O SL O I N N I VI K E N FI L M SE N TE R? EN MULIGHETSSTUDIE

Transkript

1 O SL O I N N I VI K E N FI L M SE N TE R? EN MULIGHETSSTUDIE Hva skal til for at en sammenslåing og et samarbeid om et felles filmsenter skal gagne hele den samlede regionen?

2 Innledning Kulturmeglerne AS er engasjert av eierne i Viken filmsenter AS og Oslo kommune for å utarbeide en mulighetsstudie som vurdere fordeler og ulemper ved en sammenslåing. Studien skal være et felles utgangspunkt for de neste politiske stegene for alle parter og en felles plattform for det videre strategiarbeidet for et samlet filmsenter for Oslofjordregionen. Oppdraget har omfattet: Gjennomføring av innspillsprosess rettet mot eksterne miljøer. Prosessen har inkludert et 30-talls representanter for filmbransjen fra samtlige eierfylker og fra Oslo. Samtlige interessenter har en relasjon til Viken filmsenter, enten som medarbeider, samarbeidspartner eller bruker av senteret. Bearbeiding og analysering av innkommet materiale. En oppsummerende rapport der konsekvenser av et samlet filmsenter vurderes. Kulturmeglerne er bedt om å besvare følgende problemstillinger: Status for filmsenteret og forventet fordeling av statstilskudd Bransjen i den samlede regionens syn på muligheter og utfordringer ved at Oslo innlemmes i Viken Kartlegging av Oslos behov og forventninger rundt talentutvikling Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av at Oslo blir med, samt vurdering av lokalisering I dokumentet vil Viken filmsenter AS heretter omtales som Viken, mens Viken med Oslo inne omtales som Nye Viken. Oslo 2. mai 2016 Svanhild Sørensen Anne Berentsen 1

3 Innholdsfortegnelse Innledning Oppsummering Stab og brukere av Viken ønsker Oslo velkommen: Hva må til for å få en vellykket integrering av Oslo i Viken? Hva kan Oslo bidra med på sikt? Lokalisering og finansiering Status Regionale filmsentres rolle i nasjonal filmpolitikk... 6 Om Viken... 8 Om Mediefabrikken Økonomisk betydning av gjeldende nasjonal filmpolitikk og ny regional fordeling Bransjen i den samlede regionen Bransjens egne synspunkter - behov, utfordringer og muligheter Hvordan kan forskjeller i virksomhet og profesjonalitet imøtekommes i samlet regionalt senter? Hvordan kan et samarbeid bygge merverdi basert på etablert drift, og hva kan Viken gjøre bedre med Oslo inne? Barn og unge + talentutvikling Første etasje: Tiltak for barn og unge Andre etasje: Talentutvikling Tredje etasje: Profesjonell bransjeutvikling Fjerde etasje Organisering, lokalisering og finansiering Organisatoriske konsekvenser av at Oslo kommer inn i Viken Økonomiske konsekvenser Lokalisering Innholdsfortegnelse 2

4 1. Oppsummering 1.1. Stab og brukere av Viken ønsker Oslo velkommen: UNATURLIGE GRENSER I DAG Dagens system, der både administrasjon og søkere må forholde seg til aktørenes bostedsadresser fremfor å kunne fokusere på talent og prosjektets kvalitet, oppleves som unødig kompliserende. Oslo er i dag et «blankt felt» med eierfylker på alle kanter og det oppleves stivbent og kunstig at man må prioritere adresse fremfor talent når man søker midler fra Viken. STYRKET BRANSJEUTVIKLING De aller fleste av informantene ser klare synergier ved at Oslo innlemmes i Viken. Det etterspørres en sterkere satsning på bransjeutvikling i regionen. Ved at regionens filmarbeidere kan søke støtte sammen med filmarbeidere i Oslo, der 80 prosent av bransjens verdiskapning foregår, vil kompetanseoverføring og nettverksbygging mellom profesjonelle og semiprofesjonelle kunne bidra til gode vekstmuligheter for hele regionen. STYRKET TALENTUTVIKLING Viken har talentutvikling som satsingsområde i sine vedtekter og har et utstrakt samarbeid med Mediefabrikken. Det gode samarbeidet berømmes av aktører som har nytt godt av ordningen og trekkes frem som en satsning som bør opprettholdes og styrkes. Videre trekkes Vikens rolle som koordinator og bidragsyter til fylkesvise tiltak for barn og unge frem. Flere etterlyste imidlertid at man tar tak i utfordringer knyttet til mangfolds- og kjønnsrepresentasjon. Med Oslo inne på eiersiden kan arbeidet med talentutvikling opprettholdes og styrkes, og man kan styrke satsningen mot nye stemmer og alternative miljøer. ØKT INNOVASJON -Norsk film trenger sårt alternative miljøer, skriver Kjetil Lismoen i Aftenposten 1 og begrunner påstanden med at mange semiprofesjonelle talenter i Oslo og regionen for øvrig aldri har hatt et tilsvarende regionalt tilbud som de har i andre filmregioner. Det er flytende grenser mellom bosted og arbeidssted i regionen, så med en riktig innretning på de regionale driftsmidlene vil langt flere av Oslos mange filmarbeidere få tilgang til alternative tilskuddsmidler gjennom Viken. 1 (Aftenposten 3. april 2016) Oppsummering 3

5 1.2. Hva må til for å få en vellykket integrering av Oslo i Viken? RETTFERDIG STATLIG FORDELINGSMODELL Informantene mener at regionen bør ha samme rammevilkår for de statlige tilskuddene som resten av landet; altså like mye penger til regional filmutvikling per filmarbeider. Enkelte av informantene angir dette som en forutsetning for å støtte forslaget om at Oslo skal innlemmes i Viken. TILSKUDD OG SØKNADER Med Nye Viken må man forvente en mangedobling av søknader, noe filmsenterets administrasjon må settes i stand til å håndtere. Det anbefales en styrking av staben på rundt to årsverk for å følge opp søknadene. SYNERGIEFFEKT FOR HELE REGIONEN Hele Oslofjordregionen må oppleve effekten av nytt filmsenter. Virkemidler og tilskudd må fordeles slik at alle får en fordel av at Oslo kommer inn. FELLES STRATEGI FOR OSLOFJORDREGIONEN Nye Viken vil bli landet desidert største filmsenter med over halvparten av landets befolkning, over 80 prosent landets filmarbeidere og 80 prosent av bransjens verdiskapning. Dersom Oslofjordregionen skal kunne ta ut det fulle potensialet som landets ledende filmregion, må det utarbeides en helhetlig strategi for det nye filmsenteret. TALENTUTVIKLING Det gode samarbeidet mellom Viken og Mediefabrikken bør videreutvikles samtidig som rollefordeling og tilbud avklares og tydeliggjøres. Gjennom å bli en del av Viken vil Oslo få adgang til det beste talentutviklingsmiljøet i landet. I samarbeid med Mediefabrikken vil Nye Viken kunne styrke satsningen mot nye stemmer og alternative miljøer og koordinere det fylkesvise arbeidet blant barn og unge uten å måtte bygge opp egen kompetanse fra bunnen av. Alle eierfylkene nyter godt av Vikens samarbeid med Mediefabrikken. BRANSJEUTVIKLING Bransjeutviklingstiltak for den profesjonelle og semiprofesjonelle delen av bransjen etterspørres av alle. For å ivareta og styrke satsningen mot eksisterende bransje i hele regionen i kraft av den kompetansen og det nettverket Oslo representerer i filmbransjen, anbefales det å etablere en stilling med et særskilt ansvar for distrikts- og næringsrelatert bransjeutvikling. SAMLOKALISERING For å legge til rette for et fleksibelt og effektivt filmsenter bør virkemidler og tilbud i størst mulig grad være samlet. Med alt på ett sted vil man kunne styrke staben både faglig og ressursmessig og legge til rette for en tydeligere arbeidsfordeling enn i dag. Samlokalisering med Mediefabrikken vil bidra til tydeligere ansvars- og rollefordeling mellom de to enhetene. Oppsummering 4

6 1.3. Hva kan Oslo bidra med på sikt? FILMKOMMISJON Oslo sier i sin filmmelding 2 at de ønsker å etablere filmkommisjon. Det foreslås at en slik satsning koordineres med de øvrige fylkene. Ved at Oslofjordregionen posisjoneres samlet vil man i tillegg til Oslos storbymiljøer kunne tilby skjærgård, fjell, snø, vidde, isbreer, levende industriområder og landets best utbygde infrastruktur. FILMFOND Oslo sier videre i sin filmmelding at de ønsker å utrede grunnlaget for et filmfond i dialog med et investeringsmiljø og andre aktører i regionen. Dette vil de andre fylkene i Viken kunne dra nytte av. Ressurser som brukes på bransjeutvikling og filmkommisjon vil kunne bidra til å berede grunnen for et regionalt filmfond. MERVERDI Alle fylkene må tjene på at Oslo kommer inn i Viken. Med Oslos store filmbransje, samt en mulig filmkommisjon og et mulig filmfond i regionen, vil den samlede filmsatsingen i Oslofjordregionen kunne bidra til store og spennende utviklingsmuligheter for både film- og reiselivsnæringen i hele regionen. Alt uten at eksisterende eiere nødvendigvis må øke egne driftstilskudd nevneverdig Lokalisering og finansiering LOKALISERING Majoriteten av filmsenterets brukere konkluderer med at kontorets beliggenhet ikke er avgjørende. Viktigere er å velge et sted som gir mulighet til å rekruttere dyktige medarbeidere og skape det beste fagmiljøet. Både Drammen, der administrasjonen ligger i dag, og Vikens avdelingskontor i Filmparken på Jar fungerer godt. Mediefabrikken har lokaler i Filmparken, noe som taler for at Nye Viken burde samles der. Imidlertid foreligger det stortingsvedtak om at staten kan selge sine aksjer i Filmparken. Dersom det ikke foreligger konkrete planer om avhending av aksjene i forbindelse med omregulering til boligområde, anbefales det at Viken flytter administrasjonen til Jar og samlokaliseres med Mediefabrikken. Selvfinansierte næringsklynger Videre anbefales det å oppmuntre til selvstyrte og selvfinansierte næringsklynger i fylkene som samarbeider og utveksler erfaring og tjenester innen filmproduksjon. Her anbefales det at fylkene bidrar med rimelig lokalleie og gjerne legger til rette for samlokalisering med 2 Byregjeringssak 54/16. Meldingen er ikke behandlet i Bystyret Oppsummering 5

7 andre næringer for å styrke lokal innovasjon og bærekraft. Et slikt privat initiativ er allerede på gang i Oslo (Oslo16). FINANSIERING: Dersom bystyret i Oslo vedtar den foreslåtte filmmeldingen, anbefales det at Oslo i første omgang dekker kostnadene ved å håndtere den økte søknadsmassen. Beløpet Oslo har beregnet i sin filmmelding er 1,7 mill. kr. i Det foreslås at man etter å ha fått erfaring med hva økningen i reell søknadsmengde vil medføre av ekstraarbeid åpner for å justere driftsmidlene slik at arbeidsmengden rundt håndtering av søknader fra hvert fylke står i forhold til det respektive fylkets driftstilskudd. Det er ikke realistisk at nåværende eierfylker har anledning til å øke driftstilskuddene nevneverdig. Siden bystyret i Oslo ikke har tatt stilling til filmmeldingen er det for tidlig å konkretisere mulig finansiering utover overnevnte. Det anbefales at Viken og Oslo på sikt blir enige om en økonomisk opptrappingsplan der man i første omgang må dekke utfordringene som kommer med et utvidet senter og bringe senteret i budsjettmessig balanse. Deretter vil en styrking av talentutvikling, samt bransjeutvikling spisset mot næring/region være viktig for å kunne bidra til en vellykket integrering av Oslo i Viken. 2. Status 2.1. Regionale filmsentres rolle i nasjonal filmpolitikk Kapitlet er organisert etter følgende perspektiver, inspirert av utredning om den nordnorske filmbransjen 3 : Oslofjordregionen: En regional filmbransje bør forstås utfra sine egne forutsetninger, ambisjoner og utviklingsmuligheter. Dette handler både om hvordan bransjen ser ut i dag og hva som er dens viktigste styrker og svakheter. Én blant flere filmregioner: En komparativ analyse av hvordan filmbransjen og det tilhørende virkemiddelapparatet fungerer sammenlignet med andre filmregioner. Virkemiddel i et nasjonalt system: Norske filmregioner er en integrert del av en nasjonal filmpolitikk som både legger rammer og skaper muligheter. Del av en internasjonal filmbransje: Filmbransjen globaliseres og internasjonal produksjonsaktivitet flyttes til steder som kan tilby en optimal miks av natur, infrastruktur og finansieringsløsninger. I Norge er det nylig innført en nasjonal insentivordning som vil gjøre det 3 Ideas2evidences rapport «Større enn kval en utredning om den nordnorske filmbransjen» (2015) Status 6

8 enklere å trekke internasjonale filminnspillinger til landet en ordning som ifølge utredningens analyser først og fremst vil tjene filmregionene. OSLOFJORDREGIONEN 4 I følge Kalkvik-rapporten fra 2010 er det store ulikheter i modenhet, filmmiljø og infrastruktur, og følgelig også ulike behov i dagens eierfylker. Antall sysselsatte/årsverk i filmbransjen i de fire fylkene og i Oslo fordelte seg slik i Oslo hadde nesten ti ganger så mange sysselsatte/årsverk som Akershus alene og i overkant av 80 pst. av den samlede filmbransjen i regionen. Det er ingen ting som tyder på at situasjonen har endret seg nevneverdig de siste årene. 4 Med mindre annet er angitt refereres det i avsnittet til Kalkvik-rapporten fra SSB (basert på to næringskoder 2012) Status 7

9 S tatus Viken Statsstøtte Viken mottok i 2015 et statstilskudd på 8,28 mill. kr. Av disse er pst. utdel t i tilskudd, mens de resterende pst. er gått til brans jeutvikling og talentutvikling Barn og unge Viken mottok i kr. fra Norsk Filminstitutt gjennom tilskuddsordningen «støtte til regionale filmtiltak til barn og unge». Disse øremerkede tiltakene er gjennomført i samarbeid med Mediefabrikken og lokale samarbeidspartnere i de fire fylkene Driftsstøtte Viken mottok totalt kr 3.7 mill. kr. i driftsstøtte fra eierfylkene. Driftsstøtten går i sin helhet til personal, administrasjon, kontorutgifte r, reiser og festivaldeltakelse Status Akershus Har ifølge Kalkvik - rapporten landets mest sofistikerte klynge av produksjons - og infrastrukturselskap i filmbransjen gjennom Filmparken på Jar Bransjen har også et samlingspunkt gjennom Nesodden Filmpark Har et godt tilbud til barn og unge, samt talentutvikling, gjennom Mediefabrikken på Jar Tanken Aktivitetshus i Sandvika er også et tilbud rettet mot bar n/unge/talent Status Buskerud Har en relativt høy konsentrasjon av produsenter sammenlignet med andre fylker Bransjen har samlingspunkt gjennom Studio Drammen Har et tilbud til barn/unge/talent gjennom Ungdomshuset G60, Drammen Drammen har det største dataspillmiljøet i regionen (utenfor Oslo) Aktivitetene er i stor grad konsentrert om Drammen OM VIKEN Etablert av fylkeskommunene Buskerud, Akershus, Østfold og Vestfold i Fylkene eier 25 prosent hver. Fordeler statstilskudd til aktiviteter ( produksjonsstøtte og utviklings midler) mens fylkene finansierer driften. Hoved - administrasjon i Drammen. Status V estfold Har relativt få og små produsenter Bransjen har samlet seg i Vestfold Filmforum Fylket har en regional interessegruppe for unge filmskapere Vest fold frie filmere Produsentene er spredt og det er liten grad av samlokalisering av selskaper Status 8

10 Status Østfold Har relativt få og små produsenter Store deler av aktivitetene er samlet i Fredrikstad Har et godt tilbud til barn og unge gjennom E6 Østfold Medie verksted og det årlige arrangementet StoryCamp Status Oslo 6 Har nærmere 80 prosent av filmbransjens verdiskapning i Norge og 80 prosent av ansatte i produksjonsselskapene Har åtte av de ti største produksjonsselskapene Ønsker å styrke produksjonsmiljøet gj ennom å bli en del av Viken Ønsker å styrke talentutvikling både i samarbeid med Viken, Mediefabrikken (Akershus fylkeskommune) og andre private og offentlige aktører Har tilbud til barn/unge/talent bl.a. gjennom Almedie Mediesenter og Oslo Filmverksted Ønsker å tilby infrastr uktur som gjør regionen til et attraktivt produksjonsmiljø og innspillingssted for film og TV, herunder utrede grunnlag for regionalt filmfond og opprette en lokal filmkommisjonsfunksjon Ser at det kan være kulturpolitiske grunner til å beholde eierskapet i Filmparken på Jar, og avventer statens beslutning om eventuelt salg før endelig beslutning tas. Filmparken eies av staten (78 pst.), Oslo kommune (12 pst.) og ca. 80 kommuner og kinoer. OM MEDIE - FABRIKKEN Talentutvikling primært mellom endt filmutdanning og profesjonelt virke Primært f or filmskapere med tilknytning til Akershus og Viken - regionen Enhet i Akershus fylkeskommune. Kontorer på Jar Står for store deler av talentsatsingen i Viken filmsenter Formell eier av FilmLab Norge - nasjonalt talent - utviklingsprogram som gjennomføres sammen med øvrige filmsentre Del av det nordeuropeiske nettverket Screen Talent Europe 6 Ref. Osl o kommunes (Byregjer ingens) Filmmelding. Meldingen er ikke behandlet i bystyret Status 9

11 ÉN BLANT FLERE FILMREGIONER Som vist på figuren under 7 finnes det til sammen åtte filmsentre som mottar nær 50 mill. kr. i tilskudd fra staten. Oslo er i dag det eneste fylket som ikke er tilknyttet et filmsenter. Det betyr at filmskaperne i resten av landet har to innganger til å søke om midler, dvs. både regionalt gjennom filmsentre og nasjonalt gjennom Norsk filminstitutt, mens filmskaperne i Oslo kun har tilgang til de nasjonale ordningene. De regionale filmsentrene er primært kulturpolitisk begrunnet og har som formål å ivareta den regionale rollen i norsk filmpolitikk: Drive kompetanseutviklende tiltak for den profesjonelle bransjen Tildele utviklings- og produksjonsstøtte til kort- og dokumentarfilm, animasjonsfilm og spill Jobbe med talentutvikling og være ressurssenter for arbeidet med barn og unge på filmområdet Alle de regionale filmsentrene får i dag tilskudd fra staten til aktivitet, mot at lokale myndigheter finansierer driften av sentrene. De regionale filmsentrene er organisert gjennom paraplyorganisasjonen FilmReg. 7 Fra filmmelding for Vestlandet (Ideas2evidence) Status 10

12 VIRKEMIDDEL I ET NASJONALT SYSTEM I utredningen om den nordnorske filmbransjen 8 brukes denne figuren til å vise hva staten vektlegger ved tilskudd til de regionale filminstitusjonene. Finansiering av filmproduksjon har tradisjonelt vært en statlig oppgave, med tilskuddsordninger forvaltet sentralt av Norsk filminstitutt. Mye har skjedd i den nasjonale filmpolitikken de senere årene. Mens det på 90-tallet kun eksisterte to regionale filmsentre: Vestnorsk filmsenter og Nordnorsk filmsenter, ble det på 2000-tallet etablert filmsenter og filmfond i hele landet. Mye av begrunnelsen for en regional filmpolitikk var opprinnelig distriktspolitisk, dvs. at film skal produseres i hele landet, ikke bare i Oslo. Fra å være regionale initiativ, anses filmsentrene og filmfondene i dag som en del av den nasjonale filmpolitikken. I 2016 bevilger Kulturdepartementet 70 mill. kroner til de regionale aktørene. Disse midlene skal sikre talentutvikling i regionen, mens de nasjonale ordningene er begrunnet ut fra mål om kvalitet og økt publikumsoppslutning om norske filmproduksjoner 9. «Regjeringens kulturpolitikk skal stimulere til et kulturliv som vokser ut av et lokalt engasjement. Det er viktig å dyrke frem sterke regioner i norsk kulturliv som kan gi flere fagmiljøer med større tyngde. Ved å stimulere skapende, kreative miljøer og institusjoner i regionene, ønsker regjeringen å bidra til økt konkurranse og bedre kvalitet i hele kulturlivet. Maktspredning og mangfold skal styrkes gjennom desentralisering av beslutninger. Dette gjelder også i filmpolitikken, som må stimulere til en filmbransje som vokser ut av et lokalt engasjement og tilrettelegger for sterke fagmiljøer på filmområdet også lokalt». 10 Kulturkomiteens innstilling utdyper og legger vekt på de virkemidlene som kan bidra til utvikling og profesjonalisering i en region: «Filmsentrene har også viktige oppgaver for utvikling av lokal og regional filmbransje gjennom tildeling av tilskudd til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm. De regionale filmsentrene er sentrale for oppbygging av filmkunnskap og filmkompetanse lokalt, for å bygge opp talenter regionalt, utvikle en regional bransje, og å øke interessen for filmkultur lokalt. Filmskaperes kompetanse bygges best gjennom faktisk produksjon. Midler til utvikling og produksjon av kort- og 8 «Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen» Ideas2evidence (2015) 9 Filmhovedstaden, Oslo kommunes filmmelding 10 Meld. St En framtidsrettet filmpolitikk Status 11

13 dokumentarfilm vil derfor være det viktigste virkemidlet de regionale filmsentrene har til å drive kompetanseutvikling.» 11 DEL AV EN INTERNASJONAL FILMBRANSJE Regnet i antall sysselsatte er film en liten næring både nasjonalt og regionalt. For lokale og regionale utviklingsaktører veier nok derfor de indirekte effektene på andre deler av næringslivet minst like tungt. Større filminnspillinger legger igjen store pengebeløp i de regionene de finner sted. Dette gjelder i første rekke tjenester som hotell og catering, men også transportnæringen og ulike håndverkertjenester vil normalt oppleve økt etterspørsel under større filminnspillinger. Det er vanlig å regne med at mellom 40 og 50 prosent av en films samlede produksjonsbudsjett blir lagt igjen i den regionen innspillingen foregår, delt mellom kjøp av tjenester fra den lokale filmbransjen og andre deler av næringslivet. Når en vet at gjennomsnittsbudsjettet for norske spillefilmer er over 20 millioner kroner og at utenlandske produksjoner kan ha et budsjett som langt overgår dette, handler det om betydelige summer. Effektene av regional filmproduksjon brer seg som ringer i vannet, slik figuren over illustrerer. De reelle effektene av de ulike lagene av ringvirkninger er likevel vanskelig å tallfeste. Jo lenger vi flytter oss fra kjernen i figuren, desto mindre håndgripelige og testbare er de sammenhengene som beskrives. Enkelte forsøk har likevel vært gjort på å estimere multiplikatorvirkninger av lokal filmproduksjon, det vil si hvor stor verdiskaping som kan forventes for hver krone som blir investert. Estimatene varierer fra en multiplikatoreffekt på 1,3 til nærmere fire, avhengig av hvilken type film man ser på og hvilke direkte og indirekte effekter som er inkludert i modellen. En nyere dansk studie viser til en multiplikatoreffekt på 3, Med den nye insentivordningen vil staten refundere opp til 25 prosent av midlene en produksjon legger igjen under innspillingen. På Island, som den norske insentivmodellen er inspirert av, anslår 11 Meld. St En framtidsrettet filmpolitikk 12 Jostein Ryssevik, Ideas2evidence Status 12

14 økonomiprofessor August Einarsson ved Islands Bifröst University at staten får igjen fem ganger innsatsen for hver krone de subsidierer en filmproduksjon med 13. Filminnspillinger kan også øke tilstrømmingen av turister ved å gjøre et sted eller et landskap kjent for et stort nasjonalt og kanskje også internasjonalt publikum. Stjerneeksempelet som gjerne blir trukket fram, er New Zealand som har opplevd en sterk økning i antallet utenlandske turister i kjølvannet av Ringenes Herre-trilogien. Tilsvarende har Ystad i Sverige opplevd en merkbar «Wallander-effekt» og Stockholm en tilsvarende «Millennium-effekt» etter Stieg Larssonfilmatiseringene. Og i bydelen Notting Hill i London rusler turistene fortsatt rundt og leter etter «den blå døren» fra filmen med samme navn. 2.2 Anslag: Økonomisk betydning av gjeldende nasjonal filmpolitikk og ny regional fordeling Figuren til venstre illustrerer hvordan oppgavene fordeles mellom stat og fylke innenfor den regionale filmpolitikken. kriterier, som etter planen skal legges fram i budsjettet for De statlige midlene til regionale filmsentre tildeles etter kriterier som ble fastsatt i De to hovedkriteriene er vektet etter folketallfordeling og aktivitet. Regjeringen arbeider med nye Kulturmeglerne har ikke fått i oppdrag å vurdere forslagene til ny statlig fordelingsmodell, derfor gjengis primært Ånund Austenås (daglig leder i Viken) refleksjoner og beregninger i dette avsnittet. DAGENS FORDELINGSNØKKEL STATSTILSKUDD (REGIONALE MIDLER) Premisser: 60 pst. fordeles etter folketall: For tre nordligste fylker ganges folketall med faktor på to (Nordnorsk filmsenter). For Vikens område (Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold) deles folketallet med en faktor på to. 40 pst. fordeles etter bransje/tiltak: Bransjens størrelse i regionen utgjør 1/3, bransjens styrke/kvalitet utgjør 1/3 og filmsenterets aktivitet innen talentutvikling/barn/unge utgjør 1/3. 13 Businessweek.com ( ) Status 13

15 FORSLAG TIL NY FORDELINGSMODELL FRA NORSK FILMINSTITUTT Premisser: Sentrene mottar minst 85 pst. av 2016-nivå. Ingen under 4 mill. kr. årlig Differensiert tillegg for reisekostnader (bransjebyggende tiltak) Tilskuddsmidler til barn/unge og talentutvikling/kompetanseheving fordeles etter arealpoengveid folketall En fordelingsnøkkel basert på en indikator for «produksjoner på nasjonalt nivå» der fordelingen er gitt gjennom budsjettverdier av prosjekter med tilskudd fra regionalt senter og nasjonale tilskuddsgivere, samt deltakelse ved utvalgte festivaler. Oslo får en politisk definert tildeling på 4 mill. kr. Årlig. Med den foreslåtte modellen og det samme statlige tilskuddet som i 2016 (49,7 mill. kr.) kommer Viken-fylkene dårligere ut for 2017 enn for 2016; med en tildeling av statlige midler på 9,1 mill. kr. for 2017 mot 9,6 mill. kr. for 2016, samt 4 mill. kr. for Oslo. Viken, som allerede uten Oslo er landets største i folketall og omfang, får da mindre tilskudd enn Vestnorsk (10,3 mill. kr.) og Nordnorsk Filmsenter (9,2 mill. kr.). For Viken-fylkene betyr dette at senteret omregnet pr. innbygger eller pr. årsverk (SSB-tall for to næringskoder for film/videoproduksjon) får: Kr. pr. innbygger Kr. pr. årsverk Nordnorsk Filmsenter 19, Vestnorsk Filmsenter 11, Viken filmsenter 6, Disse tallene (som grovt sett pr. innbygger er 2-ganger for Vestnorsk og 3-ganger for Nordnorsk) er ikke i samsvar med en filmpolitikk der filmsentrenes formål er kulturpolitiske, knyttet til bredde og mangfold. Var begrunnelsene tydelig distriktspolitiske eller næringspolitiske var det annerledes, men det er de kulturpolitiske begrunnelsene for filmsentrenes arbeid som beskrives i Filmmeldingen og understrekes av departementet. Status 14

16 Veldig tydelig blir bildet om vi for eksempel ser på Vestfold og Østfold fylker samlet. Utfra folketall kunne man forsøksvis tenke at ca. 40 pst. av Vikens statstilskudd kanaliseres i retning disse to fylker. Da viser tallene: Vestfold + Østfold: ca innb. tilføres ca. 3,7 mill. kr. av statlige tilskuddsmidler Nordnorsk (3 fylker): ca innb. tilføres 9,2 mill. kr. av statlige tilskuddsmidler FORSLAG TIL ALTERNATIV FORDELINGSMODELL FRA VIKEN Viken kan ikke på bakgrunn av filmmeldingens, kulturkomiteens og NFIs formålsbeskrivelser se at de kulturpolitiske målsetningene er annerledes for Oslo enn for andre deler av landet. Tvert imot mener Viken det er sterke kulturpolitiske begrunnelser for at Oslo skal være en del av landets regionale filmsenterarbeid og i utgangspunktet likebehandles i en kriteriemodell. Det er særlig hensynet til bredde, mangfold og talentutvikling som tilsier dette. Og som kulturkomiteen påpeker er tilskuddsmidler til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm det viktigste virkemidlet de regionale filmsentrene har til å drive kompetanseutvikling; det gjelder også Oslo som region. Det foreliggende forslaget til kriteriemodell fra NFI er kjent for FilmReg og Kulturdepartementet. I det forklarende skrivet til forslaget legges bl.a. dette prinsippet til grunn for modellen: «Hovedformålene med regionale filmsentre er å utvikle lokal og regional bransje i landet i områder utenfor Osloområdet slik at hele landets potensiale for talent og kompetanse på området kan nyttes.» Viken ser ikke at dette er i overensstemmelse med de formålsbeskrivelser som Filmmeldingen, kulturkomiteen og NFI i andre sammenhenger viser til. I tillegg vil ikke den foreslåtte kriteriemodellen håndtere å bringe inn Oslo som region. Da vil «indikator nasjonalt nivå» slå for kraftig ut i favør av Oslo/Viken. Dessuten må det sies at beregningsgrunnlaget er og blir svært komplisert. Et av de andre prinsippene som er lagt til grunn i forslaget er at det skal være et gjennomsiktig fordelingsprinsipp, noe som også ble etterlyst i budsjettproposisjonen. For Viken er disse prinsippene viktige. Senteret mener at en ny kriteriemodell primært må harmonere med kulturpolitiske målsetninger og hevder at nåværende forslag er for instrumentelt når man bruker budsjettverdier og finansering midlet over tre år som kriterier som kvalitetsindikatorer. Det oppleves heller ikke som gjennomsiktig og forutsigbart når det ikke kan innpasse Oslo som region på en enkel måte. Viken har derfor satt seg som mål å finne en modell som vil gi forutsigbar og enhetlig endring av fordelingen mellom regionene. Status 15

17 Premisser: Folketall: 3/4 av samlet tilskudd fordeles etter folketall. Folketallene er basert på SSB-tall fra 2015 og er arealpoengveid; en beregningsmåte som bl.a. brukes ved mandatfordelingen til stortingsvalg Regionfaktor 1/4 av samlet tilskudd fordeles etter regionfaktor. Faktoren sikrer regional fordeling og kan tilpasses eller reguleres etter ønske. Slik den er satt nå sikrer den jevn og enhetlig endring mellom regionene. Tallet for Viken inkluderer Oslo. Andelen av 2016-tilskuddet for hvert senter er lik og med dette statstilskuddet tilsvarende 2016-nivået. Basert på et statstilskudd for 2017 på 53,7 mill. kr. (49, 7 mill. kr. + 4 mill. kr. ekstra til Oslo som foreslått av NFI) vil modellen gi dette resultatet: Viken har også utarbeidet andre modeller, bl.a. en modifisert versjon av NFIs forslag. Når det gjelder tilskuddsmidler til utvikling og produksjon, ser Viken samtidig at det er utfordringer knyttet til at Oslo har mange store og profesjonelle bransjeaktører. Tilskuddsmidlene Viken - med Oslo inkludert - har til rådighet vil være knappe i forhold til dette. Det må likevel være filmsenterets oppgave å løse dette på en mest mulig hensiktsmessig måte i tråd med beskrivelsene av de regionale filmsentrenes formål. Status 16

18 3. Bransjen i den samlede regionen 3.1. Bransjens egne synspunkter - behov, utfordringer og muligheter 1. april ble det holdt et innspillsmøte for brukere av Viken fra alle fylker, også Oslo. På forhånd hadde de ansatte ved Viken holdt en intern workshop der de ved hjelp av en SWOT-analyse kartla hvilke styrker og svakheter virksomheten har i dag, og hvilke muligheter og trusler de så for seg med Oslo inne i Viken. Siden Mediefabrikken håndterer store deler av Vikens talentutviklingsprogram ble de ansatte i Mediefabrikken bedt om å gjennomføre en tilvarende analyse. I tillegg har det kommet en rekke innspill og synspunkter på mail og telefon fra interessenter som ikke kunne delta på samlingene. Til sammen har et 30-talls filmarbeidere fra hele regionen uttalt seg. En stor majoritet ønsker Oslo velkommen inn i Viken filmsenter heretter kalt Nye Viken. RAMMEBETINGELSER Rettferdig statlig fordelingsmodell Informantene er generelt bekymret for at filmarbeidere i dagens eierfylker vil få redusert sin andel av de statlige tilskuddene hvis Oslo innlemmes i Viken. De forventer samme rammevilkår som resten av landet; altså like store statlige tilskudd til regional filmutvikling per filmarbeider. Enkelte av informantene angir dette som en forutsetning for å støtte forslaget om at Oslo skal innlemmes i Viken. Dette er en politisk sak mange av informantene engasjerer seg i. Kulturmeglerne har ikke fått i oppdrag å vurdere forslagene til ny fordelingsmodell og viser til de foreslåtte modellene under pkt Unaturlige grenser Dagens system, der både administrasjon og søkere må forholde seg til aktørenes bostedsadresser og regionale tilknytning, fremfor primært å kunne fokusere på talent og prosjektets kvalitet, oppleves som unødig kompliserende. Oslo er i dag et «blankt felt» med eierfylker på alle kanter, og det oppleves stivbent og kunstig at man må prioritere adresse fremfor kunnskap og talent når man i dag søker midler fra Viken. På figuren 14 til venstre ser vi at det allerede er et utstrakt samarbeid mellom regionen og Oslo. 14 Fra rapporten «Regional utvikling av film- og multimediebransjen i Oslofjordregionen» (Østlandsforskning) Bransjen i den samlede regionen 17

19 Synergieffekt for hele regionen Informantene etterspør tydelige og forutsigbare kriterier for tilskudd. Hele Oslofjordregionen må oppleve effekt av nytt filmsenter. Virkemidler og tilskudd må fordeles slik at alle får en fordel av at Oslo kommer inn. Enkelte interessenter etterspør en fordelingsnøkkel som forplikter eierne (fylkene), andre ønsker en øremerking som gjør at filmarbeidere i hvert fylke mottar tilskudd som står i forhold til hva det respektive fyket bidrar med i driftsmidler. I dag fungerer dette godt ved at administrasjonen holder et øye med hva filmarbeiderne i de respektive fylkene får i tilskudd, sammenlignet med hva fylket yter. Senteret kan dokumentere at verdien filmarbeiderne i hvert fylke får tilbake står i forhold til innsatsen fra fylket. ORGANISASJONEN Kompetanse og arbeidsmiljø Etter at avdelingskontorene i Østfold, Vestfold og Akershus ble samlokalisert med øvrig administrasjon meldes det om et styrket arbeidsmiljø internt. Både kommunikasjon, arbeidsfordeling, kompetanse, økonomi og bemanning er bedret. Daglig leder får gode tilbakemeldinger og berømmes for åpenhet, tillit og evne til å bygge teamfølelse. Likevel fremheves lave stillingsprosenter, lav stabilitet og lite synlige ressurspersoner som en utfordring internt. Viken er preget av å ha vært en skrivebordskonstruksjon med fragmentert virksomhet. Dette etterlatte inntrykket har festet seg ved senteret, som fortsatt fremstår som litt utydelig i offentligheten. Identitet Administrasjonen melder om usikkerhet rundt hva og hvem som skal prioriteres. De skal være en ressurs i en folkerik region som er preget av store ulikheter og ujevn profesjonalitet. Eksterne interessenter etterlyser likeledes en tydeligere identitet og ønsker en klar strategi med visjon og spilleregler for Nye Viken. Informantene mener Viken er og må fortsette å være et filmsenter med nærhet til brukerne, lav terskel og åpne dører. Filmsenteret skal og bør inspirere og oppmuntre til delekultur og viktigst av alt; pleie underskogen. Den største utfordringen antas å være å finne ut av hvordan Nye Viken skal kunne ivareta hele regionen og bygge bransje, samtidig som man beholder dagens opplevelse av nærhet og intimitet. Filmarbeiderne i regionen ønsker å være del av et fellesskap del av en bransje som vil og gjør noe. De fleste informantene fremhever behovet for at Nye Viken blir et filmsenter for utøvende bransje. De ønsker seg et senter som bygger bro mellom etablerte og uetablerte aktører, som bygger bro mellom filmbransje og kompetansemiljøer som er ledende på innovasjon, teknologi og kunst og som Bransjen i den samlede regionen 18

20 har et sterkt faglig og inspirerende miljø som bidrar til at prosjekter fra Oslofjordregionen holder et høyt, internasjonalt nivå. Lokalisering I utgangspunktet mener de fleste informantene at filmsenterets beliggenhet i seg selv ikke er avgjørende. Det viktigste er å velge stedet som gir mulighet til å rekruttere de dyktigste medarbeiderne og skape det beste fagmiljøet. Drammen, der administrasjonen ligger i dag, fungerer godt både mht. kommunikasjon og tilgjengelighet, men det understrekes at det ikke er noe aktivt filmmiljø rundt Union Scene. Vikens avdelingskontor på Filmparken på Jar fungerer også godt, med filmhistorie i veggene, bransjekolleger på alle kanter og produksjonslokaler og studio på stedet. Her har man et aktivt og levende filmproduksjonsmiljø i et av eierfylkene, et filmstudio som har eksistert i over 80 år der staten og Oslo kommune er blant eierne, og der Vikens største samarbeidspartner, Mediefabrikken, allerede har lokaler. Imidlertid foreligger det et stortingsvedtak 15 om at staten kan selge sine aksjer i Filmparken i Viktigere enn lokalisering av kontoret er spørsmålet om hvordan Nye Viken skal klare å ivareta og styrke hele regionen. Ideen om selvdrevne og selvfinansierte næringsklynger i fylkene ble godt mottatt av alle interessenter. Å bidra til opprettelsen av næringsklynger der de respektive virksomhetene samarbeider og utveksler kompetanse, erfaring og tjenester, ble nevnt som et mulig nytt initiativ fra nye Viken. Informantene foreslo at fylkene kan bidra med rimelig lokalleie, tilgang på verksted etc., og gjerne tilrettelegge for samlokalisering med andre næringer for å styrke innovasjon og bærekraft lokalt. BRANSJEUTVIKLING Viken melder om gode og nyskapende resultater av satsningen på kompetansehevende tiltak de siste årene. Viken er i ferd med å bygge opp et nettverk av etablerte filmarbeidere i regionen (stall av frilansere) som bidrar med kompetanseoverføring både mot andre profesjonelle og mot yngre, semiprofesjonelle aktører. Dette omfatter tiltak som skrivegrupper, programmer for manusveilending m.m. Man kan vise til flere gode filmprosjekter som ellers neppe ville blitt realisert. Det rapporteres også om et aktivt dokumentarfilmmiljø som er i ferd med å bygge seg opp på høyt nivå både nasjonalt og internasjonalt. «Koblingsboks» mellom teknologi, innovasjon og kunst Samtidig er bredere bransjeutviklingstiltak for den profesjonelle og semiprofesjonelle delen av bransjen noe som etterspørres av alle. Arbeidet sies å mangle kontinuitet og fagmiljøet trenger å styrkes ytterligere. Et av de viktigste momentene som stadig gjentas er at mange ønsker en sterkere 15 «Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2016 kan selge statens aksjer i Filmparken AS» ( ) Bransjen i den samlede regionen 19

21 kobling mellom bransje og talent. Flere etterlyser også ressurser til å kunne ta systematisk tak i utfordringene knyttet til mangfold og kjønnsbalanse. Likeledes ønskes en styrking av kunstneriske ambisjoner ved at senteret bidrar til inspirasjon fra andre kunstfelt/fagfelt og gjennom dette løfter frem alternative filmfortellinger. Det etterspørres møteplasser, klynger og arenaer for å møtes og utveksle kompetanse og erfaring. En av fordelene for Nye Viken er at man vil få et omfattende nettverk med mange flere profesjonelle bransjeaktører å spille på og derav større muligheter for nettverksbygging, kompetanseoverføring og møteplasser. Bærekraft, profesjonalitet, livsløp Mange interessenter uttrykker bekymring for at konkurransen om tilskudd og støtte vil bli stor med Oslo inne, og at de som befinner seg i regionens randsoner vil bli marginalisert. Samtidig foreslås det konstruktive løsninger som kan bidra til å forhindre dette, bl.a. innspill under avsnitt om rammebetingelser og punktene under i dette avsnittet. De fleste informantene ser samtidig klare synergier. Ved at regionens filmarbeidere kan søke støtte sammen med filmarbeidere i Oslo, vil kompetanseoverføring og nettverksbygging mellom profesjonelle og semiprofesjonelle kunne bidra til gode vekstmuligheter for hele regionen. Interessentene meldte også om behov for bistand til å styrke internasjonalt samarbeid og coproduksjoner og foreslo at filmsenteret kunne være et bindeledd mellom aktører i Oslo som allerede har bred erfaring på feltet og de mer uetablerte. Hjelp til prosesser som kan bidra til å skaffe midler gjennom EUs MEDIA-program ble også nevnt. Interessentene etterspør en bro mellom kultur og privat næringsliv i egen region. Informantene ønsker at Nye Viken i større grad enn i dag setter fokus på privat kapital og inntjeningsmuligheter. Videre etterlyses insentiver for å hindre utflagging og kompetansesvikt, herunder: Lærlingesystem, mentorordninger Rammeavtaler der etablert bransje gir rabatter til talenter Samarbeid som gir fagarbeidere nettverk, rimelig kontor- og verkstedleie At aktører kan premieres gjennom kjøp av tjenester, ikke bare gjennom tilskudd «Hjelp til selvhjelp» - bidra til levedyktige og bærekraftige virksomheter i alle fylker Samarbeide tettere med FOU-miljøer (universitet/høyskoler) Innovasjons- og volumløp 16 Enkelte interessenter påpeker at det er to løp som må avklares dersom den regionale film- og TVbransjen skal utvikle seg videre til en selvstendig næring: Et innovasjonsløp for å få mer nyskapende selskaper Et volumløp for å flere større produksjoner i regionen 16 Fra «Regional utvikling av film- og multimediebransjen i Oslofjordregionen» (Østfoldforskning 07/13) Bransjen i den samlede regionen 20

22 POSISJONERING AV OSLOFJORDREGIONEN Majoriteten av informantene understreket betydningen av en sterkere satsning på å posisjonere regionen samlet fremfor å tenke fylkesvis. Både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv mener de det blir stadig viktigere å fremstå som en enhet. Videre ønsker de at politikerne (eierne) i større grad bør får synliggjort verdien av å ha produksjonsmiljøer i regionen, og de ønsker seg friske midler fra fylkene for å styrke distrikts- og næringsperspektivet. TALENTUTVIKLING Samarbeidet med Mediefabrikken omtales av både organisasjonen og brukerne av senteret som godt, og samtlige er svært godt fornøyde med hjelp og støtte herfra. Like fullt rapporteres det om uklar rollefordeling, manglende flyt mellom talent- og bransjeutvikling og overlappende tilbud, noe som gjør det vanskelig å forstå hvem som har ansvar for hva. Informantene peker på en mulighet for samlokalisering, utvidet samarbeid, og samtidig en tydeligere arbeidsfordeling mellom Nye Viken og Mediefabrikken. Flere interessenter anbefaler en tydeliggjøring der Vikens tiltak primært er rettet mot utøvende filmarbeidere, mens Mediefabrikken er for de uetablerte Hvordan kan forskjeller i virksomhet og profesjonalitet imøtekommes i et samlet regionalt senter? SYNERGIEFFEKT FOR HELE REGIONEN Hele Oslofjordregionen må oppleve effekt av nytt filmsenter. Dersom Nye Viken skal blir et filmsenter som ivaretar filmarbeidere på alle plan, både hva profesjonalitet og størrelse på virksomhet angår, bør følgende punkter hensynstas: Støtte bør stå i forhold til fylkets tilskudd Virkemidler og tilskudd må fordeles slik at alle får en fordel av at Oslo kommer inn. Forslag om ordninger der tilskudd skal øremerkes fylkesvis, frarådes. Det anbefales at administrasjonen følger samme praksis som har vist seg å fungere godt til nå; holde øye med totalverdien av hva filmarbeiderne i de respektive fylkene får i tilskudd og sammenholde dette med hva fylket gir i driftstilskudd. Dersom det skulle oppstå skjevfordeling av betydning når Oslo kommer inn i Viken, bør man vurdere å etablere konkrete ordninger som kan bidra til å balansere forholdet. Felles strategi for Oslofjordregionen Viken med Oslo vil bli landet desidert største filmsenter med over halvparten av landets befolkning, 80 pst. av landets filmarbeidere og nærmere 80 pst. av bransjens verdiskapning. Dersom Oslofjordregionen skal kunne ta ut det fulle potensialet som ligger i å være landets ledende filmregion, bør det utarbeides en helhetlig strategi med felles visjon, mål, tiltak og arbeidsfordeling for å skape eierskap og entusiasme om satsningen i alle eierfylkene. Bransjen i den samlede regionen 21

23 Styrke administrasjonen Med Oslo inne i Viken må man forvente en mangedobling av søknader, noe filmsenterets administrasjon må settes i stand til å håndtere. For å imøtekomme søkernes ønske om tydelighet og forutsigbarhet, krav om oppfølging av alle innvilgede søknader, samt unngå at søknadsmengden tar fullstendig overhånd, må en betydelig styrking av staben påregnes. Styrke bransjeutvikling for etablerte For å sikre at filmarbeidere i hele regionen får nytte av at Oslo innlemmes i Viken foreslås en funksjon med et særskilt ansvar for nærings- og distriktsrettet bransjeutvikling i regionen. Med en ressurs som kan tilrettelegge for samarbeid mellom lokale bransjeaktører og andre næringer (f.eks. innovasjon, teknologi, historiefortelling, kunst), kan Nye Viken bistå i utviklingen av en vital og bærekraftig bransje med fokus på privat finansiering og inntjeningsmuligheter fremfor kun tilpasning til filmsenterets tilskuddsrammer. En koordinator kan være bindeledd mellom privat næringsliv, Innovasjon Norge, fylkeskommuner og lokale næringsklynger, bistå og oppmuntre til samarbeid med private aktører på kryss og tvers i hele regionen, og peke på mulige lokale og regionale finansieringskilder Hvordan kan et samarbeid bygge merverdi basert på etablert drift, og hva kan Viken gjøre bedre med Oslo inne? Viken har allerede en velfungerende og faglig sterk administrasjon som får gode tilbakemeldinger fra interessentene. Flere stillinger har imidlertid små stillingsbrøker. Staben er fortsatt delt slik at administrasjonen sitter i Drammen mens en av fagkonsulentene sitter i Filmparken på Jar for å koordinere samarbeidet med Mediefabrikken. Dersom Nye Viken skal kunne drive kostnadseffektivt og profesjonelt, samtidig som man bygger et sterkt fagmiljø og merverdi i etablert drift, bør følgende punkter hensynstas: SAMLOKALISERING MED MEDIEFABRIKKEN Styrke satsningen mot nye stemmer og alternative miljøer Erfaringsmessig er det fornuftig å bygge opp under det som allerede fungerer fremfor å etablere nye løsninger. Mediefabrikken er en enhet i Akershus fylkeskommune. Viken og Mediefabrikken har et utstrakt og velfungerende samarbeid. Dette samarbeidet har bidratt til Mediefabrikkens posisjon som Norges fremste kompetansesenter innen talentutvikling. Akershus fylkeskommune bruker betydelige ressurser på Mediefabrikken, noe de andre eierfylkene nyter godt av. Det pekes imidlertid på en noe uklar rollefordeling mellom Viken og Mediefabrikken, med overlappende tilbud og manglende flyt mellom barn og unge, talent- og bransjeutvikling. I Nye Viken anbefales det at samarbeidet mellom Viken og Mediefabrikken videreutvikles samtidig som rollefordeling og tilbud systematiseres og tydeliggjøres. Bransjen i den samlede regionen 22

24 Gjennom å bli en del av Viken vil Oslo få adgang til det beste talentutviklingsmiljøet i landet. I samarbeid med Mediefabrikken vil Viken med Oslo kunne styrke satsningen mot nye stemmer og alternative miljøer og koordinere det fylkesvise arbeidet blant barn og unge uten å måtte bygge opp egen kompetanse fra bunnen av. Samlokalisering med Mediefabrikken vil også bidra til å løse tidligere nevnte utfordringer rundt uklar rollefordeling, overlappende tilbud og manglende flyt mellom de ulike satsningene. MULIGHETER FOR SYNERGIER MELLOM OSLOS FILMSATSING OG VIKEN For å legge til rette for en effektivt og handlekraftig filmsatsing i regionen bør virkemidler og tilbud i størst mulig grad koordineres. Med Oslo inne i Viken kan man se for seg et samarbeid på følgende felt - som vil komme hele regionen til gode: Filmkommisjon Oslo sier i sin filmmelding 17 at de ønsker å etablere en filmkommisjonsfunksjon. Ved å posisjonere Oslofjordregionen samlet vil man i tillegg til Oslos storbymiljøer også kunne tilby skjærgård, fjell, snø, vidde, isbreer, levende industriområder og landets best utbygde infrastruktur. Alt innenfor en radius på rundt tre timer med bil. Slik foregår også det regionale filmkommisjonsarbeidet i andre regioner. Eksempelvis arbeider filmkommisjonæren i Bergen (ansatt ved Vestnorsk filmsenter) med å tilrettelegge for filmproduksjoner både i Hordaland og samarbeidsfylkene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. En filmkommisjon som arbeider for å tilrettelegge for produksjoner i hele Oslofjordregionen vil kunne bidra til å hindre utflagging og kompetansesvikt blant regionens filmarbeidere. Flere produksjoner i regionen kan føre til større etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft og bidra til flere arbeidsplasser. Filmfond Oslofjordregionen er nå en av to regioner nasjonalt som ikke har etablert et eget filmfond. Et filmfond med delt privat og offentlig eierskap og investeringsmidler vil kunne styrke det regionale næringslivets posisjon i samarbeidet. Oslo sier i sin filmmelding at de ønsker å utrede grunnlaget for et filmfond i dialog med et investeringsmiljø og andre aktører i regionen. Meldingen sier videre at filmbransjen står sterkt i regionen og at det fins investeringsvilje hos noen private investorer. De andre eierfylkene vil kunne dra nytte av Oslos vilje til å etablere et eget fond. 17 Byregjeringssak 54/16. Meldingen er ikke behandlet i Bystyret. Bransjen i den samlede regionen 23

25 Merverdi for alle Med Oslo inne i Viken, sammen med en mulig filmkommisjon og regionalt filmfond, vil de samlede ressursene kunne bidra til store og spennende utviklingsmuligheter for både film - og reis elivsnæringer i hele Oslofjordregionen. 4. Barn og unge + talentutvikling For å forstå hvordan arbeidet med barn og unge og talentutvikling er organisert i Viken kan man ta utgangspunkt i følgende to modeller. Modellen over beskriver arbeidsfordelingen me llom institusjonene på feltet. De regionale filmsentrene er pålagt av staten å ha ansvar for tiltak for barn og unge. For talenter på de to neste trinnene, de som befinner seg mellom filmutdanning og profesjonelt virke og de profesjonelle og semiprofesjone lle i regionene, kommer støttemidlene fra statstilskudd til de regionale filmsentrene. Av det samlede tilskuddet går ca pst. til talentutvikling. Øverst finner man Norsk filminstitutts nasjonale støtteordninger som retter seg mot den mest etablerte og erfarne delen av bransjen. Barn og unge + talentutvikling 24

26 I Viken-rapporten om organisasjonsmodell 18 benyttes en omformet modell av «Filmhuset» 19 for å anskueliggjøre arbeidsoppgavene og målsettingene for Viken. Den illustrerer forholdet mellom breddetiltak i bunnen og spissede tiltak høyere opp i etasjene. I regionen vil det være noen som allerede er veletablerte og profesjonelle; de går rett inn i 4. etasje og søker tilskudd. Avhengig av behov benytter de seg av tilbud i 3. etasje. På samme måte vil det være noen som kommer tilbake til regionen med en filmskoleutdanning fra utlandet; de kan komme inn i 2. etasje som en av de utvalgte deltakerne på Viken Akademiet og de kan søke om utviklingstilskudd i 4. etasje. I virkeligheten vil det være overlapping mellom etasjer, og det vil være kombinasjoner av hvor folk befinner seg i etasjene Første etasje: Tiltak for barn og unge De regionale filmsentrene er utpekt av staten til å ha ansvar for tiltak for barn og unge. For Vikens del er tiltakene gjennomført i samarbeid med Mediefabrikken, Den kulturelle skolesekken og Ungdommens kulturmønstring, samt lokale samarbeidspartnere i de fire fylkene, herunder E6 Østfold Medieverksted og StoryCamp i Østfold, Vestfold frie filmere og Frilynt i Vestfold, Ungdomshuset G60 i Buskerud og Tanken Aktivitetshus i Akershus. Oslo har bl.a. tilbud til barn/unge/talent gjennom Almedie Mediesenter og Oslo Filmverksted som det vil bli naturlig for Nye Viken å samarbeide med. Vikens rolle som koordinator og bidragsyter til fylkesvise tiltak for barn og unge trekkes frem av flere interessenter. 18 «Organisasjonsmodell - fordeler og ulemper» (9. oktober 2015) 19 Opprinnelig presentert i 2005 i rapporten Kartlegging og vurdering av utviklingen i den norske filmbransjen (Rambøll Management) Barn og unge + talentutvikling 25

27 Flere fremhever samtidig at E6 Østfold Medieverksted er regionens sterkeste kompetansesenter for barn og unge. Det foreslås derfor å se nærmere på om Nye Viken og Østfold fylke sammen kan la E6 Østfold ta et større regionalt ansvar for barn og unge, på linje med det Mediefabrikken gjør for talenter mellom filmutdanning og profesjonelt virke Andre etasje: Talentutvikling I Viken-rapporten 20 fremgår det at Viken har talentutvikling som et satsingsområde i sine vedtekter og at man allerede har oppnådd viktige resultater gjennom programmer som Viken Akademiet. Vikens samarbeid med Mediefabrikken blir i statens filmmelding 21 trukket frem som en av to ledende virksomheter til inspirasjon for andre regioner i arbeidet med talentutvikling. I Oslos filmmelding 22 fremgår det at også Oslo ser talentutvikling som et viktig satsingsområde og at de ønsker å samarbeide med Viken, Mediefabrikken og andre private og offentlige aktører. Mediefabrikkens talentutviklingsprogram FilmLab Norge, som er støttet av talentutviklingsprogrammet Talent Norge, løftes spesielt fram: «Særlig er det viktig å finne ordninger som er rettet mot segmentet mellom filmsentrenes programmer og tiltak rettet mot barn og unge, og NFIs virkemiddelapparat rettet mot den profesjonelle delen av det audiovisuelle feltet. FilmLab er et slikt talentutviklingsprogram.» I Viken-rapporten understrekes det at mange unge, fra 20 år og oppover, flytter til hovedstadsområdet for å oppsøke filmrelatert utdanning eller arbeid. Denne forflytningen inn og ut av Oslo-området ser man mange eksempler på i Viken-regionen. I denne fasen søker man etter miljøer og nettverk hvor man kan utvikle seg og finne sin stemme og egenart som filmskaper. ØKT INNOVASJON - Norsk film trenger sårt alternative miljøer, skriver Kjetil Lismoen i Aftenposten 23 og begrunner påstanden med at mange semiprofesjonelle talenter i Oslo og regionen aldri har hatt et tilsvarende regionalt tilbud som i andre filmregioner. Det er flytende grenser mellom bosted og arbeidssted i regionen, så med en riktig innretning på de regionale driftsmidlene vil langt flere av Oslos mange filmarbeidere få tilgang til alternative tilskuddsmidler gjennom Viken. 20 «Organisasjonsmodell - fordeler og ulemper» (9. oktober 2015) 21 Meld. St En framtidsrettet filmpolitikk 22 «Filmhovedstaden» (Byregjeringssak 54/16) 23 Aftenposten 3. april 2016 Barn og unge + talentutvikling 26

28 Med Oslo inne på eiersiden kan dette arbeidet opprettholdes og styrkes, samtidig som man kan styrke satsningen mot nye stemmer og alternative miljøer. Flere interessenter etterlyser at man tar tak i utfordringer knyttet til mangfolds- og kjønnsrepresentasjon i regionen. I Viken-rapporten 24 framhever administrasjonen de samme utfordringene som spesielt viktige i diskusjonen om Nye Viken. BEFOLKNING MED FLERKULTURELL BAKGRUNN Hovedstadsområdet er den delen av landet med den største befolkning med flerkulturell bakgrunn. Av en befolkning på innbyggere har over 50 prosent av borgerne i Søndre Nordstrand innvandrerbakgrunn 25. Groruddalens store bydeler Stovner ( innbyggere) og Alna ( innbyggere) følger tett med hhv. 49,5 og 48,6 prosent. Også i Lillestrøm/Lørenskog- og Drammensområdet er det store flerkulturelle miljøer. Dette er deler av befolkningen som bør være inkludert i målsetningen Viken og FilmReg 26 ellers har understreket - «å få fram originale og gode historier fra hele landet» Tredje etasje: Profesjonell bransjeutvikling I skrivende stund lanseres et privat initiativ, Oslo 16, som er et filmkollektiv som vil satse på å gi filmskapere lavere terskel for å få laget egne filmer. Oslo nevner tiltaket i sin filmmelding og understreker at man ønsker å stimulere til at det kan etableres Oslobaserte, og til og med bydelsbaserte «minitilbud». Oslo 16, som er initiert av Jan Vardøen, har allerede flyttet inn i lokaler i det gamle Stenersensmuseet i Vika. Filmsenteret skal ha produksjonskontor og redigeringsutstyr som folk kan få tilgang til, samt visningslokaler for film. Oslo 16 kan vise seg å bli ett av svarene på det mange av informantene etterlyser; lokale, selvstyrte møteplasser/næringsklynger for profesjonelle og semiprofesjonelle filmarbeidere. Slike selvstyrte prosjekter og samarbeidsklynger kan også være verdifulle ved at de uetablerte aktørene utfordrer de etablerte ved å initiere og inspirere til samarbeidsprosjekter på tvers av kompetanse- og generasjonskiller. Det er også behov for å styrke de eksisterende selskapene i regionen slik at de kan bli mer innovative og få tilgang til flere og større produksjoner ved å ta i bruk nye forretningsmodeller og teknologi. 24 «Organisasjonsmodell - fordeler og ulemper» (9. oktober 2015) 25 Aftenposten 25. april Ref. FilmReg-møte juni 2015, referert til i Vikens notat/forslag til kriteriemodell for regionale filmsentre (udatert) Barn og unge + talentutvikling 27

29 KJØNNSBALANSE I NFIs tilskuddsbrev følger denne setningen etter beskrivelsen av filmsentrenes formål: «Sentrene skal også bidra til jevnere kjønnsbalanse i filmbransjen.» Viken har et klart fokus på dette og mener den skjeve kjønnsbalansen svekker muligheten til å få fram originale og gode historier fra hele befolkningen. Viken har i sine tilskudd for 2015 en andel av kvinnelige regissører på 42 pst. Andelen kvinnelige regissører i søknadene lå på 29 pst. Dette tilsier at Viken bevisst har arbeidet for å få fram bredde og mangfold gjennom bruk av de virkemidlene senteret har til rådighet. I Nye Viken bør bedre kjønnsbalanse fortsatt være et viktig satsningsområde Fjerde etasje: Tilskudd til utvikling og produksjon UTVIKLINGSSTØTTE TIL SPILLEFILM? Filmsentrene har ulik praksis når det gjelder å gi støtte til utvikling av spillefilm og TV-serier. Det er ikke usannsynlig at man må forvente en ekstraordinær økning i søknader dersom Nye Viken også beholder muligheten til å søke spillefilmutvikling. Mange interessenter antyder at dette kan bli for stor oppgave. De anbefaler at ordningen enten kuttes ut eller fortrinnsvis styrkes kraftig gjennom opprettelse av et regionalt filmfond for Oslofjordregionen. Tydelige rammer og spilleregler etterlyses av bransjen. Utviklingsstøtte til spillefilm bør utsettes til regionalt filmfond evt. kommer på plass. Kort- og dokumentarfilm anbefales prioritert fremfor spillefilmutvikling. 5. Organisering, lokalisering og finansiering 5.1. Organisatoriske konsekvenser av at Oslo kommer inn i Viken Viken filmsenter vil stå overfor betydelige organisasjonsmessige utfordringer og tilsvarende muligheter dersom Oslo innlemmes i Viken. Selv om Oslo og Akershus har tilnærmet like stor befolkning, har Oslo nærmere ti ganger så stor andel av sysselsatte i filmbransjen. Det blir derfor avgjørende å sørge for at Nye Viken har tilstrekkelig ressurser til å håndtere en enorm økning i Organisering, lokalisering og finansiering 28

30 antall henvendelser og søknader. På den andre siden vil eksisterende eierfylker kunne oppnå betydelig merverdi på en rekke felt, uten å måtte øke driftsmidlene nevneverdig. rammebetingelser. I tabellen til venstre 27 har Viken beregnet omsetningen per årsverk i noen av de regionale filmsentrene. For 2016 er driftsutgiftene og tilskudd fra KUD tilsvarende det som er estimert for 2017, og gir da en omsetning per ansatt på 3,14 mill. kr. Det kan følgelig virke som om Viken allerede arbeider svært effektivt innenfor dagens DAGENS BEMANNINGSSITUASJON Med utgangspunkt i dagens situasjon, som er en forsiktig utvidelse av senterets opprinnelige bemanning, består administrasjonen av fem årsverk fordelt på følgende fagområder: Daglig leder: 100 pst. Informasjons- og administrasjonskonsulent: 100 pst. Fire fagkonsulenter for fire fylker (hvorav én står for tett samarbeid med Mediefabrikken): 4 x 50 pst. Produksjonsrådgiver: 50 pst. Filmkonsulent: 50 pst. ESTIMERT BEMANNINGSBEHOV I NYE VIKEN Estimatet tar utgangspunkt i samlokalisering og fortsatt tett samarbeid med Mediefabrikken. En samlokalisering vil styrke staben både faglig og ressursmessig og legge til rette for en annen og mer effektiv arbeidsfordeling enn i dag. Likevel ser det ut som det blir helt nødvendig å styrke staben med minst to årsverk for å kunne ivareta nye søkere. Dersom man samtidig skal kunne ivareta og styrke satsningen mot eksisterende bransje i regionen, anbefales det på sikt å legge til rette for ytterligere ett årsverk. Dette vil innebære en styrking av virksomheten på følgende fagområder: Daglig leder 100 pst. som før Informasjon/administrasjon styrkes til 200 pst. pga. økt søknadsmasse Filmkonsulent styrkes til 100 pst. pga. økt søknadsmasse Produksjonsrådgiver styrkes til 100 pst. pga. økt søknadsmasse Fagkonsulent (faglig/kunstnerisk) og samarbeid med Mediefabrikken 100 pst. som før. Evt. styrking må sees i sammenheng med synergigevinster ved samlokalisering og behovet for talentutvikling i en samlet region Bransjeutvikling (næring/regional) nyopprettet 100 pst. 27 Viken-administrasjonens rapport til generalforsamlingen, 2015 Organisering, lokalisering og finansiering 29

31 5.2. Økonomiske konsekvenser Over foreligger Vikens forslag 28 til opptrapping av driftsinntekter basert på Kalkvik-rapportens modell. Siden Viken ved oppstart fikk med driftsmidler for 2011 har likviditetsbeholdningen fram til nå vært god. De siste årene har senterets drift vært budsjettert med underskudd. Senteret har ca. 4,2 mill. kr. i driftsinntekter (uten husleiestøtte fra Drammen), mens driftsbudsjettet er på ca. 5,2 mill.kr. Oslo sier i sin filmmelding at «... det er naturlig at Oslo går inn på eiersiden med omlag 20 pst. og at kommunen bidrar med årlige driftsmidler til selskapet. Dersom dagens driftsmodell videreføres tilsier det at kommunen vil gå inn med driftsmidler på ca. 1,7 mill. årlig.» Med Oslos store andel av bransje og talenter synes det rimelig at Oslo i første omgang bidrar til å finansiere nødvendige ressurser til å håndtere økning i søknadsmengde, samt bringe senteret i budsjettbalanse, i første omgang gjennom det foreslåtte driftstilskuddet på 1.7 mill. kr. Det må lønne seg for alle fylker å være en del av Nye Viken. Det foreslås derfor at man etter å ha fått noe erfaring med hva økningen i reell søknadsmengde vil medføre av ekstraarbeid har mulighet for å justere driftsmidlene slik at håndtering av søknader fra hvert fylke står i forhold til det respektive fylkets driftstilskudd. Det er for øvrig ikke sannsynlig at nåværende eierfylker har anledning til å øke driftstilskuddene nevneverdig i nær fremtid. Siden bystyret i Oslo ikke har tatt stilling til filmmeldingen er det for tidlig å konkretisere mulig finansiering utover overnevnte forslag. Det anbefales at Nye Viken og Oslo blir enige om en økonomisk opptrappingsplan der man i første omgang må dekke utfordringene som kommer med et utvidet senter og bringe senteret i budsjettmessig balanse. Deretter vil en styrking av 28 Evaluering og gjennomgang av organisasjonsform. Rapport til generalforsamling Organisering, lokalisering og finansiering 30