Tragedien i Astafjorden

Transkript

1 Tragedien i Astafjorden Bidrag fra Svein Bertin Simonsen For vel hundre år siden kullseilte og forliste en båt utenfor Skavlia (nord for Stræte) med tragisk utfall. Samtlige fire ombord, alle fra Grovfjord, omkom i ulykken. Illustrasjon: "Savn" av Kåre Espolin Johnson. Billedrettigheter: Gisle Espolin Johnson/BONO Historie Opp gennom tidene har folk i Nord-Norge, kanskje i større grad enn den øvrige del av landet, vært avhengig av og levd med det havet har kunnet gi til nødvendig grunnlag for livsopphold og bosetting. Ikke bare har havet vært et matfat. I like stor grad har det fungert som transportåre av både folk og varer. Helt opp til våre dager har sjøen vært eneste mulighet for ferdsel over lengre strekninger, som kunne gjøres på en relativ enkel og bekvem måte. Men havet har ikke alltid vist seg som en venn og velgjører som har gitt av sin grøde. Innhøstningen har hatt sin pris og sjøen har samtidig også vært glupsk og lunefull. Det har satt kystfolket på harde prøvelser gjennom utallige små og store ulykker. Mange samfunn langs kysten har virkelig fått føle når havet har hentet sine, med sorg, savn og oftest økonomiske problemer for de etterlatte som resultat. Kirkebøker Kirkebøkene i Ibestad prestegjeld viser at Astafjordene heller ikke har unngått å bli rammet av ulykker, noe som tydeliggjør at astøingene har vært et farende og fiskende folk. I forhold til en del andre bygder i vårt nærområde har Grovfjord ikke vært hardes rammet av forlis og drukninger, men også vår bygd har opplevd sine tragedier. Undertegnede (Svein Bertin) fikk fortalt av sin far for mange år siden en historie om et forlis i Grovfjorden med flere omkomne, men uten at det kom fram hvem som var involvert i ulykken. Det eneste som huskes var at det skulle ha foregått ved juletider i siste halvdel av 1800-tallet i ytre del av fjorden. Denne tragiske hendelsen har hele tiden ligget i bakhodet og ønsket om å finne mer ut om forliset og hvem som ble rammet har vært til stede siden historien ble fortalt. Dette er bakgrunnen for at vi, undertegnede og Ingunn Alice Andersen (Skånland Historielag), bestemte oss for å gjennomgå kirkebøkene i prestegjeldet for det aktuelle tidsrommet ( ) for mulig å finne ut om det der kunne finnes kildemateriale om den nevnte ulykken. Det er Ingunn Alice Andersen som - med et betydelig arbeid - har gjennomgått kirkebøkene veldig detaljert. Hennes funn har vært trist lesning, men har samtidig også gitt interessant innsikt i og forståelse av kystfolkets kamp for tilværelsen og det daglige brød.

2 Man kunne regne med at det hadde forekommet en del drukningsulykker, men at det skulle være så mange og berøre et såpass stort antall som her dokumenteres var overraskende og tragisk. Uttrykket som sier at "Havet gir og havet tar" får forståelse nå man leser resultatet av undersøkelsen. Det framlagte materiale er ikke en "vitenskapelig" dokumentasjon. Men resultatet gir nok likevel et tilnærmet riktig bilde av hva kystsamfunnene hadde å stri med i tidligere tider. Informasjonen som fremkommer av undersøkelsen bekrefter at det har funnet sted to forlis i Grovfjord/Astafjord med flere omkomne på slutten av 1800-tallet. Jeg vet ikke hvilken av ulykkene, det i 1863 eller i 1894, som min omtalte historie henviser til, for ingen av disse stemmer helt med tid og sted. Men muntlige overleveringer kan være feil, mottakeren misforstår og sammenblanding av ulik informasjon kan forekomme. Det som ligger tettest opp til det jeg fikk høre er sistnevnte ulykke (1894), og det er denne som derfor er blitt gjenstand for en nærmere gransking. Sannsynligvis er den også den eneste av de to det finnes utfyllende dokumentasjon om. Ulykken Forliset skjedde onsdag 3. januar 1894, altså for nøyaktig 115 år siden og var helt ukjent for undertegnede, sikkert for de fleste andre grovfjordinger også. De forulykkede var også andre personer enn det jeg hadde gjort meg opp en mening om hvem kunne være. Ulykken ble omtalt i Tromsø Amtstidende (TA), forløperen til Harstad Tidende, lørdag 13. januar. Avisen den gang hadde ikke samme forhold til nyheter som dagens aviser. TA var en ukeavis og innholdet var i det vesentlige kommentarstoff og annonser. Denne aktuelle utgaven var omtrent fri for det som i dag oppfattes som nyheter, og ulykker til havs var antakelig så "vanlige" at det ikke påkalte den helt store oppmerksomheten. Forliset utenfor Skavlia var avsett med en liten ènspalter, nokså bortgjemt, og "nyheten" var i tillegg innsendt til avisen. Logoen til Tromsø Amtstidende fra utgaven 13. januar Teksten i innlegget i avisen kan være vanskelig å forstå,

3 derfor er den oversatt til latinske bokstaver, se under. Fra Ibestad (Indsendt) Onsdag den 3die dennes om Formiddagen reiste en Baad fra Hamnvik hjem til Grovfjord med 4 Mennesker i, 2 Gutter, Brødre fra Marskar, 1 Gut fra Mikkelvold og en Pige ogsaa fra Grovfjord. Disse er siden Forsvunden. De skal have været fremme paa Gaarden Skog hvor de tog Sten i Baaden til Seilfæste, og derefter givet Seil i Retning mot Gaarden Strædet. Dette fortælles av en Mand fra Skog, som selv saa den (Baaden) til de var midtfjords. Senere paa Aftenen kom en Baad hid fra Gratangen, der havde funnet en Bomme med Posten til Grovfjord drivende utenfor Hilleshavn. Posten var nemlig den samme, som de Forulykkede om Morgenen havde taget med herfra. Nærmere Omstændigheder ved Ulykken kjendes endnu ikke. Hele avissiden med artikkelen finner du her! Notisen er nest nederst i første spalte. For å få finne fram til flere detaljer omkring denne tragedien har Birgit Marskar Larsen, (Familiær tilknytning til noen av de omkomne), hatt samtaler med Ingvarda Marskar (91), niese til de to druknede fra Marskar, og Haldis Ellefsen (91), også hun med god kjennskap til hendelsen. Her følger et utdrag fra det som kom fram i Birgits samtaler med disse spreke og oppegående damene. I tillegg er Astafjord Bygdebok benyttet for å finne fram til noen av slektsforholdene.

4 De to brødrene fra Marskar som omkom var Jørgen Joakim Heidal Hansen, 19 år, og Julius Gilbert Hansen, 17 år. Deres foreldre var Hans Johnsen og Anne Jonette Jørgensdatter. Gutten fra Myklevoll het Hilmar Emil Antonsen, 20 år, sønn av Anton Berteussen og Anne Ingebrigtsdatter. Den fjerde omkomne var Anne Henriksdatter, 43 år, fra Bakkejord, datter av Henrik Larssen og Elen Tomasdatter. Hun var tjenestepike og arbeidet sannsynligvis hos en familie på Ibestad. I følge nokså sikre kilder var Anne ikke med på reisen til Hamnvik, men hun ble med på tilbaketuren for å besøke familien sin i Grovfjord. I 1894 var Grovfjord en del av Ibestad stor-kommune. Blant annet kom all post til handelsmann Dons i Hamnvik. Det var ikke noen offisiell postombæring, og folk i fjordene måtte selv hente posten på handelsstedet. Foranledningen til den fatale båtturen var at det var kommet en amerikapakke til Anne Jonette Jørgensdatter. Hun hadde flyttet fra Sandnes i Gratangen, mens to av hennes søsken, Elen Anna og Ole Severin, hadde emigrert til Amerika noen år tidligere. Pakken kom fra Elen Anna til søsteren i Marskar, og de to guttene hadde fått i oppdrag med å hente den i Hamnvik, og vennen fra Myklevoll ble med på turen. Det ble soknet og lett ute på fjorden og langs strendene etter de forulykkede, men uten å finne de omkomne guttene. Anne Henriksdatter var av samisk ætt og gikk kledd i samekofte. Hun ble funnet druknet ved Tjuvskjær i Gratangen. Folk trodde at hun var blitt holdt flytende av kofta. Posten til Grovfjord lå i en liten kiste, eller en bomme som små kister ble kalt på den tiden. Kisten ble funnet flytende utenfor Hilleshamn, og pakken fra Amerika kom frem til Anne Jonette. Pakken inneholdt bl.a kjoletøy og andre småting som hennes søster hadde sendt til Norge. Ulykken satte dype spor i de rammede familiene, og hendelsen huskes ennå av den eldre garde i Grovfjord. Ingvarda Marskar er datter av Olaus Hansen, bror til de to omkomne fra Marskar. Hun husker at ulykken preget familien da hun vokste opp. Bestemoren Anne Jonette tok tapet av de to sønnene svært tungt. Haldis Ellefsen fra Myklevoll husker godt at hennes mor, Hanna, som for øvrig kom fra Marskar, titt og ofte snakket om det tragiske forliset. Det var mye kontakt mellom familiene i Marskar og på Myklevoll og søndagen før ulykken skjedde var ungdommer fra de to stedene samlet i heimen hos Jørgen og Julius. De hadde hatt en trivelig kveld med mye sang og skjemt. Turen til Hamnvik ble planlagt denne søndagskvelden. Ulykkesdagen var det urolig vær med sydvest vind. Ungdommene var dyktige på sjøen, men av det uredde slaget. Det ble sagt at dersom de hadde rodd i stedet for å bruke seilet, så hadde nok ikke ulykken skjedd.

5 Det ble spekulert i at guttene kanskje skulle "skremme" samekvinnen som ikke var like båtvant som dem selv. Man trodde at en kaste-vind kanskje hadde tatt tak i seilet og slengt båten rundt. Illustrasjon: Stormhimmel" av Kåre Espolin Johnson. Billedrettigheter: Gisle Espolin Johnson/BONO Epilog Anne Ingebrigtsdatter, mor til Hilmar, ble forøvrig ikke bare rammet av denne tragedien. Tolv år senere, i 1906, var hennes mann på lofotfisket, og han og flere andre hadde tilhold i noen rorbuer på Steine mens de rodde fiske. Tidlig om morgenen 8.mars løsnet et stort snøskred høyt oppe i fjellet og på sin ferd nedover tok det med seg tre rorbuer og 60 fiskere og feide på hus og folk på sjøen. Hele 19 fiskere omkom i ulykken, hvorav fem fra Ibestad prestegjeld. Av disse var det to fra Myklevoll; Anton Berteussen, født 1842 og Bertin Roald Antonsen, født (Det siste endret etter publisering ) Kilde: Menighetsbladet i Dyrøy og Sørreisa, nr 6/2006 og kirkebok for Ibestad prestegjeld, På en biltur rundt om i Lofoten, sommeren 1988, kom vi tilfeldigvis over denne bautaen, reist til minne over de omkomne av snøraset på Steine i Stor var overraskelsen da vi oppdaget at det var to fra Grovfjord som var rammet av skredet. Her er det min far, Hagen Simonsen, som studerer navnene på minneplata. Foto: Svein B.

6 Oversikt over drukningsulykker i Ibestad prestegjeld , utarbeidet av Ingunn Alice Andersen. Kilde: Digitalarkivet.no Tekst med blå skrift i oversikten omhandler ulykker hvor de omkomne hadde tilknytning til Grovfjord.