Vanja Halvarsson. Kildene er sendt vedkommende.

Transkript

1 Fra Uttalelse Vanja Halvarsson Åkrestrømmen vel John Fiskvik Ønsker henvisning/kilde til den forskning/studie som viser at dyrelivet påvirkes negativt av snøscooterkjøring (en påstand som er på side 20 i utredning om snøscooterplan, da finnes sikkert også kilden). Åkrestrømmen Vel stiller seg positive til scooterløyper, og kan stille plassen til Kulturparken til disposisjon vinterhalvåret vis det skal være behov for parkering av biler/hengere, så sant det avtales med Per Hagen ang. innkjøring til området. Saken må sees nøye i sammenheng med hvordan vi ønsker at Rendalen skal framstå i framtiden - både som merkevare og som produkt hva som skal kjennetegne oss og hva som skal være de viktigste verdier og det bærende fundament for fremtidig utvikling av lokalsamfunnet. For de som bor her og for de som besøker oss. Rendalen har i overflod av mye av det som resten av verden verdsetter og mangler - og i stadig økende grad vil mangle og etterspørre i fremtiden; Nok plass, frisk luft, rent vann, stillhet/ro, uberørt natur med rik fauna og flora samt en unik kulturarv / unike kulturminner. Etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring er et veivalg som går i stikk motsatt retning av dette, og vil være svært ødeleggende for vår merkevare, vårt omdømme og våre fremtidsmuligheter. Alle undersøkelser gjennomført de senere årene viser at en stadig økende del av befolkningen ikke ønsker flere snøscootere i naturen, med unntak av en undersøkelse bestilt av snøscooterimportørene og snøscooterklubbene selv. For øvrig vises til tallrike undersøkelser om konsekvenser av motorferdsel i utmark, som gjennomgående er entydig negative når det gjelder innvirkning på så vel dyreliv som mennesker. Vurdering Kildene er sendt vedkommende. Parkering tas med i den videre planleggingen, men da det ikke er lov å kjøre snøskuter på fylkesvei kan det bli vanskelig å bruke området til parkering. Kan sette fra snøscooter på bensinstasjonen, parkering Rådmannen registrerer at det er mange innspill som peker på at man bør ta et klart standpunkt og veivalg i forhold til hvilke verdier og hva slags merkevare kommunen skal fronte og satse på. Alle peker på at man bør satse på natur, kultur og historie og at snøscooterled er et steg i feil retning. Dette er valg som må gjøres politisk på et mer overordnet plan. I likhet med de undersøkelsene som vises til her er det også et stort flertall av høringsuttalelsene som er i mot en snøscooterled. I forhold til dyreliv og forstyrrelser vises det til rådmannens utredning. Den kanskje aller viktigste motforestilling mot traseen Otnes Stor-Elvdal er hensynet til rovfugl/skogsfugl/småvilt og

2 Statens vegvesen Hans Kiær og Ellen Burchardt Statskog annet vilt/hjortevilt i dette området som er spesielt sårbare i vinterhalvåret. Anlegning av en snøscootertrasé i dette området vil kunne ha store, vidtrekkende og til dels uforutsigbare konsekvenser for dyrelivet i området. Ingen av løypene har nærkontakt med eller krysser riksveger eller fylkesveger og er derfor ikke i konflikt med offentlig trafikk på disse vegene. Det er viktig at løypenes endepunkter, der omlasting og tilrettelegging for snøscooterkjøring skal foregå, kan skje på plasser egnet for dette. Dette må skje utenfor vegbanen til rikseller fylkesveger. På disse plassene må det også legges til rette for nødvendig parkering på en trygg måte. Eventuelle skiløyper og snøscooterløyper på vår eiendom må kunne legges om eller eventuelt stenges om arealbruken endres. Det er ikke aktuelt med ski- eller snøscooterløyper uten privat avtale med løypelag eller snøscooterforening som kan ta på seg ansvar for drift og vedlikehold. Vi ønsker en faglig begrunnelse på hvorfor våre arealer havner på en liste med mulige framtidige restriksjoner på næringsutøvelse [kartlagte friluftslivsområder], særlig på de arealer med stor næringsverdi. Uten at vi har forsikringer om dette vil det være vanskelig for oss å støtte etableringen av snøscooterløyper. Statskog vil kunne godta at det etableres snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i Rendalen. Det forutsettes at andre brukere av områdene hensyntas, jfr. hyttefelt, ski og hundeløyper/annet friluftsliv. Det må også tas hensyn til viltet i området, samt til skogsdrift. Slik vi ser det er hensynet til friluftsliv/vilt blitt drøftet grundig i høringsnotatet. Det forutsettes også at traseene ikke går gjennom plantefelt. Løypene kan legges på traktor- /skogsbilveger, forutsatt at dersom det blir aktuelt med skogsdrift i avtaleperioden, må disse vegene kunne benyttes i driften. Arealene utenfor traktor-/skogsbilveger må Rådmannen er klar over viktigheten av å legge til rette for parkering for å sikre adkomst og sikkerhet. Ellers vil sikkerhet bli ivaretatt ved god skilting og restriksjoner i den lokale forskriften. Kommunen vil jobbe med å få på plass en avtale med grunneierne. Jf. uttalelsen fra Fylkesmannen er det mulig at denne avtalen må bli mellom kommune og grunneierne. Friluftslivsområdekartleggingen er noe som skal gjennomføres i hele landet innen Det skal også foreligge om man skal opprette en snøscooterled. Den gir en oversikt over områdebruken i forhold til friluftsliv. Det er ikke et juridisk bindende dokument, men en statuskartlegging som skal tas med i vurderinger ved arealforvaltning og andre relevante saksområder. Det vises her til tidligere tilsendt e-post fra Miljødirektoratet. Rådmannen vurderer å ta inn eget vilkår i forskriften som sier noe om skogsdrift og brøyting av skogsbilveier. Det vil bli vist hensyn til andre brukergrupper og vilt med bakgrunn i de utredningene som er gjort fram til nå.

3 Karl Sigurd Hole Liv og Finn Nygård også kunne benyttes til skogsdrift av grunneier dersom det blir aktuelt. Statskog vil utarbeide en avtale om tilrettelegging og merking av snøscooterløype på vår grunn med Rendalen kommune, i fall forslaget blir vedtatt. Det vil kreves dekning for saksomkostninger. Kommunen prioriterer fornøyelseskjøring med snøscooter foran skigåing i stille natur ved å legge snøscooterløypa i sørvest i samme trase som skiløypa over 2 km. Denne snøscooterløypa ser også ut til å krysse Gammelseterveien og Åkeråa på ei smal bru i en svært uoversiktlig kurve i veien, som kan føre til trafikkfarlige situasjoner. Lensmannsetaten burde vært invitert til befaring og til å uttale seg. Det bør gå klart fram av bestemmelsene hvem som har kontrollansvaret for at bestemmelsene blir overholdt. Fornøyelseskjøring med scooter i utmark er så omstridt, at kontrollfunksjonen bør ivaretas av objektiv instans. Av punkt 6 i bestemmelsene går det fram at fornøyelseskjøring med snøscooter kan skje alle dager i vinterhalvåret. Det hadde kanskje vært en tanke å avsette en to-tre dager i uka uten fornøyelseskjøring, slik at de som vil oppsøke naturens stillhet og ro i berørte områder kan få seg en skitur - uten hodelykt? Grøsjøen, Gransjøen og Villsjøene, med omkringliggende fjellvidder og fjelltopper er det mest verdifulle turområdet for de 130 hytteeiere i Drykkjedalen. Også i Drykkjedalen har det moderne samfunnet gjort seg gjeldende og mange har strømaggregat. Støy fra dem kan høres titt og ofte. Er du på tur innpå fjellet i området rundt Grøsjøen forventer du derimot stillhet og urørt natur! Slike områder blir det færre og færre av og de kan ikke verdsettes høyt nok. Den foreslåtte leden til Grøsjøen går på en lengre strekning gjennom et større INONområde, kategori 1-3 km fra inngrep og ved Grøsjøen griper leden inn i INON-område Rådmannen vil forsøke å finne en løsning som gjør at snøscooterløype og skiløype ikke går parallelt, men kun kryssing. Man vil også endre leden i forhold til sikkerhet da også på nevnte område. hogge Rådmannen innarbeider i forskriften hvem som har kontrollansvaret for leden. Man ser også poenget med å ha noen dager i uka uten kjøring. Rådmannen er klar over de verdier som ligger i området i forhold til friluftsliv, opplevelse, villmarksprega, dyreliv og hyttefelt og tar dette med i sin vurdering.

4 kategori 3-5 km fra inngrep. Dette er i strid med de sentrale forutsetningene og kommunens egne retningslinjer. I tillegg kommer at støy fra snøscooter bærer langt i fjellet. En snøscooterled til Grøsjøen vil derfor medføre stor konflikt i forhold til friluftsliv og støy. Rendalen Fjellstyre Sigvald Akre og Stein Viken Om det etableres en snøscooterled hit så tror vi det i praksis vil bli veldig vanskelig å kontrollere kjøringen, og at fristelsen vil være stor for mange å foreta avstikkere ut i fjellet. Konkluderer med at det er uforsvarlig å legge til rette for snøscooterled for forlystelseskjøring til Grøsjøen-området. Også statssekretæren i Klima- og miljødepartementet har forsikret at det ikke skal tillates forlystelseskjøring med snøscooter i slike områder. De to ledene Otnes-Fiskvikrokkdalen og Otnes-Kivsjøen virker OK da de ligger mest i usjenert terreng og mulig får minst konflikter. Leden Åkrestrømmen-Grøsjøen går over flere grunneiere og det ferdes flere folk i dette området om vinteren. Tillatelsene bør evalueres hvert år og det bør være jevnlig oppsyn med bruken og eventuell utenomkjøring. Det er prisverdig at kommunen legger opp til at dette er mulig. Skiløypa som går i samme trase som foreslått snøscooterløype 2 km er svært lite brukt og det foreligger ikke skriftlig avtale med grunneierne for bruken av skiløypa. Bompengeinntekten for Gammelseterveien viser at dette området er i lite bruk og da stort sett turer til Storfjellet og Grønkampen og i forbindelse med jakt. Det er ikke beitedyr og områdene er preget av gjengroing. Etter en samlet vurdering er vi positive til muligheten for snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, forutsatt at det vurderes etter en prøveperiode. De som ikke klarer å gå på ski får mulighet til å komme seg ut i naturen på vinteren og det kan gi positive ringvirkninger for næringslivet. Rådmannen ser også at det er utfordrende i forhold til oppsyn og kontroll. Det følger ikke med midler til verken oppsyn eller etablering. Rådmannen tar dette med i sin vurdering. Det foreligger ulike synspunkt på hvor mye løypa er brukt. Det skal sies at omtalte løype inngår i tilskuddsordningen for løypekjøring og samarbeid med løypelaget. Rådmannen ser den positive siden med at folk som har dårlig helse også kan komme seg ut i naturen ved å brukesnøscooterleden.

5 Sissel Kværnes I utgangspunktet - og i prinsippet - er jeg imot at det skal etableres scooterløyper for fornøyelseskjøring i kommunen. Slik kjøring vil i aller høyeste grad forringe naturopplevelsen for alle oss som er glade i å gå på ski i de utrolig flotte områdene vi har, både i og utenfor de fine, oppkjørte løypene som vi etter hvert har fått. Det er gjort et forsøk på å unngå hytteområder, men scooterleden vil berøre områder som brukes av hyttefolket. Hytteundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2015 viser at ca. en tredel av hytteeiere er imot etablering av snøskuterled mens 11 % er for. Fylkesmannen i Hedmark Hyttefolket berømmer de fine og fredelige områdene vi har og vi har ikke råd til å komme på kant med dem da de betyr mye for kommunen vår. Det bør holde med én led i stedet for tre, kanskje lagt som ei rundløype. Erfaring viser at det er noen som vil tøye grensene for hva som er lovlig kjøring. Har politi eller annet oppsyn stor nok kapasitet til å foreta jevnlige kontroller og hvem skal betale for ressursene som trengs? Skiløypa som ligger i samme trasé som foreslått snøscooterløype til Fiskvikrokkdalen må prioriteres. Når scooterløype krysser vinterbrøytet vei, må det skje på steder hvor det er forholdsvis flatt og hvor det er svært god oversikt. Det er mange ting som må tenkes grundig gjennom og vurderes nøye før det eventuelt blir sagt ja til fornøyelseskjøring med snøscooter. Jeg håper at det nye kommunestyret gjør det, for ordningen vil bli vanskelig/umulig å reversere! Det er en vesentlig forutsetning at det innhentes tillatelse fra alle grunneiere før opprettelse av løyper gjennom vedtak av forskrift. Det etterlyses en lokal skuterklubb til å ta på seg arbeidet med løypene, men fylkesmannen presiserer at det er kommunen som etablerer skuterløypene og som vil ha ansvaret for driften av disse. Praktiske oppgaver kan settes bort, men kommunen kan ikke fraskrive seg ansvaret for grunnleggende forutsetninger som riktig merking av lovlig løypetrase og åpning/stenging av løypene etter satte kriterier. Vedtak om opprettelse Rådmannen er kjent med at det er mye ulovlig kjøring i enkelte områder der det er åpnet for snøscooterløyper. Et oppsyn må på plass og ulovlig kjøring vil bli vurdert etter hvert enkelt år. Settes av penger i kommunen?? Vi vil prøve å gjøre slik at skiløypa og scooterleden ikke går parallelt. Det vil bli etablert skriftlig avtale med alle berørte grunneiere. Rådmannen tar med at det er kommunen som skal stå for scooterleden i det videre arbeidet. Virksomheten er underbemannet som det er og kan ikke se å ha de ressursene som kreves for å etablere og drifte en slik led.

6 av skuterløyper vil generere kommunale oppgaver og kreve at det settes av ressurser. Det er gjort en grundig vurdering av friluftslivet i området. Skuterløypene berører i hovedsak lokale friluftsinteresser og vil ifølge saksutredningen kunne komme i konflikt med viktige friluftsområder i kommunen. Vi legger til grunn at kommunens vurdering og uttalelser til høringa sammen vil gi et godt nok grunnlag for å avgjøre om foreslåtte løyper bør godkjennes. Vedtatte og godkjente løyper skal kunne vises i kommuneplanens arealdel. Det vedlagte kartet ser ikke ut til å tilfredsstille dette presisjonsnivået og er ikke godt nok til å vurdere avstanden til Vamåsen naturreservat. Løypa Åkrestrømmen Grøsjøen er lagt i et fjellområde som i rådmannens konklusjon er beskrevet som et villmarksprega og relativt urørt område. Området er i reindriftskartet vist som sommer- og høstbeite for tamrein. Det er hovedsakelig området nord for Fv 217 som brukes som vinter- og vårbeite. Reinsflokken flyttes ikke og det er derfor naturlig at reinen også nytter seg av fjellområdene sør for Fv 217 vinterstid. Rådmannen vil prøve å unngå viktige og svært viktige friluftslivsområder. Presisjonsnivået er godt nok i GIS-LINE, men for dårlig i kartene som ble produsert til høringsdokumentet. Rådmannen vil, jf. sin konklusjon, prøve å unngå områder som kommer i konflikt med Rendalsren og som går i urørte fjellområder. Fylkesmannen legger til grunn at kommune avklarer forholdet mellom tamreindrifta og grunneiere/rettighetshavere om hvor scooterleden skal gå med hensyn til mulig konflikt med reinbeite. Det anbefales at løypa i øst legges under tregrensa og utafor potensielle vinterbeiteområder i tråd med rådmannens konklusjon. Kommunen vil således bedre imøtekomme sine egne vilkår med hensyn til tamrein og inngrep i uberørte fjellområder, punkt 4,1 i planprogrammet for snøscooterløyper. Det er viktig at det legges til rette for tilstrekkelig parkering og tilgang til løypene slik at det ikke oppstår trafikkproblemer.

7 Ole Erik Sjøli Rendalen Naturligvis Bestemmelsene må formuleres som en forskrift og på flere punkter gjøres tydeligere. Fylkesmannen mener at kommunen må stå ansvarlig for drifting og merking og heller sette kriterier for praktisk gjennomføring på vegne av kommunen. Bestemmelsene mangler info om tilgang til løypene og kriterier for fastsettelse av brukerbetaling. Forskrifta må også si noe om hvordan åpning og stenging av løypene kunngjøres. Kommunestyrets vedtak kan påklages og det bemerkes derfor at kommunen bør ta høyde for at det kan komme klager på vedtaket. Støtter høringsinnspillet fra Rendalen Naturligvis. Syns prosessen er så til de grader politisk drevet. Det stilles spørsmål ved ressursbruken sett i forhold til at snøscootermiljøet ikke har vært på banen. Stiller seg negativ til leden hovedsakelig fordi da ligner Rendalen på andre kommuner. Rendalen har unike kvaliteter med god plass, villmark og «urørt» natur. Det er mer framtidsrettet å legge opp til en mer natur- og utmarksbruk som er miljøvennlig og stille. Vil i særlig grad fraråde led til Grøsjøen da dette er et område som i svært liten grad er preget av infrastruktur og tekniske inngrep. Det er ønskelig å beholde området slik. Det burde vært lagt større vekt på å regulere et område til frikjøring. Det fryktes at leden vil være et lovlig verktøy for å lettere kunne kjøre ulovlig. Nettverket består av småskala foretak og personer med interesse i og for natur- og kulturbasert reiselivsvirksomhet i Rendalen med 12 ulike aktører. Rendalen Naturligvis skal tjene lokalsamfunnet og tilby gjestene læringskonsepter der natur, miljø og kultur er sentralt. Kommunen må først ta et veivalg for å skille seg ut. Da må man også velge bort noe og være tro mot den profilen man velger. En snøscooterled vil kunne påvirke fremtidige valg av retning. Rendalens fortrinn er den uberørte naturen og de opplevelsene den kan gi i form av natur, Man vil foreta en ny gjennomgang av bestemmelsene og vedta disse som en forskrift. Innspillene innarbeides i ny forskrift. Det settes av tid til klagebehandling. Rådmannen har også etterlyst et engasjement fra snøscooterklubb eller lignende. Slik det framgår av høringen virker interessen laber. Vi er enige i at området rundt Grøsjøen framstår som urørt og villmarksprega. Det registreres at en gruppe bedrifter inne reiselivsnæringen stiller seg negativ til etableringen slik den er lagt fram. Et veivalg bør tas på et mer overordnet og politisk nivå, som for eksempel i arbeidet med Samfunnsdelen.

8 kultur og historie. Rekkefølgen i prosessen er feil. Man etablerte en trase ut i fra grunneiers tilbakemeldinger for så å starte opp med utredningene deriblant friluftslivsområder. Man skal utrede friluftsliv først for så å forsøke å legge leden i de områder som har minst mulig negativ konsekvens. Det er i tråd med forskriftens krav. Foreslåtte trase berører INON områder og traseer med preparerte ski- og hundeløyper og tar således ikke hensyn til utredningen. Prosessen er politisk drevet uten særlig involvering av fremtidige brukere og driftere. Snøscootermiljøet har ikke vist interesse etter flere henvendelser. Man er svært kritiske til det arbeidet som er gjort av Rendalen kommune uten interesse fra fremtidige brukere og man kan ikke vise til noe verdiskapning for løypene. Drift av løypene krever et solid arbeid fra interessentene som per i dag er fraværende. Det er ikke foretatt noe analyse av de økonomiske konsekvensene etableringen kan medføre. Det fremstår som umulig da man mangler deltagelse fra interessenter som kan ha fremtidig verdiskapning av ledene. Lokale vil legge igjen begrensede verdier. For tilreisende kan man vanskelig analysere verdiskapningen da det ikke er flagget noen konsepter som kan ta del i denne verdiskapningen. Hytteeierne er en kritisk faktor som man kan forvente har negativ vurdering knyttet til etableringen. Analysen må ta med hva disse legger igjen av verdier i kommunen i dag og hva de legger igjen om det etableres snøscooterled. Det vises til spørreundersøkelse som Regionrådet skal utføre. Rådmannen er enig i rekkefølgen i prosessen og at de faglige vurderingene må ligge i bunnen. Det fins helt klart områder i kommunen som er mye mindre konfliktfylt i forhold til de kartleggingene og utredningene som er gjort. Rådmannen har også savnet engasjement fra et snøscootermiljø, og disse har vært kontaktet flere ganger. Spørsmål om snøscooterled er tatt med i hytteundersøkelsen. Det er ikke gjort noe utredning av den økonomiske virkningen verken positivt eller negativt en led vil ha. Det har ikke kommet inn innspill fra næringen med konkrete planer om satsning. PND har ikke ressurser til å påta seg etablering av leden slik situasjonen er i dag. Rendalen Naturligvis ber derfor om at det ikke etableres snøscooterleder for fornøyelseskjøring i henhold til skissert traseer. Denne beslutning bør utsettes til de utredninger og veivalg er utført.

9 DNT Nord-Østerdal DNT er Norges største friluftslivsorganisasjon og er opptatt av å ta vare på muligheten for å utøver aktivt friluftsliv i norsk natur. Snøscooterled for fornøyelseskjøring vil gå på bekostning av naturopplevelser i stille natur. Rådmannen tar med synspunktene i sine vurderinger og eventuelt endringer av høringsforslaget. Fornøyelseskjøring fører til: - Økt trafikkstøy og eksos. Den totale snøscootertrafikken vil øke i kommunen da dette kommer i tillegg til nyttekjøring. - Redusert stillhet og trivsel. Kjøringen går på bekostning av friluftslivet. Mulighet til å oppleve stillhet og ro i naturen er blant de viktigste årsakene til nordmenns interesse for friluftsliv. - Forstyrrelse av natur og dyreliv. Snøscooter øker tilgjengeligheten til avsidesliggende naturområder og vil kunne påvirke naturen som i dag er uforstyrret. Dyrelivet er mest sårbart på vinteren. Snøscooterløyper vil kunne være ødeleggende for hekkende rovfugl, ynglende rovvilt og sårbar natur. - Flere skader og ulykker. De fleste skader skjer ved fornøyelseskjøring i og utenfor løyper. Det advares om at man vil får flere alvorlige skader og dødsfall ved innføring av fornøyelseskjøring. - Mer ulovlig kjøring. Løypene blir innfartsårer til områder for mer ulovlig kjøring. Det viser erfaringen fra Finnmark, Nord-Troms og Sverige. Økokrim og politiet advarer mot dette i sin uttalelse. Man har i dag ikke omfattende nok ressurser til å ha oppsyn med økt kjøring. - Økt ressursbruk i SNO, politiet og kommunen. Dette går på bekostning av andre oppgaver. Naturvårdsverket har anbefalt å stramme inn på regelverket i Sverige. Man ønsker ikke å forby bruk av snøscooter til nyttekjøring, men ønsker seg ikke fornøyelseskjøring. Man har forsøkt å unngå flest mulig av disse negative faktorene en snøscooterled vil medføre. Enkelte plasser framgår det at det er stor konflikt. Man vil forsøke å fjerne mest mulig av denne konflikten.

10 Kristian Aasbrenn Han mener det er brudd med tidligere norsk praksis på området og andre land med liberal praksis mener Norge har en fordel her. Det er et prinsippvedtak som sender signaler om hva man ønsker å stå for. De som ønsker å bo og komme hit vil merke seg disse signalene og hva de kan vente av Rendalen som vertskapskommune. Det handler med andre ord om et verdivalg og et profileringsvalg. Det er helt klart en endret retning i forhold til tidligere praksis med tilhørende lovverk. Et veivalg og retning bør tas på et mer overordnet politisk plan og er lite man får gjort med det i denne sammenheng. Det var mulighet til å ta et slikt valg ved arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen legger opp til større konflikt når man planlegger 3 leder alle i fjellterreng nesten uten praktiske restriksjoner og blandes med etablert skiløype. Man sender også et signal til dem som har gjort en stor frivillig innsats for å gjøre skiløypene innbydende og fine. Snøscooterkjøring og tradisjonelt uteliv er konfliktfylt! Svært mange som søker ut i naturen søker annerledeshet, et landskap i ro og fred som har sin egen rytme og styres av egne lover. Motorferdsel er vanskelig å forene med slik naturopplevelse. Et regneeksempel i forhold til støy: Man hører støy fra en snøscooter i en korridor på 500 m på hver side, snøscooteren kjører i 60 km/t. Per minutt lydforurenser aktiviteten 1 km² av landskapet, på 1 time 60 km² og på en time og 40 min 100 km² som er det dobbelte av Storsjøens areal. En snøscooter påfører stor grad av forstyrrelser for dyr og mennesker. Det er slike betraktninger som ligger bak lovgivningen vi har hatt og forutsetningene for snøscooterled. Eneste måte å unngå konflikt er å skille aktivitetene fysisk noe som bør være mulig i kommunen. Primært rådes kommunen til å skrinlegge planene om scooterløype for fornøyelseskjøring da det vil bidra til å skade regionens profil og omdømme for reiseliveti en situasjon der nettopp mulighetene til å finne ro og nyte stillheten i tilnærmet uberørt natur framstår som kanskje det mest unike og attraktive stedet har å by på. At enkelte nabokommuner ikke Man ønsker minst mulig konflikt med etablerte skiløyper. Og det var intensjonen å legge ledene under tregrensa. Rådmannen vil forsøke å legge snøscooterleden unna områder som er karakterisert som svært viktige og viktige friluftslivsområder. Støy er en faktor man har vektlagt i forhold til buffersone mot hytter/setra/hus, avstand til skiløype og at leden ble lagt under tregrensa. Rådmannen tar med de foreslåtte løsningene i sin videre vurdering.

11 Rendalen løypelag har forstått dette, gir Rendalen en ekstra mulighet til å profilere sine fortrinn. I denne sammenhengen er det viktig å minne om at Rendalen, ikke bare i regional sammenheng men i nasjonal sammenheng er en av kommunene som har flest hytter og fritidshus i forhold til folketallet, og følgelig også er mer avhengig enn de fleste av å ta hensyn til gjestene og gjestenæringene i planlegging og forvaltning. Planene om tre løyper, som alle går i attraktivt turterreng og i områder med sårbare naturverdier, og som planlegges å være åpne hver dag, fra morgen til kveld, så lenge snøen ligger, virker unødvendig omfattende og konfliktskapende. Det burde være godt mulig å drive snøskuterkjøring i områder som i liten grad kommer i konflikt med andre verdier. Slik planen presenteres, synes skuterløypa som planlegges vest for hovedvassdraget å være den mest kontroversielle. Den følger oppkjørt skiløype over en strekning på ca. to kilometer (sør for Gammelsetra), og krysser i tillegg Løypelagets etablerte nett lenger nord. I tillegg er den lagt slik at den har potensial til å skape svært trafikkfarlige situasjoner der den krysser Gammelseterveien på ei smal bru i en krapp sving. Dette oppfattes som et brudd med premissene for planene, og er såpass alvorlig at en juridisk vurdering bør foretas før vedtak fattes. Subsidiært foreslås derfor at planen om snøskuterløyper nedskaleres kraftig, og konkret at skuterløypa vest for hovedvassdraget tas ut av planen både fordi den kommer i konflikt med sårbar natur og med etablerte skiløyper, og av trafikksikkerhetsmessige grunner. Forslaget berører løypenettet til Rendalen Løypelag på Vestkjølen som er et populært og mye brukt område vinterstid. Det er kun ett krysningspunkt med skiløypene. Løypelaget er mer betenkt for der scooterleden går langsmed skiløypa et lengre stykke. Vil dette forringe skiopplevelsen? Man vil prøve å unngå at skiløype og snøscooterled går parallelt over større avstander.

12 Naturvernforbundet Midt-Østerdaln Leden skal evalueres årlig. Det forutsettes da at eventuelle negative virkninger av leden for øvrige brukere av området på Vestkjølen (skiløpere, hytteeiere, setereiere) framkommer og blir hensyntatt gjennom ulike tiltak og om nødvendig legger om leden. Løypelaget har lagt ned stor innsats og hatt mye kostnader med å opparbeide løypetraseer med mer. Dersom evaluering medfører at løypetraseer må legges om ønsker man at kommunen gir full kompensasjon for merkostnadene dette vil medføre. Naturvernforbundet mener det er tvil om intensjonen i lov og forskrift er ivertatt i høringsutkastet fra Rendalen kommune. For å eksemplifisere dette viser vi til departementets egne kommentarer til lovarbeidet og saksutredningen fra Rendalen kommune. Fra Prop. 35 L ( ) Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. merknader til endringen i motorferdselloven 4 a. viser vi til utdrag fra merknadene (våre uthevinger): «Tredje ledd fastsetter de viktigste kravene som gjelder for løypene, herunder bestemmelser for hvor løypene kan legges, hvilke hensyn kommunene skal ta når løypene anlegges og hvilke utrednings- og kartleggingskrav som gjelder. ( ) Hensynet til friluftsliv står i en særstilling. Kommunen skal etter bestemmelsen i tredje ledd, tredje punktum ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Dette innebærer at kommunen ikke bør legge snøscooterløyper i eller i nærhet til blant annet viktige eller svært viktige friluftsområder, jf. Miljødirektoratets håndbok M Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde. Kommunen skal før forslag om løyper sendes på høring, ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen, jf. tredje ledd femte punktum. Kommunen vil således ha et godt grunnlag for å unngå løyper i slike områder. Kommunen bør Rådmannen mener at man skulle gjort utredningene først for å unngå å legge leden i viktige og svært viktige friluftslivsområder og unngå konflikt. Dette er også i tråd med kommentarene til endringene i lovverket. Rådmannen tar med uttalelsen i sin videre vurdering og behandling av snøscooterleden.

13 også søke å holde store, sammenhengende vinterfriluftsområder frie for snøscooterløyper. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø samt sikkerheten for de som kjører og andre, jf. tredje ledd fjerde punktum. Kommunen skal forsøke å finne løsninger for å unngå konflikt med disse hensynene.» Videre viser vi til utvalgte utdrag fra kommunens egen utredning (vår utheving): Løype Otnes Kivsjøen ( )»Dette området har fått verdi A med bakgrunn i høy bruksfrekvens, stor grad av tilrettelegging i form av skiløyper, stier/stiprosjekt og tilgjengelighet. For kartdetaljer se figur 1.( ) Sett opp mot friluftslivet er det den siste biten av leden som går inn i området Vestkjølen som er konfliktfylt.( ) Vinterstid knytter mye av bruken seg opp mot skigåing særlig i løypenettet, som er et av de bedre i kommunen, men også utenfor løypene. Det er flere gapahuker, bålplassområder og området benyttes av alle grupper fra familier til mer konkurransetrening på ski. Løypene som kjøres opp av løypelaget med løypemaskin er tilrettelagt med klassisk- og skøytespor. Det kjøres i tillegg opp noen skiløyper med snøscooter. ( )Ut i fra kartleggingen vil det være umulig å unngå denne konflikten, ved flytting av snøscooterleden, dersom man skal ha Kivsjøene som endemål. Løype Åkrestrømmen-Grøsjøen (---) Konflikten knyttet til kartleggingen starter først når man kommer om mot Vamåsen naturreservat. Da kommer man inn i et A- område som knytter seg mye til bruken fra hyttefolk på Renåfjellet, men også andre brukere. Dette området er tilrettelagt med skiløyper og Renåfjellet AS preparerte 1142 km med løypemaskin vinteren 2014/2015 fordelt på 44 km med skiløyper. Det går også en hundeløype opp fra Flendalen og på nordsiden av Vamåsen naturreservat og videre østover. Snøscooterleden vil måtte krysse denne. Denne benyttes ikke bare av hundekjørere, men også av folk på ski. Renåfjellet har en skiløype på 6,5 km som går rundt Øvre Vamma seter på vest og

14 sørsiden. Snøscooterleden vil berøre denne. Sørover går leden inn i et fjellområde over tregrensen og kommer inn i området Vamfjellet og Nubben som er et stort turområde uten tilrettelegging satt til verdi B. ( )Området bærer preg av villmark og urørthet, jf. innspill i prosessen. Snøscooterleden går her over tregrensa som vil kunne medføre stor rekkevidde for støy. Dette medfører interessekonflikt i forhold til de som oppsøker området med bakgrunn i dets urørthet og stillhet. Leden bør derfor legges et godt stykke ned under tregrensa i retning vest. Dette vil kunne medføre mer rydding av trase, men på sikt utgjøre en bedre løsning i forhold til å bevare de kvalitetene fjellområdet ved Vamfjellet, Storhøa og Borveggen utgjør. Et annet alternativ er å legge leden inn til Veksen i stedet, men også her vil det medføre mer rydding av skog. Kartlegging viser også at foreslåtte løyper berører INON områder. I den forbindelse vil vi minne om saksutredningen fra sak 51/13 til kommunestyret i Rendalen kommune som omhandlet søknad om å få bli med i forsøksordningen med løyper for fornøyelseskjøring. Kommunen vedtok i denne saken som ett av mange vilkår for denne type løyper: Man må gå svært langt for å unngå INON områder der det i dag er ingen eller lite snøscooterkjøring. Selv om det ikke lenger er snakk om en forsøksordning finner Naturvernforbundet det underlig at kommunen ikke skal forholde seg til de vilkår de selv vedtok i I saksutredningen til Formannskapet sak 70/15 står det: Utredningene viser at løypa mellom Åkrestrømmen og Grøsjøen ser ut til å ha størst konfliktpotensial, spesielt i forhold til friluftsliv, støy og INON. Det er også et aspekt at området er helårsleveområde for Rendalsren jf. uttalelsen fra Rendal Renselskap. Naturvernforbundet mener at utredninger og saksframstilling med all tydelighet viser at intensjonen i lov og forskrift slik det framkommer særlig av merknader til ledd 3, ikke er ivaretatt i forslag til snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i

15 høringsutkastet fra Rendalen kommune. Trasé for løyper er i hovedsak bestemt FØR kartlegging og utredninger er gjort. Resultat av kartlegginger og utredning skulle tilsi, dersom intensjonen skulle ivaretas, at valgte traseer ikke er godt egnet. Dette har Formannskapet valgt å overse. Kommunen kan ikke sies å ha fulgt opp kravet om å forsøke å finne løsninger for å unngå konfliktpotensiale som er nevnt i kommentarene til loven. Naturvernforbundet mener lov og forskrift har liten eller ingen verdi dersom intensjonene bak lovteksten ikke ivaretas, slik som her er tilfelle. Det at komiteen som har utarbeidet forslaget, selv mener at belastningene er akseptable, kan ikke tillegges verdi når det framgår av saken at valg av trasser ligger fast på tross av at konfliktpotensiale er tydelig beskrevet gjennom utredninger. Komiteen påpeker også at de har begrenset løyper til 3 leder. Men dersom man ikke klarer å ivareta nødvendige hensyn, kan det være det ikke skal være noen løyper, eller at det er nødvendig å begrense til enda færre. Det kan heller ikke brukes som argument at man ikke kommer fram til et gitt bestemmelsessted slik som Kivsjøen, dersom en løype til dette bestemmelsesstedet bidrar til høyt konfliktnivå. Snarere tvert om, da kan det være den løypa må skrinlegges for å ivareta hensynene bak loven. Ulovlig snøskuterkjøring Vi viser videre til de potensielt svært alvorlige ringvirkningene som følger av ulovlig kjøring, som vi allerede påpekte i vårt innspill til planprogram for Rendalen kommune i Ulovlig kjøring med snøskuter, som nesten over alt følger i kjølvannet av etablering av lovlige løyper, vil kunne true de fundamentale hensynene kommunen er pålagt å kartlegge og ivareta hvis de åpner for skuterløyper. Dette gjelder hensynet til viktige friluftsområder, og spesielt gjelder det for områder som er forutsatt skjermet av hensyn til sårbart naturmangfold, spesielt om vinteren. Disse områdene er også vanligvis de som ligger mest avsides,

16 og dermed også minst eksponert for overvåking og kontroll. Politiets erfaringer med ulovlig snøskuterkjøring I henhold til rapporter og uttalelser fra politietater, Statens Naturoppsyn og en rekke medieoppslag fra store deler av landet, er det åpenbart at praksis fra Finnmark, Nord-Troms og de aller fleste av forsøkskommune viser at lovlige løyper ikke virker til å hindre ulovlig kjøring utenfor løypene. I praksis er det ofte slik at lovlige løyper i sjokkerende grad fungerer som tilførselsløyper for kjørere som ønsker å kjøre ulovlig. Dette går også fram av Politidirektoratets høringsuttalelse til KMDs høringsbrev om endring av motorferdselloven i Disse erfaringene stemmer godt overens med de erfaringene de har gjort i Sverige. Dette blir spesielt tankevekkende hvis man ser til utviklingen i Finnmark. Til tross for ca km med lovlige snøskuterløyper (nesten tre ganger Norge på langs), er omfanget av ulovlig kjøring enormt og til dels ute av kontroll1. Dette er også en indikasjon på at dess flere og lengre løyper, og dess mer avsidesliggende de legges, dess lavere blir også terskelen for å ta seg friheter inn i tilliggende områder. Dette henger sannsynligvis sammen med at muligheten for effektiv overvåking og kontroll er omvendt proporsjonal med løypenes lengde/størrelse på tilstøtende arealer og med avstanden fra bebodde områder. Fra SNO-hold opplyses det at overvåking skjer sporadisk, og at andelen som tas er svært liten i forhold til det reelle omfanget. 1 SNO-ansatt i Finnmark Rune Soma opplyser i brev til Naturvernforbundet: I Finnmark ble det vinteren 13/14 avdekket 79 saker knyttet til ulovlig motorferdsel. ( ) Det er en forsvinnende liten del av den ulovlige kjøringen som blir slått ned på, jeg vil ikke engang prøve å gjette på andelen. ( ) Store arealer og mange snøscootere gjør arbeidet krevende Flere steder er vurderingen fra politihold at omfanget av ulovlig kjøring overgår omfanget av den lovlige, det gjelder

17 eksempelvis forsøkskommunen Vinje og flere kommuner i Trøndelag. Det er også en utbredt oppfatning at omfanget av ulovlig skuterkjøring er svært underrapportert. Statens satsning på overvåkning av loven Regjeringen har bestemt at kommunene ikke behøver å vurdere risiko for ulovlig kjøring og konsekvenser av det. I statsbudsjettet er også bevilgningene til politiovervåking strøket i sin helhet, og bevilgningen til SNO på 4,5 millioner, som skal dekke hele landet, må anses som symbolsk når det forventes at flere tusens km2 vil bli gjennomskåret av nye snøskuterløyper i tida som kommer. Når staten nesten ignorerer problemet, skyves ansvaret i praksis over på kommunene. Disse vil normalt ha lite med ekstra midler å avse til overvåking, og derfor blir føre var-prinsippet det viktigste, og kanskje eneste, relevante med tanke på forebygging gjennom mottiltak. Betydningen av å åpne forsiktig i tråd med hva som er mulig å kontrollere, før det eventuelt kommer ut av kontroll, kan knapt nok undervurderes. Erfaring både fra Norge, og enda mer fra andre land, viser at det nærmest er umulig å stramme inn når man først har åpnet opp. Lokale interessegruppe som pådriver Ut i fra saksutredningen kan det synes som at det ikke er noen særlig interesse for slike snøskuterløyper i Rendalen. Det vises til at det er kommet mange innspill i prosessen som er negative. Og de som burde vise interesse for slike løyper, har ikke signalisert dette. Det står at kommunen har gjort 3 henvendelser til personer i snøscootermiljøet uten å få respons. Likevel har altså kommunen satt i gang et omfattende arbeid for å få på plass snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Naturvernforbundet stiller her spørsmål ved kommunens ressursbruk, og om det i det hele tatt er etterspørsel etter dette tiltaket. Om hensynet til dyreliv Rovfugl er vanskelig å kartlegge av mange grunner, og resultatene av kommunens kartlegging kan være en betydelig underrapportering av reelle forekomster. Det må anses som

18 svært sannsynlig at det både forekommer og hekker flere arter enn fjellvåk, kongeørn, hønsehauk, jaktfalk og hubro i området traseene er tenkt. For eksempel tårnfalk, dvergfalk, musvåk, og ikke mindre perleugle, hornugle og haukugle for å nevne noen av de relativt vanlige - som dog ikke er på rødliste. En må også ta i betraktning at mange rovfugler er svært sky og er vanskelig å registrere, særlig utenom smågnagerår. Det er også vesentlig at farene for at hekkesteder forlates og hekking oppgis, er enda større i etableringsfasen enn etter at ruging er påbegynt. Etableringsfasen vil i all hovedsak inntre før 5. mai da skutersesongen forutsettes å opphøre. Når det gjelder øvrig dyreliv er vi overrasket over at traseen inn til Grøsjøen og sørlige reinsområder ikke kommer i konflikt. Konklusjon Primært oppfordrer vi kommunen om å ikke gå videre i arbeidet med å tilrettelegge for fornøyelseskjøring og heller fortsette sin praksis med leiekjøring og nyttekjøring. Sekundært ber Naturvernforbundet Rendalen kommune om at nedenstående forutsetninger legges til grunn dersom kommunen vedtar å gå inn for snøskuterløyper: Lengde og utbredelse på løype-nettet reduseres til et omfang der effektiv kontroll og overvåking anses å være realistisk gjennomførbart Løyper, eller deler av løyper, stenges dersom gjentatt ulovlig kjøring registreres. Dette gjelder spesielt dersom slik kjøring skjer inn i områder som er definert som viktige av hensyn til naturvern og friluftsliv. Roar Bjørke Olssen Det vises til tidligere høringsuttalelse og bes om at dette tas med her. Det er en liten flokk Rendalsren som holder til i søndre del av kommunen. De er også i området på vinterstid. Andrå utmarkslag forvalter jakt, fiske og utmark i Andrå. Årsmøtevedtak 2015 sier at det ikke er ønskelig med snøscooterled opp på fjellet ved Grøsjøen og omliggende Rådmannen er klar over Rendalsren og dens områdebruk rundt Grøsjøen og fjellområdet. Dette også med bakgrunn i innspill fra Rendal Renselskap og Fylkesmannen.

19 områder. Hedmark Fylkeskommune Der er foretatt en grundig kartlegging av friluftsliv og naturmangfold slik det er forutsatt i forskriften. Prosessen har ikke vært optimal da henvendelse til aktuelle grunneiere ikke har skjedd på grunnlag av den kartleggingen som er gjennomført. Høringsforslaget er heller ikke justert i forhold til den kunnskapen som har framkommet i prosessen. Fylkesdirektøren anbefaler å redusere konfliktpotensialet i forhold til andre interesser og sikre en mest mulig hensiktsmessig drifting av løypenettet ved at de forhold som er påpekt i rådmannens konklusjon hensyntas i sluttbehandlingen av saken. Rådmannen er enig i at de faglige utredningene og kartleggingen bør ligge i bunnen før man begynner å avtale med grunneiere. Da vil man i større grad unngå konflikter. Rendal Renselskap Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner i løypetraseen. Man forstår det slik at det ikke skal foretas inngrep i marken. Dersom det skal foretas inngrep må dette oversendes til Fylkeskommunen for behandling. Et av forslagene på snøscooterleder berører Rendalsren sitt leveområde; Åkrestrømmen til Grøsjøen. Området sør for fv. 217 er spesielt viktig som sommer- og høstbeite, men det brukes også vinterstid og er viktig som helårsbeiteområde for Rendalsren (både bukkeflokker og fostringsflokker). Det er spesielt viktig å ta hensyn til sykliske variasjoner over tiår når det gjelder renens bruk av konsesjonsområdet/ leveområdet. Bruken endrer seg over tid og dermed er det viktig å ivareta hele leveområdet framover. Rendalsren er utsatt for mye forstyrrelser allerede og er presset fra flere hold Hele leveområdet/ konsesjonsområdet blir dermed enda viktigere å ivareta framover. All forskning viser at menneskelig ferdsel er meget forstyrrende på rein. Rein unnviker og mister på den måten tilgang til viktige beiteressurser, blir utsatt for mer stress, Ved fysiske inngrep i bakken vil fylkeskommunen kontaktes. Rådmannen registrerer Renselskapets bekymring for stadig press på arealene til renen. Man er også klar over reinens biologi og levesett. Rådmannen ser også at man skal vise særlig hensyn til tamreinområder og at nasjonale villreinområder er unntatt i sin helhet. Rådmannen vil ta med Renselskapets innspill i sin behandling av snøscooterleden fra Åkrestrømmen til Grøsjøen. Et bedre alternativ kan se ut til å legge den under tregrensen, selv om det heller ikke er optimalt.

20 mindre tilgang på snøfonner, myrer og høyfjell som er viktige for å unngå bremsplagen osv. Dette går igjen utover overlevelsesevne, kalvingsvekter, kalvingstidspunkt m.m. På bakgrunn av dette er det uheldig at det legges en snøscooterled inn til Grøsjøen i Rendalsren sitt leveområdet, som vil bli en barriere og medføre at renen ikke bruker dette området vinterstid i framtida. Leveområdet for Rendalsrenen fragmenteres og innskrenkes fra flere sider, noe som er svært uheldig. Framtidige klimaendringer vil også kunne medføre at områder som i dag blir lite brukt, blir viktigere i framtida. Videre støttes administrasjonen sin konklusjon på at det er viktig at de faglige vurderingene av blant annet forstyrrelser på dyrelivet/biologisk mangfold blir gjort før man plasserer traseen. Å flytte leden under tregrensen i dette området og lenger vest som administrasjonen foreslår vil antagelig være bedre for rendalsren, men også dette området kan bli viktig for ren i framtida. Rådmannens helhetlige vurdering Overordnede veivalg Mange høringsinnspill peker på at kommunen må foreta et veivalg og satse på en bestemt profil i forhold til merkevarebygging og hvordan man skal profilere seg utad. Det pekes på at man bør skille seg ut blant massen og satse på det kommunen har å by på av natur, kultur og historie som gjør Rendalen unik. Dette er politiske vurderinger som må tas i andre mer overordna sammenhenger. I den nylig vedtatte kommuneplanens samfunnsdel ligger følgende føringer relatert til mulig snøscooterløype: - Hovedmål: o Vi skal være en attraktiv kommune for bosetting og næringsliv: Snøscooterløyper kan være positivt for bosetting og nye former for turisme. Samtidig har det kommet inn svært få uttalelser fra innbyggere som ønsker seg snøscooterløyper og ingen bedrifter har vist til konkrete planer for å utnytte løypene i turistsammenheng.

21 o Vi skal ta vare på og videreutvikle natur- og kulturverdiene på en bærekraftig måte: Ved å foreta kartlegginger og vurderinger i henhold til lovforslaget, herunder kartleggingen av friluftslivsområder og villrein/rendalsren, og minimere konfliktnivået vil man kunne ivareta denne delen av samfunnsplanen og etablere en snøscooterløype. - Målsettinger natur og miljø: o Rendalen kommune skal forvalte miljø og arealer på en bærekraftig måte. Dette betyr å dekke våre egne behov på en måte som ivaretar de kommende generasjoners behov. o Bevare og synliggjøre kommunens naturperler og verdien av disse på en bærekraftig måte: Mange av disse vurderingene er gjort gjennom kartleggingen av friluftslivsområder og naturverdier. o Ivareta villrein- og Rendalsrensstammen: Det er ikke tillatt å etablere snøscooterløyper i nasjonale villreinområder og det skal vises hensyn til tamreinområder. o Legge til rette for friluftsliv og rekreasjon i naturen for å fremme folkehelse: Snøscooterkjøring er ikke definert som friluftsliv, men kan bidra til at de som ikke ellers har mulighet til å komme seg ut får denne muligheten. På den annen side vil økt snøscooterkjøring kunne føre til flere ulykker og at man blir vant med å kjøre scooter i stedet for å gå på ski, som er uheldig i et folkehelseperspektiv. o Kommunen skal være en aktiv partner for at man i regionen velger de gode miljøløsningene for avfallshåndtering, transport og forbruk: Snøscooterkjøring fører til økte CO 2 -utslipp og har en uheldig symboleffekt. - Målsettinger folkehelse: o tilrettelegge for en bedret folkehelse. o implementere folkehelsetenkning i alle planer og tiltak som kan gi effekt. - Målsettinger besøksattraktivitet (blant annet turisme): o Tilgjengeliggjøre våre naturherligheter for besøkende på en bærekraftig måte, med særlig fokus på de gode fiske- og turmulighetene: Snøscooterløyper til fiskevann kan øke tilgjengeligheten for fastboende og besøkende til fiskemulighetene, men spørsmålet er om dette er bærekraftig. Høringsinnspill for og imot Det er helt klart en overvekt av negative uttalelser til etableringen av snøscooterled. Høringen er sendt ut til en rekke personer, organisasjoner og instanser, kunngjort på hjemmeside, facebook og i Østlendingen. Høringen skal med andre ord være godt kjent. Det er totalt 14 uttalelser som er negative og/eller som påpeker endringer eller justeringer som må gjøres. Dette er i hovedsak lengre og faglig begrunna uttalelser. Av positive uttalelser er det 4 stykker og disse er korte og det nevnes ikke noen spesifikke planer om næringsutvikling. Det er heller ingen snøscooterklubb/motorklubb eller lignende som har uttalt seg. Uttalelsene viser med andre ord en overvekt av negativ faglig begrunnet

22 innstilling til de 3 foreslåtte leden. Det må også vektlegges at Rendalen Naturligvis, som er en samling av næringsdrivende innen kultur, historie, friluftsliv og reiseliv, stiller seg negative til forslaget. Slik ledene er lagt fram nå er det stor vekt av negativitet og manglende positive innspill fra næringslivet. Dette i seg selv taler for en justering/endring i forhold til høringsforslaget. Flere uttalelser peker på fraværet av en snøscooterklubb og næringslivet som er positive og som kan bidra inn i en slik prosess. Rådmannen savner også dette og tolker dette sammen med få positive høringsuttalelser som at det ikke er en stor etterspørsel etter en snøscooterled og få konkrete planer knyttet opp mot næringsutvikling. Rendalen Naturligvis sine medlemmer driver småskala næringsliv og turisme, og disse uttaler seg negativt til høringen. Ressursbruk Ut i fra lovverket og uttalelsen til Fylkesmannen i Hedmark må det settes av ressurser til drifting og etablering av ledene og det er kommunen som må ha ansvaret for dette. Det medfører en ny type tjenesteyting som man ikke har fått tildelt ressurser til og per i dag ikke har kapasitet til på avdelingen Plan, Næring og Drift. Man vil kunne delegere noe av de praktiske oppgavene til en snøscooterklubb, men mye av administrasjonen og tilsyn med mer må utføres av kommunen. Hva oppsyn angår må kommunen eventuelt gjøre dette i forhold til gebyrbetaling, men har ingen myndighet i forhold til håndheving av lovverket. Kommunen har ikke tatt høyde for den arbeidsmengden dette medfører, og man har hele tiden vært tydelig på at det var andre enn kommunen som skulle administrere og drifte ledene. Prosess Det er svært mange som peker på rekkefølgen i hvordan ting er gjort i prosessen ved etablering av de 3 ledene som er foreslått. De mener, i likhet med rådmannen, at alle utredninger og faglige vurderinger må gjøres først for så å undersøke med grunneiere om tillatelse. På den måten vil man kunne unngå svært mange konflikter, noe man ikke har gjort med forslagene som er lagt ut nå jf. høringsuttalelsene. Ved at grunneier er spurt først for så å utrede i etterkant uten å utføre justeringer i henhold til konklusjonene på utredningene så blir dette feil i forhold til intensjonene bak lovteksten. Dette fører igjen til større konfliktnivå. I og med at dette er et svært konfliktfylt tema mener vi man må bruke det kunnskapsgrunnlaget man har aktivt for å finne gode løsninger. Det at enkelte grunneiere sier nei får komme i annen rekke da det er hensynet til andre aktiviteter som må komme først. Arbeidsmetoden bør være følgende 1. velge ut det minst konfliktfylte området i forhold til andre aktiviteter, biologisk mangfold og andre faglige hensyn. 2. undersøke tillatelse med aktuelle grunneiere. 3. dersom nei fra noen grunneiere forsøke å legge om leden eller gå til det området som er nest minst konfliktfylt osv. osv. I den sammenheng er kartleggingen og verdisettingen av friluftslivsområder svært viktig.