Historien om året 1814

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Historien om året 1814"

Transkript

1 Historien om året 1814 Historien om det utrolige som skjedde i Norge i året 1814: Fra freden i Kiel til Riksforsamling på Eidsvoll, fra union med Danmark under enevoldskongen Frederik 6, til selvstendighet og konstitusjonelt styre med Christian Frederik som valgt norsk konge, og videre til Novembergrunnlov og union og kongefellesskap med Sverige. Den franske generalen i Napoleons armé, Jean Baptiste Bernadotte ble i 1810 hentet til svensk tronarving med navnet Carl Johan. Ganske snart ble Carl Johans plan om å innlemme Norge under Sverige hvis Danmark tapte i krigen diskutert med stormaktene Russland og Storbritannia. I 1813 fikk Carl Johan tsarens støtte i dette, og England skulle heller ikke legge hindringer i veien for at Norge skulle avstås til Sverige. Men, heter det i avtalen han hadde med England, det hele skulle gjennomføres med all mulig skånsomhet og til det norske folks lykke og frihet. Etter slaget ved Leipzig, senhøstes 1813 gikk Carl Johan og Nordarmeen (ca mann) til angrep på Slesvig Holstein for å tvinge Danmark til å avstå Norge. Kielertraktaten 14. januar 1814 slo fast at Norge skulle være et kongerike forenet med Sverige. England var med i forhandlingene og påvirket traktaten i norsk favør. Engelskmennene var engstelig for at Carl Johan skulle bli for mektig i Norden, dessuten var de ikke fornøyd med hans innsats ved Leipzig. Med hvilken rett gjorde Sverige krav på Norge? Det var seierherrene i krigen som dikterte vilkårene, og kong Frederik 6 var presset til å akseptere vilkårene. Vilkårene var at Danmark avstår kongerike Norge til Sveriges krone, Sverige avstår Pommern med Rügen, og Frederik 6 slutter seg til de allierte mot Frankrike. En viktig detalj var at det i traktaten tilslutt ble stående at Norge skulle tilhøre den svenske konge i stedet for kongeriket Sverige. Allerede i januar gikk det rykter at den danske prinsen Christian Frederik (sønn av Christian 7.s halvbror), stattholder i Norge, ville utrope seg til konge i Norge, og selv om England opprettholdt blokaden av Norge for å holde nordmennene under press var Carl Johan ikke trygg på at gjennomføringen av fredsvilkårene ville gå knirkefritt. Kong Frederik 6 var selv hemmelig applauderende til et norsk opprør mot Kieltraktaten, og han ga den 14. januar befaling om utskiping av store mengder korn til Norge. Disse kornleveransene var svært viktige for å unngå hungerskatastrofe i Norge, og dette kornet var kongens og Danmarks største bidrag til den selvstendighetsbevegelsen som skulle komme utover våren. Etter press fra Carl Johan og stormaktene måtte Frederik 6 den 11. mai utferdige et forbud mot all handel og samkvem med Norge, og dette stoppet kornutskipningen fra Danmark. Da Christian Frederik den 24. januar fikk meldingen om Kielfreden kjente han allerede til at det fantes flere i Norge, med grev Wedel i spissen, som mente at en union med Sverige ikke kunne unngås. Men han visste også at han ville ha stor støtte fra folk i hele landet for sin sak, nemlig et selvstendig Norge eller helst et Norge gjenforent med Danmark. Christian Frederik reiste snart til Trondheim hvor han for første gang ble møtt med krav om et konstitusjonelt styre (styre basert på en grunnlov), og den 16. februar kalte han inn til et stormannsmøte, også kalt notabelmøtet på Eidsvoll. 21 fremstående embetsmenn og borgere møtte prinsen hvor han la frem sine planer om å bestige Norges trone som arveberettiget til riket. Fra denne eliten fikk han et klart ønske om en fri forfatning og et konstitusjonelt styre,

2 og skulle han føre videre sin selvstendighetspolitikk måtte han bøye seg for dette ønsket. Resultatet av dette møtet ble at Christian Frederik i praksis sa fra seg arveretten til den norske tronen og proklamerte den 19. februar at det skulle kalles inn til en Riksforsamling i den hensikt å utarbeide en grunnlov for landet. På en ekstraordinær bededag ble det holdt valg i kirkene på de valgmenn som skulle utpeke representanter til Riksforsamlingen, og det ble avlagt ed, folkeeden, for å hevde Norges selvstendighet og for å våge liv og blod for det elskede fedreland. Kirkevalgene var slik at hver menighet skulle velge to valgmenn som mulige utsendinger til Eidsvoll. Deretter skulle valgmennene fra alle prestegjeld i hvert amt komme sammen og bestemme hvilke tre av dem som skulle representere amtet ved Riksforsamlingen. Byene holdt egne valg, det gjorde også det militære i militærforlegningene så langt nord som til Bodø. De lokale valgene ble først holdt over store deler av Østlandet, og i dagene og ukene etter fulgte resten av Sør-Norge opp, med Romsdals amt (Møre og Romsdal) og Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) som de to siste som rakk å holde valg tidsnok til at representanter kunne nå fram til Eidsvoll. Den 10. april, på Carsten Ankers eiendom på Eidsvoll verk, samlet 112 representanter seg til Riksforsamlingen. Embetsmenn og bønder var i flertall, for Christian Frederik hadde påvirket sammensetningen av representanter ved utforming av valgreglene slik at han mente å vinne frem med sin selvstendighetspolitikk. Bortsett fra at han offisielt åpnet Riksforsamlingen deltok han ikke i forhandlingene. Imidlertid bodde han på Eidsvoll de 6 ukene forsamlingen varte, og indirekte hadde han stor innflytelse på hva som ble besluttet. Fra første dag var forsamlingen splittet i to grupperinger: Selvstendighetspartiet eller prinsepartiet med sorenskriver Christian Magnus Falsen og professor Georg Sverdrup som ledere, som ønsket full selvstendighet for Norge, og Unionspartiet eller svenskepartiet med grev Herman Wedel, Peder Anker og Nicolai Wergeland som ledere, og som mente det var mest hensiktsmessig å gå inn i union med Sverige. Arbeidet med grunnloven tok altså bare 6 uker og forsamlingen benyttet bl.a. både den franske og den amerikanske forfatningen som modeller, med folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet som bærende grunnideer. Den 17. mai var konstitusjonen ferdig, med en sterk kongemakt og utstrakt likhet i rettigheter og plikter som sentrale kjennetegn. Alle Riksforsamlingens medlemmer undertegnet grunnloven, og dernest skulle de utføre den første statshandling etter landets nye forfatning, nemlig kongevalg. Christian Frederik ble enstemmig valgt til Norges konge, og den 19. mai tok Christian Fredrik imot kronen. Arveretten han hadde gitt fra seg på stormannsmøte den 16. februar fikk han igjen den 17. mai ved Riksforsamlingens valg. Dagen etter, 20. mai, ble Riksforsamlingen oppløst. Under middagen denne siste dagen dannet de broderkjede og ropte: Enige og tro til Dovre faller! I slutten av mai hadde Carl Johan og troppene hans kommet tilbake til Sverige etter noe motstrebende å ha deltatt i de alliertes avsluttende kamphandlinger mot Napoleon. Dette hadde sin årsak i at Carl Johan på dette tidspunkt ennå hadde et lite håp om å bli Frankrikes hersker når Napoleon var fjernet fra makten. Carl Johan hadde imidlertid kontinuerlig blitt oppdater på situasjonen i Norge, og svenske sendemenn gjorde sitt for å sette press på Frederik 6 og stormaktene for å få oppfylt Kieltraktaten. I begynnelsen av juni kom stormaktene, England, Russland, Preussen og Østerrike på banen for å få Kieltraktaten gjennomført. Englands sendemann Morier var den første som oppsøkte

3 Christian Frederik i Christiania og han hadde som oppdrag å meddele prinsen i Norge og den norske nasjonalforsamlingen at England og stormaktene ikke kunne fravike sin traktat med Sverige. Beskjeden var klar: Christian Frederik måtte trekke seg og forlate landet, og nasjonalforsamlingen måtte akseptere union med Sverige. Christian Frederik på sin side hevdet at han var valgt som konge i Norge av Riksforsamlingen og at bare Stortinget kunne løse ham fra denne oppgaven. I de samtaler som Christian Frederik og Morier hadde i disse junidagene ble det tydelig at det var Englands holdning som ville bestemme Norges skjebne, og Christian Frederik forsto snart at han måtte oppgi Norges krone. Den 1. juli kom de øvrige stormakters sendemenn til Christiania, og de hadde med den befalingen som Frederik 6 hadde skrevet til Christian Frederik om at han straks måtte vende hjem til Danmark. Stormaktene krevde at Kieltraktaten skulle oppfylles, men nordmennene aksepterte ikke Kieltraktaten. Fredstraktaten inneholdt imidlertid en passus hvor Sverige lovte å ta hensyn til det norske folks lykke og friheter, og sendemennene var villige til å formidle de norske vilkårene til den svenske kronprinsen så snart nordmennene anerkjente Carl 13 som norsk konge. Den 7. juli mottok Christian Frederik og regjeringen Carl Johans vilkår: Våpenstillstand frem til 30. september, Christian Frederik skulle innkalle Stortinget og gi avkall på tronen, svenske tropper skulle besette de norske grensefestningene og norske områder øst for Glomma, men viktig: svenskene ville akseptere Eidsvollsgrunnloven. Dette forslaget til vilkår splittet regjeringen, idet Christian Frederik mente at en krig man ikke kunne vinne burde unngås og at en union var uunngåelig, mens statsrådene avviste forslaget med henvisning til Grunnlovens bestemmelser om å overgi norske festninger. Da sendemennene den 17. juli dro til Uddevalla for å møte kronprins Carl Johan hadde de med seg et dobbelt budskap, nemlig hva Christian Frederik aksepterte og hva han ikke aksepterte. Samtidig anbefalte de forhandlinger der Carl Johan tok hensyn til det norske folks lykke og friheter. Men Carl Johans reaksjon på den norske avvisning av tilbudet om våpenhvile var militær maktdemonstrasjon. Den 26. juli gikk svenske tropper over grensen, og dette var tropper og marine som var tallmessig og militært overlegne de norske. Den 28. juli var Hvaler besatt og videre kapitulerte Fredrikstad den 4. august. Størsteparten av områdene øst for Glomma var allerede under svensk kontroll. Nå var det enighet i den norske regjeringen om at videre motstand var uten hensikt, og tilbudet om våpenhvile ble akseptert. Det var en kort krig. I dagene fra 10. til 14. august ble det forhandlet i Moss mellom Christian Frederik og svenskenes sendemann, Magnus Bjørnstjerna. Den 13. august holdt kong Christian Frederik statsråd på Moss jernverk. Den påfølgende dagen ble traktaten utformet og signert og konvensjonen var utført. Resultatet ble 3 dokumenter: Ett dokument om våpenhvile, et personlig brev fra Christian Frederik til Carl Johan hvor Christian Frederik slo fast at Stortinget, senest 7. oktober, skulle kalles sammen i Christiania slik det var bestemt i Grunnloven og her skulle Christian Frederik overgi den utøvende makt og selv forlate landet. Det viktigste dokumentet var det som inneholdt løftet om at svenskekongen skulle godta den norske grunnloven og ikke foreslå andre forandringer enn de som var nødvendige for rikenes forening. Alle endringer skulle godkjennes av Stortinget. Formelt ble Mossekonvensjonen inngått mellom kongen av Sverige og den norske regjering. Situasjonen var nemlig slik at Norge anerkjente ikke Kielfreden og derfor heller ikke Carl 13 som norsk konge, derfor hans majestet kongen av Sverige, og svenskene anerkjente ikke at Christian Frederik var konge i Norge. Det blir i dokumentene ikke avtalt noen union, og Kielfreden nevnes overhode ikke. Men likevel er det en svensk norsk union som er forutsetningen for konvensjonen.

4 Mossekonvensjonen innholdt flere svenske innrømmelser enn norske, og det er i ettertid stilt spørsmål om hvorfor Carl Johan lot Norge få beholde Grunnloven, og et annet spørsmål er hvorfor Carl Johan avblåste krigen så raskt. Det er flere svar: 1) For Carl Johan var det viktig at Norgesspørsmålet var endelig løst før fredskongressen i Wien kom sammen for å tegne det nye europakartet etter Napoleonskrigene. 2) Fordi Carl Johan ønsket å opptre som en kandidat til den franske tronen hadde han behov for å vise omverdenen at han var liberal og opptatt av Grunnloven og det norske folks rettigheter. 3) Krigen hadde vist at Carl Johan var overlegen den norske hæren på slagmarken, men å tvinge Norge til union med krigens våpen hadde ingen hensikt. 3) En detalj om hvorfor krig med Norge var viktig for Carl Johan var avtalen om at Sverige skulle betale Danmark 1 million riksdaler hvis foreningen med Norge ble gjennomført uten krigshandlinger, og av denne summen sto resterende riksdaler som ville bortfalle om det utbrøt krig. 4) Det var viktig at Carl Johan kunne hevde at den svenske hæren hadde gjennomført unionen i forhold til at stormaktene kunne si at de hadde fått unionen i stand, og kanskje ville blande seg inn i forhandlingene om vilkårene for unionen. 5) Carl Johan hadde med sin overlegenhet på slagmarken straffet Christian Frederik for hans opprør mot Kieltraktaten og kompromittert han foran soldatene og offiserene, og samtidig hadde Carl Johan vunnet større prestisje hos svenskene. Christian Frederik hadde ikke tålt påkjenningene fra sommerens krig og fra de forhandlinger som hadde ledet til konvensjonen i Moss, og hans helse var nå dårlig. Den 16. august, fra sitt sykerom på ladegården på Bygdøy, sendte han ut en kunngjøring til det norske folk hvor han forklarte hvorfor han så smertelig hadde måttet akseptere Mossekonvensjonen, og han anbefalte at folket skulle godta unionen. Samtidig tok han farvel med sitt elskede norske folk. Fra midten av august ble det drevet agitasjon, både for unionen og for videre kamp for selvstendighet. Det kunne ha blitt borgerkrig pga unionspolitikken hvis ikke det hadde vært for at Norge hadde måttet akseptere unionen pga det militære nederlaget. Dessuten, selvstendighetsforkjemperne hadde ingen leder å samle seg om nå som Christian Frederik hadde trukket seg tilbake og lovet å dra fra landet. Tanken på union modnet seg etter hvert hos flere og flere, men unionsforkjemperne fra Eidsvoll var tilbakeholdne og sa ikke hva sa vi. Carl Johan mente at i og med Mossekonvensjonen skulle den norske regjeringen kunne akseptere unionen og anerkjenne Carl 13 som konge slik at når Stortinget kom sammen i oktober så var unionen en realitet. Når regjeringen ikke kunne akseptere denne fremgangsmåten, men viste til at Stortinget skulle ta slike beslutninger, kom svenskene med 3 kommissærer som hadde fullmakt fra Carl Johan til å forhandle med regjeringen. Dette ble også avslått, med sammen begrunnelse. Og samtidig fikk svenskene beskjed om at Stortinget ikke ville anerkjenne Carl 13 som konge i Norge før unionsvilkårene og grunnlovsendringene var akseptert, og videre at ingen svensker skulle sitte i statlige embeter og at det ikke skulle være svenske tropper på norsk jord. Den svenske hovedforhandler, Bjørnstjerna, refererte dette til Carl Johan, og mente at krig eller kupp nå var nødvendig for å få unionen realisert. Men Carl Johan ønsket en union som begge parter kunne godta, og det i tide før fredskongressen i Wien måtte ta opp denne saken. Carl Johan hadde i denne tiden utarbeidet sine forslag til endringer i den norske grunnloven, men nå kom den svenske regjeringen på banen og den kom selv opp med det offisielle svenske forslaget til endringer i den norske grunnloven, i samråd med kronprinsen. Forslaget hadde flere ufravikelige punkter, bl.a. det skulle utnevnes en svensk mann til generalguvernør

5 i Norge som også skulle ha kommando over forsvaret. Det var tydelig at de ønsket en sterk svensk dominans. 19. september ble en forhandlingsdelegasjon på 6 mann utnevnt med diplomaten Wettersted som leder, og deres fullmakter var vide og instruksene viste at målet var union, ikke unionens form. Som fastlagt ble det ekstraordinære Stortinget samlet den 7. oktober i lokalene til katedralskolen i Christiania, 77 representanter valgt fra hele landet bortsett fra Nord-Norge. Bare grev Wedel var valgt fra unionsforkjemperne på Eidsvoll. Husk at det var ingen partidannelse på denne tiden. Ved åpningen, den 8. oktober, ble det lest opp en meddelelse fra Christian Frederik at han ikke kunne åpne Stortinget pga dårlige helse. Derfor ble Stortinget åpnet av regjeringen på vegne av Kongen, og statsråd Rosenkrantz leste opp Christian Frederiks tale, den første trontalen til det norske Storting. Talen var mer til hans forsvar enn den viste fremover, og noen mente at han var bedre til å skrive enn til å handle. Etter åpningen ble det valgt en deputasjon på 25 representanter som skulle motta kongens abdikasjon, og 10. oktober troppet de opp hos kongen på Bygdøy. Alle var beveget i denne anledningen, og mens kongen tok farvel med sine statsråder kom den svenske grev Platen for å forsikre at Christian Frederik forlot landet slik han hadde lovet. Sent på kvelden den 10. oktober reiser han fra Norge tilbake til Danmark. Den 11. oktober ble det valgt stortingspresident og lagtingspresident, hhv Christie og Wedel, og samme fikk statsrådet fullmakt til å styre landet når ingen konge fantes lenger. Nå ble statsrådet til en regjering som styrte etter fullmakt fra Stortinget, ikke etter fullmakt fra kongen. Det var nervøsitet på begge sider når forhandlingene om endringene i Grunnloven begynte den 13. oktober. Carl Johan hadde sendt sine siste formaninger til den svenske forhandlingsgruppen, hvor han gjentok at det hastet med å få en ende på foreningsspørsmålet, og så vidt mulig til nordmennenes tilfredshet. gi bare etter for folkets ønsker. Det kommer storting etter dette. Nå gjelder det unionen, en annen gang kan vi se på tvistemålene. Det ble mange og lange diskusjoner blant stortingsmennene de neste dagene på bakgrunn av de forslag til endringer de hadde fått fra svenskene, og ikke minst angående rekkefølgen i vedtakene om kongevalg, endringer til Grunnloven og godkjenning av unionen. Den 20. oktober besluttet stortinget å inngå union med Sverige, hvis man ble enige om vilkårene. Og først da skulle kongevalget skje. Sveriges delegasjon ble meget fornøyd over disse vedtakene, og møtte i Stortinget neste dag for å uttrykke sin glede og oppfordret samtidig til at grunnlovsarbeidet ble raskt avsluttet. Det var tydelig at Carl Johan nå mente at unionen nærmest var en realitet, for han ga ordre om å trekke soldatene hjem til Sverige, både fra Norge og Holstein, tsaren kunne godkjenne fredsavtalen med Danmark og han ga beskjed til preusserkongen at han ikke trengte de 3000 soldatene han kunne fått til et felttog i Norge. I dagene mellom 20. oktober og 4. november jobbet man med de nødvendige grunnlovsendringene, og det ble harde tak om nettopp kongens makt over de norske militære styrker og om kongens myndighet til å utnevne svenske borgere i norske embeter bortsett fra stattholderembetet. Det gikk så langt som til trussel om krig fra Carl Johan når han fikk høre om nordmennenes steile holdninger og at arbeidet tok så lang tid, men de svenske forhandlerne hadde en forsonlig holdning til dette og fikk roet kronprinsens ustabile utbrudd. 3 nye paragrafer ble tilføyd: 1) Norge skulle ha en egen bank, 2) Norge skulle kun svare for egen statsgjeld, og 3) Norge skulle ha rett til eget handelsflagg, mens orlogsflagget var felles. Den 4. november var endringene omsider ferdige og godkjent, og på ettermiddagen skulle Stortinget ta stilling til kongevalget. Christian Frederiks abdikasjon ble godtatt, og så var det

6 klart for å velge eller erkjenne Carl 13 som norsk konge. Igjen var formen viktigere enn realiteten. Ved å velge kongen viste de at de underkjente Kieltraktaten, selv om de godkjente unionen. Neste dag reiste en delegasjon på 7 mann med grev Wedel i spissen til Carl Johan som oppholdt seg i Halden. Den offisielle meldingen om kongevalget ble overlevert, og det ble hilsningstaler med store ord om den fredelige foreningen til felles lykke for den skandinaviske halvøy osv 9. november kom Carl Johan med stort følge til Christiania, og dagen etter møtte han i Stortinget sammen med sønnen Oscar og et så stort følge at plassen i den lille salen i katedralskolen ikke rakk til. Kronprinsens tale på fransk ble oversatt av prins Oscar. Så ble det edsavleggelser, kronprinsen overleverte kongens skriftlige ed til Stortinget og fra stortingsmennene til konstitusjonen og til kongen. Etter møtet var det stor festivitas i Paléet, og Carl Johan var i perlehumør. Flere og flere begynte faktisk å like ham. Lørdag 26. november ble stortinget oppløst, med taler av Carl Johan og stortingspresident Christie. En deputasjon på 7 mann skulle nå overbringe kong Carl meldingen om kongevalget og en hilsen fra Stortinget. Dette skjedde den 14. desember under stor høytidelighet i Rikssalen i Stockholm. Der var kongen og alle de øvrige kongelige, hele Sveriges adelige og fornemme personer samt hele det diplomatiske korps. Sorenskriver Christie fremførte sin tale, hvor han bl.a. sa I rekker oss broderhånd; vi mottar den med ærlig håndtrykk og vi skal aldri trekke hånden tilbake I oktober ble fredskongressen i Wien samlet, hvor de seirende makter etter Napoleonskrigene skulle danne fred og gjenopprette maktbalansen i det nye Europa. Her fikk de meldingen om at det norske Stortinget hadde godtatt union med Sverige og senere at det hadde valgt Carl 13 som Norges konge. Stormaktene mente at nå kunne de legge det norske spørsmålet fra seg, og deres forpliktelser ovenfor Sverige var innfridd.

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

1814 det utrolige året

1814 det utrolige året 1814 det utrolige året 1 Et samfunn av bønder Det norske samfunnet i 1814 var et bondesamfunn. De fleste bøndene eide litt jord selv. Det fantes storbønder, naturligvis, men i det store og hele var bøndene

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat 8044 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-129 30/05-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2

Detaljer

Høsten 1814. Forsvaret av Grunnloven

Høsten 1814. Forsvaret av Grunnloven Høsten 1814 Forsvaret av Grunnloven Kjære alle, Grunnlovsjubileumsåret går mot slutten, men det gjenstår fortsatt flere viktige arrangementer. Dette lille heftet gir en rask innføring i de historiske begivenhetene

Detaljer

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge 304 Del 4: Ca. 1750 1914 Kapittel 13: Demokratisering og nasjonsbygging i Norge Nærbilde > > > ÅRET ER 1811. På øvre dekk i fangeskipet «Niger» i Portsmouth sitter Osol Tellefsen fra Høvåg i Aust-Agder

Detaljer

Skoletilbud 2014. Ungdomsskole/videregående skole. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no

Skoletilbud 2014. Ungdomsskole/videregående skole. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Miksmaster / Forsidefoto: Eidsvoll 1814 Skoletilbud 2014 Ungdomsskole/videregående skole Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Carsten Ankers vei 2074 Eidsvoll Verk www.eidsvoll1814.no

Detaljer

Karsten Alnæs MIRAKLENES AR I UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL SCHIBSTEDFORLAG -ZENTRALBIBLIOTHEK -

Karsten Alnæs MIRAKLENES AR I UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL SCHIBSTEDFORLAG -ZENTRALBIBLIOTHEK - Karsten Alnæs 1814 MIRAKLENES AR I UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL -ZENTRALBIBLIOTHEK - L SCHIBSTEDFORLAG INNHOLD Forord 13 DEL I HARD VINTER Med bud fra Kiel J

Detaljer

Eidsvoll 1814, 8-10 trinn

Eidsvoll 1814, 8-10 trinn Eidsvoll 1814, 8-10 trinn Skriftlig gjengivelse av omvisningen «Et modig opprør» Utendørs Her er Eidsvollsbygningen. Der skjedde det mye for 200 år siden, i 1814. Det har jeg lyst å lære litt mer om. Vil

Detaljer

Skoletilbud 2014. Barneskole 1. 7. trinn. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no

Skoletilbud 2014. Barneskole 1. 7. trinn. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Miksmaster / Forsidefoto: Shutterstock Skoletilbud 2014 Barneskole 1. 7. trinn Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Carsten Ankers vei 2074 Eidsvoll Verk www.eidsvoll1814.no

Detaljer

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum 1 Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Tid: 4. november 2012, kl. 16 Sted: Norsk Folkemuseum, Bygdøy Lengde: 10 15 min. Antall ord: Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Kjære alle sammen, Den 10.

Detaljer

1814 det utrolige året

1814 det utrolige året 84 det utrolige året 84 det utrolige året Professor Øystein Sørensen Den. januar 84 var Norge underlagt Danmark. Alle viktige beslutninger som angikk Norge, ble tatt i den danske hovedstaden, København.

Detaljer

Karsten Alnæs MIRAKLENES ÅR SCHIBSTED FORLAG

Karsten Alnæs MIRAKLENES ÅR SCHIBSTED FORLAG Karsten Alnæs 1814 MIRAKLENES ÅR SCHIBSTED FORLAG Karsten Alnæs: 1814 Miraklenes år Schibsted Forlag, Oslo 2013 Elektronisk utgave: 2013 Elektronisk tilrettelegging: Manipal Digital Systems, India Omslagsdesign:

Detaljer

Pamfletter, proklamasjoner og propaganda

Pamfletter, proklamasjoner og propaganda GRUNNLOVEN 200 ÅR Pamfletter, proklamasjoner og propaganda nye perspektiver på 1814 AV RUTH HEMSTAD Politiske pamfletter kan gi oss nye perspektiver på det som skjedde da Norge fikk en grunnlov og gikk

Detaljer

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat 8042 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-129 30/05-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2

Detaljer

Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014

Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 25. februar 1814 Det første valget i Sørum Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 Den 25. februar 1814 ble det holdt valg i Sørum kirke. Alle husfedre i prestegjeldet var innkalt til en ekstra

Detaljer

En 200 års reise med Orkdal Janitsjar.

En 200 års reise med Orkdal Janitsjar. En 200 års reise med Orkdal Janitsjar. Ideer og tekst: Grethe S. Knutzen og Johan Fr. Aurstad Åpning u/introduksjon Napoleon med sin hær G: Hva har denne hærsangen med grunnloven å gjøre? J:Keiser Napoleon

Detaljer

www.mossekonvensjonen1814.no

www.mossekonvensjonen1814.no NETTSTEDET Illustrasjon: Kristin Roskifte LÆRERVEILEDNING FOR 8.-10. TRINN Side 2 Forord Mossekonvensjonen 1814 er et interaktivt nettsted tilrettelagt for elever i Mosseskolen med fokus på de ulike hendelsene

Detaljer

Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime.

Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime. Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime. Introduksjon I 2005 var det mye snakk om 100 års markeringen av unionsoppløsningen, og jeg ble nysgjerrig på de lange linjene i denne unionen. Hvorfor

Detaljer

www.mossekonvensjonen1814.no

www.mossekonvensjonen1814.no NETTSTEDET Illustrasjon: Kristin Roskifte LÆRERVEILEDNING FOR 5.-7. TRINN Side 2 Forord Mossekonvensjonen 1814 er et interaktivt nettsted tilrettelagt for elever i Mosseskolen med fokus på de ulike hendelsene

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene.

Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene. Tanker rundt Grunnlovsjubileet Bærum Vest Rotary Klubb, 5. mai 2014. Øystein Rian Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene. I foredraget

Detaljer

GRUNNLOVSJUBILEET 2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Forord I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, og for 200 år siden ble bonden Casper Rustad fra Vestby og kjøpmann Gregers Stoltenberg fra Son valgt til valgmenn i Vestby

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Omveltingane hadde både

Omveltingane hadde både 1814: Stormaktspolitikk, skandinavisk rivalisering og norsk opprør Narve Fulsås «1814» står i norsk historie for eit fortetta knippe av hendingar og omveltingar. Dei innebar slutten på eineveldet, byrjinga

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Bård Frydenlund. Spillet om Norge. Det politiske året 1814

Bård Frydenlund. Spillet om Norge. Det politiske året 1814 Bård Frydenlund Spillet om Norge Det politiske året 1814 FORORD Det politiske året 1814 1814 var det moderne Norges politiske oppvåkning. Landet ble avlevert som krigsbytte i Napoleonskrigenes siste fase,

Detaljer

Eidsvoll 1814, 3-4 trinn

Eidsvoll 1814, 3-4 trinn Eidsvoll 1814, 3-4 trinn Skriftlig gjengivelse av omvisningen «17. mai og Grunnloven» Utendørs Her er Eidsvollsbygningen. Der skjedde det mye for 200 år siden, i 1814. Det har jeg lyst å lære litt mer

Detaljer

www.mossekonvensjonen1814.no

www.mossekonvensjonen1814.no NETTSTEDET Illustrasjon: Kristin Roskifte LÆRERVEILEDNING FOR 1.-2. TRINN Side 2 Forord Mossekonvensjonen 1814 er et interaktivt nettsted tilrettelagt for elever i Mosseskolen med fokus på de ulike hendelsene

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Statsbudsjettet som skapte det moderne

Statsbudsjettet som skapte det moderne 1 For nøyaktig 200 år siden ble Norges første statsbudsjett lagt frem for Stortinget. Landet var et konkursbo, fattig, nedkjørt, med pengekaos og et havarert næringsliv. Budsjettet var en djerv plan som

Detaljer

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE:

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE: Uke: 21 og 22 Navn: Gruppe: G Tema: Norge Uke 21: Kapittel 10 Sør Norge Uke 22: Kapittel 11 Nord Norge Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom» og «Klar, ferdig,

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Norge Webmaster ( ) Karakter: 5 Målform: Bokmål NORGE 1814

Norge Webmaster ( ) Karakter: 5 Målform: Bokmål NORGE 1814 Norge 1814 Webmaster ( 16.04.2002 ) Karakter: 5 Målform: Bokmål NORGE 1814 Napoleon ledet Frankrike i mange kriger. Danmark-Norge ville gjerne holde seg nøytral under disse napoleonskrigene, for da ville

Detaljer

Herman Lindqvist. Napoleon. Oversatt av Henrik Eriksen

Herman Lindqvist. Napoleon. Oversatt av Henrik Eriksen Herman Lindqvist Napoleon Oversatt av Henrik Eriksen Originalens tittel: Napoleon Herman Linqvist 2004 Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2005 Elektronisk utgave 2011 Første versjon, 2011 Elektronisk

Detaljer

www.mossekonvensjonen1814.no

www.mossekonvensjonen1814.no NETTSTEDET Illustrasjon: Kristin Roskifte LÆRERVEILEDNING FOR 3.-4. TRINN Side 2 Forord Mossekonvensjonen 1814 er et interaktivt nettsted tilrettelagt for elever i Mosseskolen med fokus på de ulike hendelsene

Detaljer

1814 det utrulege året

1814 det utrulege året 1814 det utrulege året 1 Eit samfunn av bønder Det norske samfunnet i 1814 var eit bondesamfunn. Dei fleste bøndene åtte litt jord sjølve. Det fanst storbønder sjølvsagt, men i det store og heile var bøndene

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

INNHOLD. Trykk: Stortingets hustrykkeri - Forsidefotos: Kimm Saatvedt

INNHOLD. Trykk: Stortingets hustrykkeri - Forsidefotos: Kimm Saatvedt 1 INNHOLD TITTEL SIDE Pressemelding Jubileumsidentiteten 3 Introduksjon til logo og profil 5 Pressemelding Arrangementer 10 Merkedatoer i 1814 12 Fakta-ark Oversikt over noen viktige prosjekter 15 2 Trykk:

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

TEKSTER UTSTILLINGEN «1814 Spillet om Danmark og Norge»

TEKSTER UTSTILLINGEN «1814 Spillet om Danmark og Norge» TEKSTER UTSTILLINGEN «1814 Spillet om Danmark og Norge» TEMA 1: ENEVELDET DANMARK - NORGE Eneveldets makt Eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660 etter en maktkamp mellom det adelige riksrådet og

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

DOMSTOLLEDERMØTET 2014 STYRELEDER BÅRD TØNDER:

DOMSTOLLEDERMØTET 2014 STYRELEDER BÅRD TØNDER: DOMSTOLLEDERMØTET 2014 STYRELEDER BÅRD TØNDER: GRUNNLOVEN DOMMERNE OG DOMSTOLENE Når vi feirer 200-årsjubileum for Grunnloven, er det gjerne Grunnlovens politiske og historiske betydning som er i fokus

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

HÅNDBOK FOR NORDISKE MARINESTEVNER

HÅNDBOK FOR NORDISKE MARINESTEVNER HÅNDBOK FOR NORDISKE MARINESTEVNER Håndboken omhandler alle arrangementer i forbindelse med planlegging og avholdelse av nordiske Orlogsstevner. Håndboken inneholder prinsipielle retningslinjer for stevner

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Referent Frode Bygdnes, bilder Frode Bygdnes, Hilde Holthe og Sandsøy Fort.

Referent Frode Bygdnes, bilder Frode Bygdnes, Hilde Holthe og Sandsøy Fort. Tur til Sandsøy Det var en flott vårtur Harstad historielag hadde til Sandsøy 10.mai. Deltagerne var heldige med været og programmet. Deltagerne tok seg selv frem til Fenes fergeleiet og satte bilene igjen.

Detaljer

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge. Året er Demokratisering og nasjonsbygging i Norge

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge. Året er Demokratisering og nasjonsbygging i Norge Demokratisering og nasjonsbygging i Norge Året er 1807 Demokratisering og nasjonsbygging i Norge 1 De to store temaene i nordamerikansk og europeisk historie - utviklingen av demokrati og nasjon - dominerte

Detaljer

Det overordentlige Storting 1814

Det overordentlige Storting 1814 Det overordentlige Storting 1814 Kronologisk register til møter i odelstinget 11. oktober 25. november og lagtinget 12. oktober 26. november med tilhørende dokumenter Dato Beskrivelse Dokumentasjon i Stortingsarkivet

Detaljer

UKEPLAN FOR KLASSE: 8A UKE: 46 Skolens hjemmesider og arbeidsplaner finnes på:

UKEPLAN FOR KLASSE: 8A UKE: 46 Skolens hjemmesider og arbeidsplaner finnes på: UKEPLAN FOR KLASSE: 8A UKE: 46 Skolens hjemmesider og arbeidsplaner finnes på: http://www.linksidene.no/kristianslyst/ Fag Emne Arbeidsprogram Norsk Eventyr - og spesielle mål Ons.:Lekse: Ha planlagt innhold

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

HVALER KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014

HVALER KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 HVALER KOMMUNE «Forklædt som Matros ilede Christian Frederik, ledsaget af to ligeledes forklædte Officerer, paa et aabent Fartøi over fra Fladstrand til Norge, og landsteg i Morgengryet den 21de Mai 1813

Detaljer

Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget.

Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget. Kjære alle saman og gratulerer med dagen! Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget. Dette er ein heilt spesiell dag. 17. mai

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

GRUNNLOVS- MAGASINET. for Østfold. FEIRING Over 100 arrangementer markerer grunnlovsjubileet i Østfold. Programoversikt for hele fylket side 18-23.

GRUNNLOVS- MAGASINET. for Østfold. FEIRING Over 100 arrangementer markerer grunnlovsjubileet i Østfold. Programoversikt for hele fylket side 18-23. GRUNNLOVS- MAGASINET for Østfold AUGUSTDAGENE 1814 Travle sommerdager i Østfold reddet grunnloven og freden. Side 4-8 og 16. FEIRING Over 100 arrangementer markerer grunnlovsjubileet i Østfold. Programoversikt

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

På skolen til Tatiana har historiedager. Elevene på hele ungdomsskolen. samarbeide og lage historieprosjekt på tvers trinn og klasser.

På skolen til Tatiana har historiedager. Elevene på hele ungdomsskolen. samarbeide og lage historieprosjekt på tvers trinn og klasser. KAPITTEL 16 MONARKI OG VELFERDSSTAT 1 FYLL UT MED ORD SOM PASSER Historieprosjekt På skolen til Tatiana har historiedager. Elevene på hele ungdomsskolen samarbeide og lage historieprosjekt på tvers trinn

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Dansketiden, fra innføring av eneveldet 1660 til Kielfreden i 1814

Dansketiden, fra innføring av eneveldet 1660 til Kielfreden i 1814 Dansketiden, fra innføring av eneveldet 1660 til Kielfreden i 1814 Carl Gustav krigene i årene 1657 1660 hadde fart ille med Danmark Norge, og Frederik 3 valgte nå å kvitte seg med riksrådet og adelens

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

1814 det utrulege året

1814 det utrulege året 84 det utrulege året 84 det utrulege året Professor Øystein Sørensen Den. januar 84 var Noreg underlagt Danmark. Alle viktige avgjerder som galdt Noreg vart tekne i den danske hovudstaden, København. Staten

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Velkommen til Bogstad Gård

Velkommen til Bogstad Gård Velkommen til Bogstad Gård Bogstad Gård Gården Bogstad ble ryddet i forhistorisk tid og var i drift gjennom første del av middelalderen, men ble liggende øde i de nærmeste mannsaldrene etter svartedauen

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig?

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? (Vårt Land 6. Desember 2014) I en tale i FN nylig uttalte president (og Nobelprisvinner) Barack Obama at verden i dag står overfor tre store farer: Ebola, Russland

Detaljer

Sveip over verden før moderniteten

Sveip over verden før moderniteten HIS 120. VERDENSHISTORIE, vår 2008 Forelesning tirsdag 11.01.08 ved Judith Stangebye: Del 1: Introduksjon revolusjon, første del. Del 2: Den amerikanske revolusjon og den franske Introduksjon Sveip over

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

DAVID FOENKINOS CHARLOTTE ROMAN OVERSATT FRA FRANSK AV AGNETE ØYE (MNO)

DAVID FOENKINOS CHARLOTTE ROMAN OVERSATT FRA FRANSK AV AGNETE ØYE (MNO) DAVID FOENKINOS CHARLOTTE ROMAN OVERSATT FRA FRANSK AV AGNETE ØYE (MNO) SOLUM BOKVENNEN 2017 Den som ikke mestrer livet sitt mens han lever, trenger den ene hånden for å holde fortvilelsen over sin skjebne

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer