HÅNDBOK Hvordan arbeide for å minske samfunnets sårbarhet overfor vannbåren virussmitte til tross for klimaendringene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HÅNDBOK Hvordan arbeide for å minske samfunnets sårbarhet overfor vannbåren virussmitte til tross for klimaendringene"

Transkript

1 HÅNDBOK Hvordan arbeide for å minske samfunnets sårbarhet overfor vannbåren virussmitte til tross for klimaendringene

2 Forord Virus er den vanligste årsaken til vannbårne sykdomsutbrudd i verden, noe som rammer mange milliarder mennesker årlig. I VISK Virus i vatten, skandinavisk kunskapsbank har Danmark, Norge og Sverige samarbeidet om å undersøke hvordan man kan oppnå sikker drikkevannsforsyning til tross for at klimaet har forandret seg. Atten organisasjoner fra de tre landene har samarbeidet i VISK, og prosjektet er delfinansiert av EU-programmet Interreg IV A. Hovedmålet for prosjektet er å minske samfunnets sårbarhet overfor vannbåren virussmitte. VISK ønsker med denne håndboken å informere og veilede om hvordan man bør utforme og dimensjonere drikkevannsystemene for å være forberedt på de konsekvensene et endret klima kan medføre. Målgruppen er teknisk sektor i kommunene og driftspersonale ved vannverk, ledere og administrativt personale samt beslutningstakere og politikere i kommunene som ønsker et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag. En stor takk rettes til Interreg-sekretariatet IVA og Svenskt Vatten for finansiering av prosjektet. Takk også til alle bidragsytende samarbeidspartnere som har medvirket og gjort dette samarbeidet mulig. Alle har bidratt til de felles, positive synergieffektene som har utviklet prosjektet. Det har vært svært positivt å kunne samarbeide innenfor dette nettverket i prosjektet, siden ekspertisen innenfor virusområdet er spredd over hele Norden. Göteborg, mars 2013 Kjetil Furuberg Norsk Vann BA Lena Blom Göteborgs Stad 2

3 Innhold Forord... 2 Slik bruker du håndboken Bakgrunn... 5 Treårig EU-prosjekt...5 Mikrobiologiske risikoer i drikkevannsproduksjonen...6 Klimaendringer Vannkvalitet Hvor virus kommer fra og i hvilke mengder...10 Analyse av virus i vann Vannbehandling hvordan kontrollere virus i vannverket Grunnvannsuttak i løsmasser som hygienisk barriere mot virus...22 Kjemisk felling...24 Kullfilter...25 Desinfeksjon med klor...27 Desinfeksjon med ozon...28 Ultrafiolett stråling...29 Ultrafilter UF Vurdere risiko og kontrollere kvaliteten Forurensninger i råvannet...32 Kilder til forurensning...36 Barrierevirkning...39 Beskyttelse av ledningsnettet...39 Slik beregner du risikoen Redusere risiko ved hjelp av forebyggende arbeid Risikoreduserende tiltak...46 Økonomiske og administrative verktøy for å ta beslutninger basert på risikovurdering...48 Risikohåndtering og VA-planlegging Tillit og tiltro Verdien av god kommunikasjon

4 Slik bruker du håndboken Målgruppe Hovedformål Tre språkversjoner Hovedområder Kort om 5-ene Referanser eller ei Den dyptgående kunnskapen bak det hele Du som nå leser dette, arbeider sannsynligvis med eller i nær tilknytning til noen av trinnene i prosessen som gir oss rent og godt drikkevann. Eller kanskje er du beslutningstaker, for eksempel politiker, som ønsker mer kunnskap før du tar avgjørelser om prioriteringer og tiltak som skal sikre vannkvaliteten. Uansett hvilke rolle du har, er målet at du i denne håndboken skal få et oversiktlig og konkret bilde av tiltak som kan hindre utbrudd av vannbåren smitte, med vekt på den økte risikoen for vannbåren smitte fra virus, som skyldes at klimaet endrer seg. Håndboken fås på norsk, svensk og engelsk og kun i digital versjon. Disse fem kapitlene danner kjernen: Bakgrunn Råvannets betydning Tiltak i vannverket Vurdere risiko og kontrollere vannkvaliteten Redusere risikoen ved hjelp av forebyggende arbeid Tillit og tiltro Den løpende teksten er flettet sammen med faktaruter, illustrasjoner, diagrammer og kontrollister. På flere steder er det bygd inn kontrollister i den løpende teksten, og tiltak og informasjon av typen som kan hakes av, har fått en rute (5) foran seg. Det ligger ingen bestemt metode bak plasseringen av disse rutene i teksten, og det betyr at det er opp til deg som leser å avgjøre når rutene oppfordrer til handling. På noen steder er det oppgitt referanse, ofte med kobling til en nettside, mens det på andre steder er utelatt referanse. Det har ikke vært noe mål å skulle presentere hele den vitenskapelige bakgrunnen, vi ønsker i stedet å holde innholdet på et konkret og oversiktlig nivå. Forskning og erfaring som ligger til grunn for håndboken, kommer blant annet fra rapporter og artikler som er publisert i VISK-prosjektet, men også fra andre aktører som arbeider med vannspørsmål. På koblingene nedenfor finner du mye av grunnlaget for håndboken og mye mer informasjon dersom du skulle ønske å fordype deg i disse spørsmålene: og vannhygiene Vannforsyningens ABC

5 1. Bakgrunn Det finnes mange kilder til sykdomsfremkallende mikroorganismer i råvannet, og dette er et svært sammensatt område, men den største kilden er urenset avløpsvann. Risikoen for at urenset avløpsvann skal nå råvannet, øker i takt med at klimaet forandrer seg, ettersom mer intens nedbør kan øke mengden overløp av avløpsvann til de vassdragene og sjøene som brukes som råvannskilder. Sykdomsfremkallende mikroorganismer er blant annet virus, bakterier og parasitter. Virus er de aller minste og også de som er vanskeligst å måle og skille ut i vannrenseanleggene. Treårig EU-prosjekt VISK står for Virus i vatten, skandinavisk kunskapsbank og er et treårig EU-prosjekt som skal minske samfunnets sårbarhet overfor vannbåren virussmitte i et endret klima, og gi mulighet til tidlig varsling ved mistanke om utbrudd. Prosjektet ble drevet innenfor rammene for EU-programmet Interreg IV A Öresund-Kattegat-Skagerrak og ble avsluttet i mars Atten forskningsinstitusjoner, myndigheter og kommuner i Norge, Sverige og Danmark var involvert. VISK ble til etter at det ble gjennomført diverse risikoanalyser, blant annet i Göteborg av produksjonen av drikkevann, der den mikrobiologiske risikoen fremsto som stor. Høsten 2008 opplevde Lilla Edet i Sverige et norovirus-utbrudd, og denne hendelsen har på mange måter fungert som inspirasjon for VISK. Blant de mikrobiologiske risikoene har prosjektet valgt å konsentrere seg om virus, delvis på grunn av hendelsen i Lilla Edet, men også fordi virus er vanskelige å påvise i og skille ut fra vann, samtidig som bare noen få partikler er nok til å føre til infeksjon. Prosjektet prøver å finne helhetlige løsninger for hvordan man bør håndtere denne problematikken både i dag og i en fremtid da klimaendringene trolig vil forandre forutsetningene for drikkevannsproduksjonen. Ett av målene var å øke bevisstheten hos blant annet beslutningstakerne om risikoene for vannbåren virussmitte, og opprette et kunnskapsnettverk som kan leve videre også etter at prosjektet er avsluttet. Det er håp om at resultatene av prosjektet skal få positive samfunnsøkonomiske virkninger på lang sikt i form av å kunne bevare god helse i befolkningen som resultat av mindre smittespredning, og at man om det likevel skulle forekomme utbrudd, vil kunne treffe raskere og sikrere tiltak. Håpet er at resultatene vil være allmenngyldige, og at de under lignende forhold, spesielt i Norden, vil fungere på samme måte som i de områdene som ble undersøkt. VISK var delt inn i følgende delprosjekter: Epidemiologi, der man undersøkte en mulig forbindelsen mellom det kommunale vannet og magesyke forårsaket av virus. Kartlegging av virus i vann i vassdragene Glomma i Norge og Göta älv i Sverige. Kartleggingen indikerte hvor mye virus som fantes, hvilke typer det var snakk om, og hvor de forekom, og dannet grunnlaget for risikomodeller. I delprosjektet ble det også utviklet metoder for å analysere virus. Basert på kartleggingen ble det utarbeidet modeller for hvordan virus transporteres, spres og overlever i vassdragene. Virusreduksjon, der man undersøkte hvor effektive de ulike barrierene i vannverkene er til å redusere virus som kan forårsake sykdom hos mennesker. Delprosjektet gav underlagsmateriale til risikoanalyser og økte kunnskapen om hvilke av de ulike rensetrinnene som er mest effektive. Risikokommunikasjon, som handler om å analysere, vurdere og formidle risiko for virus i vann til alle aktører som er involvert når drikkevann skal fremstilles og distribueres til forbrukerne. Resultatet blir blant annet et oppdatert MRA-verktøy som skal gjøre det enklere for vannsektoren å vurdere risikoen for virus i praksis. Kommunikasjonsstrategi, som handler om strategien for ekstern kommunikasjon og om forbrukernes tillit og tiltro til drikkevannet og drikkevannsprodusentene. I tillegg til håndboken har VISK også publisert en rekke resultater, blant annet forskningsrapporter og -artikler. Du finner mer informasjon på nettstedet visk.nu. 5

6 Mikrobiologiske risikoer i drikkevannsproduksjonen Når smittestoff og andre helsefarlige substanser havner i vannkildene, er det fare for at drikkevannet også blir forurenset. Mikrobiologisk smitte kjennetegnes ofte av kort inkubasjonstid og akutte helseproblemer som kvalme, feber og magesyke. Mikrobiologisk smitte kan også føre til kronisk sykdom og til og med forårsake dødsfall. Verdens helseorganisasjon, WHO, har identifisert vannbåren smitte som den viktigste helserisikoen forbundet med drikkevannforsyning. Vannbåren smitte Blant de sykdomsfremkallende mikroorganismene som spres via drikkevann, finnes det en lang rekke virus, bakterier og parasitter. Det er flere parametere som er viktige når man skal vurdere risikoen for vannbåren smitte, for eksempel overlevelsesevnen i vann, infeksjonsdose, motstandsdyktighet mot desinfeksjon og forekomst hos mennesker. Det er dessverre både dyrt og komplisert å analysere og vurdere risikoene på dette området, og det gjør det forebyggende arbeidet vanskeligere. De nordiske landene har i løpet av 2000-tallet blitt rammet av flere utbrudd av vannbåren smitte, som har ført til tusenvis av sykdomstilfeller. Blant noen av de mest kjente utbruddene kan nevnes giardiasmitten i Bergen i 2004, norovirusutbruddet i Lilla Edet i 2008 samt utbruddene av parasitten cryptosporidium i Östersund og Skellefteå i 2010 og Tidligere var det vanskelig å fastslå hvilke smittestoff som var årsaken til mange av de vannbårne sykdomsutbruddene som ble rapportert i Sverige. I løpet av 2000-tallet har det imidlertid blitt konstatert at det hovedsakelig har vært norovirus som har forårsaket utbruddene. Vannbårne virus, de som for eksempel forårsaker vinteromgangssyke, har lave infeksjonsdoser samtidig som de er vanskelige å påvise og kvantifisere ved lave innhold. Eksempel på virussykdommer vann- og/eller luftbårne: omgangssyke forkjølelse influensa vannkopper hepatitt hiv/aids denguefeber Sykdomsfremkallende virus som spres via vann: Mage- og tarmvirus: norovirus sapovirus rotavirus astrovirus adenovirus Symptomer på flere organer: enterovirus Hepatitt med gulsott: hepatitt A- og E-virus Med unntak av hepatitt E kommer disse virusene fra andre mennesker. Forskjellige virus gir forskjellige symptomer, har forskjellig forekomst og blir oppdaget på forskjellige måter. 6

7 Virus Virus finnes i forskjellige størrelser, men de er alle mindre enn bakterier. Det er bare de største viruspartiklene som kan ses med lysmikroskop (for eksempel poxvirus), for de andre kreves det elektronmikroskop. Dette gjelder for eksempel vanlige tarmvirus som noro-, rota- og adenovirus. Virus regnes ikke for å være levende organismer siden de ikke har sitt eget stoffskifte eller kan formere seg på egen hånd. Et virus består av genetisk materiale, RNA eller DNA, som beskyttes av en proteinkappe. Virus kan ikke forflytte seg på egen hånd, men utnytter andre medier og spres derfor ved hjelp av kroppsvæsker, luft, vann, fysisk kontakt og avføring. De er også svært motstandsdyktige og vanskelige å inaktivere. Virus som spres fekalt-oralt (for eksempel gjennom vannet), er som regel nakne virus, det vil si at de har proteinkappen ytterst, mens en del av de virusene som smitter via luften (for eksempel influensavirus), har en lipidmembran ytterst. Denne membranen gjør viruspartikkelen mer sårbar siden membranen kan ødelegges, noe som gjør viruset ute av stand til å forårsake infeksjoner. Nakne virus tåler derfor ulike miljøforhold bedre enn virus med lipidmembran. Blant annet tåler de å passere gjennom magesekken, som har svært lav ph-verdi, og likevel beholde evnen til å forårsake infeksjon. Nakne virus tåler dessuten lange ventetider, særlig under kjølige forhold. Derimot er de følsomme for UV-stråler (sollys), som bryter ned arvemassen. Når viruset skal formere seg, invaderer det en levende celle og sørger for at cellen gjør arbeidet for seg. For å kontrollere om en person er infisert, er det ofte nødvendig å utføre en celledyrking. Dette gjør at det kan være vanskeligere å påvise at det er virus som forårsaker infeksjoner, enn bakterier (av den typen som smitter via vann). Innen man har lykkes, kan det ofte påvises symptomer hos vertsorganismen. Hvilke symptomer det er snakk om, avhenger av den virustypen som har infisert organismen. Hvor mange viruspartikler som kreves for å starte en infeksjon (det vil si infeksjonsdosen), varierer fra virus til virus og fra person til person, men generelt sett holder det med et mindre antall (cirka 10 partikler). Virus som forårsaker magesyke, har ofte lav infeksjonsdose, det betyr at det for noen av disse virusene kreves bare noen få viruspartikler for at den infiserte skal bli syk og få symptomer. Bakterier Til forskjell fra virus er bakterier levende, encellede organismer med eget stoffskifte, og de formerer seg ved hjelp av deling. De fleste matbårne bakteriene smitter ikke gjennom vann fordi de har høy infeksjonsdose og derfor ofte må formere seg i et næringsmiddel før de kan forårsake infeksjon. Eksempel på vannbårne bakterier er campylobacter og enkelte sykdomsfremkallende E.coli. Parasitter Parasitter er levende, en- eller flercellede organismer som utnytter andre organismer for å leve. På den måten ligner parasittene virus. Parasitter har til forskjell fra bakteriene en cellekjerne. Vertsorganismen kan som regel fortsette å leve som vanlig, men kan av og til få symptomer. Eksempel på sykdomsfremkallende parasitter som er vannbårne, er giardia og cryptosporidium, som er såkalte parasittære protozoer. VIRUS BAKTERIER PARASITTER Størrelse 0,01 0,3 µm 1 10 µm ca. 10 µm og større Biologi har genetisk materiale ingen cellekjerne ikke eget stoffskifte har genetisk materiale ingen cellekjerne eget stoffskifte formerer seg ved deling Infeksjonsdose 1 lav lav høy lav Overlevelse i lang kort lang moderat lang råvann 2 har cellekjerne med genetisk materiale eget stoffskifte Ulike typer mikroorganismer. 1 Infeksjonsdosene for de ulike mikroorganismene er ingen absolutte verdier og kan variere mye avhengig av flere faktorer, som genotype hos den konkrete mikroorganismen samt immunstatus og alder hos personen som blir eksponert. En infeksjonsdose som er definert som lav, krever mikroorganismer for å forårsake infeksjon hos 50 prosent av friske voksne personer, mens en moderat infeksjonsdose krever og en høy mer enn mikroorganismer. 2 Deteksjonsperioden for infeksiøse mikroorganismer i 20 C, der kort er opptil en uke, moderat er fra en uke til en måned og lang er over en måned. Kilde: SLV-rapport nr. 6,

8 Overløp fra avløp Dårlig vannkvalitet Kraftig nedbør Utslipp fra renseanlegg Fremvekst i ledningsnettet Sykdomsepidemier Sabotasje Vannbåren smitte i drikkevann Strandbeite Krysskoblinger Husdyrgjødsel Vårflommer Oversvømmelse Rørlekkasje Enkeltavløp Mangler i behandlingen Strømbrudd Kontaminering av vannmagasiner Ledningsbrudd Utilstrekkelig behandlingskapasitet Overflateinntrengning i brønn Faktorer som kan føre til mikrobiologisk forurensning av drikkevannet, hvorav flere henger sammen og er avhengige av hverandre. (Fra Livsmedelsverkets rapport nr : Mikrobiologiska dricksvattenrisker ur ett kretsloppsperspektiv.) Forurensningskilder En mengde faktorer virker inn på hvorvidt sykdomsfremkallende mikroorganismer når drikkevannet og forbrukeren. For hver råvannskilde må man kartlegge hvor forurensningskildene finnes, hvilken type sykdomsfremkallende mikroorganismer forurensningskildene slipper ut, og hvor mye. Eksempler på forurensningskilder er renseanlegg og enkeltavløp, avrenning fra jordbruks- og beitemark, badeplasser, overflatevann samt prosessvann fra industrien. Klima- og værfaktorer påvirker råvannskvaliteten gjennom for eksempel oversvømmelser, vårflommer og kraftig regn som gjør at forurensningen når råvannskildene. Se flere eksempler på risikofaktorer i figuren. Det trengs kunnskap på flere trinn For å kunne velge og dimensjonere egnede barrierer trengs det kunnskap om hvor og når det finnes patogene mikroorganismer i råvannet. Det kreves hyppige analyser og kartlegginger av både patogener og såkalte indikatororganismer, og det er viktig å kunne vurdere de dårligste forholdene. En annen faktor som påvirker drikkevannskvaliteten, er produksjonsprosessens evne til å redusere mengden av de forskjellige mikroorganismene. Forstyrrelser i vanndistribusjonen kan også forårsake drikkevannsbårne sykdomsutbrudd. Når et sykdomsutbrudd er et faktum, kan tidlig avdekking og rapportering spare mange mennesker for lidelser og samfunnet for betydelige kostnader. 8

9 Økning av antall dager med kraftig nedbør (mer enn 10 mm over et areal på 50 x 50 km) i middeltall i desember februar sammenlignet med middeltall for , ifølge IPCCs klimascenarioer A2 og B2. Økning av antall dager med kraftig nedbør i sammenlignet med middeltall for (RCA3/Rossby Center SMHI med Echam4/OPYC3 (E) som drivere.) Klimaendringer I Sverige har Rossby Center ved SMHI utarbeidet regionale klimascenarier, og disse finner du på SMHIs nettsider. Vurderingene av klimaendringene er komplekse og blir hele tiden omarbeidet og oppdatert, men de generelle konklusjonene for de nordiske landene er ikke endret. Vi kommer til å få varmere klima, med størst temperaturøkning på vinterstid, og mer nedbør, med større økning om vinteren enn om sommeren. Det blir også mer vanlig med ekstremvær med kraftig nedbør i flere dager. Mer avrenning og vanligere med overløp I rapporten Dricksvattenförsörjning i förändrat klimat, Underlag till Klimat- och sårbarbarhetsutredningen (Svenskt Vatten, 2007) går det frem at det fremfor alt er økt nedbør i form av regn på vinterstid og mer ekstremt vær som kan føre til økte helserisikoer for drikkevannforbrukerne. Den viktigste kilden til smittestoff i drikkevannet er via råvannet. Ved skybrudd og oversvømmelser blir råvannet påvirket når det blir nødvendig å la urenset avløpsvann gå i overløp på grunn av overbelastede avløpssystem. Mer nedbør fører til mer avrenning og dermed større tilførsel av sykdomsfremkallende parasitter og bakterier fra beite- og jordbruksmarkene i råvannet. Større avrenning gir også større tilførsel av humusstoff, partikler og næringssalt, og det medvirker både til at vannet blir mer grumsete, og øker risikoen for algeoppblomstring. Også høyere vanntemperatur vil styrke mulighetene for tilvekst, og svekker dermed råvannskvaliteten ytterligere. Større mengder av humussyrer gjør det også vanskeligere å oppdage sykdomsfremkallende mikroorganismer på molekylærbiologisk vis. Det har betydning først og fremst for virusanalyser. Når råvannskvaliteten svekkes, stilles det høyere krav til behandling og behovet for avskillende og desinfiserende barrierer øker. De økte mengdene organisk materiale motvirker samtidig barrierenes effektivitet: filterlagene blir raskere mettet, ultrafiltre tetter seg raskere, effekten av UV-lys blir redusert og desinfeksjonskapasiteten ved klorbehandling blir dårligere. Vannføring Tid etter at regnet startet Den horisontale linjen markerer når det oppstår overløp. Figuren illustrerer at en liten økning i regnintensiteten kan føre til store økninger i mengden urenset avløpsvann som slippes ut. Grunnvannspåvirkning I grunnvannskilder er det størrelsen på den umettede sonen mellom grunnvannsnivået og bakkeoverflaten som bestemmer avskillingen Chlorine concentration av mikroorganismer. (mg/l) Med økt nedbør kan grunnvannsnivået 0,5 stige, noe som øker faren for forurensning. Men Initial chlorine dose den største mikrobiologiske trusselen mot grunnvannskildene i 0,4 et fremtidig klima er kanskje først og fremst at vi oftere vil få ekstremnedbør som eliminerer den umettede sonen og Initial chlorine demand skaper 0,3 oversvømmelser som igjen fører til at forurenset overflatevann kan trenge inn i brønnene. 0,2 9 0,1 0 Outgoing chlorine concentration

10 2. Vannkvalitet De forskjellige virusene som kan spres med vann, finnes allerede i befolkningen og spres hovedsakelig fra person til person, men de kan også bli overført med mat, for eksempel grønnsaker og bær som vannes. Muslinger og østers kan dessuten ta opp store mengder virus i avløpspåvirket havvann og fungere som smittekilder. Det er i dag vanskelig å avdekke lave konsentrasjoner av viruspartikler i vannet, og selv om nivåene er høyere og mulige å oppdage, er det vanskelig å kvantifisere mengden virus på en sikker måte. Foreløpig finnes det ingen standardisert analysemetode for virus i vann. Det finnes imidlertid en rekke forskjellige metoder til bruk på forskningslaboratorier. Hvor virus kommer fra og i hvilke mengder Virus i vann kommer fra avløpsrenseanlegg, enkeltavløp samt overflate- og drensvann. Det er alltid virus i avløpsvann, som regel også etter at det er renset. Avløpsrenseanlegg som slipper ut renset avløpsvann i en råvannskilde, tilfører virus i råvannet i varierende grad. Vi må regne med at virusmengdene øker kraftig når avløpsvannet går i overløp i forbindelse med kraftige regnskyll. Det utføres en viss avskilling av virus under drikkevannproduksjonen i vannverkene hvor mye avhenger av metodene som brukes. Avskillingen skal være tilpasset slik at virusreduksjonen er tilstrekkelig også under topper som kan inntreffe ved overløp og ved utbrudd av for eksempel omgangssyke. Forekomst i befolkningen/epidemiologi Sykdomsfremkallende mikroorganismer som spres med drikkevannet forårsaker fremfor alt magesyke (gastroenteritt). Det henger sammen med at avløpsvann som forurenser råvann hovedsakelig inneholder mikroorganismer fra mage og tarm. Det finnes også en rekke virus som utsondres med avføringen, som ikke forårsaker magesyke, men først og fremst luftveisinfeksjoner. Humant adenovirus type 40 og 41 er typiske magesykevirus. De fleste andre adenovirus fører til luftveisinfeksjoner, og blir også utsondret med avføringen. Virus som gir luftveisinfeksjoner og blir utsondret med avføringen, anses ikke å kunne være opphav til infeksjoner når de inntas, for de må nå luftveiene gjennom luftsmitte. 10

11 Norovirus er det vanligste viruset som har vært registrert i vannbårne utbrudd i Skandinavia. I andre deler av verden har flere andre virustyper vært involvert i vannbårne utbrudd. Det mistenkes at også andre virus, som adenovirus, rotavirus og astrovirus, blir spredt gjennom drikkevannet, men disse har ikke ført til sykdom i en slik grad at de har blitt registrert som utbrudd i Skandinavia. Disse andre virusene rammer først og fremst barn. Utbrudd som omfatter bare en avgrenset del av befolkningen, er vanskelige å oppdage. Vanligvis kreves det at prosent av den utsatte befolkningen rammes før vi oppdager utbrudd. Enterovirus er en stor og variert virusfamilie som vanligvis er til stede i avløpsvann. Disse virusene kan gi alvorlige symptomer som hjernehinnebetennelse og lammelser, men av cirka hundre smittede personer (varierer mellom de ulike enterovirusene) er det normalt bare én person som får symptomer. I en slik situasjon blir det også vanskelig å oppdage utbrudd forårsaket av en konkret kilde, for eksempel drikkevann. Sporadisk spredning av patogener, for eksempel gjennom drikkevann, i et avgrenset område som ikke fører til et registrert utbrudd, men hovedsakelig skjer fra person til person, pleier vi å kalle endemisk smitte. Det er svært vanskelig å beregne omfanget av slik smitte, og bare et fåtall undersøkelser i verden har handlet om dette spørsmålet. Ved å sette inn filter som fjerner mikroorganismer, i husholdningenes tappekraner, har man fått svært varierende resultater, avhengig av hvor og når studiene er utført: alt fra nesten ingen påvirkning til at 34 prosent av magesyketilfellene som forekom, skyldtes inntak av drikkevann. Hvis vi tar et gjennomsnitt av denne typen studier og overfører det til Sveriges befolkning, blir resultatet at mellom og 1,3 millioner mennesker hvert år får magesyke gjennom drikkevannet. Den samme beregningen for Norge skulle gi mellom og personer. Det er altså stor usikkerhet her, og sannheten er at vi per i dag ikke har noen anelse om hvor de nordiske landene befinner seg på denne skalaen. Både Norge og Sverige har forhold som ligner forholdene i undersøkelsene som er beskrevet over, men Danmark er et særtilfelle der nesten alt drikkevannet kommer fra grunnvann av god kvalitet. Det er med andre ord stor usikkerhet om hvor mange som får magesyke av drikkevann, og undersøkelser i de skandinaviske landene bygger hovedsakelig på utbruddsstatistikk. Tradisjonell mikrobiologisk risikovurdering tar først og fremst utgangspunkt i beregninger av mengden patogener i for eksempel drikkevann, og hvor mye sykdom denne mengden vil kunne forårsake. Da går man ut fra at man vet hvor stor andel av befolkningen som blir syke ved en bestemt dose av for eksempel virus. Det er vanskelig å kvantifisere virus i råvann, og per i dag er det nesten umulig ved normale forhold å analysere mengden virus i drikkevann. Det er også mye usikkerhet knyttet til hvor mye virus vannverkene faktisk fjerner i behandlingsprosessen. Det betyr at det hefter stor usikkerhet ved alle beregninger. Dette bør du ha oversikt over når det gjelder vannkvaliteten, for å kunne kontrollere virusmengden i vannverket 55Kilder som befinner seg oppstrøms fra vannrenseanlegget (antall og hvor de er) 55avløpsrenseanlegg hvilke rensemetoder/ barrierer det/de har og antall personer som er tilknyttet 55enkeltavløp 55overflate- og drensvann 55overløp mengde og om det finnes alarm 55Hvordan virus sprer seg fra kildene 55strømningsforhold 55vannmengde/vannhastighet 55temperatur (påvirker sirkulasjon og sjiktinndeling) 55vind 55sedimenteringshastighet 55fortynningsgrad 55Gjennomføring av prøvetakingsprogram 55Hva er formålet? Bør et prøvetaking gjennomføres? 55Kontakt med et forskningslaboratorium for å diskutere analyseprogram er nødvendig ved virusanalyser 55Måle virus og/eller indikatorer? 55Når og hvor ofte skal prøvene tas? (Hendelsesbasert prøvetaking gjennomføres som supplement til normalt prøvetakingsprogram. I så fall tas det prøver regelmessig i minst ett år ved verste fall -hendelser.) 55Se også omtale av prøvetaking på side 16 11

12 Ale H 2 O en undersøkelse om kranvann og magesyke Fordi det er så vanskelig å analysere mengden virus i drikkevann, ble det i VISK startet en studie med direkte målinger i befolkningen. I Ale kommune, som får sitt kommunale vann fra Alelyckan i Göteborg og Dösebacka i Kungälv, har et antall personer fortalt hvor mye kaldt kranvann de drikker og hvor ofte de har hatt magesyke. Tanken er å prøve å bestemme hvor stor del av magesykefrekvensen som faktisk skyldes inntak av drikkevann. Prosjektet heter Ale H 2 O og er i skrivende stund ikke avsluttet. De endelige resultatene vil bli publisert i en SVU-rapport og etter hvert også som vitenskapelige publikasjoner. Telefonintervjuer og deretter spørsmål med jevne mellomrom om vannforbruk og magesyke i løpet av et år i Ale kommune, skal danne grunnlag for å vurdere hvordan drikkevannet innvirker på helsen vår. Fordi Ale-boerne får vann fra to forskjellige vannverk og en stor gruppe får vann fra egen brønn, kan vi vurdere om de ulike vannkildene gir forskjellige mengder magesyke. Det er i dag en svak tendens til at så er tilfelle. Studien viser så langt at middelforbruket av kaldt kranvann er cirka 1 liter per person per dag, men att 25 prosent drikker mer enn 1,3 liter per dag og 25 prosent drikker mindre enn 0,6 liter per dag. Overraskende nok avdekker undersøkelsen at den gruppen som drikker mye vann, har sjeldnere magesyke enn den gruppen som drikker lite vann. Det betyr ikke at det ikke blir spredt sykdomsfremkallende mikroorganismer med drikkevannet, men at noe annet som sammenfaller med høyt drikkevannsforbruk, fører til mindre magesyke. Konklusjonen blir at denne typen epidemiologiske undersøkelser vanskelig kan vise drikkevannets medvirkning til spredningen av magesyke. Fordi det er så stor forskjell på vannforbruket fra person til person, kan man imidlertid med stor sikkerhet si at drikkevannets medvirkning til magesyke ikke er alarmerende, i hvert fall ikke i det undersøkte området. Antall tilfeller av magesyke i befolkningen Etter at åtte måneder av studien Ale H 2 O var gjennomført, så man at hver enkelt person i gjennomsnitt opplevde at de hadde hatt magesyke 0,64 ganger i året (årsinsidens). Akutt gastroenteritt (AGE) er en strengere definisjon av magesyke, og definisjonen krever diaré minst tre ganger i løpet av et døgn, eller at man har kastet opp en gang i løpet av sykdomsperioden. Med denne definisjonen er årsinsidensen for AGE 0,27. Avhengig av hvordan man definerer magesyke, tilsvarer dette mellom 2,5 og 6 millioner tilfeller av magesyke i Sverige hvert år. Hvor stor andel av tilfellene som skyldes virus, vil bli undersøkt nærmere ut fra symptombildet og hvor lenge symptomene varer. Drikkevannets medvirkning til antall magesyketilfeller er derimot svært usikkert, men pågående og fremtidige studier vil sannsynligvis gi oss mer informasjon om dette. Så langt kan vi anta at vannet som blir produsert av de to vannverkene som inngår i undersøkelsen Ale H 2 O, er tilfredsstillende under de normale driftsforholdene som har rådet i undersøkelsesperioden. Livsmedelsverket kommer i perioden mellom 2013 og 2015 til å utføre lignende studier i noen andre svenske kommuner. Drikkevannprodusentene og beslutningstakerne for drikkevannsspørsmål vil forhåpentligvis få et bedre vurderingsgrunnnlag når disse studiene er gjennomført. 12

13 Kilder til utslipp av mikroorganismer 55Kommunale avløp Kommunalt avløpsvann inneholder alltid patogener. Med molekylærbiologiske metoder har det vært målt opptil vel 10 7 noroviruspartikler per liter urenset vann. Riktignok blir vannet renset, men rensemetoden er sjelden utformet slik at den skiller ut mikroorganismer. Målinger før og etter behandling i et avløpsverk med sekundær rensing (kjemisk felling og aktiv slam- eller biofilterbehandling) viser en reduksjon i virusinnholdet på prosent (0,4 2 log), mens bakterier og parasitter blir noe mer effektiv avskilt. Etter rensing kan man gå ut fra at det slippes ut minst tusen infeksiøse mikroorganismer per liter i vannmiljøet. Hvilke og hvor mange avhenger av sykdomssituasjonen i samfunnet, men campylobacter, salmonella, norovirus, adenovirus, rotavirus, enterovirus, giardia og cryptosporidium finnes som regel i de fleste avløpsvann også etter rensing. Selv om kommunalt avløpsvann er forbundet med risiko, er fordelen at denne risikoen er noenlunde konstant og mulig å forholde seg til, selv om risikoen varierer i takt med infeksjonssituasjonen i befolkningen og prosesseffektiviteten i renseanlegget. Derimot kan det forekomme topper i utslippene. For eksempel etter overløp som skyldes kraftig regn, da deler av avløpsvannet slippes urenset forbi prosesstrinnene i renseanlegget til råvannskilden. I sedimenteringstrinnet og ved biologisk behandling av avløpsvann oppstår det en konsentrasjon av partikkelbundne patogener som kan gjenfinnes i store mengder i avløpsslammet. Ved forråtnelse og/eller lagring av slammet skjer det en viss inaktivering av patogenene, men også det behandlede slammet inneholder infeksiøse mikroorganismer. 55Enkeltavløp I Norden er det mange enkeltavløp som kan påvirke råvannskvaliteten. I motsetning til de kommunale avløpsrenseanleggene er det mer sjelden at enkeltavløp innholder patogener, siden det er bare i få og korte perioder at personer i husholdningen er infisert. Under sykdom på eiendommen forekommer det imidlertid ingen fortynning, og det gjør at de utgående mengdene i disse periodene overstiger mengdene i kommunale avløp. Renseeffekten i enkeltavløp kan variere kraftig. Mange enkeltavløp er for eksempel kummer eller trekammerslamavskillere uten tilsyn. Velfungerende enkeltavløp kan være vel så bra til å avskille mikroorganismer som kommunale renseanlegg siden oppholdstiden kan være opptil en uke, men de fleste er det ikke. Virkningen har også tendens til å svekkes med tiden, og det er behov for å kunne informere om eller regulere driften og vedlikeholdet av enkelte av anleggene. Avløpsanlegg i områder med utslippskrav skal kunne redusere organisk materiale og fosfor med 90 prosent og nitrogen med 70 prosent, og dermed kan man regne med en viss virusavskilling dersom en vannkilde ligger i et slikt område. 55Overflate- og drensvann Overflate- og drensvann har som regel lav fekal påvirkning som først og fremst kommer fra fugler, gnagere og husdyr. Dette gir en viss risiko for at det i hovedsak kan forekomme campylobacter og giardia. Den viktigste risikoen er at overflatevannet ikke blir behandlet, samtidig som det kan forekomme utslipp i nærheten av råvannsinntak siden det ikke blir betraktet som spesielt stor risiko. Dersom avløpsvann fra feilkoblede eller ødelagte ledninger kommer inn i dette systemet, kan det få alvorlige konsekvenser. 5 5 Fekal forurensning fra dyr Råvann påvirket av fekal forurensning fra gjødsel, kan inneholde forskjellige sykdomsfremkallende mikroorganismer, først og fremst bakterier og parasitter. Dette avhenger av dyreslag, sykdomssituasjonen i de aktuelle besetningene og gårdenes rutiner for gjødselbehandling. De fleste sykdommer som kan spres til mennesker fra dyrene i landbruket, kan forekomme hos kyr, det vil si; EHEC, campylobacter, salmonella, giardia og Cryptosporidium parvum. Det er fremfor alt unge dyr som er forbundet med høyest risiko, fordi det som regel er de som utsondrer både EHEC og Cryptosporidium parvum. Mens melkedyrene står på båsen i denne perioden, der gjødselen kan behandles på en kontrollert måte, går spedkalvene på beite. Påvirkning fra andre dyr, også den ville faunaen, er mer begrenset. Risikoen for vannbåren virussmitte er sannsynligvis høyest ved spredning av grisegjødsel, siden det har vist seg at grisunger utsondrer hepatitt E-virus av samme type som forårsaker sykdom hos mennesker. 13

14 En infisert person kan utsondre opptil viruspartikler per gram oppkast eller avføring. Partiklene sprer seg via avløpssystemet til hav og sjøer og via lekkasjer til private brønner. Hvis det er muslinger i nærheten av utslipp fra avløpsrenseanlegg, kan de anrike viruspartiklene og i sin tur infisere mennesker via maten. Innsjøer og brønner som brukes til drikkevannsproduksjon, vanning av grønnsaksavlinger og innfrysing av bær, er også kilder som kan inneholde mikroorganismer som kan infisere mennesker. 14

15 Mengden virus i forskjellige råvann Land Vanntype Virus Innhold per liter Deteksjonsmetode År Kommentar Nederland elvevann norovirus PCR stikkprøve rotavirus PCR reovirus 2 10 cellekultur enterovirus 0,3 2 cellekultur Nederland elvevann norovirus PCR 2001 (samt vinteren ) tidsserie rotavirus 0 32 PCR enterovirus 0 32 cellekultur Finland elvevann norovirus påvist, ingen tall dokumentert Spania elvevann norovirus PCR Nederland elvevann rotavirus 0 8,3 infeksiøs-pcr rotavirus PCR enterovirus 0,42 5,3 cellekultur Sverige elvevann, sjøvann norovirus PCR NORVID Sverige elvevann norovirus PCR VISK Norge elvevann adenovirus PCR VISK norovirus 0 1,5 x 10 5 PCR VISK Spredning av virus i vann Hvor mye sykdomsfremkallende virus som kan finnes i råvannet avhenger av spredning og fortynning i vannkilden. Det er flere faktorer som påvirker hvordan spredning og fortynning foregår, blant annet strømningsmønster, temperatur, nedbør, nedbryting og sedimentering. Spredningen av fekal forurensning i en vannkilde kan simuleres ved hjelp av datamodeller som beskriver den hydrodynamiske situasjonen i vannkilden, inaktivering og sedimentering av mikroorganismer. Hydrodynamisk modellering har vist seg å være et nyttig verktøy til å bestemme i hvilken grad ulike forurensningskilder medvirker til den totale forurensningsbelastningen ved råvannsinntaket. Modellering brukes fremfor alt for å takle de begrensningene som er forbundet med å analysere patogener i råvann, siden konsentrasjonene ofte ligger under deteksjonsgrensen. Med modellering kan man kontinuerlig beskrive variasjonen av patogener ved råvannsinntaket, til tross for lave konsentrasjoner, og simulere diverse scenarier for å kunne forutsi ulike hendelsers påvirkning under forskjellige forhold. Forekomst av virus i avløpsvann I perioden juni 2011 juni 2012 ble det foretatt feltmålinger av norovirus fra fekale utslippskilder i Göta älv. Volumproporsjonale døgnprøver av innkommende og utgående avløpsvann fra tre større avløpsrenseanlegg er analysert. Som ventet viser resultatene tydelig sesongsvariasjon av norovirus i både urenset og renset avløpsvann i løpet av året, med høyest innhold i vintersesongen oktober mars. I vintersesongen er norovirusinnholdet rundt norovirus/l, mens innholdet resten av året ligger cirka en log lavere, med rundt norovirus/l. Analyser av renset avløpsvann viser at avløpsrenseanleggene reduserer mengden virus med 1 til 2 log. I råvannskilden Göta älv finner vi, generelt sett, norovirus bare på vinteren. Resultatene fra avløpsanalysene viser at genotypen G2 av norovirus forekommer mer enn ti ganger oftere enn G1. Det er interessant siden det er G2 som forårsaker de årlige epidemiene av omgangssyke, mens virkningene av en G1-infeksjon er betydelig mildere. Det er viktig å påpeke at mengdene av norovirus i både avløpsvann og fremfor alt i råvann er målt i antall genkopier per liter, som ikke sier noe om hvor mange infeksiøse norovirus som finnes i vannet. Les mer om mikrobiologiske risikovurderinger (for eksempel MRA) i kapittel 4 i håndboken, i andre rapporter fra VISK og i SVU-rapporter fra Svenskt Vatten. 15

16 Analyse av virus i vann 55Som generell regel kan man si at jo flere prøver som tas, desto bedre. Det som er viktig er at det tas prøver både ved vilkårlig valgte tidspunkt (for å identifisere verdiene under normale forhold) og etter hendelser man tror vil påvirke virusmengden (for eksempel overløp fra avløpsrenseanlegg). 55For å få en idé om hvilke virusmengder som kan forekomme ved inntaket til et vannverk, kan man delvis analysere vannet direkte og delvis analysere vannet (renset og urenset avløpsvann) som tilføres vannkilden. 55Det kan være lurt å kontakte laboratoriet som skal utføre analysene, før man planlegger prøvetakingen. Da kan man også få praktisk informasjon om hvordan selve analysen foregår. I skrivende stund (mars 2013) er det Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi ved Norges Veterinærhøgskole ( som gjennomfører slike analyser i Norge. I Sverige blir prøvene analysert av Laboratoriemedicin, sykehuset Ryhov og Landstinget i Jönköpings Län. Smittskyddsinstitutet i Sverige (SMI) kan på forespørsel analysere forekomsten av norovirus i vann. Informasjon om dette finner du på nettsidene deres, I Danmark kan du kontakte Livsmedelsinstituttet ved Danmarks Tekniske Universitet for å få hjelp med virusanalyser ( 55Dagens metoder for å påvise virus, særlig i råvannskilder, er ikke optimale, selv om det foregår en stadig utvikling. Ved oppkonsentrering av virus fra råvann brukes det som regel filter. Filteret blir påvirket av hvor mye organisk materiale som finnes i vannet, og vanligvis er det bare mulig å fange opp en liten del (under én prosent) av viruspartiklene i vannet. Med så lav utvinningsgrad blir variasjonen stor. For å øke sikkerheten i analyseresultatene bør man ta flere prøver parallelt. Avløpsvann 55Renseanlegg med vannkilder som mottaker, utgjør den viktigste kilden til virus som smitter mennesker via drikkevannet. 55Det kan være lurt å ta prøver av både urenset og renset avløpsvann, siden det kan forekomme utslipp av begge vanntypene. Slik prøvetaking kan gi informasjon om anleggenes renseeffekt, og om hvilke virusmengder som blir sluppet ut i mottaket. 55Hvis det er mulig, bør det samles inn prøver som representerer ett døgn. Det er også mulig å bruke enkeltprøver, men de vil variere i større grad. 55En prøvetaking per måned er et godt utgangspunkt. 55For å kartlegge virusmengdene mer grundig (særlig når det gjelder norovirus) bør det tas hyppigere prøver i vintermånedene (november april) siden det er den perioden da det sirkulerer mest norovirus i befolkningen. 55Prøvene må oppbevares kaldt (kjøleskap) under innsamlingen, og de bør også oppbevares kaldt under transporten til laboratoriet. 55Prøvene kan fryses og samles inn over en lengre periode og analyseres senere. I så fall bør de sendes til laboratoriet i frossen tilstand. Råvann 55Råvann og vannprøver fra vannkilder i nedbørsfeltet, bør samles inn i større volumer (vanligvis opptil 10 liter) fordi det vanligvis er lavere viruskonsentrasjon her. 55Råvannsprøvene må fraktes eller sendes til laboratoriet så raskt som mulig etter innsamlingen, og under kjølige forhold. 55Det er viktig å avtale leveransen med laboratoriet på forhånd, siden prøvene skal analyseres så snart som mulig etter ankomst. 55Hendelsesstyrt prøvetaking bør gjennomføres for å få et overordnet bilde av virusmengdene eller forekomsten av indikatororganismer i de periodene da det er sannsynlig at de vil være unormalt høye. Disse dataene er påkrevd for å kunne risikovurdere ekstreme hendelser. Hendelsesstyrt prøvetaking gjennomføres i tillegg til vannverkenes normale prøvetakingsprogram. 55Hendelsesstyrt prøvetaking bør utføres i en periode på minst ett år. Det er viktig å påpeke at analyser av patogener (deriblant virus) normalt bare brukes i kartleggingsfasen. I en driftssituasjon støtter man seg til analyser av indikatororganismer (les mer om dem i kapittelet Vurdere risiko og kontrollere kvaliteten ). 55Det bør gjennomføres hendelsesstyrt prøvetaking med jevne mellomrom for å kontrollere at situasjonen ikke har endret seg, for eksempel hvert fjerde år eller ved mistanke om nye eller endrede kilder til forurensning. 55Både ved kartlegging og i og konkrete undersøkelser anbefales det å analysere for koliforme bakterier, E. coli, enterokokker og clostridiesporer når man analyserer. Data om deres innbyrdes forhold (E. coli 1 log mer enn enterokokker og 2 log mer enn clostridiesporer) kan gi nyttig informasjon. Ved lekkasje fra avløpsledninger og fersk fekal forurensning, vil normalt forholdet mellom dem ennå ikke har rukket å endre seg. Etter avløpsrensing er de innbyrdes forholdene likere. Vær oppmerksom på at det i GDP-veiledningen benyttes analyse av parasitter (giardia og cryptosporidium) ved risikobasert prøvetakingsprogram for de dårligste vannkvalitetene (se Norsk Vanns rapport 170, kapittel 3). 5 5 Virus kan forekomme selv om man ikke har lykkes med å påvise det ved prøvetakingen. 55Volumene som samles inn, bør være i størrelsesorden ml. 16

17 Forslag til hendelsesstyrt prøvetakingsprogram Vannverkets str. (pers.) Ant. prøver (per år) < > > 12 > > 24 Det anbefales å samle inn minst så mange prøver som det er oppgitt i tabellen, i det risikobaserte prøveprogrammet. For de fleste situasjonene anbefales det å ta dobbelt så mange prøver. Risikoen vil variere fra sted til sted. De enkelte eierne av vannverkene er de som er best egnet til å vurdere når risikoen for kontaminering er størst, og det risikobaserte prøvetakingsprogrammet bør tilpasses dette. Husk å ta parallelle prøver i nærheten av kilden/kildene til forurensningen og ved råvannsinntaket. Når innsjøer, overflatevannspåvirket grunnvann eller grunnvann fra overflatevann som infiltreres på kunstig vis, er kilden: 55vårsirkulasjon (< 1/6 av det totale antallet prøver) 55høstsirkulasjon (< 1/6 av det totale antallet prøver) 55ved normal døgnnedbør i sommer- og/eller vinterhalvåret (< 1/6 av det totale antallet prøver) 55døgn med kraftig nedbør på høsten og under snøsmeltingen vår og høst (> 3/6 av det totale antallet prøver) Når elver og flommer er kilden: 55her må man bruke skjønn, men også i disse tilfellene forventes det høyere forurensningsinnhold i forbindelse med nedbør Kilde: GDP-veiledningen (Norsk Vann, rapport 170, kap ) 17

18 water 4,15-0,77-0,31-1,47 1,69 7,63 12,24 16,83 19,25 17,88 14,95 10,08 7,52 4,58 0,44 3,73 7,37 12,12 14,63 17,54 18,04 14,38 8,16 Muslinger som indikator for virusforurensning i råvann På grunn av kortvarige forandringer i de miljømessige faktorene eller tilfeldige variasjoner i dataene kan det være en utfordring å få pålitelige data fra mikrobiologisk overvåking av overflatevann. Det betyr at det kan være vanskelig å tolke data fra direkte målinger av enteriske virus i råvannsinntaket til et vannrenseanlegg som produserer drikkevann. Muslinger som vokser i forurenset vann, kan anrike store mengder enteriske bakterier og viruspartikler, som samler seg i muslingens kjøtt. En enkelt musling kan filtrere to til tre liter vann i timen. Filtrerte virus kan være igjen og overleve i muslingens kjøtt i flere uker lenger enn i vannkolonnen. Det gjør det mulig å bruke blåskjell som biomonitor for å undersøke den overordnede mikrobiologiske kvaliteten på det råvannet som brukes i drikkevannsproduksjon, og å vurdere virkningen av tiltak som treffes for å redusere virusmengden i utslipp fra avløpsrenseanlegg. Denne metoden ble brukt i Sverige, Danmark og SE NoV_Skaldyr FigurHåndbog Norge under VISK-prosjektet. For eksempel ble det i to år NoV (desember GU/g DT 2010 til november 2012) gjennomført en E. coli MPN/100g månedlig overvåking der man analyserte enteriske virus d- 10 j- 11 f- 11 m- 11 a- 11 Udtaget E. coli NoV Temp air Temp water , ,63-0,83 4, , ,05-5,03-0, , ,75 0,26-0, , ,77-1,71-1, , ,61 4,01 1, , ,27 10,33 7, , ,00 12,46 12, ,05 0,00 17,19 16, ,00 177,80 18,51 19, ,00 106,00 16,47 17, ,00 250,00 14,47 14, ,00 868,50 8,84 10, ,00 354,00 6,29 7, , ,50 3,80 4, ,00 810,14 1,03 0, ,00 941,48 5,57 3, ,00 66,41 8,48 7, ,05 313,29 13,39 12, , ,16 14,22 14, ,00 95,50 17,28 17, ,00 26,40 16,99 18, , ,83 13,23 14, , ,60 7,22 8,16 m- 11 j- 11 j- 11 a- 11 s- 11 o- 11 n- 11 d- 11 j- 12 f- 12 m- 12 a- 12 m- 12 j- 12 NoV Temp water Temp air E. coli og fekale indikatorer hos blåskjell som vokste i hovedstrømmen ved munningen til Göta älv. Målsettingen var å kartlegge hvordan virusmengden i utslipp fra avløpsrenseanlegg varierte over tid. Videre skulle dette mønsteret sammenlignes med målinger i elven og i prosesstrinn i avløpsrenseanlegg, og med luft- og vanntemperaturer samt med norovirusaktiviteten i befolkningen. Det ble observert en sesongmessig variasjon i norovirusnivået. Denne variasjonen så ut til å korrelere med både vann- og lufttemperaturen og med norovirusaktiviteten hos befolkningen, ifølge rapporter fra Smittskyddsinstitutet. I motsetning til dette oppdaget man at til tross for at det kunne påvises E. coli i alle blåskjellprøvene, så var det ingen tydelig sesongmessig variasjon og ingen signifikant korrelasjon med de målte norovirusnivåene. Direkte målinger av norovirus i Göta älv indikerer høyere nivåer i vinterperioden, men det er uvanlig å lykkes med å påvise norovirus på andre tider av året, noe som står i motsetning til resultatene fra denne studien. Studien viser en konstant risiko for enterisk virusforurensning i Göta älv og dermed er det trolig en generell risiko for at det finnes noro- j- 12 Temp (Average 30 NoV days GU/g before DT sampling) E. coli MPN/100g virus i vanninntaket til de drikkevannverkene som finnes her a s- 12 d- 10 o- 12 j- 11 f- 11 n m- 11 a- 11 De målte nivåene av norovirus (genogruppe I og II) og E. coli (brukes som indikator for fekal forurensning) i blåskjell, samt luft- og vanntemperatur, ifølge månedlige målinger ved Göta älvs munning i en periode på to år. m- 11 j- 11 j- 11 a- 11 s- 11 o- 11 n- 11 d- 11 j- 12 f- 12 m- 12 a- 12 m- 12 j- 12 NoV Temp water Temp air E. coli j- 12 a- 12 Temp (Average 30 days before sampling) s- 12 o- 12 n

19 3. Vannbehandling hvordan kontrollere virus i vannverket I dagens drikkevannsproduksjon varierer det hvor mye virus som blir fjernet avhengig av hvilke metoder som brukes. For å få best mulig rensing og desinfisering av drikkevannet trengs det en kombinasjon av metoder og barrierer. Vi regner med at klimaendringene vil føre med seg større og raskere endringer i råvannskvaliteten (særlig når det gjelder overflatevann) så vel som midlertidige økninger i forekomsten av mikroorganismer. Derfor er det viktig hele tiden å overvåke råvannskvaliteten og effekten av rensingen/desinfiseringen i vannverket, slik at endringene kan håndteres og kvaliteten på drikkevannet bevares. Siden virusinnholdet i behandlet vann generelt sett er svært lavt, vil det av praktiske årsaker ikke være aktuelt å analysere virusforekomsten i drikkevannet (resultatene vil være upålitelige og kan komme til å skape en falsk følelse av trygghet). Derfor er det viktig å ha god kontroll på rensetiltakene og Dette bør du ha oversikt over når det gjelder vannbehandlingen 55Siden det generelt sett er lite virus i behandlet vann, vil det av praktiske årsaker ikke være aktuelt å analysere virus i drikkevann. Resultatene ville bli for usikre og kunne skape en falsk følelse av trygghet. 55Selv om man ikke finner virus i analysen, er det på ingen måte noen garanti for at det ikke finnes virus i vannet. Det er derfor viktig å ha god kontroll på alle trinnene i rensingen og desinfiseringen for å sikre at virusavskillingen/-inaktiveringen er så effektiv som mulig. 55God effekt mot virus får man når renseprosessen blir ivaretatt på beste måte. For å oppnå best mulig renseeffekt for virus kan man derfor bruke de samme retningslinjene som for en generell optimalisering av renseprosessen. 55Avskilling/fjerning av virus er vanskeligere enn avskilling/fjerning av bakterier og parasitter. Det betyr at selv små driftsforstyrrelser kan føre til redusert renseeffekt for virus, selv om for eksempel fargetallet fortsatt er lavt. Driftspersonalet må derfor har god kunnskap om renseprosessen og hele tiden arbeide med å optimalisere og forbedre den, også når vannkvaliteten generelt er god. 55Sårbarhets- og risikoanalyse 55Er det utført analyser av sårbarhet og risiko med hensyn til mangler i de hygieniske barrierene og når det gjelder forurensing av råvannet? 55Blir det arbeidet aktivt med å forebygge forurensing av råvannet? 55Er de hygieniske barrierene tilstrekkelig mange og sterke nok i forhold til risikoen? 55Teknisk optimalisering 55Finnes det noen online-overvåking av renseprosessene? 55Brukes resultatene aktivt til å styre renseprosessen og utløse varselsystemer? 55Beredskap og kompetanse 55Har driftpersonalet tilstrekkelig kompetanse til å kunne optimalisere renseprosessen når det gjelder hygieniske barrierer, og til å kunne gjennomføre nødvendige justeringer ved feil? 55Har anlegget tilstrekkelig beredskap til raskt å kunne korrigere funksjonssvikt i barrieren eller håndtere forurensing av vannkilden? 19

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse 24.05.2016 Arve Heistad, Vann- og Miljøteknikk, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret - Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

grunnvannsforsyninger?

grunnvannsforsyninger? Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

RENT DRIKKEVANN. fra springen

RENT DRIKKEVANN. fra springen RENT DRIKKEVANN fra springen Er drikkevannet ditt trygt? Kvaliteten på vannet ditt er avhengig av vannkilde, rørnett og andre ytre faktorer. Faktorene som påvirker vannet ditt kan gi bakteriell forurensning,

Detaljer

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Giardia intestinalis 7-14 µm E.coli 0,7 x 2 µm Crypto 4-6 µm Rotavirus 0,06

Detaljer

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Erfaringer fra utbruddene i 2005 og 2008 Kommuneoverlege Kjersti Gjøsund Oslo, 18. november 2008 Konklusjon 2005 Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser 1 Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser Hanne Kvitsand 1, Ankie Sterk 2, Liv Fiksdal 1, Bernt Olav Hilmo 3 1. NTNU 2. Utrecht University, The Netherlands

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller

Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:14 Side 28 Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller Av Torulv Tjomsland, Ingun Tryland, Svein Bakken, Fredrik

Detaljer

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Frogn kommune Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Formål: Frogn kommune skal følge Folkehelseinstituttets

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Barrieregrenser og beregning av barrierer Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012

Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012 Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012 1 Klimaendringene kommer fortere enn vi tror Det blir

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO Forurensingskilder og fordeling Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO 1 Agenda 1. Tradisjonelle metoder for kildesporing/forurensingskartlegging Husdyrgjødsel og avløpsvann som

Detaljer

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

A T. RZ o. Brosjyre RENDESIGN LIVSSTIL TEKNOLOGI. Scandinavian Design OZZOWATER.COM

A T. RZ o. Brosjyre RENDESIGN LIVSSTIL TEKNOLOGI. Scandinavian Design OZZOWATER.COM A T ozw RZ o E Brosjyre REN Design Vi har gleden av å presentere OZZO Water. Den ultimate vannrenser som kombinerer design og funksjonalitet med avansert renseteknologi. Den har en ikonisk form som er

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Vannbårne sykdomsutbrudd

Vannbårne sykdomsutbrudd Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS

Detaljer

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren

Detaljer

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer