Trondheim kommunerevisjon Rapport 2/ F Finansforvaltningen i Trondheim kommune Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen

Transkript

1 Trondheim kommunerevisjon Rapport 2/ F Finansforvaltningen i Trondheim kommune Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen Foto: Børge Sundli

2

3

4 Sammendrag Dette er delprosjekt 2 av revisjonens gjennomgang av kommunens finansforvaltning og omhandler en gjennomgang av kommunens gjeldsforvaltning. Prosjektet har undersøkt om Trondheim kommune har en tilfredsstillende gjeldsforvaltning. I denne forbindelse er følgende forhold gjennomgått: 1. Utviklingen i kommunens gjeldsportefølje 2. Om gjeldsforvaltningen er i samsvar med gjeldende lovverk på området 3. Organisering og prosesser i gjeldsforvaltningen 4. Rutiner for gjeldsforvaltningen og etterlevelse av disse 5. Risikoer i gjeldsforvaltningen 6. Om rapporteringen av gjeldsforvaltningen er tilfredsstillende Kommunens gjeldsutvikling Trondheim kommunes gjeld utgjorde 5,6 milliarder kroner i 2003 og har frem til utgangen av 2011 vokst til 11,6 milliarder kroner. Gjelden ble dermed mer enn fordoblet i perioden. I denne forbindelse konstaterer revisjonen at kommunens langsiktige gjeld i perioden har vokst mer enn kommunens samlede inntekter. Gjeldsveksten har vært spesielt stor i perioden etter Mens gjeldsgraden 1 i 2003 var på 83 prosent, vil gjeldsgraden i 2012 komme på rundt 100 prosent. Kommunen har for tiden omtrent like mye langsiktig gjeld som driftsinntekter. Dersom gjeldsgraden i 2012 skulle tas ned på samme nivå som i 2003 ville dette kreve at gjelden reduseres med om lag 2 milliarder kroner. I samsvar med gjeldsveksten har kommunens kostnader knyttet til betjening av renter og avdrag vokst, men veksten har vært varierende i perioden Etter revisjonens vurdering har bruken av avdrag ned mot minimumsgrensen og en generell nedgang i rentenivået bidratt til å begrense kommunens kapitalkostnader knyttet til gjeldsveksten. Undersøkelsen viser at kommunens gjeldsutvikling ikke har vært spesielt større enn gjeldsutviklingen i andre storkommuner. Samtlige storkommuner har hatt noenlunde tilsvarende gjeldsutvikling som Trondheim kommune. Trondheim kommune har stor netto lånegjeld sammenlignet med de andre storkommuner, men hadde Trondheim kommunes kraftfond blitt tatt hensyn til i nettobegrepet ville dette ha redusert gjelden til det halve. Kommunens finansreglement Problemstillingen rundt kommunens finansreglement ble tatt opp i revisjonens delrapport 1 i forbindelse med revisjonens gjennomgang av kommunens forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. Før juni 2010 hadde kommunen ikke et helhetlig finansreglement som omfattet hele finansområdet, det vil si likvide midler, gjeld og langsiktige finansielle aktiva. Gjeldende finansreglement omfatter nå alle de tre finansområdene, og forskriftens krav til innhold er også oppfylt. Etter revisjonens mening er det viktig at passiva- (gjeld) og aktivasiden (bankinnskudd, aksjer, obligasjoner) ses i sammenheng. Reglementet oppfyller dette kravet og kommunen har nå fått etablert et finansreglement i samsvar med lover og forskrifter. Organisering og prosesser i gjeldsforvaltningen Organisering og prosessene i finansforvaltningen har vært under utvikling i forbindelse med implementering av nytt finansreglement. Rådmannen har etablert internmøtene 2 som 1 Gjeldsgrad er lik langsiktig gjeld i forhold til samlede driftsinntekter. 2 Gjelder møter i rådmannens finansforvaltning. Internmøtene er nærmere omtalt i fotnote 39 (se kap 5.2.1).

5 beslutningsorgan, og etter revisjonens vurdering foreligger det god dokumentasjon rundt håndteringen av gjeldsforvaltningen. I kommunens finansreglement er det krav om at låneopptak og avtaler på området skal være gjenstand for konkurranse. I de fleste tilfellene er det innhentet tilbud fra 3 til 4 aktører. Finansreglementets krav om konkurranse er derfor ivaretatt. Rådmannen kan også vise til god dokumentasjon av de gjennomførte konkurransene og at disse er gjennomført i samsvar med innkjøpsregelverkets grunnleggende krav til konkurranse. Dokumentasjonen viser hvordan konkurransen er gjennomført, hvem som er kontaktet, hvilke tilbud som er gitt og rådmannens vurdering av tilbudene. Etter revisjonens vurdering har kommunen etablert tilfredsstillende spredning på porteføljen i forhold til størrelse på lånene og låneforfall. I gjeldsforvaltningen opererer rådmannen med tre typer gjeld. Revisjonen anser rådmannens operasjonalisering av gjeldsporteføljen som hensiktsmessig. Imidlertid vil vi understreke at en del av den gjelden som i rådmannens rapportering er oppført som eksternt finansiert har en avdragsdel som belaster bykassen. Revisjonen mener at den innførte handlingsregel på 8 prosent er hensiktsmessig og viktig for å få kontroll på utviklingen i kommunens kapitalutgifter. Handlingsregelen er rettet mot kommunens evne til å betjene gjeld, og beregnes innenfor en fireårig økonomiplanperiode. Rutiner for gjeldsforvaltningen og etterlevelse av disse Revisjonens vurdering er at det i etableringen av rutinene er lagt ned et betydelig arbeid med å få på plass åpenhet i forvaltningen, god intern kontroll og god dokumentasjon. Rådmannen utarbeider årlige lånestrategier som legger føringer for styringen av gjeldsforvaltningen. Revisjonen mener lånestrategien for 2012 inneholder en god drøfting av risikoer og gir fornuftige løsningsforslag for de utfordringer gjeldsforvaltningen står overfor. Vi vurderer kvaliteten i rutinene for gjeldsforvaltningen som god. Det er god dokumentasjon av saksgang og gjennomført internkontroll, noe som også gjør gjeldsforvaltningen etterprøvbar. Finansiell risiko Refinansieringsrisikoen er generelt vurdert til å være lav for kommunen, på grunn av god kredittverdighet. Utfordringen er ikke om kommunen får nye lån, men om man får lån på gode nok vilkår. For å redusere refinansieringsrisikoen legger finansreglementet begrensinger på lånestørrelse for enkeltlån og har føringer for at låneforfall skal spres over tid. Etter revisjonens mening er finansreglementet overholdt på dette området. Rapporten viser at rådmannen ligger godt innenfor finansreglementets krav om minimum 33 prosent fastrenteandel. Kommunen har over mange år prioritert forutsigbarhet i rentekostnadene. Dette gjenspeiles i høy fastrenteandel. Den merpris som kommunen betaler for forutsigbarhet i rentekostnader, har etter vår vurdering vært i samsvar med kommunens finansreglement. Rapporten viser at på kort sikt vil en renteøkning på en prosent slå positivt ut i kommunens driftsregnskap. Bakgrunnen for dette er høy fastrenteandel og at kommunen har store renteinntekter av bankinnskudd. Bankinnskuddene knyttet til kommunens kassabeholdning (likvide midler) og midler fra kraftfondet. For tiden er kommunens renteinntekter større enn kommunens rentekostnader knyttet til netto rentebærende gjeld med flytende rentetilpasning. Kommunen har de to siste årene inngått fire rentebytteavtaler. Samtlige rentebytteavtaler gjelder bytte fra flytende til fast rente. Avtalene er knyttet opp mot bestemte låneavtaler og dens hovedstol. Revisjonens vurdering er at samtlige rentebytteavtaler er gjort i samsvar med gjeldende finansreglement.

6 Revisjonen vurderer for tiden den administrative risikoen i gjeldsforvaltningen som lav. Finansforvaltningen har de siste par årene blitt styrket med flere nyansatte med god økonomi- og finansfaglig kompetanse. Rapportering Etter revisjonens vurdering dekker rapporteringen av kommunens gjeldsforvaltning de krav som er stilt i finansforskriften og i kommunens finansreglement. Videre mener vi at gjeldsrapporteringen har funnet en god og logisk struktur, med forklaring av begreper i tilknytning til utledningen av relevante typer av porteføljer. Dette gjør det enklere for leseren å forstå realiteten i det som rapporteres. Rådmannens renterapportering baseres på gjennomsnittsrenter. Revisjonen savner i denne forbindelse nærmere opplysninger om gjeldende markedsrenter på rapporteringstidspunktet for lån med fastrenter. Konklusjon Revisjonen har gjennomgått gjeldsforvaltningen i Trondheim kommune i forhold til bystyrets føringer gitt gjennom Trondheim kommunes finansreglement og forskrift for finansforvaltning som trådte i kraft Revisjonen vil konkludere med følgende for gjeldsforvaltningen: Gjeldsforvaltningen er utført i samsvar med forskrift for kommuners finansforvaltning og med kommunens finansreglement. Låneopptakene er gjort i samsvar med bystyrets vedtak for finansiering av investeringene. Rådmannen har god styring på innlånene og forvaltningen av gjeldsporteføljen. Den løpende risikoen ved låneopptakene er håndtert innenfor de rammer som bystyret har satt. I gjeldsforvaltningen har kommunen stort fokus på at kapitalkostnadene innenfor et kalenderår skal være forutsigbare. Kommunen har høy fastrenteandel og er på kort sikt godt forsikret mot en eventuell renteøkning.

7 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Problemstillinger og avgrensning Revisjonskriterier Metode Kommunens gjeldsutvikling Innledning Gjeldsutviklingen Utviklingen i kommunens kapitalutgifter Trondheim kommunes gjeld sammenlignet med andre storbykommuner Prognose for gjeldsutviklingen frem til Revisjonens vurderinger Samsvarer kommunens finansreglement med lover og forskrifter på området? Innledning Fakta Revisjonens vurdering Organisering og prosesser i gjeldsforvaltningen Innledning Organisering av gjeldsforvaltningen Budsjettvedtak, investeringer og låneopptak Konkurranseutsetting Kommunens lånekilder Forvaltningen av gjeldsporteføljen etter type gjeld Fastrenteandel Handlingsregelen for gjeldsutvikling Revisjonens vurdering Rutiner for gjeldsforvaltningen og etterlevelse av disse Innledning Rutiner for gjeldsforvaltningen Etterlevelse av rutiner Revisjonens vurdering Risikoer i gjeldsforvaltningen Innledning Refinansieringsrisiko Renterisiko Marginrisiko Administrativ risiko Revisjonens vurdering Er rapportering av gjeldsforvaltningen tilfredsstillende Innledning Rådmannens rapportering av gjeldsforvaltningen Revisjonens vurderinger Konklusjon Rådmannens høringssvar Vedlegg < Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

8 8 Innledning Bakgrunn 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I denne forvaltningsrevisjonen har vi undersøkt kommunens håndtering av gjeldsforvaltningen. Prosjektet inngår som del 2 av revisjonens kontroll med kommunens finansforvaltning. Gjennomgang av kommunens finansforvaltning ble opprinnelig bestilt av kontrollkomiteen i Revisjonen leverte i samsvar med dette en rapport om kommunens finansforvaltning i 2010 som var avgrenset til langsiktige finansielle aktiva (Trondheim kommunes kraftfond). På grunn av innfasing av nytt finansreglement i 2010 ble imidlertid delprosjekt 2 om gjeldsforvaltningen utsatt. Videre gjennomgang av gjeldssiden i finansforvaltningen ble av kontrollkomiteen bestilt i møte i mai Bakgrunnen for at komiteen ber om en gjennomgang av gjeldsforvaltning var at kommunens gjeld har økt betydelig de siste årene og at gjeld utgjør betydelige økonomiske forpliktelser for kommunen. Kommunen har per dags dato en samlet gjeld på over 11 milliarder kroner mens verdiene i kommunens kraftfond utgjør ca 6 milliarder kroner. I beløp utgjør derfor forvaltningen av passivasiden nesten det dobbelte av hva som forvaltes på aktivasiden. Hvordan gjeldsforvaltningen håndteres og hvilke risikoer som tas i forvaltningen vil kunne være av stor økonomisk betydning for kommunen. Hensikten med denne forvaltningsrevisjonen er å kontrollere hvordan rådmannen håndterer gjeldsforvaltningen. 1.2 Problemstillinger og avgrensning Kommunens gjeldsutvikling henger sammen med kommunens høye investeringsnivå, som igjen er forårsaket av at Trondheim er en kommune i stor vekst. Høyt investeringsnivå medfører betydelig låneopptak og økende gjeldsgrad. Betydelige midler blir dermed bundet opp til betjening av gjeld, noe som begrenser kommunens økonomiske handlingsfrihet. Den økende gjelden stiller videre større krav til forvaltningen av gjelden siden dårlig oppfølging og for stor risikotaking kan gi store negative økonomiske konsekvenser for kommunen. Både kommuneloven 3 og kommunens eget finansreglement legger føringer for at kommunen skal innrette sin gjeldsforvaltning slik at midlene over tid skal gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til renterisiko og refinansieringsrisiko. I kommunens finansreglement er det i tillegg lagt vekt på at kommunens gjeldsforvaltning skal ta hensyn til forutsigbarhet i lånekostnader. Det betyr at gjelden skal forvaltes slik at man unngår for store svingninger i kommunens gjeldsutgifter. Prosjektet har følgende problemstilling: Har Trondheim kommune en tilfredsstillende gjeldsforvaltning? Med tilfredsstillende gjeldsforvaltning sikter vi her til om gjeldsforvaltningen er i samsvar med kommunelovens bestemmelser, kommunens finansreglement vedtatt av bystyret og bystyrets øvrige føringer. For å svare på problemstillingen vil undersøkelsen gjennomgå følgende: 1. Utviklingen i kommunens gjeldsportefølje 2. Om gjeldsforvaltningen er i samsvar med gjeldende lovverk på området 3. Organisering og prosesser i gjeldsforvaltningen 4. Rutiner for gjeldsforvaltningen og etterlevelse av disse 3 Kommunelovens 50 omhandler regler for låneopptak, mens 52 omhandler regler for finansforvaltningen. Se vedlegg 1. <Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

9 Innledning Revisjonskriterier 9 5. Risikoer i gjeldsforvaltningen 6. Om rapporteringen av gjeldsforvaltningen er tilfredsstillende Undersøkelsen omfatter en gjennomgang av kommunens gjeldsportefølje. I kommunens finansreglement er gjeldsporteføljen avgrenset til kommunens langsiktige gjeld eksklusiv Husbankens startlånordning 4. Spørsmålet om kommunen har en tilfredsstillende gjeldsforvaltning undersøkes i forhold til gjeldende finansreglement 5. For utviklingen i gjeldsporteføljen har vi gjennomgått regnskapstall tilbake i tid til 2003 samt også siste økonomiplan for perioden Revisjonskriterier Kriteriene i denne undersøkelsen vil i hovedsak være utledet fra følgende kilder: Kommunelovens bestemmelser 50 og 52 Forskrift om kommunal og fylkeskommunal finansforvaltning (FOR nr 635) Finansreglement for Trondheim kommune, vedtatt av bystyret og revidering 26. januar Politiske føringer som berører gjeldsforvaltningen i budsjett og økonomiplaner. I tillegg er kommunens innlån regnskapsmessig underlagt forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommune og fylkeskommuner (FOR nr 1424). GKRS (Foreningen for god kommunal regnskapsskikk) har i denne forbindelse utarbeidet en foreløpig regnskapsstandard KRS nr. 3 Lån Opptak, avdrag og refinansiering. Revisjonskriteriene er nærmere beskrevet i vedlegg Metode Metodisk baserer undersøkelsen seg på informasjon innhentet gjennom dokumenter, intervjuer og regnskapstall. Dokumentgjennomgangen omfatter blant annet budsjettdokumenter, rådmannens årsrapporter, årsregnskaper, års - og tertialrapporter finansforvaltningen, finansreglementer, notatet som beskriver Prosess, organisasjon og rollebeskrivelse i gjeldsforvaltningen. Vi har også gjennomgått gjeldsporteføljen og den dokumentasjon som foreligger rundt låneopptakene. Gjennomgangen av denne delen er avgrenset til etter at nytt finansreglement ble gjort gjeldene fra , nærmere bestemt for låneopptak gjort i perioden til Vi har i forbindelse med gjennomgangen intervjuet fire rådgivere i rådmannens fagstab, finansstaben og finansforvaltning. Samtlige intervjuer er verifisert. Analyse av utviklingen i kommunens gjeld er basert på kommunens finansrapportering og fra KOSTRA-rapporteringen. Kommunen bruker datasystemet Escali Financials for håndtering av låneporteføljen i forhold til renter, avdrag, oppfølging av lån til forfall og rentesikringsinstrumenter. Samtlige av kommunens innlån og rentesikringsinstrumenter er lagt inn i dette systemet. Systemet gjør det mulig å holde god oversikt over låneporteføljens rentestruktur, rentebetalinger og den vektede gjennomsnittstiden til forfall på et lån. Analysen baseres også på data hentet ut av Escali. 4 Startlån er ei låneordning for de som slit med å etablere seg på boligmarkedet eller har vansker med å bli boende i boligen sin. Kommunens rolle er å ta i mot og behandle søknader om startlån. Gjeld til startlån fremkommer i kommuneregskapet som egen post og blir fulgt opp separat, 5 Nytt finansreglement ble vedtatt av bystyret og revidert < Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

10 Milliarder kr 10 Kommunens gjeldsutvikling Innledning 2 Kommunens gjeldsutvikling 2.1 Innledning I dette kapitlet belyser vi kommunens gjeldsutvikling. Vi har innhentet regnskapstall for perioden for kommunens samlede gjeld og sammenlignet denne mot utviklingen i kommunens samlede inntekter i samme periode. Kapitlet er ment som en beskrivelse av gjeldsutviklingen og det er derfor ikke utledet kriterier for utviklingen bortsett fra at gjeldsutviklingen bør ha et sunt forløp. Hvorvidt gjeldsutviklingen har hatt et sunt forløp avhenger av kommunens evne til å betjene gjelden. Gjeldsutviklingen er derfor sammenlignet med kommunens inntektsutvikling. 2.2 Gjeldsutviklingen Trondheim kommunes gjeldsutvikling henger nært sammen med kommunens investeringsprogram og evne til egenfinansiering av investeringene. I den perioden vi har sett på har egenfinansieringen ligget på rundt prosent i de enkelte årene. Som figur 1 viser, har utviklingen i kommunens langsiktige gjeld vært økende i hele perioden med unntak av Mens kommunens samlede gjeld i 2003 var 5,6 milliarder kroner, var gjelden i 2011 økt til 11,6 milliarder kroner. Gjeldsøkningen var spesielt stor i 2007 med en økning på 20 prosent (se tabell v1 i vedlegg 4) Sum driftsinntekter Langsiktig gjeld minus startlån Figur 1 Utviklingen i kommunens langsiktige gjeld og inntekter Milliarder kr. Kilde: KOSTRA. Langsiktig gjeld er eksklusiv Husbankens startlån. Figuren viser at mens inntekter og gjeld har noenlunde lik utvikling frem til 2006, skifter dette forholdet etter Kommunens langsiktige gjeld øker da mer enn kommunens inntekter. Sammenligner vi gjeld med inntekter øker gjeldsgraden 6 fra 83 prosent i 2003 til 97 prosent i Mellom årene 2007 og 2010 var gjeldsgraden over 100 prosent mens den ble redusert noe mellom 2010 og Bakgrunnen for reduksjonen i 2011 var at rådmannen benyttet ubrukte lånemidler til å finansiere kommunens investeringer. 6 Langsiktig gjeld i forhold til samlede driftsinntekter. <Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

11 Mill kr Kommunens gjeldsutvikling Utviklingen i kommunens kapitalutgifter Utviklingen i kommunens kapitalutgifter Figuren under viser utviklingen i kommunens rentekostnader og avdrag på lån. Svingningene i rentekostnadene påvirkes både av rentenivå og størrelsen på kommunens gjeldsportefølje. Kommunens rentekostnader faller først årlig frem til Bakgrunnen for dette er fallende renter i perioden. Deretter øker rentekostnadene frem til finanskrisen i 2008 for deretter å flate ut. Bakgrunnen for at rentekostnadene flatet ut etter 2008 er finanskrisen som har ført til et lavrenteregime også i Norge Renter Avdrag Figur 2 Utviklingen i renter og avdrag, Mill kr. Kilde: Rådmannens årsrapportering. Avdragene følger en litt annen syklus enn rentebanen. Bakgrunnen for dette er varierende nedbetalingsprofil for gjelden i perioden. Kommunen har i år med stram økonomi beveget seg ned mot kommunelovens minimumsgrense for nedbetaling av gjeld. I forbindelse med behandlingen av årsregnskapet i 2010 opphevet bystyret føringene om at minimumsgrensen (som er cirka 34 år) skal benyttes fullt ut. 7 Økonomiplanene legger nå opp til en nedbetalingsprofil på 30 år. Ser vi på renter og avdrag samlet lå kommunens kapitalkostnader på rundt 600 mill kr i årene for deretter å øke jevnt til at de i 2011 utgjorde 815 mill kr (se tabell v2 i vedlegg 4). 2.4 Trondheim kommunes gjeld sammenlignet med andre storbykommuner I dette kapitlet sammenligner vi kommunens gjeld med andre storkommuner (ASSS-kommuner 8 ). De kommunene det gjelder er Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Sandnes, Bergen og Tromsø. 7 Bystyrebehandlingen av årsregnskap 2010,bystyret ASSS = Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. < Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

12 12 Kommunens gjeldsutvikling Trondheim kommunes gjeld sammenlignet med andre storbykommuner Langsiktig gjeld per innbygger Figuren under viser Trondheim kommunes langsiktig gjeld sammenlignet med andre storkommuner. Sammenligningen viser den langsiktige gjeld per innbygger for årene 2006 og Figur 3 Langsiktig gjeld per innbygger i ASSS kommuner og Kilde: KOSTRA. Grunnlaget for dataene er innrapporterte skjema for kommunene, kommunale foretak og interkommunale selskaper/samarbeid. Langsiktig gjeld er i figuren minus pensjonsforpliktelser Tallene viser at Trondheim kommune i 2011 hadde en langsiktig gjeld per innbygger på kr, mens tilsvarende tall for 2006 var på kr. Blant storkommunene ligger Trondheim omtrent i midten når langsiktige gjeld per innbygger sammenlignes. Høyest gjeld hadde Kristiansand, mens Bergen hadde den laveste gjelden. Bakgrunnen for det lave gjeldsnivået i Bergen kommune skyldes blant annet at inntekter etter kraftsalg er blitt brukt til nedbetaling av gjeld og nyinvesteringer. 9 Av figuren fremgår det at den langsiktige gjelden for samtlige storbykommuner har økt i perioden 2006 og Prosentvis økte gjelden per innbygger i Trondheim med 42 prosent, mens tilsvarende andel for andre storkommuner var 38 prosent. Men holdes Oslo kommune utenfor, var gjeldsveksten i storkommunene på hele 53 prosent. Det er spesielt Kristiansand, Drammen og Stavanger som i perioden har høy gjeldsvekst Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld per innbygger er langsiktig gjeld korrigert for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår startlån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Dette er utlån som kommunen mottar avdrag på og som skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Kommunen kan også ha tatt opp mer lån enn det som er brukt, disse vil da fremkomme som ubrukte lånemidler. Figur 4 viser storkommunenes netto lånegjeld per innbygger i I 1996 solgte Bergen kommune virksomheten i Bergen Lysverk til Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap DA (BKK) og fikk tilført 1,9 milliarder kroner ble det gjort en emisjon med Statskraft og kommunen fikk tilført 1,1 milliarder kroner. I 2002 ytterligere nedsalg i BKK og kommunen fikk tilført ytterligere 1,2 milliarder kroner. Kilde: Econ Pöyry : Verdien av kommunalt og fylkeskommunalt eierskap i kraftsektoren. <Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

13 Kommunens gjeldsutvikling Prognose for gjeldsutviklingen frem til Figur 4 Netto lånegjeld per innbygger. Kr per innbygger Kilde: KOSTRA Av figuren fremgår det at det kun er Tromsø kommune som har mer netto lånegjeld per innbygger enn Trondheim kommune i Lavest nettogjeld har Oslo der utlån og ubrukte lånemidler er høyere enn langsiktig gjeld. Forskjellene mellom kommunene kan imidlertid skyldes organisering av kommunens virksomhet. Har kommunen etablert flere aksjeselskaper vil kommunale utlån til disse komme som fratrekk i nettogjeldsbegrepet i KOSTRA. Langsiktige finansielle aktiva som Trondheim kommunes kraftfond kommer derimot ikke til fratrekk i det nettobegrepet som KOSTRA legger til grunn. Trekkes kommunens kraftfond på 6 milliarder kroner inn i netto begrepet, ville dette i tilfelle ha gitt mer enn en halvering 10 av kommunens netto lånegjeld per innbygger. 2.5 Prognose for gjeldsutviklingen frem til 2016 Kommunen har i økonomiplanperioden ( ) planlagt investeringer for 8,5 milliarder kroner i nye bygg og anlegg. I 2013 er det planlagt investeringer for 2,4 milliarder kroner, deretter 2,3 milliarder kroner i 2014, 2 milliarder i 2015 og 1,8 milliarder kroner i Kommunens økonomiske situasjon gjør at en stor andel av investeringene vil bli finansiert som nye låneopptak. Kommunens gjeld er planlagt å øke fra 10,17 milliarder kroner i 2012 til 14,68 milliarder koner i Dette vil gi en gjeldsøkning på 44 prosent fra 2012 til Rådmannen har i forbindelse med gjeldsøkningen beregnet at handlingsregelen på 8 prosent skal overholdes i perioden , men at kapitalutgiften vil ligge litt over handlingsregelen i Dette følger av at det i 2016 er det lagt til grunn et høyere rentenivå enn i Kraftfondet på 6 milliarder kroner utgjør cirka kroner per innbygger per Jf rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan , figur 4.1 side 46. Figuren viser at kapitalutgiftene som belaster bykassen vil ligge godt innenfor regelen om maksimalt 8 % av frie disponible inntekter i årene , mens for 2016 ligger utgiftene høyere enn handlingsregelen. Bakgrunnen for dette er at rådmannen har lagt inn et høyere forventet rentenivå på slutten av planperioden. < Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

14 Milliarder kroner 14 Kommunens gjeldsutvikling Revisjonens vurderinger Inntekstutvikling Langsiktig gjeld Forventet inntektsutvikling Planlagt gjeld Figur 5 Prognose for gjeldsutvikling (eksklusiv startlån, inklusiv andre videreutlån). Regnskapstall perioden og prognose for perioden Løpende priser. Figuren viser faktisk gjeldsutvikling i perioden 2008 til 2011 og prognose for gjeldsutvikling i perioden Prognosen for gjeldsutviklingen er basert på de tall som er lagt til grunn i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan I tillegg til gjeldsutviklingen viser figuren utviklingen i kommunens samlede driftsinntekter. Inntektsutviklingen for perioden er stipulert med utgangspunkt i de samme forutsetninger for inntektsutvikling som rådmannen har lagt til grunn i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan Ut fra dette viser figuren at gjeldsutviklingen stort sett følger inntektsutviklingen i perioden , men med gjeldsveksten på et litt høyere nivå enn inntektsveksten. Ifølge økonomiplanen vil kommunens langsiktig gjeld ha noe sterkere vekst de første årene for deretter å avta noe i slutten av planperioden. Den samlede gjelden vil i planperioden kunne bli noe høyere enn kommunens samlede driftsinntekter. I 2003 var gjeldsgrad 83 prosent (jf kap.3.2), mens den i 2012 er på om lag 100 prosent. Sammenlignet med 2003 betyr dette at gjeldsnivået i 2012 ligger på et nivå som er over 2 milliarder kroner høyere i forhold til kommunens samlede driftsinntekter. 2.6 Revisjonens vurderinger Revisjonen konstaterer at kommunens langsiktige gjeld i perioden har vokst mer enn kommunens samlede inntekter. Gjeldsveksten har vært spesielt stor i perioden etter 2006, noe som har ført til at den langsiktige gjelden i perioder har vært større enn kommunens samlede driftsinntekter. Mens gjeldsgraden i 2003 var på 83 prosent, vil gjeldsgraden i 2012 komme på rundt 100 prosent. Det vil si at kommunen i 2012 vil ha like mye i langsiktig gjeld som driftsinntekter. 12 For inntektsutvikling i perioden er det lagt til grunn samme forutsetning som i Handlings- og økonomiplan jf side 11. Rådmannen har her lagt til grunn en årlig prisstigning på 2,5 % og en realvekst i økonomien på 2,5 % i 2012 og 7,5 % for perioden <Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

15 Kommunens gjeldsutvikling Revisjonens vurderinger 15 Dersom gjeldsgraden i 2012 skulle tas ned på samme nivå som i 2003 ville dette kreve at gjelden reduseres med om lag 2 milliarder kroner. I samsvar med gjeldsveksten har kommunens kostnader knyttet til betjening av renter og avdrag vokst, men veksten har vært varierende i perioden Etter revisjonens vurdering har bruken av avdrag ned mot minimumsgrensen og en generell nedgang i rentenivået bidratt til å begrense kommunens kapitalkostnader knyttet til gjeldsveksten. Revisjonen vil understreke at en gjeldsvekst ut over inntektsveksten er utfordrende for kommunen, siden dette legger beslag på en stadig større andel av bykassen. Midler som kunne gått til direkte tjenesteproduksjon må isteden gå til betjening av gjeld. Samtidig har kommunen vært igjennom en periode med stort investeringsbehov i forbindelse med utbyggingen av kommunens tjenestetilbud. Revisjonen vil i denne sammenheng understreke at økonomisk sett medfører dagens lave markedsrenter at det er gunstig å foreta nødvendige investeringer i dag, fremfor å utsette disse. På den andre siden vil kommunen ikke like lett kunne ta ned gjeldstyngden hvis rentenivået igjen øker, siden dette normalt vil være en prosess som tar lengre tid. Revisjonen merker seg for øvrig at kommunens gjeldsutvikling ikke har vært spesielt større enn gjeldsutviklingen i andre storkommuner. Samtlige storkommuner har hatt tilsvarende gjeldsutvikling som Trondheim kommune, og enkelte kommuner har hatt betydelig større gjeldsvekst. Trondheim kommune har relativt stor netto lånegjeld per innbygger sammenlignet med andre storkommuner, men nettovirkningen er da beregnet uten at man har tatt hensyn til kommunens kraftfond. Inkluderes kraftfondet i nettobegrepet halveres kommunens netto lånegjeld per innbygger. Planer for låneopptak i neste økonomiplanperiode viser at gjeldsutviklingen fremover stort sett vil følge inntektsutviklingen, men da på et litt høyere nivå. Revisjonen konstaterer derfor at kommunens samlede gjeld i kommende økonomiplanperiode er planlagt til fortsatt å ligge på størrelse med kommunens samlede driftsinntekter. < Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

16 16 Samsvarer kommunens finansreglement med lover og forskrifter på området? Innledning 3 Samsvarer kommunens finansreglement med lover og forskrifter på området? 3.1 Innledning Regler for finansforvaltning finnes i kommunelovens 52 og i egen forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning (FOR nr 635). Finansforskriftens 4 angir hva kommunens finansreglement skal inneholde. Her blir det stilt krav om at reglementet skal omfatte kommunens ledige likvide midler, langsiktige finansielle aktiva og gjeld, og at reglementet minimum skal angi følgende: a) Formålet med forvaltningen. b) Hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. c) Rammer og begrensninger for forvaltningen av de ulike forvaltningstyper som angitt i første ledd, herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. d) Tidspunkt for og innhold i statusrapporteringen for finansforvaltningen i tråd med 6 og 7. e) Håndtering av avvik fra finansreglementet. 3.2 Fakta Trondheim kommunes har siden 2002 hatt et finansreglement som blant annet omfatter kommunens gjeldsforvaltning. Ifølge rådgiver i fagstaben var tidligere finansreglement utformet med bakgrunn i finansforskrift fra 2001 og etablert praksis på området. Ny forskrift om kommuners- og fylkekommuners finansforvaltning ble fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009, og representerer en innstramning i kommunenes finansforvaltning etter Terra-saken Reglement lagt frem for uavhengig instans I finansforskriften er det krav ( 5) om at kommunestyret skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Bestemmelsen innebærer at kvalitetssikringen skal skje i forkant av kommunestyrets vedtak om finansreglement. Det følger av bestemmelsen at tilsvarende kvalitetssikring i forkant skal foretas dersom reglementet endres. Trondheim kommune har valgt Trondheim kommunerevisjon som uavhengig instans. Revisjonen har avgitt to uttalelser i denne forbindelse. 13 Konklusjonen i begge uttalelser er at revisjonen mener at det fremlagte reglement for finansforvaltningen tilfredsstiller kommunelovens og forskriftens krav. Uttalelsene følger som vedlegg 5 og Den første av (reglement vedtatt ) og den andre av (reglement vedtatt ). <Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

17 Samsvarer kommunens finansreglement med lover og forskrifter på området? Revisjonens vurdering Nytt finansreglement fremmet for bystyret I samsvar med ny forskrift fremmet rådmannen i sak 99/10 forslag til nytt finansreglement for bystyret den I forslaget til nytt finansreglement la rådmannen vekt på følgende: Å få et samlet reglement for hele finansområdet Reduksjon av det nominelle avkastningsmålet til kraftfondet fra 5,5 til 5 prosent. Innføring av strategiske vekter i forvaltningen av kraftfondet. En presisering av rentebindingsstrategien på gjeldssiden og et krav om at innlånskostnadene skal måles mot lånekostnaden for kommunen i sertifikat og obligasjonsmarkedet Krav om hyppighet og innhold i rapporteringen av alle tre finansområdene. Forslag til nytt finansreglement inneholder bestemmelser om virkeområde, fullmakter, delegasjon og ansvarsforhold, finansiell risiko og rapportering og overvåking av finansiell risiko. For forvaltningen av gjeldsporteføljen fremgår det at denne skal forvaltes til lavest mulig rentekostnad gitt en forutsetning om mest mulig forutsigbare rentekostnader. For å sikre seg forutsigbarhet kan lån tas opp til fast rente. Hvor stor andel lån som minst skal tas opp i fast rente fremkommer av finansreglementet. Rådmannen kan også i sin rentestrategi vurdere nettokostnadene når rentebinding skal vurderes. Det vil si at kommunens rentekostnader skal ses i sammenheng med de renteinntektene som kommunen mottar på sine utlån, samt renteinntekter på finansielle aktiva. Forslag til reglement inneholder også bestemmelser om bruk av derivater for å oppnå sikrere eller mer effektiv finansforvaltning. Sentralt i forslaget til nytt reglementet er: Tallfesting av minimum rentebindingsandel Tallfesting av maksimumsstørrelser på enkeltlån og på låneforfall per år Tertialvis rapportering til bystyret, mot tidligere kun ved årsoppgjøret Mer spesifiserte krav til innhold i rapporten I finansreglementet fremgår det at rådmannen i sin rapportering skal gi en oversikt over status for finansforvaltningen, redegjøre for finansiell risiko og gi en oversikt i rapporteringen om denne er i overensstemmelse med forskrift for kommuners finansforvaltning Bystyret vedtok rådmannens forslag til finansreglement i møte den Reglementet ble revidert av bystyret den I revideringen av reglementet den ble det gjort endringer som berører rente- og refinansieringsrisiko ved at gjeld med hovedstolsforfall inntil 1 år fram i tid nå maksimalt kan utgjøre 30 prosent av gjeldsporteføljen mot tidligere 10 prosent. 3.3 Revisjonens vurdering Problemstillingen rundt kommunens finansreglement ble tatt opp i revisjonens delrapport 1 i forbindelse med revisjonens gjennomgang av kommunens forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. Før juni 2010 hadde kommunen ikke et helhetlig finansreglement som omfattet hele finansområdet, det vil si likvide midler, gjeld og langsiktige finansielle aktiva. 14 Etter 7 skal innholdet i rapporten gi en beskrivelse og vurdering av a)aktiva: - Sammensetningen av aktiva: - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva: - Vesentlige markedsendringer: - Endringer i risikoeksponering: - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet: - Markedsrenter og egne rentebetingelser b)passiva: - Sammensetning av passiva: - Løpetid for passiva: - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva: - Vesentlige markedsendringer: - Endringer i risikoeksponering: - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet: - Markedsrenter og egne rentebetingelser. < Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

18 18 Samsvarer kommunens finansreglement med lover og forskrifter på området? Revisjonens vurdering Det nye reglementet 15 omfatter nå alle de tre finansområdene og forskriftens krav til innhold er også oppfylt. Etter revisjonens mening er det viktig at passiva- (gjeld) og aktivasiden (bankinnskudd, aksjer, obligasjoner) ses i sammenheng. Reglementet oppfyller dette kravet og kommunen har nå fått etablert et finansreglement i samsvar med lover og forskrifter. 15 Reglementet vedtatt av bystyret , og revidert <Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

19 4 Organisering og prosesser i gjeldsforvaltningen Organisering og prosesser i gjeldsforvaltningen Innledning Innledning I dette kapitlet skal vi gjennomgå hvordan kommunen har organisert og styrer gjeldsforvaltningen på et overordnet nivå. Kriteriene for styringen av gjeldsforvaltningen ligger i kommunens finansreglement kap.3.3 som omhandler gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Følgende er sentralt i denne sammenhengen: Låneopptak skal være budsjettbehandlet, og disse skal vurderes i forhold til framdrift på investeringsprosjekter Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 10 prosent av gjeldsporteføljen Gjeld med hovedstolsforfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 30 prosent av gjeldsporteføljen Rentebinding skal gjennomføres slik at kommunen totalt har en akseptabel renterisiko. Minimum 1/3 av netto rentebærende gjeld skal ha fast rente Forfall på fastrenteavtaler skal fordeles slik at kommune får lavest mulig årlig refinansieringsrisiko av rentevilkår. Bestemmelser om når derivater kan benyttes Konkurrerende tilbud ved låneopptak eller handel med finansielle instrumenter skal det som hovedregel innhentes minst to tilbud fra konkurrerende tilbydere. 4.2 Organisering av gjeldsforvaltningen Det er rådmannen ved kommunaldirektør for finansforvaltningen som har det overordnede ansvaret for finansforvaltningen 16. Rådmannen har alle fullmakter, og det er ikke delegert eksplisitte fullmakter for noen av de involverte rollene i finansforvaltningen. Det betyr at rådmannen ved kommunaldirektøren skal godkjenne alle finansielle transaksjoner herunder opptak av investeringslån. Rådmannen har en finansforvaltning bestående av fem personer. I tillegg er det tilknyttet et halvt årsverk til finansforvaltningen for å ivareta regnskapsfunksjonen. Finansforvaltningen er organisert med en fagansvarlig som skal være en støtte for kommunaldirektøren vedrørende alle aspekter av finansforvaltningen. Dette innebærer blant annet ansvar for at budsjettvedtak for finansområdet blir fulgt opp og å påse at porteføljens risikoprofil er innenfor rammene vedtatt av bystyret. Finansforvaltningen har egen forvalter for gjeldsporteføljen som blant annet har oppgaver innenfor budsjettoppfølging, utarbeiding av lånestrategier, innstilling vedrørende låneopptak og rentebindingsstrategi, låneopptak, tilpasning av risikoprofil og rapportering. Alle beslutninger om låneopptak blir tatt i internmøter hvor kommunaldirektøren er til stede. Internmøtene er finansforvaltningens faste beslutningsarena. 16 Prosess, organisasjon og rollebeskrivelser i finansforvaltningen. Notat rådmannen, sist godkjent < Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

20 20 Organisering og prosesser i gjeldsforvaltningen Budsjettvedtak, investeringer og låneopptak 4.3 Budsjettvedtak, investeringer og låneopptak I økonomiplanen fremmer rådmannen forslag til investeringer og plan for finansiering av investeringene. Plan for finansiering sier noe om hvor mye av investeringene som skal lånefinansieres og hvor mye som skal finansieres med egne midler. Ifølge rådgiver i fagstaben blir lån tatt opp i samsvar med bystyrets budsjettvedtak. Blir det behov for å gå ut over budsjettvedtaket, må det i tilfelle fremmes ny sak for bystyret Forslag til investeringer og budsjettvedtak Tabellen under viser vedtatt investeringsbudsjett, rådmannens forslag til investeringer og låneopptak for perioden Tabell 1 Vedtatt investeringsbudsjett, videre utlån og forslag til låneopptak. Beløp i mill kr SUM Vedtatt investeringsbudsjett herav rådmannens forslag påplusninger av bystyret Rådmannens forslag til låneopptak Kilde: Trondheim kommunes budsjett- og økonomiplaner, samt protokoll fra bystyrebehandlingen. Oversikten viser at det ble vedtatt investeringer for 9 milliarder kroner i perioden Det var høyest investeringsnivå i årene , dette skyldes økt utbygging av barnehager, skoler og sykehjem. Hvilke områder som er prioritert i investeringsbudsjettet fremkommer for øvrig i tabellvedlegget bak i rapporten (tabell v3 i vedlegg 4). Rådmannens forslag til låneopptak knyttet til de foreslåtte investeringene var på 6,7 milliarder kroner 17, tilsvarende 75 prosent av investeringene Gjennomførte investeringer og låneopptak Tabell 2 viser gjennomførte investeringer og låneopptak i perioden Det ble i perioden gjennomført investeringer for 8,5 milliarder kroner, noe som er en halv milliard kroner lavere enn opprinnelig budsjettert (jamfør tabell 1). Investeringene i perioden er finansiert med 78 prosent låneopptak. Tabell 2 Gjennomførte investeringer i anleggsmidler og andelen av disse som er lånefinansiert. Regnskap. Beløp i mill kr SUM Regnskap Investeringer Lånefinansiert Prosentandel lån i forhold til investering 76 % 77 % 89 % 78 % 75 % 74 % 78 % Kilde: Trondheim kommunes årsregnskaper og årsrapporter I forhold til investeringer og låneopptak ble det gjort endringer i kommunens praksis fra og med Før 2011 ble investeringer og tilhørende låneopptak som ikke var blitt gjennomført, overført til 17 Låneopptak til videreutlån kommer i tillegg. For perioden dreier det seg om 1,2 milliarder kroner, i hovedsak låneopptak knyttet til Husbankens startlånordning. <Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

21 Organisering og prosesser i gjeldsforvaltningen Konkurranseutsetting 21 nest år uten videre behandling. Dette medførte at det på slutten av året oppstod store ubrukte lånemidler i regnskapene. 18 Ifølge kommunens finansforvaltning opphørte denne praksisen fra og med 2011, og kommunen har nå 1-årige investeringsbudsjetter. For 2011 ble investeringene i hovedsak finansiert med ubrukte lånemidler, mens nye låneopptak utgjorde kun 90 millioner kroner. Eventuelle investeringer som ikke er gjennomført i løpet av året må i tilfelle opp til ny behandling året etter. 4.4 Konkurranseutsetting Rådmannen har vurdert hvordan finansforvaltningen skal forholde seg til lov om offentlig anskaffelser i et internt notat (se vedlegg 3). Kontrakter om finansielle tjenester er som hovedregel omfattet av regelverket, men det er for visse finansielle tjenester gjort unntak. Rådmannens vurdering er at å utlyse et anbud om offentlige låneopptak på Doffin 19 ikke nødvendigvis sikrer at anskaffelsesprosessen er i tråd med lovens formål og intensjon, herunder sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlig anskaffelser. Det er heller ikke vanlig praksis i kommunesektoren å lyse ut denne type anbudskonkurranser via Doffin. 20 Rådmannen har i sin vurdering vektlagt at lovens intensjoner og alle grunnleggende krav til konkurranse skal følges. I kommunens finansreglement er det stilt krav om at det skal innhentes tilbud fra minst to aktører. 21 I finansforvaltningen er det derfor etablert rutiner 22 slik at intensjonene i lov om offentlige anskaffelser skal overholdes. Kommunen har for øvrig hatt en lang tradisjon med bruk av konkurranse ved låneopptak, også før lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft. 23 Dokumentasjon av gjennomførte konkurranser som revisjonen har gjennomgått fremgår av tabell 3, se også tabell v5 i vedlegg 4. Tabell 3 Avtaler som har vært gjenstand for konkurranse i årene 2011og 2012 (per august). Antall avtaler inngått i årene 2011 og 2012 Konkurranse mellom Kommunalbanken aktører KLP Kommunekreditt 1 3 aktører Obligasjonslån aktører Sertifikatlån 3 3 aktører Rentebytteavtaler/derivater aktører Kommunen har i perioden til inngått 20 avtaler om låneopptak og 4 rentebytteavtaler, hvorav 7 av avtalene er knyttet opp mot Husbankens startlån og derfor uaktuelle for konkurranse. De øvrige lånene er gjenstand for konkurranse ved at det innhentes tilbud fra aktuelle aktører i lånemarkedet. Tilbudene innhentes skriftlig via e-post. Størrelsen på hovedstolene for de lånene/rentebytteavtalene som det er innhentet tilbud på varierer fra millioner kroner. 18 Trondheim kommune hadde ubrukte lånemidler for 1,02 milliarder kroner i 2008, 1,16 milliarder kroner i 2009 og 1,06 milliarder kroner i Doffin er den nasjonale portalen for offentlige anskaffelser i Norge. Alle offentlige aktører er pliktig til å utlyse større anbudskonkurranser i Doffin med visse unntaksbestemmelser. 20 Gjennomgang av Doffin i 2012 viser at kun fire småkommuner har benyttet Doffin til å utlyse anbudskonkurranse for låneavtaler. Ingen storkommuner har benyttet Doffin. 21 Jamfør Trondheim kommunes finansreglement kapittel Aktuelle rutiner fremgår i Prosess, organisasjon og rollebeskrivelser sist godkjent per Lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft i 1.juli Trondheim kommune etablerte i 1989 et Sertifikatog obligasjonsprogram med en anbudsgruppe for perioden 1989 til Anbudspraksis ble videreført ut tallet og innarbeidet i finansreglementet vedtatt av bystyret sak B.nr14/2002. < Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >

22 22 Organisering og prosesser i gjeldsforvaltningen Kommunens lånekilder Kommunen har per i dag en kredittpool bestående av ni av de største bankene som opererer på det norske markedet. Disse motpartene er valgt ut fra hvem som kan tilby det kommunen etterspør, og som per i dag har en aktiv dialog med Trondheim kommune innenfor finansområdet. Ifølge rådmannen utvides denne listen hvis andre aktører viser seg å være aktuelle. Ved låneopptak skal minimum to aktører kontaktes. Praksis er at dårligste tilbyder ved forrige låneopptak faller ut og blir erstattet med en ny aktør fra kredittpoolen. Gjennomgangen av låneopptakene viser at samtlige avtaler har vært gjenstand for konkurranse ved at det er innhentet tilbud fra to eller flere aktører. I de fleste tilfellene er 3-4 aktører kontaktet (se tabell v5 i vedlegg 4). 4.5 Kommunens lånekilder I kommunens finansreglement er det lagt føringer for at låneopptak skal søkes spredt på ulike lånetyper, at låneopptak skal være gjenstand for konkurranse hos ulike lånegivere og et enkeltlån kan maksimalt utgjøre 10 prosent av låneporteføljen. Tabell 4 viser kommunens lånekilder. Trondheim kommune har tre store lånekilder. Disse er Kommunalbanken, utstedelse av egne lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet og KLP. Tabell 4 Kilder for låneopptak Lånebeløp mill kr Andel % Lånebeløp mill kr Andel % Kommunalbanken Obligasjonslån KLP Husbanken videreutlån Eksportfinans Husbanken Sum innlån Kommunalbanken 24 er kommunens største lånegiver med en andel på 43 prosent i Antall lån i Kommunalbanken er 26, der det største lånet har en hovedstol på 400 mill kr. Nest største lånekilde er obligasjonslån. Kommunen har på undersøkelsestidspunktet 16 obligasjonslån der det største obligasjonslånet er på 500 mill kr. Fra de øvrige lånekildene har kommunen per august 2012 tatt opp 5 lån i KLP og 2 lån i Eksportfinans. I Husbanken har kommunen 110 lån der mange av disse utgjør mindre summer. Ifølge kommunens finansforvaltning er det fra kommunen sin side ønskelig å få samlet flest mulig av disse lånene i større lån. Finansforvaltningen søker også å spre innlåningen jevnt over tid for å unngå at for mye kapital må innhentes på et bestemt tidspunkt. Det samme gjelder hovedstolsforfall. Låneforfallene søkes derfor spredt slik at forfall ikke skal hope seg opp til bestemte tidspunkter. En prøver også å unngå å ta opp for store enkeltlån av hensyn til spredningen i gjeldsporteføljen. Oversikten i forvaltningssystemet Escali viser at største enkeltlån som kommunen har er på 500 mill kr. 24 Kommunalbanken er eid av staten og er opprettet for å gi gunstige lån til kommunesektoren. Kommunalbanken gir lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre som utfører kommunale oppgaver. Kommunalbanken har den høyest oppnåelige kredittvurderingen, Aaa/AAA, fra de internasjonale ratingbyråene Moody's og Standard & Poor's. Dette er en tilsvarende kredittvurdering som den norske stat har. Topp kredittvurdering gir gunstige innlånsvilkår, og er avgjørende for prisen på lån til kommunene. <Rapport 2/2013 F: Finansforvaltningen i Trondheim kommune. Delprosjekt 2: Gjeldsforvaltningen >