1.Partenes felles forord, intensjoner mv. 2.Hovedavtalens innhold og

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

Vedtekter for Vestre Viken HF

Vedtekter for Vestre Viken HF Vedtekter for Vestre Viken HF (Vedtatt i stiftelsesmøte 30. mars 2009, sist endret i foretaksmøte 17. juni 2015.) 1 Navn Helseforetakets navn er Vestre Viken HF. 2 Eier Vestre Viken HF eies fullt ut av

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren Vestregionen 18. Juni 2009 Bente Holm Mejdell Erik Omland Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Omstilling er nødvendig Et økende gap mellom behov og finansiering

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF 1 VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Den 13.12.2001 ble det avholdt stiftelsesmøte for Helse Nordmøre og Romsdal HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Her er din nye arbeidsgiver:

Her er din nye arbeidsgiver: Design: z:design, Gazette, tekst og produkssjon: Gazette. Her er din nye arbeidsgiver: MER INFORMASJON Generell informasjon om sykehusreformen finner du på følgende nettadresse: www.dep.no/shd/sykehusreformen

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 7. februar 2003, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

1. Formål. 2. Bakgrunn. Side 1 av 5. Utgave pr. 15. mars 2016: Myndige NAV-kontor - mandat for arbeidsgruppe

1. Formål. 2. Bakgrunn. Side 1 av 5. Utgave pr. 15. mars 2016: Myndige NAV-kontor - mandat for arbeidsgruppe Side 1 av 5 Utgave pr. 15. mars 2016: Myndige NAV-kontor - mandat for arbeidsgruppe 1. Formål Gjennomføre en prosess som skaper en felles forståelse i direktorat, fylker og deres operative enheter om hva

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører 2015-2018 Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER...2 3 STATUS...3 4. PRINSIPPER...5 5. OPPSUMMERING...8

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

// Vi gir mennesker muligheter

// Vi gir mennesker muligheter // Vi gir mennesker muligheter Hva er NAV? 1. juli 2006 legges trygdeetaten og Aetat ned, og erstattes av en ny arbeidsog velferdsetat. Innen 2010 skal det etableres egne arbeids- og velferdskontor (NAV-kontor)

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF vedtekter

Finnmarkssykehuset HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-34/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Finnmarkssykehuset HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Finnmarkssykehuset HF. 2 Eier Finnmarkssykehuset

Detaljer

En kommune for al e!

En kommune for al e! En kommune for alle! Mer informasjon På Kommunal- og regionaldepartementets temaside «Kommune- og fylkesforvaltning» på www.krd.no finner du mer informasjon om regjeringens kommunepolitikk. Departementet

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS Arbeidsgiverutvikling og omstilling

Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS Arbeidsgiverutvikling og omstilling Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS`visjon: En effektiv og selvstendig kommunesektor som ivaretar innbyggernes behov. KS skal være kommunesektorens

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer