Det har så langt ikke vært satt av budsjettmidler til en holdningskampanje for bekjempelse av diskriminering av LHBT.

Transkript

1 Skriftlige spørsmål Fra Siw-Anita Lien (A): "Magnus Stensaker sto frem i media 3.mai og fortalte om ett blodig overfall han ble utsatt for etter en bytur i Bergen. Han mener selv at overfallsmennene banket han opp fordi Stensaker sier han ikke kan vite det sikkert, men han tror overfallet var et utslag av hatkriminalitet. Bystyrets plan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ga positive signaler om at man ønsket konkret handlekraft på dette viktige området. Med den ferske hatvoldsaken friskt i minne, kan det være på tide å etterlyse et svar på hvor fornøyd man er med progresjonen i homoplanen og hva som mangler. Både innenfor skolen, idretten og samfunnet for øvrig trenger man et fokus på hatvold, mobbing og diskriminering. Det er uakseptabelt at LHBT personer i dag risikerer å bli møtt med vold i Bergens gater på grunn av legning. Det er avgjørende at alle skal kunne bevege seg trygt i Bergens gater nattestid uten å frykte for vold og overgrep. LHBT-ungdom er spesielt utsatt og er også en gruppen hvor selvmordsstatistikken er skremmende stor. I vedtaket fra bystyret ble følgende punkter vedtatt: 1. Hatvold mot LHBT personer er totalt uakseptabelt, og skal møtes med nulltoleranse. Bergen kommune etablerer egen kontakt med politiet for spesielt fokus på dette. 2. Bergen skal være en åpen og inkluderende by. Bergen kommune igangsetter snarest holdningskampanje for å bekjempe diskriminering av lesbiske, homofile og bifile, etter modell fra bl.a. Australia og England. 3. Bystyret ber byrådet starte registrering av hatvold, som en del av planen. 1. Har byrådet etablert kontakt med politiet med spesielt fokus på hatvold? 2. Har byrådet satt i gang holdningskampanjer for bekjempelse av diskriminering mot LHBT, og da spesielt rettet mot ungdom? 3. Hvilke tiltak har byrådet mot diskriminering av LHBT-ungdom i grunnskolen? 4. Har byrådet en registrering av hatvold slik vedtaket i bystyret bestemte? 5. Hvilke tiltak har byrådet satt i gang utover det nevnte for å bekjempe hatvold i Bergen?" "Det vises til rapportering på handlingsplanen for inkludering og mangfold pr der det kommer frem at temaet har vært tatt opp i kommunens møter med politiet. Møtene i politirådet mellom den øverste ledelsen i kommunen og politiet vil være en anledning for å ta opp dette spørsmålet på nytt. 1

2 Det har så langt ikke vært satt av budsjettmidler til en holdningskampanje for bekjempelse av diskriminering av LHBT. Det har vært avholdt jevnlige møter mellom byrådsleder og representanter for homobevegelsen i Bergen. Byrådet har gjennom disse møtene fått innsikt i hva homobevegelse opplever som de største utfordringene i forhold til diskriminering på grunn av seksuell legning. Det har imidlertid ikke vært ført et register hendelser som kan karakteriseres som hatvold. Det brutale overfallet av Magnus Stensaker sjokkerer og bekymrer alle som er opptatt av at Bergen skal være en trygg, åpen og inkluderende by. Bergen kommune vil sammen med våre samarbeidspartnere se på omfanget av hatvold og mulige tiltak for å forebygge dette." 10. Fra Siw-Anita Lien (A): "I en dokumentar vist på NRK Brennpunkt kom det frem at i følge en oversikt fra UDI har over 600 mindreårige har forsvunnet fra norske asylmottak de siste ti årene, og mange av disse barna blir aldri funnet igjen. Dokumentaren fokuserer på problemene på Østlandet, og viser at mange av barna som forsvinner fra asylmottakene havner i Oslos narkomiljøer. Her lever de av å selge narkotika og blir ofte ikke tatt hånd om av hjelpeapparatet. De siste 18 månedene har Uteseksjonen i Oslo registrert over 40 enslige mindreårige asylsøkere i byens åpne rusmiljøer. Noen av disse barna er rusmisbrukere, mens andre selger narkotika. Man kan heller ikke se bort i fra at noen av disse barna blir utsatt for menneskehandel. Miljøarbeiderne er frustrerte over hvor lite samfunnet er villig til å hjelpe disse vanskeligstilte barna. Samtidig svarer Barnevernsvakten at de ikke fører noen statistikk over barn som forsvinner fra mottakene. Det er ingenting som tilsier at man ikke har de samme utfordringene i Bergen kommune. 1. Har Bergen kommune oversikt over hvor mange barn som evt forsvinner fra mottak i Bergen Kommune, og over hvor disse barna ender opp? 2. Har Bergen kommune noen form for formalisert samarbeid med mottaksledelse for å forhindre at barn forsvinner fra mottak? I så fall: hvordan/i hvilken form gjennomføres dette samarbeidet? 3. Kan byråden redegjøre for hvilke tiltak Bergen kommune har for å lokalisere og hente inn igjen barn som evt forsvinner fra asylmottak?" Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet: "1. Det finnes i dag et asylmottak for enslige mindreårige i Bergen kommune. Dette mottaket drives av en privat driftoperatør på oppdrag av UDI og er nå under avvikling. I tillegg er to ordinære mottak lokalisert i Bergen kommune. Det nærmeste asylmottaket for enslige mindreårige asylsøkere i forhold til Bergen vil fremover ligge i Stord kommune. Kommunen har en del oppgaver knyttet til beboere i mottak bla i forhold til helse og skole og har et godt samarbeid med utlendingsmyndighetene i forhold til dette. Utlendingsmyndighetene gjennomfører også årlige tilsyn av de 2

3 statlige mottakene og kommunen har i forbindelse med disse anledning til å ta opp aktuelle spørsmål. Det er politi og utlendingsmyndigheter som har ansvar for å ha oversikt over personer som forsvinner fra mottak og som har tilgang til utlendingsdatabasen. Kommunen har derfor ikke en detaljert oversikt over omfanget av forsvininger fra mottakene i kommunen. 2. Bergen kommunen gir som vertskommune et tilbud til asylsøkere på samme nivå som andre vertskommuner i Norge. Barn som bor på mottak lokalisert i kommunen får et godt helse - og skoletilbud. Kommunen gir også tilskudd til frivillige organisasjoner som driver miljøarbeid rettet mot personer i mottak. Utekontakten i Bergen kommune kommer i kontakt med unge asylsøkere som oppsøker åpne russcener i byen. Disse ungdommene får en individuell oppfølging. Utekontakten har også tatt initiativet til jevnlige samarbeidsmøter med lederne for alle asylmottakene i Bergensregionen. Hovedtema på disse møtene er rus og organisert kriminalitet. Det er ikke inngått noen særskilte samarbeidsavtaler for å forhindre forsvinninger Bergen kommune har heller ikke rett til innsyn i hver enkelt asylsøkers utlendingssak. Det er særlig personer som har fått avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i Norge og som står i fare for å bli returnert til hjemlandet som har motivasjon til å forsvinne. Det er derfor vanskelig for kommunen å sette i verk målrettede tiltak mot denne gruppen. Utlendingsmyndighetene har et eget opplegg for å motivere asylsøkere med avslag til en verdig retur til hjemlandet. 3. Det er politiet som har ansvar for å etterforske forsvinningssaker. Utekontakten i Bergen kommune har observert at enkelte unge asylsøkere trekker mot de åpne russcenene i byen. I de tilfellene hvor det er nødvendig tar de kontakt med UDI, politi og enkelte mottak for å håndtere disse sakene." 11. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Skolefrukt i Bergen Den rødgrønne regjeringen innførte i 2007 ordningen med skolefrukt i ungdomsskolen og kombinertskoler med trinn. Barneskoler kan abonnere på ordningen med en viss subsidiering. Ordningen innebærer at staten finansierer et tiltak over rammetilskudd i kommunene som kommunene selv som skoleeier bestemmer over og disponerer. Det har den siste tiden vært stilt mange spørsmål ved skolefruktordningen. Noen er av den seriøse sorten. Andre er mer en latterliggjøring og forsøk på å omtale regjeringens skolepolitikk som en utdeling av fri banan. For mange barn er frukten de får på skolen den eneste de spiser i løpet av dagen, og bør ikke latterliggjøres med mindre man faktisk mener at kosthold og ernæring hos barn er et helt uvesentlig politisk spørsmål. Kunnskapen og historiekjennskapen til ordningen virker også å være mangelfull hos flere partier. Skolefrukt og råkost ble i mellomkrigstiden utdelt i skolene som et supplement til matpakken barna hadde med hjemmefra sammen med melk for å gi et ernæringsrikt og variert kosthold. Ordningen var så vellykket og så banebrytende at Oslo Lunch ble innført og et helt begrep i England (innført i 1938), Australia (1941) og USA. Ordningen ble også innført i en rekke andre land. 3

4 Mens skolemat har vært innført og avviklet flere ganger i Norge har denne blitt beholdt i flere land. Mens flere i Norge, merkbart høyresiden, stiller spørsmål ved skolenes ansvar for ernæring, er det utbredt forståelse i andre land av at skolemat har et pedagogisk og læringsmessig utbytte. Det landet som høyresiden gjerne bruker som eksempel på skolepolitikk, Finland, har varm skolemat. Det samme har England, hvor man nylig kunne dokumentere en forbedring av læring og prestasjoner i skolen etter at kjendiskokk Jamie Oliver hadde gjort skolematen sunnere. Å si at skolefrukt ikke har stor positiv påvirkning er kunnskapsløst. Men i Bergen virker det å være usikkerhet om i hvor stor grad ordningen benyttes, om kommunen bruker de øremerkede midlene eller ikke på skolefrukt og hva status er. Brukes de øremerkede midlene til frukt og grønt på dette i Bergen kommune, og hvor mange og hvilke typer skoler er tilsluttet?" "Alle grunnskolene i Bergen kommune med elever på ungdomstrinnet, dette innebærer da også kombinerte skoler, får tildelt budsjettmidler til frukt og grønt. 31 skoler med ungdomstrinn er tildelt budsjettmidler for våren 2011 med ca. 4 mill. Helårseffekten av tiltaket er nærmere 8 mill. kr. For høsten når elevtallet er korrigert får skolene ny tildeling. Dette er i tråd med den lovfestede retten til frukt og grønt, hvor Bergen kommune bruker midler til formålet av sine frie inntekter." 12. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Forebygging av seksuelle overgrep Redd Barna sendte 4. september 2009 et brev til byrådet med forslag om å skjerpe informasjonen om seksuelle overgrep i skolen. Programmet bygger på en undervisningspilot som er prøvd ut i Vestfold fylke siden 2006, og som ifølge fylkeskommunen der har hatt svært stor virkning i arbeidet mot seksuelle overgrep mot barn. Det finnes et større apparat for å hjelpe barn utsatt for overgrep, men Redd Barna mener altså at arbeidet på det forebyggende er for svakt. I en undersøkelse fra NOVA kommer det frem at 16 prosent av elevene i videregående skole har vært utsatt for minst en grov krenkelse i oppveksten (grove seksuelle overgrep, grov vold fra foreldre eller vitne til grov vold mot foreldre). Forskning viser at lærere har gode kunnskaper om vold og overgrep, men at det er vanskelig å anvende kunnskapen, som i å kjenne igjen tegn på dette. Det kan både hindre at overgrep oppdages, og kan gjøre at man tar feil av det man tror er overgrep. I brevet fra Redd Barna ble det foreslått følgende tiltak: Det opprettes en pilot i en bydel i Bergen der kommunen, Senter mot Incest i Hordaland (SMIH)og skolehelsetjenesten inngår en partnerskapsavtale om å utvikle et undervisningstilbud for bydelens 6. klassinger. For at prosjektet skal 4

5 lykkes må skoleledelse, lærere, sosialrådgivere og helsesøstre i bydelen involveres. Barnevernet og bydelens konsultasjonsteam bør på samme måte trekkes med. Alle lærere i bydelen kurses i Kommunikasjon med barn om vold og seksuelle overgrep slik at de får kompetanse og føler seg trygge når de står i situasjoner der de bekymrer seg for enkeltelever. Det lages en nettside for lærere med oversikt over fag- og skjønnlitteratur, undervisningsopplegg for ulike trinn og andre ressurser man kan ta i bruk for å snakke om tematikken. Alle skoler og barnehager i bydelen går på ny gjennom sine beredskapsplaner for bekymringsmeldinger til barnevernet, og man hever bevisstheten om at disse finnes. Piloten strekker seg over to år og følges av et forskningsmiljø som evaluerer prosjektet. En referansegruppe gir innspill til og følger piloten. Referansegruppen bør bestå av representanter fra følgende instanser: Barnehuset, RVTS Vest, V27, ledende helsesøster, Redd Barna, Utdanningsforbundet, oppvekstetaten i Bergen kommune, forskningsmiljøet. Det opprettes en prosjektlederstilling knyttet til pilotprosjektet Kan byrådet tenke seg å gå i samarbeid med Redd Barna om et slikt opplegg som de har i Vestfold og som ble skissert i brevet ?" "Byrådsavdeling for barnehage og skole har nettopp inngått en avtale med byrådsavdeling for helse og inkludering samt Incestsenteret for å igangsette et informasjonsprogram om incest og overgrep. Informasjonsprogrammet innebærer at alle 6 klassene får besøk hvor en tar opp tema og snakker om grenser for egen kropp, hva som er lovlig eller ikke lovlig etc. Informasjonsprogrammet starter opp fra høsten 2011 på 10 pilotskoler. Når piloten er gjennomført, er det meningen at alle skolene gjennom dette programmet." 5