Voksne med utviklingshemning og psykisk helse

Transkript

1 Voksne med utviklingshemning og psykisk helse Elisabeth Wigaard Psykologspesialist/ klinisk nevropsykologi Regionalt senter for utviklingshemmede VVHF Nasjonal kompetanseenhet for autisme OUS

2 Oppsummering

3 Annerledeshet og sviktende funksjon Utviklingshemming? Ja det har jeg, og det betyr at jeg har vanskelig for å lære det som er vanskelig

4 Generelt om utviklingshemming Redusert spesialisering av hjerneområder som brukes for å løse ulike typer av oppgaver Bruker mer av hjernen enn mest vanlig, andre deler av hjernen enn mest vanlig Bruker andre metoder Flere repetisjoner, flere hjelpebetingelser Noe redusert automatisering Redusert generalisering mentalt krevende

5 Generelt om utviklingshemming Spesifikk svikt funnet i forhold til enkelte funksjonsområder, i varierende grad og med varierende betydning men aldri uten betydning verbalt auditivt minnespenn arbeidsminne kognitiv eksekutiv fungering prosesseringshastighet mentalt tempo, mye tar litt (eller mye) lengre tid Må ikke forveksles med automatiske responser, de går fort!

6 Generelt om utviklingshemming Special issues on working memory and executive functioning in individuals with intellectual disabilities. Henry, L; Cornoldi, C; Mahler, C. Journal of Intellectual Disability Research. Vol.54(4), Apr 2010, pp Fra et teoretisk ståsted er det mange antagelser om at arbeidsminne og eksekutiv fungering muligens er kjerne begreper i studiet av utviklingshemming. Den voldsomme responsen, og den imponerende spennvidden i tilnærminger representert i disse to begrepene, er testamenter over viktigheten av både arbeidsminne og eksekutiv fungering som bidrag til bredere forståelse av utviklingshemming (min kjappe ikke- autoriserte oversettelse)

7 Verbalt auditivt minnespenn gjenta etter meg: gjenta etter meg: Petter har en rød ball herm etter meg :

8 Arbeidsminne/ arbeidshukommelse Noen sekunders varighet Midlertidig oppbevaring Manipulering med informasjon Fokusering av oppmerksomhet Sekvensere, prioritere, ignorere, vurdere hva er smartest i forhold det jeg skal oppnå FIQ

9 Kort om arbeidsminne Baklengs gjengivelse av tallrekke Bokstav tall sorterting Legge sammen siste tall med neste tall og innimellom si svaret

10 Arbeidshukommelse Styre oppmerksomheten påvirker hva,om og hvor effektivt vi oppfatter (ser noe, hører noe) Mange situasjoner krever mental bearbeiding av informasjon. Verbale henvendelser for eksempel krever både bearbeiding av ny informasjon(input) og bruk av gammel kunnskap. I tillegg kreves en her og - nå avgjørelse av hva som er relevant eller ikke, og det kreves evne til impulskontroll. Dette er komplekse prosesser som personer med utviklingshemming har vansker med.

11 Eksekutive funksjoner Fem typer situasjoner hvor rutinemessig aktivering av atferd ikke ville være tilstrekkelig for optimal ytelse (Norman og Shallice) altså hvor det trengs EF: De som involverer planlegging eller beslutninger De som involverer feilretting eller feilsøking Situasjoner der svarene ikke er godt innøvd eller inneholder nye sekvenser av handlinger Farlige eller teknisk vanskelige situasjoner Situasjoner som krever at man bryter en sterk vanlig respons eller motståelse av fristelse. Eksekutivfunksjoner blir ofte påkalt når det er nødvendig å overstyre tiltak som ellers kunne utløses automatisk av stimuli i det ytre miljø. Hentet rett fra Wikipedia

12 Eksekutive funksjoner OSLO S marerittet: Du skal ta toget til Røros, for du skal i bursdag. Du er sulten, trenger noe å lese på, du må finne ut når toget går, du skal kjøpe en presang, du vet ikke helt hvor mye penger du har på kortet, du må kjøpe billett, det er kø i kiosken, det er kø ved automaten, det er ikke kø ved minibanken, du får se en veske på tilbud som du har hatt lyst på lenge, telefonen ringer muttern, du møter en halv-kjent person som skal til Halden på sykebesøk.

13 Hjernen har mange vanskelige oppgaver. En veldig vanskelig oppgave er å sørge for vårt eget beste. Når vi skal sørge for vårt eget beste, bruker vi et område som ligger foran i hjernen, bak panna. Det heter pannelappen. Pannelappen kan brukes til å lage en plan for å få det som vi vil. Den kan også brukes til å passe på at det går som det skal. Når ting ikke går som det skal, må vi bruke det samme området til å forandre på planen. Pannelappen sørger for at man kan finne på en helt ny plan, selv om man aldri har tenkt på det før og selv om man aldri har gjort det før. Personer med utviklingshemming sørger ikke alltid for sitt eget beste. Mange bruker den samme planen om igjen og om igjen, selv om den ikke jeg er redd virker. Mange bruker den samme planen om igjen selv om en vet at det blir veldig dumt etterpå. jeg må vaske opp Noe kjennes fortsatt farlig jeg slår noen Personalet blir sinna jeg orker ikke nå jeg stikker av

14 Oppsummering knyttet til hjernen reduserte kognitive eksekutive funksjoner = begrenset evne til å sørge for sitt eget beste Redusert tempo Redusert evne til å håndtere flere ting på en gang Redusert evne til å si fra Økt gjentagelse, redusert fleksibilitet Begrenset repertoar begrenset antall ferdigheter og antall responser å velge blant redusert mulighet til å lære av sine feil behov for hjelp til å komme i gang, til å fortsette, til å stoppe

15 Hva vil det si å leve med utviklingshemming? Mange vanlig oppgaver er utfordrende, og fortsetter å være det - Oppgaver som vi andre bare gjør Det meste går litt for fort ideelt sett Når man holder lenge på med oppgaver som er utfordrende i forhold til det nivået man befinner seg på, blir man rett og slett sliten! Når man er sliten og/ eller det er vanskelig varierer funksjonsnivået; noen ganger går det bra andre ganger ikke Svigerfar på yogamatta: Han kan ikke hver gang selv om han (VELDIG GJERNE)vil

16 Sammenheng mellom psykisk helse og spesifikk kognitiv svikt Redusert auditivt verbal minnespenn Vanskelig å få meg seg all mening i en vanlig setning Gjette, nyttiggjøre seg andre markører enn mening for å svare adekvat ofte går det bra men kostnad at en kan gå glipp av noe viktig, at en må bruke noen ekstra krefter, kan si feil som kan ha (for noen) den kostnaden at en føler seg litt dum som igjen kan være både leit og slitsomt

17 Generelt om konsekvenser av å leve med nevrokognitiv svikt Å være mentalt sliten øker risiko for tap av oversikt og kontroll Tap av oversikt og kontroll gir økt risiko for tilleggsvansker Angst mest vanlig Andre psykiske lidelser

18 Lavt og varierende funksjonsnivå Høye og konstante krav Kognitiv overload Redusert funksjonsnivå + økt sjanse for psykisk lidelse

19 klarer du den klarer du den også Noe mer som er viktig Personer med kognitiv svikt er altså sårbare for kognitiv overbelastning Når bevisstheten er full eller man grunnet kognitiv svikt i kombinasjon med psykisk lidelse er oppbrukt kan systemet overveldes og bryte sammen av tilsynelatende småting ( reis deg opp av stolen hent den blå koppen )

20 Utviklingshemming og psykisk lidelse Psykisk lidelse og utviklingshemming kan forveksles - begge veier Psykisk lidelse kan se annerledes ut Kognitiv svikt kan gi annet uttrykk, kan gi rapporteringsvansker, noen kan ikke rapportere i det hele tatt Generelt økt forekomst av de vanlige lidelsene i forhold til normalbefolkningen

21 Vanligste psykiske lidelser Angst Katatoni / FRU Depresjon Psykose

22 Alle får angst i blant. Angst er sammensatt av følelser og av ulike reaksjoner i kroppen. Følelsene kan være frykt, bekymring og panikk. Reaksjonene i kroppen kan være hjertebank, vondt i brystet, svette, pustevansker, svimmelhet og kvalme. Egentlig er angst noe vi trenger, både mennesker og dyr har alltid har hatt bruk for angst. Vi trenger angst for å komme unna virkelig fare, eller for å slåss mot noe farlig. Med farlig menes noe man dør av, eller som man får alvorlig skade av. For eksempel å henge på kanten av et bratt stup 100 meter over en steinrøys, en giftig slange rett foran deg, eller en bil som kommer rett mot deg i full fart på veldig glatt føre. Det som skjer i kroppen når vi får angst, kan hjelpe oss til å reagere veldig raskt, eller til å løpe kjempefort. Dette er lurt når vi må flykte unna fare. Flukt reaksjon er vanlig. Men! Noen ganger tar hjernen feil! Man blir redd for noe som ikke er farlig. Hjernen forveksler fælt med farlig. Det å gjøre noe man ikke har gjort før, er sjelden farlig selv om det kan være fælt. Det er heller ikke farlig at noen kommer for sent til en avtale. Men! For noen kan det å gjøre noe nytt føles like farlig som å møte en giftig edderkopp. At noen kommer for sent kan føles farlig, fordi farlig og fælt er ganske like følelser.

23 FRU Definisjon FRU er definert som 1. Alvorlig og ofte lammende utførelsesvansker knyttet til utførelsen av viljestyrte bevegelser 2. Utførelsesvanskene starter ved at personens oppmerksomhet blir rettet mot egen utførelse av bevegelser Utførelsesvanskene må være veldig varierende på tvers av situasjoner: Så lenge de ikke er bevisst på hvilke handlinger de er i ferd med å utføre er ofte utførelsen normal

24 Symptomer FRU (spenningssinnsykdom Kahlbaum1874) Vegring mot visse oppgaver, visse aktiviteter Manglende evne til å røre seg, fastfrosset/tilstivnet Maur i rompa, ute av stand til å finne motorisk ro nei, jeg vil ikke - til alt Mutisme slutte å snakke - (som en del av det å fryse fast?) Snodige bevegelsesforstyrrelser, som underlige positurer, gjentagende bevegelser.

25 Depresjon jeg gidder slett Intet, jeg gidder ikke gå det anstrænger, jeg gidder ikke legge mig ned thi enten vilde jeg da ligge længe og det gidder jeg ikke, eller jeg ville reise mig strax opp og det gidder jeg heller ikke. Jeg gidder blot kjøre, mageligt, jævnt rystet, lade en mængde gjendstande glide forbi, dvele ved ethvert smukt parti blot for at føle min matthet Forgjæves søger jeg noget der kunde opplive mig kort sagt jeg gidder heller ikke skrive dette jeg har skrevet, og jeg gidder heller ikke slette det ut fra Søren Kierkeggards dagbøker

26 Symptomer på depresjon Flere symptomer må være tilstede over tid og representere en endring av det som er vanlig for personen Kognitive symptomer Adaptive symptomer Kroppslige symptomer Forbigående men langvarige episoder Går over av seg selv (som regel) Går fortere over med behandling Økt risiko for nye episoder Fare for å utvikle mer kroniske, dypere og vanskelige former

27 Kognitive symptomer Nedstemthet Ser trist ut eller gir ikke uttrykk for følelser (affektflat) Gråter Redusert glede eller interesse Vil ikke lenger delta i aktiviteter som har tidligere gitt glede eller kan delta men viser ikke glede Redusert effekt av forsterkere Føler seg verdiløs Negative utsagn om seg selv Redusert konsentrasjon Vansker med å foreta valg Tilbakevendende depressive ideer Snakker om døden, sykdom eller makabre tema Tolker alt i verste mening

28 Adaptive symptomer Reduserte adaptive ferdigheter Ferdigheter som trengs for å fungere i dagliglivet: Motorikk, ADL ferdigheter, kommunikasjon, sosiale ferdigheter Unngår sosiale aktiviteter Mindre fysisk aktiv (kan også virke rastløs) Mindre kommunikasjon (kan også forekommer mer vokaliseringer) Vansker med å stå opp, påkledning, personlig hygiene, lage mat osv Vansker med kjente handlingskjeder Redusert produktivitet på jobb = Reduserte ferdigheter over hele linja!

29 Kroppslige symptomer Redusert eller økt vekt/appetitt Endret kroppsholdning (slapp eller stiv) Er slapp eller sliten Endret seksuell lyst Søvnvansker Innsovningsvansker Avbrutt søvn Våkner tidlig Er trøtt om dagen

30 Psykose (wikipedia) fra det greske ψυχή «psyke», for sinnet / sjelen, ogωσις «-osis», for unormal tilstand. Altså: unormal tilstand av sinnet, og er en psykiatrisk betegnelse på en mental tilstand som ofte beskrives som «tap av kontakt med virkeligheten». Personer som lider av psykose, blir beskrevet som psykotiske. Mennesker som opplever psykose har ofte hallusinasjoner eller vrangforestillinger, personlighetsforandringer og tankeforstyrrelser. Avhengig av alvorlighetsgrad vil dette føre til uvanlig eller merkelig oppførsel, samt vansker i omgang med andre, og med gjennomføring av daglige gjøremål

31 Særtrekk Kjennetegn er særtrekk som er egnet til å identifisere en person, en ting, et begrep, en vare, tjeneste eller annet. Kjennetegn som altså kan si noe både om individet (en person) og om diagnosen (et begrep) Skumle planer på hodet Ekkotale Samtaler med seg selv eller Barbie

32 Fabulering Bokmålsordboka: Dikte fantasere dikte fritt og uhemmet Fabulere, begrep som brukes i klinisk psykologi og psykiatri når en person assosierer til et inntrykk (stimulus) eller et spørsmål i en slik grad at assosiasjonene ikke lenger beholder dekning i faktiske kjennetegn ved stimulus. Personen blander med andre ord sammen bevissthetsinntrykk basert på henholdsvis persepsjon og innbilning, og lar disse inntrykkene få samme status i sin bevissthet uten at han selv er klar over dette (snl.no) Uppdiktande av händelser, historieberättande. Termen fabulering används ibland om sjuklig lögnaktighet, mytomani

33 Fabulering - konfabulering Mange vil mene de er i slekt med hverandre Store norske leksikon: Konfabulering, utfylling av hukommelsestap ved hjelp av fantasien eller ved hjelp av realiteter hentet fra andre perioder i personens liv. Konfabulering sees ved mange organiske hjernelidelser

34 Psykose særtrekk - fabulering Altså: konfabulering absolutt aktuelt når vi skal forstå rare fenomener Forskjell på ljug og surr: Uttrykk for reduserte evner NB! Vanlig også i normalbefolkningen Erfaring med at det er en mulig løsning på vanskelige eller umulige situasjoner (selv om den ikke alltid er god) Kombinert med redusert evne til å uttrykke seg kan det bli ganske pussige ytringer: rosa rom har jeg fått bentes smil på meg?

35 Veldig generelt om behandling Hva andre forstår og gjør spiller en stor og viktig rolle Forståelse for/kunnskap om hjerneavvik bør legge premisser for tiltak og behandling knyttet direkte til hjernens funksjon indirekte - som hva det vil si å leve med i møte med hverdagen og livet

36 Noen overordnede prinsipper for tiltak / behandling Det som er riktig for en er riktig for en Men noe kan kanskje gjelde alle: Hensyn til variasjon i funksjon etter varierende form Sjansen for varierende form øker med stress og overbelastning

37 Hvordan ta hensyn til variasjonen? Varierende tetthet på dagsplanen Antall oppgaver Antall enheter å forholde seg til Alternative planer for ulike former Form A Går på jobb Følger vanlig dagsplan Form B Halv dag på jobb Halvparten av oppgavene på dagsplanen Form C Hjemme fra jobb Valgfrie oppgaver fra dagsplanen

38 Skaffe oversikt og kontroll Grunnleggende for alle slags hjerner Hjerner med avvikende funksjon og redusert evne til å danne forventninger på vanlige måter må skaffe seg oversikt og kontroll på avvikende måter Sentralt i det som tar hensyn til det grunnleggende står også forståelse for behovet for vedvarende avvikende måter = behovet for vedvarende hjelp til visse typer av oppgaver - behovet slutter ikke selv om de kan det og selv om de har gjort det hundre ganger før

39 Skaffe oversikt og kontroll - Å få vite det som alle vet, det som er selvsagt at alle har klart for seg, det alle er temmelig sikker på at du vet og skjønner - ikke regne med at det kommer av seg selv - ikke regne med at det sitter selv om en har gjort det - erfaring fra de det går dårlig med at behovet ikke står i forhold til funksjonsnivå ellers: - det jeg lurte på hele tiden var: hvordan blir det med Stratosen på lørdag hvis jeg er på Lier?

40 Litt mer om oversikt og kontroll Tydeliggjøring / klargjøring av reglene Skilte tilværelsen; hva betyr det egentlig? Når starter det, når slutter det, hva er lov/ikke lov osv Velge noen situasjoner som en ofte kommer opp i eller som det er viktig å mestre Regelen er at det kan nesten ikke bli for tydelig Eks lapp på døra i klasserommet vi er i gymsalen

41 Skilting (kan gjøres på flere måter)

42 Oversikt og kontroll

43 Oversikt og kontroll JEG ER EN SNILL GUTT MAN KAN VÆRE SNILL SELV OM MAN BLIR SINT I BLAN DET BLIR ALLE SNILLE GUTTER LA MEG VÆRE I FRED!

44 Ta saken opp på nytt et annet sted Vente være tålmodig Ønske seg noe helt nytt Gjøre noe annet Godta at man ikke får det ja, ja så ble det ikke noe av Se om man får det likevel på en annen måte enn det som var til å begynne med

45 Noen ganger er det vanskelig å vite hva man skal gjøre. Det kan også være vanskelig å vite hva man skal velge, og når passer det ene og når passer det andre eller det tredje? Skal jeg vente? Skal jeg ta opp saken på nytt? JEG SPØR OM HJELP!! Skal jeg godta at jeg ikke får det? Skal jeg ønske meg noe helt annet?

46 Alle har en krukke med krefter Når man har ASD, er mange av kreftene brukt opp på det. Da blir det mindre krefter til andre ting. Når man er ikke har ASD, har man mange krefter til å gjøre både hyggelige og lure ting. Det som er hyggelig for en uten ASD kan være dumt for en med ASD Lite krefter igjen Mye krefter Lite å gå på Mye å gå på

47 Litt om behandling av psykiske lidelser Problemet med behovet for å fikse problemet Problemet med at problemet ikke kan fikses isolert prisgitt omgivelsene gjør at angst og omgivelser er uadskillelige egentlig Konkret og oppnåelig mål Forandre mål ta bort mål Raushet med det som er vanskeligst (= sørge for overskudd til det viktige)

48 Nå har du lært at hjernen kan forveksle fælt med farlig. Det kan skje når man ikke får sjekket om det faktisk var farlig, når kroppens reaksjoner får bestemme over hva hjernen skal tenke om det. Det foregår omtrent sånn: en jeg ikke kjenner kommer i nærheten det er fælt og kjennes farlig jeg snur meg bort (= fluktreaksjon) hjernen oppfatter fluktreaksjonen reaksjonen tas som bevis for at det var farlig en jeg ikke kjenner kommer i nærheten det er fælt og kjennes farlig hjernen oppfatter at noe er fælt hjernen får hjelp til å finne ut om det er farlig faren avlyst! det er ubehag men ikke farlig

49 Tankekort for gutter Tanker er ALDRI farlige Det som skjer når man blir redd for tanker er at blir hjernen lurt!! Det er jo fælt å bli redd for tanker, så hjernen blander sammen og tror at det fæle er farlig. Når gutter blir redde får hjernen beskjed om at dette er nok farlig. Men her tar hjernen feil så hvis dette skjer, må gutter lure hjernen tilbake!!! Det er flere måter å lure hjernen tilbake på: Man kan puste med magen, for da kommer det beskjed til hjernen om at det ikke er farlig Hvis man strekker ut muskler får også hjernen beskjed om at det ikke er farlig Man kan også få hjelp til å finne ut om noe er fælt eller farlig (fælt-fint og farlig ufarlig skala)

50 Selvhjelpskort Når jeg blir engstelig for å gå ut kan jeg:.tenke på Hanne Krogh.Synge La det svinge Fælt er ikke alltid farlig Kjempefarlig Å stikke seg på en djevelrokke Å hoppe 250 ned i en steinrøys Passe farlig Kjøre fort på glatta løpe orientering Helt ufarlig Gå forbi gutter som lukter godt Holde forelesning

51 Psykose (depresjon) Mestring Hjelp til mestring; ferdigheter forsvinner ikke selv om man får hjelp når man er syk, tilpasse til dagsform Ta på alvor; det må være fryktelig å se alle disse edderkoppene Regulering av søvn / mat / aktivitet De fleste med psykose er også redde; trygging være tilstede Informasjon / undervisning

52 Hjernen bestemmer over alt i kroppen, i tankene og i følelsene. Hjernen er altså sjefen. Hjernen består av 3 hoveddeler: Inni og rundt hjernen er det væske. Det er bra, for da kan vi riste på hue uten at hjernen skades, og vi får ikke få så vondt. Det tørker ikke ut, for hjernen lager ny væske selv hele tiden. Hvis det blir for mye kan man slippe det ut gjennom et rør. Akkurat som en mur er bygd opp av murstein er hjernen bygd opp av nerveceller. Mellom hver eneste en er det også væske. Nervecellene er de som egentlig er på jobb. De snakker med hverandre ved å sende signaler. Sånn blir det tanker. Og sånn kan hjernen få armer og bein til å bevege seg. For at signalene skal komme fram er det mye som skal klaffe. Signalene trenger hjelp til å kommer over væsken. Det er likt som at et menneske kan få hjelp av en båt på vannet.

53 Det hender at nervecellene og båtene ikke får gjort jobben sin. Det hender også at hjernen får en skade. I en hjerne som er skadet må en del av hjernen gjøre jobben til en annen del av hjernen. Dette tar tid og det er slitsomt. Når hjernen er sliten skjer det forskjelllige ting: En kan få vondt i hue Resten av kroppen blir sliten En kan høre stemmer og se syner Det blir fryktelig rotete!!!

54 Noen maskiner kan måle hvilken del av hjernen som jobber. For eksempel kan man se hvor det skjer noe når noen prater til en som ligger i en sånn maskin. Det rare er at det ser helt likt hos en som hører stemmene til noen som ikke er der, og som ikke prater. Hjernen er altså både lur og dum på en gang. Det kan kjennes ut som hjernen er litt slem. Men! Hjernen er jo sjefen! Den er sjefen over tankene. Og tankene er det mulig å styre. Akkurat som det er mulig å styre en båt. Kanskje er det ikke mulig å bli kvitt stemmer og syner, men det er mulig å forandre på hva man tenker om dem! Altså styre tankene.

55 OM BEHANDLING Behandling er egentlig å rydde opp i rotet. trenger behandling for DE 5 S ER som lager mye rot: Stemmer, Syner, Selvmordstanker, Slitenhet og Selvtillitt. Fra før vet at medisiner hjelper. Medisiner hjelper fordi det kommer med blodet opp til hjernen. Der hjelper de til med å rydde i alt rotet som blir mellom nervecellene. Noen medisiner gjør at disse båtene kjører som de skal. De rydder opp og rydder plass. Det rare er at akkurat det samme gjør terapi. Kanskje like rart at undervisning også gjør det. Men aller aller rarest er nok at det å gjøre hyggelige ting, eller å snakke om noe hyggelig også rydder opp. Det er mest fordi det er mye mindre slitsomt å tenke på noe hyggelig enn på noe uhyggelig. Uhyggelig er fryktelig slitsomt.