NEI TIL NEDBYGGING AV INDUSTRIEN! 1/13. s.04 VEIEN TIL SUKSESS INNHOLD HVEM ER SUKSESSEN? INDUSTRIMAGASIN FOR INNOVASJON OG UTVIKLING - NYTT MAGASIN -

Transkript

1 100 % 1/13 INNHOLD INDUSTRIMAGASIN FOR INNOVASJON OG UTVIKLING Nils Eirik Stamland: NEI TIL NEDBYGGING AV INDUSTRIEN! s.04 Krever gode rammebetingelser Fra idé til realisering HVEM ER MENNESKENE BAK SUKSESSEN? VEIEN TIL SUKSESS - NYTT MAGASIN - Gi industrien de gode ramme betingelsene vi ber om, og vi skal levere verdi skapning som trygger velferden for nye gerasjoner, sier Stein Lier-Hansen. / 08 I Norge genereres en rekke gode FoU-resultater som blir liggende i en skuff. Vi er dårlige til å kommersialisere resultatene som har et potensial. Det må vi gjøre noe med! / 10 De tok sjansen, de fire gründerne i Grenland Energy. De ga avkall på sikre jobber, fulgte drømmen og satset på det de drømte om; at om få er batteridrevne båter like vanlig som el-biler. / % 1

2 LEDER TETT HULLET! 100 % Et fond på rundt 500 millioner kroner vil være en god start Thor Oscar Bolstad Direktør Herøya Industripark Verden har behov for råstoff, materialer og produkter som framstilles på en bærekraftig måte. Hvordan posisjonerer vi oss i Norge for å kunne bidra til å dekke behovene og skape verdier for landet? } Veien går gjennom teknologiutvikling og industri. Det offentlige og næringslivet bruker milliarder FoU-kroner årlig, men for lite av forskningen blir realisert i salgbare produkter og teknologier. Jeg vil peke på én svært viktig årsak til det. For å få et FoU-resultat fra lab-skala til kommersiell skala må man ofte gjennom en demo-/pilotfase, og det er finansiering av denne demofasen som er flaskehalsen. Her er det et hull i virkemiddelapparatet som må tettes! Mens flere offentlige FoU-programmer støtter den første fasen, mangler vi risikokapital til demo- og pilotanlegg. Først når ideene og teknologiene er verifisert i et demoanlegg og risikoen redusert, vil investorer melde interesse for å delta i den kommersielle fasen, storskalaproduksjon. For å få kommersialisert ideer og innovasjoner og skape verdier, må gründeren og den private investoren få en reell risikoavlastning i mellomfasen. Politiske myndigheter må sørge for å øremerke FoU-midler til dette. } Et fond på rundt 500 mill. kroner vil være en god start. For at fondsmidler skal bidra til verdiskaping er det viktig å bruke dem der de gir størst effekt. Vår erfaring tilsier at det er i et industrielt miljø med infrastruktur, FoU- og driftskompetanse samt dyktige underleverandører. Her kan offentlige og private investorer gå til «dekket bord», og dermed øke sannsynligheten for kommersiell suksess. INDUSTRIMAGASINET 100% er et ikke-kommersielt magasin fra Herøya Industripark i Porsgrunn. Her finner du meninger og standpunkt, stoff om innovasjon og pilotering til inspirasjon og nytte, og informasjon om industriparken. Utgiver: Herøya Industripark AS Ansvarlig redaktør: Åse Himle, Herøya Industripark ase.himle@hydro.com Redaktør: Roy Pedersen, Metro Branding roy@metrobranding.no I redaksjonen: Rolf Olaf Larsen, Tone Brekke, Siri Krohn-Fagervoll, Metro Branding Design og produksjon: Metro Branding, Foto: Fotograf Tom Riis, Paal-André Schwital, Metro Branding Akkurat nå Industrien er ikke død PÅ INNSIDEN HERØYA INDUSTRIPARK På pulsen Industriens særpreg; dynamisk omstilling I dybden Gjør hjemmeleksa di! INNHOLD Idéen Ventil for verdensmarkedet Menneskene bak Et team for suksess % 100% 03

3 AKKURAT NÅ Det er nærmest å drive hærverk på våre økonomiske framtidsutsikter Nils Eirik Stamland Dette er INEOS 48 år INDUSTRIEN ER IKKE DØD Tekst: Roy Pedersen Foto: Tom Riis Nils Eirik Stamland Administrerende direktør INEOS Norge Født og oppvokst i Grenland Gift og to barn på 14 og 16 Bosatt i Brevik Vi må komme til livs de fordummende og nedlatende holdningene om at norsk industri må bygges ned. Vi må derimot heie skikkelig på kompetansekrevende industriutvikling. Han er meget engasjert, Nils Eirik Stamland, administrerende direktør i INEOS Norge, og har sett seg lei på mange mektige meningsbærere som snakker norsk konkurranseutsatt industrivirksomhet nord og ned. Jeg vet jo at det er mulig å drive industrivirksomhet som er konkurransedyktig, også i høykostlandet Norge. Midt i den økonomiske krisen som Europa nå er i, har våre og flere andre anlegg i Grenland gått hele tiden. Gode muligheter Jeg mener at det nærmest er å drive hærverk på våre økonomiske framtidsutsikter å påstå at ingen fastlandsindustri har noen framtid her i landet. Det kan fort bli en selvoppfyllende profeti om tilstrekkelig mange tror at det stemmer. Hvis vi gjør de riktige tingene og satser på rett type industri så har vi svært gode muligheter til å være konkurranse dyktige, også i framtiden, sier han. I Norge lever vi akkurat nå i en veldig kort tidsepoke der økonomien i stor grad styres av enorme olje- og gassinntekter. Men det vil ikke vare evig, og INEOS-sjefen mener at vi må tenke lenger framover. Olje og gassinntektene kan trappes veldig raskt ned, mye raskere enn mange tror og håper. Oljeproduksjonen er tross alt halvert fra toppen, og gassen som vi hadde store forhåpninger til, kan bli mye mindre verdt som følge av skifergassrevolusjonen og framveksten av fornybar energi. Det kan bli en blåmandag for oss. Hvis vi da ikke har passet på industrivirksomheter med gode forutsetninger for å lykkes i Norge, ja da har vi lurt oss selv. Høy kompetanse Norge er et høykostland, det kommer vi ikke bort fra, og Stamland mener vår industri kun er levedyktig der det kreves høy kompetanse og der vi har noen fortrinn vi kan utnytte. Vi kan ikke drive de enkleste formene for industri, det er riktig, men vi kan drive industri der våre fordeler kommer til nytte, og vi er aller best på kompetanse, struktur og organisering. I Norge er det stor vilje til å ta ansvar og medvirke i alle ledd i en organisasjon, vi har små forskjeller mellom folk og liten avstand mellom ledelse og ansatte. Dermed kan vi danne flate organisasjoner med lave faste ledelseskostnader. Det betyr at industrivirksomheter som videreforedler store, dyre råvarestrømmer i kompliserte anlegg som krever høy kompetanse for å kunne drives stabilt og effektivt, har gode forutsetninger for å drive lønnsomt i Norge. Det forutsetter selvfølgelig at vi kan skaffe oss disse råstoffene til konkurranse dyktige priser. Industriell kultur En av fordelene Stamland trekker fram spesielt er at det i Grenland finnes infrastruktur og en industriell kultur. Han mener at det ligger kompetanse i hele samfunnsstrukturen til å drive stor industri virksomhet 24 timer i døgnet. } INEOS er et ledende petrokjemiselskap med fabrikksteder i 11 land og ansatte INEOS virksomhet i Norge er samlet i Grenland og omfatter tre petrokjemiselskaper: INEOS Bamble AS, INEOS Norge AS og Noretyl AS. Bedriftene er lokalisert på Rafnes og Rønningen i Bamble og Herøya i Porsgrunn. INEOS-selskapene i Grenland har en samlet årlig omsetning på ca. 10 milliarder kroner. Vi som nasjon må alltid tenke at vi skal selge produkter til utlandet for å skaffe oss valutainntekter slik at vi kan finansiere innkjøp fra utlandet. Vi er et lite land, vi er ikke selvforsynte med alt, og er derfor avhengig av et åpent forhold til utlandet. Egentlig er det enkel matematikk, men den virkeligheten virker det som mange i norsk opinion ikke har fått med seg. Vi kan aldri leve av å bare selge tjenester i skjermet sektor vi må ha en vareproduserende industri som er konkurransedyktig, sier Nils Eirik Stamland som legger til at han frustreres hver gang det oppstår en diskusjon om noe man er misfornøyd med her i landet. Det ender jo nesten alltid med en «konkurranse» mellom politikerne om hvem som er villig til å bruke mest penger. Det er jo det enkleste i Norge, men det løser ikke alle problemer. Den viktige diskusjonen er hvordan vi bruker det vi har på en best mulig måte, og da har konkurranseutsatt industri mye å lære bort % 100% 05

4 HERØYA INDUSTRIPARK PROPPFULL AV KOMPETANSE Herøya Industripark i Porsgrunn er en av Nordens ledende arenaer for industriell pilotering, etablering og utvikling. Her er betydelig kompetanse samlet på ett sted, og mer enn 80 års erfaring langs veien fra labskala til kommersiell skala. Parken eies av Hydro. Tilgang på kunnskap Her har idéhaver, gründer og etablerte bedrifter tilgang på svært erfarne teknologiske miljøer, FoU- og driftskompetanse, industriell infrastruktur og etableringsog finansieringsbistand. Herøya Industripark består av 90 bedrifter med til sammen rundt ansatte. De siste 10 årene er det investert mer enn 10 milliarder kroner blant virksomhetene i parken. 1,6 km kaifront PILOTARENA PÅ HERØYA Har du et forskningsprosjekt eller en forretningsidé som du ønsker å få testet ut i større skala? Herøya Industripark legger til rette for etablering av ditt demo-/ pilotprosjekt gjennom nødvendig infrastruktur og bygg, gode logistikkløsninger, tilgang på kompetanse, støttetjenester og finansieringsbistand. Industri-inkubatoren Proventia I Herøya Industripark skal den nyetablerte industri-inkubatoren Proventia bidra til at Telemark får nye og vekstkraftige virksomheter. Gjennom støtte, rådgiving, kapital, nettverk og fysisk tilrettelegging skal idéhavere og gründere få hjelp til å utvikle sine forretningsideer til å bli bedrifter som etter hvert kan vokse. Infrastruktur i industriparken 1,6 km kaifront skipsanløp årlig El-nett, kapasitet 300 MW Prosessvann, kapasitet 9 m 3 pr. sek Rørgater og tankterminal Damp, gasser Veier, grøntanlegg og p-plasser Industritomter, lokaler og tjenester 1,5 km 2 industritomt Verksted, lager og produksjonslokaler Fullservice kontorlokaler Forskningsfasiliteter Industriell kompetanse Bredt spekter av tjenester og leveranser KONTAKTER ETABLERING Thor Oscar Bolstad telefon: e-post: thor.oscar.bolstad@hydro.com Åse Himle telefon: e-post: ase.himle@hydro.com Tor-Yngve Kristiansen telefon: e-post: tor.yngve.kristiansen@hydro.com Demo-/pilotering Rolf Olaf Larsen telefon: e-post: rolf.olaf.larsen@hydro.com Industri-inkubator Proventia Morten Olsen Braatø telefon: e-post: mob@proventia.no ansatte 90 bedrifter 1,5 km 2

5 PÅ PULSEN SMÅTT&STORT Industriens særpreg; dynamisk omstilling Konkurranseutsatt norsk industri preges av omstillingsevne, fleksibilitet, dynamikk og dyktige medarbeidere. Det er i summen av dette vi finner forklaringen på at vi har en levedyktig industri i høykostlandet Norge. Av Stein Lier-Hansen, adm. dir., Norsk Industri Herøya Industripark er det beste eksempel på denne omstillingsevnen. Det som begynte på 1930-tallet som en gjødselfabrikk, etablert av Norsk Hydro, er i dag en enestående samling av ulike industriforetak, i all hovedsak kjennetegnet av at markedet finnes ute i verden. Omstilling, markedstilpasning og det å skulle konkurrere om krevende kunder, er uendelig mye tøffere for den enkelte og virksomhetene enn å innta en offentlig kontorpult og sitte der til pensjonsalderen kommer. Alle som jobber i konkurranseutsatt industri, vet dette. Når industrien likevel kjennetegnes av gode og attraktive arbeidsplasser, er det fordi den enkelte finner det meningsfylt å bidra i et verdiskapende fellesskap. Igjennom årtier er Grenland blitt «det gode samfunn» for titusener, tuftet på levedyktig industri og en skapertrang helt utenom det vanlige. I Norsk Industri arbeider vi for industrien. Vi jobber for gode rammebetingelser, en kronekurs til å leve med, dempet bruk av oljepenger, moderate lønnsoppgjør, en effektiv offentlig sektor og fjerning av alt som minner om særnorsk beskatning. Vi vil ha gode samferdselsløsninger, en energiog klimapolitikk som sikrer verdi skapingen på fremtidsrettet vis. Vi vil hindre utflagging og karbonlekkasje, og raskere vei fra forskning til industriell produksjon av varer som verdenssamfunnet etterspør. I valgåret 2013 har jeg bare én ting å si til det politiske Norge: Gi industrien de gode ramme betingelsene vi ber om, og vi skal levere verdiskaping som trygger velferden for nye generasjoner! Vil jobbe for norske selskaper } Universums årlige kåring av drømmearbeidsplasser viser at norske IT-selskaper er blitt mer attraktive blant studenter. IT-bedrifter Teknologibedrifter 1 Google Statoil 2 Microsoft Aker Solutions 3 Bekk Consulting Kongsberg Gruppen 4 Statoil Multiconsult 5 Funcom Norconsult 6 Opera Software FMC Technologies 7 Cisco Systems Statkraft 8 Capgemini Sintef 9 Telenor Sweco 10 Accenture Subsea 7 11 Finn.no Det Norske Veritas 12 IBM Rambøll 13 Steria Hydro 14 Kongsberg Gruppen Schulmberger 15 Forsvaret Rolls-Royce 16 EVRY Siemens 17 Aker Solutions Aibel 18 Oracle COWI 19 Sintef ConocoPhillips Norge 20 DnB National Oilweel Varco Tidligere har lista vært fullstendig dominert av store, globale selskaper. I år har trenden snudd, og flere ITstudenter vil jobbe i for eksempel Bekk Consulting, som hoppet helt opp på tredjeplass, og Funcom på femteplass. På niendeplass finner vi Telenor, på 11. plass ligger Finn.no og på 14. Kongsberg Gruppen. På de to første plassene er Google og Microsoft, akkurat som årene før. Den samme trenden kan leses ut av listen over hvilke ingeniør- og teknologibedrifter studenter helst vil jobbe i. De første fem plassene innehas av norske selskaper, med Statoil på toppen, etterfulgt av Aker Solutions, Kongsberg Gruppen, Multiconsult og Norconsult. 3 Bekk Consulting NORSK LUFTFART KAN FÅ BÆREKRAFTIG BIODRIVSTOFF } Biodrivstoff er sertifisert til bruk i sivil luftfart, og en rapport fra Rambøll slår fast at bærekraftig syntetisk biodrivstoff kan produseres i Norge til konkurransedyktige priser innen Biodrivstoff ble etter omfattende testing sertifisert til bruk i sivil luftfart i I dag produseres imidlertid slikt drivstoff kun i små kvanta, til høye kostnader. Avinor har derfor, sammen med NHO Luftfart, SAS og Norwegian, fått utarbeidet en omfattende rapport som skal styrke kunnskapen om mulighetene for å etablere bedriftsøkonomisk lønnsom norsk produksjon av bærekraftig biodrivstoff til luftfart. Hovedkonklusjonen i Rambølls rapport er at det er teknisk og økonomisk mulig å tilrettelegge for slik produksjon i Norge basert på biomasse fra norsk skog innen Foreløpige analyser tilsier at man også vil kunne produsere til konkurransedyktige priser, men det er da spesielt viktig at man får solgt biproduktene fra produksjonen. En samlet norsk luftfartsbransje har over flere år kartlagt klimagassutslippene fra fly og helikoptertrafikk og utredet utslippsreduserende tiltak. I en rapport fra prosjektet «Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart», ble flåtefornying og innfasing av biodrivstoff identifisert som de viktigste tiltakene for å redusere klimagassutslipp fra norsk luftfart de neste årene. FRIER VEST NYTT INDUSTRIOMRÅDE I BAMBLE } Vekst i Grenland, Innovasjon Norge, Herøya industripark AS, Ineos-bedriftene, Grenland Havn IKS og Grenland-kommunene har alle merket økt etterspørsel etter arealer med vekstpotensial for etablering av ulike typer industrivirksomhet. Frier Vest-området i Bamble er den delen av Grenland som enklest kan utvikles til nye store industriarealer. Bamble kommune og industrielle aktører har derfor gått sammen for å kunne tilby nye, tilrettelagte områder på totalt ca. 10 km 2 på Frier Vest. Industriområdene Rafnes, Rønningen, Herøya og Voll har vokst fram gjennom utbygging, utvidelser, omstilling og omstrukturering i flere etapper. For å opprettholde en konkurransedyktig industri i Grenland er det nødvendig å legge til rette for at denne utviklingen kan fortsette. En god utvikling på Frier Vest vil etter all sannsynlighet også øke lønnsomheten for eksisterende bedrifter og er derfor viktig for hele regionens næringsliv % 100% 09

6 I DYBDEN Hvorfor blir mange gode forretningsideer bare liggende i en skuff? Hvorfor er vi gode på forskning, men dårlige på kommersialisering? Hvorfor sliter mange med å ta teknologi fra laboratoriet til fullskalaproduksjon? Hva kan vi gjøre for å rette på dette og virkelig få de gode ideene realisert? GJØR HJEMMELEKSA DI! Calora Subsea AS } Calora Subsea AS etablerte seg i Herøya Industripark i Selskapet designer, utvikler, produserer, markedsfører og selger polymerbaserte produkter til undervannsmarkedet. Selskapets hovedadresse er i Sandefjord. Som gründer må du være villig til å gjøre forandringer, på alle måter, i hele virksomheten, hele tiden. Allan Boye Hansen I 2007 hadde Allan Boye Hansen en idé. Med knallhardt og målrettet arbeid, og solide støttespillere, kom han seg gjennom den utfordrende fasen fra idé til kommersialisering. Og han har gode råd til deg som har en gründer i magen! Tekst: Roy Pedersen Foto: Paal-André Schwital Kunnskap er nøkkelen for å få realisert gode ideer. For det første dine egne kunnskaper og planer for ideen/produktet, for det andre din kunnskap om hvilken kompetanse og bidrag du trenger for å realisere ideen, og for det tredje hvor du kan finne denne kompetansen, sier Allan Boye Hansen i Calora Subsea. Grilling Da han i 2007 kontaktet Herøya Industripark (HIP) med ønske og håp om å løfte ideen sin videre fra idéstadiet, fikk han et ganske tøft møte med virkeligheten. Jeg ble rett og slett grillet. Jeg kom med to tomme hender, en power point og en god idé, og ble møtt av et profesjonelt miljø som stilte meg en rekke kritiske spørsmål, mange som jeg ikke hadde tenkt på og mange som jeg hadde tenkt på, men hvor svarene vel ikke alltid var like utfyllende, sier han med et smil. Men det første møtet ga Allan Boye Hansen mersmak og enda større tro på at ideen hans var liv laga. Men han forsto også at det ville kreve mye hard jobbing å komme over til produksjonsfasen. Gjennomtenkt forretningsmodell Det er ingen tvil om at det er krevende, men jommen er det gøy også, sier Allan til alle nye idéhavere som han snakker med. Og han gir følgende gode råd; Svar på utfordringene du får med en god forretningsmodell og vær forberedt på å ta risiko, dvs. at du må være villig til å ofre mye for å realisere idéen. Du kan selvfølgelig bruke mye tid på å leke med tall og sette opp en plan for inntjening og verdiskapning, men den planen kan du være temmelig sikker på sprekker med en gang du møter din første kunde ute i markedet. Sørg heller for å kunne svare på de tøffe spørsmålene du helt sikkert vil få: } Fra kunder: Hvorfor skal vi kjøpe av deg, du har ikke noe ferdig produkt? } Fra banker og investeringsmiljøer: Hvorfor skal vi finansiere deg, du har i beste fall lav egenkapital? } Fra leverandører: Hvorfor skal vi selge til deg, du har ingen eller svak betalingsevne? } Fra potensielle samarbeidspartnere: Hvorfor HA SVAR PÅ DE TØFFE SPØRSMÅLENE skal vi samarbeide med deg, du er jo en fremmed person? } Fra offentlige og private miljøer: Hvorfor skal vi hjelpe deg i gang, du har jo ingen «track-record» å vise til som gründer? Industriell kultur Allan jobbet selv med å kunne svare på alle disse spørsmålene, og han ble sikrere og sikrere på at Herøya Industripark var det rette stedet for å etablere Calora Subsea. Vår idé ville gi produksjon som var avhengig av skiftordning og infrastruktur med pålitelig tilgang på strøm og vann. Vi hadde behov for industriell kompetanse som sikret en stabil produksjon, og det kunne HIP stille med. Når jeg snakket med potensielle kunder, var det særdeles viktig at vi kunne garantere jevn produksjon og levering til avtalt tid, og her fungerte HIP nærmest som en garantist. En fin ting med miljøet på Herøya er at de har vært gjennom mange endringer og omstillinger, så det er ikke skremmende lenger, det er mer blitt en del av den vanlige dynamikken, å se etter nye måter å gjøre ting på. Det var flott for meg, for som gründer må du nemlig være villig til å gjøre forandringer, på alle måter, i hele virksomheten, hele tiden. Hvis ikke blir det ikke noen utvikling og innovasjon, sier han. Ikke uten støttespillere Kortversjonen om Calora Subsea er at Allan Boye Hansen høsten 2007 fikk en prøveordre fra en kunde, fikk gjort en prøveproduksjon som gikk bra, vinteren 2008 ble et egnet sted for produksjon funnet på Herøya, det ble inngått avtale med maskinprodusent som kunne produsere utstyret, produksjonsanlegget ble bygget og i oktober samme år startet produksjonen. Da var vi i gang. Siden har det tikket og gått, og i dag er vi en integrert del av HIP. Men vi hadde ikke kommet dit vi er i dag uten støttespillere. Både Vekst i Grenland og Grenland Industriutvikling har vært inne på eiersiden, og vi har hele tiden hatt eksterne og kompetente medlemmer i styret. Likviditet er selvfølgelig viktig, og vi fikk et etablererstipend fra Innovasjon Norge, noe lån, så gikk jeg til kunder som jeg klarte å overbevise slik at de forskuddsbetalte for deler av framtidig leveranse, og det skaffet oss sårt tiltrengt likviditet og var utløsende for annen finansiering. Ingen enkel vei! Når Allan er ute og snakker med folk som har forretningsideer, opplever han at mange faller fra fordi de oppdager at det må jobbes mye og ofres mye før ideen virkelig blir en ny virksomhet. Et av produktene som selskapet leverer er Calorflex som benyttes til termisk isolasjon av fleksible undervannsledninger. Termisk isolasjon er med på å sikre at flerfase væskestrøm som transporteres inne i rørledningene har riktig temperatur og strømningsforhold. Selskapet benytter avansert prosessteknologi i framstillingen av Calorflex. Styret må fungere Det er viktig å ha et skikkelig velfungerende styre, og du må ha både ja- og nei-folk. Du må innse dine egne svakheter og få inn folk med andre innfallsvinkler og utfyllende kompetanse. Da utfordres du til å tenke på andre måter det er viktig. Dessuten må du sørge for skikkelige styreprotokoller det er selskapets loggbok som forteller historikken, og dersom det kommer en oppkjøpssituasjon, har styreprotokoller en verdi i seg selv. Mange tror nok at det finnes en lettvint måte å etablere ny virksomhet på, men det gjør det ikke! Vil du ha det enkelt, da må du finne noe annet å gjøre. Jeg solgte alt jeg eide for å realisere Calora Subsea, og det sendte klare signaler om at jeg trodde på det jeg drev med. Selve idéen var egentlig det minste problemet, det hadde vi jo kontroll på. Men det var alt det andre som var utfordringen. Da var det en klar fordel å ha et miljø som Herøya Industripark med seg, og å ha gjort hjemmeleksa si, sier Allan Boye Hansen % 100% 11

7 I DYBDEN Tilretteleggeren Det er komplekst å ta teknologi fra en idé og laboratoriet til fullskalaproduksjon. Det holder ikke å være en god forsker eller idéskaper, og det er ikke nok med bare et billig bygg eller lokal finansiering. Gjennom vårt nettverk og bedriftene på Herøya byr vi på mange av de ressursene som trengs for å komme videre, sier Rolf Olaf Larsen i Herøya Industripark. Ikke bli Forelsket i din egen idé Pål Brynsrud, Credo Partners Mange blir veldig lett «forelsket» i sin egen idé, er lite lydhøre for andres synspunkter og har dermed lav endringsvilje. Det er ikke lurt, sier Pål Brynsrud som er seniorpartner i investerings- og rådgivingsselskapet Credo Partners. Han forteller at det i dag er tyngre å få finansiert gode ideer her i landet enn det var for 10 år siden. Da var det mange ventureselskaper i Norge som finansierte ganske uprøvde ideer og tok store sjanser. Det gikk ikke så bra, og det førte til at tilgangen på risikovillig kapital «tørket inn» etter hvert og ventureselskapene ble mer konservative. I dag vil de fleste ha mer modne selskaper å investere i. Dette er blant annet en av grunnene til at Staten går inn og oppretter såkalte såkornfond, sier Brynsrud. Men selv om det kan være mer krevende enn tidligere å hente risikovillig kapital, er rådene han gir til gründere de samme. Du må ha et troverdig team og en solid stå-på-vilje. Samtidig må du være realistisk i forhold til din egen idé, og du må være lydhør og villig til å justere underveis. Det er fint med store forhåpninger, men sørg alltid for at du ikke lover mer enn du klarer å holde. Bommer du her kan det lett føre til at du ikke får gjennomført ideen din fordi du har mistet tilliten i investormiljøer, uansett hvor god ideen er. Kommer du med en gjennomtenkt, faktabasert og strukturert idé så er muligheten til å lykkes større, sier Brynsrud og ber gründere ikke tenke på eksterne investorer som et nødvendig onde, men huske at mange som gir penger også har mye å tilføre. Få flere hender å holde i! Folk som satser og søker tidlig utviklingssamarbeid, med for eksempel framtidige kunder eller andre aktører, de har lettere for å lykkes. Jo flere hender å holde i, jo større er muligheten til å realisere den gode ideen. Direktør Bård Stranheim i Innovasjon Norge i Telemark snakker av erfaring, og han kan sammen med sine medarbeidere tilføre gründere kompetanse nettopp for å få de gode ideene realisert. Entreprenørskap er et av Innovasjon Norges satsingsområder. En av våre hovedoppgaver er å utfordre gründeren til å komme seg ut av sitt eget kontor for å møte andre. Først og fremst potensielle kunder og andre som kan noe annet enn gründeren kan selv. Vi har en rekke konkrete programmer, mentorog tilskuddsordninger som skal bidra til kommersialisering av gode forretnings - ideer, sier han. Og det er stor etterspørsel hos Innovasjon Norge, ja betydelig større enn de har midler til å tilfredsstille. Dette sier regjeringen Det er ikke vår oppgave å hjelpe de som skal konkurrere med naboen. Vi sier alltid nei der det er et marked som fungerer. Vi skal derimot være med på å «tette igjen hull» i markedet og stimulere gode ideer som kan konkretiseres, sier Bård Stranheim. Og han sier det er en viktig oppgavene for Innovasjon Norge å utfordre en gründer på forretningsmodellen. Vi stiller klare krav til at den må være gjennomarbeidet, konkret og dokumentert så langt det er mulig når det søkes etter midler fra oss, sier han. Men det er like viktig at søkeren er åpen for å forandre sin forretningsmodell. De fleste tjener ikke penger på den første, men må gjennom flere versjoner av sin forretningsmodell. Da er en inkubator et smart sted å være, nettopp for å modellere. 3. I hvilke grad vurderer regjeringen nyskaping som viktig for framtidig industriutvikling i Norge? Herøya Industripark er en arena for realisering av viktige innovasjoner i industrien, og en møteplass hvor gründere og idéhavere møter kompetente teknologiske miljøer og finansieringsmiljøene i Norge både det offentlige virkemiddelapparatet og de private investormiljøene. Tilgang på ressurser Vi skal bidra til å legge forholdene til rette for flere nye etableringer. Da er det avgjørende at vi har tilgang på en rekke ressurser blant våre etablerte selskaper i parken og i nettverk i regionen og landet forøvrig. De ressursene og den industrielle kompetansen som er tilgjengelig ved Herøya Industripark er unik i nasjonal målestokk, og vi skal videreutvikle dette ytterligere for å skape enda flere og viktige industrielle nyskapninger og etableringer, sier Rolf Olaf Larsen. Riktig lokalisering Utvikling av ny kunnskap og omsetning av denne til innovasjoner er komplisert og kan ta lang tid. Tilgang på enkeltmennesker og miljøer med spesialisert kunnskap og kompetanse til å bidra i innovasjonsprosessen blir derfor en stadig viktigere faktor for å få til gode innovasjonsprosesser. Derfor anbefaler vi selskaper som ønsker å utvikle seg til interessante vekstbedrifter å lokalisere virksomheten der kunnskapsbasen er størst, og hvor det dermed er størst sjanse for å få til gode innovasjoner og kommersialiseringer. Herøya Industripark er et slikt sted, sier Larsen. Pilot- og demofase Han er særlig opptatt av den såkalte pilot- og demofasen hvor viktige forhold ved prosessene og/eller teknologiene utforskes i en større skala. I pilotfasen er det helt avgjørende å ha tilgang på nødvendig teknologisk og industriell kompetanse for engineering og design av prosessene, samt bygging, drift og modifikasjoner. I tillegg vil det være viktig at man har tilgang på nødvendig infrastruktur og hjelpestoffer for ytterligere å redusere den økonomiske eksponeringen. En godt gjennomført pilot- og demofase gir også viktig informasjon om helse- og miljøaspekter ved prosessene som utvikles, og den vil også kunne produsere produkt for markedsundersøkelser og dermed bidra til å redusere økonomisk og markedsmessig risiko. Og vi skal videreutvikle Herøya som en pilotarena for realisering av viktige innovasjoner i industrien som vil bidra til økt verdiskapning i Norge, sier Larsen. Foto: Siri Krohn-Fagervoll 1. Hva gjør regjeringen for at en god idé kan utvikles fra idé/tegnebrett/ lab til kommersialisering og fullskalaproduksjon? Her vil jeg svare tre ting: For det første satser vi bredt på innovasjon. Vi sikrer rammebetingelser for alle næringsvirksomheter og har styrket satsingen på forskning og innovasjon gjennom hele regjeringsperioden. For det andre legger vi til rette for at ideer og forskningsresultater skal realiseres, blant annet gjennom Forskningsrådets program FORNY For det tredje legger vi til rette for gründere med for eksempel etablerertilskudd og såkornfond. 2. Kan virkemiddelapparat styrkes/ forbedres for å gjøre «reisen» fra idé/tegnebrett/lab til kommersialisering og fullskalaproduksjon enklere? Vi kan alltid bli bedre. Men her vil jeg begynne med å framheve det store forenklingsprosjektet vårt som jo kommer alle som driver næringsvirksomhet til gode reduserer kostnader og gjør det enklere å starte opp nye virksomheter. Vi har spart næringslivet for fem milliarder i året så langt, og innen 2015 kommer vi til å spare for 10 milliarder. Det er nesten like mye penger spart som formueskatten utgjør, men med den forskjell at det ikke går ut over velferden. Når det gjelder det å bringe produkter fra laboratorium til fullskalaproduksjon støttes utvikling av pilot- og demonstrasjonsanlegg i dag gjennom IFU/OFU-ordningen og Miljøteknologiordningen, men vi ser også på utvikling av dagens tilbud til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Verdier må skapes før de kan deles. Innovasjon er den viktigste kilden til økt verdiskaping og framtidig velferd i Norge og andre land. Jeg forbinder også innovasjon med livsglede, skaperkraft og stolthet på arbeidsplassen. Så innovasjon er viktig på alle mulig måter. Vi har ikke sjanse til å konkurrere globalt uten innovasjon. Norsk industri er god på å omstille seg, og gjøre ting på nye og bedre måter. I Kongsberg, Horten og på Raufoss er det utviklet unike produksjons- og teknologimiljøer som har utspring i tradisjonell industri eller nedleggelser av tidligere hjørnesteinsbedrifter. Også Grenland har møtt store omstillingsutfordringer de siste årene, men er fortsatt blant de sterkeste miljøene i landet innenfor prosessindustri. Samtidig gjør framveksten av et mangfold nye og spesialiserte bedrifter at regionen har flere bein å stå på framover. Jeg mener den norske modellen, med sosial trygghet i bunn, og godt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter er en viktig forklaring på nyskapingsevnen i landet vårt. Statssekretær Trygve Svensson (Ap) Nærings- og handelsdepartementet % 100% 13

8 IDÉEN VENTIL FOR VERDENSMARKEDET Te ks t: Eli Tø rud Fo to: To m Rii s Vidar M bestå athiesen er sp r ent p som av følere åu so blir m ed op m kan sk ttestinge n p fra il dype le olje fra av produ t. k gass, van tet, som n og anne t Idé: En selvregulerend e ventil skal sikre betyde lig større produksjon og ut vinning av olje. Et banebr ytende produkt som olje bransjen ønsker å se på m arkedet så raskt som mul ig. Prototypen av venti len er nå til omfattende utt esting, en tidkrevende prosess for å kontrollere at prod uktet tåler alle påkjenninger i en oljebrønn. 1% Én prosent bedre utv inning utgjør fire milliarder kro ner mer på norsk sokkel. Det årlige marked et på norsk sokkel er på 400 milliard er kroner. 30% Gründerne i Inflow Control AS er inne i uttestingsfasen av sin oppfinnelse, en ventil som settes ned i olje brønner og stenger vann og gass ute fra oljen som pumpes opp fra havbunnen. Me d dagens teknolog i blir omkring halvparten av oljen liggende igje n i reservoaret. Det er samtidig en utfordring at det produseres mye van n og gass. I dag ski ller store separasjonsa nlegg på plattformen s oljen fra vann, gass, san d og annet som blir med opp fra dypet, forkla rer en av tre gründ ere, Bjørnar Wersvick. Ha n illustrerer probleme t enkelt med et glass cola og et sugerør med små hull langs siden. Han tar et godt dra g av sugerøret, til det slu rper i bunnen av gla sset. Dette er det som skjer når oljen i det øverste laget er pu mpet opp. Fortsatt ligger det store mengder olje igjen i de porøs e bergartene. Det er mange i bransjen som har sett at det vil væ re smart å tette hullen e på siden. Men fortsa tt er det ingen andre i verden som har fun net opp akkurat de nne teknologien med en ventil, forklarer We rsvick. Det er beregnet at den selv regulerende ventilen kan øke utvinnin gen på norsk sokkel med inntil 30 pro sent. ing av let for utvinn er potensia er ustrer oljen, tr ill us m ill so k la svic et glass co av Bjørnar Wer p el hj d olje ve utilgjengelig opp til rigg. t som røret og sugerøre Gründertrioen Vidar Mathiesen, Bjørnar Wersvick og Haava rd Aakre har brukt to år på å utvikle produkte t. De har erfaring me d tilsvarende teknolog i fra jobb i Hydros og Statoils forskningsse ntra. Vi var trigget til å skape noe. Vi hadd e kunnskap vi visste vi kunne bruke vel så bra utenfor et stort konsern, sier Vidar Mathiesen. Han po engterer at utviklerne har opprettholdt et godt forhold til sin tidlige re arbeidsgiver, som kan bli en viktig kjøper av det nyutviklede pro duktet. Vi ser at det er et stort marked. I første omgang vil vi jobbe for norsk sokkel, me n vil naturligvis satse globalt når tiden er inne for det, forklarer Ma thiesen. I løpet av vil selskapet gå ove r fra gründerfase til kommersielt selska p. Det er beregnet at de små ventilene kan sikre fra 10 til 30 pro sent bedre utvinning av olje, avhengig av reservoar og oljetyp e. På norsk sokkel be tyr én prosent bedre utvinning nærmere fire milliarder kroner mer per år enn i dag, for klarer Mathiesen. De t var en god nyhet for finansminister Sigbjø rn Johnsen, som besøk te InflowControl på Herøya i august. Så langt er selskapet tild elt 25 millioner kroner til utvikling av produ ktet. 2% På norsk sokkel produs eres 2 millioner fat olje hve rt døgn. Det er 2% av det global e markedet. Bakgrunn Bjørnar Werswick Maskiningeniør, konstruktør. Prosjekt- og konstruksjonserfaring fra Statoil og Hydro. Haavard Aakre Sivilingeniør fra NTNU innen strømming og termo dynamikk. Erfaring fra Høgskolen i Telemark, Norske Skog, Statoil og Hydro. 100 På verdensbasis produs eres det 100 millioner fat olje hvert døgn. Vidar Mathiesen Doktorgrad i flerfasestrømning og erfaring fra forsknings sentra, samt Statoil og Høgskolen i Telemark. InflowControl AS InflowControl er en innovativ teknologibedrift som utvikler teknologi for bedre oljeutvinning. Ble startet i 2011 og har nå sju ansatte % 100% 03 15

9 Forskning &Utvikling KOMMENTAREN Forskning lønner seg Magnesiumproduksjon på Herøya igjen? } Norsk Hydro ASA og Serenity Capital Pte. Ltd har signert en avtale som kan føre til at SilMag International AS, det norske datterselskapet til Serenity, gjenopptar produksjon av magnesium på Herøya. Hydro, som stengte sitt magnesium verk på Herøya i 2002, vil ifølge avtalen stille til rådighet produksjonsanlegg og teknologi, samt leie ut tomteareal og annen infrastruktur i Herøya industripark. Avtalen forutsetter at Serenity sikrer nødvendig finansiering av prosjektet. Hydros historie på Herøya begynte i 1928 da selskapet startet produksjon av gjødsel, og senere også PVC og magnesium. Magnesiumproduksjonen ble stengt i 2002, mens gjødsel virksomheten ble utskilt fra Hydro i 2004 og omdannet til det globale gjødselselskapet Yara. } Når oljeselskapene forlater en oljebrønn, er ofte over halvparten av oljen igjen i reservoaret. Olje selskapene og forskningsmiljøene har jobbet i mange tiår med løsninger som kan øke utvinningsgraden. En gruppe forskere ved CIPR (Centre for Integrated Petroleum Research) i Bergen har sammen med forskere i Kina utviklet en ny metode for få mer olje ut. Ved å sende nano partikler ned sammen med vannet, ble det oppnådd oppsiktsvekkende resultater. Kina var først ute med å bruke slike partikler i feltstudier. Forsøkene viste at de virket, men det var mange ubesvarte spørsmål om hvorfor, sier leder for CIPR, Arne Skauge. Det var også uklart om partiklene kunne brukes i sjøvann, men forsøkene i Bergen på steinprøver fra Nordsjøen viser at nanopartiklene også fungerer i sjøvann, og at de får ut i gjennomsnitt prosent og opptil 50 prosent mer av restoljen. Vi håper vi kan bidra til å heve utvinningsgraden til prosent, sier Skauge. Forskningen er blant andre støttet av Forskningsrådets PETROMAKSprogram og av Statoil. Karbonfangst i Brevik Innovative hoder til Yara } Norcems sementfabrikk i Brevik blir verdens første sementfabrikk til å teste ut fangst av CO2. Det er Gassnova som gjennom Climitprogrammet gir finansiell støtte på rundt 70 millioner kroner. } Det siste halvannet året har Yara Technology Center, med avdelinger på Herøya og i Sluiskil (Nederland), økt antall medarbeidere fra 45 til 70. De er rekruttert for å bidra til innovasjonsdrevet utvikling i selskapet. Vi har en visjon om at våre produkter gjennom livsløpet skal være karbonnøytrale innen Støtten fra Climit-programmet gjør det mulig å etablere et testsenter i Brevik. Det vil gi oss kunnskap som kan komme hele den globale sementindustrien til gode, sier Gunnar Syvertsen, administrerende direktør i Norcem og leder av HeidelbergCements virksomhet i Nord-Europa % De fire teknologiene som skal testes er amineteknologi (Aker Clean Carbon), membranteknologi (DNV KEMA, NTNU og Yodfat Engineers), faststoff absorbsjonsteknologi (RTI Research Triangle Institute) og Kalsiumsyklus (Alstom Power). De første forsøkene starter mot slutten av året, og kan pågå fram til Yara Technology Centre (YTC) skal være en attraktiv partner for innovasjon og forbedringer, i tillegg til tradisjonelle driftsstøtteoppgaver for Yara-konsernet i hele verden. Vi skal blant annet utvikle mer effektive gjødseltyper, finne løsninger for å dyrke mer mat på mindre områder, bruke mindre vann og redusere utslipp, forteller Ole-Jacob Siljan, leder for YTC. YTC er Yaras mest internasjonale avdeling med 13 nasjonaliteter. Halvparten av de 25 nyansatte kommer fra andre land enn Norge. Nye oppgaver worldwide krever riktig kompetanse og bakgrunn. Derfor har vi rekruttert innovative hoder med bredt internasjonalt spenn. Vi tror ulike kulturer gir gevinster, og YTC er en base og et ypperlig springbrett for leder stillinger i Yaras fabrikker rundt i verden, sier Ole Jacob Siljan, som snakker av egen erfaring med tre års pendling til Australia. REKRUTTERING } INTERNASJONALT SPENN 25 x I utdanningssektoren måles forskningsaktivitet i publikasjoner, og alle landets høgskoler og universiteter kjemper om å premieres med penger fra den samme potten. 124 Publiseringspoeng i % mer enn året før I 2012 notere HiT 124 publiseringspoeng, mot 86,8 året før, altså en økning på hele 37,2 poeng eller 43 prosent. Siden hvert publiseringspoeng er verdt ca kroner betyr det en merinntekt for høgskolen på rundt 1,2 million kroner. Høgskolen fikk ros fra departementet for den store økningen, og rektor Kristian Bogen sier at han ser det som et uttrykk for at HiT gjør mye riktig gjennom å øke både omfanget og kvaliteten på forskningsarbeidet. Han sier at det er tatt grep for å stimulere til økt forskningsaktivitet ved HiT, blant annet gjennom opprettelse av tre doktorgradsområdet i betyr Økningen tekt for n in er m en på rundt høgskolen 1,2 mill. Nå høster vi fruktene av dette. Vi har et stykke igjen før vi kan si oss 100 prosent fornøyd, men vi er godt i gang. Blir vi større og bedre på forskningsfeltet, øker det sjansen for at vi får større og viktigere forskningsoppdrag, og det er også bra for studiekvaliteten, for vi skal ha en forsknings basert undervisning, sier Bogen. } Nordic Mining AS har i samarbeid med Institutt for Energiteknikk, i labskala, utviklet en prosess for utvinning av alumina fra anorthosite. Norsk Hydro ved HIP. Bilfinger har lang erfaring i denne type forsøk, noe som gir sikkerhet for relevansen i resultatene. Ved positive resultater fra den teknisk-økonomiske evalueringen, planlegger Nordic Mining å utvide pilotforsøkene til et mer industrielt og integrert pilotanlegg. Hva tenker politikerne om norsk industri? Hva gjør de, eller vil de gjøre, for å redusere avhengigheten av olje- og gassvirksomheten? Har fastlandsindustrien en framtid? Torbjørn Røe Isaksen (H) om norsk industri: Næringsvennlig tilrettelegger } Vi mener Høyres politikk styrker Positive testresultater for Nordic Mining I juli 2013 ble ett av de viktigste prosesstrinnene testet i pilotskala ved Herøya Industri park (HIP). Pilot forsøkene hadde som formål å verifisere laboratorie resultater fra utlekking (eng.; «leaching») av alumina fra anorthosite. Resultatene viser at alumina kan vaskes ut i løpet av relativt kort tid og at dette nødvendige prosesstrinnet ser ut til å være anvendbart i industriell skala også. En teknisk-økonomisk analyse av resultatene vil bli gjort i løpet av oktober Pilotforsøkene ble utført i samarbeid med Bilfinger, Porsgrunn og Institutt for Energiteknikk, Kjeller. Utstyret som ble benyttet ble leid ut av Kilde: Telemark Arbeiderblad Mer olje med nanopartikler } Høgskolen i Telemark (HiT) hadde i fjor den største økningen i forskning av alle høyskoler og universiteter i Norge. «Forskningseksplosjonen» belønnes med økte inntekter for HiT og høyner skolens anseelse. norsk næringsliv, gjennom å fjerne særnorske skatter som formuesskatt og arveavgift, redusere næringslivets administrative kostnader (skjema veldet) og ikke minst ved å være et japarti med en positiv grunnholdning til næringsvirksomhet. Oljevirksomheten, med tilhørende leverandørindustri, er selvfølgelig positiv for Norge. Samtidig advarer vi mot den såkalte todelingen i norsk økonomi fordi vi fortsatt ønsker en sterk landbasert industri, med plass til tradisjonelle næringer. Vi vil satse sterkere på forskning og innovasjon, ha konkurransedyktige avskrivningsregler, fjerne regelen som gjør at flyttbare maskiner og utstyr i industrien kan brukes som grunnlag for eiendomsskatt. På litt lengre sikt vil vår satsing på skole og utdanning ha betydning også for industriens vekstkraft. Politikere skal være forsiktige med å spå om hvilke næringer som har fremtiden for seg. Vår oppgave er å legge til rette for at gründere og etablerte bedrifter kan fortsette å skape verdier. Terje Lien Aasland (Ap) om norsk industri: Naturgitte fortrinn } Vi er best tjent med ett mangfoldig Al2O3 næringsliv. Arbeiderpartiet har derfor en bred tilnærming, men velger spesielt å satse der vi har naturgitte fortrinn innenfor marin-, maritim, energi- olje og gass. Dette innebærer også en satsing på de tradisjonelle kraftforedlende bedriftene. Kraftforedlende industri er lokalisert i distrikts-norge, og er utviklet takket være god tilgang til miljøvennlig energi. Vi vil videreutvikle virksomhetene som er verdensledende innen kompetanse, arbeidsmiljø, innovasjon, klima og energieffektiv produksjon. CO2-kompensasjonsordningen skal videreføres. Det er viktig å få etablert gode arenaer for pilotering og uttesting av ny teknologi, og Grenland bør være en naturlig lokalisering. Dessuten må klimateknologifondet innrettes slik at vi motiverer våre tradisjonelle industribedrifter til å optimalisere teknologiinnsatsen. Kapitaltilgangen må styrkes, og jeg har som ambisjon at ett av de seks såkornfondene som regjeringen vil etablere skal ha sitt utspring fra vår Grenland. 100% 17

10 Menneskene bak Et team for suksess Felles for dem alle er BATTERIER og BIL; utforskeren, perfeksjonisten, innenriksministeren og litium-ion hjernen. Går det som de fire gründerne i Grenland Energy vil, er batteri drevne båter like vanlig som el-biler om få år. Tekst: Siri Krohn-Fagervoll Foto: Tom Riis BATTERY til skip og offshore } Grenland Energy er gründerbedriften som håper på suksess med å ta batteriteknologi ut i maritime anvendelser. Med første store kunde på blokka og flere som etterspør trenger de flere investorvenner. Hvem er de, menneskene bak suksessene? Idéskaperne, gründerne som med lidenskap, entusiasme, stå-på-vilje og stor arbeidsinnsats sørger for at nye løsninger og produkter ser dagens lys? Lars Ole Valøen Litium-ion hjernen Grenland Energy startet i november Nå bygger de sin første pilotleveranse for ABB i en hall på Herøya Industripark. Batteripakker til båter er ganger større enn batterier til bil. Vi møter de fire gründerne på kontoret i Herøya Industripark. Lokalet har akkurat nok lengdemeter pult for fire personer langs veggene pluss et lite møtebord. Noen ville kalt det trangt og kummerlig. Tett løp Gründerne selv ser ikke ut til å plages av minima l- istiske kontorfasiliteter. Vi er vant med tette og ambisiøse løp, både på budsjetter og målsettinger, så skulder ved skulder er perfekt, sier de fire. Med Norges første doktor i batteriteknologi på laget og solid kjernekompetanse på batteri- og celleteknologi tar de nå kunnskapen fra bil over til maritim sektor. Potensialet er enormt, sier de og satser på å få flere med seg. Den første kommersielle applikasjonen vil sannsynligvis komme i: 2014 Stay TUNED Roman Stoiber Utforskeren Når Roman Stoiber (38) stisykler i Alpene, er det på sin egenbygde sykkel uten en eneste Shimanodel. Eventyrlyst og sans for villmark og internasjonalt teamarbeid trakk han til Norge. Industrimekanikeren som vokste opp i de bayerske skoger, og som etterhvert oppdaget sine talenter i matte og fysikk, tok universitetsutdannelse i fysikk på rekordfart. Med forfremmelse og gullkontrakt i lomma hos BMW, sa han opp jobb og forsikringsavtaler, solgte Vespa n,(italiensk stål og norsk klima er dårlig match), og fikk med seg familie, kone og to barn til Norge i Fra stuevinduet på Skjelsvik ser de båter og hav. Og Roman drømmer om å elektrifisere dem! Jeg liker å snu tankene i hodet hver dag. Formiddag er bra for å sette sammen og ettermiddag for å kontrollere, sier gründeren som følger det tyske ordtaket Hodet er rundt for at tanken kan endre retning. Som daglig leder i Grenland Energy har han overblikk og et genuint drivende vesen, sier gründerkollegaene. Tyskeren som lærte seg fransk for å forstå de mest spennende samtalene mellom franske ingeniører i utviklingsteamet sitt i BMW, snakker selvfølgelig flytende norsk. Lars Brisendal Perfeksjonisten Bil har drevet trønderen Lars Brisendal (29) fra skruing på folkehøgskole i Torvikbukt på Nordmøre til Oxford Brookes i UK. Han måtte ta en master i Automotive Engineering i termodynamikk og dynamiske belastninger for å dempe besettelsen med å forstå den grunnleggende mekanikken. Nå bygger han 3D-modeller av batteripakker for skip. Jeg har alltid villet vite HVORFOR? Det er en yrkesskade jeg har. Forstå det grunnleggende, for så å finne ut hva som bør endres for enda bedre løsninger og effekt, forteller Lars med et lurt smil og direkte blikk. Etter syv år i UK, ved Oxford Brookes University og Triumph Motorcycles med tre års design og tuning av motordeler, var han nesten blitt britisk. Men en sommerdag i 2011 våknet han og savnet snømåking og fire årstider og havnet til slutt i Porsgrunn. Nå har han kjøpt garasje på Heistad, med hus ved siden av. Med plass til prosjektene blir det orden på det meste. Men først skal han konstruere batteripakker for skip. De skal fungere og foredles og finpusses. Når er det ferdig? Aldri, jeg er jo perfeksjonist. Peder Thysted Innenriksministeren Bil trigget veiskille for Porsgrunn-gutten Peder Thysted (50). Med mekanikk i ryggen fra Høgskolen, og fartstid i produksjonsbedrifter på Herøya, valgte han å følge sin genuine interesse for firehjulingen. Det førte han til bilforhandler og ettermarkedsjobb i MiljøBil Grenland. Mannen med bred kunnskapspakke egnet for etablering, har stålkontroll på økonomi og likviditet. I månedlig økonomimøte avklarer han lønnsutbetalingene i gründerteamet. Med sans for system, struktur og prosess, er Peder innenriksministeren som holder gutta i ørene. Peder liker å stille de kritiske spørsmålene: HOLD AN. Hva er det vi ikke har tenkt på som kan gå galt! Når er det ferdig? Når vi kan levere et trygt produkt som driftsmessig holder så lenge det lover. Vi er ikke oppfinnertyper, vi tilpasser og skalerer til krevende og utålmodige kunder, sier Peder. Om tre år skal vi være et kjent navn i markedet og vi skal leve godt av det, lover familiemannen med kone og tre barn som heier på gründerferden for Grenland Energy. Kjemisettet som Lars Ole fikk i julegave da han var 12, forvandlet gutterommet hans til et laboratorium. Derfra tok han stegene videre og ble etterhvert Norges første doktor i batteriteknologi og skalerte videre ut globalt. Han var først i verden med å få til en komplett karakterisering av elektrolytten i et litium-ionbatteri. Dette gjorde simulering, modellering og utvikling av batterier på skrivebordet mulig. Sammen med gode kolleger i E-One Moli Energy i Canada løftet Lars Ole Li-ion batterier til en ny liga. Utviklingen kunne gå raskere. Bedriften ble verdensledende på høyeffektbatterier og lanserte batterier for den første komplette batteridrevne verktøylinjen for det profesjonelle markedet, V28-serien fra Milwaukee Tools. Midt i USAs byggeboom i 2005 ble mottagelsen i markedet heftig og salget tok helt av. Det var ingen over, ingen like under og ingen ved siden. Lars Ole stoppet ikke der og utviklet batterier videre. Fra 2007 stod han i spissen for å bygge opp globalt konkurransedyktige produkter og patenter for Miljøbil Grenland. Nå går kunnskapen inn i batterier til skip. Det er utrolig hvordan ting henger sammen, ivrer Lars Ole som ikke bare er i forskertoppen på litium-ioner, men som god trønder også satte han spor etter seg i skisporet og med joggesko. Han vant over Alsgaard i NM en gang på nittitallet, var med på et par klasseseire i Holmenkollstafetten og fikk med seg en medalje i NM i friidrett på veien. Gjennom idretten skjønte jeg viktigheten av grundig forberedelser og godt teamarbeid. De er råflinke på å gjøre individuell idrett til lagidrett. Det blir suksess av sånt, smiler han. No second chance I august startet byggingen av den første avgjørende pilotleveransen som de skrur sammen selv. Nå er det viktig at alt passer på første forsøk og at det ser profesjonelt ut, you never get a second chance, forteller de. Stort potensial Markedet for batteridrevne båter er i den spede startfasen. Den første kommersielle applikasjonen vil sannsynligvis komme i 2014, og opptrapping skje i Om tre år skal vi være et kjent navn på unike store høyeffekt batterier, og levere flere hylleløsninger tilpasset kundens behov for enten Ferrari eller lastebil, forteller de. Frir til investorer De er inspirert av Go FAR Go TOGETHER i motsetning til Go FAST Go ALONE, og frir derfor til flere partnere for videre utvikling av en bærekraftig industriell løsning med batterier som kan brukes like godt til vanns som til lands % 100% 19

11 Returadresse: Postboks 1007, 3905 Porsgrunn Vekstkonferansen Ælvespeilet 20. november 2013 Book inn 20. november i din kalender nå! Vekstkonferansen «kjappe hoder» har fokus på vekst, muligheter og suksess. Du vil møte foredragsholdere av nasjonal og internasjonal størrelse. Ælvespeilet Vekstkonferansen holdes i det nye kulturhuset i Porsgrunn i forbindelse med Gründeruka, uke 47. I Telemark og Grenland har vi unike muligheter dersom vi fokuserer riktig og samlet. Dette ønsker vi høylytt å fortelle. «Kjappe hoder» har vi, og trenger vi, i vår region også i fremtiden. Målgruppen er næringslivet i og utenfor regionen, investorer og gründere. Arrangør av konferansen er næringsutviklingsselskapet Vekst i Grenland, støttet av Telemark Utviklingsfond, Sparebank1 Telemark, Innovasjon Norge, Herøya Industripark, Høgskolen i Telemark, NAV Telemark, Varden, NHO Telemark og Telemark Fylkeskommune % Program/Påmelding I programmet finner vi flere inspirerende foredragsholdere av nasjonal og internasjonal størrelse. Blant dem er Debattant og forfatter Aslak Sira Myhre, daglig leder av Litteratur huset i Oslo og brennende opptatt av landbasert industri. Jan Grønbech, daglig leder i Google Norge, som har fokus på hvordan vi skal lykkes i vår digitale hverdag. Forfatter Rasmus Ankersen som setter søkelyset på hvordan finne og satse på talentene. Foredraget heter «The Gold Mine Effect». Professor Ingvard Wilhelmsen driver Hypokonderklinikken i Bergen, og vil snakke om temaet «Sjef i eget liv». Kommunikasjonsdirektør Guðjón Arngrímsson, Icelandair, snakker om «Never waste a good crises» hvordan vulkanutbrudd kan brukes positivt i markedsføring. Fullstendig program og påmelding Gründeruka Telemark I Uke 47 vil du finne forskjellige typer kurs, foredrag og andre arrangement med fokus på innovasjon og entreprenør skap. I løpet av uken ønsker arrangørene å synliggjøre menneskene og ideene, og fortelle om veien fra ide til bedrift. Målgruppen er ideskapere, deg som lurer på å starte egen bedrift, studenter og bedrifter i vekst. Gründeruka ble første gang arrangert i Norge og Telemark i 2012, og man opplevde et utrolig engasjement. Tilbakemeldinger fra deltagere, arrangører og andre var alle veldig positive. Velkommen til Gründeruka Telemark 2013, i uke 47. Arrangørene ønsker at Vekstkonferansen, i forbindelse med Gründeruka, skal bli en årlig møteplass i vår region.