Utlysning av studie om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen

Transkript

1 (Dokumenter i planleggingsperioden) 7/ Kapittel 1 Utlysning av studie om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen Nordisk Ministerråd (NMR) skal i gjennomføre en nordisk komparativ studie om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Oppdraget har en budsjettramme på DKK inkludert utgifter til oversettelse av dokumenter (hvis behov), samt reiseutgifter. Studien avgrenses til å gjelde hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i barnehage/førskole, grunnskole og videregående opplæring (ungdomsutbildningen) samt voksenopplæringen og i lærerutdanningen i de nordiske landene og selvstyrte områdene. NMR henvender seg til aktuelle analyseinstitusjoner samt fagmiljøer ved universitet og høgskoler i de nordiske landene, som herved inviteres til å innlevere et tilbud vedrørende gjennomføring av oppdraget. Bakgrunn for studien På møte i Ministerrådet for Utdanning og Forskning (MR-U) i april 2009 besluttet ministerne under en temadiskusjon om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i globaliseringens tid, at det skal gjennomføres en nordisk komparativ studie om hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Bakgrunnen for minisiternes beslutning er blant annet et ønske om å fremme kreativitet og innovasjon i utdanningen. En komparativ studie skal stimulere utviklingen av et utdanningssystem med mer plass til å eksperimentere og ta sjanser. Studien skal se på sammenhengen mellom kreativitet, innovasjon og entreprenørskap sett i lyset av globaliseringens utfordringer. Den skal undersøke hvilke tiltak som brukes for å styrke elevenes, de unges og voksnes kreativitet og skapertrang i utdanningssystemet i de nordiske landene og selvstyrte områdene. Studien er en del av prosjektet En god opplæring for ungdom og voksne, som er ett av de globaliseringsprosjekt som Nordisk Ministerråd igangsatte i 2007/2008 gjennom det nordiske samarbeidet. Den overordnede målsetning med prosjektet En god opplæring for ungdom og voksne er å få flere ungdommer enn i dag til å fullføre en utdanning etter grunnskolen, samt, i overensstemmelse med prinsippet om livslang, bidra til å fremme voksnes kunnskaper og kompetanse som grunnlag for personlig utvikling og videre utvikling av arbeids- og samfunnslivet. 1

2 Et utviklingsarbeid innen entreprenørskap er ett av fire tiltak i prosjektet, og det er et uttalt mål med prosjektet er å sørge for at de nordiske landene og Nordisk Ministerråd skal bidra til at (..) ge all ungdom en god utbildning, inspiration till kreativitet, forskning och entreprenörskap. Studie om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen 1. har som hovedformål å gi en statusoversikt over hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i styringsdokumenter og i opplæringen/undervisningen i barnehage/førskole, grunnskole, videregående opplæring (ungdomsutbildningen), herunder både studieforberedende og yrkesforberedende program samt voksenopplæringen og i lærerutdanningen i de nordiske landene og selvstyrte områdene; 2. skal kartlegge de viktigste gjennomførte og pågående initiativ og satsninger som er iverksatt for å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen i de nordiske landene og de selvstyrte områdene de seneste år samt de viktigste resultatene fra disse; 3. skal gi en oversikt over hvilke aktører fra privat næringsliv, partene i arbeidslivet og andre som er involvert i arbeidet med å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen; 4. skal kartlegge og gi en oversikt over de antatt mest vellykkede tiltak som er iverksatt for å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen i de nordiske landene og de selvstyrte områdene de seneste år; 5. skal se på om, og eventuelt hvordan, kreativitet, innovasjon og entreprenørskap ses i sammenheng med globaliseringens utfordringer; 6. skal, på bakgrunn av resultater fra punktene over, foreslå eventuell videre oppfølging, for eksempel i form av forslag til hvilken ytterligere kunnskapsinnhentning som bør gjennomføres, eller nye tiltak/initiativ som kan tas på nasjonalt og/eller nordisk nivå, og som kan gi en klar merverdi for landene og de selvstyrte områdene. Såfremt man finner grunnlag for å foreslå initiativer, skal forslaget inneholde en vurdering av omfang, tematikk, finansiering og organisering; 7. skal utføres av en uavhengig og kompetent analyseinstitusjon; 8. skal innleveres til NMR 15. september Oppdragstager bør vurdere om det i tillegg til innsamling av materiale fra rapporter og lignende, også bør gjennomføres intervju med egnede målgrupper (for eksempel embetsmenn og forskere i de nordiske landene og de selvstyrte områdene) for å innhente deres vurderinger på enkelte av punktene ovenfor. I den grad det er relevant for studiet, skal planlagte initiativ i EU og andre internasjonale fora med relevans for Norden inndras og vurderes. Innsendte tilbud skal: redegjøre for hvordan oppdraget tenkes løst, herunder også hvilke metoder som foreslås benyttet inneholde en fremdriftsplan, samt eventuelt en beskrivelse av arbeidsfordeling mellom samarbeidspartnere inneholde et budsjett 2

3 Hovedpunktene 1-8 ovenfor gir den ytre ramme for gjennomføringen av oppdraget. Tilbudsgivere kan i tilbudet foreslå nærmere fokuspunkter. Det gjøres i tillegg oppmerksom på at det forventes at forskerne som får oppdraget representerer studien på konferansen Innovation and creativity in the hands of the young i Island den desember 2009 (se også prosessplan). Nordisk Ministerråd vil vurdere innsendte tilbud etter følgende hovedkriterier: Om tilbudet er i samsvar med, og demonstrerer forståelse for hovedformålet for studiet. Om tilbudet demonstrerer forståelse for brukskonteksten og kan levere en studie som har en form og et språk som er tilpasset denne. Om tilbudet svarer på de øvrige spesifikasjoner. Om tilbudet demonstrerer kunnskap om teamene for studien. Om tilbudet beskriver en klar evne til å gjennomføre, herunder hvordan studien ledes og organiseres, og om der demonstreres bruk av adekvat metode. Om tilbudet dokumenterer nødvendig kompetanse hos ansvarlig/e prosjektleder/e (korte CV vedlegges). Om tilbudet er passende ambisiøst i forhold til fremdriftsplanen. Om tilbudet har et rimelig forhold mellom pris og kvalitet. Prosessplan : Frist for innlevering av tilbud Uke 48 09: Kontraktsmøte : Kortfattet utkast til diskusjonsgrunnlag til bruk på konferansen i Island oversendes Nordisk Ministerråds sekretariat (NMRS) : Presentasjon av et diskusjonsgrunnlag studien på konferansen i Island. (Minst en person som arbeider med studien deltar på konferansen) : Førsteutkast av studien oversendes NMRS : Kommentarer fra NMRS oversendes analyseinstitusjon : Ferdigstillelse og levering av studien Okt. 2010: Publisering av studiet v/ NMR (Merk at NMR har egne krav til rapportens oppsett for layout som oppdragstaker må følge) 2010: Studien drøftes i NMR for policyanbefalinger Kontaktpersoner ved Nordisk Ministerråds sekretariat (NMRS) Seniorrådgiver Siv Lien, sili@norden.org Tlf

4 Seniorrådgiver Kirsten Preisler, Tlf Tilbud sendes på e-post til koordinator Arian Ratkoceri, med kopi til seniorrådgiver Siv Lien, innen 13. november Med vennlig hilsen Nordisk Ministerråd Gard Titlestad Avdelingssjef, Avdeling for utdannelse, forskning og arbeidsliv (UFA) 4

5 Kapittel 2 Tilbud om å gjennomføre en komparativ studie om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen Nordisk Ministerråd (NMR) skal i gjennomføre en nordisk komparativ studie om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Oppdraget har en budsjettramme på DKK inkludert utgifter til oversettelse av dokumenter (hvis behov), samt reiseutgifter. Hovedproblemstilling Hvordan er kreativitet, innovasjon og entreprenørskap integrert i barnehage/førskole, grunnskole og videregående opplæring (ungdomsutbildningen) samt voksenopplæringen og i lærerutdanningen i de nordiske landene inkludert de selvstyrte områdene (Åland, Færøyane og Grønland). Bakgrunn for studien Temaet er kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i globaliseringens tid. Studien skal beskrive og vurdere sammenhengen mellom kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i lys av globaliseringens utfordringer. I den grad det er relevant for studien, skal initiativ i EU og andre internasjonale fora med relevans for Norden, inndras og vurderes. Studien er en del av prosjektet En god opplæring for ungdom og voksne, der intensjonene er å få flere ungdommer enn i dag til å fullføre en utdanning etter grunnskolen, samt, i overensstemmelse med prinsippet om livslang læring bidra til å fremme voksnes kunnskaper og kompetanse som grunnlag for personlig utvikling og videre utvikling av arbeids- og samfunnslivet. Utviklingsarbeidet skal sørge for at de nordiske landene og Nordisk Ministerråd skal bidra til at (..) ge all ungdom en god utbildning, inspiration till kreativitet, forskning och entreprenörskap. Det er en forståelse av kreativitet, innovasjon og entreprenørskap som personlig utviklingsdimensjon det her tenkes på. 5

6 Formål - Det skal gjennomføres en Nordisk komparativ studie om hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. - Denne studien skal stimulere utviklingen av et utdanningssystem med mer plass til å eksperimentere og ta sjanser. - Studien skal beskrive hvilke tiltak som brukes for å styrke elevenes, de unges og voksnes kreativitet og skapertrang i utdanningssystemet i de nordiske landene og selvstyrte områdene. Forskningsspørsmål utledet av formålet FS-1 FS-2 FS-3 FS-4 FS-5 Forskningsspørsmål (FS) Hvordan er kreativitet, innovasjon og entreprenørskap omtalt i styringsdokumentene? Hvordan er kreativitet, innovasjon og entreprenørskap iverksatt i opplæringen / undervisningen (barnehage/førskole, grunnskole, videregående opplæring (ungdomsutbildningen), herunder både studieforberedende og yrkesforberedende program samt voksenopplæringen og i lærerutdanningen?) Hvilke initiativ og satsinger er iverksatt for å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i opplæringen / undervisningen? (alle nivå) Hvilke aktører fra næringslivet, partene i arbeidslivet engasjerer seg i dette arbeidet? Kartlegge vellykkede tiltak for kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i opplæringen / undervisningen! Kilder, forskningsmetoder Utredninger, meldinger, innstillinger, planer, læreplaner, handlingsplaner, konferansedokument, dokumentasjon i kognitive kilder; artikler, bøker etc. Planer, læreplaner, handlingsplaner, konferansedokument, dokumentasjon i kognitive kilder; artikler, bøker Læreplaner, handlingsplaner, rapporter m.m. Intervju Arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakernes organisasjoner, lærernes organisasjoner, spesielle interesseorganisasjoner. Tekstbaserte kilder og intervju. Eksemplariske framstillinger, best practice fra de ulike nivåene i opplæringssystemet. FS-6 Globaliseringens utfordringer? Tjener spesielt som referanser i studiens innledning og i forhold til diskusjon av studiens funn. FS-7 Konsekvenser, ny satsing og nye initiativ? Påvisning av behov for entreprenørskap? Kreative, framtidsrettede tiltak foreslås. I seg selv akademisk entreprenørskap. 6

7 Teoritilknytning Dette prosjektet vil i sterkere grad ha en referanse i politiske og ideologiske forhold enn i tradisjonell vitenskapsteori. Det fremheves i invitasjonen til prosjektutvikling at prosjektet bør relateres til globaliseringens utfordringer. Det planlegges derfor at prosjektrapporten vil baseres på et kapittel som omhandler globaliseringens utfordringer transformert til konsekvenser for opplæring av kreative, innovative mennesker som tilegner seg en entreprenøriell grunnholdning gjennom utdanningssystemet. Analysene som utføres når systemene granskes vil spesielt være fokusert på globaliseringens utfordringer. I dette prosjektet blir det også naturlig å tillegge begrunnelsene bak The European Year 2009 vekt. Utfordringene vil også være formulert i disse dokumentene. Referansene til globaliseringens utfordringer vil bli å finne både innledningsvis i rapporten, som momenter i drøftingene underveis i rapporten og i forbindelse med konklusjonene som trekkes. Globaliseringens konsekvenser for forvaltning, for enkeltmennesket opplevelse av ansvar og medvirkning flettes inn som tema når entreprenørielle tiltak diskuteres. Prosjektet vil i seg selv ha preg av å være et ledd i realisering av globaliseringsforståelsen. Arbeidsfordeling Forskningsoppgavene ivaretas og ledes av en person fra hvert land. Deltakeren fra Finland og Danmark ivaretar også kartleggingen i de selvstyrte områdene (Åland, Færøyane og Grønland). Oppgavene for denne lederen skal være å samle inn materiale, forestå tolkninger og analyser og sammenfatte arbeidet i en rapport som leveres i mai Rapporten fra hver landskoordinator skal være organisert etter en felles mal og skal helst ikke være større enn ca 30-40s. Hvert lands rapport skal samordnes med de øvrige rapportene og gi grunnlag for å gi råd om hvilke tiltak som bør iverksettes. Forskningsleder har ansvaret for å utvikle en felles ramme som må være der for å gi rapporten et enhetlig preg. På det forberedende nivå antydes at hvert land sin rapport bygges opp slik: Globaliseringens utfordringer i lys av 1. a) Ideologisk forankring og b) historiske/samtidshistoriske forhold 2. Politiske intensjoner Kreativitet og innovasjon konkretisert i praksis 3. Policy i landet (forstått som offisielt valgte strategier - styringsdokumenter) 4. Praksis (tiltak på de ulike nivå i utdanningssystemet) 5. Framtid behov for nye tiltak I en felles rapport vil det også være nødvendig å presentere begrep som har vært nyttet og som fremdeles nyttes i de nordiske språkene. Med utgangspunkt i disposisjonen basert på forskningsspørsmålene ovenfor vil vi kunne presentere en oversiktlig og velstrukturert forskningsdesign. Dette er nødvendig spesielt i en så intensiv studie som vi her ønsker å gjennomføre. Forskningsmetodisk vil pkt 1, 2 og 3 i hovedsak bestå i å analysere ulike tekster. Dette vil dreie seg om politiske dokument, intensjons- og styringsdokumenter (utredninger, meldinger, 7

8 innstillinger, planer, læreplaner, handlingsplaner, konferansedokument, dokumentasjon i kognitive kilder; artikler, bøker etc.) I tillegg vil det være aktuelt for å gjennomføre intervju med sentrale nøkkelpersoner i de ulike landene for å få fram materiale delvis under pkt. 3, men spesielt under punkt 4 og til dels pkt. 5. Tidsrammen og prosjektets budsjett vil imidlertid begrense hva slags omfang bruk av slike forskningsmetoder kan ha. En kartlegging av tiltak som er i bruk kan eventuelt også gjennomføres ved bruk av en survey-undersøkelse, men dette forutsetter at informanter lar seg definere og velges ut. En slik løsning kan også diskuteres. Alternativet kan være å samle eksempler på Best practice der ulike suksesstiltak presenteres. Ut ifra den angitte tidsramme for prosjektet vil dette være en praktisk og hensiktsmessig innfallsvinkel. Ved dette vil tiltak som gjennomføres regionalt / lokalt trekkes inn og dokumentere lokal praksis som kan spre gode ideer. Forskningsdesign sammenfattet Island Danmark Sverige Finland Norge + G og F + Å 1. Ideologi /historikk FS-1 FS-1 FS-1 FS-1 FS-1 Globaliseringens krav etc 2. Politikk FS-2 FS-2 FS-2 FS-2 FS-2 3. Policy 4. Praksis FS-3 FS-4&5 FS-3 FS-4&5 FS-3 FS-4&5 FS-3 FS-4&5 FS-3 FS-4&5 Kreativitet og innovasjon. Konkrete tiltak 5. Framtidige tiltak FS-7 FS-7 FS-7 FS-7 FS-7 En overordnet målsetting for å kunne foreslå fremtidsrettede tiltak vil her være å gi et bilde på hvordan kreativitet og innovasjonskompetanse kan tilegnes både på individ og organisasjonsnivå. Perspektivene på individets kompetanse og miljøets muligheter og begrensninger må hele tiden ivaretas. FS 3 vil avdekke ulike strategiske valg som er foretatt i de nordiske landene. FS 4 & 5 vil få ulikt innhold og viser variasjoner i praksis i de nordiske landene. Forskningsmetoder Utlysningen påpeker også at oppdragstaker bør vurdere om det i tillegg til innsamling av materiale fra rapporter og lignende, kan være aktuelt å gjennomføre intervju med egnede målgrupper (for eksempel embetsmenn og forskere i de nordiske landene og de selvstyrte områdene) for å innhente deres vurderinger på enkelte av punktene ovenfor. Derfor vil det være aktuelt å besvare forskningsspørsmålene ved sammensatt metodebruk: - Analyse av tekstbaserte kilder, både normative og kognitive kilder. - Intervju med nøkkelpersoner 8

9 - Framstilling av eksemplarisk stoff (best practice), fortellinger Vi har også vurdert mulighetene for å gjennomføre en survey (Questback), men ser at tidsramme og mulig utvalg av informanter vanskeliggjør dette med den tidsbegrensningen som er angitt i utlysningen av studien samt budsjett. Budsjett 1. Startkonferanse med tilrettelegging av arbeidet DKK ,- 2. Forskningsarbeidet i de 5 landene ( * 5) DKK ,- 3. Felles konferanse nr 2 DKK ,- 4. Sammenfattet prosjektrapport, oversetting etc DKK ,- 5. Kopiering, trykking etc. DKK ,- 6. Reisetilskudd intervju etc. DKK ,- 7. Driftskostnader, kontor, telefon, diverse DKK ,- 8. SUM DKK ,- For å planlegge fellesaktivitetene; teammøter, prosjektledelse, oversetting og utarbeiding av felles sluttrapport trengs det DKK Bruk av intervju som forskningsmetode begrenses av økonomiske grunner ( avsettes). Telefonintervju kan derimot være et aktuelt alternativ Fremdriftsplan 13. november 2009: Tilbud levers Uke 48: Mulig kontraktsmøte Desember 2010: Presentasjon av prosjektet, Reykjavik Uke : Forskningsteamets startmøte Uke 51/09 1/5 2010: Forskning / nasjonale prosjektutkast Uke : Forskerteamet møtes. Funn råd om tiltak. 15/5 2010: Utkast sendes NMRS 1/6 2010: NMRS kommentarer mottas Uke 31: Forskerteamets sluttmøte 1/6 15/9 2010: Rapporten ferdigstilles. 15/9 Rapporten sendes til oppdragsgiver Referancer Aktuelle referanser der kilder som berører ulike aspekt knyttet til undersøkelsen er omtalt. Litteraturlisten er på ingen måte uttømmende: 9

10 Backström-Widjeskog, B. (2008). Du kan om du vill. Lärares tankar om fostran till företagsamhet. (Diss.) Åbo Akademis Forlag. Bekendtgørelse af lov om folkeskolen. Retsinformation, European Commission, (2002). Final Report of the Expert Group Best Procedure Project on Education and Training for Entrepreneurship. Europeiska gemenskapernas kommission (2006). Meddelande från kommissionen till rådet, Europaparlamentet, Europeiska ekonomiska kommittén samt Regionkommittén. Genomförandet av gemenskapens Lissabonprogram: Främja entreprenörskapstänkande genom utbildning och lärande. Europeiska kommissionen, (2004). Slutrapport från expertgruppen Utbildning för entreprenörskap, Att göra framsteg när det gäller företagarandan och entreprenörsförmågan på primär och sekundär utbildningsnivå. g_education/doc/entrepreneurship_education_final_sv.pdf Fostering Entrepreneurial Mindsets through Education and Learning. (2006). Final Proceedings of the Entrepreneurship Education in Europe Conference, Oslo, October 2006.Oslo: European Commission, Ministry of Education and Research, Ministry of Trade and Industry. c/oslo_report_final_2006.pdf Globaliseringsrådet (2006). Fremgang, fornyelse og tryghed: Strategi for Danmark i den globale økonomi:de vigtigste initiativer. København: Regeringen. Gunnarsdóttir, R. (2001). Innovation Education: Defining the phenomenon. (Diss.) Leeds: University of Leeds, School of Education. NUTEK, Entreprenörskapsprogram Stockholm: NUTEK. Haga, Åslaug (2006). «Entrepreneurship Education in Europe Fostering Entrepreneurial Mindsets through Education and Training». Oslo, oktober o.htm (Lastet ned 25.mai 2009). Høgskolen i Bodø (2008) (v/ Lene Jensen ). Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdept, Kommunal- og regionaldept. Se mulighetene og gjør noe med dem! strategi for entreprenørskap i utdanningen , rev. utg Laue, K. (2002). Entreprenørskap: progresjonsmodell for grunnskolen og videregående opplæring. Oslo: Læringssenteret. Lindfors, E. (2008). How to teach innovation? A case in teacher education. Ingår i Mäenpää, M.& Rajanti, T. (red.) Creative Futures Conference Proceedings. Publication of Creative Leadership. University of Art and Design, Pori School of Art and media. Taideteollisen korkeakoulun julkaisu C 6 / 2008, läst Lindfors, E. (2007a). A learning community in the web Challenges on European level. Ingår i Cunningham, P.& Cunningham, M. (red.), Expanding the Knowledge Economy: Issues, Applications, Case Studies. Volume 4. Amsterdam: IOS Press, Lindfors, E.(2007b). Sloyd in education Student teacher perspective. Ingår i Johansson, M.& Porko-Hudd, M. (red.) Knowledge, Qualities and sloyd. Research in Sloyd and Crafts Science. Techne Series. A:10/2007,

11 Lindfors, E Novice Designer Perspective to Usability Evaluation. Ingår i Rauma, A-L. Pöllänen, S. & Seitamaa-Hakkarainen, P. (red.) Human perspectives on Sustainable Future. Research Reports of the Faculty of Education. University of Joensuu, Lindfors, E. (2005). En teknologisk produkt i pedagogisk slöjd. Ingår i Kullas, S.& Pelkonen, M-L. (red.) The relationship of Nordic handicraft studies to product development and technology. Techne Series. Research in Sloyd Education and Crafts Science B:14/2005, Lindfors, E. (2003). Product evaluation in pedagogical context. In Benson, C. Martin, M. & Till W. (red.) Designing the Future. Fourth International Primary Design and Technology Conference. Faculty of Education. University of Central England, Birmingham, Lindfors, E. & Thorsteinsson, G. (2002). Sloyd, Innovation and the Future. Ingår i Sandven, J. (red.) Sloyden - Idealet om ett bra liv? Techne Serien. Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap B:11/2002, Ljungblad, S. (2008). Beyond Users. Grounding Technology in Experience. Stockholm University Lund, B. (2002). En lærende innovativ organisation præget af selvstændighedskultur. I: Gramkow, K. Lindhardt, L. & Lund, B. (red.), Innovation, læring og undervisning. Århus: Systime academic. Lund, B.(2008). Etablering af et innovationsskabende læringsmiljø en pædagogisk og didaktisk udfordring Institut for Uddannelse, Læring og Filosofi (in press) Lov om uddannelsen til professionsbachelor som lærer i folkeskolen. Retsinformation. Meyer, Siri (2007). Det innovative mennesket. Bergen: Fagbokforlaget. Nationella Innovations strategi (2008). Arbets- och näringsministeriet. Finland pdf Schumpeter, J.A Business Cycles: A Theoretical, Historical, and Statistical Analysis of the Capitalist Process. New York and London: McGraw-Hill. Sjøvoll, J. & Skogen, K. (2009) Pedagogisk entreprenørskap. Kreativitet og innovasjon i skoler i Norden. Trondheim. Tapir Akademisk Forlag. Sjøvoll, J. & Skåland, B. (2000) Endelig! Læring med mening. Bodø. Profesjonshøgskolen. Starko, A. J. (2001). Creativity in the Classroom. USA: Lawrence Erlbaum Associates Statistikcentralen (2008). Innovationer har en mångsidig roll i utvecklingen av företagsverksamheten. ( 09_tie_002_sv.html), läst Svedberg, G. (2007). Entreprenörskapets avtryck i klassrummets praxis. Om villkor och lärande i gymnasieskolans entreprenörskapsprojekt. (Diss.) Pedagogiskt arbete.umeå: Umeå universitet. Stortingsmelding nr. 7 ( ). For et nyskapende og bærekraftig Norge. Handels- og næringsdepartementet. The European Commision (Lastet ned 5.mars 2009). Ungt Entreprenørskap (Lastet ned 8. Mars 2009). ID:8471 (Lastet ned 8.mars.2009). Undervisningsministeriet (2003) Nøglekompetencer - forskerbidrag til Det Nationale Kompetenceregnskab 11

12 Undervisningsministeriet i samarbejde med Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling: Innovation, iværksætterlyst og selvstændighedskultur i uddannelsessystemet Supplerende referanser: St.meld. nr. 19 ( ) En verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer Innst.S.nr.118 ( ) Innstilling fra utenrikskomiteen om En verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer Jf. «Norsk sentralforvaltning og EU: deltakelse og innveving» av Jarle Trondal, Innlegg på konferansen «Kommunesektorens rolle i en globalisert verden», Temasider globalisering: 12

13 Kapittel 3 To tilleggsoppdrag studie av praktisk musiske fag og talentutvikling innenfor naturvitenskapelige fag Generelle betraktninger om studien om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap Ikke kun en rent deskriptiv studie som svarar på frågan om hur kreativitet, innovasjon og entreprenørskap är integrerat i undervisningen, men også; Varför satsar ett land på kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i undervisningen? Hur motiverar lärare och skolor sina satsningar? Finns det skillnader mellan den nationella motiveringen och lärarnas motiv? Vad beror skillnaderna på och vad får det för konsekvenser? Hur följs satsningarna upp i de olika länderna? Vilka resultat har uppnåtts? Svarar resultaten mot de motiv som ligger till grund för satsningarna? Delen over kan betraktes som bakgrunnsinformasjon til hva vi ønsker å få ut at studien. To tilleggsoppdrag I Danmarks sektorprogram for 2010 er det lagt opp til to kartlegginger som er nært knyttet til temaene i den studien om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap. De to kartleggingene som Danmark ønsker å gjennomføre gjelder 1. Gennemføre en analyse af praktiske musiske fag, herunder indholdet af læreplanerne for disse fag, i de nordiske lande. Undersøge, hvorledes den praktiske musiske dimension indgår i andre fag 13

14 2. Gennemføre en kortlægning af de nordiske landes arbejde med talentudvikling og kreativitet i relation til naturvidenskab Danmark og NMR sekretariatet mener det vil være hensiktmessig at disse to kartleggingene legges inn som to tilleggsoppdrag til den allerede utlyste studien om hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. 1. Analyse af praktiske musiske fag Vedr. kommende kortlægningsopgave om de praktiske/musiske fag i Norden i regi af Nordisk Ministerråd Baggrund: Som led i det danske formandskab for Nordisk Ministerråd i 2010 skal der bl.a. gennemføres en analyse af de praktiske musiske fag i grundskolen, herunder indholdet af læreplanerne for disse fag, i de nordiske lande. Ønsker til undersøgelsen: Det fremgår af den danske regerings handlingsplan for styrkelse af de praktiske/musiske/kunstneriske fag i folkeskolen, at der ønskes en kortlægning af disse fag i de nordiske lande. I Danmark omhandler de praktiske/musiske fag i folkeskolen: Idræt. Musik. Billedkunst. Håndarbejde. Sløjd. Hjemkundskab. I handlingsplanen står der, at der ønskes en undersøgelse af de nordiske landes praktiske/musiske fags betegnelse, indhold, timetal, udstrækning og placering i skoleforløbet. Uddybende definition af opgavens indholdsområde: (p/m betegner de fag, vi normalt kategoriserer som praktiske/musiske, kunstneriske eller kreative). Betegnelse: Her spørges der til titler på de fag, som henhører til de p/m i de nordiske lande. Indhold: Her ønskes en tydeliggørelse af de enkelte p/m fags formål, læreplaners indhold og fagenes ar-bejdsområde. Timetal: Her ønskes en opgørelse over, hvor mange undervisningstimer eleverne får i de p/m fag pr. klasse-trin i det obligatoriske forløb samt på de klassetrin, hvor fagene forekommer som valgfag. Udstrækning: Her spørges til, hvor mange skoleår, eleverne har de enkelte p/m fag. 14

15 Placering: Her spørges til, på hvilke klassetrin de p/m fag er obligatoriske, og på hvilke de forekommer som valgfag. 2. Kortlægning af de nordiske landes arbejde med talentudvikling og kreativitet i relation til naturvidenskab Vedr. talent: Hvad lægger man i begrebet "naturvidenskabeligt talent" i de forskellige lande? Hensigten er naturligvis at få afdækket eventuelle forskelle i forståelsen af begrebet "talent", som nogle måske kunne tolke i retning af elite eller ekstremt begavede børn/unge. Findes der overordnede bestemmelser med krav om særlige tilbud til talenter? Er der påbud om talentaktiviteter i bekendtgørelser ol.? Hvilke særlige tilbud findes i forhold til naturvidenskabelige talenter på hhv. nationalt, regionalt og lokalt niveau? Hensigten er at afdække udbuddet: Hvilke typer af talentaktiviteter gennemføres (konkurrencer, camps, studiekredse, etc.)? Hvor udbredt er tilbuddene til talenter i hhv. grundskolen, ungdomsuddannelserne og på de videregående uddannelser? (Besvarelse af dette spørgsmål kan kræve en ganske omfattende indsats) Hvilken holdning har man i de forskellige lande til særlige tilbud til talenter? Spørgsmålet kunne besvares i forhold til forskellige grupper: Lærere, skoleledere, politikere på forskellige niveauer. Hvilke efteruddannelsestilbud findes til lærere mht. arbejde med talenter? Vedr. kreativitet: Kreativitet i naturvidenskab er naturligvis en delmængde af den analyse vedr. kreativitet, innovation og entrepenørskab, som tilsyneladende allerede er under udarbejdelse. Af særlig interesse og supplerende i forhold til naturvidenskab kan det være at afdække spørgsmål som: Hvordan indgår begreber som innovation og kreativitet i bekendtgørelser, læreplaner mv., som er bestemmende for naturfagsundervisningen? Hvordan arbejder naturfagslærerne konkret med kreativitet i skolehverdagen? Hvilken forståelse blandt naturfagslærerne på forskellige uddannelsesniveauer er der for denne problemstilling? Hvilke efteruddannelsestilbud findes til lærere mht. kreativitet i naturfag? 15

16 Kapittel 4 Tilbud om å gjennomføre en tilleggstudie Det vises til forespørsel i møte i København den 25. november 2009 samt oversendt informasjon og mandat fra seniorrådgiver Siv Lien senest i datert 30/ Utgangspunktet for tilleggsstudien er undersøkelsen omkring temaene kreativitet, innovasjon og entreprenørskap som er omtalt i tilbudet fra Bodø University College (BUC) i skriv datert 11. november Dette tilbudet om å gjennomføre tilleggstudier baseres på de samme arbeidsmåtene som er lagt til grunn for hovedstudiene. Det er også de samme hovedaktørene som deltar, men ved bruk av faglig spesialisert støtte etter behov ved hver institusjon. Den generelle delen av studien skal ikke bare være en deskriptiv studie som svarer på spørsmålet om hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i undervisningen, men også: Hvorfor satser et land på kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i undervisningen? Hvordan motiverer lærere og skoler sine satsninger? Finns det skilnader mellom den nasjonelle motiveringen og lærernes motiv? Hva beror skillnadene på og hva slags konsekvenser får det? Hvordan følges satsningene opp i de ulika landene? Hvilke resultater har man oppnådd? Svarer resultatene til motivene som ligger till grunn for satsingen? Disse spørsmålene vil forskergruppen svare på i den generelle hovedstudien. Samtidig kan dette også betraktes som bakgrunnsinformasjon for å gjennomføre tilleggsstudien. Studiens hoveddel vil dermed også tjene som referanse for tilleggsstudiene. To tilleggsoppdrag I Danmarks sektorprogram for 2010 er det lagt opp til to kartlegginger som er nært knyttet til temaene i studien om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap. Rapporten fra denne undersøkelsen skal først og fremst være til nytte for politikere som ikke ønsker for omfangsrike og for detaljerte framstillinger. Vi tar derfor sikte på kortfattede, 16

17 tydelige og godt strukturerte utredninger. Dette gjelder både rapporten fra det enkelte land og det sammenfattede syntesedokumentet. De to kartleggingene som Danmark ønsker å gjennomføre gjelder 3. Å gjennomføre en analyse av praktiske musiske fag, herunder innholdet av læreplanene for disse fagene i de nordiske landene. Og i tillegg undersøke hvorledes den praktisk - musiske dimensjonen inngår i andre fag. 4. Å gjennomføre en kartleggging av de nordiske landenes arbeide med talentutvikling og kreativitet i relasjon til naturvidenskap. En talentstudie innenfor naturvitenskapelige fag er et spesifikt prosjekt oppdragsgiver ønsker gjennomført. Studien skal resultere i en rapport som skal nyttes i forbindelse med NMR s utforming av egen politikk og policy. Studien skal videre benyttes av NMR i rådgivningsvirksomheten som utøves i forhold til medlemslandene. Både Danmark og sekretariatet i NMR mener at det vil være hensiktmessig at disse kartleggingene legges inn som to tilleggsoppdrag til den allerede utlyste studien om hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Her følger en utdyping av hvordan vi kan gjennomføre tilleggstudier innenfor praktiskmusiske fag og kartlegge naturvitenskapelig talent og kreativitet. Forskningsprofil for studie 1: Analyse av praktisk musiske fag Mandat Generelt om den kommende kartlægningsopgave om de praktiske/musiske (p/m) fag i Norden i regi av Nordisk Ministerråd slik den er utformet i tilleggsmandatet Bakgrunn: Som led i det danske formannskap for Nordisk Ministerråd i 2010 skal det bl.a. gjennomføres en analyse av de praktiske musiske fag i grunnskolen, herunder innholdet av læreplanene for disse fagene i de nordiske landene. Ønsker til undersøkelsen: Det fremgår av den danske regjeringens handlingsplan for å styrke de praktiske/ musiske/ kunstneriske fagene i folkeskolen (grunnskolen), at det ønskes en kartlegging av disse fagene i de nordiske landene. I Danmark inngår følgende fag i de praktiske/musiske fag i folkeskolen: Idrett. Musikk. Billedkunst. Håndarbeide. Sløyd. Heimekunnskap. 17

18 I handlingsplanen står det at det ønskes en undersøkelse av de nordiske landenes praktiske/musiske fagenes betegnelse, innhold, timetal, omfang og plassering i skoleløpet. Utdypende definition av opgavens indholdsområde: (p/m betegner de fag, vi normalt kategoriserer som praktiske/musiske, kunstneriske eller kreative). Betegnelse: Her spørres det om titler på fag som tilhører de p/m i de nordiske lande. Innhold: Her ønskes en klargjøring av de enkelte p/m fags formål, læreplanenes innhold og fagenes arbeidsområde. Timetall: Her ønskes en oversikt over hvor mange undervisningstimer elevene får i de p/m fag pr. Klassetrin (årstrinn) i det obligatoriske skoleforløpet samt på de klassetrinn hvor fagene forekommer som valgfag. Omfang (utstrækning): Her spørres det om hvor mange skoleår elevene har de enkelte p/m fag. Plassering: Her spørres det om hvilke klassetrinn de p/m fag er obligatoriske, og på hvilke de er valgfag. Spesifikt om tilleggsstudien Formålet med studien er å gjennomføre en analyse av læreplanene for de musiske fag i de nordiske landene og i tillegg undersøke hvordan den praktisk musiske dimensjon inngår i andre fag. Det er opp til oss å utvikle prosjektene, men det er i alle fall aktuelt å ta opp de forholdene som er nevnt nedenfor i mandatet. Nedenfor følger noen eksempler på aktuelle spørsmål som vil bli videreutviklet i forbindelse med gjennomføring av læreplananalysene. Forskningsspørsmål - Hva menes med "musiske fag" fag i de nordiske landene? Hvilke fag gjelder dette og hva slags innhold og omfang har fagene. Undersøkelsen bør avdekke likheter og forskjeller i begrepsbruk i planverkene og klargjøre om fagbegrepene i det hele tatt brukes. Undersøkelsen bør avdekke innovative trekk i fagutviklingen. - Hvordan vektlegges kreativ læring i de musiske fagene og hvordan arbeider elever og lærere med innovasjon i fagene? - Hva slags etterutdanningstilbud får lærere mht kreativitet og innovasjon i musiske fag. - Hva slags rolle har de musiske fagene i forbindelse med satsing på entreprenørskap. - Andre momenter 18

19 Metodisk: 1. Læreplananalyse som klargjør det formelle systemet i det aktuelle landet. Læreplaner for barnehage, grunnskole, videregående skole og lærerutdanning undersøkes. 2. I tillegg gis relevante resymé av relevant litteratur som dokumenterer situasjonen i det aktuelle landet. 3. Intervjue aktuelle personer etter behov og vurdering av praktiske muligheter Rapporteringen av studien som gjennomføres i det enkelte land kan gjerne bygges opp slik det foreslås her: 1. Introduksjon (1 s) 2. Problemområdet og problemstilling (1-2 s) - Avgrensning og klargjøring av begrepsinnhold /-forståelse - Forskningsspørsmål (eksempler) 3. Forskningsdesign og -metoder (1 s) - Materiale: dokumentanalyser / kildestudier (læreplaner og regelverk) - Supplerende intervju - Feltstudier /observasjoner om mulig (skoler, barnehager, messer, konferanser, utstillinger, fremførelser, kreative /innovative tiltak etc.) 4. Studiens resultater (6-9 s) - Læreplananalysene - Realisering av planene (dokumentasjoner og tiltak på ulike nivå i landet) - Eksempler 5. Sammenfattende diskusjon (spesielt for land x, y..) ( 2s) 6. Forslag til nye tiltak (1-3 s) 7. Konklusjon (oppsummering) (1 s) 8. Referanser (NB! Også aktive nettreferanser i tilfellet elektronisk publisering av delrapportene konnektivismens prinsipper) Omfanget på rapporten for denne delstudien bør ikke overskride ca ord eller ca tegn som gir om lag 20 s (2500 tegn pr. side), inkludert referanser. Forskerne i de enkelte landene utvikler selv prosjektene slik at landsspesifikke forhold omtales, men det er i alle fall aktuelt å ta opp forholdene som er nevnt ovenfor i mandatet. De formulerte forskningsspørsmålene er eksempler på aktuelle delspørsmål som ønskes videreutviklet slik at vi får fram det spesielle i de aktuelle landene. Forskningsprofil for studie 2: Naturvitenskapelig talent og kreativitet Studien angår generelt kartlegging av de nordiske landenes arbeide med talentutvikling og kreativitet i relation til naturvidenskap. Mandat Vedrørende talent ønskes følgende undersøkt: Hva legger man i begrepet "naturvitenskapelig talent" i de forskellige landene? 19

20 Hensikten er å få avdækket eventuelle forskeller i forståelsen av begrepet "talent" som noen kanskje vil tolke i retning av elite eller spesielt begavete barn/unge. Finnes det overordnede bestemmelser med krav om særlige tilbud til talenter? Er der påbud om talentaktiviteter i rundskriv, bekendtgørelser ol.? Hvilke særlige tilbud finnes i forhold til naturvitenskapelige talenter på hhv nationalt, regionalt og lokalt nivå? Hensikten er at avdække tilbudet av: Hvilke typer av talentaktiviteter gjennomføres (konkurranser, camps, studiesirkler, etc.)? Hvor utbredt er tilbudene til talenter i hhv. grunnskolen, ungdomsutdannelsene og i den videregående utdannelsen? (En bred utredning av dette spørgsmålet vil kreve en ganske omfattende innsats som vanskelig kan gjennomføres innenfor de rammene som er tilgjengelige, men eksempler på tilbud som gis lokalt, regionalt, nasjonalt kan være aktuelle) Hvilken holdning har man i de forskellige landene til å gi talentene spesielle tilbud? (Spørsmålet kan besvares i forhold til forskellige grupper: Lærere, skoleledere, politikere på forskellige niveauer.) Hvilke etterutdanningstilbud finnes til lærere mht å arbeide med talenter? Vedrørende kreativitet ønskes følgende undersøkt: Kreativitet i naturvitenskap er naturligvis en del av analysen vedrørende kreativitet, innovation og entrepenørskap som allerede er under utarbeidelse. Av særlig interesse og som en supplering i forhold til naturvitenskap kan det være naturlig å avdekke spørsmål som: Hvordan inngår begrep som innovation og kreativitet i rundskriv (bekendtgørelser), læreplaner mv., som er bestemmende for naturfagsundervisningen? Hvordan arbeider naturfaglærerne konkret med kreativitet i skolens hverdag? Hvilken forståelse blant naturfaglærere på forskellige uddannelsesniveauer er det for denne problemstillingen? Hvilke etterutdanningstilbud fårl lærere mht. kreativitet i naturfag? Spesifikt om denne tilleggstudien Formålet med studien er å gjennomføre en kartlegging av de nordiske landenes arbeide med talentutvikling i lys av vektleggingen på kreativitet og innovasjon i relasjon til naturvitenskapelige fag. Forskningsspørsmål: - Hvilke krav stilles i læreplanene om å ivareta talentutvikling? - Hvilke tilbud av talentaktiviteter finnes der vektleggingen på ivaretakelse av tilbud til naturvitenskapelige talenter: nasjonalt, regionalt og/eller lokalt, undersøkes spesielt. (Eksempelvis talentaktiviteter som konkurranser, festivaler, camps, studiekretser m.v.) - Hva slags holdning har man i de nordiske landene blant lærere, skoleledere og politikere til at det tilrettelegges spesielle tilbud for talentene? 20

21 - Hva slags etterutdanningstilbud får lærere om å ivareta talentene? - Hvilken plass har kreativitet i naturvitenskapelige fag på ulike nivå og hvordan arbeider naturfaglærere med kreativitet og innovasjon? - Hva slags etterutdanningstilbud får lærere mht kreativitet og innovasjon i naturfag. Metodisk: 1. Læreplananalyse som klargjør det formelle systemet i det aktuelle landet. Læreplaner for barnehage, grunnskole, videregående skole og lærerutdanning undersøkes. 2. I tillegg gis referanser eller korte resymé av relevant litteratur som dokumenterer situasjonen i det aktuelle landet. 3. Intervju av aktuelle personer etter behov og ut ifra en vurdering av praktiske muligheter for å gjennomføre intervju. Rapporteringen av studien som gjennomføres i det enkelte land kan gjerne bygges opp slik det foreslås her: 1. Introduksjon (1 s) 2. Problemområdet og problemstilling (1-2 s) - Avgrensning og klargjøring av begrepsinnhold /-forståelse - Forskningsspørsmål (eksempler) 3. Forskningsdesign og -metoder (1 s) - Materiale: dokumentanalyser / kildestudier (læreplaner og regelverk) - Supplerende intervju - Feltstudier /observasjoner om mulig (skoler, barnehager, messer, konferanser, utstillinger, fremførelser, kreative /innovative tiltak etc.) 4. Studiens resultater (6-9 s) - Læreplananalysene - Realisering av planene (dokumentasjoner og tiltak på ulike nivå i landet) - Eksempler 5. Sammenfattende diskusjon (spesielt for land x, y..) ( 2s) 6. Forslag til nye tiltak (1-3 s) 7. Konklusjon (oppsummering) (1 s) 8. Referanser (NB! Også aktive nettreferanser i tilfellet elektronisk publisering av delrapportene konnektivismens prinsipper) Omfanget på rapporten for denne delstudien bør ikke overskride ca ord eller ca tegn som gir om lag 20 s (2500 tegn pr. side), inkludert referanser. Budsjett for tilleggstudiene Det tas utgangspunkt i en ramme på DKR. - Gjennomføring av tilleggsstudier (5 x ): DKR - Synteserapporter/ ledelse /adm.: Fellesmøter / konferanser

22 - Oversetting Reisetilskudd / intervju Informasjonsmateriell etc Trykking/ formidling Kontorutg. + diverse SUM DKR Tilleggstudiene må kunne gjennomføres innenfor en budsjettramme på DKR i hvert land inkludert de selvstyrte områdene. En eventuell overhead må også dekkes av midlene som overføres. Det budsjetteres med to fellesmøter knyttet til tilleggsstudiene for de personene som utfører disse oppdragene. Fremdriftsplan tilleggsstudien 9. desember 2009: Tilbud levers januar 2010: Startkonferanse i Oslo startmøte i utvidet forskningsteam Uke til 25. juni 2010: Forskning / nasjonale prosjektutkast. Sammenfattet utkast sendes NMR s sekretariat 1/9 2010: NMR s kommentarer mottas Uke : Forskerteamet møtes. Funn råd om tiltak. Uke 40: Forskerteamets sluttmøte 1/9 15/ : Rapporten ferdigstilles. 25/10 Rapporten sendes til oppdragsgiver Forskergruppen mener at det er nødvendig å be om noe lengre frist for å fullføre tilleggsstudien enn det som er angitt for hovedstudien. Hovedstudien vil også utgjøre noe av grunnlaget for å gjennomføre tilleggstudiene. Bodø den 8. desember 2009 Jarle Sjøvoll Prosjektleder 22

23 Oppsummering Fremdriftsplan etter avklaringer med NMR Fremdriftsplan hovedstudie og tilleggstudier : Frist for innlevering av tilbud på hovedstudie : Møte tilbydere av studien : Intensjonsavtale mlm analyseinstitusjon og NMRS : Deltakelse på og presentasjon av studien på konferansen Innovation and Creativity in the hands of the young, Reykjavik : Frist tilbud tilleggsoppdrag Uke 51: Kontrakt : Deltakelse konferansen Closing Conference of the European Year of Creativity and Innovation, Stockholm : Statusrapport og evt. disposisjon/utkast oversendes NMRS Uke 24: Evt. møte om statusrapport og evt. disposisjon/utkast, København : Førsteutkast oversendes NMRS : Tilleggsoppdrag om talent og kreativitet i naturfagene presenteres på konferanse om talentutvikling og kreativitet i naturvitenskap, Sorø. Kan være aktuelt med deltakelse fra analyseinstitusjon Uke 38: Førsteutkast behandles på rådgivningsgruppenes (NSS, SVL og HØGUT) møter, Bornholm. Kan være aktuelt med deltakelse fra analyseinstitusjon : Kommentarer fra møtene i uke 38 og NMRS oversendes analyseinstitusjon : Andre utkast (tilnærmet ferdig) oversendes NMRS Uke 44: Andre utkast behandles på MR-U møte, Reykjavik. Kan være aktuelt med deltakelse fra analyseinstitusjon : Kommentarer fra møt i uke 44 og NMRS oversendes analyseinstitusjon : Ferdigstillelse og levering av studien Des 10: Publisering av studiet v/ NMR (Merk at NMR har egne krav til rapportens oppsett for layout som oppdragstaker må følge) 23

24 Budsjettet Gjennomføring av studiene totalt (samordnet): Gjennomføring (5 x ) DKK Reise /opphold til felles konferanser Sammenfattet rapportering og ledelse Oversetting Trykkeri / kopiering/formidling Reisetilskudd intervju / informasjon / formidling Informasjonsmateriell / brosjyrer Kontorutgifter /administrasjon _ Sum utgifter DKK Det overføres følgende summer til samarbeidspartnerne: Land Januar 2010 Mai 2010 Desember 2010 Reiseutgifter ved felleskonferanser Finland DKK + Reiseutgifter ved møte 10. og DKK DKK Eventuelle reiseutgifter legges til 11. januar i Oslo Island DKK DKK DKK + Reiseutgifter ved møte 10. og 11. januar i Oslo Sverige DKK DKK DKK + Reiseutgifter ved møte 10. og 11. januar i Oslo Danmark DKK + Reiseutgifter ved møte 10. og 11. januar i Oslo DKK DKK 24

25 25