Venstres stortingsgruppe. Politisk regnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Venstres stortingsgruppe. Politisk regnskap 2005-2006."

Transkript

1 Venstres stortingsgruppe. Politisk regnskap Innhold: 1. Valget og ny stortingsgruppe Venstres forslag og resultater Regjeringen og Stortinget 5 4. Venstres profilområder Statsbudsjettet og RNB Profilområde sosialt ansvar - Arbeids- og sosialkomiteen 7 - Helse- og sosialkomiteen Profilområde miljø - Energi- og miljøkomiteen Transport- og kommunikasjonskomiteen Profilområde småbedrifte - Finanskomiteen Næringskomiteen Profilområde skole/kultur - Kirke-, forsknings- og utdanningskomiteen 55 - Familie- og kulturkomiteen Andre saksområder - Kommunal- og forvaltningskomiteen Utenrikskomiteen Justiskomiteen Forsvarskomiteen Kontroll- og konstitusjonskomiteen Stortingets presidentskap Statsbudsjettet og RNB Utgitt 28. juni 2006 av Venstres stortingsgruppe. Ansvarlig: Sekretariatsleder Atle Hagtun. Rapporten og alle innlegg det er referert til, finnes elektronisk på Referater fra stortingsbehandlingen finner du på Forsidefoto: Aftenposten. 1

2 1. Valget og ny stortingsgruppe Stortingsvalget i 2005 ga Venstre stemmer (5,9 prosent) og ti stortingsrepresentanter: Odd Einar Dørum og Trine Skei Grande, Oslo, Lars Sponheim, Hordaland, Borghild Tenden, Akershus, Gunnar Kvassheim, Rogaland, Leif Helge Kongshaug, Møre og Romsdal, Anne Margrethe Larsen, Vest-Agder, Gunvald Ludvigsen, Sogn og Fjordane, André N. Skjelstad, Nord-Trøndelag, Vera Lysklætt, Finnmark. De fire siste kom på utjevningsmandat. Leif Helge Kongshaug har vært sykemeldt i hele sesjonen, og Gunn Berit Gjerde har møtt i hans sted. Venstre er representert i alle komiteer unntatt Justiskomiteen, Forsvarskomiteen og Kontrollog Konstitusjonskomiteen. Kvassheim er leder i Energi- og miljøkomiteen, Borghild Tenden er nestleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen. Lars Sponheim er parlamentarisk leder, Trine Skei Grande nestleder og Borghild Tenden innpisker. Disse tre utgjør gruppestyret. Venstre er nå ett av tre omtrent like store sentrumspartier i Stortinget. Vi har vært aktivt med i alle viktige debatter. Stortingsgruppens støtteapparat er vesentlig utvidet, og omfatter i alt 13 ansatte på hel- og deltid. 2. Venstres forslag og resultater Den nye regjeringen Stoltenberg har rent flertall i Stortinget og det gir begrensede muligheter for opposisjonen. Venstre har likevel fremmet flere forslag som har gitt debatt og til dels også klare resultater: Second opinion : Framlegg frå stortingsrepresentantane Gunvald Ludvigsen, André N. Skjelstad og Lars Sponheim om styrking av pårørande sine rettar i situasjonar der det oppstår usemje mellom pårørande og medisinskfagleg personell om å halde fram med eller avslutte livsnødvendig behandling. Behandlet i Stortinget 15. mai Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen. Saken ble tatt opp i kjølvannet av den såkalte Kristina-saken i Bergen, og etter et negativt svar fra statsråden på skriftlig spørsmål. Forslaget skapte bred debatt, men regjeringen bestemte seg for en halvgod løsning etter Venstres syn. Personvernkommisjon: Forslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Odd Einar Dørum (V) om oppnevning av en kommisjon for personvern (Dokument nr. 8:54 ( ). Behandlet i Stortinget den 14/6-06. Odd Einar Dørum holdt innlegg på vegne av Venstre. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, og Venstre fikk ikke flertall: Stortinget oppnevner en kommisjon som skal gi en helhetlig oversikt/status for utfordringene for personvernet. Kommisjonen bes fremme forslag som kan styrke bevisstheten om personvern og styrke dets status i møte med den teknologiske utvikling og ønsker om økte former for registrering og overvåking. Kommisjonens arbeid bør skje parallelt med Regjeringens revisjon/etterkontroll av personopplysningsloven og avsluttes innen utgangen av Regjeringen var likevel svært positiv til intensjon og realitet, og vil etter alt å dømme selv oppnevne en slik kommisjon. Kontakt med den muslimske verden: Forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Anne Margrethe Larsen om et utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og Norge. Dok.nr.8:36 ( ). Behandlet i Stortinget 2/

3 Det ble flertall for Venstres forslag, som ble tatt opp før Muhammed-saken, men fikk aktualitet med den. Mindretallsmerknader fra Frp og H. Åpne stortingsregnskap: Forslag fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 4. mai 2006 (om offentlighetsloven): «Stortinget ber Presidentskapet fremme forslag som sikrer fullt innsyn i stortingsgruppenes regnskap i samsvar med offentlighetsprinsippet, som nå gjennom revisjon av offentlighetsloven gjøres gjeldende på flere områder.» Debatt i Odelstinget 4. mai og i Stortinget 9. mai. Innlegg ved Gunnar Kvassheim, Gunn Berit Gjerde og Odd Einar Dørum. Forslaget fikk bare Venstres stemmer, men har likevel ført til krav om større åpenhet gjennom Presidentskapets forslag til nye retningslinjer. Dette skal behandles til høsten. Venstre har som eneste parti i Stortinget åpnet sitt grupperegnskap helt. Alkoholkvoter: Venstre fremmet i forbindelse med behandlingen av Dok 8:14 ( ) forslag i finanskomiteen, sammen med H og Frp om en mer fleksibel kvoteordning: Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige endringer slik at den norske tollfrie innførselskvoten for alkohol får en større fleksibilitet innenfor dagens samlede totalmengde volumprosent alkohol.» Selv om forslaget ikke fikk flertall, har finansministeren fulgt det opp et stykke på vei. Stortinget behandlet saken 4. april Bioetanol: Forslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden, Gunnar Kvassheim og Lars Sponheim om å frita bioetanol (biobensin) til drivstofformål fra CO2 -avgift, bensinavgift og alkoholavgift. Dok.nr.8:63 ( ). Forslaget ble behandlet av Stortinget den 16. juni (med RNB) og vedlagt protokollen. I forbindelse med RNB fritar regjeringen bioetanol for alkoholavgift og innfører fritak for CO2 avgift, men ikke fritak for bensinavgift. Arbeidsgiveravgift for frivillige: Forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Gunn Berit Gjerde, Lars Sponheim og André N. Skjelstad (V)om å justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i tråd med den generelle lønnsveksten (Dokument nr. 8:76 ( ). I innstillingen fra komiteen fikk Venstre støtte av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i forslaget om at Stortinget ber Regjeringen justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i tråd med den generelle lønnsvekst, og eventuelt fremme forslag om endring i lov om folketrygd dersom dette er nødvendig. Dette forslaget falt med stemmene til regjeringspartiene, men saken ble vedtatt vedlagt protokollen. Forslaget ble behandlet sammen med Revidert nasjonalbudsjett 2006 i Stortinget 16.juni Revidert budsjett: Venstre fremmet eget alternativ ved behandlingen av RNB, med profil på våre hovedsaker. Se vedlegg 1. Deling av landbrukseiendom: Forslag fra stortingsrepresentantene Andrè N. Skjelstad og Lars Sponheim om lov om endring i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) (oppheving av det generelle forbodet mot å dele landbrukseiendom) (Dokument nr. 8:27 ( ), Innst. O. nr. 43 ( )) Forslag fra (V). Venstre gjentok forslag fra Regjeringen Bondevik II om å oppheve det generelle forbudet mot å dele 3

4 landbrukseiendom, et forslag som den nye regjering hadde trukket. Venstres hovedbegrunnelse er å åpne for at også andre enn de som har inntekter fra tradisjonelt landbruk, får muligheten til å eie småbruk, eller bo på tomter i landbruksområder. Forslaget ble støttet av Høyre og Fremskrittspartiet, men falt i Odelstingsdebatten 1. I debatten deltok begge forslagsstillerne, André N. Skjelstad og Lars Sponheim. Kompetanseår: Forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Borghild Tenden, Gunnar Kvassheim og Trine Skei Grande om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole. Dok.nr.8:81 ( ). Status: Behandles av komiteen, innstilling høsten 06. Kulturbygg: Forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Gunn Berit Gjerde, Odd Einar Dørum og Gunvald Ludvigsen om ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge. Dok.nr.8:72 ( ). Status: Behandles av komiteen, innstilling høsten 06. Kjærestevisum: Forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Anne Margrethe Larsen og Lars-Henrik Michelsen om å innføre et kjærestevisum for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste. Dok.nr.8:85 ( ). Status: Behandles av komiteen, inst Tiltak i Groruddalen i Oslo: Saken ble tatt opp av representanten Odd Einar Dørum i interpellasjon til arbeids- og inkluderingsministeren: Er statsråden åpen for et samarbeid med Oslo kommune i forbindelse med å iverksette en Oslo sør-pakke, på linje med satsingen i indre øst og Groruddalen, for å fremme inkluderende byutvikling, god integrering og sosialt likeverd? Statsråden svarte i det alt vesentlige positivt på interpellasjonen fra Dørum. Han sa bl.a. Oppsummert vil jeg si at jeg setter pris på dette initiativet fra representanten Dørum. Regjeringen er beredt til å gå inn i en dialog med Oslo kommune om å jobbe videre med et om mulig mer planmessig samarbeid om utfordringer som også Søndre Nordstrand står overfor, på samme måte som vi før har vært positiv til en tilsvarende satsing i Oslo indre øst, og på samme måte som vi nå aktivt er i dialog om utfordringene i Groruddalen. Forslag fremmet sammen med andre: Små aksjeselskaper: Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner (H), Ulf Leirstein (Frp), Hans Olav Syversen (Kr.F) og Lars Sponheim (V) om å opprette et forenklet regelverk for små aksjeselskaper (Dokument nr. 8:60 ( ). Forslaget ble behandlet av justiskomiteen, hvor Venstre (og KrF) ikke er representert. På vegne av forslagsstillerne foreslo derfor representanter for Høyre og Fremskrittspartiet følgende: «Stortinget ber Regjeringen etablere et forenklet regelverk for små aksjeselskap. Følgende elementer bør blant annet inngå i en vurdering for å styrke rammevilkårene for små aksjeselskap: Størrelsen på aksjekapitalen Krav til revisjonsplikt Forenklet rapportering til styret Lavest hensiktsmessige antallet momsinnbetalinger Bruk av aksjeselskaper i primærnæringen Forenkling av registerdokumenter 4

5 Kostnad ved selskapsregistrering. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forenkling og forbedring av regelverket for små aksjeselskap.» Disse forslagene falt med stemmene til regjeringspartiene, men saken ble vedtatt vedlagt protokollen, og statsråd Storberget varslet under Stortingsbehandlingen 12. juni 2006 at Regjeringen vil se nærmere på enkelte elementer bl.a. krav til revisjonsplikt og bestemmelsene om krav til daglig leder i aksjeloven Grønne sertifikater: Forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen (Frp), Børge Brende (H), Line Henriette Holten Hjemdal (Kr. F) og Gunnar Kvassheim (V) om et felles norsk/svensk marked for grønne sertifikater for fornybar elektrisitet (Dokument nr. 8:21 ( ). Behandlet Innlegg ved Gunnar Kvassheim. Forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene. Løfte om et bedre alternativ er så langt ikke holdt. Vestre Vollane: Forslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende (H), Line Henriette Holten Hjemdal (Kr. F) og Gunnar Kvassheim (V) om statlig erverv av eiendommen Vestre Vollane på Hardangervidda (Dokument nr. 8:7 ( )). Forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene. 3. Om regjeringen og Stortinget Før valget la de nåværende regjeringspartiene stor vekt på at en flertallsregjering ville føre til mindre rot og mer stabilt og forutsigbart styre. Dette har vist seg å være galt. Regjeringen har hatt store problemer med intern opposisjon som til dels har vært sterkere enn den formelle opposisjonen. Det ble skapt forventninger før valget som regjeringen ikke har klart å innfri, og det er forbausende hvor fort regjeringen har tapt anseelse, selv blant egne sympatisører. Etter Venstres vurdering er det viktigere at en regjering er sammensatt av partier som står nær hverandre og har gjensidig tillit i de daglige arbeidet, enn at den har flertall i Stortinget. I stor grad har flertallsregjeringen framstått som handlingslammet. Det har vært svært lite ny politikk, mye retorikk uten innhold og mye indre strid. Spesielt i næringspolitikken og i miljøpolitikken har regjeringen sviktet sine egne løfter fra valgkampen og Soria Moria-erklæringen. I kampen mot fattigdom har vi heller ikke sett noen nye virkemidler, og i utdanningspolitikken går mye i gal retning. Regjeringens politiske prosjekt er verken radikalt eller framtidsrettet, men framstår mer som dønn konservativt, slik Spleder Åslaug Haga selv har karakterisert sitt eget partis politikk. Venstres oppgave er å tydeliggjøre det sosialliberale alternativet i sentrum. Valget i norsk politikk skal ikke stå mellom Jens og Jensen. I debatten om trontalen og regjeringen Stoltenbergs tiltredelseserklæring ( ), sa Venstres leder Lars Sponheim bl. a: Dette valget har gjort at vi nå har tre likeverdige sentrumspartier i størrelse, og Venstre kommer til å bruke disse årene i Stortinget til å markere at vi skal være det sosiale og liberale sentrumspartiet som står for moderne løsninger for borgere i bygd og by. Det er selvsagt vårt mål at sperregrensen skal være lagt definitivt bak oss i møte med nye valg, fordi vi mener og jeg tror det er mange velgere der ute som også mener det at det er naturlig og riktig også i Norge at vi har et mellomstort minst liberalt sentrumsparti, slik de nordiske land og veldig mange av de andre europeiske land har, og som favner bredere enn det mange har oppfattet at Venstre gjør, så langt. 5

6 Venstre skal i Stortinget være tydelig som skoleparti, basert på kunnskap, respekt og seriøsitet. Vi skal ha en tydelig sosial profil og vil prioritere dem som trenger det mest, framfor å gi mer til alt og alle. Der er det kanskje et hovedskille mellom en liberal og en sosialistisk tilnærming til velferdsspørsmålene. Og vi vil fortsatt være et ledende miljøparti og et foregangsparti for småbedrifter og nyskaping. Soria Moria-erklæringen og de politiske dagene vi har hatt før og etter regjeringsskiftet, er selvsagt alltid spesielle. Vi kan vel egentlig snakke litt om hvetebrødsdagenes sødme, hvor de som er involverte, snakker til hverandre med små ord og store ord. Vi forstår godt gleden og følelsene som er knyttet til det. Det er også slik at vi som står og ser på, blir litt fascinerte av dette. Det har vi den største respekt for. Men det blir mange ord, og det har også preget taler og statsministerens innlegg både i går og i dag. Men jeg har likevel lyst til å si at vi har mye felles når det gjelder å satse på velferdsoppgaver. Men det er heller ikke slik at de som vil ha mer penger til alt over offentlige budsjetter, pr. definisjon er de mest rettferdige og mest solidariske bestandig. Det er ikke slik at et dogmatisk syn på hvordan man bør løse oppgaver også i offentlig sektor, er det beste for velferden. Jeg hadde nær sagt: Den ideologiske overgangen, eller i alle fall de små knepp som har kommet fra Stoltenberg I- til Stoltenberg II-regjeringen, kan vise seg å bidra til at vi heller får dyrere og dårligere løsninger enn bedre velferd. Vi har mange eksempler på at pengene ikke kommer dit de var tiltenkt når løftene er for rause. Den nye regjeringen har et mer dogmatisk syn. Det har vi i alle fall hørt i valgkampens retorikk, som ennå henger igjen i denne debatten når det gjelder holdninger til skattelettelser. Men det er viktig å si at velferd skapes i samspillet mellom offentlig og privat sektor, mellom fellesskapsløsninger og den enkeltes frihet og ansvar. Regjeringen har på et vis sosialistenes klokkertro på at alle problemer kan løses med mer penger i offentlig sektor. Men så enkelt er det ikke. Jeg har også merket meg at statsministeren så vidt var innom asylpolitikken i sine innlegg. Jeg er også glad for at han riktignok først på oppfordring i dag sa noe om behovet for arbeidsinnvandring for å øke kapasiteten i økonomien og sikre nok arbeidskraft til fortsatt verdiskaping og økt velferd, for vi trenger flere hender. Det må skapes større rom i økonomien hvis en skal følge opp Samarbeidsregjeringens altså den avgåtte regjeringens rekorder når det gjelder antall nyetableringer. Det må ikke bli en kamp om den dyktige arbeidskraften, hvor de små bedrifter og nyskaping er tapere. Da vil vi tape tusenvis eller flytte på tusenvis av arbeidsplasser, uten at samfunnet vårt forbedres av den grunn. Det er slik at når nå Stoltenberg igjen overtar regjeringsmakten i Norge, er det flere bedrifter enn det var da han forlot regjeringskontoret i Skal vi kunne ta vare på fundamentet for velferden i Norge på lang sikt, må regjeringen Stoltenberg levere fra seg et slikt tall, og jeg håper den vil gjøre det om fire år. Det er kanskje den viktigste utfordringen som Regjeringen i liten grad har berørt i debatten eller i sine innlegg så langt. Jeg frykter også at Regjeringens dogmatikk setter gjennomføringen av skattereformen i fare, herunder den store rettferdighetsreformen som gjelder forholdet mellom skatt på arbeid og kapital. Det sies mye bra om det i Soria Moria-erklæringen, men ordene og retorikken etterpå har definitivt ikke gått i en slik retning. Det er den kjempeurettferdigheten i det norske skattesystemet som det fortsatt bør gjøres noe med. Det er positivt at Regjeringen vil gjennomføre hovedtrekkene i Bondevik-regjeringens kunnskapsreform. Men vi skal følge nøye med når lekeskolens parti nr. 1, SV, er satt til å gjennomføre dette. Derfor velger vi å være konstruktivt skeptiske. Statsminister Stoltenberg sa lite om lokaldemokratiet. Det er noen få pene ord i Soria Moria-dokumentet, men det står i sterk kontrast til regjeringspartienes praksis i f.eks. barnehagepolitikken, slik vi så det i forrige periode, og andre ønsker om å detaljstyre kommunene. Ett oppsiktsvekkende poeng til, særlig når statsministeren har rekruttert to markante generalsekretærer fra den frivillige sektor til sin regjering, er at man bruker ord om frivillig sektor som et supplement til de offentlige tjenestene. Du verden! Her går det et ideologisk skille, hvis det ikke korrigeres. Dette er selvstendige, viktige faktorer i det norske samfunn, som er noe vesentlig mer enn statsfilialer. Jeg håper at det ikke er en ideologisk forvirring som her har oppstått, og at det kan klareres. Statsministeren sa også at Regjeringen har store ambisjoner i miljøpolitikken. Det er vi i Venstre selvsagt glade for. Men også på dette feltet gjenstår å se hva som kommer ut av de ulne formuleringene når kraftsosialister, vernepausepolitikere og sanne miljøvenner i samme regjering skal samordne sin politikk fra dag til dag. Det vil vi nok komme tilbake til i senere innlegg fra Venstre. Venstre har også merket seg statsministerens invitasjon til samarbeid, også med opposisjonen, selv om Regjeringen har flertall i denne sal. Ja, det skal vi jammen benytte oss av! Venstre vil også ta statsministerens ord på alvor i denne sammenheng. Selv om vi har noen andre erfaringer med statsministerens og presidentens parti gjennom mange år med utøvelse av regjeringsmakt, er vi villige til å legge det bak oss og se hva som ligger 6

7 i denne invitasjonen. Vi skal møte den med åpne armer, for vi håper nemlig at denne rausheten i erklæringen også vil stå seg i hverdagen. Det skal også Venstre bidra til. Avslutningsvis vil jeg gjerne få si at Venstre vil bruke disse fire årene, som vi regner med blir i opposisjon, til å tegne et tydelig sosialt, liberalt og godt sentrumsparti som står for moderne løsninger. Vi vil bruke denne anledningen til å vise fram Venstres rene politikk og bruke det som et grunnlag for å vokse videre på. Men etter to stortingsperioder, hvor Venstre har deltatt i to ulike regjeringer som har vært samarbeidsregjeringer, skal ingen være i tvil om Venstres evne til å samarbeide med andre partier i regjering. Den dagen et valgresultat krever et samarbeid som også inkluderer Venstre, som inkluderer partier som vi politisk kan samarbeide med, og som vi ideologisk kan samarbeide med, er vi selvsagt klar til å gjøre det igjen, basert på styrke og med tydelig egenpolitikk. 4. Venstres profilområder Venstres gruppe har vært inndelt i fire profilgrupper miljø, småbedrifter, sosialt ansvar, skole/kultur. Hver med to representanter og en rådgiver. I hver gruppe inngår deltakere fra partiorganisasjonen og andre med kompetanse og interesse. Venstre arbeider langsiktig med disse fire bærebjelkene i partiets politikk. I tillegg arbeides det grundig med ideologiske spørsmål, blant annet gjennom arbeidet med nytt prinsipprogram, som skal vedtas våren Statsbudsjettet for 2006 Venstre deltok i Samarbeidsregjeringen (Bondevik II) og sto derfor bak denne regjeringens forslag til statsbudsjett for Se vedlegg 1 for hovedtrekk i regjeringens budsjettforslag, endringsforslaget fra regjeringen Stoltenberg og Venstres alternativ ved Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) for 2006). 6. Profilområde SOSIALT ANSVAR Arbeids- og sosialkomiteen (André N. Skjelstad) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 7 og 15). Behandlet i Stortinget 8. desember André N. Skjelstad sa blant annet: Den norske velferdsstaten er et tverrpolitisk prosjekt. Vi er mer eller mindre alle enige om at en solid velferdsstat er viktig og riktig i dagens Norge. Men retningen og midlene kan vi nok være uenige om. Det er for så vidt bra, for gjennom ulike innfallsvinkler kommer debatten og de beste løsningene som flest mulig kan støtte opp om. La det også være en oppfordring til arbeids- og inkluderingsministeren som representerer en flertallsregjering. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen sagt at den skal framlegge en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom. Det er en bra visjon, som Venstre deler. Fordi fattigdom i vår tid, i vårt rike velferdssamfunn, er uakseptabelt, la regjeringen Bondevik fram - som den første i nyere tid - en egen tiltaksplan mot fattigdom. Den samlede innsatsen mot fattigdom utgjorde i perioden ,9 milliarder kr. Statistikken viser at antallet sosialhjelpsmottakere går ned, flere kommer i jobb, og veksten i antallet uføretrygdede ser ut til å flate ut. Regjeringen Stoltenberg overtar statsrådpostene i en tid hvor viktige piler peker i rett retning. Vi vet alle at det å bekjempe fattigdom er komplisert, og det dreier seg ikke bare om penger. Vi deler målet. Om vi deler synet på hva de gode tiltakene er, vil tiden vise. Jeg kan i hvert fall love at vi skal være konstruktive og komme med gode innspill på det feltet underveis. -- For Venstre er det svært viktig at NAV-reformen følges opp på en god måte. 7

8 Velferdsstaten kan ikke være en statisk størrelse, men må endres i takt med samtidens utfordringer. Ordninger som var riktige da flertallets levestandard var lav, er ikke nødvendigvis de rette i en tid hvor flertallet lever i velstand, mens et mindretall faller utenom. Det betyr at vi stadig må være kreative og kritiske i hvorledes vi velger å utforme velferdsstaten. Vi må være åpne for nye løsninger på nye eller gamle problemer. Det opplever jeg at statsråden er. Spørsmålet blir selvfølgelig hvilken vei statsråden ønsker å gå. Skal vi tolke hans uttalelser i media, ønsker han å bevare universalitetsprinsippet, men vil kutte i enkelte velferdsordninger for å få bukt med fattigdommen. For Venstre er derimot økt målretting viktig. Eller som vi pleier å si det: Mer til dem som trenger det mest. Det betyr at vi må sette inn størst ressurser på dem som har behov for et løft. Det ligger en erkjennelse i det at flertallet av oss har det svært godt. Mange av oss ønsker å gi avkall på nye, store ordninger - til fordel for dem som trenger det. Evnen til å prioritere dem som faller utenom, er et uttrykk for en grunnleggende og ekte solidaritet. Helge Solum Larsen (1.vara fra Rogaland)sa bl. a.: "Et prinsipp om borgerlønn er den naturlige konsekvens av ideen om universalitet, trygghet for den enkelte, økt rettferdighet, tilpassing til individuelle behov, forutsigbarhet og enkelhet. Borgerlønn vil også kunne oppfylle et annet mål: fleksibilitet og valgfrihet for den enkelte. Samtidig er det klart at en borgerlønn må innføres uten å bryte med prinsippene om velferdsstatens ytelser, tilpasset samfunnets økonomiske yteevne. Det skal lønne seg å gjøre en innsats. Prinsippet må være at alle borgere skal være garantert en minimumsinntekt." Tilleggsbevilgning til NAV-reformen. Behandlet 6. april 2006, Venstres innlegg holdt av André N. Skjelstad Fra Skjelstads innlegg: "Venstre har store forventninger til arbeids- og velferdsforvaltningen fordi vi ser at det kun er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre brukerne en helhetlig tjeneste. NAV-reformen er, som flere har påpekt i dag, en av de store velferdsreformene. Denne reformen representerer en nytenkning, hvor systemet skal tilpasses brukeren og ikke omvendt. Det ligger store utfordringer i denne reformen. To etater skal slås sammen med kommunale sosialkontor. Men skal denne nye etaten tilpasse systemet rundt brukeren, er det viktig at både Aetat, trygdeetat og sosialkontor klarer å jobbe sammen mot et felles mål, som er å møte brukeren med respekt og forståelse for å få ham heller henne tilbake i aktivitet eller arbeid. Og skal man være i stand til å arbeide som en samlet enhet, må den interne organiseringen av kontoret ligge til rette for det. Det må være enighet om bruk av virkemidler. Venstre mener at det er veldig viktig å utvikle et system som ivaretar personvernet, slik at opplysninger om brukerne ikke misbrukes, og etterlyser derfor en oversikt over hvor mange som skal få tilgang til de ulike personopplysningene. Venstre mener at skal man kunne bygge et system rundt brukeren, må det også være fleksibilitet i systemet, noe denne loven legger til grunn for. Kommunene kan påta seg oppgaver staten egentlig har ansvar for, og vice versa. Venstre vil også understreke at andre oppgaver utover minimumsløsningen legges til de lokale kontorene, som f.eks. økonomisk rådgivning og kommunens integreringsarbeid for innvandrere og flyktninger. NAVkontorene må også kunne samarbeide med andre nærliggende etater for å kunne gi brukeren et helhetlig tilbud." Forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg og Martin Engeset /H)om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd (Dok.nr.8:40 ( ) Behandlet 27. april 2006, Venstres innlegg ble holdt av André N. Skjelstad Forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Sonja Sjøli, Inge Lønning og Martin Engeset (H)om endringer i regelverket for pleiepenger for å sikre like rettigheter for begge foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke barn. Behandlet i Stortinget 27.april 2006, Venstres innlegg ble holdt av André N. Skjelstad. Overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS-landa mv. (St.meld.nr.9 ( )) Behandlet i Stortinget 27. april Venstres holdning er at overgangsreglene skal fjernes, for å gjøre arbeidsmarkedet i Norge tilgjengelig for alle EØS-borgere. Bare Venstre og Høyre inntok denne posisjonen. Fra André N. Skjelstads innlegg: "Det er beklagelig at Regjeringen vil beholde dagens overgangsordninger. Venstre mener det er på tide å fjerne overgangsreglene. Siden arbeidsinnvandringen fra 8

9 øst har vist seg ikke å true norske arbeidsplasser eller velferdsordninger, blir overgangsreglene en ren rangering av borgerne i EØS-samarbeidet i første- og annenrangs borgere. Ifølge UD delte norske myndigheter ut mer enn arbeidstillatelser i 2005, noe som er 33 % flere enn i Trass i denne merkbare arbeidsinnvandringsøkningen går arbeidsløsheten i Norge ned. Tall fra Aetat viser at arbeidsløsheten i bygg- og anleggsbransjen, som er den bransjen som trolig er mest utsatt for arbeidsinnvandring, har gått ned hele 19 % det siste året.. Grunnen til at Regjeringen vil beholde overgangsordningen, er at den er redd for at dette vil kunne fremme en utvikling av mer uryddige forhold på arbeidsmarkedet, sosial dumping, så lenge man ikke har på plass tiltak som kan motvirke dette. Da kan jeg gjerne liste opp de tiltakene vi allerede har mot sosial dumping i dag: Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med virksomheter som følger vilkårene for arbeids- og oppholdstillatelse, vi har også ILO-konvensjon 94, vi har en utvidet rapporteringsplikt til Sentralskattekontoret for Utenlandssaker, vi har handlingsplan mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid, allmenngjøringsordningen, og til slutt en meldeplikt etter utlendingsloven som ennå ikke er trådt i kraft, og en intensjon om krav til id-kort i byggebransjen. Da er spørsmålet: Hvor mange flere tiltak trenger vi for å få bukt med sosial dumping? Venstre vil understreke at det er en klar forutsetning at alle som arbeider i Norge, skal ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, og at det må føres nøye kontroll med at gjeldende regelverk for lønnsbetingelser og arbeidsmiljø overholdes. Men vi mener at vi allerede har tiltak som kan motvirke dette, ved at arbeidsinnvandrere og arbeidstakere må følge de norske spilleregler som gjelder for alle arbeidstakere her i landet, i tillegg til spesifikke regler som gjelder for arbeidsinnvandrere. Å gjøre det vanskeligere for EØS-borgere å komme hit til Norge kan være en grunn til at flere utnytter og «gjemmer» seg unna myndighetene og jobber svart. Venstre tror at ved å åpne grensene slik at forholdene blir like for alle, vil noen av problemene forsvinne. Venstre mener derfor at det er på tide å fjerne overgangsreglene, slik at muligheten for å bo og arbeide i Norge blir lik for alle EØS-borger." Forslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen, Harald T Nesvik og Robert Eriksson (Frp)om at personer med opptjening av rettigheter i folketrygden beholder forholdsmessige rettigheter til uførepensjon også uten tre års forutgående medlemskap ved tilbakevending til Norge. Behandlet i Stortinget 11. mai 2006, Venstres innlegg holdt av André N. Skjelstad (som også var saksordfører). Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (St.meld. nr. 12 ( ) Behandlet i Stortinget 12.mai 2006, Venstres innlegg ble holdt av André N. Skjelstad Trygdeoppgjeret 2006, St.prp. nr. 70 ( )) Behandlet i Stortinget 15. juni 2006, Venstres innlegg ble holdt av André N. Skjelstad. Venstre fremmet eget forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge fram en forpliktende opptrappingsplan for minstepensjon opp til 2 ganger grunnbeløpet." Forslaget ble nedstemt. Fra Skjelstads innlegg: Trygdeoppgjøret er av stor betydning for nesten en fjerdedel av landets innbyggere og er dermed en av de viktigste forhandlingene om inntekt som er gjennomført i år. Regjeringen og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, LO, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Unio, YS og Akademikerne har i drøftinger blitt enige om å øke grunnbeløpet med kr til kr fra 1. mai, som det tidligere er blitt gjort rede for her i dag. En minstepensjonist vil da få en lønnsøkning på 3,5 pst. og vil få kr i året. Fattigdomsgrensen i Norge er satt etter OECD-normen, noe som betyr at man blir regnet som fattig hvis man har mindre en kr å leve for. Bruker en derimot EU-normen for fattigdom, er en fattig hvis en har mindre enn kr utbetalt. Nå skal ikke jeg begi meg ut på en lang debatt om hvem som er fattig eller ikke her i landet, men jeg vil poengtere at noen av dem som i dag har minst, er minstepensjonistene. Pensjonen er deres eneste inntekt, og de har en svært begrenset mulighet til annen inntekt. Venstre uttalte i vår i forbindelse med vårt landsmøte at vi ville øke minstepensjonen til to ganger grunnbeløpet. Derfor har vi i komiteens innstilling fremmet et eget forslag hvor vi ber Regjeringen legge fram en forpliktende opptrappingsplan for minstepensjon opp til to ganger grunnbeløpet. Dette må imidlertid ses i sammenheng med valg av opptjeningsmodell i folketrygden, og Regjeringen har bebudet at den vil legge fram for Stortinget en sak om dette i løpet av nær framtid. Vi fremmer dermed dette forslaget fordi Venstre mener at skal vi klare å løse 9

10 fattigdomsproblemet, må vi ha tiltak rettet mot dem som trenger det mest. Å leve for kr i året er absolutt ikke lett, spesielt ikke hvis man er enslig. Derfor ønsker Venstre at vi i løpet av denne stortingsperioden får et løft for de eldre som i dag lever av minstepensjon. Det løftet, å øke minstepensjonen til to ganger grunnbeløpet, er et løft Venstre kan se ut til å stå alene om i første omgang. Odelstinget: Lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) (Ot.prp.nr.24 ( )) Behandlet i Odelstinget 16. desember, Venstres innlegg ble holdt av André N. Skjelstad, som bl. a sa: Saken vi behandler i dag, synliggjør forskjellen på den arbeiderpartidominerte regjeringens politikk og en politikk som tar sikte på å skape et fleksibelt, nyskapende og godt arbeidsliv for både lønnstakere og arbeidsgivere. Der den forrige regjeringen hadde funnet en god balanse mellom de ulike hensyn, foreslår nå Stoltenberg-regjeringen endringer som vil bety mindre fleksibilitet, mindre nysatsing og - paradoksalt nok - mindre vern for en betydelig gruppe arbeidstakere. Regjeringen reverserer vedtaket om økt mulighet til midlertidig ansettelse. Med det reverseres et viktig incentiv til å la flere få prøve seg i jobb. En arbeidsmiljølov skal sikre dem som er i arbeidslivet, men den skal også gi rom for dem som er utenfor og som ønsker seg inn. Adgang til midlertidig ansettelse gir mulighet for å få en fot innenfor. Der mennesker som har problemer med å etablere seg på arbeidsmarkedet, skulle bli gitt større muligheter, velger altså Regjeringen å stramme til. Det understreker både KS og Aetat. Det er også helt klart at for små- og mellomstore bedrifter og for det sesongbetonte arbeidsliv vil innstrammingen i forhold til midlertidig ansettelse ha store konsekvenser. Spesielt vil dette ramme næringslivet i distriktene. Det er en kjensgjerning at man trenger å kjenne sin lønnsevne på sikt for å kunne ansette permanent. Små bedrifter i en oppstarts- og utviklingsfase kan vanskelig kjenne til den evnen. Først må det satses. Konsekvensen kan derfor fort bli at det ikke ansettes noen i det hele tatt. Småbedriftenes evne og mulighet til å satse og vokse vil i mange tilfeller være knyttet opp til muligheter for en fleksibel arbeidsstokk. -- Med dagens vedtak befester Regjeringen at de ønsker en utvikling for Norge som setter bom for økt fleksibilitet i arbeidslivet. Den befester en politikk som reduserer muligheten for en offensiv satsing i nye små og mellomstore bedrifter, ikke minst i distriktene. Dette skjer samtidig som at en stor gruppe akademikere skal settes utenfor viktige bestemmelser. Dette er altså den mye omtalte rød-grønne kursen, slik den utøves av en arbeiderpartidominert regjering. Særlig for det sesongbetonte arbeidslivet og for småbedrifter i det ganske land er dette ingen gledens dag. Der Bondevik-regjeringen tok viktige steg framover, velger Stoltenberg-regjeringen å ta de samme stegene bakover. Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) (Ot.prp. nr. 47 ( )) (NAV) Behandlet i Stortinget 7. juni 2006, Venstres innlegg ble holdt av André N. Skjelstad, som bl.a sa: "Dagens velferdsstat ble til i en tid da flertallets levestandard var lav. De ordninger som var de rette da, er ikke nødvendigvis de rette i en tid da flertallet lever i velstand, mens et mindretall faller utenfor. Vi har mange utfordringer. En voksende gruppe av uføre langtidsledige har dårlige levekår. I de største byene lever folk under problematiske kår, med rus og psykiske lidelser. Mange faller mellom to stoler fordi de ikke passer inn i noen av de offentlige tjenestene som yter hjelp. For Venstre er det et særlig ansvar å se og lytte til disse når samfunnet skal reformeres, og det er her den sterkeste velferdssatsingen nå må komme. Et samfunn er ikke bedre enn det tilbudet det gir sine svakeste. Norge bruker over 100 milliarder kr i året på trygder til mennesker i arbeidsfør alder. Trygdeutgiftene øker hvert eneste år, og hver femte person i yrkesaktiv alder har trygd som sin hovedinntektskilde. Vi har flere uføretrygdede enn industriarbeidere i Norge. Minst like mange er til enhver tid ute av eller borte fra arbeid, enten fordi de får sykepenger, er arbeidsledige, er under attføring eller får sosialstønad. Dette synliggjør at vi ikke makter å hindre at stadig flere faller utenfor arbeidslivet og blir stønadsmottakere. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. Det krever reformer av dagens velferdsstat.." Interpellasjoner: 10

11 Fra representanten Martin Engeset (H) til arbeids- og sosialministeren: Hvilken strategi har Regjeringen for å rekruttere kompetent arbeidskraft til de nye stillingene i offentlig sektor? Behandlet i Stortinget 19. desember Venstres innlegg ble holdt av André N. Skjelstad: "Venstre har helt siden 2001 arbeidet for økt arbeidsinnvandring, det er rett og slett fordi den framtidige velferdsutviklingen er avhengig av at vi klarer å tiltrekke oss - og holde på - nok kvalifisert arbeidskraft. Venstre stod dessverre sørgelig alene om dette i Men i Sem-erklæringen ble saken tatt opp på dagsordenen, og Kommunal- og regionaldepartementet la fram en sak til høring. Vi har i dag en ordning med jobbsøkervisum, og regjeringen Bondevik II gjennomførte en god del liberalisering på det området. Etter Venstres syn er det åpenbart at verdiskaping og velferd er avhengig av økt arbeidsinnvandring. Vi får rett og slett ikke nok arbeidstakere i Norge på egen hånd i årene framover. I Soria Moria-erklæringen står det kun ett sted om arbeidsinnvandring, under headingen «Sosial dumping». For Venstre har det lenge vært helt klart at skal vi få til en verdiskaping og sikre den framtidige velferden i dette landet, vil vi være avhengig av økt arbeidsinnvandring. De demografiske forholdene og situasjonen i det norske arbeidsmarkedet tilsier av vårt behov for kvalifisert arbeidskraft innen en rekke sektorer vil måtte bety at vi trenger arbeidsinnvandring i framtiden. Den arbeiderpartidominerte regjeringen gikk til valg på å skaffe nye sett hender i pleie- og omsorgssektoren. Og det er ingen tvil om at vi trenger flere hender i denne sektoren. Samtidig finnes det mange som banker på vår dør og gjerne vil inn i dette landet for å gjøre en jobb, tjene penger og bygge opp en framtid for seg og sin familie. For et Venstre-menneske står det stor respekt av det å søke arbeid og derigjennom velferd og trygghet for seg og sine." Fra representanten Erna Solberg (H) til helse- og omsorgsministeren: Hvordan vil Regjeringen trekke grensen mellom ulike gruppers rett til å velge mellom private og offentlige tilbud? Behandlet i Stortinget 3.mars Fra André Skjelstads innlegg: "Å ha en retorisk debatt omkring hvem som er best egnet til å gi brukerstyrt personlig assistanse, BPA, eller eldreomsorg - det offentlige eller det private - blir for meg underordnet. Det er ikke noe mål i seg selv med private aktører, det er tilbudet som blir gitt til brukerne, som er det viktigste. Venstres lojalitet ligger hos brukerne, ikke hos kommunen eller hos private aktører. Når det er sagt, må det kommenteres at det kommunale tilbudet som gis i dag, på mange områder ikke er godt nok, og at det kan stimuleres ved at private aktører supplerer de kommunale og statlige tjenestene. Vi har flere tilfeller hvor de kommunale tilbudene som gis, er unødvendig dyre og ikke gode nok - nettopp i mangel av konkurranse og en tilfredsstillende ledelse. På den andre siden må vi ha et klart regelverk som ikke gir private aktører frie tøyler til å utnytte systemet rent økonomisk " Fra Odd Einar Dørum (V) til arbeids- og inkluderingsministeren, Er statsråden åpen for et samarbeid med Oslo kommune i forbindelse med å iverksette en Oslo sør-pakke, på linje med satsingen i indre øst og Groruddalen, for å fremme inkluderende byutvikling, god integrering og sosialt likeverd? Statsråden svarte i det alt vesentlige positivt på interpellasjonen fra Dørum. Han sa bl.a. Oppsummert vil jeg si at jeg setter pris på dette initiativet fra representanten Dørum. Regjeringen er beredt til å gå inn i en dialog med Oslo kommune om å jobbe videre med et om mulig mer planmessig samarbeid om utfordringer som også Søndre Nordstrand står overfor, på samme måte som vi før har vært positiv til en tilsvarende satsing i Oslo indre øst, og på samme måte som vi nå aktivt er i dialog om utfordringene i Groruddalen. Dørum sa bl.a.: Initiativet som jeg har tatt gjennom denne interpellasjonen, bygger på noe så bra i norsk politikk som at man samler seg på tvers av alle skillelinjer for å løfte sammen. Det var slik indre øst-satsingen ble til. Den ble til i en avtale mellom et borgerlig byråd i Oslo og Kjell Opseth som arbeiderpartistatsråd før valget i Senere har hele indre øst-satsingen blitt videreført med skiftende regjeringer - først Bondevik I- regjeringen, så Stoltenbergs regjering, så Bondevik II-regjeringen, og det har fortsatt. Indre øst-tiltakene har jeg selv møtt og sett som Oslo-borger, som bystyrerepresentant, som stortingsrepresentant og som statsråd vandrende i byen, både i form av fysisk utbedring, og også i form av miljøarbeidere og voksenpersoner i skoler. Jeg har sett det på Sandaker videregående skole i Oslo, på Elvebakken, på Lakkegata og mange forskjellige steder. Jeg har sett hvordan dette har gjort en forskjell i hverdagen, der kloke tiltak, utført av mennesker som gjør sin normale jobb, har virket forsterkende og bra. 11

12 I denne situasjonen har jeg i denne interpellasjonen funnet grunn til å rette søkelyset mot Oslo sør, nærmere bestemt bydel Søndre Nordstrand. Det har noen håndfaste og praktiske trekk ved seg som det kanskje kan være grunn til å minne om først. Før det første er Søndre Nordstrand av de bydeler i Oslo som har hatt den største befolkningstilveksten de siste ti årene. Det er også Oslos yngste bydel. Det er den bydelen som har den høyeste andel minoritetsspråklige - over 40 % - i Oslo, der hovedvekten kommer fra ikke-vestlige land. Samtidig er det en bydel med mye trangboddhet. Det er et utdanningsnivå som er lavere enn gjennomsnittet for Oslo, og det er betydelig arbeidsledighet. Fra representanten Rune J Skjælaaen (Sp) til helse- og omsorgsministeren: Hva vil statsråden gjøre i forhold til ADHD-problematikken som gjelder diagnostisering, type behandling og helseforskning på området? Behandlet i Stortinget 6.april 2006, Venstres innlegg ble holdt av André N. Skjelstad Fra Skjelstads innlegg: "Da Venstre satt i forrige regjering, ble det lagt ned mye arbeid i å fokusere på barn og voksne med diagnosen ADHD. Men det gjenstår mye arbeid på dette feltet, og en håper at det blir fokusert mer på problematikken rundt ADHD, slik at vi kan fortsette med det arbeidet som ble startet. Det Venstre gjorde i regjering, var å få en vurdering av helsetilstanden til innsatte i norske fengsel, for undersøkelser antar at mer enn 30 % av de innsatte har ADHD. Ved å gi disse en diagnose og et behandlingstilbud er det store sjanser for at innsatte med ADHD-diagnosen vil få et liv utenfor murene som reduserer faren for at de begår nye lovbrudd, og - det viktigste - at de får mulighet til å leve et nytt liv. Det ble også brukt ressurser på å starte en tiltaksplan for barn og unge i klemme, for barn og unge med spesielle behov er ofte blitt ofre for profesjonskamper og rigide offentlige systemer. Venstre vil fokusere spesielt på disse barna. Det finnes - slik mange har vært inne på tidligere i debatten - ingen enkle svar og tiltak for å hjelpe barn og unge i en vanskelig situasjon. Mer penger alene løser neppe problemene, til det er problemene altfor kompliserte. Et barn i en vanskelig situasjon trenger noen å snakke med. Det trenger et godt hjelpeapparat med konkrete og tilpassede tiltak. Skal et barn kunne ha tillit til hjelpeapparatet, må det bli sett og hørt. Venstre vil ta et krafttak for barn og unge i klemme. Som mange har vært inne på, er dette en debatt uten konkrete svar, men med mange spørsmål. Det er viktig for meg og Venstre at denne debatten ikke bare handler om barn med ADHD; man må også tenke på at det er voksne her i landet som også har ADHD. Et ensidig fokus i denne debatten vil bli feil, for barn vil en gang bli voksne, og det må også finnes et tilbud til denne gruppen med ADHD. Debatten om ADHD må ikke bli en profesjonskamp, men en debatt som fokuserer på gode og individuelle løsninger som kan hjelpe mennesker med ADHD til et bedre liv." Fra representanten Åse Gunhild Woie Duesund (Kr.F) til barne- og likestillingsministeren: Mener statsråden at enkeltpersoners gjeldsproblemer i dag møtes på en god måte, og hvilke endringer ser han eventuelt behov for?. Behandlet i Stortinget 11.mai 2006, Venstres innlegg holdt av André N. Skjelstad Fra Skjelstads innlegg: Her i Norge er vi så heldige at vi har et samfunn hvor de aller fleste har det veldig bra. Vi må likevel ikke glemme dem som av ulike årsaker faller utenfor og blir en del av Norges fattige. Fattigdom er samfunnets største helseproblem. Virkningen økonomisk nød har på den psykiske og fysiske helse, er en av de største sosialpolitiske utfordringer vi har i dag. Fattigdommen har mange ulike ansikter, og denne debatten har rettet fokus mot dem som av ulike årsaker har havnet i gjeldsproblemer. Mange av dem som får gjeldsproblemer, er næringsdrivende. Vårt samfunn trenger og ønsker mennesker som tar en risiko for å skape sin egen eller andres arbeidsplass. Men da må det også være rom for at man underveis kan feile. Det er ingen skam å feile, og så lenge man ikke har gjort noe lovstridig underveis, må man få muligheten til å reise seg igjen.. Vi som politikere bør ta et oppgjør med dagens system og legge større vekt på at mennesker som kommer i økonomisk uføre, blir møtt med verdighet. Selv om man skylder penger, er man fremdeles et menneske. Å gi hjelp og rådgivning til mennesker som er i ferd med å komme i store gjeldsproblemer, eller som allerede har kommet så langt, tror jeg er veldig viktig. Å vite at det er noen der som kan systemet, og som kan 12

13 hjelpe, betyr mye. For når man kommer i en gjeldssituasjon, står man på bar bakke. Og det man trenger mest av alt, er hjelp til å komme seg på føttene igjen. Venstre vil jobbe for at folk som har gjeldsproblemer, skal få opplyst hvilke rettigheter de har, og hvilke steder de kan henvende seg til for å få hjelp. Rådgivning er et sted å starte. Selv om det i dag eksisterer en ordning med slik rådgivning, er den i mange tilfeller for dårlig. En slik type rådgivning kan både være forebyggende og et sted å henvende seg til for dem som trenger hjelp for å komme seg ut av gjeldssituasjonen. Spørsmål: Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til arbeids- og inkluderingsministeren: Anser statsråden garantert minsteinntekt som et egnet tiltak i bekjempelse av fattigdom, og vil statsråden ta initiativ til å innføre en prøveordning med garantert minsteinntekt eller borgerlønn slik Venstre ønsker og slik statsråden tidligere har gått inn for da han ledet Arbeiderpartiets rettferdighetsutvalg i 2002? Dokument 15 spørsmål nr. 334 ( ) Besvart: av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (A). Spørretimespørsmål fra André N. Skjelstad (V) til helse- og omsorgsministeren, : Diabetes er en kronisk tilstand som kan gi betydelig reduksjon av livskvalitet for den som rammes. Statens legemiddelverk har avvist å la en rekke nye typer diabetesmedisiner komme inn under blåreseptordningen, selv om de kan gi pasienten en økt livskvalitet og holde sykdommen bedre i sjakk. Fordi medisinene ofte er kostbare, betyr dette at de gjøres vanskelig tilgjengelig for mange. Vil statsråden ta initiativ til at flere typer diabetesmedisiner fås på blå resept? Helse- og omsorgskomiteen (Gunvald Ludvigsen) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 16) St.prp.nr.1 ( ) og St.prp.nr.1 Tl.01 ( )) Behandlet i Stortinget 9. desember 2005, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen. Utdrag: Venstre har programfesta ein sterkare demokratisk kontroll av sjukehusa og spesialisthelsetenesta gjennom folkevald styring av helseføretaka. Bakgrunnen er enkel: Vi meiner at eit sterkt offentleg helsevesen under demokratisk styring er den beste garantien for at tilgjengelege helseressursar blir brukte til å skape eit likeverdig tilbod. I budsjettinnstillinga som er lagd fram no, seier vi likevel - saman med Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet - at vi har merka oss "at Regjeringen vil gjennomføre en omfattende evaluering av sykehusreformen." Etter flertallets syn ville det ha vært naturlig å vente med å ta standpunkt til endringer, bl.a i sammensetningen av styrene i helseforetakene, til etter at evalueringen er gjennomført. I motsett fall vil ein sjølvsagt risikere at ein no endrar stykkevis og delt, utan nokon som helst slags heilskapleg strategi.. Venstre har i sitt program peika på at lokalsjukehusa har ein svært viktig plass i spesialisthelsetenestekjeda. Grunnleggende krav til lokalsykehusene er trygghet, tilgjengelighet og kompetanse. Det skal være trygghet for at lokalsykehusets tilbud er plassert i en helhetlig og god tjenestestruktur. Dette fører meg over til kanskje det viktigaste når det er snakk om lokalsjukehus, nemleg innhaldet, dvs. kva tilbod lokalsjukehusa skal ha. Utan å definere innhald og samstundes fortelje brukarane kva tilbod dei kan forvente å finne innanfor sjukehusveggane, vil ikkje lokalsjukehusa vere den tryggleiksbasen for befolkninga, spesielt i distrikta, som dei skal og bør vere. Slik konkretisering som eg har nemnt, handlar i realiteten om politisk ærlegdom. Regjeringa Stoltenberg har i Soria Moria-erklæringa vore tilsynelatande klar når det gjeld sjukehusstruktur. Ho seier m.a.: «Ingen lokalsykehus skal legges ned». Eg høyrde statssekretær Wegard Harsvik uttale på ein helsekonferanse førre torsdag på Nordfjordeid at - fritt omsett - lokalsjukehusa er freda i Soria Moriaerklæringa. Dette skal regjeringa etter mi oppfatning ha honnør for. Men trass i relativt iherdig sjølvstudium av Soria Moria-erklæringa finn eg ingenting om kva lokalsjukehusa eigentleg i praksis skal drive med, altså kva innhald lokalsjukehusa skal ha. Eg meiner at dette er ein alvorleg mangel, som eg forventar at Regjeringa klargjer snarast råd.» 13

14 Endringer i statsbudsjettet for 2006 under Helse- og omsorgsdepartementet (pneumokokkvaksine for barn mv.) (Innst.S.nr.121 ( ), jf. St.prp.nr.39 ( )) Behandlet i Stortinget 6. april 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen (saksordfører). Forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Harald T Nesvik, Vigdis Giltun og Jan Arild Ellingsen (Frp) om å opprette psykiatrisk ambulansetjeneste i samtlige regionale helseforetak etter modell fra Helse Bergen. Dok.nr.8:47 ( )) Behandlet i Stortinget 15.mai 2006, Venstre innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen Framlegg frå stortingsrepresentantane Gunvald Ludvigsen, André N. Skjelstad og Lars Sponheim om styrking av pårørande sine rettar i situasjonar der det oppstår usemje mellom pårørande og medisinskfagleg personell om å halde fram med eller avslutte livsnødvendig behandling (Innst.S.nr.140 ( ), jf. Dok.nr.8:33 ( )) Behandlet i Stortinget 15. mai 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen. Innstillingen ble vedlagt protokollen. Venstre fremmet forslag sammen med FrP om å opprette en uavhengig komité som kan gå inn i tilfeller der det oppstår uenighet mellom pårørende og behandler. Forslaget ble nedstemt. Fra Ludvigsens innlegg: Denne saka har som vi alle veit, ein alvorleg bakgrunn, nemleg dei tilfella der det oppstår usemje mellom pasientar/pårørande og dei medisinsk-fagleg ansvarlege om å halde fram eller avslutte livsnødvendig behandling. Vi veit at det i nokre få tilfelle, som andre har sagt, dessverre oppstår grunnleggjande mistillit mellom pasientar/pårørande og behandlarane, og at dialogen rett og slett blir totalt broten. Erfaringar har dessutan vist at dagens regelverk ikkje er godt nok. Eg er glad for at statsråd Brustad har erkjent dette i brev til komiteen. Venstre sitt framlegg om at dei pårørande bør ha krav på ei alternativ og uavhengig vurdering, ei såkalla «second opinion»-vurdering, meiner eg er eit viktig steg i retning av å gjenreise tilliten og dialogen mellom partane. Det sentrale i framlegget vårt er forholdsvis enkelt, det sentrale er å få etablert klare kjørereglar for alle partar - og eg understrekar alle partar - altså få eit tydeleg lov- og regelverk og etablere ein tydeleg framgangsmåte som alle partar kan halde seg til. Eg trur også at ei slik forbetra ordning i seg sjølv vil vere konfliktførebyggjande. Det er gledeleg at Venstre sitt initiativ til eit betre lov- og regelverk, ikkje minst for å styrkje dei pårørande sine rettar i desse situasjonane, har fått brei støtte i ein samla helse- og omsorgskomite. Det har vore nemnt i debatten her i dag av representanten Lønning - og eg er einig med han - at det er inga prinsipiell usemje i komiteen. Den vesle usemja som finst i komiteen, går på at Venstre og Framstegspartiet vil ha ei lovfesting av dei pårørande sin rett til ei ny og uavhengig vurdering, mens fleirtalet i komiteen ikkje vil instruere Regjeringa med omsyn til lovfesting, men avvente departementet sitt vidare arbeid med saka. Som eg har sagt, er det sentrale i denne saka å få etablert klare kjørereglar. Uansett om det er mindretalet eller fleirtalet i komiteen som får gjennomslag for sitt syn i dag, ser eg fram til at departementet tek skikkeleg tak i denne saka fort, umiddelbart og slik at både pasientar, pårørande og medisinsk personell får eit trygt, godt og tydeleg lov- og regelverk å halde seg til i desse vanskelege situasjonane. Forslag fra stortingsrepresentantene Endre Skjervø, Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan- Henrik Fredriksen (Frp) om å sørge for at det opprettes en ny samordnet erstatningsordning for dem som er blitt smittet av hepatitt C gjennom blodoverføringer i det norske helsevesen, i tråd med Hepatitt C-utvalgets tilråding. Dokument nr. 8:77 ( ) Behandlet i Stortinget 8. juni 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen Fra Ludvigsens innlegg: "Dessverre blir ein del pasientar utsette for skadar og feilbehandling ved norske sjukehus. For å handtere slike skadar og feilbehandlingar har vi i Noreg oppretta Norsk Pasientskadeerstatning, NPE. NPE er i utgangspunktet ei altomfattande pasientskadeerstatningsordning. Pasientar som blir smitta av hepatitt C, skal såleis i prinsippet handterast innanfor NPE-ordninga. 14

15 Dessverre er det nokre som av ulike grunnar fell utanfor ordninga, og eg trur at det vil vere situasjonen uansett kor mange erstatningsordningar vi måtte ha. Spørsmålet i denne saka er korleis ein skal hjelpe i desse tilfella, altså hjelpe dei pasientane som fell utanfor dei spesifikke erstatningsordningane som er oppretta. Venstre er ikkje samd med forslagsstillarane frå Framstegspartiet i at det må opprettast ei ny samordna erstatningsordning for dei som har blitt smitta av hepatitt C, men som av ulike grunnar har fått avslag hos Norsk Pasientskadeerstatning. Venstre er derimot samd med fleirtalet i komiteen om at dei pasientane som det her er tale om, no må rette sine erstatningskrav mot rettferdsvederlagsordninga." Saker fra Odelstinget: Lov om endringer i lov om svangerskapsavbrudd og lov om sterilisering (tilpasning til biomedisinkonvensjonen). Ot.prp. nr. 63 ( )) Behandlet i Odelstinget 8. juni 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen Lov om endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven m.v. Ot.prp. nr. 65 ( ) Behandlet i Odelstinget 8. juni 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen. Venstre fremmet forslag sammen med KrF og Høyre: "Stortinget med forslag til endringer i lov om psykisk helsevern 3-1, 3-2 og 3-3 slik at psykologer med relevant praksis og videreutdanning på linje med leger gis adgang til å etablere tvungent psykisk helsevern, og 6-2 slik at psykolog med relevant praksis og videreutdanning sidestilles med lege som medlem av kontrollkommisjonen." Interpellasjoner: Fra representanten Gunn Olsen (A) til helse- og omsorgsministeren: Er det slik at kvinnehelsestrategien ikke finnes, og hva kan statsråden gjøre for at helsevesenet skal gjenspeile de prioriteringer om kvinnehelse som Stortinget har vedtatt? Behandlet i Stortinget 10. januar 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen Gunvald Ludvigsen deltok i debatten etter interpellasjonen. Han sa bl.a. følgende: Menn og kvinner er enno ulike, heldigvis, men, som vi har hørt mykje om i dag, dei rammast av ulike sjukdomar i ulik grad. Noko som er typisk her, som vi også har hørt i dag, er dei strukturelle utviklingstrekka i vårt samfunn, f.eks at kvinner blir eldre og eldre. Vi veit at etter at dei er over f.eks. 85 år, treng dei mykje meir helsehjelp. Og, som også representanten Lønning var inne på, dette er ei stor gruppe, det er ei stor utfordring. Vi har hørt at kvinner lir av muskel- og skjelettsjukdomar i langt større grad enn menn, og at typiske mannssjukdomar, som nokon kallar det, sånn som hjarteinfarkt, no også har blitt ein kvinnesjukdom. Det er mange strukturelle utviklingstrekk som vi må ta innover oss når vi skal planleggje korleis vi skal løyse helsetenesta for kvinner. Eg skal fokusere på eit område som ikkje har vore framme her i dag, men som er ein typisk kvinnesjukdom, ei kvinneplage - inkontinens. Inkontinens blant middelaldrande og ikkje minst blant eldre kvinner er eit stort sjukdomsvolum, og desse plagene lever altså kvinnene med i - kan nesten seie - «øredøvende stillhet». Eg meiner at dei eksempla som eg prøvde å trekkje fram, viser at det må ei total haldningsendring til i samfunnet vårt for at desse typiske kvinnesjukdomane skal få den merksemda og den prioriteringa innanfor helsetenesta som dei verkeleg fortener. Det kunne ha vore interessant å få høre synspunkt frå statsråden om korleis situasjonen kan bli betre for desse titusenvis av kvinner som er ramma av inkontinens. Fra representanten Inge Lønning (H) til helse- og omsorgsministeren: «Siden Handlingsplan for eldreomsorgen ble iverksatt i 1997 er det satset 40 mrd. kr på bygging av nesten nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger...en av de aller viktigste utfordringene er å rekruttere nok kompetent personell til omsorgssektoren. Kan statsråden redegjøre for de strategier Regjeringen har for å møte disse utfordringene?» Behandlet i Stortinget 3. mars 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen, som bl a sa: Å ha ei verdig eldreomsorg er ei av dei viktigaste oppgåvene i eit samfunn. Med eit aukande tal eldre vil utfordringane knytte til ei god og verdig eldreomsorg bli stadig større. Det er ikkje spøk når vi snakkar om auking. Ser ein som det har vore nemnt på framskrivinga av befolkninga i Noreg framover, vil talet på eldre 15

16 eldre, dvs. dei som er over 80 år, nærast auke eksplosjonsarta. Vi snakkar om ein auke på , eller 150 pst., frå 2020 til Det er enorme tal store utfordringar altså. Fleire eldre eldre betyr fleire sjuke eldre, fleire eldre med demens, fleire eldre med angst og depresjonar og fleire kronikarar. Dette er bakteppet som utgjer framtidas utfordringar innan eldreomsorga, og som krev som det har vore nemnt både av statsråden, interpellanten og fleire talarar eit felles nasjonalt løft for ei eldreomsorgssatsing. Venstre er oppteke av å sjå enkeltindivida. Høg alder må ikkje automatisk koplast til stort omsorgsbehov. Eldre har som andre ulike behov, og tilboda og ytingane som eldre menneske skal få, må i størst mogleg grad tilpassast den enkelte. Dei som får vanskar med å klare seg sjølve, må i den grad dei er i stand til det, få velje mellom heimebasert omsorg, eldrebustader i tilknyting til fellestenester og institusjonsbasert omsorg. Venstre vil innføre ein omsorgsgaranti for å kvalitetssikre eldreomsorga og sikre den enkelte sine rettar. Alle som treng hjelp i kvardagen, må få nødvendig bistand når dei treng det. I ein slik garanti må det inngå tilgang til medisinsk kompetanse, verdig omsorg, fungerande tryggleiksalarm, transportteneste, heimehjelp, valfridom, eige rom på institusjon og ikkje minst ei verdig omsorg ved livets slutt. Fra representanten Dagfinn Sundsbø (Sp) til helse- og omsorgsministeren: Deler statsråden bekymringen for at det for de fleste eldre som utsettes for overgrep, ikke finnes et etablert hjelpeapparat og et definert ansvar for dette i dagens lovverk Behandlet i Stortinget 6. april 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen Gunvald Ludvigsen deltok i debatten etter interpellasjonen. Han sa bl.a. følgende: Temaet som interpellanten tek opp, er veldig viktig, men det er sjølvsagt ikkje nytt. I den førre regjeringsperioden sette Venstres justisminister søkjelyset på dette med vald i nære relasjonar, og leverte den handlingsplanen som har vore nemnd. Dette med nære relasjonar er kanskje det som er det mest problematiske. Det skjer i det skjulte, det skjer innanfor veggene. Det inneber at mange lever sine liv utsett for krenkingar og uverdig behandling. Det som eg trur er det aller viktigaste med denne debatten - som eg er veldig glad for at interpellanten har fått sett i gang her - er at vi får openheit om dette. Eg trur kanskje det viktigaste er at ein i samfunnet elles og i media skriv om dette, at vi tør å snakke om det, og at vi tek det på alvor. Fra representanten Olav Gunnar Ballo (SV) til helse- og omsorgsministeren: Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å bedre primærberedskapen med ambulansefly fra kommuner til sykehus?. Behandlet i Stortinget 6. april 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen. Han sa bl.a. følgende: Ambulansefly er ein del av akuttberedskapskjeda. Det er ikkje alle som har nærleik til helseinstitusjonar i dette landet. Derfor er det utruleg viktig at denne kjeda er god. Å vere trygg på at ein kjem seg raskt til næraste sjukehus når noko er gale, er heilt fundamentalt. Som vi har høyrt frå interpellanten Ballo, har det vore ei forseinka responstid på fleire timar på alvorlege akuttoppdrag i Finnmark, og det er ikkje haldbart. Her må statsråden, som ho allereie har signalisert, ta ansvar og finne ut av kva som er gale. Ein må rette opp dette og få tilbodet om akuttberedskap opp på det nivået det skal vere. --- Sjølv om det i landet er forskjellar når det gjeld avstandar og befolkningstettleik, skal det ikkje vere forskjellar når det gjeld akuttilbod. Så Venstre si oppfordring til statsråden i denne saka er at ho tek dei nødvendige grepa denne situasjonen krev, for å halde oppe ein god nok akuttberedskap i Finnmark og i heile landet. Fra representanten Laila Dåvøy (Kr. F) til helse- og omsorgsministeren: Vil statsråden ta initiativ til å oppgradere tannhelsetilbudet for eldre allerede i omsorgsmeldingen? Behandlet i Stortinget 2. mai 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen. Utdrag: Eg skal ganske fort seie at Venstre går inn for at tannbehandling skal bli sidestilt med legebesøk, slik at ein får ei refusjonsordning med eit eigendelsystem. Ei offentleg finansiering av tannbehandling vil vere rettferdig for alle, etter vår oppfatning. I dag er det faktisk slik at mange droppar tannlegebesøk fordi det er for dyrt. Det gjeld mange grupper. Det gjeld bl.a studentar, grupper av kronikarar og personar med andre personlege eller sjukdomsrelaterte problem. 16

17 Venstre er positivt til å gje dei som treng det mest, gratis tannbehandling. Mange rusmisbrukarar slit med dårlege tenner. Mange med spiseforstyrringar har svært dårleg tannhelse og må i enkelte tilfelle ta opp lån for å greie å dekkje kostnadene ved behandling. I dag veit vi at eit forsøksprosjekt med å gje utsette grupper blant eldre og uføre gratis tannlegebehandling, har vore vellykka. Ein har altså nokre erfaringar å byggje på. Det er stor einigheit om at det ikkje finst faglege grunnar til at tannbehandling skal vere åtskilt frå anna medisinsk behandling. I lys av dette meiner Venstre at ei offentleg finansiert ordning knytt til tannbehandling vil gje utsette grupper verdigheit og sikre betre tannhelse for heile folket. Fra representanten Laila Dåvøy (Kr. F) til helse- og omsorgsministeren: «Ulike oppslag i media den siste tiden vitner om store forskjeller i kreftbehandlingen. Forskjellene er store mellom landsdeler og mellom sykehus med hensyn til hvilken behandling som gis og hvilke resultater som oppnås. Hva vil statsråden gjøre for å sikre likebehandling? Behandlet i Stortinget 15.mai Fra Gunvald Ludvigsens innlegg: Eg trur vi må erkjenne, som eg i debatten òg har høyrt andre seie, at vi må få ei ny og betra finansieringsordning for nye legemiddel. Det trengst i alle fall ein gjennomgang. Eg trur ikkje, slik statsråden var inne på, at ein gjennomgang av ISF-ordninga i seg sjølv vil vere nok. Ein må sjå endå nøyare på dette. Eg skal svippe innom noko av det mange har vore inne på, nemleg kvar kreftbehandlinga skal gjevast. Vi er i Noreg etter kvart veldig einige om at når det gjeld avansert kreftbehandling, skal ho sentraliserast. Eg trur ikkje det er nokon debatt eller usemje om det lenger. I alle fall er det Venstres klare syn at avansert behandling av kreft naturlegvis skal sentraliserast. Eg trur likevel at mindre sjukehus heilt klart har ein plass i behandlingskjeda. Vi snakkar om at ein av tre blir ramma av kreft, altså ein tredel av befolkninga. Då må distriktssjukehusa, lokalsjukehusa, få ein plass i behandlingskjeda. Det trur eg er heilt nødvendig. Som alle veit er nærleik òg ein kvalitetsfaktor i denne kjeda. Det er viktig, som statsråden har fortalt i dag, at det blir laga gode planar. Eg er veldig glad for at den nye kreftstrategiplanen etter det eg no forstår, er lagd fram, slik at vi kan få studert han i fred og ro når vi får tid til det. Hovudpunktet i ein slik strategiplan går eg ut frå må vere å leggje ein premiss om at vi i dette vesle landet skal ha eit likeverdig tilbod over alt. Vi skal ikkje ha det same tilbodet på alle sjukehusa, men i kvar region må vi i alle fall ha likeverdige tilbod. Det håpar eg blir konklusjonen. Fra representanten Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren: Hva vil statsråden gjøre for å styrke tilbudet om omsorg ved livets slutt?» Behandlet i Stortinget 15. mai 2006, Venstres innlegg ble holdt av Anne Margrethe Larsen Fra innlegget: Representanten Sjøli ønsker flere sykehjemsplasser for palliativ omsorg. I mange sykehjem i små kommuner er poenget ikke nødvendigvis at det skal opprettes egne sykehjemsplasser for palliativ behandling, men at man kan oppgradere noen av sykehjemmenes korttidsplasser og dermed sørge for en stor grad av fleksibilitet i systemet. Hospice-filosofiens tenkning er viktig for å ivareta helheten til døende mennesker i omsorgstjenesten. I dag er det videreutdanning for sykepleiere og hjelpepleiere innenfor dette feltet. Jeg vil spørre statsråden om det er noen vilje hos Regjeringen til videre satsing på videreutdanning i en lindrende behandling for disse gruppene. Venstre mener det er viktig å ha et godt utbygd system med ambulerende team som kan bistå pasienter og ikke minst pårørende i både sykehjem og innenfor kommunehelsetjenesten. Dette kan være en god, fleksibel ordning i mange små kommuner. Jeg tror det er et vesentlig argument i forbindelse med videre oppbygging av omsorg ved livets slutt, ved smertelindring av f.eks kreft i terminalfasen. Her er det også viktig å trekke inn pårørende som trenger støtte og informasjon. Venstre ønsker å påvirke kommunene til å legge til rette for ambulerende team. Hvordan kan statsråden sørge for nok og kvalifisert bemanning til å sikre omsorg ved livets slutt? Dette handler om verdighet og livskvalitet. Fra representanten Inge Lønning (H) til helse- og omsorgsministeren: 17

18 Hvordan vurderer statsråden konsekvensene av redusert bruk av private aktører i spesialisthelsetjenesten med hensyn til ventetider og tilgjengelighet for pasientene?» Behandlet i Stortinget 31. mai 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen Utdrag: For Venstre er det avgjerande at vi har eit godt og likeverdig helsetilbod til alle som treng det, når dei treng det. Vi meiner at helsevesenet totalt må ta pasienten og pasienten sine lidingar og dei pårørande på alvor. Informasjon, medbestemming og kvalitetssikring er nødvendig for at vi som pasientar skal kjenne den tryggleiken vi vil ha, når vi treng hjelp. Det er jo slik at det er blitt eit aukande gap mellom forventningane våre og dei medisinsk-faglege moglegheitene på den eine sida og det som er tilgjengelege ressursar på den andre sida. Venstre meiner at eit sterkt offentleg helsevesen under demokratisk styring er den beste garantien for at dei tilgjengelege helseressursane blir brukte til å skape eit - og eg understrekar - likeverdig tilbod med prioritering på medisinsk-fagleg grunnlag. Private aktørar er ikkje noko nytt, som fleire har vore inne på. Det er ikkje noko nytt innan det norske helsevesenet, og vi i Venstre meiner at det i tillegg til eit sterkt offentleg helsevesen framleis må vere rom for private aktørar. Venstre ønskjer å medverke til at dagens samarbeid mellom private og offentlege helsetenesteleverandørar skal vidareutviklast med valfridom for pasienten, i tråd med den lovgivinga som eksisterer, og der det offentlege blir gode bestillarar. Fra representanten Elisabeth Aspaker (H) til helse- og omsorgsministeren: Hva vil statsråden gjøre for å styrke tiltakene overfor psykisk syke personer som begår kriminelle handlinger og ikke kan sone i fengsel?» Behandlet i Stortinget 1. juni 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen. Han sa bl.a. følgende: Venstre har merka oss at justisministeren vil sjå nærmare på å utvide virkeområdet for strafferettsleg særreaksjon. Venstre vil peike på at det er viktig at desse pasientane - eg brukar bevisst ordet pasientar, for det er det dei er - kjem inn under lovgiving og tiltak under Helse- og omsorgsdepartementet. Vi snakkar her om ei gruppe pasientar som i dag er i ei gråsone, og desse pasientane må få eit tilbod om behandling innafor helsevesenet. Denne behandlinga må innebere individuelt tilpassa tiltak, slik at ein naturlegvis i større grad klarer å forhindre dei kriminelle handlingane som politiet i dag ikkje har sanksjonsmoglegheit for. I praksis krev dette ei konstruktiv og aktiv samordning, samhandling har vore brukt i dag, mellom politi, kommunale myndigheiter - altså i kommunane der desse personane bur - og psykisk helsevern. Men eg trur at vi må slå fast ein ting: Det må vere ein instans, ei myndigheit som har hovudansvaret. Eg trur det er veldig viktig. Og det avgjerande, etter Venstre sitt syn, er at det psykiske helsevernet må ta dette ansvaret. Dei må ta ansvaret for dei menneska som interpellanten snakkar om, slik at dei ikkje blir kasteballar mellom dei forskjellige myndigheitsområda. Redegjørelser Redegjørelser av landbruks- og matministeren og helse- og omsorgsministeren om tiltak i forhold til fugleinfluensaen. Debatt i Stortinget 7. mars 2006, Venstres innlegg ble holdt av Gunvald Ludvigsen. Spørsmål: Skriftlig spørsmål fra Gunvald Ludvigsen (V) til helse- og omsorgsministeren: Vil statsråden sjå på moglegheitene for å starte eit pilotprosjekt der eldre over 70 år får tilbod om legebesøk i sin eigen heim? Dokument 15 spørsmål nr. 788 ( ) Besvart: av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (A) Skriftlig spørsmål fra Gunvald Ludvigsen (V) til helse- og omsorgsministeren Eg viser til helse- og omsorgsministeren og landbruks- og matministeren sine utgreiingar om tiltak i høve fugleinfluensaen 7. mars 2006, og spørsmålet underteikna stilte til statsråd Brustad og hennar svar. På bakgrunn av dette, kan eg få ei fullstendig oversikt over isolatkapasiteten ved norske sjukehus? Dokument 18

19 15 spørsmål nr. 566 ( ). Besvart: av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (A) Skriftlig spørsmål fra Gunvald Ludvigsen (V) til helse- og omsorgsministeren Vil statsråden vurdere om pårørande bør ha høve til å få si sak prøvd av ei ny og uavhengig ekspert-/faggruppe innanfor ei fastsett tidsramme, i saker av liknande karakter som den ved Haukeland Universitetssykehus, Kristina-saken?Dokument 15 spørsmål nr. 378 ( ). Besvart: av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (A) Skriftlig spørsmål fra Lars Sponheim (V) til justisministeren Vil Regjeringen sørge for at det utarbeides et nødvendig regelverk, f.eks. lovfesting av forbud mot genetisk diskriminering, som hindrer forsikringsselskapene fra å nekte barn med Downs syndrom eller andre genetiske sykdommer fullverdig barneforsikring? Spørretimespørsmål fra Gunvald Ludvigsen (V) til helse- og omsorgsministeren, I Soria Moria-erklæringa står det at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, og helsetenesta skal ha tilstrekkeleg med ressursar og kompetanse. Å oppretthalde lokalsjukehus er svært viktig for Venstre, men skal ein halde liv i lokalsjukehusa må dei ha eit innhald som gir tilstrekkelege tilbod. Korleis vil styresmaktene sikre utdanning av nok kirurgar med god faglig breddekompetanse, slik at lokalsjukehusa kan overleve i framtida? Skriftlig spørsmål fra Gunvald Ludvigsen (V) til helse- og omsorgsministeren, Vil statsråden sjå på moglegheitene for å starte eit pilotprosjekt der eldre over 70 år får tilbod om legebesøk i sin eigen heim? Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til helse- og omsorgsministeren, Vil statsråden igangsette tiltak for å forhindre de varslede nedleggelsene av ti rehabiliteringsplasser ved Sunnaas sykehus HF, avd. Askim? Venstre-forslag: Framlegg frå stortingsrepresentantane Gunvald Ludvigsen, André N. Skjelstad og Lars Sponheim om styrking av pårørande sine rettar i situasjonar der det oppstår usemje mellom pårørande og medisinskfagleg personell om å halde fram med eller avslutte livsnødvendig behandling (Innst.S.nr.140 ( ), jf. Dok.nr.8:33 ( )) Behandlet i Stortinget 15. mai Profilområde MILJØ Energi- og miljøkomiteen (Gunnar Kvassheim, komiteens leder) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) (St.meld. nr. 8 ( )). Behandlet KrF og V foreslo petroleumsfrie soner utenfor Lofoten og Vesterålen. Nedstemt av regjeringspartiene, H og Frp. Regjeringspartiene stemte ned ytterligere 6 forslag til miljøforbedring som en samlet opposisjon sto bak, og som er foreslått av KrF og V, herunder at det må stilles samme utslippskrav til landanlegg som til offshoreinstallasjoner i Lofoten- Barentshavet. Regjeringen gir etter og endrer sitt opplegg for påbudte seilingsleder som følge av at spørsmålet ble tatt opp av Kvassheim i Stortingets spørretime. I debatten sa Gunnar Kvassheim bl.a: Arbeidet med forvaltningsplanen ble startet av Bondevik II-regjeringen. Målet var å legge grunnlaget for en god forvaltning av miljø- og naturressursene. Planen skulle også være med og legge grunnlaget for en positiv 19

20 utvikling i den nordlige landsdelen. Den planen som foreligger i dag, kan bidra til at en kan nå disse målene. Men Venstre hadde også andre forventninger til denne planen. Vi ønsket en balansert plan, og vi ønsket en plan preget av langsiktighet. Disse forventningene er dessverre ikke innfridd. Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Hill-Marta Solberg, har sagt at planen åpner for en gigantisk petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Hun har rett. Det er godt gjort av Arbeiderpartiet å få SV det eneste partiet som er programforpliktet til å arbeide mot all petroleumsvirksomhet i nord med på det opplegget som ligger i forvaltningsplanen. En kunne forstått det hvis det var en balansert plan, hvor det også inngikk petroleumsfrie områder der konflikten med miljø- og fiskeriinteressene var mest åpenbar. Men en slik balanse finner jeg ikke i planen. Det betyr at det er i gang omkamp selv for områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, og utbyggingsinteressene sier de har gode prognoser og muligheter for å nå fram når planen skal rulleres i Flere sentrale arbeiderpartifolk har sagt at det ligger i kortene at disse områdene skal åpnes i neste omgang, og jeg ble ikke beroliget da jeg hørte svaret fra Senterpartiets representant her da han ble spurt om på hvilken side Senterpartiet vil delta i det arbeidet. Han avklarte ikke om Senterpartiet også utover 2010 vil gå imot aktivitet i Lofoten og Vesterålen. Slik som regjeringspartiene opptrer, kan det dessverre være en realistisk prognose slik oljeindustrien håper at disse områdene blir åpnet ved neste korsvei. Venstre skal gjøre sitt for at utfallet blir et annet, nemlig en petroleumsfri sone utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er beklagelig at Venstre og Kristelig Folkepartis forslag om akkurat dette i dag bare støttes av de to nevnte partiene. Venstre går, i motsetning til SV, inn for petroleumsaktivitet i nord, men vi har forutsatt et balansert opplegg. Et balansert opplegg betyr at når noen områder får grønt lys og noen områder får gult lys en skal innhente mer kunnskap før en avklarer om det blir ja eller nei så må dette balanseres med at de mest sårbare områdene får rødt lys. Det som foreligger i dag, er en ren utbyggingsplan. Miljøvernministeren har kalt planen genial. Det synes jeg er oppsiktsvekkende, gitt den avstanden planens realiteter har i forhold til SVs program. I tillegg til den manglende balansen synes Venstre det er kritikkverdig at planen har et altfor kortsiktig tidsperspektiv. Den burde gitt avklaringer som kunne hatt gyldighet i alle fall fram til Forslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende (H), Line Henriette Holten Hjemdal (Kr. F) og Gunnar Kvassheim (V) om statlig erverv av eiendommen Vestre Vollane på Hardangervidda (Dokument nr. 8:7 ( )). Behandlet Gunnar Kvassheim sa bl. a: Regjeringspartienes hyperaktive håndtering av Bygdøy-saken kunne indikere at en skulle få en regjering som ville kjøre offensivt også i andre saker som hadde med friluftsliv å gjøre. Da den dekar store eiendommen Vestre Vollane kom for salg, sa statssekretær Henriette Westhrin i Miljøverndepartementet nei til kjøp allerede samme dag som departementet ble kjent med at eiendommen skulle selges, og lenge før en visste hvilken pris det var tale om. Mens en startet med å handle, ikke forhandle, ble det i løpet av kort tid endret til avslå, ikke vurdere. Halvparten av nasjonalparken på Hardangervidda er i privat eie. Det er sjelden at en så stor eiendom i dette området kommer for salg. Venstres syn er at staten burde gjort et reelt forsøk på å komme i posisjon for å kjøpe Vestre Vollane. SV er åpenbart av samme oppfatning, i motsetning til miljøvernministeren. Dette er en viktig prinsippsak for SV, sa Heidi Sørensen, sakens ordfører, da det offentlige ordskiftet gikk. Og SVs ordfører i Vinje kommune, Arne Vinje, mente at det var svært viktig at dette området var i offentlig eie. Samme oppfatning hadde Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og Friluftslivets fellesorganisasjon. Forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Øyvind Korsberg, Torbjørn Andersen og Tord Lien (Frp) om en samlet plan for bygging av vindkraftanlegg i Norge (Dokument nr. 8:9 ( ) Behandlet Venstre går for regionale planer, og stemte imot forslaget. Gunnar Kvassheim sa bl. a: Venstre har vært og skal være en pådriver for å få økt produksjon av ren energi. Vi mener at produksjon av vindkraft kan være en viktig del av en slik strategi. Vi trenger ny kraft i Norge. Ren kraft, sparing og mer effektiv bruk av energien er de beste løsningene. [ ]Venstre mener det er viktig å bygge på de nasjonale virkemidlene man har i dag, bl.a de nasjonale konfliktvurderingene. Men vi ser også behovet for å få nye redskaper for å kunne se ting i en større sammenheng. Vi har kommet til at den nasjonale planen ikke er det rette grepet. Det vil bety stopp i flere år for vindkraft, og det vil i tillegg ikke kunne bli en så grundig vurdering som det en må ha for at slike planer skal ha verdi. Vi tror derimot at regionale planer kan være gode verktøy for 20

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005)

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innst. S. nr. 184 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010)

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010) Innst. 151 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:12 L (2009 2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantlovforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012)

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012) Innst. 252 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 72 L (2011 2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006)

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innst. S. nr. 127 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Venstres visjon. Hovedsak: Skole En skole for kunnskap og like muligheter. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn

Venstres visjon. Hovedsak: Skole En skole for kunnskap og like muligheter. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn BOKMÅL Dette er Venstre Venstre er Norges sosialliberale parti. Vår politikk forener personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre. Vi legger særlig vekt på fire politiske hovedområder: Skole,

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Innst. S. nr. 137 (2001-2002)

Innst. S. nr. 137 (2001-2002) Innst. S. nr. 137 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om å forlenge dispensasjonen fra forhøyelse av vektgrensen fra 5

Detaljer

Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013

Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013 Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013 November 2009 AUD- rapport nr. 14-09 1 2 Hordaland og Vestlandet sin representasjon i

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Innst. O. nr. 80. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 57 (2003-2004)

Innst. O. nr. 80. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 57 (2003-2004) Innst. O. nr. 80 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen Ot.prp. nr. 57 (2003-2004) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven Til Odelstinget 1. INNLEDNING

Detaljer

Ny regjering Norsk Industris kampsaker

Ny regjering Norsk Industris kampsaker Ny regjering Norsk Industris kampsaker Medlemsmøte Olje & Gass bransjeforening, 24. oktober 2013 Direktør Knut E. Sunde, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen

Detaljer

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 327 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:44 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Innst. S. nr. 160. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:3 (2007-2008)

Innst. S. nr. 160. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:3 (2007-2008) Innst. S. nr. 160 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:3 (2007-2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Innst. S. nr. 247. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Dokument nr. 8:70 (2006-2007)

Innst. S. nr. 247. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Dokument nr. 8:70 (2006-2007) Innst. S. nr. 247 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument nr. 8:70 (2006-2007) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Møte torsdag den 6. april kl. 10 Presidenten: Arne Sortevik (FrP) [10:03:19]: Presidenten: Gunvald Ludvigsen (V) [10:03:53]: Presidenten:

Møte torsdag den 6. april kl. 10 Presidenten: Arne Sortevik (FrP) [10:03:19]: Presidenten: Gunvald Ludvigsen (V) [10:03:53]: Presidenten: 6. april Dagsorden 1849 Møte torsdag den 6. april kl. 10 President: Thorbjørn Jagland Dagsorden (nr. 62): 1. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om tilleggsbevilgning til NAV-reformen i 2006 (Innst.

Detaljer

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Innst. 474 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:114 S (2012 2013)

Innst. 474 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:114 S (2012 2013) Innst. 474 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:114 S (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014)

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014) Innst. 177 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:95 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011)

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011) Innst. 214 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:6 S (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Det nye politiske landskapet

Det nye politiske landskapet Det nye politiske landskapet Byggevareindustriens høstmøte 21.11.2013 Gunnar Mathisen Mediene er opprørerens arena Antall Lobbyloven Få deltar når det er mye å beslutte Lobbyvinnerne Lobbytaperne Alternative

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Offentlig journal. Sikkerhetstiltak H7 - risikovurdering av Stortingets virksomhet. Rapport ifm hendelser 220711 2011/1188-21 6794/2012 13.06.

Offentlig journal. Sikkerhetstiltak H7 - risikovurdering av Stortingets virksomhet. Rapport ifm hendelser 220711 2011/1188-21 6794/2012 13.06. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Dokumenttype:,U,n,x, Status: J,A 22.06.2012 Sikkerhetstiltak H7 - risikovurdering av Stortingets virksomhet Rapport ifm hendelser 220711 2011/1188-21 6794/2012

Detaljer

Innst. O. nr. 61. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 51 (2007 2008)

Innst. O. nr. 61. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Innst. O. nr. 61 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (svangerskaps-

Detaljer

Innst. S. nr. 285. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen. St.prp. nr. 74 (2002-2003)

Innst. S. nr. 285. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen. St.prp. nr. 74 (2002-2003) Innst. S. nr. 285 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen St.prp. nr. 74 (2002-2003) Innstilling frå sosialkomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2003 som følgje av takstoppgjera

Detaljer

Innst. S. nr. 52. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:104 (2006-2007)

Innst. S. nr. 52. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:104 (2006-2007) Innst. S. nr. 52 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:104 (2006-2007) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Fremtiden for norsk industri

Fremtiden for norsk industri Fremtiden for norsk industri Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen om industriens kampsaker mye oppnådd Interessant at rødgrønne

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming

Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Jens Petter Gitlesen Det mest oppsiktsvekkende med stortingsmeldingen, var at den kom Levekårene til

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

Møte torsdag den 8. desember kl. 13.52. President: Sigvald Oppebøen Hansen. Dagsorden (nr. 7):

Møte torsdag den 8. desember kl. 13.52. President: Sigvald Oppebøen Hansen. Dagsorden (nr. 7): 2005 8. des. Endringer i folketrygdloven og permitteringslønnsloven 43 Møte torsdag den 8. desember kl. 13.52 President: Sigvald Oppebøen Hansen Dagsorden (nr. 7): 1. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen

Detaljer

Innst. 179 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:18 S (2011 2012)

Innst. 179 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:18 S (2011 2012) Innst. 179 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:18 S (2011 2012) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader Innst. X S (2015 2016) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

Representantforslag nr. (2008-2009)

Representantforslag nr. (2008-2009) Representantforslag nr. (2008-2009) fra stortingsrepresentanten(e) May-Helen Molvær Grimstad, Dagrun Eriksen, Ola T. Lånke, Line Henriette Holten Hjemdal og Bjørg Tørresdal om et styrket og mer likeverdig

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endring av forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) Utsendt:

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at

Detaljer

Offentlig journal. Søknad om deltakelse på Offshore Northern Seas - ONS i Stavanger 280812-290812

Offentlig journal. Søknad om deltakelse på Offshore Northern Seas - ONS i Stavanger 280812-290812 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 26.4.2012, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 27.04.2012 Søknad om deltakelse på Offshore Northern Seas - ONS i Stavanger 280812-290812 NÆK - næringskomiteen

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Innst. 59 L. (2010 2011) Innstilling til Storrtinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Komiteens behandling. Komiteens merknader.

Innst. 59 L. (2010 2011) Innstilling til Storrtinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Komiteens behandling. Komiteens merknader. nnst. 59 L (2010 2011) nnstilling til Storrtinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:142 L (2009 2010) nnstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. 202 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 202 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 202 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:162 S (2010 2011) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. S. nr. 214. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:52 (2008 2009)

Innst. S. nr. 214. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:52 (2008 2009) Innst. S. nr. 214 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:52 (2008 2009) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Sosialdemokratiet i dag?

Sosialdemokratiet i dag? Sosialdemokratiet i dag? Georg Arnestad Møtet med pensjonistgruppa i Sogn og Fjordane Ap 4.11.2010 Sosialdemokratiet i dag? Om GA: fou-byråkrat, skribent, spaltist, (sofa)raddis, passiv og (nesten alltid)

Detaljer

Innst. 197 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:31 S (2014 2015)

Innst. 197 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:31 S (2014 2015) Innst. 197 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:31 S (2014 2015) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Møte tysdag den 9. desember 2008 kl. 21 President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n

Møte tysdag den 9. desember 2008 kl. 21 President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n 168 Em. 9. des. Endringer i folketrygdloven Møte tysdag den 9. desember kl. 21 President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n D a g s o r d e n (nr. 13): 1. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen

Detaljer

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015)

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015) Innst. 194 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:33 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 398 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:95 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. S. nr. 328. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:91 (2008 2009)

Innst. S. nr. 328. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:91 (2008 2009) Innst. S. nr. 328 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:91 (2008 2009) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. 58 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag

Innst. 58 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag Innst. 58 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:135 S (2011 2012) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr.347/03/rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 35/03 Folkehøgskolebladene 16.

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

SMÅBEDRIFTER KOMMUNEVALG 07 ET STUDIEOPPLEGG TRINN 1 HEFTE 3 FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TORE NILSEN

SMÅBEDRIFTER KOMMUNEVALG 07 ET STUDIEOPPLEGG TRINN 1 HEFTE 3 FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TORE NILSEN KOMMUNEVALG 07 SMÅBEDRIFTER ET STUDIEOPPLEGG FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TRINN 1 HEFTE 3 1 LAGET AV TORE NILSEN Et studieopplegg KOMMUNEVALG Dette studieopplegget

Detaljer

Innst. O. nr. 50. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget frå kommunalkomiteen. Ot.prp. nr. 15 (2002-2003)

Innst. O. nr. 50. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget frå kommunalkomiteen. Ot.prp. nr. 15 (2002-2003) Innst. O. nr. 50 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget frå kommunalkomiteen Ot.prp. nr. 15 (2002-2003) Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Turid Opstad brukte i sin innledning. TEMA Harmonisering mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler Midlertidig

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer