Sett i lys av internasjonale, nasjonale og lokale forhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sett i lys av internasjonale, nasjonale og lokale forhold"

Transkript

1 Sett i lys av internasjonale, nasjonale og lokale forhold

2 «Paa østsiden av Christianiafiorden og nogle faa Miles nedenfor Mos, ligger en liten, malerisk og tryg Havn kalt Larkoul» (J. W. Edy, 1804) Et av Larkollbildene, et kobberstikk fra tdlig på 1800-tallet. En stor forstørrelse (trykk) av originalen henger på Losen i Larkollen. Motivet skal vise en autentisk dag i Larkollen, med både Kollen og Eldøya i bakgrunnen. Rygge kommune, kulturtjenesten Design: PS PRESS reklame AS, Trygve Walle Trykk: Krona Trykk AS, Moss Forsidefoto: Fra 17.-maitoget i Rygge, foto: Torgeir Snilsberg, Moss Avis, Knut Funderud har skrevet teksten i dette heftet. Han er lektor med historie hovedfag. Funderud var ansatt ved Halmstad Ungdomsskole fra 1967 og var der til han ble tilsatt ved Moss Gymnas/Kirkeparken videregående skole i 1973.

3 NAPOLEON BONAPARTE var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for å ha startet en rekke kriger i Europa. NASJONALE FORHOLD I 1814 Napoleonstiden Vi må gå mer enn 200 år tilbake i tid for å skjønne grunnene til det som skjedde i Norge i Napoleon Bonaparte hadde kommet til makten i Frankrike i 1799 og kronet seg selv til keiser i Han hadde planer om å legge det meste av Europa under Frankrike. Danmank-Norge var i union, med en felles konge som var eneveldig. «Tvillingrikene» holdt seg nøytrale under napoleonskrigene og tjente godt på å frakte varer til begge krigførende parter. Flåten besto av 37 store skip og flere små de fleste var norske. «FLÅTERANET» I 1807 angrep britene København og beslagla små og store skip. Den danske flåte forlot byen under engelsk flagg. Høsten 1807 kom britene overraskende og angrep København hvor de fleste skipene lå. De ble stjålet av den britiske marinen. Engelskmennenes begrunnelse for «Flåteranet» var at de var redde for at skipene kunne bli tatt av Napoleons sol-dater. Den dansk-norske kong Fredrik VI gikk inn på Napoleons side 3

4 fordi han håpet på å få flåten tilbake. Dette ble skjebnesvangert for Norge både på kort og lang sikt. Den britiske marinen hadde mange krigsfartøy langs norskekysten, slik at landet verken fikk eksportert eller importert varer. På den tiden eksporterte Norge først og fremst tømmer, fisk og jern, og var avhengig av kornimport. Dette førte med seg flere år med hungersnød. Kornet vi selv skulle dyrke ble ikke modent på grunn av vått og kaldt vær. Ikke nok med det: fisket slo også feil! Ikke rart at det var «barkebrødstider». Dette har Henrik Ibsen skrevet om i diktet «Terje Vigen». Den forkledde kronprinsen Før 1807 hadde Norge stort sett blitt styrt fra København. Nå ble en regjeringskommisjon opprettet i Christiania. Christian Frederik, som var kronprins i Tvillingrikene, ble i all hemmelighet sendt til Norge. Utkledt som matros gikk han i land ved Hvaler i Østfold, våren Han greide å komme seg usett gjennom den engelske blokaden! Kronprinsen fikk tittel stattholder (kongens stedfortreder) og dermed fikk han ansvaret for å styre landet. Han kjente til Norge fra før, fordi han hadde vært gjest i Det Norske Selskab i København flere ganger. CHRISTIAN FREDERIK ble valgt til konge 17. Mai 1814, 28 år gammel. Han bodde i Moss i august 1814 hvor han forhandlet med svenskene om unionsvilkårene. STATUEN AV TERJE VIGEN står i Grimstad. 4

5 JEAN BAPTISTE BERNADOTTE tok navnet Karl Johan for å markere at han ville bli en svensk monark. EIDSVOLLBYGNINGEN i Akers-hus har en sentral plass i Norges historie. Riksforsamlingen forfattet Norges grunnlov her i 1814 og det var her prins Kristian Frederik ble valgt til Norges konge FOLKESUVERENITETS PRINSIPPET er en politisk læresetning som går ut på at statens makt stammer fra folket selv. Prinsippet står i motsetning til eneveldet, som Danmark- Norge ble styrt etter i tiden Den franske filosofen Rousseau formulerte dette nye prinsippet som Norge ble styrt etter fra Jean Baptiste Bernadotte / Karl Johan I mellomtiden hadde Sverige fått valgt en ny kronprins: Jean Baptiste Bernadotte han kalte seg Karl Johan for å markere at han ville bli en svensk monark. Han hadde vært Napoleons marskalk, det vil si hans viktigste general. Kronprinsen ante nok hvordan krigen ville utvikle seg for det gamle fedrelandet sitt og regnet med at den tidligere sjefen hans snart var slått. I oktober 1813 ble et berømt slag utkjempet ved Leipzig og det endte med at Napoleon tapte. Han ble tatt til fange og plassert på øya Elba i Middelhavet. Som takk for innsatsen, lovte stormaktene at Karl Johan skulle få Norge. Dette ble skrevet ned i Kiel-traktaten, 14. januar Norge fikk ikke engang lov til å være til stede ved disse forhandlingene. Norsk opprør Da den 26 år gamle Christian Frederik fikk vite om Kielfreden, viste han et sterkt engasjement: Han fikk samlet Norges viktigste menn til et møte på Eidsvoll allerede i februar På dette møtet ble Christian Frederik overtalt til å la prinsippet om en eneveldig konge falle. Folket skulle velge konge. Dermed var folkesuverenitetsprinsippet innført et prinsipp som fremdeles lever i beste velgående. Det ble også bestemt at det skulle velges utsendinger til en grunnlovsgivende forsamling, som skulle møtes på Eidsvoll. Der bodde Carsten Anker og stilte huset sitt til disposisjon. Det gjaldt å smi mens jernet var varmt! Karl Johan var fremdeles på det europeiske kontinentet. Grunnlovsarbeidet Arbeidet med ny grunnlov gikk raskt. Mange spørsmål var vanskelig å løse, og mennene var av og til uenige om hvordan de skulle løse oppgaven. Blant disse vanskelige sakene var for eksempel forholdet til Sverige. Noen utsendinger kjente til den amerikanske og franske grunnloven, som ble vedtatt noen år tidligere. Montesquieus prinsipper om maktfordeling ble brukt også i den norske grunnloven. Når det gjaldt stemmerett, var den norske grunnloven den mest radikale i Europa: nesten halvparten av den mannlige befolkningen over 25 år fikk stemmerett! 5

6 Kvinnene, derimot, måtte vente helt til 1913 før de fikk stemmerett på det samme nivået som mennene. 17. mai 1814 var grunnlovsarbeidet ferdig, og Christian Frederik ble enstemmig valgt til norsk konge. Krig mellom Norge og Sverige Det tok ikke lang tid før den harde virkeligheten meldte seg. Karl Johan gikk inn i Sørøst-Norge med så mange som godt utrustede soldater med krigserfaring; han ville sette makt bak Kiel-traktaten! Den svenske hæren ble møtt av en norsk bondehær som besto av dårlig utrustede soldater uten militær trening og erfaring. Dette ble rått parti! Noen få kamper ble utkjempet og enkelte norske soldater døde. Christian Frederik, som var øverstkommanderende så dette og «heiste det hvite flagget» etter få dagers kamp i juli Mossekonvensjonen Norge og Sverige ville inngå en våpenstillstandsavtale, og forhandlingene rundt denne fant sted i august 1814 i Moss, nærmere bestemt i Konventionsgaarden. Christian Frederik var der sammen med flere norske statsråder, 6 «EIDSVOLD 1814» ble malt av Oscar Wergeland 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til Stortinget i Montesquieu var en fransk filosof som levde mellom 1689 og Han ble kjent for «maktens tredeling»: Nasjonalforsamlingen skulle ha lovgivende makt, mens regjeringen har utøvende (iverksettende) makt. Domstolene skulle være uavhengige og ta seg av den dømmende makten.

7 KONVENTIONSGAARDEN: Den 14. august 1814 ble Konventionen på Moss underskrevet i Konventionsgaarden. Bygningen ble reist i 1778 og var eid av familien Anker. I 1814 bodde kong Christian Frederik her i flere uker under forhandlingene med svenskene, og 14. august ble Konventionen på Moss undertegnet. Den reddet norsk grunnlov og Storting. KONVENSJON: En konvensjon, eller traktat, er en folkerettslig bindende avtale mellom to eller flere stater. blant annet Niels Aall og Jonas Collett. De svenske forhandlerne var offiserer, mens Karl Johan holdt til i Gamlebyen i Fredrikstad. Den 14. august 1814 ble Mossekonvensjonen undertegnet. Den inneholdt stort sett en rekke fordeler for Norge: 1. Eidsvollsgrunnloven ble i all hovedsak beholdt. 2. Et overordentlig Storting skulle velges. Det skulle forhandles med svenskene om unionsvilkårene. 3. Christian Frederik måtte love å gå av og forlate landet. Den 4. november var den noe endrede grunnloven ferdig og Stortinget valgte Karl XIII til å være konge i Norge, slik han allerede var i Sverige. Et begivenhetsrikt år var over et år med en ganske så lykkelig slutt. Norge fikk fullt selvstyre, bare utenrikspolitikken skulle overlates til svenskene. Noen kaller 1814 for «mirakelåret». KONVENSTIONSGAARDEN 2013: Bygningen ble påbegynt i 1756, men ble først ferdigstilt under Jess Anker i I samtiden var bygningen kjent også for sin fine barokkhave. 7

8 LOKALE FORHOLD I 1814 Fare for krig i Rygge Etter «Flåteranet» i 1807, forberedte Norge seg på en mulig invasjon fra Storbritannia. Ressursene var begrensede, men i Moss og omegn ble det gjennomført delvis moblisering. «Det Ryggiske Kompani» ble satt i beredskap og soldatene fikk tjenestetiden forlenget med ett år. Det ble bygd mange nye marineskip som oftest utstyrt med kanoner. Det virker som det var en gryende patriotisme og nasjonalfølelse som gjorde seg gjeldende. Flere privatpersoner bidro til finansiering av «Norges Sjødefensjon». David Chrystie er det beste eksempel på at det blant mosseborgere ble gitt store bidrag til båtbygging. TATT AV BRITENE: Et stort dansk-norsk marinefartøy som lå i Købernhavn. Det ble tatt av britene i KANONSJALUPP: Sjaluppene var ca. 65 (21 meter) lange og hadde to 24 eller 18 punds kanoner, en forut og en akter. Fartøyene var også utstyrt med 4 mindre haubitser langs rekken, en slags små kanoner. Besetningen var på 63 mann. 8

9 Dette resulterte i at kanonsjaluppen «Moss» ble sjøsatt fra verftet i Kristiansand, I Larkollen ble det dannet en egen kystverkseksjon under ledelse av tollbetjenten. For å bli orientert raskest mulig om fiendens bevegelser, ble det anlagt signalanlegg, blant annet i Larkollen. Denne telegraflinjen var et pionerprosjekt og fungerte bare om dagen og i klarvær! VÆRNE KLOSTER: som det ser ut i vår tid. Det var johannitterkloster fra ca til Familien Sibbern som gjorde seg gjeldende i 1814 eide gården fra 1730 til Dagens eier er Lars Sundt Jensen. «Å HEISE DET HVITE FLAGGET»: Uttrykket betyr at man overgir seg og «ber om pent vær». Tidlig på 1800-tallet hadde Norge som i dag en Telemarksbataljon. Den ble stasjonert i Larkollen og soldatene ble innkvartert på gårder i Rygge. Larkollen sto sentralt på grunn av de gode havnemulighetene. Signalstasjonen ble senere forsterket under ledelse av losoldermann Billmann. Det ble bygd et batteri til beskyttelse av Moss by. Dette festningsanlegget ble bygd på Værla. Kanonene som ble innstallert der var produsert og gitt av Moss Jernverk. En militærparade ble avholdt ved Rygge kirke med Christian Frederik til stede sommeren Etter paraden besøkte han familien Sibbern på Værne Kloster dette var ikke forberedt! Vertinnen mestret situasjonen bra og tok med seg kongen i lysthuset og underholdt ham ved å synge norske sanger. 28. juli 1814 ankret 8 norske/danske kanonbåter opp i Larkollsundet. Mannskapet ble innkvartert på Eldøya og på fastlandet. Karl Johan og de svenske soldatene holdt til på Hvaler, Kråkerøy og i Gamlebyen. Noen slag ble det aldri! Men mariefartøyene gjorde seg klare. Planen var at en forsvarslinje skulle dannes, blant annet ved Kurefjorden i Rygge. Kamper ble utkjempet i indre Østfold, blant annet ved Askim, men det kom ikke til noen kamper langs østfoldkysten. Da Christian Frederik «heiste det hvite flagget», 9

10 la begge sider i striden ned våpnene, og forhandlinger om en våpenhvileavtale kunne begynne. Svenske tropper dro nordover fra fredrikstadregionen og kom til Råde, hvor man var redd for at et slag ville finne sted. Tidlig på morgenen 14. august før nyheten om våpenhvile ble kjent gikk svenske soldater på land på Eldøya. Jomfru Coch som drev vertshuset fikk kontroll over svenskene ingen kamper ble utkjempet. Mossekonvensjonen ble undertegnet, og en demarkasjonslinje ble trukket mellom svenske og norske styrker. Rygge ble liggende i den sonen. De svenske marinefartøyene forlot Larkollen etter noen dager. Det ble en lykkelig slutt på urolighetene langs kysten i Østfold. DEMARKASJONS- LINJE: En grenselinje mellom to parter i et omstridt område som ingen av dem må overskride. Det hadde ikke vært mange kamper i Norge, men likevel hadde ryggefolk følt problemene på kroppen. Nærmere 1000 soldater hadde bodd på gårder rundt i bygda, og brennevinsdrikking ble vanlig. Det ble sagt at dette fremmet «Letsind og Flygtighed hos begge Kjøn». Blant annet ble det født ei jente i Rygge og man sa at faren skulle ha vært sersjant i infanteriet. Dagliglivet i Rygge 1814 «Barkebrødstiden» ble ekstra hard i Rygge og mosseregionen fordi en bybrann herjet i Moss i mai En ulykke kommer sjelden alene: en ny bybrann inntraff bare noen uker etter den første. De engelske krysserne langs norskekysten holdt vakt og hindret kornimporten, for at Danmark-Norge ikke skulle gjenreises som sterke nasjoner. Dette gjaldt i høyeste grad også i mossedistriktet. Det ble innført forbud mot å bruke korn til brennevinsproduksjon. Myndighetene oppmuntret folk til å bruke erstatningsprodukter «surrogater»: for å drøye melet malte man røtter av kveke. Likeledes mose og bark ble spedd i maten. Sykdommer fulgte i kjølvannet av denne forsyningssituasjonen. Særlig fordøyelsessykdommer. Flere soldater omkom først og fremst av matmangel og sykdommer. Hans Pedersen som var husmannssønn på en husmannsplass under Bjølsund, omkom som soldat av nevnte grunner. Heller ikke salt kunne bli innført under denne blokadeperioden. Hans Nilsen Hauge kom til Rygge for å hjelpe til med å bygge et saltkokeri. Det er uklart om dette ble gjennomført, men Moss fikk sitt i «DET RYGGISKE KOMPANI» ble satt i beredskap og soldatene fikk tjenestetiden forlenget med ett år. Artillerihistorisk Forening er en aktiv militærhistorisk kulturforening med røtter i Østfold. Medlemmer av denne foreningen viser seg fram på bygdedagen hvert år. SALT var viktig for å unngå at matvarer ble fordervet. Det gjaldt særlig fisk, som var en viktig matvare. Det er først etter siste krig at kjøleskap og senere dypfryser ble alminnelig.

11 KORNMAGASIN: De fleste bygder hadde sitt kornmagasin for å være forberedt på mulige nødsår. Mange av disse ble bygd rundt «Det kongelige Selskab for Norges Vel» ble stiftet i Organisasjonen fikk sine distriktskommisjoner, hvor blant annet Elieson og Sibbern fra Rygge gjorde seg gjeldende i mosseavdelingen. Allerede i 1811 ble det bestemt å bygge et kornmagasin i Rygge for å forebygge kornmangel som så mange så smertelig hadde erfart. Kornmagasiner har hatt en lang tradisjon i norsk landbruk helt opp til nærmere vår tid. Det finnes flere fortellinger om den dårlige matsitasjonen i distriktet vårt. Det fortelles blant annet om at det lå tykk is på vannene i Svinndal allerede i september 1812, og avlingene var derved ødelagt. Det lille som var av mat ble så dyr at folk flest ikke hadde råd til å kjøpe den. BYFOGD var tidligere tittel på dommer ved byfogdembetene som fantes i de største byene. I dag kalles byfogd en sorenskriver, som er dommer ved tingretten, og er utdannet jurist året i Rygge Da Kiel-traktaten ble kjent i Rygge, ble edsavleggelsen gjennomført i Rygge Kirken. Det ble sverget på å hevde Norges selvstendighet og «våge liv og blod for det elskede fedreland». Det ble også valgt to valgmenn som skulle komme sammen med de andre valgmennene i Smaalenene for å velge utsendinger til Eidsvoll. Valentin Sibbern ble valgt som valgmann sammen med Mikael Christiansen Grefsrød. Valgmennene kom sammen og valgte blant annet Sibbern til å representere Smaalenene. Amtet var dermed godt representert på Eidsvoll, våren Valentin Sibbern var altså både valgmann og valgt representant til eidsvollsforsamlingen. Da Mossekonvensjonen ble vedtatt, måtte Christian 11

12 Frederik si fra seg tronen og love å forlate Norge. I den forbindelse kom Rygge igjen i fokus. På vei hjem til Danmark tok han inn på gjestgiveriet på Eldøya. Han var så fornøyd med oppholdet at han ga gjestgiveren et stort glass med inngravert monogram før han reiste videre, 13. oktober. Glasset finnes fremdeles, og står i en monter i Rygge Museum. Valentin Christian Wilhelm Sibbern ( ) Valentin Sibbern ble født på Værne Kloster hvor han vokste opp og senere ble eier. Han gjorde likevel en militær karriere og ble major. Derfor deltok han i den korte krigen mot Sverige i juli Han var meget populær, derfor ble han valgt til den grunnlovgivende forsamling både som re-presentant for Smaalenenes Amt og «Det Akershuske Ridende Jæger Corps». Fullmaktskommiteen bestemte at han skulle representere jegerkorpset. Han var da 34 år gammel. PRINSEGLASSET: Glasset, som Christian Frederik satte igjen på gjestiveriet på Eldøya i 1814, står i dag på Rygge Museum. Valentin Sibbern måtte hjem til Rygge under forhandlingene på Eidsvoll fordi hans sønn døde og skulle begraves. Han kom tilbake i begynnelsen av mai. Sibbern markerte seg fort og tok ordet ofte i forsamlingen. Høsten 1814 var han på Stortinget og var med i kommisjonen som forhandlet med Sverige om forandringer i Grunnloven. Han fortsatte som toppolitiker og ble flere ganger valgt som representant for Smaalenene. På Stortinget var han både Lagtingspresident og Stortingspresident. Seinere ledet han flere departementer og hadde flere perioder ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Samtidig med alle disse oppgavene var han amtmann i Smaalenene! De tre siste årene av sitt liv tilbragte han på Carlberg, hvor han døde i Arild Sibbern ( ) Enda en mann fra Rygge deltok i forhandlingene på Eidsvoll: Arild Sibbern en yngre bror av Valentin. Han vokste også opp på Værne Kloster, men bodde mange år i Danmark hvor han gjore en karriere i det militære. Han endte opp som oberstløytnant i Kristiansand. Arild Sibbern var representant for ingeniørbrigaden på riksforsamlingen, 29 år gammel. Gregers Winter Wulfsberg ( ) Wulfsberg var byfogd og seinere sorenskriver i Moss. Han ble valgt som representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var en av de få som skrev dagbok de VALENTIN CHRISTIAN WILHELM SIBBERN var major og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai Der representerte han «Agershuske Ridende Jæger Corps». ARILD SIBBERN ble født på Værne Kloster i Rygge i Østfold, og var en yngre bror av Valentin Sibbern. 12

13 ukene han var aktiv med på å skaffe landet en egen grunnlov. Den er en meget verdifull kilde som skal utgis i forbindelse med jubileet. AIMAR SØRENSSEN var en norsk gårdbruker, jurist og politiker for partiet Venstre. Han var justisminister Han utmerket seg tidlig i grunnlovsarbeidet. Blant annet ville han at regjeringen skulle være avhengig av Stortingsflertallet, med andre ord ville han innføre parlamentarisme allerede i 1814! Han var langt forut for sin tid. Forslaget fikk bare en 1 stemme: hans egen. Dette prinsippet ble ikke innført før i 1884 da Johan Sverdrup ble utnevnt som den første parlamentariske PARLAMENTARISME er en politisk styreform. Den sittende regjering må ha Stortingets tillit for å bli sittende. Dette prinsippet ble innført i Norge etter initiativ fra Johan Sverdrup. GREGERS WINTER WULSFSBERG var en norsk jurist og politiker. Han var en av medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll som skrev Norges Grunnlov den 17. mai statsminister. Det er interessant for oss som bor i Rygge å vite at Aimar Sørenssen fra Gipsund gård var justisminister i den regjeringen. Wulfsberg fikk, derimot, gjennom forslaget om at far og sønn eller to brødre ikke kunne sitte i regjeringen samtidig. JOHAN SVERDRUP (født 30. juli 1816 i Sem, død 17. februar 1892 i Kristiania) var en norsk jurist, politiker (Venstre), stortingsrepresentant ( ) og statsminister ( ) Wulfsberg ble valgt til stortingsrepresentant flere ganger i 1820-årene. Han døde i Moss i 1846, 66 år gammel. Først i 1903 ble det reist et minnesmerke på hans grav på Moss kirkegård. Hver 17. mai får han velfortjent omtale av en av byens borgere, som også legger ned en krans. 13

14 Oppsummering Et begivenhetsrikt år fikk en lykkelig slutt tross alt. Året begynte med at Norge ble gitt bort til Sverige uten videre. Selv om opprøret mot dette ikke ga Norge full selvstendighet, fikk Norge en egen grunnlov som sikret en demokratisk utvikling i landet en grunnlov som Norge skal feire etter alle kunstens regler i Den norske Grunnloven har vært en solid grunnmur for det norske demokratiet i 200 år. Den vil sikkert bestå i 200 år til bare i en ny språkdrakt, slik at kommende generasjoner lettere kan tilegne seg innholdet. STORTINGET er Norges nasjonalforsamling. I Grunnlovens 49 står det at folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. De viktigste oppgavene til Stortinget er å vedta lover, bestemme statens budsjett og kontrollere regjeringen. DEN NORSKE LØVE Riksvåpenet er ett av de eldste i Europa, og er kjent helt tilbake til 1200-tallet. Den nåværende offisielle versjonen av Norges riksvåpen. Tegnet av Sverre Morken i

15

16 MOSSEKONVENSJONEN I ORD OG BILDER Her kan du se de dramatiske forhandlingene i Moss i 1814 i en animert film. Filmen bygger på Per Edfeldts bok De historiske hendelsene i Moss 1814 : krig forhandlinger konvensjon. Utgitt av Moss kommune i Filmen om Mossekonvensjonen er et samarbeid mellom Moss bibliotek, kulturhistorie digitalt formidlet og Østfold fylkesbibliotek. Skann QR-kodene med smarttelefon eller nettbrett. Mossekonvensjonen episode 1 Mossekonvensjonen episode 2

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

GRUNNLOVSJUBILEET 2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Forord I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, og for 200 år siden ble bonden Casper Rustad fra Vestby og kjøpmann Gregers Stoltenberg fra Son valgt til valgmenn i Vestby

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Skoletilbud 2014. Ungdomsskole/videregående skole. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no

Skoletilbud 2014. Ungdomsskole/videregående skole. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Miksmaster / Forsidefoto: Eidsvoll 1814 Skoletilbud 2014 Ungdomsskole/videregående skole Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Carsten Ankers vei 2074 Eidsvoll Verk www.eidsvoll1814.no

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Historien om året 1814

Historien om året 1814 Historien om året 1814 Historien om det utrolige som skjedde i Norge i året 1814: Fra freden i Kiel til Riksforsamling på Eidsvoll, fra union med Danmark under enevoldskongen Frederik 6, til selvstendighet

Detaljer

Skoletilbud 2014. Barneskole 1. 7. trinn. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no

Skoletilbud 2014. Barneskole 1. 7. trinn. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Miksmaster / Forsidefoto: Shutterstock Skoletilbud 2014 Barneskole 1. 7. trinn Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Carsten Ankers vei 2074 Eidsvoll Verk www.eidsvoll1814.no

Detaljer

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge 304 Del 4: Ca. 1750 1914 Kapittel 13: Demokratisering og nasjonsbygging i Norge Nærbilde > > > ÅRET ER 1811. På øvre dekk i fangeskipet «Niger» i Portsmouth sitter Osol Tellefsen fra Høvåg i Aust-Agder

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

www.mossekonvensjonen1814.no

www.mossekonvensjonen1814.no NETTSTEDET Illustrasjon: Kristin Roskifte LÆRERVEILEDNING FOR 8.-10. TRINN Side 2 Forord Mossekonvensjonen 1814 er et interaktivt nettsted tilrettelagt for elever i Mosseskolen med fokus på de ulike hendelsene

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

En skoleavis som handler om begivenhetene i 1814, Grunnloven, 17. mai og demokratiet.

En skoleavis som handler om begivenhetene i 1814, Grunnloven, 17. mai og demokratiet. En skoleavis som handler om begivenhetene i 1814, Grunnloven, 17. mai og demokratiet. Laget av elevene ved Haukeland skole, mai 2014 Grunnlovsjubileet ved Haukeland skole Det er 200 år siden Norge fikk

Detaljer

1814 det utrolige året

1814 det utrolige året 1814 det utrolige året 1 Et samfunn av bønder Det norske samfunnet i 1814 var et bondesamfunn. De fleste bøndene eide litt jord selv. Det fantes storbønder, naturligvis, men i det store og hele var bøndene

Detaljer

Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014

Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 25. februar 1814 Det første valget i Sørum Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 Den 25. februar 1814 ble det holdt valg i Sørum kirke. Alle husfedre i prestegjeldet var innkalt til en ekstra

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum 1 Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Tid: 4. november 2012, kl. 16 Sted: Norsk Folkemuseum, Bygdøy Lengde: 10 15 min. Antall ord: Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Kjære alle sammen, Den 10.

Detaljer

www.mossekonvensjonen1814.no

www.mossekonvensjonen1814.no NETTSTEDET Illustrasjon: Kristin Roskifte LÆRERVEILEDNING FOR 5.-7. TRINN Side 2 Forord Mossekonvensjonen 1814 er et interaktivt nettsted tilrettelagt for elever i Mosseskolen med fokus på de ulike hendelsene

Detaljer

HVALER KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014

HVALER KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 HVALER KOMMUNE «Forklædt som Matros ilede Christian Frederik, ledsaget af to ligeledes forklædte Officerer, paa et aabent Fartøi over fra Fladstrand til Norge, og landsteg i Morgengryet den 21de Mai 1813

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Carsten Ankers lysthus

Carsten Ankers lysthus Carsten Ankers lysthus program for åpningen lørdag 8. juni 2013 beskrivelse av prosjektet Eidsvoll kommune og Feiring Jernverks Venner (FJV) i samråd med konservator ved Eidsvoll 1814, har gjenreist Carsten

Detaljer

Karsten Alnæs MIRAKLENES AR I UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL SCHIBSTEDFORLAG -ZENTRALBIBLIOTHEK -

Karsten Alnæs MIRAKLENES AR I UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL SCHIBSTEDFORLAG -ZENTRALBIBLIOTHEK - Karsten Alnæs 1814 MIRAKLENES AR I UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL -ZENTRALBIBLIOTHEK - L SCHIBSTEDFORLAG INNHOLD Forord 13 DEL I HARD VINTER Med bud fra Kiel J

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 120. Tradisjon om militærvesenet Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Pamfletter, proklamasjoner og propaganda

Pamfletter, proklamasjoner og propaganda GRUNNLOVEN 200 ÅR Pamfletter, proklamasjoner og propaganda nye perspektiver på 1814 AV RUTH HEMSTAD Politiske pamfletter kan gi oss nye perspektiver på det som skjedde da Norge fikk en grunnlov og gikk

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene.

Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene. Tanker rundt Grunnlovsjubileet Bærum Vest Rotary Klubb, 5. mai 2014. Øystein Rian Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene. I foredraget

Detaljer

www.mossekonvensjonen1814.no

www.mossekonvensjonen1814.no NETTSTEDET Illustrasjon: Kristin Roskifte LÆRERVEILEDNING FOR 1.-2. TRINN Side 2 Forord Mossekonvensjonen 1814 er et interaktivt nettsted tilrettelagt for elever i Mosseskolen med fokus på de ulike hendelsene

Detaljer

www.mossekonvensjonen1814.no

www.mossekonvensjonen1814.no NETTSTEDET Illustrasjon: Kristin Roskifte LÆRERVEILEDNING FOR 3.-4. TRINN Side 2 Forord Mossekonvensjonen 1814 er et interaktivt nettsted tilrettelagt for elever i Mosseskolen med fokus på de ulike hendelsene

Detaljer

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE:

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE: Uke: 21 og 22 Navn: Gruppe: G Tema: Norge Uke 21: Kapittel 10 Sør Norge Uke 22: Kapittel 11 Nord Norge Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom» og «Klar, ferdig,

Detaljer

Karsten Alnæs MIRAKLENES ÅR SCHIBSTED FORLAG

Karsten Alnæs MIRAKLENES ÅR SCHIBSTED FORLAG Karsten Alnæs 1814 MIRAKLENES ÅR SCHIBSTED FORLAG Karsten Alnæs: 1814 Miraklenes år Schibsted Forlag, Oslo 2013 Elektronisk utgave: 2013 Elektronisk tilrettelegging: Manipal Digital Systems, India Omslagsdesign:

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom ET GRYENDE DEMOKRATI Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom Med et storslagent musikkteater blir kampen for rettferdighet og mot fattigdom synliggjort gjennom Raud Vinter! Europa og Norge på

Detaljer

Eidsvoll 1814, 8-10 trinn

Eidsvoll 1814, 8-10 trinn Eidsvoll 1814, 8-10 trinn Skriftlig gjengivelse av omvisningen «Et modig opprør» Utendørs Her er Eidsvollsbygningen. Der skjedde det mye for 200 år siden, i 1814. Det har jeg lyst å lære litt mer om. Vil

Detaljer

Referent Frode Bygdnes, bilder Frode Bygdnes, Hilde Holthe og Sandsøy Fort.

Referent Frode Bygdnes, bilder Frode Bygdnes, Hilde Holthe og Sandsøy Fort. Tur til Sandsøy Det var en flott vårtur Harstad historielag hadde til Sandsøy 10.mai. Deltagerne var heldige med været og programmet. Deltagerne tok seg selv frem til Fenes fergeleiet og satte bilene igjen.

Detaljer

CARSTEN ANKERS LYSTHUS

CARSTEN ANKERS LYSTHUS CARSTEN ANKERS LYSTHUS PROGRAM FOR ÅPNINGEN LØRDAG 8. JUNI 2013 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Eidsvoll kommune og Feiring Jernverks Venner (FJV) i samråd med konservator ved Eidsvoll 1814, har gjenreist Carsten

Detaljer

1814 det utrolige året

1814 det utrolige året 84 det utrolige året 84 det utrolige året Professor Øystein Sørensen Den. januar 84 var Norge underlagt Danmark. Alle viktige beslutninger som angikk Norge, ble tatt i den danske hovedstaden, København.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Eidsvoll 1814, 3-4 trinn

Eidsvoll 1814, 3-4 trinn Eidsvoll 1814, 3-4 trinn Skriftlig gjengivelse av omvisningen «17. mai og Grunnloven» Utendørs Her er Eidsvollsbygningen. Der skjedde det mye for 200 år siden, i 1814. Det har jeg lyst å lære litt mer

Detaljer

DOMSTOLLEDERMØTET 2014 STYRELEDER BÅRD TØNDER:

DOMSTOLLEDERMØTET 2014 STYRELEDER BÅRD TØNDER: DOMSTOLLEDERMØTET 2014 STYRELEDER BÅRD TØNDER: GRUNNLOVEN DOMMERNE OG DOMSTOLENE Når vi feirer 200-årsjubileum for Grunnloven, er det gjerne Grunnlovens politiske og historiske betydning som er i fokus

Detaljer

Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime.

Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime. Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime. Introduksjon I 2005 var det mye snakk om 100 års markeringen av unionsoppløsningen, og jeg ble nysgjerrig på de lange linjene i denne unionen. Hvorfor

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn

Detaljer

En 200 års reise med Orkdal Janitsjar.

En 200 års reise med Orkdal Janitsjar. En 200 års reise med Orkdal Janitsjar. Ideer og tekst: Grethe S. Knutzen og Johan Fr. Aurstad Åpning u/introduksjon Napoleon med sin hær G: Hva har denne hærsangen med grunnloven å gjøre? J:Keiser Napoleon

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Høsten 1814. Forsvaret av Grunnloven

Høsten 1814. Forsvaret av Grunnloven Høsten 1814 Forsvaret av Grunnloven Kjære alle, Grunnlovsjubileumsåret går mot slutten, men det gjenstår fortsatt flere viktige arrangementer. Dette lille heftet gir en rask innføring i de historiske begivenhetene

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Temadag om 1814 og grunnlovsjubiléet

Temadag om 1814 og grunnlovsjubiléet Temadag om 1814 og grunnlovsjubiléet 200-årsjubileet for 1814 skal på Greveskogen VGS markeres med temadag på hele skolen - mandag den 7. april i 2. og 3. økt. I 1814 var det slutt på eneveldet i Norge,

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Innledning. Europa i endring. Demokrati. Opplysningstiden - Nye tanker - Fire filosofer

Innledning. Europa i endring. Demokrati. Opplysningstiden - Nye tanker - Fire filosofer Innledning Demokrati Europa i endring Opplysningstiden - Nye tanker - Fire filosofer Den amerikanske revolusjonen - Kolonier i Nord-Amerika - Sjuårskrigen - Bostonmassakren - Teselskapet i Boston - Frigjøringskampen

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Velkommen til Bogstad Gård

Velkommen til Bogstad Gård Velkommen til Bogstad Gård Bogstad Gård Gården Bogstad ble ryddet i forhistorisk tid og var i drift gjennom første del av middelalderen, men ble liggende øde i de nærmeste mannsaldrene etter svartedauen

Detaljer

Velkommen til Fredrikstad museum

Velkommen til Fredrikstad museum Velkommen til Fredrikstad museum Vi på museet ønsker barn og unge velkommen til oss. Oppleggene i dette heftet tilbys til skolene uten kostnad utover transportkostnad. Historiske museer som arena kan hevdes

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Omveltingane hadde både

Omveltingane hadde både 1814: Stormaktspolitikk, skandinavisk rivalisering og norsk opprør Narve Fulsås «1814» står i norsk historie for eit fortetta knippe av hendingar og omveltingar. Dei innebar slutten på eineveldet, byrjinga

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder.

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Jens A. Reimann Lars Nielsen Da Ibsen var i Grimstad (1843-1850), brukte han også sine kreative evner til maling av bilder, tegninger og karikaturer.

Detaljer

Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav. Oversatt av Ragnhild Eikli

Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav. Oversatt av Ragnhild Eikli Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav Oversatt av Ragnhild Eikli Om forfatteren: Susan Abulhawa er forfatter, menneskerettsaktivist, biolog og politisk kommentator. Hun debuterte med Morgen i Jenin

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1 Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.

Detaljer

Herman Lindqvist. Napoleon. Oversatt av Henrik Eriksen

Herman Lindqvist. Napoleon. Oversatt av Henrik Eriksen Herman Lindqvist Napoleon Oversatt av Henrik Eriksen Originalens tittel: Napoleon Herman Linqvist 2004 Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2005 Elektronisk utgave 2011 Første versjon, 2011 Elektronisk

Detaljer

Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget.

Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget. Kjære alle saman og gratulerer med dagen! Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget. Dette er ein heilt spesiell dag. 17. mai

Detaljer

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden

Detaljer

Han emigrerte til Canada i 1968 og døde i Vancouver i 2006 drøye 88 år gammel.

Han emigrerte til Canada i 1968 og døde i Vancouver i 2006 drøye 88 år gammel. Godtfred Godtfred 2 Godtfred Holmvang f. 07.10.1917 d. 19.02.2006 Godtfred er født og oppvokst på Blommenholm Bærum. Han ble medlem av Tanum IL i 1931 14 år gammel, men var allerede før dette godt kjent

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Vevlen gård på Idd. Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867. Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010

Vevlen gård på Idd. Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867. Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010 Vevlen gård på Idd Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867 Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010 Lystgård En samtidig betegnelse som ble brukt om byborgernes landsteder

Detaljer

Hvor ble det av Huitfeldtene?

Hvor ble det av Huitfeldtene? Hvor ble det av Huitfeldtene? 12 Av Carl Huitfeldt Det er i dag bare 10-12 slekter tilbake av den gamle danske adel (uradelen) i Danmark og vel et noe mindre antall, som lever i andre land. Disse slektenes

Detaljer

LITTERATUR TIL FOLKET

LITTERATUR TIL FOLKET LITTERATUR TIL FOLKET Fylkesbiblioteket har fått støtte fra Fritt Ord til turneene «LITTERATUR TIL FOLKET». Det vi si at vi kan dekke reiseutgifter for forfatterne som reiser på turné i år. I tillegg ønsker

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Telemark Museum Forvalter

Telemark Museum Forvalter Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004074 Innsendt 13.06.2014 12:22:41 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Slekten Aalls arkiv på

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

BOKI. Universitetet i nasjonen

BOKI. Universitetet i nasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD

Detaljer

THE WITCHES OF EASTWICK av Michael Cristofer

THE WITCHES OF EASTWICK av Michael Cristofer THE WITCHES OF EASTWICK av Michael Cristofer Scene for tre kvinner Manuset finner du her http://screenplayexplorer.com/wpcontent/scripts/the-witches-of-eastwick.pdf Three single women in a picturesque

Detaljer

VESTBY KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 PROSJEKTPLAN

VESTBY KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 PROSJEKTPLAN VESTBY KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 PROSJEKTPLAN 17.01.2014 I N N H O L D 1. Mål og rammer 1.1. Bakgrunn 1.1.1 Nasjonalt jubileum Grunnlovsjubileet 1814-2014 1.1.2 Nasjonal visjon for Grunnlovsjubileet

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Forhistorien Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 16. januar 2004 Den franske revolusjon kom som et sjokk

Detaljer

elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett

elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett pax forlag as, oslo 2013 Introduksjon til 1800-tallet Et turbulent århundre. Hvor synlige var kvinner? Det nye århundret begynte med Napoleon,

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

Tre dramatiske dager på Levanger i 1851

Tre dramatiske dager på Levanger i 1851 Tre dramatiske dager på Levanger i 1851 Historisk bakteppe for musikkteateret Raud Vinter Presentasjon laget av Arild Pettersen og Sveinung Havik 09.06.2006 Levanger sett fra Nesset før 1864. Fergemannsstua

Detaljer

Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen

Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen Andholmen i Oslo under 100-års jubileet for unionsoppløsningen 7. Juni 2005. NRK/ Nitimen s Pål Thoresen intervjuer besetningen. Fra v. Eilf Christiansen, Johan Henrik

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

GRUNNLOVS- MAGASINET. for Østfold. FEIRING Over 100 arrangementer markerer grunnlovsjubileet i Østfold. Programoversikt for hele fylket side 18-23.

GRUNNLOVS- MAGASINET. for Østfold. FEIRING Over 100 arrangementer markerer grunnlovsjubileet i Østfold. Programoversikt for hele fylket side 18-23. GRUNNLOVS- MAGASINET for Østfold AUGUSTDAGENE 1814 Travle sommerdager i Østfold reddet grunnloven og freden. Side 4-8 og 16. FEIRING Over 100 arrangementer markerer grunnlovsjubileet i Østfold. Programoversikt

Detaljer

TEKSTER UTSTILLINGEN «1814 Spillet om Danmark og Norge»

TEKSTER UTSTILLINGEN «1814 Spillet om Danmark og Norge» TEKSTER UTSTILLINGEN «1814 Spillet om Danmark og Norge» TEMA 1: ENEVELDET DANMARK - NORGE Eneveldets makt Eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660 etter en maktkamp mellom det adelige riksrådet og

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre.

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre. Grunnloven 1814 I 150 år før 1814 regjerte danskekongen eneveldig i Norge. All makt lå hos kongen. I 1814 ble nordmenn enige om at makten måtte deles, og man kom frem til en tredeling av makten inspirert

Detaljer