BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / /42402 Saksbehandler: Ove Myrvåg Saksansvarlig: Viggo Wollum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet /20 Planutvalget /20 Hovedutvalg for barn og unge /20 Hovedutvalg for bistand og omsorg /20 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /20 Utvalg for samarbeid /20 Formannskapet /20 Kommunestyret Eierutvalget /20 Eldrerådet Råd for personer med funksjonsnedsettelse /20 Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan Hovedutvalg for barn og unge /20 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /20 Eierutvalget /20

2 Planutvalget /20 Formannskapet /20 Saken behandles over flere møter. Kommunedirektøren legger frem en sak som utreder reduksjon av investeringsnivået med 15 % med tilhørende konsekvenser. Oversendt kommunedirektøren til videre behandling: Kommunedirektøren foreslår at TEK 20 (som tilsvarer BREEAM Very Good) legges til grunn for fremtidige investeringer og at videre satsinger eller prioriteringer av BREEAM-sertifisering avventes. Kommunedirektøren utreder dette og, hvis hensiktsmessig, lages et seminar før beslutning tas. SAKEN I KORTE TREKK En gjennomarbeidet langsiktig drifts- og investeringsplan (LDIP) danner et viktig utgangspunkt for planlegging og prioritering av kommunes innsatser. Med stadig mer krevende økonomiske rammevilkår og et høyt ambisjonsnivå for sosial infrastruktur er innsikten gjennom LDIP avgjørende for prioritering og veivalg knyttet til kommunens investeringer. De første årene av investeringsplanen danner grunnlaget for kommunedirektørens omstillingsplan og handlingsprogram LDIP ble sist revidert per januar 2018, og er nå revidert i henhold til ny vedtatt arealplan og kommunedelplan for Fornebu. Revideringsarbeidet har foregått med bred deltagelse fra kommunens tjenester. Det legges opp til rullering av behovsanalyser for bo- og behandlingssentere, omsorgsboliger og velferdsboliger, samt skole i løpet av høsten Samtidig planlegges en rullering av LDIP vinteren 2021/22. Grunnlaget for investeringsdelen vil oppdateres årlig i forkant av handlingsprogramarbeidet. Kommunedirektøren vil også initiere et arbeid for å beskrive mulighet for og konsekvensene av en reduksjon av investeringsnivået med 15 prosent. Formålet med den langsiktige driftsanalysen og investeringsplanen (LDIP) er å vise hvilke investeringskostnader og finansieringsbehov som vil være nødvendige i en 20-årshorisont for å

3 møte de økte behovene knyttet til befolkningsvekst, demografisk utvikling og endrede krav til kommunen. Driftsanalysen viser konsekvensene av den langsiktige investeringsplanen, samt effektene av utvikling i demografi og økonomiske rammebetingelser. Dette gjør det mulig å «tenke langt handle nå», slik at vi kan sikre en økonomisk bærekraftig utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel revideres i perioden mai 2020-april Kommuneplanen revideres i samarbeid med kommunestyret basert på grunnlagsdokumentet, LDIP, siste vedtatte handlingsprogram, samt andre relevante innsiktsdokumenter. Ekstern kvalitetssikring av den langsiktige driftsanalysen- og investeringsplanen (LDIP) I forkant av denne revisjonen initierte Kommunedirektøren en ekstern kvalitetssikring av rammeverket for den langsiktige drifts- og investeringsanalysen (LDIP). Oslo Economics (OE) ble valgt til å foreta en gjennomgang av modellen som ligger til grunn for utarbeidelse av LDIP med tilhørende materiale. Formålet med gjennomgangen var å kvalitetssikre og eventuelt videreutvikle kommunens rammeverk. Kvalitetssikringen viste at LDIP er et godt styrings- og beslutningsgrunnlag for Bærum kommune. Den eksterne kvalitetssikringen sier videre at samlet sett gir beregningsmodellene, som resultatene i LDIP baseres på, et grunnlag som er til å stole på, og dermed er LDIP egnet som styringsgrunnlag. Forbedringspotensialet i LDIP er spesielt knyttet til kommunikasjon og fremstilling av økonomiske utsikter og behovet for omstilling. Budskapet i LDIP bør spisses, slik at det økonomiske utfordringsbildet kommuniseres enda tydeligere. Ekstern kvalitetssikrer påpeker også at kommunen har vært forsiktige i antydningene knyttet til omstillingsbehov. Dette er nå tatt inn i revidert LDIP. Det kan også vurderes hvor ofte LDIP skal utarbeides. Videre er det anbefalt forbedringer knyttet til behandling av usikkerhet. Generelt er det betydelig usikkerhet til økonomiske framskrivninger med 20 års horisont. OE foreslår en mer systematisk tilnærming til følsomhetsanalyser, hvor ulike forutsetninger kartlegges med sikte på å identifisere de forutsetningene som det knytter seg stor usikkerhet til og som samtidig har stor betydning på kommunens økonomiske handlingsrom. Anbefalingene, spesielt knyttet til følsomhetsanalyser, er forsøkt ivaretatt i den reviderte versjonen av LDIP. Vesentlige endringer og utfordringer i kommende LDIP Siden forrige LDIP har en rekke forhold utviklet seg, slik at det er behov for å drøfte enkelte faktorer særskilt ved revisjonen av LDIP De faktorene som spesielt påvirker omfanget og innretningen av revidert LDIP handler om klimautfordringene, strammere økonomiske rammevilkår og økt usikkerhet knyttet til sentrale utviklingstrekk, slik som befolkningsvekst, demografi og statlig finansiering. I det følgende vil noen av disse forholdene blir drøftet for å gi økt innsikt og for å skape et grunnlag for prioriteringer ved investeringsbeslutninger. Reduksjon 15% i investeringsnivå I en presset kommuneøkonomi med høye ambisjoner, er det behov for å utforske mulighetsrommet for reduksjon av investeringsnivået i forbindelse med utvikling av fremtidig kommunal infrastruktur. Spesielt gjelder dette for den sosial infrastrukturen som gjenspeiler en kontinuerlig endring i behov og omfang av tjenester. Et redusert investeringsnivå vil innebære at det må vurderes tiltak som; mer arealeffektive bygg, økt sambruk, endringer i tilretteleggingen for utbyggingsområder, en mer aktiv forvaltning av kommunens tilgjengelige eiendommer og bruk av alternative finansieringsformer, samt noe reduserte satsninger. I tillegg må kvalitetsaspektet og mulighet for utsettelse av enkelte prosjekt vurderes.

4 Arealeffektivisering Kommunen har et stort fokus på arealeffektivisering, både for nye bygg, rehabilitering og ved arealoptimalisering av eksisterende bygg. Arealeffektivisering bidrar til lavere kostnader til tomt, bygging og FDV (drift, vedlikehold, energikostnader, mv.). Utforming og utvikling av fleksible bygg, hvor et areal kan benyttes til ulike formål for flere brukergrupper er nødvendig inn i fremtiden. Fleksibilitet i bygningsmassen vil gi et lavere behov for spesialtilpassede arealer til tjenestene. Økt samlokalisering og sambruk Samlokalisering og sambruk, koordinering av arealbehov og løsninger mellom tjenester, bør samordnes i større grad enn i dag. Ved å samlokalisere flere kommunale tjenester og/ eller legge til rette for utleie til andre aktører vil man redusere kommunens totale behov for arealer, redusere investeringsbehov og driftskostnader, samtidig som miljøbelastningen reduseres. Utbyggingsområder og rekkefølge Planene for utbyggingsområder og rekkefølge endres stadig, både i forhold til fremdrift og omfang. Det er behov for å se om det er mulig å gjøre noen valg, slik som endret tidspunkt for etablering av infrastruktur, økt bruk av midlertidig kapasitet, øke arealtettheten og lignende, som reduserer risiko og utsetter investeringstidspunktet for kommunen. Kommunens risiko er knyttet til at investeringer ikke vil bli tatt i bruk (ved svikt i boligmarkedet) og for gjennomføringsrisiko (kostnader og kapasitet). Det er knyttet en betydelig risiko knyttet til gjennomføring av så mange tiltak, noe som kan innebære vesentlig økte utgifter allerede i neste versjon av LDIP. Det vil være fornuftig å redusere den risikoeksponering kommunen nå er utsatt for, ved en enda klarere tidsmessig prioritering av utbyggingsområdene i forhold til hverandre. Forvaltningen av kommunens tomte- og eiendomsportefølje Kommunen besitter i dag en tomteportefølje med betydelig verdi, og hvor de fleste eiendommene er bundet opp til det kommunale tjenestetilbudet. Det er viktig for kommunen å besitte en tomteportefølje for å dekke fremtidige og uforutsette behov i et langsiktig perspektiv. Et aktivt forhold til forvaltningen av denne porteføljen er derfor av vesentlig betydning. Befolkningsvekst Et viktig formål med LDIP er å gjøre kommunen i stand til å yte tjenester for en økende befolkning. Analyser av befolkningsutvikling er en sentral faktor. I hovedalternativet legges til grunn en befolkningsvekst på frem til Det betyr en økning fra cirka innbyggere til nærmere i Dette gir en årlig befolkningsvekst på 1,2 prosent. De siste 10 år har veksten i gjennomsnitt vært på 1,4 prosent. I kommuneplanens arealdel, vedtatt i kommunestyret , sak 23/18, legges det til grunn en gjennomsnittlig årlig boligbygging på boliger. Dette vil gi en beregnet befolkningsvekst i intervallet 1,3 1,4 prosent. Det understrekes at anslagene for boligbygging alltid vil være beheftet med stor usikkerhet med hensyn til blant annet konjunkturendringer og finanspolitikk Prognosene brukt i Bærum (KOMPAS) tar utgangspunkt i SSBs befolkningsprognoser, justert for arealplanens vedtatte utbyggingsområder og vurdering av tempo for utnyttelse av boligpotensialet i disse. Det knytter seg alltid usikkerheter til befolkningsprognoser. Derfor har LDIP vurdert effekten for befolkningsutvikling med henholdsvis 10 prosent økt og 20 prosent redusert boligbygging. Kommunedirektøren vil anføre at kommunen vil møte utfordringer dersom en for lav prognose for boligbygging og befolkningsvekst legges til grunn slik at det tilrettelegges for lavere kapasitet i sosial infrastruktur enn det som reelt sett vil inntreffe. Samme resonnement gjelder for arealplanleggingen. Det er viktig å ha ferdig regulert mer utbyggingsareal enn det en tror markedet

5 etterspør. Risikoen ved dette er at en del områder ikke blir bygd ut før eventuelt etter planperioden. Motsatt effekt er at det ved for få regulerte arealer kan oppstå en politisk uønsket arealknapphet, med påfølgende press på boligpriser og utbygging i ikke-prioriterte områder. Som analysene viser, er økt boligbygging og tilhørende befolkningsvekst positivt for kommuneøkonomien så lenge det ikke utfordrer tilgjengelig kapasitet i sosial- og teknisk infrastruktur. Det viktigste er dermed å styre rekkefølgen på nye utbyggingsområder, slik at investeringene fordeles ut i tid. Dette er gunstig både i forhold til mer jevn kommunaløkonomisk og gjennomføringsmessig belastning, og reduserer samtidig risikoen for at en svikt i boligbyggingen medfører at etablert kapasitet i sosial infrastruktur ikke blir tatt i bruk, og at tilhørende brems i befolkningsvekst medfører redusert vekst i driftsinntekter. Når nye utbyggingsområder åpnes, er det fordelaktig at de bygges ut så raskt som mulig. Nye innbyggere bidrar positivt til kommunens driftsinntekter gjennom økt innbyggertilskudd, og økte skatteinntekter. Vel så viktig som samlet befolkningsøkning, er endringer i de ulike aldersgruppene. Analysene viser at antall eldre over 80 år vil øke kraftig. Det blir færre yrkesaktive per pensjonist i perioden. De siste 15 årene har det for Bærum i gjennomsnitt vært 4,5 personer i yrkesaktiv alder per innbygger 67 år og eldre. Fram mot 2040 viser prognosene at dette tallet vil synke til om lag 2,8. Arbeidskraftbehovet kan etter hvert bli vanskelig å dekke, spesielt innen pleie- og omsorgsyrker. Samtidig blir det relativt sett færre i alderen til å yte omsorg for hjemmeboende eldre. Dette forsterker utfordringsbildet for kommunen. Klimautfordringer og miljøkrav Kommunens vedtatte klimastrategi 2030 gir og vil gi økonomisk innvirkning på investeringene, samtidig som det kan ha positive ringvirkninger på driftskostnader. Kommunen trenger økt kunnskap og forståelse om dagens og fremtidens klimautfordringer, for å kunne forebygge ulemper av klimaendringene. Med de klimautfordringene vi som samfunn står ovenfor, er håndtering av klimarisikoen knyttet til våre investeringer et vesentlig element. Det trengs mer kunnskap om hvordan vi skal redusere overvann som følge av styrtregn, hvordan vi skal dimensjonere tak som tåler økt nedbør og fukt og hvordan vi skal utvikle uteområder, på for eksempel skoler og barnehager. For planlegging av bygg og infrastruktur er det ikke tilstrekkelig å basere klimatilpasning kun på hvordan klimaet har vært hittil. Vi må også ta inn over oss hvilke klimaendringer som kan skje fremover. I mangel av sikker kunnskap kan dette for eksempel håndteres gjennom egne klimapåslag, som buffer for ventede klimaendringer. LDIP påvirkes av utfordringene med å begrense klimautslipp, tilpasse kommunen til klimaendringene som er på vei, ivareta natur og miljøutfordringer og bringe kommunen over mot et sirkulært samfunn. Det er betydelig usikkerhet knyttet til omfanget av klima- og miljøkostnader. Ulike forhold kan bidra til at kostnader i både investerings- og driftsbudsjettet øker kraftig. Konsekvensene kan omfatte dyrere tiltak enn antatt ved en undervurdering av klima- og miljøkostnader i kommunale bygg og infrastruktur, eller gjennom overgangsrisikoer som kan forårsake økte miljøkostnader for kommunen. Klimastandardene er i kontinuerlig endring. Ny teknisk byggeforskrift (TEK20) skal etter planen være klar i løpet av 2020, og har vært definert som "nær null-energibygg." Definisjonen er ikke endelig, men det antydes at byggene skal benytte omtrent like mye energi som de produserer. I arbeidet med TEK20 vurderes det å endre hele oppbygningen av det som omfatter energi og ytre miljø i forskriftene, til å bli ett livsløpsbasert miljøkrav som ivaretar hensynet til energibruk og ytre miljø på

6 en mer helhetlig måte. TEK20 vil kunne medføre økte kostnader i form av ressursbruk, men være svært nødvendig for å redusere dagens klimaavtrykk (jfr. FN's bærekraftsmål 13: Ansvarlig forbruk og produksjon). For fremtidige investeringer legges TEK20 til grunn, og videre satsninger eller prioritering av BREEAM-sertifisering avventes. Kommunedirektøren mener TEK20, som representerer tilsvarende BREEAM Very good, er et tilfredstillende nivå, og at prosjektmetodikken/anskaffelsesform ivaretar klima- og miljøperspektivet godt i kommende prosjekter. Kostnadene til klima- og miljøkrav er i stor grad påvirket av kommunens egne ambisjoner, spesielt knyttet til miljøstandard for byggprosjektene. Her er det en betydelig usikkerhet i forhold til kommende investeringskostnader og omfang ved eventuelle endringer. I anslaget for økte klima- og miljøkostnader er det lagt til grunn at driftsutgiftene øker med 0,2 prosent årlig og at investeringskostnadene økes med 5 prosent. Utbyggingsrekkefølge Siden kommunen i stor grad får kompensert for endringer i demografi og innbyggere gjennom inntektssystemet til kommunene, er det kostnadene til investeringene i sosial infrastruktur som er utfordringen. I et økonomisk perspektiv er det gunstig med en klar tidsmessig (sekvensiell) prioritering av de største utbyggingsområdene. Da unngås parallelle investeringer og det begrenser risikoen for at nye kommunale bygg ikke blir tatt i bruk fullt ut med påfølgende relativt kostbar drift. En bærekraftig kommuneøkonomi innebærer at investeringer og boligutbygging bør prioriteres der hvor; kommunen i størst mulig grad kan benytte eksisterende teknisk og sosial infrastruktur kommunen kan få eksterne finansierings bidrag investeringer legger til rette flere ulike boligprosjekter slik at risikoen er lavest mulig om boligmarkedet i en periode skulle få en markant nedgang det er utbygd kollektivtransport som bane eller tog Dette forslaget til langsiktig investeringsplan beholder rekkefølgestyring av utbyggingsområdene som følger: 1. Fornebu 2. Bekkestua/Høvik (Bekkestua nord, Bekkestuamyra/Frøytunveien, Ballerud med flere) 3. Sandvika øst og vest (Bjørnegårdssvingen, Industriveien, Hamang, Trafo-tomta, Franzefoss med flere) 4. Fossum 5. Avtjerna Fornebu er og bør være et prioritert utbyggingsområde av hensyn til allerede gjennomførte grunnlagsinvesteringer, etablering av bane og som det eneste området som har bidrag fra utbyggere til sosial infrastruktur. Bekkestua-Høvik består av en rekke middels store og noe mindre utbyggingsområder hvor hovedvekten av prosjektene har umiddelbar nærhet til bane eller tog. Flere av prosjektene er også viktig for utvikling av lokale sentra som for eksempel Bekkestua, Stabekk og Høvik. Utvikling av Sandvika som by tilsier også en høy prioritering av dette området. Områderegulering for Fossum ble vedtatt i april Utbygging av området er lagt inn i perioden Avtjerna er i kommuneplanens arealdel avsatt til fremtidig boligutbygging. Store deler av av området vil være anleggsområde de neste 7-8 år for Ringeriksbanen. Det åpnes ikke for boligutbygging i området i denne LDIP perioden det vil si frem til 2040.

7 Følsomhetsanalysene Som nevnt over anbefalte Oslo Economics utvikling av følsomhetsanalyser for å teste i hvilken grad LDIP er robust mot endringer i grunnleggende forutsetninger. Følsomhetsanalyser er et anerkjent verktøy for å synliggjøre usikkerhet i estimater og konsekvenser av denne. Analysene tar for seg endringer i forutsetninger som er relativt sannsynlige i tidsperioden som LDIP dekker. For å sikre at følsomhetsanalysene gir et utfyllende bilde av mulig risiko som kan påvirke LDIP er det identifisert seks områder for følsomhetsanalysene. En gjennomgang av disse vil blant annet vise virkningene av endring i driftskostnader, prosjektoverskridelser, undervurdering av vedlikeholdsetterslepet, feilestimering av fremtidig demografisk sammensetning og en eventuell innfasing av klimakostnader. Det er utarbeidet følsomhetsanalyser for følgende forhold i den reviderte LDIP: Utgiftsvekst i sektorene Vedlikeholdskostnader Investeringsnivå Endring i frie inntekter Endret rentenivå Klima- og miljøkostnader Boligbygging og befolkningsvekst I noen av analysene gjøres det forutsetninger som kommunen i liten grad kan kontrollere selv, slik som prisutviklingen i entreprenørmarkedet, rentenivå, sysselsetting, veksten i antall eldre og utviklingen i de kommunaløkonomiske rammebetingelser gitt av staten. Endringer i frie inntekter har en høy grad av følsomhet for endring, men ligger i hovedsak utenfor kommunens kontroll. Det er av den grunn viktigere å drøfte konsekvenser og mulighetene for risikoreduserende tiltak der kommunen selv kan påvirke. De forhold kommunen selv i størst grad kan påvirke er utgiftsvekst i sektorene, investeringsnivå, kostnader knyttet til lokale ambisjoner innenfor klima og miljø, samt boligbygging og befolkningsvekst. Følsomhetsanalysene viser at kommunen har spesiell risiko med tilhørende økonomisk utfordring ved endringer i den kommunale tjenesteproduksjonen og kostnadene knyttet til denne. Selv ved svært små endringer i utgiftsnivået får det store konsekvenser for kommunens økonomiske utfordringsbilde. Tilsvarende gjelder for kommunens investeringsnivå. Prosjektene er i ulike planleggingsfaser, nye forhold kan avdekkes i detaljplanlegging og nye krav til tjenestene kan komme. Med mange prosjekter som skal gjennomføres parallelt øker risikoen for at prosjekter overskrider sin tids- eller kostnadsramme. I tillegg vil vedvarende høy aktivitet i entreprenørmarkedet kunne fortsette å drive kostnadene opp. Av den grunn er også tiltaket knyttet til reduksjon av investeringsnivået med 15 prosent også et godt preventivt tiltak for å redusere den generelle økonomiske risikoen kommunen står ovenfor. Det er betydelig usikkerhet knyttet til omfanget av klima- og miljøkostnader. Ulike forhold kan bidra til at kostnader i både investerings- og driftsbudsjettet øker kraftig. Konsekvensene kan omfatte dyrere tiltak enn antatt ved en undervurdering av klima- og miljøkostnader i kommunale bygg og infrastruktur. Kostnadene innenfor dette området er i stor grad også påvirket av kommunens egne ambisjoner, spesielt knyttet til miljøstandard knyttet til byggprosjektene.

8 Samlet inndekningsbehov Fremtidsrettede bærekraftige tjenester til kommunens innbyggere forutsetter god økonomisk styring, hvor balansen mellom effektiv drift og nødvendige investeringer ivaretas. Den reviderte LDIP viser at planlagte investeringer kombinert med effektene av utvikling i demografi og økonomiske rammebetingelser er krevende for kommunen. Som nevnt over dokumenterer følsomhetsanalysene tilsvarende. Basert på de forutsetninger og modellene som ligger til grunn for LDIP viser driftsanalysen skisserer et inndekningsbehov i størrelsesorden 500 mill. per år i perioden. De høye investeringsnivået de ti første årene er de mest krevende. Dette betyr at kommunens driftsbudsjett bør reduseres varig med om lag 500 mill. basert på dagens kostnads- og aktivitetsnivå. Eventuelle mer- og mindrebehov i tjenestene må løses i tillegg til dette. Kommunedirektøren stiller følgende spørsmål for å håndtere inndekningsbehovet: Kan investeringsnivået reduseres? Hva er potensialet for økonomisk omstilling i kommunens tjenester? Hvor store reserver trenger kommunen på kort og lang sikt? Hvilke andre tiltak er aktuelle uten for stor risiko, slik som øke avdragstiden på lån og reduserte kravet til EK-finansieringen i årene med høye investeringer? Inndekningsbehovet og forslag til saldering presenteres slik: Salderingen av inndekningsbehovet forslås gjennom følgende tiltak: Redusert investeringsnivå med 15 prosent fra 2023 Omstilling av de kommunale tjenestene Finansielle virkemidler (økt avdragstid/bruk av fond/redusert krav til EK-finansering) Kombinasjonen av salderingstiltak og sammensetning av disse er en foreløpig anbefaling gitt den informasjonen som foreligger nå. Kommunedirektøren mener en bærekraftig økonomisk utvikling forutsetter en kombinasjon av ulike tiltak, hvor omstilling av kommunens tjenester er en vesentlig del av dette. Kommunedirektøren har tatt initiativ til et omstillingsarbeid for å beskrive mulighetsrom for omstillingstiltak med tilhørende konsekvenser og risiko. Dette arbeidet omfatter hele kommunens organisasjon. Omstillingstiltakene og mulig innretning av dette vil bli presentert i bredt omfang politisk i møtene utover våren 2020.

9 Vedlegg: Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan , ( ) Behandlingen i møtet Hovedutvalg for barn og unge Votering: Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for barn og unge /20: Behandlingen i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Forslag fremmet av Johan Malvik, V Fossum tas ut som prioritert utbyggingsområde. Forslag fremmet av Nikki Schei, MDG Bærum kommune prioriterer Fornebu og Sandvika som fremtidige utbyggingsområder i perioden Votering: Forslag fra Malvik fikk 4 stemmer (2V og 2MDG) og falt Forslag fra Schei fikk 2 stemmer (2MDG) og falt Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /20: Behandlingen i møtet Eierutvalget Votering: Kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

10 Eierutvalget /20: Behandlingen i møtet Planutvalget Virksomhetsstyring og økonomi v/ove Myrvåg orienterte om saken innledningsvis. Votering: Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Planutvalget /20: Behandlingen i møtet Formannskapet Forslag fremmet av Ragnar Molland, Sp Kommunedirektøren foreslår at TEK 20 (som tilsvarer BREEAM Very Good) legges til grunn for fremtidige investeringer og at videre satsinger eller prioriteringer av BREEAM-sertifisering avventes. Kommunedirektøren utreder dette og, hvis hensiktsmessig, lages et seminar før beslutning tas. Forslag fremmet av Siw Wikan, H Saken behandles over flere møter. LDIP tas til foreløpig orientering. Kommunedirektøren legger frem en sak som utreder reduksjon av investeringsnivået med 15 % med tilhørende konsekvenser. Det vises til spørsmål til saken fra Signe Bakke Sølberg (MDG), referatsak 048/20, nr. 4. Votering: Siw Wikans forslag ble enstemmig vedtatt. Ragnar Mollands forslag ble enstemmig oversendt kommunedirektøren til videre behandling. Formannskapet /20: Saken behandles over flere møter. Kommunedirektøren legger frem en sak som utreder reduksjon av investeringsnivået med 15 % med tilhørende konsekvenser. Oversendt kommunedirektøren til videre behandling: Kommunedirektøren foreslår at TEK 20 (som tilsvarer BREEAM Very Good) legges til grunn for fremtidige investeringer og at videre satsinger eller prioriteringer av BREEAM-sertifisering avventes. Kommunedirektøren utreder dette og, hvis hensiktsmessig, lages et seminar før beslutning tas.

11