Å arbeide i smertens rom Hjelperens rolle. Hankø 2011 Heidi Tanum

Transkript

1 Å arbeide i smertens rom Hjelperens rolle Hankø 2011 Heidi Tanum

2 Disposisjon for dagen Presentasjon av Krisesenteret i Vestfold Hvem er hjelperen, hjelperens rolle Møtet med barnet Hva skjer med hjelperen Eget beskyttelsesarbeid

3 Krisesenteret i Vestfold - for kvinner, menn og barn utsatt for vold i nær relasjon Fra krenkelse til håp

4 Utvikling og endring Frivillighet og privat engasjement Fagutvikling og forskning, fokus, språk og praksis endres Politisk engasjement, lovpålegg og samhandling 16 ansatte, fagutdanning. Krisesenter for alle.

5 Hva er vold i nær relasjon? Enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. Per Isdal, 2000.

6 Krisesenteret i Vestfold

7 Voldens konsekvenser normale reaksjoner på unormalt sterke påkjenninger Søvnproblemer, mareritt Gjenopplevelser Hukommelsessvikt Uro, redsel, angst Mange «vondter» Nummenhet, fastlåst Spiseproblemer Devaluering av seg selv Strever med regulering, begynne/avslutte Innadvendthet / utagering

8 Krisesenterets arbeid Lavterskeltilbud, gratis Trygt, midlertidig bosted Traumeperspektiv, stabilisering Dagsamtaler Primærkontakt for barn og voksne Praktisk tilrettelegging Oppfølging og samarbeid med andre instanser

9 Statistikk voksne beboere, kvinner 103 barne-beboere Ca 60% med annen etnisk opprinnelse, 23 land 475 dagsamtaler 45 henvendelser fra voldsutsatte menn

10 Hvem er hjelperen?

11 Å være hjelper Hjelperens funksjon Erstatter nære venner, slekt, nabokoner og sterke fellesskap. Spesialisert hjelp. Individualisert «Kompleks verden», - stor fallhøyde

12 Å være hjelper Hjelperens mandat Hvor jobber jeg? Lovverk Instruks Forventninger Rammevilkår

13 Å være hjelper Hjelperens rolle Likeverdige, men ikke like Maktforskjell Fagperson, men ikke ekspert på den andre «Ikke-vite-posisjon» Ydmykhet og respekt Fordeling av ansvar

14 Å være hjelper Jeg er en hel person Minner, erfaringer, strategier fra eget liv Fagkunnskap, kompetanse, erfaring. Jeg møter hele deg med hele meg

15 Tenk, og skriv for deg selv: Hvor kommer jeg fra? Hva har jeg med meg? Styrke og sårbarhet.

16 Møtet med barnet Filmen: «Sinna mann»

18 Frykt uten løsning Barn leter etter mening i smerten, for da kjennes smerten mer håndterbar. De øves i å leve i krise. De lever med en hjerne i alarm. Det betyr ikke at de tåler mer enn andre eller er mer ressurssterke. Barn som er utsatt for vold, overgrep, alvorlig omsorgssvikt og krenkelser har ofte vanskelig for å identifisere egne følelser og behov.

19 Møtet med barnet Kontekstmarkering, - jeg vet hva som er mitt «oppdrag», og rammene for mitt arbeid. Ulike samtaler Tydeliggjøre min intensjon. Innramming av samtalen. Avtale «stopp-signaler». Lojalitet til barnet Taushetsplikt, meldeplikt

20 Hva er god hjelp? Min ro. Min undring. Min pust. Tilstedeværelse. Relasjon skjer her og nå Våge å se gjennom barnets øyne «Hva var det verste».. Hva skjedde, hvor var du, fortell mer, - gjøre hendelsen/påkjenningen håndterbar. Veksling i stil / form. Spørre inn i det barnet sier eller ikke sier Anerkjenne barnets strategier Ikke kjempe om sannheten Hjelpe barnet å plassere ansvar rett sted, uten å snakke vondt om den som har utsatt barnet for overgrep.

21 Hva skjedde, - fortell, vis meg Krisesenteret i Vestfold

22 Sammenheng i livet Å skape begripelighet og sammenheng i livets opplevelser og hendelser er det beste vi kan gjøre for å «reparere» / endre tilknytningsstil hos barnet. Antonovsky: Begripelig, Forutsigbar, Håndterbar, Meningsfull verden: Sterkt faglig argument for at barn trenger å snakke om voldserfaringer i familien. Det demper smerte i krise og forebygger destruktiv utvikling.

23 Hva var det verste? Vis meg. Krisesenteret i Vestfold

24 Jeg er så. Krisesenteret i Vestfold

25 Inni kroppen min før Krisesenteret i Vestfold

26 Inni kroppen min nå Krisesenteret i Vestfold

27

28 Struktur i samtalen Struktur for barnesamtaler på Krisesenteret: 1. Mor alene 2. Mor, barn og barnefaglig 3. Barnefaglig og barnet. Mor med i samtalene ved behov eller ønske.

29 Traumer hos barn Traume er skade Definisjon: Overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning for barnet eller ungdommen som utsettes for hendelsen. Dyregrov 97. (Drøfting av def.) Traumatiserte kan bli «låste». Traumet integreres ikke av seg selv. Sammenhengen mellom hendelsen og reaksjonen på hendelsen kobles fra hverandre. Hendelsen overskrider det mitt mentale apparat er i stand til å håndtere. «Jeg kan ikke fatte det» I traumeminner/ gjenopplevelser kan vi lite nyttiggjøre oss språk. Jobbe med «her og nå». Håpefullt at hjernen er plastisk

30 Traumer, forts. Barn utsatt for traumer rammes og forstyrres i sin utviklingsprosess, fordi barnets utvikling skjer kontinuerlig.( ikke utvikling i faser) Høy aktivering, stress i hjernen, svakere affektregulering, vanskelig for å forstå andres intensjoner/handlinger. Å ikke ha omsorgspersoner som beskyttende skjold, kan skade tilknytningen og barnets indre arbeidsmodell.

32 De minste barna De minste barna blir mest alvorlig skadd av volden. Deres hjerne er lite forberedt på det den møter i en voldssituasjon. Eriksen, Johannesen ATV Vold mot mor er vold mot barnet. Vold er angrep på omsorgen.

33 Balansegang Barn balanserer mellom mor, far, søsken og ytre verden. Tilsidesetter egne behov for å minske faren for vold. Barnet gjør vurderinger utifra sikkerhet. Utrygghet er normaltilstand.

34 «Nåtidig lidelse skal hindres nå.» «Møtet mellom mennesker har ett mål: Å fremme den andres verdighet» «Ta imot barnas fortelling som en gave.» Øivind Aschjem, ATV.

35 Film: «Jeg sa jeg hadde et mareritt»

36 Hva skjer med hjelperen? «Hjelpere i møte med lidelse og sorg, blir mer sårbare, mer hudløse, etter som årene går. Dette skjer samtidig som deres faglige kompetanse øker, og deres utfoldelse i den aktuelle situasjonen preges av trygghet og en profesjonell selvfølgelighet». TK Lang, Tidsskriftet Omsorg, nr.1,99.

37 Er jeg ikke betalt for å tåle dette? Øvelse: Hvordan kjenner jeg egen slitenhet. Hvordan kan andre merke at jeg er sliten?

38 Å være hjelper Menneske og fagperson. Jeg berøres av den andre. Empati er en nødvendig forutsetning og gjør meg samtidig sårbar. «Jeg bærer deg med meg..» Jeg kan ikke unngå å bli preget av mitt arbeid, men jeg kan unngå å bli offer for det. Jeg er et helt menneske.

39 Traumatisering og faresignaler Tristhet, nedstemthet Kjenner lite lyst Dårlig søvn Mareritt Spiser dårlig Mindre sosial på fritiden Nye alkoholvaner Smerter i kroppen Avmaktsfølelse «Skjemafeil». Min oppfatning av verden skrur

40 Å holde seg i vater? Jo mer jeg fylles opp av andres smerte, mengde krevende arbeid, jo mer vokser behovet for å legge det fra meg. Ta egen kropp, egne behov på alvor. Prate, debriefe. Kjenne meg selv og mine reaksjoner. Regulere arbeidstid. Ikke alltid on-line. Jo mer fælt på jobb, jo mer vakkert privat

41 Et ledelsesansvar Veiledning Debriefing Medarbeidersamtaler Struktur og tilrettelegging for kollegafellesskap, samtale, latter, mat. «Noen må ta vare på meg etterpå»

42 Egen omsorg Øvelse: Hva trenger jeg når jeg er sliten Hva gir meg påfyll av gode ting i eget liv Lag en setning du trenger å høre.

43 Når fortellingene sitter igjen i kroppen, - hvordan få dem ut av kroppen? Ankring/ jording. Beina i gulvet, sitte på stolen, kjenne huden min. Her og nå. Aktivere sansene. Si høyt: farger jeg ser, lyder jeg hører, telle, lukte. Her og nå. Butterfly. Hold om seg selv. Stryke armene, klappe, puste. Si setning jeg trenger å høre. «Vekk fra meg» Det er ikke mitt. Stryk/ børst vekk. Si det høyt! Det var han som var voldtatt. Han sitter her og har overlevd. Da og nå. Mitt og ditt. Mareritthåndtering

44 Bjørg Thorhallsdottir Pust

45 Puste-øvelse Lukk øynene Strekk deg så langt du kan, pust rolig inn gjennom nesen Slipp armene ned, pust dypt ut gjennom munnen Kjenn at magen beveger seg. Hold oppmerksomheten på magen Finn din rytme, og pust dypt inn og ut. Du puster inn og får kraft Du puster ut og finner hvile

46 Hver eneste morgen Hver eneste morgen lander en splitter ny dag på jorden, som aldri har vært her før. I de tidlige morgentimene ser den på oss med bedende blikk og sier: Plukk meg opp Trykk meg inntil ditt bryst, Og, lev meg! Karsten Isachsen.

47 aktuell litteratur og film Anstorp, Benum, Jacobsen ( 2006) «Dissosiasjon og relasjonstraumer, Integrering av det splittede jeg», Universitetsforlaget Lang, TK ( 1999) «Hva skjer med hjelperen i møte med lidelse og sorg?», Omsorg, 1/1999, Tidsskrift for palliativ medisin Magelsen, Marianne ( 2008) «Pust for livet, det viktigste helsegrepet du kan ta», Arneberg forlag Metell, Barbro m.fl. ( 2001), «Barn som ser pappa slå», Gothia forlag» Heltne, Steinsvåg ( 2011),» Barn som lever med vold i familien, grunnlag for beskyttelse og hjelp», Universitetsforlaget Vatnar, Solveig Karin Bø: ( 2009), «An interactional perspective on help-seeking womensubject to intimate partner violence», Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. Kirkengen, Anna Louise: () Hvordan krenkede barn blir syke voksne. FILM: Ernst, Annika ( 2006) «Jag sa att jag hade en mardrøm», Eureka, Vickleby For å bestille filmen: Inn på linken «Design for barns rettigheter / Våra bøcker och rapporter» Killi, Anita ( 2009) «Sinna mann», Troll film For å bestille: Send mail til dem på egen adresse.