OVERSIKTSDOKUMENT. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vestby kommune per

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OVERSIKTSDOKUMENT. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vestby kommune per 25.05.2016"

Transkript

1 OVERSIKTSDOKUMENT Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vestby kommune per

2 Innhold 1.0 Innledning Definisjoner Hvor Vestby skiller seg positivt ut Hvor Vestby skiller seg negativt ut Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Befolkningssammensetning Befolkningsvekst Boligutbygging Inn og utflytting Pendling Personer som bor alene Innvandrerbefolkning Oppvekst- og levekår Barnehage Skole Inntekt, arbeid og utdanning Sosialhjelps-mottakere Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Inneklima i skoler og barnehager Universell utforming Støy Klimagassutslipp Radon og stråling Drikkevann Friluftsliv Skoleveier Frivillige organisasjoner Organisert og egenorganisert aktivitet for barn og unge Møteplasser/sosiale arenaer Sentrum Skader og ulykker Personskader Trafikkulykker Helserelatert adferd Overvekt Trivsel blant barn og unge

3 2.5.3 Tobakk, alkohol og rusmidler Vaksinasjon Gravides helse Voksne og eldres helse Helsetilstand Forventet levealder Sykdommer Dødsfall ulike sykdommer Legemiddelbruk ulike sykdommer Kilder

4 1.0 Innledning Ny folkehelselov trådte i kraft i Loven sier at kommunen blant annet har ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal også bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Videre pålegger folkehelseloven kommunene å utarbeide en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, og være et grunnlag for gjennomføring av tiltak og beslutninger i folkehelsearbeidet. Lov og forskrift gir noen rammer for oversiktens innhold på overordnet nivå. Oversikten skal omfatte opplysninger og vurdering av: - Befolkningssammensetning - Oppvekst- og levekår - Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø - Skader og ulykker - Helserelatert adferd - Helsetilstand Oversikten skal rulleres hvert fjerde år og være et grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen, samt et utgangspunkt for fastsetting av overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommunens planarbeid. Kommunen jobber på tvers av sektorer for å samle relevant kunnskap som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig, samt kunnskap fra kommunens egne tjenester og områder som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversiktsdokumentet er per i dag styrt av hvilken kunnskap som er tilgjengelig. Oversikten er ikke fullstendig eller utdypende, men gir en indikasjon på hvordan det ser ut. I det videre folkehelsearbeidet er det viktig å innhente mer kunnskap på de områdene vi ser kommunen har utfordringer. Det kan være aktuelt å gjennomføre egne befolkningsundersøkelser, der kunnskapen er lite tilgjengelig. I kommuneplanens samfunnsdel er én av de fire strategiene folkehelse. Hovedmålet for folkehelse i Vestby kommune er å: Legge til rette for at befolkningen kan leve gode liv i et tolerant og inkluderende lokalsamfunn med gode muligheter til å ta i bruk kommunens store friområder til mosjon, trening og naturopplevelser. 3

5 1.1 Definisjoner Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Helse: Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «ikke bare frihet fra sykdom og svakhet, men fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære». Helsefremmende arbeid: Styrke de positive helseressursene som hjelper oss til å mestre sykdom, problemer, motgang og følger av alderdom. Forebyggende arbeid/forebyggende helsearbeid: Arbeid for å hindre forekomsten og utviklingen av sykdom, skader og funksjonshemminger, og å minske konsekvensene når de først har oppstått. Arbeider overfor risikogrupper og de som allerede har et helseproblem foregår innenfor helsevesenet, som forebyggende helsearbeid, mens det primærforebyggende arbeidet ut mot befolkningen i hovedsak foregår i andre sektorer. 4

6 1.2 Hvor Vestby skiller seg positivt ut - Andel 8 åringer og 15 åringer som er overvektige i Vestby er lavere enn landet ellers. - Barnehagedekningen i Vestby er høyere sammenlignet med Akershus og hele landet, samtidig er det flere i Vestby som er utdannet førskolelærere enn Akershus og hele landet. - Andel elever som føler seg mobbet på ungdomsskolen har en synkende tendens i Vestby. - Elevene på ungdomsskolene er mer fornøyd med vennene sine, foreldre og lærere, enn landet ellers. - Vestby kommune har god drikkevannskvalitet, noe bedre enn landet ellers. - Det finnes mange strender i Vestby, og mange boområder i kommunen har kort avstand til flere av strendene. 1.3 Hvor Vestby skiller seg negativt ut - Frafall fra videregåendeskole er høyere for elever bosatt i Vestby enn landet ellers. - I Vestby er ungdommen mindre fornøyd med lokalmiljøet sammenlignet med Akershus og hele landet. - Andel ungdommer som er fornøyd med kulturtilbudet er lavere sammenlignet med Ås, Frogn og Oppegård. - Ungdomsskoleelever i Vestby rapporterer et høyere forbruk av tobakk og rusmidler enn landet ellers. - Det er høyere legemiddelbruk for diabetes 2 og hjerte og karsykdommer i Vestby, enn Akershus og hele landet. - Det er flere arbeidsledige i aldersgruppen år, sammenlignet med Akershus. - Ungdomsskoleelever i Vestby føler seg mer ensom sammenlignet med ungdomsskoleelever i Akershus og resten av landet. - Det er flere i Vestby som oppsøker fastlegen for psykiske symptomer og lidelser enn Akershus og landet som helhet. I tillegg skiller Vestby seg ut på følgende områder: - Det er høyere innflytning i Vestby sammenlignet med Akershus og resten av landet. - Vestby kommune har høyere andel pendlere enn Akershus og landet for øvrig. - Det vil komme en stor økning av eldre i Vestby framover. Denne økningen er høyere enn landet ellers. 5

7 2.0 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Innhenting av informasjon har foregått med hjelp fra alle resultatområder. Hvor de på hver sin måte har bidratt med kunnskap og statistikk. Folkehelseprofilen, utarbeidet av folkehelseinstituttet, har vært et nyttig verktøy i denne sammenheng, sammen med ungdataundersøkelsen fra Det er tatt utgangspunkt i veilederen fra helsedirektoratet, «En god oversikt en forutsetning for god folkehelse», med tanke på dokumentets struktur og tematisk innhold. 2.1 Befolkningssammensetning Befolkningsvekst I tiårsperioden før 2000 hadde Vestby en befolkningsvekst som varierte mellom ca. 0,2 % og 1 %. Fra 2003 har utviklingen vært jevnt økende og var i 2012 på sitt høyeste med 3.1 % (Vedlegg 2 til handlingsprogrammet ). Ved inngangen til 2016 har Vestby kommune innbyggere (SSB). I 2015 var befolkningsveksten 2.6 %. Vestby er blant de kommunene med den høyeste prosentvise veksten i Akershus. Befolkningen synes å fortsette vokse og i løpet av en tiårs-periode antas kommunen å passere innbyggere (Vedlegg 2 til handlingsprogrammet ). Både Akershus fylkeskommunes prognoser, SSBs prognoser, samt kommunens egne prognoser, har så langt vist seg å være lavere enn den faktiske befolkningsveksten har vært fram til Den fremtidige befolkningsveksten vil i stor grad være blant de eldre. For perioden 2015 til 2027 vil de tre første årene være relativt stabile, mens veksten deretter er markant økende, med en akkumulert vekst på over 152 %. I samme tidsperiode, antar Statistisk Sentralbyrå en vekst for landet på om lag 37 % (Handlingsprogram ). Fremover ser det ut til at innbyggerantallet i skolekretsene Vestby, Bjørlien og Brevik vil øke mest, mens Son har en lavere forventet befolkningsutvikling. I Son har det vært en sterk utbygging de siste årene, for det meste i form av fortetting. Hølen og Garder har hatt en forholdsvis lav befolkningsutvikling, men nye boligfelt under etablering på Svingen og Molvika i Hølen og Bjørkeskaug i Garder gir også noe befolkningstilvekst (Vedlegg 2 til handlingsprogrammet ) Boligutbygging I perioden har eneboliger dominert og har økt med 488 til boliger. Rekkehus og tomannsboliger har tilsammen økt med 169 enheter, til sammen Det forventes en sterkere økning i dette segmentet etter hvert som igangsatte og planlagte boliger, spesielt på Bjørlien og i Vestby, ferdigstilles. Blokkbebyggelse har økt med 410 leiligheter til 815. Antall leiligheter antas å stige sammen med økt utbyggingstakt og mer sentralisert boligbygging, spesielt nord i kommunen, og da i tilknytning til Vestby sentrum (Vedlegg 2 til handlingsprogrammet ). 6

8 57,6 % av boligene i Vestby er eneboliger. Dette er omtrent som Akershus, noe høyere hvis vi sammenligner oss med Follo-kommunene. Tomannsboliger utgjør 12,7 % av boligmassen. Dette er en høyere andel enn resten av kommunene i Akershus. Rekkehus, kjedehus og andre småhus ligger på 13,1 %, omtrent det samme som kommunene i Akershus. Boligblokk utgjør 12,1 %. Det er den laveste andelen sammenlignet med Follo-kommunene, og lavere enn gjennomsnittet for Akershus. Follo ligger høyt i forhold til de fleste andre Akershuskommunene. Ser vi på prosentvis endring fra på boligblokker har Vestby den høyeste prosentvise økningen i Akershus (Akershusstatistikk 2, 2015) Inn og utflytting Ser vi på de senere års befolkningsutvikling er nettoinnflyttingen (differensen mellom innflytting og utflytting) hovedårsaken til befolkningsveksten, men også fødselsoverskuddet (differansen mellom fødte og døde) har stor innvirkning. Fødselsoverskuddet for 2015 har imidlertid sunket til 76 personer, det laveste nivået siden 2009 (Vedlegg 2 til handlingsprogrammet ). Inn- og utflytting kan måles ved nettoflytting per middelfolkemengde. Vestby kommune har 15,7 nettoflyttinger i Dette er den høyeste innflytningen sammenlignet med andre kommuner i Akershus, og forskjellen er enda større hvis vi sammenligner oss med kommunene i Follo. Ser vi på netto inn- og utvandring per middelfolkemengde, har Vestby den laveste innog utvandringen i Akershus (Akershusstatistikk 2, 2015). Av de som flyttet til Vestby i 2014 er omtrent 28 % fra Oslo, 23 % fra follokommunene, 11 % fra utlandet, og resten er fra landet for øvrig. Av de som flyttet fra kommunen er fordelingen omtrent det samme som innflytting når det gjelder til Oslo og utlandet. Forskjellen er at flere flytter til landet for øvrig enn til follokommunene (Akershus statistikkbank) Pendling Per 2014 har Vestby relativt høy innpendling sammenlignet med andre Akershuskommuner. Vestby er en av de to kommunene i Akershus med størst innpendling over tid fra 2008 til 2014 (Akershusstatistikk 2, 2015). Av antall sysselsatte mellom år i 2013 er det 37 % av disse som jobber i Vestby, 60 % i Akershus (hvorav 56 % av disse jobber i Follo) og 27 % i Oslo. Vestby har en arbeidsplassdekning på 83 % (Kommunereform i Folloregionen, sluttrapport) Personer som bor alene Av personer som bor alene fra 45 år og eldre, utgjør dette 20,1 % av befolkningen i Vestby kommune. Dette er lavere enn fylket (22,3 %) og landet som helhet (25,6 %) (Folkehelseprofil Vestby 2016) Innvandrerbefolkning Omtrent 12 % av befolkningen i Vestby var innvandrere i Det er det samme som for hele Norge under ett. Polakker og svensker er de største gruppene som flytter til Vestby. 7

9 Andre store grupper er somaliere, tyskere, dansker og filippinere (IMDi). SSB har beregnet at Akershus kan forvente en sterk øking av innvandrerandelen i befolkningen. Andelen kan bli 28 % fram mot 2040 (Kommuneplan Vestby ). 68 % av innvandrerne i Vestby 2014 var i arbeid. Dette er høyere sammenlignet med hele landet (63 %) (IMDi). Andel innvandrere i arbeid har vært relativ stabil fra 2006 og fram til Flyktninger Bosatte flyktninger i Vestby, per innbyggere i 2015, utgjør 1,2 promille. Landet ellers utgjør 2,2 promille (IMDi). Vestby kommune skal i årene framover bosette mellom 25 og 30 flyktninger, per år. Alle bosatte flyktninger går på introduksjonsprogram, hvor de tilbys norskundervisning og arbeidsrettede tiltak. Hovedfokus i programmet er å kvalifisere flyktningene til jobb eller utdanning. 2.2 Oppvekst- og levekår Barnehage I 2014 hadde barnehagene i Vestby en dekning på 94,5 %. Det er en av de høyeste i Akershus. Med tanke på høy barnehagedekning i Vestby, ser vi en tendens der foreldre kan velge barnehager ut i fra kvalitet. Det er derfor fokus på god kvalitet i barnehagene. Andel barn i kommunal barnehage er 52,4 %. Dette er noe lavere sammenlignet med de andre follokommunene. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage er 12,3 %. Dette ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet med andre Akershuskommuner (Akershusstatistikk 2, 2015). Alle kommunale barnehager har grønt-flagg sertifisering, som vil si at de har fokus på miljøet. Barnehagene serverer måltider selv, etter retningslinjer og råd fra Folkehelseinstituttet. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning er 41,3 %. Det er i toppen sammenlignet med andre kommuner i Akershus (Akershusstatistikk 2, 2015). Barnehagene i Vestby har fokus på kompetanseutvikling, og har et samarbeid med høyskoler slik at man kan kombinere jobb og utdanning. Utfordringen for barnehagene i Vestby er mangelfulle utelekeplasser tilrettelagt for lek og fysisk fostring. Dette er noe barnehagene vil ha fokus på fremover Skole Skolekapasitet De fleste skolene i Vestby er nye og to nye skoler er vedtatt bygd. Dette innebærer god kapasitet i lang tid framover. Det er likevel noen skoler som kan få kapasitetsproblemer. Dette gjelder Bjørlien barneskole inntil ny skole står ferdig i Den nye Hølen barneskole vil være fullt besatt i Brevik barneskole kan også få noen kapasitetsproblemer fram til ny skole ferdigstilles i Grevlingen ungdomsskole er presset og vil overskride sin 8

10 kapasitet mot slutten av planperioden og kan også få enkelte topper før dette (Vedlegg 2 til handlingsprogrammet ). Mestringsnivå Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing og regning ligger på % i Vestby kommune. Dette er omtrent som landsgjennomsnittet, men lavere enn Akershus (21-22 %) (Folkehelseprofil Vestby 2016). Trivsel I skoleåret 2015/2016 var det 91,4 % av ungdomsskoleelevene som rapporterte at de trivdes godt/svært godt, og 6,4 % som rapporterte at de trivdes litt. I 2014/2015 var det 91,1 % som rapporterte at de trivdes godt/svært godt, og 6,1 % rapporterte at de trivdes litt. Dette svaret har vært relativt stabilt fra skoleåret 2011/2012 fram til i dag (Elevundersøkelsen). Andel elever som følte seg mobbet på ungdomsskolen utgjorde 3,81 % i 2015/2016. I 2014/2015 var det 4,05 % som følte seg mobbet, og i 2013/2014 var det 6,22 % som følte seg mobbet. Tendensen er at færre føler seg mobbet enn tidligere (Elevundersøkelsen). Lærerne opplever likevel at flere enkeltsaker på mobbing blir rapportert inn enn tidligere. Foreldrene melder ifra til skolen, og elevene tør i større grad å si ifra selv. Skolen har fokus på å fange opp mobbing tidlig. Kommunen vil sette i gang et program som heter «mitt valg», som er et forebyggende arbeid mot blant annet bruk av rusmidler, mobbing og vold. Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole er høyere i Vestby enn landet ellers. Dette gjelder for elever som er bosatte i Vestby, som går på ulike skoler i landet. Dette er hentet fra folkehelseprofilen til Vestby, og er målt ut fra andelen som ikke har fullført og bestått etter fem år. Vestby har en frafallsprosent på 29 %, Akershus på 20 % og Norge på 24 %. Ser vi på frafall etter foreldrenes utdanningsnivå, har flesteparten av foreldrene til elevene som dropper ut i Vestby kun grunnskoleutdanning. Dette er en tendens i hele landet, men det er flere i Vestby sammenlignet med Akershus og landet (Folkehelseprofil Vestby 2016). Videregående skoler er fylkeskommunens ansvar, samtidig viser forskning at god faglige ferdigheter i grunnskolen øker sjansen for at eleven klarer å gjennomføre videregående skole. Fra og med september 2016, har skolene i Vestby engasjert seg i «los-prosjektet», som skal gi støtte til ungdom med svak tilknytning til skolen. Prosjektet sørger for tett oppfølging og hjelper dem til å mestre tilbud som gis i skolen eller av andre tjenester. Kommunen har også en alternativ ungdomsskole til elever som av ulike grunner ikke finner seg til rette på hjemskolen. Undervisningen er i stor grad lagt opp til læring gjennom praktiske aktiviteter. Ser vi kun på Vestby videregående skole, er frafallet lavere og ligger noe over gjennomsnittet til Akershus fylkeskommune (Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus ). 9

11 2.2.3 Inntekt, arbeid og utdanning Inntekt Vestby har noe høyere husholdningsinntekt sammenlignet med gjennomsnittet for Akershus. Gjennomsnittshusholdningsinntekten til Vestby er kr. (Akershus statistikkbank). Inntektsulikheten i Vestby er omtrent på det samme som Akershus og resten av landet (Folkehelseprofil Vestby 2016). Arbeid I utviklingen av antallet sysselsatte fra 1990 til 2014, har Vestby høyest vekst (18 %), blant kommuner i Akershus. For aldersgruppen år i Vestby er det 3,2 % av disse arbeidsledige. Akershus fylke har 2,3 % arbeidsledige for samme aldersgruppe. NAV Vestby jobber målrettet mot ungdom under 25 år. Ser vi på den totale arbeidsledigheten er denne relativ stabil i Vestby. Per april 2016 er det 228 som er arbeidsledige i Vestby. Andelen uføretrygdede fra år i Vestby i perioden 2012 til 2014 er 1,9 %. I Akershus er det 1,7 % som er uføretrygdede, og i hele Norge er det 2,7 % (Folkehelseprofil Vestby 2016). Utviklingen i legemeldte sykefravær fra 2008 og fram til 2014 er relativ stabil. I 2014 var det 6,2 % legemeldte sykefravær. I Akershus er det 5,3 % legemeldte sykefravær (Omverdensanalyse NAV). Utdanning Av innbyggere mellom år har 83 % videregående eller høyere utdanning. Dette er som gjennomsnittet til fylket og i Norge (Folkehelseprofil Vestby 2016). Det er færre i Vestby som har universitets- og høgskoleutdanning, sammenlignet med resten av Akershus. Andelen ungdomsskoleelever i Vestby som tror de vil ta høyere utdanning (74 %) er høyere enn landet ellers (Ungdataundersøkelsen 2014). Ser vi på Vestby videregående er det 53 % som tenker å ta høyere utdanning. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet Sosialhjelps-mottakere Antall som mottar sosialhjelp utgjør 3,2 % av Vestbys befolkning. Dette ligger på gjennomsnittet, både sammenlignet med Follo og Akershus. Det som skiller Vestby fra de fleste andre, er at de går i negativ retning, altså at sosialhjelpsmottakere øker (Akershus statistikkbank). NAV Vestby rapporterer at det er få som mottar full økonomisk stønad, og at antallet har vært stabilt over flere år. 10

12 2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Inneklima i skoler og barnehager Et godt inneklima stiller krav til ventilasjon/luftkvalitet, temperatur, forurensninger, magnetfelt, støy og annet som kan påvirke innemiljøet og læringssituasjonen. Et dårlig inneklima kan bidra til mistrivsel, allergier og sykdom, samt et dårligere arbeids- og læringsmiljø. Kommunen følger med på at institusjoner (skoler og barnehager) har et inneklima som tilfredsstiller krav i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager med videre, og i samsvar med faglige veiledninger. Det er etablert et internkontrollsystem i alle skoler og barnehager. Kommunen følger opp eventuelle avvik, samt varsler og pålegg fra helsemyndighetene når det gjelder inneklima i skoler og barnehager (Miljørettet helsevern) Universell utforming Alle nye bygg i Vestby kommune skal være universelt tilrettelagt for alle typer funksjonshemninger i tråd med gjeldende forskrift og NS :2009 Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Støy Støy er et av de miljøproblemene som rammer flest mennesker i dag. De viktigste kildene til støy er samferdsel, tekniske installasjoner, industri, naboaktiviteter, bygg og anleggsvirksomhet. Kommunen arbeider forebyggende i planprosesser for å sikre at befolkningen ikke utsettes for støy over grenseverdiene satt i miljøverndepartementets retningslinje for støy T-1442 (Miljørettet helsevern) Klimagassutslipp I Norge er det karbondioksid (83 %) som utgjør det største klimagassutslippet. Her er det Olje- og gassutvinning, industri og bergverk og veitrafikk som gir mest utslipp. I Akershus er det i overkant av 70 % som går til veitrafikk, og da først og fremst lette kjøretøy. Ser vi på klimagassutslipp (co²) fra veitrafikk basert på utslipp per innbygger i tonn, ligger Vestby høyest. Dette er på grunn av E6 som strekker seg igjennom kommunen. Når det gjelder klimagassutslipp fra avløp og deponigass ligger Vestby lavt. Det er lavt utslipp generelt i hele Akershus. Vestby har også lave klimagassutslipp fra jordbruk, men noe høyere enn Akershus som helhet (Akershusstatistikk 2, 2015) Radon og stråling Kommunen følger opp at offentlige bygg (eks. skoler og barnehager) dokumenterer radonverdier under tiltaksgrensen fastsatt i strålevernforskriften (100 Bq). Fra 2014 er det krav om dokumentasjon om radon i alle utleieboliger. Det er ikke krav om kontroll, men utleiere skal kunne fremvise dokumentasjon på at radonnivået er i tråd med tiltaks- og grenseverdiene. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for leietaker samt ved eventuelt tilsyn. Alle skoler og barnehager har målt radonkonsentrasjon, og avvikene har vært fulgt opp med radonreduserende tiltak og kontrollmålinger der det har vært behov. 11

13 2.3.6 Drikkevann Vestby kommune har god drikkevannskvalitet, noe bedre enn landet ellers. Dette måles ved analyseprøver mht E. coli (Folkehelseprofil Vestby 2016) Friluftsliv Vestby kommune har en 2 mil lang sammenhengende kyststi. Vestby har totalt 13 områder som er statlig sikra friluftsområder (Miljødirektoratet), hvor flesteparten ligger langs kysten. Pilgrimsleden strekker seg igjennom hele kommunen. Innbyggerundersøkelsen viser at omtrent 45 % av Vestby sin befolkning er fornøyd med tilrettelegging for friluftsliv. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Strender og badevannskvalitet Badevannskvaliteten i Vestby er god. Kommunen har oversikt over badevannskvaliteten i Vestby, til sammen 8 lokaliteter. Det tas vannprøver hver 14. dag gjennom sommermånedene (Miljørettet helsevern). Kun Brevik har noen få ganger måtte stenges, på grunn av dårlig vannkvalitet. Her har det blitt installert en ny pumpestasjon, som foreløpig har gjort at Brevik er like bra som de andre strendene. Flere av strendene ligger lett tilgjengelig, med gå eller sykkelavstand fra nærmiljøområdene. Krokstrand er den største stranda i kommunen. Det er planer om å miljøsertifisere stranden med blått flagg. Blått flagg signaliserer til sine gjester at den har høy kvalitet, og at det gjøres en innsats for å ta vare på miljøet Skoleveier I løpet av 2016 skal kommunen utarbeide en ny tiltaksplan for trafikksikkerhet, hvor utsatte steder langs skolevei har fokus. Det vil også settes i gang barnetråkk på skolene, som vil vise hvor barn og unge ferdes. I reguleringsplaner er det ofte man regulerer inn grønne lommer/snarveier Frivillige organisasjoner I Vestby er det omtrent 160 frivillige lag og organisasjoner. Det er et tilbud for alle, i alle aldersgrupper. På landsbasis er det 61 % av befolkningen over 16 år som bidrar med frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene årlig. Kommunen jobber med å tilrettelegge for frivilligheten i Vestby, blant annet økonomisk og med lokaler. Frivilligsentralen i Vestby regner ut ca-antall timer det jobbes frivillig hos dem. I 2014 utgjorde dette omtrent 4,6 årsverk. Det er en tendens at flere påtar seg frivillig arbeid, når det er uforpliktende og de kan stille opp når det passer (Vestby Frivilligsentral) Organisert og egenorganisert aktivitet for barn og unge Antall ungdomsskoleelever i Vestby som er medlem i fritidsorganisasjoner er 65 %. I Akershus er det 66 % som er medlem i fritidsorganisasjoner, og i landet ellers er det 63 % (Folkehelseprofil Vestby 2016). Idrett og fysisk aktivitet Når det gjelder tilbud til ungdom, er ungdommen fornøyd med tilbud av idrettsanlegg (71 %). Dette er omtrent det samme som i Follokommunene Ås, Frogn og Oppegård. 12

14 I 2016 er det totalt 28 idrettslag som er tilsluttet Idrettsrådet i Vestby. I en typisk norsk kommune er det omtrent ett idrettslag per tusen innbygger. Vestby kommune ligger over dette gjennomsnittet, med omtrent 1,6 idrettslag per tusen innbygger (Vestby idrettsråd). Vestby kommune har god dekning på flerbrukshaller og kunstgressbaner. Ser vi på andel 6-19 åringer i Vestby per hallflate og per kunstgressbane, har Vestby den beste dekningen sammenlignet med Follo, og en av de beste i Akershus. I kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er det fokus på etablering av nærmiljøanlegg, det vil si anlegg som er åpne for alle. Fra 2016 har det blitt opprettet et nærmiljøtilskudd i Vestby kommune, som har til hensikt å styrke det fysiske og sosiale nærmiljøet i kommunen. Ungdataundersøkelsen viser at 88 % av ungdomsskoleelevene i Vestby trener ukentlig. Dette ligger på landsgjennomsnittet. For videregåendeelever i Vestby er det 80 % som trener ukentlig. Dette er noe under landsgjennomsnittet (84 %). Grevlingen svømmehall hadde omtrent besøkende i Det er det nest høyeste besøkstallet siden hallen åpnet i 2009 (det høyeste besøkstallet var i 2014 med omtrent 6800 besøkende). Det planlegges å bygge en ny svømmehall i Vestby nord. Kulturaktiviteter Andel ungdommer som er fornøyd med kulturtilbudet (kino, konsertscene, bibliotek eller lignende) i Vestby, er 29 %. Dette er mye lavere sammenlignet med follokommunene Ås, Frogn og Oppegård, hvor % svarer at de er fornøyd. Andel elever som opplever at tilbudet til ungdom er bra når det gjelder lokaler for å treffe andre unge på fritiden (fritidsklubb, ungdomshus eller lignende) er 39%. I follokommunene Ås, Frogn og Oppegård er det 46-61% som synes dette tilbudet er bra. Det er to fritidsklubber i Vestby. Besøkstall på klubbene svinger, men i de siste årene har det vært relative stabile besøkstall. Det er flest gutter som er på fritidsklubb. Kulturskolen i Vestby har i underkant av 400 plasser innenfor fagområdene musikk, teater og visuell kunst. 12 % av elever i grunnskolealder er elever ved kulturskolen. Dette er samme som gjennomsnittet for Akershus. I landet for øvrig er gjennomsnittet 14 % (Grunnskolens Informasjonssystem) Møteplasser/sosiale arenaer Andel ungdomsskoleelever som sier de er fornøyde med lokalmiljøet der de bor er 61 %. Dette er lavere sammenlignet med Akershus på 72 % og hele landet på 70 %. Når det gjelder videregåendeelever er 63 % som er fornøyd med lokalmiljøet. Her ligger landsgjennomsnittet på 65 %. På spørsmålet om hva ungdomsskoleelever gjør på fritiden, svarer de fleste at de er aktiv i en fritidsorganisasjon (61 %). Det samme gjelder for landet forøvrig. Det er færre ungdomsskoleelever i Vestby som er ute om kvelden, shopper, og bruker datamaskin på fritiden, enn ungdomsskoleelever for hele landet. Ser vi på videregåendeelever er de fleste «ute om kvelden» (50 %). Shopping og bruk av datamaskin er høyere på videregående skole i 13

15 Vestby, sammenlignet med ungdomsskolene i Vestby, men fortsatt er andelen lavere enn landsgjennomsnittet (Ungdataundersøkelsen 2014). Vestby har to bibliotek, et i Son og et i Vestby. Ser vi på utlån over alle medier per innbygger, ligger Vestby lavere enn gjennomsnittet i Akershus. Det var omtrent utlån i Utlån har vært stabilt de siste fem årene. Den største økningen er utlån for barn og unge. Antall besøkende var omtrent i Besøket har også vært relativt stabilt de siste fem årene Sentrum I arbeidet med reguleringen av Vestby sentrum, legges det stor vekt på tilrettelegging for gående og syklende. Det vil også bli tilrettelagt for møteplasser og gater med mer liv og aktivitet. Det skal bygges omtrent nye boliger i sentrum. 2.4 Skader og ulykker Det finnes lite statistikk på skader og ulykker på kommunenivå. Det finnes mer statistikk på fylkesnivå Personskader Vestby kommune har omtrent samme andel personskader behandlet i sykehus som fylket, og noe lavere enn landsgjennomsnittet (Folkehelseprofil 2016). I perioden var det 11,5 % personskader i sykehus. I perioden var det 12,1 % Trafikkulykker Antall veitrafikkulykker i Akershus er synkende fra 2005 fram til I 2014 var det 463 ulykker som var meldt til politiet i Akershus, av disse var det 15 dødsulykker (Akershusstatistikk 2). 2.5 Helserelatert adferd Overvekt Fra skoleåret 2012/13 har helsesøstertjenesten i Vestby veid og målt 8 åringer og 15 åringer. Skoleåret 2014/2015 var det 14 % av 8 åringene som var overvektige, og hos 15 åringene var det 12 %. Til sammenligning har vi nasjonale tall fra Barnevekststudien i 2012, der 16 % av 8 åringer var overvektige, og % blant 15 åringer (Folkehelseinstituttet) Trivsel blant barn og unge Ungdataundersøkelsen 2014 viser at 69 % av ungdomsskoleelevene er fornøyde med helsen, og 50 % er fornøyde med sitt utseende. Tallene er litt lavere for elever i videregående skole. I follokommunene Ås, Frogn og Oppegård, skårer ungdommen høyere på disse faktorene. Ungdomsskoleelever i Vestby rapporterer noe høyere ensomhet (23 %), sammenlignet med både landet og fylket (18 %). Andelen som har svar at de er «ganske mye plaget» og «veldig mye plaget» med depressivt stemningsleie er 14 %. Dette er også litt høyere sammenlignet med resten av landet (12 %). (Ungdataundersøkelsen 2014). 14

16 Elevene på ungdomsskolene er godt fornøyd med sin venner, foreldre og lærere. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet (Ungdataundersøkelsen 2014). For både ungdomsskole og videregående skole er gutter gjennomgående mer fornøyd med livet enn jentene. Nesten 90 % av guttene er fornøyde med hvordan de er, men 67 % av jentene sier det samme. Vi ser også et større bruk av helsetjenester blant jentene enn guttene, både lege og skolehelsetjeneste. Depressivt stemningsleie, ensomhet og angst er minst dobbelt så vanlig blant jenter enn gutter (ungdataundersøkelsen 2014). Skolehelsetjenesten på videregående skole rapporterer om stor pågang, mange elever opplever stort press, de er slitne. Mange søker hjelp i forbindelse med psykiske vansker, som angst, depresjon etc. og en del kommer med spørsmål om prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer. Det er også en del henvendelser på grunn av akutte hendelser og skader. Skolehelsetjenesten ser en bekymringsfull økning på bruk av rusmidler Tobakk, alkohol og rusmidler Ungdataundersøkelsen viser at ungdomsskoleelever i Vestby har et høyere forbruk av tobakk og rusmidler enn landet ellers. Andelen elever på ungdomsskolen som bruker snus og røyk er lav (henholdsvis 6 % og 4 %), dette ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Det som skiller seg fra landet ellers er alkoholforbruket. 18 % har drukket seg beruset minst én gang det siste året. Landsgjennomsnittet ligger på 14 %. 31 % sier de kan skaffe hasj i løpet av to/tre dager. Landet for øvrig ligger på 22 %. Bruk av hasj er 5 % i Vestby og 3 % i landet (Akershusstatistikk 2, 2015). Ser vi på elevene i videregående skole, øker bruken av snus og røyk. Det er en tendens i hele landet. Det er flere av elevene i videregående skole som snuser og røyker i Vestby enn landet ellers. Det er 63 % som har drukket seg beruset i løpet av det siste året. Andel videregåendeelever som kan skaffe hasj i løpet av to/tre dager er 54 %, i landet ellers er det 44 %. I Vestby er det 17 % av elevene på videregående skole som har brukt hasj. I landet for øvrig er det 9 %. Vestby kommune har tilbudt ruskontrakt til ungdom med rusproblemer siden De fanges gjerne opp av politiet og tilbys ruskontrakt for å unngå påtale. Oppfølgingen varer over 8 måneder, ukentlige samtaler og urinprøver de første tre måneder, deretter hver annen uke. Foreldrene mottar foreldreveiledning. I 2015 var det 10 ungdommer som gikk på ruskontrakt, i 2014 var det 13. I 2012 og 2013 var det henholdsvis 7 og 6 som gikk på ruskontrakt Vaksinasjon I Vestby vaksineres det etter anbefalingene i det norske vaksinasjonsprogrammet, mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, hemofilus influensa, pneumokokkinfeksjon, meslinger, kusma og røde hunder. All vaksinasjon er frivillig, men vaksinasjonsdekningen er høy, 95 % av alle to åringer, noe lavere for tiendeklassinger. Alle som ikke er fullvaksinert, tilbys vaksinasjon før de går ut av grunnskolen (Folkehelseinstituttet). 15

17 2.5.5.Gravides helse I 2015 fulgte jordmor opp 163 av 201 gravide, 81 %. De øvrige går til fastlegen eller jordmor i annen kommune. Jordmor rapporterer om økning av gravide med psykiske vansker, rusproblemer, generell utrygghet som får oppfølging utover standardprogrammet Voksne og eldres helse Etter at samhandlingsreformen kom i 2012 blir pasientene skrevet tidligere ut fra sykehus. Hjemmetjenesten får i større grad ansvar for svært behandlingskrevende pasienter i alle aldre som skal behandles i hjemmet. Det er også større etterspørsel etter korttidsplasser på sykehjemmet. Ensomhet er også utbredt blant de eldre på sykehjemmet. Noen har kommet nytilflyttet til kommunen fordi deres voksne barn lever her, men har lite eget nettverk. Sykehjemmet har iverksatt mange tiltak for å øke trivselen, også i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Andelen demente pasienter øker i takt med befolkningens alderssammensetning. 20 % av befolkningen over 80 år har demenssykdom. Dette er en utfordring med tanke på bemanning, omsorgsboliger/plasser, samt tjenestetilbudet til de eldre. 2.6 Helsetilstand Forventet levealder Forventet levealder for menn i Vestby er 79 år, og for kvinner 83,2 år. Forventet levealder for menn og kvinner ligger på gjennomsnittet for Akershus, og noe høyere enn landet som helhet. De med høyskole- og universitetsutdannelse, lever lenger enn de med grunnskole og videregående. De med høyskole og universitetsutdannelse ved 30 år i Vestby, lever 4,8 år lenger, enn de med kun grunnskole og videregående. Det er det samme i Akershus. I landet ellers er det 5,2 år forskjell (Folkehelseprofil Vestby 2016) Sykdommer Muskel og skjelettplager er høyere i Vestby sammenlignet med Akershus og hele landet. Antall brukere per innbyggere som har oppgitt kontakt med fastlege er 501,5 i Vestby. I Akershus er det 593,7, og i landet for øvrig er det 430,1. Dette gjelder for perioden (Akershusstatistikk 2, 2015). Forekomst av kreft blant menn i Vestby er høyere enn Follo og Akershus. Kreft blant kvinner i Vestby er lavere enn Follo og Akershus. Dette gjelder for perioden (Akershusstatistikk 2, 2015). Behandling i sykehus for hjerte og karlidelser i Vestby er lavere enn Akershus og resten av landet. Psykiske symptomer/lidelser i primærhelsetjenesten fra år er høyere enn Akershus og landet som helhet (Folkehelseprofil Vestby 2016). Antall brukere per innbyggere som 16

18 har oppgitt kontakt med fastlege, når det gjelder psykiske symptomer eller lidelser, er høyere enn Akershus og hele landet. Dette gjelder også for hele befolkningen (0-74 år) (Akershusstatistikk 2, 2015) Dødsfall ulike sykdommer Akershus har færre tilfeller av tidlig død enn gjennomsnittet for Norge. Best ut i fylket kommer befolkningen i follokommunene, samt Asker og Bærum. Det gjelder for alle de tre hyppigste årsakene til tidlig død; hjerte og karsykdommer, kreft og voldsomme dødsfall. Vestby ligger på gjennomsnittet sammenlignet med de andre follokommunene i antall dødsfall i aldersgruppen 0-74 år Legemiddelbruk ulike sykdommer Legemiddelbruk for diabetes-2 er høyere i Vestby enn i Akershus og resten av landet. I Vestby er det 41 per tusen innbygger. I Akershus er det 32 per innbyggere og i landet ellers er det 35 per innbyggere (Folkehelseprofil Vestby 2016). Legemiddelbruk mot hjerte- og karsykdommer er noe høyere I Vestby enn Akershus og resten av landet. I perioden var det 149,1 per innbyggere som brukte legemidler mot hjerte- og karsykdommer i Vestby. I Akershus er det 137,2 per innbyggere som bruker legemiddel mot hjerte- og karsykdom. I hele Norge er det 140,3 per innbyggere. Her ser vi en liten økning fra 2009 til 2015 både i Vestby, Akershus og hele landet (Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet). Legemiddelbrukere på antibiotika er lavere enn Akershus og landet for øvrig (Folkehelseprofil Vestby 2016). Ser vi på legemiddelbruk for psykiske lidelser, ligger dette på gjennomsnittet til Akershus (123,5 per innbyggere), og lavere enn landet som helhet (130,7 per tusen innbyggere). Fra 2009 til 2015 er det en liten økning av legemiddelbruk for psykiske lidelser i Vestby. I Akershus og landet for øvrig ligger det stabilt. Disse tallene er fra (Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet). 17

19 3.0 Kilder Folkehelseprofil for Vestby kommune, Folkehelseinstituttet Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Norgeshelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Akershusstatistikk statistikkbank, Akershus Fylkeskommune Statistisk sentralbyrå (SSB) Ungdataundersøkelsen i Vestby 2014 IMDi.no, tall og statistikk Akershusstatistikk 2/2016, «Tall og fakta del 2», Akershus Fylkeskommune 2016 Akershusstatistikk 2/2015, «Tall og fakta om Akershus del 1», Akershus Fylkeskommune 2016 Kommuneplan Vestby Vedlegg 2 til handlingsprogrammet Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus Elevundersøkelser for skolene i Vestby Miljørettet helsevern i Moss, egen mail Miljødirektoratet, kartdata Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Innbyggerundersøkelsen i Vestby 2010 Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Kommunereform i Folloregionen, sluttrapport av Agenda Kaupang Møter / samtaler 18

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 20.05.2019 19/10048 19/104232 Saksbehandler: Nina Kolbjørnsen Saksansvarlig: Grete Syrdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen

Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Regine S. Aklestad, Kva er ein kommuneplan? Kvifor folkehelse i kommuneplanen? Kva handlar folkehelsearbeidet i kommunen om, og kven har ansvaret? Kva

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 05.10.2016 Kommunestyret 17.10.2016 Oversiktsdokument over folkehelse

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Rissa 13.11.214 17 Frafall i videregående skole 18 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst 1,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

God helse og livsmeistring for alle

God helse og livsmeistring for alle God helse og livsmeistring for alle Startet i jobben mars 2018 Ny organisering Folkehelseforum Møte med rådmannens ledergruppe Ønsker mer satsing på folkehelse Startet på nytt folkehelsedokument Kommunar

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Ungdataundersøkelsen i Nye Asker kommune. Hva driver ungdom med? Hvordan har de det?

Ungdataundersøkelsen i Nye Asker kommune. Hva driver ungdom med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen i Nye Asker kommune Hva driver ungdom med? Hvordan har de det? Kunnskapsbasert tilnærming Kommunen benytter en rekke datakilder når tjenester og tilbud skal utvikles SSB Elevundersøkelsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik FOLKEHELSEPROFIL 214 Leksvik 17 Frafall i videregående skole 29 29 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,11,79 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22 23 22 prosent

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

EN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann

EN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann EN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann Antall Antall sysselsatte 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter

Detaljer

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Mål for folkehelsearbeidet i Norge Kunnskapsbasert folkehelsearbeid hva påvirker vår fysiske og psykiske helse Knut Inge Klepp Direktør Område psykisk og fysisk helse Kick off for ny regional plan for folkehelsearbeidet i Telemark Skien

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Eksempel: Forventet levealder

Eksempel: Forventet levealder Eksempel: Årsakskjede 1 hva kan kommunen gjøre med det? 2 og dødelighet er to sider av samme sak Dødelighet, hjerte og karsykdom Dødelighet, voldsomme dødsfall Dødelighet, kreft Hele landet Friskvik Hele

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer.

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. RANDABERG KOMMUNE FOLKEHELSEKARTLEGGING 2015-2018 JANUAR 2016 FOLKEHELSE Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Randaberg kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Sammendrag... 6

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer