Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014

Transkript

1 25. februar 1814 Det første valget i Sørum Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 Den 25. februar 1814 ble det holdt valg i Sørum kirke. Alle husfedre i prestegjeldet var innkalt til en ekstra bededag som også skulle være valgdag. Det skulle velges utsendinger til et valgmannsmøte der representanter til riksforsamlingen på Eidsvoll skulle velges. Dette var første gang det ble arrangert et allment valg i Norge. Bakgrunnen I 1814 hadde det vært mange år med krig i Europa. Både Danmark/Norge og Sverige var involvert i krigen, men på hver sin side. Danmark/Norge var på den franske keiser Napoleons side i krigen. Etter at Napoleon og hans støttespillere tapte et avgjørende slag ved Leipzig i oktober 1813, ble det fredsforhandlinger i byen Kiel der flere av Europas stormakter deltok. Resultatet av disse forhandlingene ble at kong Frederik måtte avstå Norge til den svenske kongen. Selv om den svenske tronfølgeren, Karl Johan og de svenske forhandlerne hadde presset hardt på for å få herredømmet over Norge, hadde de ikke forberedt seg på å overta styringen av landet.fredstraktaten skapte stor forvirring blant de ledende menn i Norge. De norske myndighetene var direkte underlagt den danske kongen. Hvordan skulle de nå forholde seg når landet var gitt bort til kongen av Sverige? I traktaten fra Kiel hadde den 1

2 svenske kongen fått herredømmet over Norge, men det medførte ikke uten videre at den svenske Riksdagen og andre svenske myndigheter skulle ha en funksjon i Norge. Hvilke lover skulle gjelde i landet? Statsformen i Danmark/Norge var eneveldig monarki. Det vil si at alle viktige beslutninger som gjaldt Norge ble vedtatt av Kongen i København, alle statlige embetsmenn ble utnevnt av Kongen, og de hadde alle avlagt troskapsed til Kongen.Kongemaktens øverste representant i Norge varstattholderen. Han skulle koordinere forvaltningen i landet og være en mellommann mellom Kongen i København og hans embedsmenn i Norge. Stattholder i 1814 var prins Christian Frederik. Han var kongens fetter og tronarving til det dansk/norske riket. Da den danske kongen overdro Norge til Sveriges konge, ble stattholderen og de norske embedsmennene uten formelt mandat. I et brev fra kong Frederik den 6. som Christian Frederik mottok den 14. februar, ble det fullstendige innholdet i Kieltraktaten gjort kjent. I brevet kunngjorde kong Frederik den 6. at det norske folk var løst fra den troskapseden de hadde gitt til den danske kongen. Hvis stattholderen hadde tatt konsekvensen av Kiel-freden, så skulle han ha reist tilbake til Danmark, og de norske embetsmennene skulle ha ventet på et signal fra den svenske kongen. Men slik ble det ikke. Prins Christian Frederik gikk til åpen opposisjon mot det som var avtalt i Kiel, og han ønsket å utnevne seg selv til Norges konge. Prinsen støttet seg til en gruppe stormenn og embedsmenn, og 21 av disse ble samlet til et møte på Eidsvoll den 16. februar, det såkalte notabelmøtet. Deltakerne på notabelmøtet rådet ham fra å utnevne seg selv til konge. Han fikk i stedet det råd å la det norske folk bestemme hvilken forfatning landet skulle ha. På møtet ble rammene for det som skulle skje videre, fastlagt. Hovedkonklusjonen var at det skulle innkalles til en grunnlovgivende forsamling (Riksforsamling), og at de som skulle delta der måtte avlegge en selvstendighetsed i høytidelige former. Regent Etter møtet på Eidsvoll erklærte Christian Frederik seg som norsk regent, og det ble oppnevnt et regentskap (en slags regjering) som skulle styre landet med regenten som leder. Dette skulle være en midlertidig ordning fram til Riksforsamlingen hadde avsluttet sitt arbeid. Allerede den 19. februar skrev regentenunder på en rekke kunngjøringer og brev til de norske embetsmenn. Den viktigste kunngjøringen gjaldt hvordan nordmennene skulle sverge ed til Norges selvstendighet, og om hvordan valgene til Riksforsamlingen skulle foregå. Kunngjøringene om edsavleggelse og valg var utformet av Christopher Anker Bergh som var født og oppvokst i Sørum. Han var jurist og offiser, og hadde embetet som generalauditør (generaladvokat). Som generaladvokat var Bergh en av Christian Frederiks viktigste rådgivere, og han var en av de 21 som deltok på notabelmøtet den 16. februar. Bergh var født på Øvre Vilberg, og vokste opp på Borgen her i Sørum som faren hans, Jacob Berg eide i mange år. 2

3 Hvordan skulle valget foregå? En hadde ikke kommuner den gangen, og kirkesognene (menighetene) var det nærmeste man hadde til å forestå en form for lokal forvaltning. Menighetene skulle samles i kirkene, og det skulle skje så fort som mulig. Fredag den 25. februar ble fastsatt til valg- og bededag. Presten skulle innlede med en kraftfull tale og fortelle at det norske folket var løst fra sin troskapsed til danskekongen. Så skulle presten spørre: Sverger dere å hevde Norges selvstendighet og å våge liv og blod for det elskede Fedreland? Svaret skulle avgis med oppløftede fingre: Det sverger vi, så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord. Et vitnesbyrd om at eden var avlagt skulle presten, andre øvrighetspersoner og tolv av menighetens aktverdigste menn underskrive. Selve valget skulle foregå etter gudstjenesten og som et indirekte valg. Det var tre forskjellige valgsystemer, ett for landdistriktene, ett for byene og ett for militære avdelinger. Hvem hadde stemmerett? På landet måtte man være embetsmann (for eksempel prest eller ha en annen viktig stilling i staten), være brukseier, jordeier eller gårdbruker. (Mange bønder bygslet eiendommen på den tida, og de ble regnet som gårdbrukere og hadde stemmerett).i byene hadde også borgerne stemmerett. I de militære enhetene hadde offiserene og soldatene stemmerett, gitt at soldaten også var gårdbruker. Alle måtte naturligvis være menn, og aldersgrensen var 25 år. Likevel var en av eidsvollsmennene, Thomas Konow, bare 19 år. Så helt nøye på reglene var man ikke, og mye var ikke regelfestet! Menighetene skulle velge to valgmenn fra hvert prestegjeld. Den ene av de to valgmennene skulle være bonde.valgmennene skulle møtes på et sentralt sted i hvert amt, som stort sett tilsvarer dagens fylker. Der skulle valgmennene velge tre representanter seg i mellom til den grunnlovgivende forsamlingen på Eidsvoll.Også på dette nivået skulle det velges minst én bonde. Dokumentasjon av fullmakter Til Eidsvoll skulle representantene ha med seg dokumentasjon fra alle menighetene om at selvstendighetseden var avlagt, hvilke valgmenn som var valgt, og at de selv var valgt fra amtet. Denne dokumentasjonen kalles adresser og fullmakter. Fullmakter fordi de skulle vise at valgene var foregått på rett måte. Adresse betyr her en høytidelig henvendelse til en person, i dette tilfellet til Christian Frederik. Adressene inneholder både fullmakter, selvstendighetserklæringer og andre ytringer. På Eidsvoll ble alle dokumentene lagt frem for godkjenning av prins Christian Frederik. Deretter ble de arkivert i Regentskapets arkiv, og endelig i Riksarkivet. Som regel hadde sogneprestene allerede på forhånd utformet adressene, og de brukte gjerne de ordene om selvstendigheten som Christian Frederik hadde bedt om. Prestene 3

4 visste hvilke formuleringer som var ønsket, og formulerte seg overfor den øverste makten på ærbødig vis, som de hadde gjort gjennom generasjoner. Adressene bærer mer preg av gammeldags underdanighet enn av selvbevisste borgere som ønsker medbestemmelse og folkestyre. Valget i Sørum I 1801 var det en fullstendig folketelling i Norge så vi vet nokså mye om befolkningen ved begynnelsen av 1800-tallet. Sørum og Frogner hadde ved folketellinga 2054 innbyggere, og disse var fordelt på 359 husstander. Prestegjeldet hadde 125 gårdbrukere, både selveiere og leilendinger, og det var disse som fikk stemmerett i Videre var det 163 husmenn med jord. De øvrige husstandene var husmenn uten jord, tjenestefolk og kårfolk var det første året man hadde kommunevalg i Norge. Da hadde Sørum 132 menn med stemmerett. Vi kan derfor gå ut fra at antall stemmeberettigede i 1814 var i underkant av 130. Det skulle holdes ett valg for hele prestegjeldet i Sørum kirke, d.v.s. felles valg for Frogner og Sørum. Dette var første gang folk i bygda deltok i et valg. Hvordan foregikk forberedelsene og hvem fremmet forslag på kandidater? Vi vet ikke noe om hvordan valget foregikk i praksis. Men fra Christian Frederiks kunngjøring av valget var det bare seks dager til valgdagen, så de hadde dårlig tid til forberedelser. Lokalaviser fantes ikke på den tida, og riksavisene kom ikke daglig. Kanskje var det ingen av bøndene i Sørum som hadde noen avis. Presten måtte derfor sende ut muntlig melding om den ekstra bededagen og valget. Innholdet i prestens meldinger kjenner vi ikke. Vi vet heller ikke hvor mange som mottok meldinga, og vi vet ikke hvor mange som møtte i Sørum kirke. Når det skal foregå valg i dag, har en på forhånd hatt valgkomitéer. Ved politiske valg har en nominasjonskomitéer. Noe slikt var det ikke i 1814, og den tida de hadde til å finne fram til kandidater, var veldig kort. En må gå ut fra at presten hadde rådført seg med noen av «de fremste menn» i bygda. Kanskje hadde presten snakket med sorenskriveren, lensmannen og et par storbønder. Det er mye vi ikke vet, men resultatet er kjent. Den adressen som ble sendt til regent Christian Frederik, har navn på to utsendinger med varamenn, og i alt 15 personer har undertegnet dokumentet. De som ble valgt til utsendinger: Litteratus og kirkeeier Hr. Wangensteen. Dette er Jens Johannes Wangensteen, Han overtok Øvre Vilberg etter sin far i 1807 og drev gården til Han hadde juridisk eksamen fra Universitetet i København, og ble regnet som øvrighetsperson. I 1815 ble han 4

5 valgt til stortingsrepresentant. Hr. Justisraad og sorenskriver Nielson var personlig varamann for Wangensteen. Navnet ble skrevet på flere måter, og i bygdeboka står det Nils Nelson, Han var sorenskriver på Nedre Romerike fra 1803 og kjøpte Vest-Bingen i 1805 der han bodde til sin død. Bonden Thorwald Heyerdahl, , bodde på Val som han overtok etter sin svigerfar, Clemmet Hansen i Bonden Hans Refsum, Hans Jensen Refsum , var personlig varamann for Heyerdahl. Hans Jensen overtok Refsum etter sin svigerfar, Engebret Tostensen og fikk skjøte på gården i De som undertegnet adressen Sognets øvrighetspersoner er her definert som sognepresten, lensmannen og klokkeren. At klokkeren var regnet med i dette laget, var nok uvanlig. Sogneprest Einar Gudmundson var født på Vestmannaeyar på Island i Island var en del av det danske riket, og islendingene måtte også til København for å få universitetsutdannelse på samme måte som nordmennene før Han sluttet som prest i Sørum i 1814 da han ble sogneprest i Løten. Det var svært uvanlig å si fra seg prestekallet i Sørum til fordel for et annet. Sørum ble regnet som et fett kall, og nesten alle som har vært prester her, har stått i embetet til de avsluttet sin prestegjerning. Lensmann L. Guldbranndsen het Lars til fornavn, f på Søndre Asak, kjøpte en gård på Berg i 1805 og bodde der til han døde Klokker Bertel Knudsen, Han var klokker fra 1792 til sin død. Han bodde på Smedsrud. Bøndene som undertegnet E. Jachobsen Artie, Erik Jakobsen Arteid, På hans tid var hele Arteid samlet under én eier. Talak Skea, Tallak Iversen Skea, Han eide Søndre Skea fra Hans far var Iver Jakobsen som eide Skea da gården ble tatt av et leirras i Hans Bereg, Hans Tommessen Bæregg, født på Sørli 1784, død på Bæregg Hans kone Mari Svendsdatter var fra Bæregg. 5

6 Hans Olsen Nordlie var født på Merli i Faren hans kjøpte Nordli i 1808 og Hans Olsen overtok gården i 1809 og drev den til sin død i Lars Bingen, Lars Syversen Bingen, Han var født på Fossum i Blaker og fikk bygselbrev på Mellom-Bingen i Kona hans, Kari Christiansdatter var fra Mellom-Bingen som de overtok etter hennes bror, Ole Christiansen. Haagen Frogner, Haagen Evensen Frogner Han var født på Nordre Mo i Frogner. Han overtok Nordre Frogner i Faren eide Nordre Frogner og bygslet Nordre Mo. Ole Moe, Ole Finnsen Mo, Han var født på Leirud, og var gift med Kirsti Evensdatter fra Nordre Mo, det vil si at han og Haagen Frogner var svogere.. Den gården som ble kalt Nordre Mo i den gamle matrikkelen er dagens Søndre Mo. Nils Fløgstad, Nils Tostensen Fløgstad, Han var født på Rud i Frogner og overtok Østre Fløgstad etter svigerforeldrene, Pål Olsen og Kari Larsdatter. Ole Ruud, Ole Tostensen Rud, Han kjøpte halve Rud av sin far i 1801 og bodde der Trimlåven ligger i dag. Ole Ruud og Nils Fløgstad var brødre. Ole Asak, Ole Kristoffersen Asak, Han var født på Døli i Ullensaker, og kjøpte Nordre Asak i Jacob Aalgaard, Jakob Iversen Ålgård, Han var født på Skea, og hans far, Iver Jakobsen eide den ene av Skeagårdene som gikk med i raset i Faren kjøpte Ålgård i 1780, og Jacob overtok i Jacob Aalgaard og ovennevnte TalakSkea var brødre. Niels Jacobsen Løhri, Nils Jacobsen Løren, Han var født på Bøler og kom til Løren i 1886 da han giftet seg med enken Anne Gulbrandsdatter. Gården deres på Løren gikk med i det store raset (Lørenfallet) i 1794, men de flyttet tilbake og bygde opp en ny gård i tida mellom 1801 og Blaker I 1814 hørte Blaker til Urskog prestegjeld, og valget for prestegjeldet foregikk i Aurskog kirke. En av de to utsendingene fra prestegjeldet, Niels Tougbøl bodde i Blaker.Han hadde vært lensmann i Nes, men i 1814 bodde han på Foss i Blaker som han først hadde leid og siden kjøpte. Ellers var bare en av de 12 underskriverne fra Urskog prestegjeld fra Blaker. Even Aanerud, Even Andersen Ånnerud Han bodde på Nordre Ånnerud. 6

7 Valget av representanter til riksforsamlingen De valgte utsendingene fra Sørum møtte den 17. mars på Ellingsrud i Aker sammen med utsendinger fra de andre prestegjeldene i Akershus, i alt 18 prestegjeld. Der valgte de tre personer til å representere amtet (fylket) i den grunnlovgivende forsamling som møttes på Eidsvoll den 10. april. De som ble valgt var: Christian Christensen Kollerud, gårdbruker og sagbrukseier fra Høland, Christian Magnus Falsen, sorenskriver i Follo, bodde i Ås, og Peder Anker, kammerherre og godseier på Bogstad i Aker. Kåseriet bygger på min artikkel i Blaker og Sørum historielags medlemsblad, Sørum-Speilet nr. 1, Asbjørn Langeland 7