Den 12. mai 2011 holdt Komite for oppvekst møte i Bergen rådhus Møterom 225.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Saksnr.: Bystyrets kontor Protokoll Komite for oppvekst Den 12. mai 2011 holdt Komite for oppvekst møte i Bergen rådhus Møterom 225. Til stede under opprop: Wencke Hystad (H) Norvald Bjarne Visnes (H) Harald Berge Breistein (KrF) - vara Pål Hafstad Thorsen (A) Abdelmajid Jerad (H) Siw-Anita Lien (A) Tor A. Woldseth (FrP) Jarle Veivåg (UAV) Emina Kotlica (SV) - vara Gyri Skre (V) vara 10 representanter tilstede under opprop Godkjente forfall til hele møtet: Fremskrittspartiet: Tove Christoffersen - uoppsettelig arbeid Venstre: Idun Kristine Bortne - reise Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Simen Johan Willgohs (SV) avløste Emina Kotlica kl Robert Monsen (H) avløste Harald Berge Breistein kl Jarle Veivåg (UAV) forlot møtet kl Ingen vara møtte. Fra byrådsavdelingen: Møteleder: Rådgiver: Sekretær: Byråd Filip Rygg Byråd Hilde Onarheim Kommunaldirektør Anne-Marit Presterud Kommunaldirektør Finn Strand Tor A. Woldseth (FrP) Ragnar Zakariassen Rigmor Grimelid

2 Møtet startet kl og ble hevet kl Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Til dagsorden: Fra kl avholdt komiteen seminar om inkludering og integrering: Målsettingen med seminaret var å få belyst hvordan den enkelte ansatte og det enkelte ansvarssted kan bidra til at barn og unge blir integrert i samfunnet, og hvordan man gjennom samarbeid på tvers av nivåer og faggrenser kan få det enkelte barn/ungdom til å føle seg inkludert. Tid Tema Innleder Bakgrunn for seminaret - hva ønsker vi å Komiteleder Tor Woldseth oppnå? På hvilken måte kan en alternativ skole bidra Alrekstad skole til at ungdom blir integrert i samfunnet? Hvorfor var Alrekstad skole viktig for meg i Tidligere elev ved Alrekstad skole ungdomstiden? Hvordan kan jeg og mitt arbeidssted bidra til Kjøkkelvik skole at barn og unge blir integrert i samfunnet? Pause Morsmålslærerens rolle og muligheter for å Morsmålslærer Pascale Coutanceau bidra til integrering Morsmålslærerens rolle og muligheter for å bidra til integrering Morsmålslærer Najia Laassiri Nielsen Hvordan opplevde jeg integreringsarbeidet til Innvandrer NN det norske samfunnet? Pause Hvordan tenker og arbeider en flerkulturell menighetsskole for å sikre en god St. Paul skole v/rektor Ronny Michelsen inkludering? Hvordan arbeider skolehelsetjenesten for å bidra til en god inkludering av barn og unge? Lunsj Hvordan arbeider PP-tjenesten for å bidra til en god inkludering av barn og unge med spesielle behov? Hvordan arbeider kulturavdelingen for å bidra til en god inkludering av barn og unge? På hvilken måte bidrar et allaktivitetshus til en god inkludering av barn og unge? Pause Skolehelsetjenesten ved Årstad vg skole v/helsesøster Astrid Gjertsen PPT i Bergenhus bydel Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett Fysak v/kurt Forsberg

3 Inkludering i Idrettslag Hvordan arbeider Utekontakten for at utsatte grupper av barn og unge skal bli inkludert i samfunnet? Tittel kommer fra politiet Stikkord: Barns bruk av digitale medier - hvordan kan voksne bidra til at barna inkluderes. Inkludering i den digitale verden - ekskludering i den virkelige Idrettsrådet Utekontakten Fana politistasjon v/bente Liland Barnevakten Veien videre Komiteleder Tor Woldseth Godkjenning av protokoll Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 33-11: Protokollen ble godkjent Saker til gjennomsyn Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 34-11: Det var ingen saker fremlagt Skriftlige spørsmål Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 35-11: 9. Fra Siw-Anita Lien (A): "Magnus Stensaker sto frem i media 3.mai og fortalte om ett blodig overfall han ble utsatt for etter en bytur i Bergen. Han mener selv at overfallsmennene banket han opp fordi Stensaker sier han ikke kan vite det sikkert, men han tror overfallet var et utslag av hatkriminalitet. Bystyrets plan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ga positive signaler om at man ønsket konkret handlekraft på dette viktige området. Med den ferske hatvoldsaken friskt i minne, kan det være på tide å etterlyse et svar på hvor fornøyd man er med progresjonen i homoplanen og hva som mangler. Både innenfor skolen, idretten og samfunnet for øvrig trenger man et fokus på hatvold, mobbing og diskriminering. Det er uakseptabelt at LHBT personer i dag risikerer å bli

4 møtt med vold i Bergens gater på grunn av legning. Det er avgjørende at alle skal kunne bevege seg trygt i Bergens gater nattestid uten å frykte for vold og overgrep. LHBT-ungdom er spesielt utsatt og er også en gruppen hvor selvmordsstatistikken er skremmende stor. I vedtaket fra bystyret ble følgende punkter vedtatt: 1. Hatvold mot LHBT personer er totalt uakseptabelt, og skal møtes med nulltoleranse. Bergen kommune etablerer egen kontakt med politiet for spesielt fokus på dette. 2. Bergen skal være en åpen og inkluderende by. Bergen kommune igangsetter snarest holdningskampanje for å bekjempe diskriminering av lesbiske, homofile og bifile, etter modell fra bl.a. Australia og England. 3. Bystyret ber byrådet starte registrering av hatvold, som en del av planen. Spørsmål: 1. Har byrådet etablert kontakt med politiet med spesielt fokus på hatvold? 2. Har byrådet satt i gang holdningskampanjer for bekjempelse av diskriminering mot LHBT, og da spesielt rettet mot ungdom? 3. Hvilke tiltak har byrådet mot diskriminering av LHBT-ungdom i grunnskolen? 4. Har byrådet en registrering av hatvold slik vedtaket i bystyret bestemte? 5. Hvilke tiltak har byrådet satt i gang utover det nevnte for å bekjempe hatvold i Bergen?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet: "Det vises til rapportering på handlingsplanen for inkludering og mangfold pr der det kommer frem at temaet har vært tatt opp i kommunens møter med politiet. Møtene i politirådet mellom den øverste ledelsen i kommunen og politiet vil være en anledning for å ta opp dette spørsmålet på nytt. Det har så langt ikke vært satt av budsjettmidler til en holdningskampanje for bekjempelse av diskriminering av LHBT. Det har vært avholdt jevnlige møter mellom byrådsleder og representanter for homobevegelsen i Bergen. Byrådet har gjennom disse møtene fått innsikt i hva homobevegelse opplever som de største utfordringene i forhold til diskriminering på grunn av seksuell legning. Det har imidlertid ikke vært ført et register hendelser som kan karakteriseres som hatvold. Det brutale overfallet av Magnus Stensaker sjokkerer og bekymrer alle som er opptatt av at Bergen skal være en trygg, åpen og inkluderende by. Bergen kommune vil sammen med våre samarbeidspartnere se på omfanget av hatvold og mulige tiltak for å forebygge dette."

5 10. Fra Siw-Anita Lien (A): "I en dokumentar vist på NRK Brennpunkt kom det frem at i følge en oversikt fra UDI har over 600 mindreårige har forsvunnet fra norske asylmottak de siste ti årene, og mange av disse barna blir aldri funnet igjen. Dokumentaren fokuserer på problemene på Østlandet, og viser at mange av barna som forsvinner fra asylmottakene havner i Oslos narkomiljøer. Her lever de av å selge narkotika og blir ofte ikke tatt hånd om av hjelpeapparatet. De siste 18 månedene har Uteseksjonen i Oslo registrert over 40 enslige mindreårige asylsøkere i byens åpne rusmiljøer. Noen av disse barna er rusmisbrukere, mens andre selger narkotika. Man kan heller ikke se bort i fra at noen av disse barna blir utsatt for menneskehandel. Miljøarbeiderne er frustrerte over hvor lite samfunnet er villig til å hjelpe disse vanskeligstilte barna. Samtidig svarer Barnevernsvakten at de ikke fører noen statistikk over barn som forsvinner fra mottakene. Det er ingenting som tilsier at man ikke har de samme utfordringene i Bergen kommune. Spørsmål: 1. Har Bergen kommune oversikt over hvor mange barn som evt forsvinner fra mottak i Bergen Kommune, og over hvor disse barna ender opp? 2. Har Bergen kommune noen form for formalisert samarbeid med mottaksledelse for å forhindre at barn forsvinner fra mottak? I så fall: hvordan/i hvilken form gjennomføres dette samarbeidet? 3. Kan byråden redegjøre for hvilke tiltak Bergen kommune har for å lokalisere og hente inn igjen barn som evt forsvinner fra asylmottak?" Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet: "1. Det finnes i dag et asylmottak for enslige mindreårige i Bergen kommune. Dette mottaket drives av en privat driftoperatør på oppdrag av UDI og er nå under avvikling. I tillegg er to ordinære mottak lokalisert i Bergen kommune. Det nærmeste asylmottaket for enslige mindreårige asylsøkere i forhold til Bergen vil fremover ligge i Stord kommune. Kommunen har en del oppgaver knyttet til beboere i mottak bla i forhold til helse og skole og har et godt samarbeid med utlendingsmyndighetene i forhold til dette. Utlendingsmyndighetene gjennomfører også årlige tilsyn av de statlige mottakene og kommunen har i forbindelse med disse anledning til å ta opp aktuelle spørsmål. Det er politi og utlendingsmyndigheter som har ansvar for å ha oversikt over personer som forsvinner fra mottak og som har tilgang til utlendingsdatabasen. Kommunen har derfor ikke en detaljert oversikt over omfanget av forsvininger fra mottakene i kommunen. 2. Bergen kommunen gir som vertskommune et tilbud til asylsøkere på samme nivå som andre vertskommuner i Norge. Barn som bor på mottak lokalisert i kommunen får et godt helse - og skoletilbud. Kommunen gir også tilskudd til frivillige organisasjoner

6 som driver miljøarbeid rettet mot personer i mottak. Utekontakten i Bergen kommune kommer i kontakt med unge asylsøkere som oppsøker åpne russcener i byen. Disse ungdommene får en individuell oppfølging. Utekontakten har også tatt initiativet til jevnlige samarbeidsmøter med lederne for alle asylmottakene i Bergensregionen. Hovedtema på disse møtene er rus og organisert kriminalitet. Det er ikke inngått noen særskilte samarbeidsavtaler for å forhindre forsvinninger Bergen kommune har heller ikke rett til innsyn i hver enkelt asylsøkers utlendingssak. Det er særlig personer som har fått avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i Norge og som står i fare for å bli returnert til hjemlandet som har motivasjon til å forsvinne. Det er derfor vanskelig for kommunen å sette i verk målrettede tiltak mot denne gruppen. Utlendingsmyndighetene har et eget opplegg for å motivere asylsøkere med avslag til en verdig retur til hjemlandet. 3. Det er politiet som har ansvar for å etterforske forsvinningssaker. Utekontakten i Bergen kommune har observert at enkelte unge asylsøkere trekker mot de åpne russcenene i byen. I de tilfellene hvor det er nødvendig tar de kontakt med UDI, politi og enkelte mottak for å håndtere disse sakene." 11. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Skolefrukt i Bergen Den rødgrønne regjeringen innførte i 2007 ordningen med skolefrukt i ungdomsskolen og kombinertskoler med trinn. Barneskoler kan abonnere på ordningen med en viss subsidiering. Ordningen innebærer at staten finansierer et tiltak over rammetilskudd i kommunene som kommunene selv som skoleeier bestemmer over og disponerer. Det har den siste tiden vært stilt mange spørsmål ved skolefruktordningen. Noen er av den seriøse sorten. Andre er mer en latterliggjøring og forsøk på å omtale regjeringens skolepolitikk som en utdeling av fri banan. For mange barn er frukten de får på skolen den eneste de spiser i løpet av dagen, og bør ikke latterliggjøres med mindre man faktisk mener at kosthold og ernæring hos barn er et helt uvesentlig politisk spørsmål. Kunnskapen og historiekjennskapen til ordningen virker også å være mangelfull hos flere partier. Skolefrukt og råkost ble i mellomkrigstiden utdelt i skolene som et supplement til matpakken barna hadde med hjemmefra sammen med melk for å gi et ernæringsrikt og variert kosthold. Ordningen var så vellykket og så banebrytende at Oslo Lunch ble innført og et helt begrep i England (innført i 1938), Australia (1941) og USA. Ordningen ble også innført i en rekke andre land. Mens skolemat har vært innført og avviklet flere ganger i Norge har denne blitt beholdt i flere land. Mens flere i Norge, merkbart høyresiden, stiller spørsmål ved skolenes ansvar for ernæring, er det utbredt forståelse i andre land av at skolemat har et pedagogisk og læringsmessig utbytte. Det landet som høyresiden gjerne bruker som eksempel på skolepolitikk, Finland, har varm skolemat. Det samme har England, hvor man nylig kunne dokumentere en forbedring av læring og prestasjoner i skolen etter at kjendiskokk Jamie Oliver hadde gjort skolematen sunnere. Å si at skolefrukt ikke har stor positiv påvirkning er kunnskapsløst.

7 Men i Bergen virker det å være usikkerhet om i hvor stor grad ordningen benyttes, om kommunen bruker de øremerkede midlene eller ikke på skolefrukt og hva status er. Spørsmål: Brukes de øremerkede midlene til frukt og grønt på dette i Bergen kommune, og hvor mange og hvilke typer skoler er tilsluttet?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet: "Alle grunnskolene i Bergen kommune med elever på ungdomstrinnet, dette innebærer da også kombinerte skoler, får tildelt budsjettmidler til frukt og grønt. 31 skoler med ungdomstrinn er tildelt budsjettmidler for våren 2011 med ca. 4 mill. Helårseffekten av tiltaket er nærmere 8 mill. kr. For høsten når elevtallet er korrigert får skolene ny tildeling. Dette er i tråd med den lovfestede retten til frukt og grønt, hvor Bergen kommune bruker midler til formålet av sine frie inntekter." 12. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Forebygging av seksuelle overgrep Redd Barna sendte 4. september 2009 et brev til byrådet med forslag om å skjerpe informasjonen om seksuelle overgrep i skolen. Programmet bygger på en undervisningspilot som er prøvd ut i Vestfold fylke siden 2006, og som ifølge fylkeskommunen der har hatt svært stor virkning i arbeidet mot seksuelle overgrep mot barn. Det finnes et større apparat for å hjelpe barn utsatt for overgrep, men Redd Barna mener altså at arbeidet på det forebyggende er for svakt. I en undersøkelse fra NOVA kommer det frem at 16 prosent av elevene i videregående skole har vært utsatt for minst en grov krenkelse i oppveksten (grove seksuelle overgrep, grov vold fra foreldre eller vitne til grov vold mot foreldre). Forskning viser at lærere har gode kunnskaper om vold og overgrep, men at det er vanskelig å anvende kunnskapen, som i å kjenne igjen tegn på dette. Det kan både hindre at overgrep oppdages, og kan gjøre at man tar feil av det man tror er overgrep. I brevet fra Redd Barna ble det foreslått følgende tiltak: Det opprettes en pilot i en bydel i Bergen der kommunen, Senter mot Incest i Hordaland (SMIH)og skolehelsetjenesten inngår en partnerskapsavtale om å utvikle et undervisningstilbud for bydelens 6. klassinger. For at prosjektet skal lykkes må skoleledelse, lærere, sosialrådgivere og helsesøstre i bydelen involveres. Barnevernet og bydelens konsultasjonsteam bør på samme måte trekkes med. Alle lærere i bydelen kurses i Kommunikasjon med barn om vold og seksuelle overgrep slik at de får kompetanse og føler seg trygge når de står i situasjoner der de bekymrer seg for enkeltelever. Det lages en nettside for lærere med oversikt over fag- og skjønnlitteratur, undervisningsopplegg for ulike trinn og andre ressurser man kan ta i bruk for å snakke om tematikken.

8 Alle skoler og barnehager i bydelen går på ny gjennom sine beredskapsplaner for bekymringsmeldinger til barnevernet, og man hever bevisstheten om at disse finnes. Piloten strekker seg over to år og følges av et forskningsmiljø som evaluerer prosjektet. En referansegruppe gir innspill til og følger piloten. Referansegruppen bør bestå av representanter fra følgende instanser: Barnehuset, RVTS Vest, V27, ledende helsesøster, Redd Barna, Utdanningsforbundet, oppvekstetaten i Bergen kommune, forskningsmiljøet. Det opprettes en prosjektlederstilling knyttet til pilotprosjektet Spørsmål: Kan byrådet tenke seg å gå i samarbeid med Redd Barna om et slikt opplegg som de har i Vestfold og som ble skissert i brevet ?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet: "Byrådsavdeling for barnehage og skole har nettopp inngått en avtale med byrådsavdeling for helse og inkludering samt Incestsenteret for å igangsette et informasjonsprogram om incest og overgrep. Informasjonsprogrammet innebærer at alle 6 klassene får besøk hvor en tar opp tema og snakker om grenser for egen kropp, hva som er lovlig eller ikke lovlig etc. Informasjonsprogrammet starter opp fra høsten 2011 på 10 pilotskoler. Når piloten er gjennomført, er det meningen at alle skolene gjennom dette programmet." Muntlige spørsmål Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 36-11: 21. Fra Norvald Bjarne Visnes (H): Hvilke muligheter ser byråden med hensyn til å få til en prøveordning der Bergen kommune tar over ansvaret for barnevernstjenestene i kommunen fult ut, altså overtar det ansvaret BUF-etat har i dag, og hva er tidsperspektivet. Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet. 22. Fra Pål Hafstad Thorsen (A): Representanten stilte spørsmål vedr KRL og RLE faget. Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 23. Fra Tor A. Woldseth (FrP): Representanten stilte spørsmål vedrørende bekymringsmelding i barnevernsak.

9 Kommunaldirektør Finn Strand besvarte spørsmålet. 24. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Barns trygghet rundt Møhlenpris skole SV har i bystyre og på Facebook spurt byrådet om trafikksikring ved Møhlenpris skole, ettersom bydelens eneste tilkomst er ved vei som går tvers gjennom triangelet skole, idrettshall og fotballbane. I området er det mye barn, og rektor, velforening, foreldre og naboer er daglig bekymret for at det verste skal skje. Ettersom skolebyråden ikke har vært helt avvisende på Facebook, i motsetning til trafikkbyråden, så håper vi å få et klarere svar ved å spørre på nytt. Et nytt moment som ikke har kommet frem til nå er at skolen bruker idrettshallen og fotballbanen i skoletiden. Altså er barnas sikkerhet da skolens og i neste instans skolebyrådens ansvar. Spørsmål: Vil byrådet iverksette tiltak for å sikre barnas sikkerhet?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 25. Fra Robert Monsen (H): "Volleyballhall i Harald Sæverudsvei. I forbindelse med Skolebruksplanen var denne lovet ferdig til sommeren BBS sier nå at de ikke vil starte prosjekteringen før til høsten, og da kan den vanskelig stå ferdig til neste sommer. Det kommunale systemet har ikke akkurat imponert med sine byggesaker, og når de atpåtil har så mye å gjøre at prosjekter ikke blir igangsatt, så må vi se på andre løsninger. Spørsmål: Vil byråden la den lokale velforening prosjektere og bygge denne hallen innenfor de avsatte midler? Jeg forutsetter at deres opplegg pre-kvalifiseres før de får sette i gang." Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 26. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Evaluering av ledelsesmodell

10 Bystyret vedtok i fjor en ny ledelsesmodell for Bergensskolen. Denne var godt mottatt i skolene, men møtte en viss skepsis politisk. Bystyret ba byrådet rapportere tilbake til komite for Oppvekst i januar i år for i forhold til hvordan man har håndtert overgangsordninger i forbindelse med ny skoleledermodell. SV kan ikke se at så har skjedd. Spørsmål: Kan byråden si noe om erfaringene så langt med modellen og si når en evaluering kan ventes?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 27. Fra Siw-Anita Lien (A): Representanten stilte spørsmål om byrådet søker om samhandlingsmidler til helseprosjekter. Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet. 28. Fra Robert Monsen (H): "Initiering av foreldregrupper i skolen Bergen kommune bruker flere 10-talls millioner til forebyggende arbeid. Det er imidlertid et felt hvor Bergen kommune kan ta et initiativ uten at dette krever særlig ressurser, og som kan bli selvgående. Det er å initiere at det blir dannet en foreldregruppe for hver klasse i skolen. Begrepet klasse har vært ute en stund, men er nå tilbake, dog i en litt utvannet form. Elevene trenger klassebegrepet. Det gir en tilhørighet og et sosialt nettverk. Like viktig for elever i ung alder er at også foreldrene i klassen /trinnet danner sosialt nettverk. Et av mine barn hadde en lærer i barneskolen som så viktigheten av dette og hun var en pådriver for å sveise sammen foreldrene. Hun klarte å skape en sosial gruppe som etterhvert ble selvbærende og som hadde fellesaktiviteter uavhengig av skolen. Det ble til et nettverk rundt elevene som fanget opp barn hvor foreldrene gjennomgikk skilsmisse, barn som viste tendenser til mobbing, barn som falt utenom sosialt, barn som sannsynligvis ellers kunne havnet i et dårlig miljø. Innvandrerbarn ble meget godt integrert. Barna fikk følelsen av å leve i en storfamilie som tok vare på alle. Skolemotivasjonen og læringsutbyttet ble større. Ressurssterke foreldre dro nok lasset, men ingen ble ekskludert. Det ga barna stor trygghet i hverdagen å vite at det var mange voksne som brydde seg. Hva kostet dette kommunen? - Ingenting. Det er bemerkelsesverdig at ingen har skrevet en rapport om dette. Jeg vet heller ikke om der har vært noen studier rundt dette emnet som kan dokumentere resultater. Skolen skal ikke frita foreldre for ansvar for de tradisjonelle foreldreoppgavene. Men i de fleste familier er begge foreldre i jobb og har for liten tid til barna. Hva kan vi så gjøre for å motivere barna for læringsutbytte, lese lekser, komme uthvilt på skolen. Vi må finne noen mottiltak til den gi-blaffen-mentaliteten som mange barn har fått og som slår ut i uro i klassen, redusert læringsutbytte og i verste fall mobbing. Vi må

11 tenke litt utover den tradisjonelle undervisningssituasjonen. Et tiltak er å involvere foreldrene i større grad ved å oppfordre dem til å danne en sosial gruppe. Bergen kommune har startet det såkalte COPE prosjektet med et foreldreveiledningstilbud til foreldre i Laksevåg med gode tilbakemeldinger. Nå får også Årstad dette tilbudet. Spørsmål: Vil byråden se til at skolene henstiller til foreldrene å danne formelle sosiale nettverk, og distribuerer en orientering om hvordan dette kan virke og hvilke fordeler man kan ha av dette, gjerne kombinert med at dagens tilbud om foreldreveiledning utvides til alle bydeler." Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 29. Fra Pål Hafstad Thorsen (A): Representanten stilte spørsmål vedr garderobe og dusjforholdene på Fridalen og Nordnes skoler. Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet Fremtidig barnehage og skolestruktur i Fyllingsdalen bydel Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Skoledelen på Løvås oppveksttun opprettholdes. 2. Barnehagekapasiteten på oppveksttunene - Lyshovden og Løvås utvides fra barnehageåret 2011/ Ledig kapasitet på Seljedalen skole utnyttet til andre kommunale formål/tjenester. 4. Det jobbes videre med å vurdere fremtidig plassering av kulturhus i Fyllingsdalen bydel. Merknader med mindretall: Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Bystyret påpeker at prosessen omkring Løvås skoles fremtid har vært særdeles rotete og uverdig. På pressekonferanse i november 2010 presenterte byrådet helt nye planer for skolestrukturen i Fyllingsdalen bydel. Planer som ikke hadde vært skissert i høringsutkastet til skolebruksplanen som ble presentert i juni Det kom uventet på alle berørte ved skolen, og det var lite fornuftig i forhold til den politiske behandlingen skolebruksplanen fikk. Byrådet hadde i utgangspunktet ikke tatt høyde for at nye forslag til skolebruksplanen måtte

12 ut på ny høringsrunde. Etter press fra opposisjonen valgte byrådet å sende forslag om nedleggelse av Løvås skole og opprettelse av kulturhus ut på høring. Saken har vært på en runddans i både administrasjon og det politiske systemet. Før den over nyttår kulminerte i at byrådet trakk forslaget om skolenedleggelse og opprettelse av kulturhus. Bystyret mener at byrådet ble satt under kraftig press fordi Bergen kommune mangler barnehageplasser for å ha full barnehagedekning fra og med høsten Byrådet valgte derfor klokelig å bevare Løvås skole samtidig som man utnytter ledig areal og utvider barnehagen knyttet til bygget. Prosessen omkring Løvås skoles fremtid er nesten ikke til å begripe. Byrådets framtoning og manglende taktiske evner har rystet barn, foreldre, lærere og skoleledelsen og det politiske miljøet. Bystyret fremmer derfor kraftig kritikk mot prosessen og aksepterer ikke at byrådet legger opp til lignende i fremtiden." Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Usikkerheten knyttet til Løvås skoles fremtid har hatt en negativ effekt på arbeidsmiljøet til ansatte. Blant annet i form av at lærere har søkt seg vekk fra skolen. Byrådet har lagt et unødvendig press på skolen, og det har blant annet rammet det gode fagmiljøet og den positive energien på Løvås skole. Bystyret mener at byrådet må ta konsekvensen av dette. Skolen må følges tett opp, og det må stilles til rådighet for skoleledelsen; støtte, kompetanse og midler for å bote på skaden som har skjedd." Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og V: "Bystyret ber byrådet om å orientere komite for oppvekst om hva eventuell ledig kapasitet på Seljedalen skole skal utnyttes til og hvilke kommunale formål / tjenester som er aktuelle." Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og V: "Bystyret mener at byrådet må realisere et kulturhus i Fyllingsdalen i tett samspill med Fyllingsdalen Kulturråd, det frivillige organisasjonslivet i bydelen og søke samarbeid med næringslivet i nærområdet. Det vil forsterke mulighetene for å realisere et kulturhus i bydelen." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Pål Hafstad Thorsen (A), Wencke Hystad (H), Simen Johan Willgohs (SV), Gyri Skre (V), Norvald Bjarne Visnes (H) og Tor A. Woldseth (FrP). Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig.

13 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Privat forslag fra Simen Willgohs (SV) om å bedre vaktmestertjenesten ved bergensskolen. Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Det gjøres ingen endringer i dagens vaktmestertjenester ved bergensskolene. Merknad med mindretall: Simen Johan Willgohs fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A: "Flere skoler opplever at de må bruke store summer undervisningsmidler for å finansiere helt nødvendig vedlikehold, eksempelvis Rothaugen skole. Dette viser at det er en underfinansiering av vaktmestertjenesten ved skolene, og at de tildelte 18 timene pr. uke ikke står i samsvar med de behovene som er. Bystyret peker på at konsekvensene av forsømmelse av løpende vedlikehold vil være dyrere og mer behov for oppussing og tungt vedlikehold senere." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Simen Johan Willgohs (SV), Norvald Bjarne Visnes (H), Gyri Skre (V), Pål Hafstad Thorsen (A) og Tor A. Woldseth (FrP) Pål Hafstad Thorsen (A) fremsatte følgende alternative forslag: "1. Alle bergensskolene skal ha vaktmester minimum 3 dager i uken. 2. Behovet for vaktmestertjeneste skal vektes i forhold til skolebygg, kontinuerlig vedlikeholdsbehov og elevmasse. 3. Det settes i verk et prøveprosjekt på 5 skoler der Trondheims-modellen prøves ut til oppfølging av elever, i vaktmesterstillingen." Simen Johan Willgohs (SV) fremsatte følgende alternative forslag pkt. 1-3: "1. Bergen Bystyre ber byrådet avbyråkratisere og effektivisere vaktmestertjenesten ved skolene i Bergen gjennom følgende: o Vaktmesterne ansettes ved den enkelte skole og blir en del av skolens ansatte o Vaktmesterne gis større fullmakter, og enklere oppgaver som i dag må bestilles kan utføres direkte ved den enkelte skole o Tyngre og mer kompliserte oppgaver som krever mer kompetanse skal fortsatt være sentralisert

14 o Behov for vaktmestertjeneste ved den enkelte skole kartlegges. Skoler får behovsprøvd vaktmestertjeneste i stedet for grunntildeling. Skoler skal fortsatt kunne kjøpe inn mer ved behov. o Dersom skolene og vaktmestre selv ønsker det, kan vaktmestre få rolle som miljøarbeider ved skolen i begrenset del 2. Bergen Bystyre ber byrådet vurdere behov for økt bemanning som følge av omleggingen. 3. Endringen evalueres etter fem år." Votering: 10 stemmeberettigede tilstede. Innstillingen ble tiltrådt med 6 stemmer (H+FrP(1)+V). Simen Johan Willgohs' alternative forslag pkt. 1-3 fikk 1 stemme (SV). Pål Hafstad Thorsens alternative forslag pkt. 1-3 fikk 2 stemmer (A). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende. Det gjøres ingen endringer i dagens vaktmestertjenester ved bergensskolene Plan for bedre seksuell helse Forebygging av klamydia, uønskete svangerskap og abort blant unge i Bergen Komite for oppvekst hadde saken til orientering i møtet sak 39-11: Saken ble tatt til orientering. Komite for helse og sosial innstiller til bystyret. Merknader med mindretall: Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Det settes i verk et pilotprosjekt for seksuelt aktive i alderen år med gavekort på 100 kroner som insentiv til å teste seg for klamydia. Prosjektet tilføres budsjettramme på kroner."

15 Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Bystyret mener at det må rettes et spesielt fokus på å få gutter til å teste seg for klamydia. Tilbudet med egen kø for gutter på Engen helsestasjon må utvides til flere helsestasjoner. Og tilbudet om rådgivning fra mannlig sykepleier med videreutdannelse i seksologisk rådgivning må utvides." Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Bystyret mener at byrådet må ta initiativ til at ordningen med gratis p-piller til jenter i alderen år gjeninnføres." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Wencke Hystad (H), Siw-Anita Lien (A), Tor A. Woldseth (FrP), Pål Hafstad Thorsen (A), Simen Johan Willgohs (SV), Robert Monsen (H) og Abdelmajid Jerad (H). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til Plan for bedre seksuell helse forebygging av klamydia, uønskete svangerskap og abort blant unge i Bergen. 2. Kostnadene ved gjennomføringen forutsettes dekket av eksterne prosjektmidler og ellers innenfor byrådsavdelingens rammer Bergen kommunes Årsregnskap 2010 og Årsmelding 2010 Komite for oppvekst hadde saken til orientering i møtet sak 40-11: Saken ble tatt til orientering. Komite for finans innstiller til bystyret. Merknader med mindretall: Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Bystyret merker seg at det fra 2008 har vært en nedgang i prosentandelen barn som går i kommunal barnehage fra 33,3 % til 31,3 %. Det er fremdeles en oppgang fra 2007, men bystyret ønsker likevel å påpeke viktigheten av at andelen kommunale barnehager økes."

16 Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og V: "Bystyret merker seg at årsmålet om at alle skoler skulle inneklimagodkjennes innen utgangen av 2010 ikke er oppfylt. Bystyret forventer nå at byrådet får fortgang i denne prosessen slik at alle barn så raskt som mulig får en skole med tilfredsstillende inneklima." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Gyri Skre (V), Pål Hafstad Thorsen (A), Simen Johan Willgohs (SV), Tor A. Woldseth (FrP), Norvald Bjarne Visnes (H) og Robert Monsen (H). Gyri Skre (V) fremsatte følgende utsettelsesforslag: "Komite for oppvekst utsetter behandlingen av årsregnskapet for 2010 inntil det er avklart om Fylkesmannen opprettholder innsigelsene vedrørende regnskapsavslutningen og føringen av det ekstraordinære utbyttet fra BKK." Votering: 10 stemmeberettigede tilstede. Gyri Skre's utsettelsesforslag fikk 2 stemmer (SV+V) og var dermed falt. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar Bergen kommunes årsregnskap og lånefondsregnskap for Bystyret tar årsmelding 2010 for bykassen til etterretning. 3. Bystyret vedtar å disponere årets regnskapsmessige mindreforbruk som følger - jf. punkt 2 i saksfremstillingen: Avsetning til disposisjonsfond kr Bystyret tar byrådets redegjørelse for om dagens fullmakter virker etter sin hensikt til orientering. Jf. pkt 6 i saken Eventuelt Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 41-11: Pål Hafstad Thorsen (A) - ønsker at svar på skriftlige spørsmål legges i bordet for å slippe at svarene må leses opp. Byråd Filip Rygg tar opp problematikken i byrådet. Tor A. Woldseth (FrP) - Barnehagebefaringer? Tar en befaringsdag før komitemøtet i juni. Arbeidsutvalget lager utkast til befaringsdag.

17 42-11 Handlingsplanen "Mangfold i praksis". Evaluering og veien videre Komite for oppvekst hadde saken til orientering i møtet sak 42-11: Saken ble tatt til orientering. Komite for finans innstiller til bystyret. Merknader med mindretall: Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra : "Mangfold handler i praksis om å arbeide for et inkluderende arbeidsliv. Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i arbeidslivet. Bystyret mener at det i større grad enn nå, må i handlingsplaner som dette fremheves tiltak også for personer med nedsatt funksjonsevne, likestilling mellom kjønnene, lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter og muligheter til å bidra og å delta. Det er hensiktsmessig å se muligheter og tiltak i en og samme sak, med én plan for et mer inkluderende arbeidsliv." Simen Johan Willgohs fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A: "Bystyret mener at andres erfaringer fra arbeid med inkluderende arbeidsliv er viktig for å lykkes med målsetningene i planen. Å aktivt hente inn disse erfaringene kan være avgjørende for å lykkes. SV foreslo i 2007 å opprette kontakt med en forskningsgruppe fra Universitetet i Bergen (UiB), ledet av professor i psykologi Gro Mjeldheim Sandal, som har spesialisert seg innenfor forskning på mangfold i arbeidslivet. Gruppen satt i gang en studie i ti land for å finne ut hva som favoriserer eller disfavoriserer søkere ut fra kulturell bakgrunn. Bystyret ber byrådet opprette kontakt med medlemmene av forskningsgruppen med tanke på å inngå et samarbeid for å oppnå kompetanseheving på dette området blant lederne i kommunen." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Pål Hafstad Thorsen (A) og Simen Johan Willgohs (SV) Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1 Bystyret tar saken til orientering. 2 Bystyret slutter seg til at det satses bredt på kompetansehevende tiltak fremfor et forsøk med moderat kvotering av arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. 3 Ved rullering av handlingsplanen Mangfold i praksis i 2011, innarbeides handlingsgrunnlaget som del av en ny felles handlingsplan hvor et bredt likestillings-, mangfolds- og inkluderingstema behandles og ulike diskrimineringsgrunnlag inngår.

18 Tor A. Woldseth leder Ragnar Zakariassen rådgiver