STATENS LØNNSUTVALG. År 2015, den 18. august holdt Statens lønnsutvalg møte i KMDs møtelokaler.

Transkript

1 STATENS LØNNSUTVALG 10/2015 År 2015, den 18. august holdt Statens lønnsutvalg møte i KMDs møtelokaler. Lønnsutvalgets sammensetning ved behandling av saken: Sorenskriver Stein Husby Dommer Tove Merete Voldbæk Dommer Reidun Wallevik Konstituert Statens personaldirektør Per Kristian Knutsen Konstituert avdelingsdirektør Grete Antonie Jarnæs Avdelingsdirektør Ann Margareth Løseth Fagdirektør Ingrid Haugen Kartellsekretær Dag Westhrin Spesialrådgiver Atle Gullestad Seniorrådgiver Tore Leirfall Nestleder Roger Matberg Parter: Befalets Fellesorganisasjon, Norges Offisersforbund, Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, Norsk tjenestemannslag, Personellforbundet, Den norske kirkes presteforening, Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening, Den norske Veterinærforening, NITO Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, Norges Farmaceutiske Forening, Norges Juristforbund, Norsk psykologforening, Samfunnsviterne og TEKNA - Teknisk naturvitenskapelig forening mot Forsvaret ved Forsvarsstaben. Fra arbeidstakersiden møtte: Svein Håkon Forvik Fra arbeidsgiversiden møtte: Jan Helge Pettersen Avdelingsdirektør i Forsvarsstaben Personell/ Incentiver Siri Schjølberg Stabsoffiser i Forsvarsstaben/ Incentiver Tor Grindal Stabsoffiser i Forsvarets Personell- og vernepliktsenter Saken gjelder: TVIST MELLOM BEFALETS FELLESORGANISASJON, NORGES OFFISERFORBUND, KRIGSSKOLEUTDANNEDE OFFISERERS LANDSFORENING, NORSK TJENESTEMANNSLAG, PERSONELLFORBUNDET, DEN NORSKE KIRKES PRESTEFORENING, DEN NORSKE LEGEFORENING, DEN NORSKE TANNLEGEFORENING, DEN NORSKE VETERINÆRFORENING, NITO NORGES INGENIØR- OG TEKNOLOGORGANISASJON, NORGES FARMACEUTISKE FORENING, NORGES JURISTFORBUND, NORSK PSYKOLOGFORENING, SAMFUNN SVITERNE OG TEKNA TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FORENING PÅ DEN ENE SIDEN OG FORSVARET PÅ DEN ANDRE, I FORBINDELSE MED REFORHANDLING AV SÆRAVTALE OM MERUTGIFTSDEKNING, ULEMPE OG RISIKOKOMPENSASJON FOR FORSVARET (KOMPENSASJONSAVTALEN).

2 Partene hadde ingen innvendinger mot utvalgets sammensetning. Etter drøftinger i Statens lønnsutvalg den 18. august 2015, avsa utvalget slik Kjennelse: Den 21. januar 2015 startet reforhandlingene av særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret (Kompensasjonsavtalen). På arbeidsgiversiden satt Forsvaret ved Forsvarsstaben, mens på arbeidstakersiden satt Befalets Fellesorganisasjon, Norges Offisersforbund, Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, Norsk Tjenestemannslag, Personellforbundet, Den Norske Kirkes Presteforening, Den Norske legeforening, Den Norske tannlegeforening, Den Norske veterinærforening, NITO- Norges Ingeniør- og Teknologorganisajon, Norges Farmaceutiske Forening, Norges Juristforbund, Norsk Psykologforening, Samfunnsviterne og Tekna Teknisk naturvitenskaplig forening. Det er avholdt 10. forhandlingsmøter mellom partene, uten at det er oppnådd enighet om avtalens innhold. Arbeidstakersiden tok saken inn for Statens lønnsutvalg ved prosesskriv datert 9. juni Tilsvar ble inngitt av arbeidsgiversiden den 3. juli Saksøkerne Befalets Fellesorganisasjon m. fl. har lagt ned følgende påstand: Arbeidstakerorganisasjonene krever at avtalen, som Forsvarssjefen både anser som viktig og hensiktsmessig, gis en regulering, slik det er kutyme for i statens avtaler forøvrig, på en slik måte at avtalen ikke forringes i verdi. Prinsipalt: Etatens særskilte tillegg knyttet til risiko og ulempe reguleres med en økonomisk ramme som samsvarer med gjennomsnittlig lønns- og prisutvikling i perioden ( ). Klesgodtgjøringen reguleres i samsvar med prisutviklingen på Forsvarets uniformsutsalg. Organisasjonene kan ikke akseptere teksten arbeidsgiver har fremlagt i siste tilbud (pkt. 1.6), med henvisning til de årlige lønnsoppgjør. Subsidiært: Det forhandles om regulering av satsene for ulempe, risikogodtgjøring og merutgiftsdekning som ikke er basert på statlige særavtaler ved reforhandling av avtalen, første reforhandling xx.xx.xx. Forhandlingene føres normalt på grunnlag av den generelle konsumprisindeksen i perioden samt andre vesentlige forhold som partene finner relevante. Uniformgodtgjøringen reguleres på grunnlag av Forsvarets uniformsutsalgs

3 priser. Grunnlaget for regulering basert på lønnsregnskapet og KPI, skal utarbeides av et partssammensatt utvalg i forkant av reforhandlingen. Utvalget kan påpeke andre vesentlige forhold for regulering av satsene i avtalen. Organisasjonene kan ikke akseptere teksten arbeidsgiver har fremlagt i siste tilbud (pkt. 1.6), med henvisning til de årlige lønnsoppgjør. Til støtte for sine påstander har arbeidstakerorganisasjonene anført: " I. Bakgrunn Nåværende Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe-- og risikokompensasjon for Forsvaret ("Kompensasjonsavtalen'9 vedlegg 6, er inngått mellom Forsvarsstaben som arbeidsgiverpart og Befalets Fellesorganisasjon, Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, Norges Offisersforhund, Norsk tjenestemannslag, Personellforbundet, Den norske kirkes presteforening, Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening, Den norske Veterinærforening, NITO Norges Ingeniør- og Teknologorganisajon, Norges Farmaceutiske Forening, Norges Juristforbund og Norsk psykologforening, Samfunnsviterne og Tekna - Teknisk naturvitenskaplig forening som arbeidstakerparter. Avtalen hadde virkningstid fra 1. januar 2012 til 31. desember 2014 og ble sagt opp til reforhandling av KOL og NOF, hvor beveggrunnen for dette blant annet var et behov for en regulering etter 3 år med lønnsøkning. Ved forrige reforhandling av avtalen ble avtalen tilført 7 millioner, dette medførte blant annet en samlet økning på ca. 8 % på risiko og 3 % på uniforms godtgjøring. For økningen i risiko, var det tatt et utgangspunkt tilnærmet lønnsøkningen i perioden 1. januar 2010 til 31. desember2011. I sine innledende krav hadde organisasjonene ønsker om materielle endringer spesielt myntet på fleksibilitet i forhold til pendling/flytting. Da organisasjonene under forhandlingenes start fikk et overaskende signal om at arbeidsgiver ikke var villige til å "vedlikeholde" verdien av avtalen, ble dette det videre hovedfokuset. Bakgrunnen for at forhandlingene fortsatte, var at arbeidsgiver gjentatte ganger forsikret organisasjonene om at man skulle komme tilbake til dette med regulering. 2. Avtalens omfang og status Kompensasjonsavtalen er en særavtale om godtgjøringer som ikke reguleres av Hovedtariffavtalen i staten eller andre sentrale tariffavtaler, gjeldende for tilsatte i Forsvaret. Avtalen regulerer godtgjøringer og kompensasjon for utgifter, merutgifter, risiko og ulempe, der hvor etatens egenart medfører et særskilt behov. Kompensasjon ytes dermed der tjenestens egenart medfører behov for særlig kompensasjon i forhold til øvrige statsansatte og samtidig der sentrale avtaler angir at virksomhetene kan inngå lokale avtaler. Avtalen kan også betraktes som en samling av personellets ulike avtaler i fm

4 lønns- og arbeidsvilkår ved hovedsakelig tjeneste innenlands, med unntak av arbeidstid (ATF), hvor avtalene har oppstått over tid. Direkte utbetalinger relatert til Kompensasjonsavtalen (tidligere Fredsregulativet del II) var rundt årtusenskiftet på ca. 650 millioner kroner kom alle tilsatte som sorterer under Hovedtariffavtalen i staten (HTA) inn på avtalen. Utbetalinger på kompensasjonsavtalen i 2013 var på om lag 290 millioner hvorav ca. 130 millioner på risiko og ulempe som ikke reguleres automatisk. Denne nedgangen skyldes blant annet at store kostnadsposter i fm reiser/flytting er flyttet ut av avtalen, i tillegg har omstillingen med nedtrekk på ca. 5 tusen stillinger medført en direkte kostnadsreduksjon på avtalen. Dette gjør at det er vanskelig å få et totalt bilde av kostnadsutviklingen. Ser man imidlertid bort fra de nevnte utenforliggende faktorene, har avtalen ved de ulike reforhandlingene blitt tilført midler for grovt sett å samsvare med den relative lønnsutviklingen ellers i staten. Kompensasjoner i fm pendlerreiser og flytting har i stort fått en indirekte regulering ved endring av de sentrale avtalene og forsvarets "etatsspesifikke" kompensasjoner for risiko og ulempe har blitt regulert, slik at man i sum har fått en avtale som tilnærmet har beholdt sin egenverdi. Her kan det anføres at tilleggene har blitt regulert noe i utakt, slik at enkelte grupper har falt uheldig ut, men ved tidligere reforhandlinger har alltid en tilnærming til den generelle lønnsutviklingen vært en mal i tilbud og krav. Dette i forhold til en helhetlig tilnærming til Forsvarets særegne kompensasjoner. Med bakgrunn i dette har partene ikke tidligere sett behov for reguleringsbestemmelser i avtalen. 3. Forhandlingene i 2014/2015 Arbeidet i forbindelse med reforhandlingene startet 4. des Det ble gjennomført arbeidsmøter hvor viktige momenter ble avklart i forhold til hvor man skulle ha fokus under forhandlingene. Blant annet ble behovet for å regulere satsene påpekt i første møte fra organisasjonene. 5. des 2014 la arbeidsgiver frem en økonomisk ramme med tilføring av 3,5 mill, kr og at de ønsket en varighet på et år. Organisasjonene gjorde oppmerksom på at rammen var for liten til å kunne opprettholde verdien av avtalen. En regulering basert på de forsvarsspesifikke tilleggene over 3 år vil være 13,5 mill, kr ( ). Det ble nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som så på avtalens pkt reiser i fm. pålagt avspasering fra annet sted enn normal hjemmebase/hjemmeavdeling og pkt. 10.6, fartøytjeneste i utlandet. Den 14. januar 2015 redegjorde arbeidsgiver for at de ønsket å benyttede friske midlene på 3,5 mill, i fm. kompetanseheving for vervede (avtalens vedlegg 4). Organisasjonene krevde på ny at satsene justeres på samme måte som flere statlige særavtaler reguleres på, og at de ikke ønsket å fortsette med arbeidsmøter uten at arbeidsgiver viser vilje til å tilføre mer midler. På neste møte redegjorde arbeidsgiver for at det pågikk arbeid med vurdering av tilføring av friske midler til reforhandling av avtalen og at avklaring ville foreligge til forhandlingsstart. Formelle forhandlinger startet 21. januar 2015 med at arbeidsgiver igjen la frem en økonomisk ramme på 3,5 mill. Videre ble arbeidsgivers første tilbud fremlagt. Organisasjonene opplevde at dette tilbudet var dårligere enn eksisterende avtale og at tilbudet ikke gjenspeilet de viktige avtalte områdene man skulle ha fokus på. Organisasjonene ba om pause i forhandlingene. Det ble

5 gjennomført møte mellom forsvarssjef og arbeidstakerorganisasjonene i et forsøk på å få økt de økonomiske rammen. Forhandlingene ble gjenåpnet 20. februar Organisasjonene la frem sine krav, hvor det på nytt ble fremlagt blant annet krav om regulering av de militærspesifikke godtgjørelsene. På det tredje forhandlingsmøte gjorde arbeidsgiver oppmerksom på at det var vanskelig å imøtekomme kravene fra organisasjonene grunnet omfang, og innenfor rammen på 3,5 mill. Arbeidsgiver skisserte andre løsninger enn videre forhandlinger, herunder prolongering, pause til ATF og ny befalsordning var mer avklart, eller uenighetsprotokoll. Organisasjonene var da samstemte i at det for alle parter var best med en forhandlingsløsning. Siden arbeidsgiver ikke var villig til å endre på rammen på 3, 5 mill., foreslo organisasjonene at man inngikk et kompromiss for å komme videre i forhandlingene, ved at man så på en forpliktende tekst for fremtidig regulering i avtalen. Ved et slikt kompromiss var organisasjonene villig til å se bort fra den manglende reguleringen i perioden samt enkelte tilleggs manglende justering gjennom de siste årene. Organisasjonene foreslo en tekst som blant annet politiet har i sin arbeidstidsavtale (ATB): Det forhandles om regulering av satsene i denne avtale per xx.xx.xxxx og 1 januar Forhandlingene føres på grunnlag av summen av datotilleggene som gis på A-tabellen, og i tillegg, de prosentvise avsetningene som de sentrale parter blir enige om å øremerke til eventuelle sentrale justeringer og lokale forhandlinger. Organisasjonene påpekte at det var grunnlag for å gå videre med forhandlingene dersom en reguleringsordning kom inn i avtalen eller protokollen. Arbeidsgiver ga da et inntrykk av at det kunne være mulig med en tekst og imøteså videre forhandlinger. Organisasjonene fikk på ny håp om at man kunne komme videre. På neste møte ga imidlertid arbeidsgiver uttrykk for at det ikke var vilje til å ta inn teksten som var foreslått for reguleringen, fordi Forsvarssjefen ikke kunne gjøre forpliktelser med binding i forhold til økonomi. Det var ønskelig fra arbeidsgivers side å ta med en klausul som sa at satsene kunne reguleres dersom partene avsetter midler i de lokale lønnsforhandlingene etter HTA pkt Dette ble avvist. Organisasjonene presiserte på nytt at statens sentrale avtaler har reguleringsbestermmelser som ivaretar avtalenes verdi. Reguleringsbestemmelsene er ulike «Særavtaler for reiser for statens regning» 10 nr. 2, baserer seg på resultatene for lønnsoppgjørene tilsvarende politiets ATB, og den samme reguleringen ser vi på «Særavtale om godtgjørelse mv. på tokt». I «Særavtale for reiser innenlands for statens regning» heter det at; Satsene gjennomgås årlig med henblikk på eventuelle endringer i påfølgende år. For Forsvarets særegne godtgjøringer har vi ikke tilsvarende ordninger. Forslaget som ble fremmet med referanse til lønnsutvikling, var ment som en justeringsreferanse uten at man nødvendigvis anser at alle godtgjørelsene fullt ut er lønn. Organisasjonene mener at belastning og risiko som lå til grunn for opprettelse av tilleggene fortsatt er tilstede og aktuelt for flere kategorier. Det er derfor viktig å opprettholde verdien av avtalen, samt regulere satsene regelmessig. Videre synes organisasjonene det er vanskelig å forstå at arbeidsgiver ikke vil bidra til å utvikle og justere avtalen, da personellet stadig fremheves som Forsvarets viktigste ressurs.

6 På forhandlingsmøte 8. april var brudd nesten et faktum, men organisasjonene oppfordret arbeidsgiver til å fortsette prosessen med å få på plass en reguleringsklausul. Partene valgte å bruke mer tid på dette, og utarbeidet et felles tekstforslag; Det forhandles om regulering av satsene for ulempe, risikogodtgjøring og merutgifisdekning som ikke er basert på statlige særavtaler ved reforhandling av avtalen, første reforhandling xx.xx.xxxx. Forhandlingene føres normalt på grunnlag av den generelle konsumprisindeksen i perioden samt andre vesentlige forhold som partene finner relevante. Uniformgodtgjøringen reguleres på grunnlag av Forsvarets uniformsutsalgs priser. Grunnlaget for regulering, basert på lønnsregnskapet og KPI, skal utarbeides av et partssammensatt utvalg i forkant av reforhandlingen. Utvalget kan påpeke andre vesentlige forhold for regulering av satsene i avtalen. Organisasjonene presiserte at i dette forslaget til reguleringsklausul er det sett bort fra regulering de siste fem år, og man bruker KPI som referanse for reguleringen som det laveste akseptable indekseringspararmeter. Arbeidsgiver ønsket å ta med forslaget tilbake, for så å gi en tilbakemelding om denne var mulig å imøtekomme. På neste møte, sjuende forhandlingsmøte, 23. april kom arbeidsgiver med tilbakemelding på at de ikke kunne imøtekomme tekstforslaget som var utarbeidet i fellesskap. Dette fremhever organisasjonenes inntrykk av at arbeidsgivers representant i forhandlingene ikke har nødvendige fullmakter, da tekstforslaget som nå ikke kunne aksepteres var laget i felleskap av partene. Arbeidsgiver har i tilbudet, som forelå på dette tidspunktet, heller ikke justert uniformsgodtgjørelsen selv om dette er regulert i avtalen. Begrunnelsen til arbeidsgiver var at de ikke hadde klart å fremskaffe konkret tallmateriale i forkant av forhandlingsrunden. Dette oppfattes som uforståelig da arbeidet med reforhandling av avtalen har pågått siden desember. I løpet av denne perioden burde det være mulig å få prislister fra Forsvarets uniformsutsalg. Det oppsto en følelse av låst situasjon, men organisasjonene ønsket å fortsette forhandlingene forutsatt at det foreligger en endring av pkt. I.6, med en ordning om regulering av avtalen, eller alternativt at det tilføres mer midler. Med bakgrunn i dette ønsket arbeidsgiver å legge frem et helhetlig tilbud som de anså ville imøtekomme organisasjonenes krav bedre. 12. mai ble det fremlagt et nytt tilbud fifia arbeidsgiver med en økonomisk oversikt over tilbudet. Dette imøtekom fortsatt ikke organisasjonenes krav om en ordning om regulering. Organisasjonene viste til tross for dette, ny forhandlingsvilje ved å komme med nytt forslag på hvordan forhandlingene kunne fortsette. Vi var villige til å fortsette dersom pkt. I.6 om regulering ble stående som i gjeldene avtale, og at avtalevarigheten ble satt til 31. des Arbeidsgiver anså dette alternativet som mulig felles løsning, men måtte igjen tilbake for Li avklare dette. Partene ble da enige om videre forhandlinger med sluttføring av avtalen på neste møte.

7 På neste møte den 18. mai, kunne arbeidsgiver likevel ikke gå med på en kortere varighet på avtalen. De ønsket nå en varighet tom 31. des Organisasjonene ønsker å presisere at arbeidsgiver innledningsvis ønsket en kort varighet på avtalen med bakgrunn i blant annet usikkerheten knyttet til ny befalsordning som skal gjelde fra 1. jan Imidlertid var dette ikke lenger aktuelt når organisasjonene nå krevde det samme. Den økonomiske oversikten over tilbudet inneholdt feil som medførte at arbeidsgiver hadde brukt ca mindre enn avsatte midler på 3,5 mill. Dette ble påpekt av organisasjonene, og deretter korrigert av arbeidsgiver. Etter å ha oppsummert organisasjonenes forhandlingsvilje, krevde vi forhandlingene avsluttet innen en uke iht. HA mai var det ikke lenger akseptabelt å fortsette forhandlingene da arbeidsgiver ikke viste noen vilje til å sikre en form for regulering av etatens særskilte godtgjøringer i kompensasjonsavtalen. Dette er de tillegg i avtalen som ikke sikres en utvikling som følge av endringer i statens sentrale særavtaler og som representerer risiko- og ulempekompensasjon for det personellet i Forsvaret som tar den høyeste belastningen. Bruddprotokoll ble skrevet...." Forsvaret ved Forsvarsstaben bestrider påstandene arbeidstakersiden har nedlagt, og har nedlagt følgende påstand: Forsvarstaben krever at avtalen følger lov om offentlige tjenestetvister av 8. juli 1958 nr.2 (tjenestetvistloven) kapittel 3, 12 normalbestemmelser om varighet av tariffavtaler, samt at regulering av satser i avtalen gjøres på bakgrunn av tilgjengelige midler. Prinsipalt: Pkt 1.3 Avtalens løpetid: Avtalens varighet er fra 1.januar desember Den forlenges automatisk med ett år av gangen, dersom ikke en av partene sier den opp. Avtalen kan sies opp med 3 måneders varsel, jfr. Tjenestetvistloven. Pkt 1.6 Endring av satser: Der hvor partene i denne avtalen henviser til B-trinn tilsvarende, er det kronesum på respektive B-trinns nivå pr 1. januar 2015 som er lagt til grunn for nivået. Satsene følger det sentrale lønnsoppgjørets justeringer av B-trinns tabellen automatisk med samme virkningsdato. Satsene for merutgiftkompensasjon følger av statlige særavtaler og endringer reguleres i særavtalene. Angitte satser for ulempe- og risikogodtgjøringer kan reforhandles, dersom det settes av driftsmidler eller midler ved de lokale lønnsforhandlingene i Forsvaret. Pkt Flytting til ønsket bosted Forsvarets disponeringsordning kan medføre stor grad av flytting og pendling mellom Forsvarets tjenestesteder, og partene ser behov for å nytte incentiv for å åpne for å imøtekomme den enkeltes behov for å returnere/etablere seg i ønsket geografisk område.

8 Befal underlagt disponeringsordningen med minst 4 års tjeneste i Forsvaret tilstås dekning av flyttegodtgjøring &I gang i løpet av gjenværende tjenestetid etter "Særavtale om flyttegodtgjørelse", for flytting til ønsket bosted innen landet og utenfor tjenestestedets tjenestedistrikt. Befal som flytter til tjenestestedets tjenestedistrikt får dekket.flytteutgifter etter dette punkt dersom tidligere bolig ligger utenfor tjenestedistriktet. Befalet gis i tillegg rett til godtgjøring etter pkt 5.6 i inntil 5 år dersom befalets status endres til ukependler ifm flyttingen til ønsket bosted. Endres ikke status opprettholdes rettigheter etter pkt 5.6 ut innvilget periode. Ved disponering til annet tjenestedistrikt etter flytting til ønsket bosted, følger rettigheter som for øvrig befal på disponeringsordningen hvor man kan velge mellom 'Pendling" eller "ordinær flytting". Subsidiært: Pkt 1.3 Avtalens løpetid: Avtalens varighet er fra 1 januar desember Den forlenges automatisk med ett år av gangen, dersom ikke en av partene sier den opp. Avtalen kan sies opp med 3 måneders varsel, jfr. Tjenestetvistloven. Pkt 1.6 Endring av satser: Der hvor partene i denne avtalen henviser til B-trinn tilsvarende, er det kronesum på respektive B-trinns nivå pr 1. januar 2015 som er lagt til grunn for nivået. Satsene følger det sentrale lønnsoppgjørets justeringer av B-trinns tabellen automatisk med samme virkningsdato. Satsene for merutgiftkompensasjon følger av statlige særavtaler og endringer reguleres i særavtalene. Angitte satser for ulempe- og risikogodtgjøringer kan reforhandles, dersom det settes av driftsmidler eller midler ved de lokale lønnsforhandlingene i Forsvaret. Pkt Flytting til ønsket bosted Forsvarets disponeringsordning kan medføre stor grad av flytting og pendling mellom Forsvarets tjenestesteder, og partene ser behov for å nytte incentiv for å åpne for å imøtekomme den enkeltes behov for å returnere/etablere seg i ønsket geografisk område. Befal underlagt disponeringsordningen med minst 4 års tjeneste i Forsvaret tilstås dekning av flyttegodtgjøring &i gang i løpet av gjenværende tjenestetid etter "Særavtale om flyttegodtgjørelse", for flytting til ønsket bosted innen landet og utenfor tjenestestedets tjenestedistrikt. Befal som flytter til tjenestestedets tjenestedistrikt får dekket flytteutgifter etter dette punkt dersom tidligere bolig ligger utenfor tjenestedistriktet. Befalet gis i tillegg rett til godtgjøring etter pkt 5.6 i inntil 5 år dersom befalets status endres til ukependler ifm flyttingen til ønsket bosted. Endres ikke status opprettholdes rettigheter etter pkt 5.6 ut innvilget periode. Ved disponering til annet tjenestedistrikt etter flytting til ønsket bosted, følger rettigheter som for øvrig befal på disponeringsordningen hvor man kan velge mellom "pendling" eller "ordinær flytting". Til støtte for sine påstander har Forsvarsstaben anført: "Flytting til ønsket bosted pkt 5.8.4

9 FST viser til ATOs prosesskrift, pkt 4 organisasjonenes påstand, og anmerker at ATO ikke har fremmet tvisteløsning på dette punktet. FST oppfatter dette som at ATO har valgt å tilslutte seg arbeidsgivers siste tilbud jfr protokoll av 20. mai Kommentarer til stevningen fra ATO «Bakgrunnen for at forhandlingene fortsatte, var at arbeidsgiver gjentatte ganger forsikret ATO om at man skulle komme tilbake til det med regulering» Under, forhandlingsmøte 8 april 2015, 6 forhandlingsmøte-møtedagbok 6, var situasjonen mellom partene fastlåst. ATO foreslo å bruke noe mer tid på å diskutere hvilke elementer som en reguleringsordning kunne bestå av. Dette sa AG seg villig til da det ikke var entydig hvordan kravet fra ATO kunne forstås, da ingen av de skriftlige kravene fra ATO inneholder konkrete krav til utforming av en reguleringsklausul ut over en generell indeksregulering. Det ble fritt i forhandlingsmøte sett på mulige løsninger, uten at AG av den grunn kunne forplikte oss utover å foreta en ny vurdering av ATOs tilnærming. Dette fremkommer av møtedagbok av 8.april AG vil ta forslaget med tilbake, og gi snarlig tilbakemelding, men gir uttrykk for at det vil være vanskelig å imøtekomme. AG har tilkjennegitt sitt standpunkt ift reguleringsbestemmelser gjennom skriftlig tilbud jfi- ATOs vedlegg 5. «Ved reforhandling har alltid en tilnærming til den generelle lønnsutviklingen vært en mal i tilbud og krav. Dette i forhold til en helhetlig tilnærming til Forsvarets særegne kompensasjoner. Med bakgrunn i dette har partene ikke tidligere sett behov for å reguleringsbestemmelser i avtalen». AG har ikke tidligere lagt den generelle lønnsutvikling til grunn som mal for tilbud. Friske midler er hentet fra driftsmidlene ift ivaretagelse av forpliktelse til justering av uniformgodtgjøringen og behov for å utvikle incentiv i avtalen. Organisasjonene ønsker å presisere at arbeidsgiver innledningsvis ønsket en kort varighet på avtalen med bakgrunn i blant annet usikkerheten knyttet til ny befalsordning som skal gjelde fra ljanuar Imidlertid var det ikke lenger aktuelt når organisasjonene nå krevde det samme. AG siste tilbud gir partene anledning til å kreve refbrhandling etter et års varighet, noe som vil ivareta AG og/eller ATOs behov, for eventuelle tilpasninger ift ny militærordning. Samtidig ble det i siste tilbud gitt virkningstidspunkt med tilbakevirkende kraft rom 1.januar Forsvarets påstander/argumenter Innledning Avtalen (og alle tilhørende vedlegg) ble sagt opp av arbeidstakerorganisasjonene høsten Arbeidsgiver har fra dag en i forhandlingene vært tydelig på hvor mye «friske midler» fra driftsbudsjettet som har vært forsvarlig å avsette til avtalen. Dette har blitt ytterligere stadfestet av Forsvarssjefen i et eget møte med arbeidstakerorganisasjonene vedrørende økonomi, prioriteringer og bruk av driftsmidler til særavtaler. Forsvarssjefen ønsker avtalen, men driftsbudsjettet er ikke så robust at det lar seg gjøre å tilføre ytterligere midler eller stadfeste en fast framtidig indeksregulering. Krav Avtalens løpetid - pkt 1.3 Kompensasjonsavtalen har ved tidligere reforhandlinger blitt gjort gjeldende for normalt en 3 årsperiode. Så lenge partene ikke har kommet, frem til enighet vil det etter FST's syn være naturlig at tjenestetvistloven bestemmelser legges til grunn. FST's forståelse av

10 tjenestetvistloven kapittel 3 55' 12 er at hvis partene ikke kommer til enighet om varighet, så vil avtalen gjelde for 3 år fra ikrafttredelse. Endring av satser pkt 1.6 Forsvaret andre større avtaler, som blant annet Særavtale om økonomiske vilkår for personell som tjenestegjør ved stasjoner og NATO-staber i utlandet og Særavtale for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, har ingen beskrevet indeksregulering. Forsvaret kan ikke forplikte seg til fremtidige reguleringsmekanismer, gitt Forsvarets økonomiske rammer. Arbeidsgivers første tilbud omhandlet blant annet tilføring av midler til økning av stipendordning for grenaderer og matroser, og var med bakgrunn i tilrettelegging/ fokus på en viktig personellgruppe ifm forventet ny militærordning. Det viste seg underveis i forhandlingene at stipendordningen kunne omformuleres/ forbedres og midler kunne frigjøres til avtalen generelt og andre krav kunne i større grad imøtekommes. Innenfor tilgjengelige midler har arbeidsgiver imøtekommet justering av satsene for risikokompensasjon. I siste tilbud har AG foretatt en økning av risikokompensasjon gjennom økte B-trinn på risiko nivå 1 og 2, samt tillegg for nye risikoområder/grupper (feks. militære livvakter). Siste tilbud inneholder en justering av satsene på uniformgodtgjørelsen med 3,2 % ift nåværende satser, justeringene tas av forhandlingspotten (3,5 mill. kroner). Ved tidligere forhandlinger har uniformgodtgjørelsen blitt økt med en varierende andel av friske midler. Etter sedvane og praksis har de friske midlene under forhandlingene blitt prioritert til justering av enkelte andre satser, samt utvikling av avtalen i sin helhet. Med unntak av uniformgodtgjørelse er merutgiftsdekning hengt opp i sentrale avtaler og reguleres deretter." Statens lønnsutvalg skal bemerke: Under prosedyren er påstanden fra arbeidstakersiden endret, slik at kun den prinsipale del av påstanden opprettholdes. Utvalget diskuterte innledningsvis forståelsen av tjenestetvistloven 29 første ledd nr.3, og utvalgets saklige kompetanse. Utvalget kom til at foreliggende tilfelle kunne tas opp til behandling. Etter grundig vurdering kom utvalgets flertall bestående av statens representanter og de nøytrale medlemmer - til at Forsvarets siste tilbud, av 20. mai 2015, legges til grunn som endelig særavtale for perioden 1. januar 2015 til 31. desember Med følgende justering av avtalens punkt 1.6 siste setning, som skal ha følgende ordlyd: "Angitte satser for ulempe og risikogodtgjøringer kan reforhandles med virkning fra 1. januar 2016." Mindretallet bestående av hovedsammenslutningenes representanter mener at arbeidstakerorganisasjonenes primære standpunkt knyttet til regulering av risiko- og ulempetilleggene for avtaleperioden skal legges til grunn, og at klesgodtgjøringen reguleres i samsvar med prisutviklingen på Forsvarets uniformsutsalg.

11 Slutning: Forsvarets siste tilbud, av 20. mai 2015, legges til grunn som særavtale for perioden 1. januar 2015 til 31. desember Med følgende justering av avtalens punkt 1.6 siste setning, som skal ha følgende ordlyd: "Angitte satser for ulempe og risikogodtgjøringer kan relbrhandles med virkning fra 1. januar 2016."

12 Oslo, den 18. august 2015 Stein FIusby Tove erete Voldbæk bevik Per Kristian Knutsen ete Antonie J Ingrid Haugen IC/Idrg aret Løseth DØg Westhrin Tore Leirfall 41() Atle Gullestad Roger Matberg--