MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Innledningsvis blir det en orientering om status i det kommunale næringsarbeidet v/rådgiver Inger Kallevik Haavik. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 28/07 04/248 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET 29/07 04/221 ENDRING I ÅPNINGSTIDER I SKOLEFRITIDSORDNINGEN I KARMØY 30/07 05/2464 GRUNNBEMANNING I ALDERS- OG SYKEHJEM 31/07 06/759 SKOLEBIBLIOTEK VEDAVÅGEN SKOLE 32/07 02/1239 Unntatt offentlig ofl 5a fvl 13.1 KARMØY NÆRINGSFOND-INNDRIVELSE AV KRAV Sakspapirene sendes ut i egen sending. 33/07 06/69 REFERATLISTA 34/07 06/74 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen (s) ordfører Jostein Espeset formannskapssekretær

2 Sak 28/07 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET Saksbehandler: Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 04/248 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 28/07 Formannskapet Forslag 1 Vedr. KST-sak 2/07 Rullering av opptrappingsplan psykisk helse (Hildborg Ferkingstad Saltvik) Forslag 2 Vedr. KST-sak 2/07 Rullering av opptrappingsplan psykisk helse (Bente Thorsen) Forslag 3 Vedr. rullering av areal- og transportplanen på Haugalandet (Eli Melkevik Rovik) Forslag 4 Vedr. ny vurdering av Haugalandspakken (Geir Allan Stava på vegne av SV og AP) Forslag 5 Alternativ plassering av det planlagte søppelforbrenningsanlegget (Lasse Pedersen) Side 2 av 25

3 Sak 28/07 SAKSFRAMSTILLING I kommunestyrets møte ble følgende forslag oversendt valgstyret uten realitetsvotering: Forslag 1 Vedr. KST-sak2/07 Rullering av opptrappingsplan psykisk helse (Hildborg Ferkingstad Saltvik) Pkt. 2. Hovedutvalg helse og sosial og hovedutvalg skole og kultur skal holdes løpende orientert. Nytt pkt. 4: Tverrfaglig kompetansegruppe suppleres med en representant fra kulturskolen. Forslag 2 Vedr. KST-sak2/07 Rullering av opptrappingsplan psykisk helse (Bente Thorsen) Arbeid Det undersøkes med ASKI om mulighet for samarbeid om arbeidsplasser Forslag 3 Vedr. rullering av areal- og transportplanen på Haugalandet (Eli Melkevik Rovik) Det bes om at prioriterte vegprosjekter i Karmøy kommune følger saken når rulleringen av areal- og transportplanen på Haugalandet skal behandles. Forslag 4 Vedr. ny vurdering av Haugalandspakken (Geir Allan Stava på vegne av SV og AP) På bakgrunn av Vegvesenets strekningsanalyse av RV 47 fra Skudeneshavn til grensen mot Haugesund, ber vi om at formannskapet foretar en ny vurdering av Haugalandspakken Vi ber også formannskapet å ta med en kollektivsatsing i nevnte vurdering. Forslag 5 Alternativ plassering av det planlagte søppelforbrenningsanlegget (Lasse Pedersen) Karmøy formannskap ber om at det gjøres en ny og mer omfattende utredning med tanke på alternativ plassering av det planlagte søppelforbrenningsanlegget på Spanne før en gjør endelig vedtak om plassering. Side 3 av 25

4 Sak 29/07 ENDRING I ÅPNINGSTIDER I SKOLEFRITIDSORDNINGEN I KARMØY Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A22 Arkivsaksnr.: 04/221 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/07 Hovedutvalg skole og kultur /07 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Oppholdstiden i skolefritidsordningen i Karmøy settes fra til følgende: - Hel/delt plass til kl Hel/delt plass til kl Satser for egenbetaling i skolefritidsordningen i Karmøy settes fra til følgende: - Hel plass til kl : Kr ,- - Delt plass til kl : Kr. 898,- - Hel plass til kl : Kr ,- - Delt plass til kl : Kr. 669,- 3. Vedtektenes punkt D endres til: "Opptak/oppseiing/endring av opphaldstid Påmeldingsfrist blir sett til 1. april. Det er bindande påmelding for hausthalvåret, det vil seie til og med 14. januar. Dersom ein ikkje gir beskjed innan 15. desember om oppsigelse eller endring av opphaldstid, har ein automatisk same og bindande opphaldstid til og med 14. juli." Øvrige punkt i vedtektene forskyves tilsvarende. Vedtektsendringen gjøres gjeldende fra og med Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 3/07 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 4 av 25

5 Sak 29/07 SAKSFRAMSTILLING Kommunestyret ba i møtet den rådmannen fremme sak med forslag om endring knyttet til åpningstid i skolefritidsordningen i Karmøy, gjeldende fra 15. august Skolefritidsordningen (SFO) gjorde sitt inntog i Karmøy kommune i forbindelse med skolereformen i 1997, til vanlig kalt L 97. Det var L 97 som førte 6-åringene inn i skolen, og som dermed akselererte behovet for etablering av tilsynsordninger før og etter skoletid for de yngste elevene. Allerede høsten 1995 startet de første skolene opp skolefritidsordninger parallelt med et frivillig undervisningstilbud til 6-åringene. En ny gruppe skoler fulgte etter høsten 1996, før det fra høsten 1997 ble gitt tilbud om SFO ved nær alle barneskolene i kommunen. Oppholdstidene den gang var som nå delt inn i kategoriene hel og delt plass til kl , samt hel og delt plass til kl Åpningstid om morgenen var kl , og ordningen var åpen 12 måneder i året. Til å begynne strevde noen av de minste skolene med å få nok påmeldinger til å kunne starte opp med SFO. Spesielt var det liten interesse for tilbudet til kl Det forgikk også et utstrakt samarbeid ordningene i mellom for å klare å holde SFO åpen hele året. Situasjonen pr. dags dato er noe endret i forhold til de første årene med SFO. Den daglige åpningstiden er utvidet, slik at ordningene åpner kl På en annen side holder SFO åpent kun 11 måneder i året. Med unntak av Feøy og Sund skoler er det SFO ved alle skolene med barnetrinn. Kvalavåg har en noe begrenset ordning i samarbeid med barnehagen, for øvrig har alle skolene et fullverdig tilbud. Det foregår fremdeles et visst samarbeid i forbindelse med skoleferiene, spesielt mellom de mindre skolene. Antall barn i skolefritidsordningen har steget sakte men sikkert. Det ser nå ut til å ha stabilisert seg på i underkant av 1100 barn. Søknader om plass til kl har økt betraktelig, og omfatter nå langt flere barn enn dem med plass til kl Påmeldingene til kl utgjorde ved oppstart av inneværende skoleår 709 hele plasser, mens 192 var påmeldt til kl , også dette talt i hele plasser. Nedgangen i plasser med kort oppholdstid kan se ut til å ha en sammenheng med at undervisningstimetallet i klasse har steget. For mange familier er ikke det lengste oppholdsalternativet aktuelt, samtidig som plass til kl oppleves som kostbar i forhold til antall oppholdstimer. En kan forvente en ytterligere nedgang når de varslede timetallsøkningene i småskolen opp til 27 undervisningstimer i uka kommer. Selv om antall søkere til plasser med oppholdstid til kl er forholdsvis lite, kan en ikke trekke den slutning at et SFO-tilbud med kort åpningstid har blitt overflødig. Basert på henvendelser til skolene og til skole- og kulturetaten, ser det derimot ut som om det kan være behov for et annet kortere oppholdstilbud enn det eksisterende. Mange foresatte har framsatt ønske om åpningstid til kl Rådmannen vil derfor foreslå en endring i åpningstidene for SFO tilpasset dagens antatte behov, og innføre åpningstid til kl som et alternativ til åpningstid til kl Det er vanskelig å si hvordan dette vil slå ut i forhold til antall påmeldinger til SFO. En må anta at en del av barna som ville hatt plass til kl , heller vil ha plass til kl Side 5 av 25

6 Sak 29/07 Samtidig er det sannsynlig at det vil komme nye barn inn i ordningen, barn som foresatte ikke har søkt inn i dag på grunn av for kort oppholdstid og for høy pris Som utgangspunkt for beregning av kostnadene ved et endret tilbud, har en valgt antall hele plasser til kl ved oppstart av inneværende skoleår. En eventuell utvidelse av åpningstiden fra kl til kl vil kreve økning i bemanningen. En antar at en slik økning vil utgjøre i snitt én time pr. dag for hver skolefritidsordning. Samlet vil dette utgjøre en merkostnad på ca. kr. 3800,- pr. måned for hver skole med SFO, det vil si kr ,- totalt for alle skolene. En lengre åpningstid enn til kl må derfor medføre en økning i foreldrebetalingen. Legges nåværende priser og oppholdstider til grunn, vil en rimelig økning være kr. 211,- pr. måned for hel plass. Det vil si at en hel plass til kl vil koste kr ,- pr. måned, mens en delt plass vil koste kr. 669,-. Med utgangspunkt i 192 hele plasser, vil økningen i inntektene fra foreldrebetalingen utgjøre kr ,- totalt. Sammenlignet med tallet for merkostnad knyttet til økt bemanning, er det en negativ differanse på kr ,-. Nåværende vedtekter åpner for at foresatte kan endre oppholdstid fortløpende med en måneds varsel. Oppsigelse av plass kan derimot kun skje halvårlig. Erfaring er at de mange endringene underveis representerer et bortfall i inntektene i forhold til planlagt aktivitet. Å tilby andre åpningtider er et forsøk på å møte brukernes behov. Dette medfører imidlertid totalt sett en merkostnad for kommunen. Ved å redusere mulighetene for fortløpende oppsigelser, vil merkostnadene ved endret oppholdstid kompenseres med mindre frafall i inntektene knyttet til foreldrebetaling. Rådmannens konklusjon Med en framtidig timetallsøkning i småskolen, vil behovet for oppholdstid i SFO endres ved at det kortere åpningstilbudet vil bli mindre hensiktsmessig. Fram til dette skjer, bør en fremdeles kunne tilby en differensiert ordning hva åpningstider angår. Rent administrativt er det enklere å drive en ordning med et mer avgrenset tilbud, det vil si kun hel og delt plass til kl Sett fra brukernes synspunkt og behov, vil det imidlertid være fordelaktig å kunne ha et bredere tilbud av åpningstider å velge mellom i skolefritidsordningen. Derfor ønsker rådmannen fremdeles å opprettholde et helt/delt tilbud med kortere oppholdstid, men der åpningstiden er forlenget med én time fra kl til kl En utvidelse av den korteste åpningstiden vil medføre merkostnader. Deler av disse kan dekkes inn ved en vedtektsendring i forhold til mulighet for endring av oppholdstid. Vedtektsendringen samordnes med vedtektenes punkt om opptak/oppsigelse. Rådmannen mener likevel at tilbudet til brukerne samlet sett vil være bedre enn ved dagens ordning. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 6 av 25

7 Sak 30/07 GRUNNBEMANNING I ALDERS- OG SYKEHJEM Saksbehandler: Tove Rosseland Arkiv: F00 &30 Arkivsaksnr.: 05/2464 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/07 Eldrerådet /07 Hovedutvalg helse og sosial /07 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre en bemanningsøkning innen institusjonstjenesten ved at - det opprettes 5,75 årsverk i 2007 gjennom omdisponering av midler fra art 1030 (ekstravakt) til art 1010 (fastlønn) innen funksjon pleie, omsorg, hjelp i institusjon. - rasjonaliseringsgevinst ved omorganisering av kjøkkendriften - tilsvarende 3,44 årsverk- omdisponeres til personell innen institusjonstjenesten. - det i budsjett- og økonomiplansammenheng vurderes ytterligere bemanningsøkning med 18,52 årsverk i 2008 og 18,52 årsverk i Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 2/07 Behandling: Ingeborg Skoge foreslo: Saksframstillingen viser klart at pleie- og omsorgssituasjonen i kommunen er uakseptabel, både for brukere og pleiepersonale. Eldrerådet ser ingen grunn til at innbyggerne i Karmøy skal ha et mye dårligere pleietilbud enn innbyggerne i andre kommuner. Den høyeste pleiefaktoren i Karmøy ligger under den laveste i Haugesund og likt med den laveste i Tysvær. Liv og helse må ha førsteprioritet i budsjettsammenheng, innsparingene må komme på mindre viktige områder. Eldrerådet går inn for alternativ III for å få et forsvarlig pleienivå for brukere og pleiere. Det tilsvarer gjennomsnittlig pleiefaktornivå i Haugesund og Tysvær. Bemanningssituasjonen må vurderes/justeres i forbindelse med økonomiplaner/budsjetter/ rulleringen av kommunens omsorgsplan. Målet må være å få pleiefaktoren opp på et nivå som tilsvarer behovet, og et kompetansenivå som tilsvarer institusjonens funksjoner. Side 7 av 25

8 Sak 30/07 Stortingsmelding nr. 25 legger opp til styrking av den kommunale omsorgstjenesten, og Karmøy kommune har store skatteinntekter. Eldrerådet ser derfor ingen grunn til at bemanningen i alders- og sykehjemmene skal ligge på bunn-nivå. Skoges forslag enstemmig vedtatt. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 3/07 Behandling: Eldrerådets behandling av saken utlagt på bordet. Helse- og sosialsjef gjorde oppmerksom på noen opprettinger i saksframlegget. Jan Birger Medhaug foreslo å endre siste strekpunkt, sålydende: - det i budsjett- og økonomiplansammenheng vurderes ytterligere bemanningsøkning med 18,52 årsverk i 2008 og 18,52 årsverk i Rådmannens innstilling med Medhaugs endringsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre en bemanningsøkning innen institusjonstjenesten ved at - det opprettes 5,75 årsverk i 2007 gjennom omdisponering av midler fra art 1030 (ekstravakt) til art 1010 (fastlønn) innen funksjon pleie, omsorg, hjelp i institusjon. - rasjonaliseringsgevinst ved omorganisering av kjøkkendriften - tilsvarende 3,44 årsverk- omdisponeres til personell innen institusjonstjenesten. - det i budsjett- og økonomiplansammenheng vurderes ytterligere bemanningsøkning i løpet av 2008 og Side 8 av 25

9 Sak 30/07 SAKSFRAMSTILLING 1.Sammendrag Kommunens sykehjem må sees i sammenheng med helseforetakenes tilbud. Utviklingen har gått i retning av at pasienter skrives tidligere ut fra sykehus. Konsekvensen av dette er at de som får opphold i sykehjem er sykere, mer behandlings- og hjelpetrengende. Sykehjemmene dekker ulike funksjoner som bolig, pleie/omsorg, behandling, lindring og rehabilitering/opptrening. Karmøy kommune har en forholdsvis lav grunnbemanning i alders- og sykehjemmene. For å komme opp på et bemanningsnivå som legger til rette for forsvarlig tjenesteyting og yrkesutøvelse har det gjennom flere år vært nødvendig med innleie av ekstrapersonell. Sammenlignet med tilsvarende institusjoner i Haugesund og Tysvær har institusjonene i Karmøy kommune en generelt lavere bemanning. Dette gjelder i forhold til pleiepersonell og annet personell. Rådmannen vurderer dagens grunnbemanning som utilstrekkelig, og anbefaler en opptrapping av grunnbemanningen i henhold til alternativ II. Dette alternativet tilsvarer en økning på 35,7 årsverk. Forslag til tiltak: 2007: - Opprettelse av 5,75 nye årsverk i Lønnskostnadene dekkes ved overføring fra art 1030(ekstravakt) til 1010 (fastlønn) - Vedtatt omorganisering av kjøkkendriften medfører at bemanningen kan reduseres med 3,44 årsverk. Disse årsverkene foreslås omgjort til personell innenfor institusjonene. Tiltakene i 2007 finansieres innen dagens budsjettramme : - I budsjett og økonomiplansammenheng vurdere opprettelse av ytterligere 26,4 årsverk : 13,2 årsverk, årlig kostnad: 6,6 mill. kr : 13,2 årsverk " " " Opprettelse av til sammen 26,4 årsverk vil medføre en total kostnad på ca 13,2 mill.kr. pr år. 2.Bakgrunn for saken Hovedutvalg helse og sosial har bedt om en gjennomgang av bemanningssituasjonen i institusjonene. Videre vises det til kommunestyrets vedtak i saksnr. 31/06 " Gjennomgang av institusjonenes kjøkkenvirksomhet" I dette vedtaket står det blant annet "At Kopervik aldersheim og Avaldsnes alders- og sykehjem blir tilført den bemanning som tilsvarer det merarbeid pleiepersonalet påføres som følge av omorganiseringe av kjøkkendrift" Side 9 av 25

10 Sak 30/07 3. Arbeidsform En gruppe bestående av virksomhetsledere og rådgivere har de siste årene arbeidet med å utvikle - og foreta kvalitetsmålinger ved hjelp av kvalitetsindikatorer. Dette for bl.a å kunne vurdere konsekvensene av dagens bemanningssituasjon. Som en fortsettelse av dette har en annen gruppe vært arbeidet med grunnbemanning. Denne gruppen har arbeidet ut fra følgende mandat: Statusbeskrivelse av situasjonen i alders- og sykehjemmene Framskaffe relevante sammenligningstall fra andre kommuner Beskrive forhold som påvirker ressursbehovet Beskrive "godt nok" / akseptablet grunnbemanningsnivå i institusjonene Foreslå tiltak for å øke grunnbemannings nivået. Arbeidsgruppens oppsummering er sendt til arbeidstaker organisasjoner for uttalelser. 4.Status og utviklingstrekk 4.1 Spesialisthelsetjenesten Som generelle utviklingstrekk vises det til kortere liggetid på sykehus, og økt bruk av poliklinisk behandling/oppføling. Også i forhold til den eldste delen av befolkningen (80+) er trenden at liggetiden på sykehus er redusert. Utviklingen viser her en reduksjon på ca. 15% de siste årene *. Dette er forhold som påvirker pleietyngden, stiller større krav til behandling og oppfølging av behandling. * Hentet fra " Sammenligningstall for kommunene" (2003/2006), utgitt av Sosial- og helsedirektoratet. 4.2 Antall plasser Oppsettet nedenfor viser sonevis fordeling av institusjonsene, antall plasser og i parantes antall skjermede plasser for demente brukere. Totalt er det 257 alders-/sykehjemsplasser i Karmøy kommune. Tabell 1: Sone Institusjon antall plasser (tilrettelagt for demente) 1 Skudenes bbh 59 (30) 2 Åkra bbh 31 (10) Fredheim 16 (16) 3 Kopervik bbh 42 (21) Kopervik aldershj. 14 ( 7) 4 Avaldsnes aldershj. 21 (10) Storesund bbh 42 (21) 5 Norheim bbh 32 (16) 4.3 Sykehjemmenes funksjoner Sykehjemmene dekker ulike funksjoner som bolig,praktisk hjelp, pleie/omsorg, behandling, lindring og rehabilitering/opptrening. For en del år tilbake var institusjonene i større grad preget av å være et bo- og pleie/omsorgstilbud. I takt med utviklingen i spesialisthelsetjenetsen de senere årene, er sykehjemmenes tjenesteinnhold i større grad pregt av iverksettelse og oppføling av behandling, avanserte smertelindring og annen lindrende behandling. Side 10 av 25

11 Sak 30/07 Sykehjemmene drives stort sett ut fra en tanke om å nå ulike brukergrupper. Unntakene fra dette er Fredheim som kun er for senil demente brukere, og en liten enhet ved Kopervik bu- og behandlingsheim som har opparbeidet en spesialisert kompetanse i forhold til slagpasienter. 4.4 Avvik i tjenesteytingen Ved institusjonene har det vært utført kvalitetsmålinger ved hjelp av egendefinerte kvalitetsindikatorer. Over en to ukers periode i 2006 ble det vurdert om det var avvik på følgende områder: Alle beboere skal få stå opp innen klokka 10.00, dersom de ønsker det. Alle henvendelser fra beboerne skal besvares innen 5 minutter. Alle beboere som ønsker/eller har behov for å gå en tur, skal få tilbud om dette hver dag. Alle skal ha rett til tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise. At alle har en utarbeidet pleiepan og at denne er ajourført til enhver tid. Beboerne skal ha en fast kontaktperson blant personale Det ble rapportert om avvik i forhold til samtlige av disse områdene. Det ble registrert flest avvik i forhold til det å komme seg ut, samt ajourhold av pleieplaner/dokumentasjon. Dernest var det flest avvik i forhold til at det var for lang ventetid på hjelp etter å ha ringt på hjelp, men også i forhold til det å få tilpasset hjelp i forbindelser med måltider. 4.5 Arbeidstidsordninger - rekruttering Som hovedregel er det innført arbeidstidsordninger som medfører at de ansatte arbeider 2 av 5 helger. Dette har bidratt til en bedre stabilitet med fast personell i helgene. Innleie av ekstravakter er med dette noe redusert i helgene, men har økt i ukedagene for øvrig. I stadig økende grad er det vansker med å rekruttere fagutdannet personell. Denne utfordringen ser ut til å være størst i den sørlige delen av kommunen. 4.6 Økonomi - forbruk av 1030 midler (ekstravakter) Institusjonenes grunnbemanning har over tid blitt rapport som knapp, og i perioder utilstrekkelig i forhold til det å kunne yte forsvarlig behandling og pleie/omsorg. I slike situasjoner har det vært nødvendig å leie inn ekstrapersonell. Innleie av ekstrapersonell medfører et betydelig merarbeid i virksomheten. I tillegg medfører dette også uforutsigbarhet både for arbeidstakere og for brukere/pårørende. Ekstravakter i institusjonene innleies for å bidra til at: Beboers grunnleggende behov dekkes. Dvs i forhold til ernæring, personlig hygiene, toalettbesøk, medisinsk behandling, søvn / hvile og aktivitet. Når det gjelder sosialt samvær eller tilbud om en daglig tur ut i frisk luft, er det så å si umulig å få til med dagens ressurser Urolige / utagerende beboere kan skjermes. Lovpålagt dokumentasjon utføres. Planlegging, opplæring, kontakt med samarbeidspartnere/ pårørende etc. Utviklingen de siste årene viser en betydelig økning i bruk av ekstrapersonell (1030 inkl. tillegg) i 2006 var dette forbruket på 9,7 mill. 4.7 Arbeidsmiljølovens bestemmelser Side 11 av 25

12 Sak 30/07 Hovedregelen er at personell skal ansettes fast. Ekstrapersonell som leies inn i institusjonene tas inn for å dekke det som er vurdert til å være et vedvarende og økende tjenestebehov. Når dette er utgangspunkt for et midlertidige ansettelsesforhold er det ikke i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser (arbeidsmiljøloven 14-9). Kommunen kan da komme i den situasjonen å måtte innfri krav om fast ansettelse. 4.8 Andre utfordringer (,merkantil) Sammenlignet med institusjoner i Haugesund og Tysvær har Karmøy kommune satt av mindre ressurser også i forhold til merkantil. Dagens omfang av merkantil ressurser medfører at oppgaver som kunne vært utført av merkantilt personell, nå ivaretas av virksomhetsleder, i noen tilfeller også av fagansvarlige i virksomheten. 5. Institusjonenes gunnbemanning - status 5.1 Pleiefaktor og bemanningsfaktor. For å omtale/beskrive bemanningssituasjonen brukes begrepene pleiefaktor og/eller bemanningsfaktor. - Pleiefaktor: Antall årsverk pleiepersonell fordelt på antall brukere. - Bemanningsfaktor: Total bemanning (samtlige årsverk pleiepersonell,annet personell) fordelt på antall brukere. Ulik organisering av ressursene kan imidlertid gjøre det vanskelig å sammenligne disse data. Pleiefaktor eks. nattpersonell framstår som best egnet i forhold til sammenligning mellom ulike kommuner. 5.2 Oversikt over dagens pleiefaktor i Karmøy kommunens alders- og sykehjem. Tabellen (2) under viser de ulike institusjonenes pleiefaktor (eks.natt) pr. des Institusjon Plasser Pleie faktor Årsverk i dag Skudenes Bu og beh. 2.etg 30 0,51 15,38 Skudenes Bu og beh. 3.etg 29 0,58 16,96 Åkra bu og behandlingsheim 31 0,53 16,55 Fredheim 16 0,53 8,46 Kopervik bu og beh. 3. etg 21 0,64 13,54 Kopervik bu og beh. 2. etg 21 0,68 14,28 Storesund bu og beh. demens 21 0,58 12,23 Storesund bu og beh. korttid 21 0,58 12,18 Norheim bu og beh. 32 0,65 20,80 Kopervik aldersheim 14 0,48 6,68 Avaldsnes aldersheim 21 0,57 12,03 Oppsummert 257 0,58 (gj.sn) 149,09 Side 12 av 25

13 Sak 30/ Pleie- og bemanningsfaktorer sammenlignet med andre kommuner Tabellen (3) nedenfor viser pleiefaktor og bemanningsfaktor ved institusjonene i Karmøy, Haugesund og Tysvær kommune. Karmøy kommune har gjennomgående lavere pleie- og bemanningsfaktorer sammenlignet med Haugesund og Tysvær. De to sistnevnte kommunene har en gjennomsnittlig pleiefaktor (eks. natt) på 0,768. Kommune Pleiefaktor (eksl.natt) Bemanningsfaktor Laveste Høyeste Laveste Høyeste Karmøy 0,48 0,68 0,75 1,09 Haugesund 0,76 0,81 * 1,04 1,11 Tysvær 0,68 0,82 1,18 1,40 * Pleiefaktoren ved egen lidrende enhet i Haugesund er ikke tatt med. Denne enheten har en pleiefaktor på 0,92 For et mer detaljert oppsett vises det til vedlegg Fremtidige alternative pleiefaktornivå I forslagene til nye pleiefaktornivå er det tatt hensyn til bygg som er oppdelt i mange små enheter eller har flere etasjer. Tabell 4 viser 3 alternative pleiefaktorer, samt ressursbehovet. Institusjon Ny pleie faktor alt. I Behov for nye årsverk alt I Ny pleie faktor alt. II Behov for nye årsverk alt I I Ny pleie faktor alt. III Behov for nye årsverk alt. III Skudenes Bu- og beh. 2.etg 0,65 4,12 0,70 5, ,42 Skudenes Bu og beh. 3.etg 0,65 1,89 0,70 3, ,08 Åkra bu og behandlingsheim 0,7 5,15 0,75 6, ,01 Fredheim 0,65 1,94 0,70 2, ,70 Kopervik bu og beh. 3. etg 0,65 0,11 0,70 1, ,42 Kopervik bu og beh. 2. etg 0,65-0,63 0,70 +0, ,68 Storesund bu og beh. demens 0,65 1,42 0,70 2, ,73 Storesund bu og beh. korttid 0,65 1,47 0,70 2, ,78 Norheim bu og beh. 0,7 1,60 0,75 3, ,52 Kopervik aldersheim 0,7 3,12 0,75 3, ,96 Avaldsnes aldersheim 0,7 2,67 0,75 3, ,93 Gj.snittlig pleiefaktor 0,67 0,72 0,76 Samlet ressursbehov 22,86 35,71 46,23 Kommentarer til de ulike pleiefaktornivåene Alternativ I: Dette pleiefaktornivået er å betrakte som minimumsnivået. Med en slik pleiefaktor vil fremdeles være nødvendig med en del innleie av ekstravakter. Det vil fremdeles være spesielt såbart i forhold til brukere som er senil demente og i fohold til brukere med omfattende behandlings- og omsorgsbehov. Forutsetter opprettelse av 22,86 nye årsverk. Side 13 av 25

14 Sak 30/07 Alternativ II: Behovet for innleie av ekstravakter vil her ytterligere redusert. Det ligger her bedre til rette å ta imot/håndtere brukere som av ulike årsaker er mer ressurskrevende. Forutsetter opprettelse av 35,71 nye årsverk. Alternativ III: Dette nivået er det som tilsvarer gjennomsnitlig pleiefaktornivå i Haugesund og Tysvær Forutsetter opprettelse av 46,23 nye årsverk. 6. Rådmannens anbefalte løsning og forslag til tiltak. Rådmannen anbefaler alternativ II, dette er en økning tilsvarende 35,7 årsverk. 6.1 Forslag til tiltak 2007: - Opprettelse av 5,75 nye årsverk i Lønnskostnadene dekkes ved overføring fra art 1030 til Vedtatt omorganisering av kjøkkendriften medfører at bemanningen kan reduseres med 3,44 årsverk. Disse årsverkene foreslås omgjort til personell innenfor institusjonene : - I budsjett og økonomiplansammenheng vurderes opprettelse av ytterligere 26,4 årsverk : 13,2 årsverk, årlig kostnad: 6,6 mill. kr : 13,2 årsverk " " " 6.2 Økonomiske konsekvenser Tiltakene i 2007 finansieres innen dagens budsjettramme. Opprettelse av til sammen 26,4 årsverk vil medføre en total kostnad på ca 13,2 mill.kr. pr år. 7. Rådmannens vurdering Kommunens sykehjem må sees i sammenheng med helseforetakenes tilbud. Utviklingen har gått i retning av at pasienter skrives tidligere ut fra sykehus. Konsekvensen av dette er at de som får opphold i sykehjem er sykere, mer behandlings- og hjelpetrengende. Dette gjelder både for somatiske og psykiske lidelser. Bemanningssituasjonen i institusjonene har derfor vært nøye fulgt de siste årene. Sammenlignet med Haugesund og Tysvær har Karmøy kommunes sykehjem lavere pleie- og bemanningsfaktor. Innleie av ekstrapersonell medfører et betydelig merarbeid i virksomheten. I tillegg er dette en praksis som også medfører uforutsigbarhet både for arbeidstakere og for brukere/pårørende. Kvalitetsmålingene som er utført indikerer at grunnbemanningen ikke lenger samsvarer med de behandlings- og omsorgsutfordringene som alders- og sykehjem skal håndtere på en god nok måte. Side 14 av 25

15 Sak 30/07 Det er foreslått 3 alternativer som alle beskriver pleiefaktorer som er lavere enn det en finner i sammenlignbare institusjoner i Haugesund og Tysvær. En pleiefaktor (eks.natt) på 0,7-0,75 vurderes som forsvarlig. Konklusjonen forutsetter at situasjonen i institusjonene fortløpende vurderes, og at det foretas kvalitetsmålinger. Med tanke på utfordringer i forhold til rekruttering bør spesialisering av institusjonene vurderes, og som en konsekvens av dette må også kompetansesammensetningen i institusjonene vurderes og evt. tilpasses. Disse forholdene tas inn i rulleringen av plan for omsorgs- og rehabiliteringstjenester. Arbeidet med å rullere planen starter opp våren En realisering av rådmannens anbefaling om en vesentlig bemanningsøkning innen institusjonstjenesten vil kunne bety en omdisponering innen den totale kommunale ressursrammen. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 15 av 25

16 Sak 30/07 Vedlegg 1 Tabellen (1) nedenfor viser pleiefaktor og bemanningsfaktor ved institusjonene i Karmøy, Haugesund og Tysvær kommune. Bemanningsfaktoren kan være vanskelig å sammenligne på grunn av organisatoriske ulikheter. Institusjon Antall plasser Pleiefaktor Bemanningsfaktor inkl. natt / eks.natt Karmøy Skudenes bbh 59 0,68 / 0,54 0,88 Åkra bbh 31 0,63 / 0,53 0,90 Fredheim 16 0,64 / 0,52 0,75 Kopervik bbh 42 0,79 / 0,66 1,09 Kopervik aldershj. 14 0,60 / 0,48 0,90 Avaldsnes aldershj. 21 0,74 / 0,57 0,91 Storesund bbh 42 0,84 / 0,58 1,01 Norheim bbh 32 0,81 / 0,65 0,93 Haugesund Bjørgene sykehjem 62 0,89 / 0,76 1,04 Vardafjell 40 0,95 / 0,8 1,11 Haraldsvang 62 0,93 / 0,81 1,11 Tysvær Tysværtunet 21 0,87 / 0,68 1,23 Aksdaltunet 33 0,86 / 0,74 1,18 Nedstrandtunet 20 1,02 / 0,82 1,40 (data innhentet desember 2006) Side 16 av 25

17 Sak 31/07 SKOLEBIBLIOTEK VEDAVÅGEN SKOLE Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: C63 Arkivsaksnr.: 06/759 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/07 Hovedutvalg skole og kultur /07 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar bygging av nytt skolebibliotek ved Vedavågen skole, og velger det alternativet som også tar høyde for ekstra undervisningsareal. Dette medfører en kostnad på 1,8 millioner utover det som allerede er bevilget i budsjettet. Midlene tas fra posten IN7404 Skolebygg til senere prioritering på investeringsbudsjettet. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 2/07 Behandling: Grant Hinderaker foreslo følgende tilleggsforslag: Det skal fortløpende vurderes å åpne for utlån til bygdas innbyggere. Innstillingen enstemmig vedtatt. Hinderakers tilleggsforslag fikk 3 stemmer og falt. (3Frp) Side 17 av 25

18 Sak 31/07 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Vedavågen skole er bygd ut i flere etapper, og består i dag av et lappeteppe av bygg som delvis henger sammen og delvis liger sprett. I 1987 fikk skolen nytt tilbygg med 4 klasserom og uinnredet hems/loft. Dette loftet ble i 1993 innredet på dugnad av foreldre, og i 1994 ble det tatt i bruk som skolebibliotek og til noe video-/filmfremvisning. I 1998 ble arealet innredet som et moderne skolebibliotek med bokavdeling, filmrom og datarom inspirert av ny læreplan (L-97) og kommunens bibliotekplan. To lærere tok bibliotekutdannelse for å gi skolen et løft også på det faglige bibliotekområdet. Den økte aktiviteten på skolens loft var ikke klarert med Karmøy Brannvesen. Ved branntilsyn ble det bemerket at rømningsveiene måtte bedres, og noen forbedringer ble gjort. Men på grunn av byggets form kunne ikke tilfredsstillende løsninger lages uten omfattende ombygninger. Høsten 2003 begrenset brannvesenet personantallet til maks. 7 elever og 1 voksen. Det ble gitt dispensasjon fra kravet for en periode, inntil løsningsforslag og fullførelsesplan var laget. Fram til skoleårets begynnelse 2005 var ingen løsning vedtatt, og brannvesenet opprettholdt sine restriksjoner. Høsten 2005 ble rektor bedt om å stenge biblioteket for aktiviteter med mer enn 8 personer. Biblioteket kan i dag nyttes samtidig av 7 elever, og det er krav om at det må være voksenperson til stede. Areal for vidoe- /filmfremvisning brukes for tiden ikke grunnet begrensningene. Skole- og kultursjefen fremmet egen sak om skolebibliotek ved Vedavågen skole til hovedutvalg skole og kultur den Alternativene var å ruste opp eksisterende loftsareal, som inneholder dagens bibliotek/videorom, til en kostnad på 1 million. Eller en kunne bygge nytt areal på bakkenivå, og kostnaden var beregenet til rundt 2 millioner. Følgende vedtak ble fattet: Hovedutvalg skole og kultur ber kommunestyret å gjenåpne skolebiblioteket på Vedavågen skole ved nybyggg. Kommunestyret vedtok budsjett 2007 i møte den , og det ble satt av 1 million til utbedring av skolebibliotek ved Vedavågen skole. Under budsjettarbeidet ble det åpnet for at rådmannen kunne komme tilbake med ny sak dersom det var faglige argumenter for at nytt bibliotek bør legges på bakkenivå i stedet for utbedring av nåværende loft, og at dette blir prioritert fra administrativt hold. Bruk av skolebiblioteket Skolen har pr. i dag over 6000 titler på skolebiblioteket. Elevene har ikke tradisjonelle lesebøker, men de låner bøker på skolebiblioteket til leseleksa. På denne måten legges det opp til at hver elev skal få tilpasset opplæring både når det gjelder vanskegrad og interesse. Læreren tar med klassen på skolebiblioteket for å veilede elevene i valg av bøker. Boklånet er stort, og hver måned lånes det ut mer enn 1000 bøker, som er det største utlånet pr. elev i Karmøy kommune. Elevene bruker også biblioteket på den måten at de kan krype inn i Faktahuset eller sette seg i sofaene med ei god bok. Skolebiblioteket er et kultursenter i skolen, og det satses på kulturtimer. To skolebibliotekarer har arbeidet fram dramatiseringer av eventyr, diktframføringer etc. Hele klasser blir da invitert til kulturtimene sammen med lærerne. I tillegg er det eventyrstund, der Side 18 av 25

19 Sak 31/07 store elevgrupper i 1. og 2. klasse blir invitert til å høre bibliotekar fortelle eventyr. Det arrangeres årlige kunstutstillinger der skolebibliotekar holder foredrag til klassene om kunsten og kunstnerne. Skolen har to faste utstillinger, en vandreutstilling fra Kunst i skolen, i tillegg til elevarbeid-utstilling i forbindelse med prosjekter. Biblioteket har også egen dataavdeling, som består av 15 maskiner. Skolen har satset på IKT i mange år, og kunnskap i og om data regnes nå som en av de grunnleggende basisferdighetene. Denne avdelingen er den eneste muligheten for lærerne til å undervise alle elevene i klassen på data samtidig. IKT-ansvarlig har utarbeidet en IKT-plan for skolen, og lærerne er forpliktet til å følge denne planen. Skolen har etter hvert fått godt over 200 filmer til bruk i undervisningen. Biblioteket har en egen kinosal som tidligere var flittig brukt. Arealbehov utenom skolebibliotek Vedavågen skole har, og vil få, et elevtall som tilsier to klasser på hvert trinn. Samtidig har skolen i alle år hatt språkdeling. I praksis vil dette si at skolen mister noe fleksibilitet i forhold til sammensetning av grupper, da det er foresatte som fullt ut avgjør hvilket skriftlig opplæringsmål deres barn skal ha. Eneste forutsetning er at det er minimum 10 elever som velger ett av opplæringsmålene. Vanligvis har skolen to klasser på hvert trinn, og disse kan være mer eller mindre jevnstore. I inneværende år samt skoleåret 2007/08 har skolen en klasse på 10 elever. Dermed kan de nytte et lite rom på rundt 20 kvm. Men fra høsten 2008 vil det etter all sansynlighet ikke være så små klasser igjen på skolen, og dette rommet kan dermed ikke nyttes. Rommet er heller ikke godt egnet til klasserom, og det oppfyller ikke de nødvendige forskrifter som er knyttet til slike arealer. Ved eventuell bygging av nytt skolebibliotek bør en søke etter en løsning som samtidig tar høyde for problemstillingen omkring manglende undervisningsareal fra høsten Dersom en klarer å løse arealproblemene ved skolen ved å finne en smidig løsning nå, unngår en å få en ny sak knyttet til behov for nye undervisningsarealer om et par år. Løsningsforslag. Når en skal oppgradere skolebiblioteket på Vedavågen skole, mener rådmannen det er viktig at skolebiblioteket gjøres lettere tilgjengelig for alle elevene, og at skolen kan fortsette å drive foregangsarbeid innenfor skolebibliotek i Karmøy. Det er også ønskelig å finne en praktisk løsning på arealbehov knyttet mot klasserom når en først foretar en oppgradering av skolen. Nedenfor er det opplistet fire ulike alternativer. I budsjett 2007 er det bevilget 1 million til skolebibliotek på Vedavågen skole, og det vil eventuelt være differansen mellom dette beløpet og kostnad som må dekkes. Alternativ 1 Det lages tilbygg mellom og i tilknytning til eksisterende bygninger. Dette alternativet tilfredsstiller kravet om et oppdatert bibliotek med full tilgang for funksjonshemmede, og gir også areal for ekstra klasse. Denne løsningen plasserer biblioteket midt i bygningsmassen, slik at skolebiblioteket kan bli det hjertet i skolen som læreplanene legger opp til. Skolen mangler i dag arealer for lager, og loftet kan da nyttes til dette samt til møterom. Denne plasseringen gjør at en eventuelt også får fjernet et eldre toalettanlegg som i dag er lite i bruk, og som oppfattes som uhygienisk, og en kan bruke dagens røropplegg til nybygget. Total kostnad 2,8 millioner. Side 19 av 25

20 Sak 31/07 Alternativ 2 Det reises tilbygg i sør i forlengelsen av eksisterende klasseromsfløy. Dette vil gi god tilgang for alle til skolebiblioteket, og muligheter for å etablere et godt bibliotek. Dagens loftsareal kan nyttes til lager. En får ikke løst problemet med ekstra klasseromsareal. Plasseringen vil stjele uteareal som i dag nyttes av de yngste elevene og gjøre adkomsten til to av bygningene vanskeligere for kjøretøy. Total kostnad 2 millioner. Alternativ 3 Det reises tilbygg i nord i forlengelsen av eksisterende klasseromsfløy. Dette vil gi god tilgang for alle til skolebiblioteket, og muligheter for å etablere et godt bibliotek. Dagens loftsareal kan nyttes til lager. En får ikke løst problemet med ekstra klasseromsareal, adkomsten fra skolens parkeringsplass må legges om og arealet til nybygg tas fra dagens basketballbane. Plasseringen av tilbygget gjør at skolen estetisk sett kan bli mer spennende. Total kostnad 3 millioner. Alternativ 4 Oppgradering av loftsareal for å kunne gjenåpne dagens bibliotek.for å få åpnet nåværende bibliotek på nytt, kreves det etablering av ny rømningsvei. Kostnaden blir relativt høy da en må gjennom taket og samtidig legge om deler av ventilasjonssystemet for å få på plass en godkjent rømningsvei. Bibliotekets plassering i andre etasje gjør at det i dag ikke er mulig for funksjonshemmede å komme opp. Trappeoppgangen er såpass smal at det blir vanskelig å få på plass en trappeheis, og parkering av trappeheis. Trapp/vegg må i tilfelle forsterkes, og trappeheis må anskaffes. En får ikke løst problemet med ekstra klasseromsareal. Total kostnad 1 million. Rådmannens konklusjon Rådmannen finner at alle fire alternativene gir skolen muligheter for å få et godt skolebibliotek. Kravene til universell utforming gjør at en bør søke å finne løsninger som gir best mulig tilgang for alle, og loftsalternativet er i denne sammenheng det minst gunstige. De tre andre alternativene er likeverdige i så henseende. Skolen får behov for ekstra undervisningsareal høsten 2008, og alternativ 1 er det eneste som også tar høyde for dette. Samtidig får en fjernet det utvendige toaletteanlegget som av skolen oppleves som lite hensiktsmessig og uhygienisk. Samlet sett mener rådmannen at alternativ 1 er det mest fornuftige og fremtidsrettede, og anbefaler dette. I budsjett 2007 er det bevilget 1 million til skolebibliotek på Vedavågen skole. Det er da behov for 1,8 million i tillegg for å fullføre prosjektet. Midlene foreslås tatt fra posten IN7404 Skolebygg til senere prioritering på investeringsbudsjettet. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 20 av 25

21 Sak 32/07 KARMØY NÆRINGSFOND-INNDRIVELSE AV KRAV Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 02/1239 Unntatt offentlig ofl 5a fvl 13.1 Ofl 5a Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 32/07 Formannskapet Side 21 av 25

22 Sak 33/07 REFERATLISTA Saksbehandler: Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/69 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 33/07 Formannskapet Rapport vedr. Karmøy kommunes finansforvaltning pr Formue/inntektsskatt fordelt til Karmøy pr. januar Full barnehagedekning i 2007 vurdering av måloppnåelse. 4. Notat vedr. farlige trafikkpunkter på Karmøy. 5. Vedtak i ungdomsrådet Karmøy kommune som fairtradekommune. 6. Vea. Kjøp av Rekkjevegen 10. Gnr. 3 bnr. 65 i Karmøy. Retur av underskrevet kjøpekontrakter. 7. Årsmelding 2006, boligtildelingsutvalget 8. Ferjesambandet Skudeneshavn Kvitsøy Mekjarvik 9. Notat sykehjemsplasser i syden. 10. Vedr. restaurering av smeltehytta. 11. St.meld nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål. 12. Partienes opplæring av de folkevalgte og KS Folkevalgtprogram gjennomføring av programmet for kommuner og fylkesting 13. Vedtak på sentralstyremøtet i KS Høringsvedtak på sentralstyremøtet i KS Søknad om støtte til Fylkesmesse for ungdomsbedrifter i Stavanger Forum 15. februar. 16. Kreftomsorg i Rogaland. Søknad om midler til opprettelse og drift. 17. Støtte til Haugaland VGS aksjon Sør Afrika. 18. FORUT Eventyrlig oppslutning.- Søknad om økonomisk støtte 19. ALF Offshore Søknad om økonomisk støtte. Side 22 av 25

23 Sak 33/07 ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linja Side 23 av 25

24 Sak 34/07 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 06/74 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 34/07 Formannskapet Side 24 av 25

25 Side 25 av 25 Sak 34/07