Kommunikasjonsstrategi

Transkript

1 Kommunikasjonsstrategi Versjon 2.0 Funksjonell genomforskning FUGE

2 Forord Målene for FUGE er ambisiøse. En viktig faktor for å nå disse målene er en bevisst og målrettet satsing på kommunikasjon og å styrke programmets og fagfeltets samfunnsdialog. FUGE ønsker å intensivere og optimalisere sitt kommunikasjonsarbeid i årene fremover for å bygge opp under og styrke de mål som ligger i programplanen og i tillegg legge grunnlag for en fremtidig satsing på forskning innen bioteknologi (den såkalte Biotek 2012 prosessen). Forskningspolitikken og samfunnet har forventninger til at forskning innen bioteknologi frembringer kunnskap og løsninger som gjør det mulig å forbedre samfunnet, løse nasjonale og globale problemer og bidra til økonomisk vekst. Disse forventningene stiller krav til kommunikasjon, forskningsformidling og samfunnsdialog. I denne sammenheng er det nødvendig å avklare mål, målgrupper, kommunikasjonstiltak og arbeidsprosesser som sikrer FUGE en maksimering av de muligheter og ressurser som er tilgjengelig. FUGEs kommunikasjonsstrategi er utformet som et hoveddokument supplert med ulike arbeidsdokumenter som ikke er en formell del av strategien. Hoveddokumentet beskriver overordnede målsetninger, målgrupper, kanalvalg og overordnede kommunikasjonstiltak, herunder også ansvarsforhold. Arbeidsdokumentene gir mer detaljert informasjon om ulike sider ved kommunikasjonsarbeidet og er samtidig et praktisk oppslagsverk i det konkrete kommunikasjonsarbeidet. Kommunikasjonsstrategien og de mål og virkemidler som presenteres i hoveddokumentet er å anse som faste inntil de endres av programstyret på grunn av endrede overordnende strategier for FUGE eller på grunn av erfaringer og resultater som er høstet i kommunikasjonsarbeidet Denne kommunikasjonsstrategien er utarbeidet av analyse og kommunikasjonsbyrået Perduco AS i samarbeid med FUGEs programadministrasjon. I arbeidet med strategien er det blant annet gjennomført fem strategi og arbeidsmøter mellom FUGEs programadministrasjon og Perduco i løpet av første halvår Hovedlinjene i strategien er også flere ganger behandlet av programstyret og vedtatt i styremøte 8. september Oslo, 30. september 2009

3 Innhold Forord... 1 Innhold Mål Målgrupper Kommunikasjonskanaler Ansvar for arbeidet med kommunikasjon Budsjett Aktivitetskalender... 10

4 1. Mål Kommunikasjonsstrategien har følgende mål: 1.1 Overordnet mål Kommunikasjonsarbeidet skal bidra til at FUGE når sine strategiske målsetninger, øke programmets redaksjonelle oppmerksomhet i media, bidra til å tydeliggjøre og styrke programmets innhold og betydning, samt synliggjøre FUGEs og bioteknologiens betydning for samfunnet, herunder dets samfunnsansvar. Kommunikasjonen skal sikre at programmets målgrupper får god og relevant informasjon, vektlegge samfunnsdialogen, samt vedlikeholde og videreutvikle FUGEs interne kommunikasjonskanaler slik at disse er blant de beste i Norges forskningsråd. FUGEs mål for kommunikasjonsarbeid skal knyttes opp mot hovedmålet i Handlingsplan FUGE : FUGE satsingens hovedmål er å føre til en markert styrking og kvalitetsheving av funksjonell genomforskning innen de basalbiologiske, medisinske og marine fagfelt. Satsingen skal også bidra til å stimulere innovasjon og næringsutvikling, til å øke kvaliteten på helsevesenet og til å styrke internasjonalt samarbeid. Samtidig vil FUGEs kommunikasjonsarbeid medvirke til en videre satsing på bioteknologi etter FUGE i den såkalte Biotek 2012 prosessen. 1.2 Prioriterte delmål Delmålene er i uprioritert rekkefølge. 1) Vise samfunnsnytten av bioteknologi. Kommunikasjonsarbeidet skal rettes mot å skape forståelse for at bioteknologisk forskning er viktig for å bidra til å løse nasjonale og globale utfordringer innen helse, klima, energi, miljø, hav og matsikkerhet m.m. I dette ligger også betydningen av å fremheve bioteknologisk forskning for å bidra til økt verdiskaping og næringsvirksomhet, samt å ta en aktiv kommunikasjonsrolle knyttet til etiske problemstillinger. 2) Fremtidig finansiering av bioteknologisk forskning. Kommunikasjonsarbeidet skal synliggjøre FUGE resultater og FUGE finansierte forskningsprosjekter med vekt på kvaliteten og samfunnsnytten i disse, samt tydeliggjøre behovet for videre finansiell satsing på bioteknologi og funksjonell genomforskning i Norge, herunder Biotek Det vil kommunikasjonsmessig settes fokus på at bioteknologi ikke er målet i seg selv, men et middel for å nå nasjonale og internasjonale målsetninger innen områder som helse, miljø, mat etc. Likeledes vil det i kommunikasjonsarbeidet fremover legges mer vekt på behovet for økt satsing på og betydning av bioteknologi generelt, fremfor FUGE programmet isolert. 3) Intern synliggjøring. Kommunikasjonsarbeidet skal i økende grad sikre intern forståelse i Norges forskningsråd (tilgrensede programmer og øvrige rådgivere og direktører) for bioteknologiens betydning, blant annet ved å formidle at bioteknologi som generisk teknologi er viktig for å oppnå kvalitetsheving på forskning innen en lang rekke fagfelt, slik som energi og miljø. I tillegg til synliggjøring, formidlig og nettverksbygging internt i Forskningsrådet, vil kommunikasjonsarbeidet i større grad inkludere bevilgende og fagdepartement som allerede har, og fremover burde kunne få, en viktig rolle ved en videreført satsing på bioteknologi. 4) Gjennom økt synlighet legge grunnlag for videreføring av teknologiplattformene. En sentral utfordring for FUGE er å bidra til at teknologiplattformene selvfinansieres og forankres i vertsinstitusjonene fremover. Kommunikasjonsarbeidet vil styrkes overfor teknologiplattformene og bidra til at disse i økende grad selv tar en aktiv rolle kommunikasjonsmessig. Kommunikasjonsarbeidet skal videre stimulere næringslivet, forskningsmiljøene og helseforetakene til økt kunnskap om og bruk av 3

5 teknologiplattformene ved blant annet å fremheve mulighetene for tilgang til ledende teknologi og fremragende kompetanse. 1.3 Kommunikasjonsarbeidet skal generelt resultere i: Redaksjonell omtale i lokale, regionale og riksdekkende medier, herunder fagmedier, avis, TV, radio, internett og nyhetsbyrå. Internasjonale medier vil prioriteres i den grad interne ressurser muliggjør dette. Fokus på etikk og samfunnsansvar internt i FUGE, i forskningsmiljøene og i eksternt kommunikasjonsarbeid Økt kunnskap, bevissthet og samarbeid i FUGE (administrasjonen, styret, teknologiplattformene, regionene, forskningsmiljøene) rundt kommunikasjonsarbeid, samt bedre ferdigheter innen kommunikasjon og mediearbeid Videreutvikling av FUGEs interne kommunikasjonskanaler (hjemmesider, informasjonsmateriell, publikasjoner m.m.) til å bli eksempler til etterfølgelse for Forskningsrådets øvrige programmer At FUGE får etablert et enhetlig kommunikasjonsfokus på tvers av fagområder og geografi som samlet sett bidrar til å gi FUGE en helhetlig og fordelaktig profil 2. Målgrupper Kommunikasjonsstrategien har følgende målgrupper i uprioritert rekkefølge: Næringslivet: Næringslivet generelt og bioteknologibedrifter spesielt Forskere: Med vekt på forskningsmiljøer innen bioteknologi og særskilt forskere tilknyttet FUGE Helsesektoren: Med særlig vekt på ledelsen innen helseforetakene Myndigheter: Primært bevilgende fagdepartement, sekundært potensielt bevilgende fagdepartement og tertiært stortinget, regjeringen og kommuner/fylkeskommuner. Det sivile samfunn: Relevante frivillige organisasjoner og befolkningen generelt Internt: Norges forskningsråds styrer, ledelse og rådgivere I tillegg til de ovennevnte prioriterte målgruppene, vil kommunikasjonsarbeidet fra sak til sak forholde seg til ytterligere målgrupper slik som media, øvrig virkemiddelapparat (Innovasjon Norge, statlige investeringsfond, etater og direktorater m.m.), internasjonale interessenter, organisasjoner, studenter m.m. 3. Kommunikasjonskanaler Det er en rekke eksterne og interne kanaler FUGE kan og bør benytte i sitt kommunikasjonsarbeid. Disse er gruppert som Eksterne kanaler, Delvis eksterne og interne kanaler og Interne kanaler avhengig av hvilken tilgang og kontroll FUGE har på disse: 4

6 3.1 Eksterne kanaler Media FUGEs målsetning er i økende grad å oppnå redaksjonell oppmerksomhet i media og være en bidragsyter i samfunnsdebatten på de områder som direkte og indirekte kan knyttes til forskning innen bioteknologi. For å oppnå dette vil FUGE selv måtte være proaktiv og tilrettelegge mediesaker med argumenter, vinklinger, intervjuobjekter og case tilpasset ulike media. I tillegg bør FUGE være forberedt på å knytte saker, kommentarer og innspill til den løpende samfunnsdebatten som til enhver tid opptar media. FUGE vil etablere kontakter til enkeltjournalister og enkeltmedier og over tid bygge opp en eller flere personer som media forhåpentligvis selv tenker på som intervjuobjekt når de jobber med sine saker. Den redaksjonelle oppmerksomheten vil kunne oppnås gjennom å tilby samfunnsnyttige og interessante nyheter som er relevante både for FUGE, media og programmets ulike målgrupper. Massemedia er den viktigste kanalen til allmennheten, men også en av de viktigste kanaler for å nå næringsliv, forskningsmiljø, helseforetakene, samt politikere og andre beslutningstakere. Kanaler som vil benyttes er riksdekkende, regionale og lokale aviser i både nett og papirutgaver, samt radio og TV. I tillegg vil medieoppmerksomheten oppnås gjennom å tilby mediesaker til fagtidsskrifter og populærvitenskapelige media. Ved henvendelser mot media er det fordelaktig at sakene knyttes til FUGE, hvor både programnavnet og FUGE finansiert forskningen bevisst profileres. Likevel legges det mest vekt på at bioteknologien fremmes og at kommunikasjonsstrategiens overordnede målsetninger ivaretas, herunder samfunnsdialogen. Aktuelle kanaler FUGE vil forsøke å arbeide bredt overfor media og være tilgjengelig for alle. Samtidig vil FUGE kunne optimalisere oppmerksomheten og nå bedre frem til ulike målgrupper ved å prioritere enkeltmedier. For eksempel dersom saker er spesielt egnet for næringslivet vil Dagens Næringsliv, Aftenposten, Økonomiredaksjonen i NRK og Finansavisen kunne prioriteres, eventuelt også nettmedier som NA24, E24, dn.no, hegnar.no. I saker som har politiske myndigheter som målgruppe vil medier som Aftenposten, NRK (generelt, men også Politisk kvarter) være aktuelle, i tillegg til Dagsavisen, Nationen, Vårt Land, Klassekampen m.m. dersom det er spesielle saksområder og utvalgte politiske partier som søkes nådd. Brede målgrupper nås best på NRK Dagsrevyen og TV2 Nyhetene, samt VG. I tillegg vil følgende kanaler være spesielt aktuelle for FUGE: Forskningsmedier: Herunder Forskning.no, Bladet Forskning, Gemini, Universitetsavisa NTNU, Apollon, Studvest, Fagbladet, NBS Nytt, Utdanning, Økonomisk Rapport, Teknisk Ukeblad, Journalisten, Schrödingers katt, Newton og Puls. Nyhetsbyrå: Herunder Norsk Telegrambyrå (NTB), Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) og Nynorsk Pressekontor (NPK). Samt utenlandske, herunder Reuters, Agence France Presse (AFP) og Associated Press (AP). Internasjonale medier vil benyttes i den utstrekning interne ressurser gir rom for dette, slik som utenlandske massemedier, GenomeWeb eller ved å stimulere norske forskningsmiljøer til aktiv internasjonal publiseringer. Myndighetskontakt Myndighetskontakt skal følge formelle kanaler og rutiner fastsatt av Norges forskningsråd, samtidig er det en rekke møteaktiviteter og kontaktpunkter som finner sted løpende mellom FUGE og politiske myndigheter generelt og departementene spesielt. Det er også slik at flere av informasjonskanalene som FUGE normalt bruker også når frem til politiske myndigheter som målgruppe. Eksempler på dette er massemedia, større konferanser, møter og programmets og Forskningsrådets nettsider (se under). Det er en målsetning å bidra til at sentrale beslutningstagere omtaler FUGE og bioteknologien i ulike sammenhenger, blant annet i tilknytning til nasjonale og 5

7 globale utfordringer innen en rekke felt (jfr. innretning av forskningsmeldingen Klima for forskning). Dette vil kunne gjøres i større grad med målrettet informasjon og utarbeidelse av forskningspolitiske argumenter og case, samt aktivt kommunisere at Norge kan ha mye å vinne på å satse mer på bioteknologi. Forskningsmeldingen I St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning påpekes at norsk forskning skal møte de globale utfordringene, videreutvikle velferdssamfunnet og legge grunnlaget for morgendagens verdiskaping. Norsk forskningspolitikk skal særlig bidra til å løse globale utfordringer med særlig vekt på klima, energi, miljø, hav og matsikkerhet. Bioteknologi og FUGE er til sammen nevnt 34 ganger og stortingsmeldingen fremhever satsingen på bioteknologi i likhet med den foregående meldingen Vilje til forskning. Departementene En rekke departement har berøringsfelt mot bioteknologien og forskning innen bioteknologi kan spille en rolle i flere nye politiske mål og tiltak. I årene fremover bør FUGE og programmets kommunikasjonstiltak forsøke å bidra til å forankre interessen og forståelsen for bioteknologien i flere departement. Det å relatere forskning innen bioteknologi til politiske målsetninger vil kunne legge grunnlag for en bredere finansieringsplattform for forskning på feltet. Aktuelle tiltak som kan vurderes er for eksempel: 1) Å utarbeide sektornyhetsbrev eller andre publikasjoner med tematisk avgrensning til det aktuelle saksfelt og med bred distribusjon til relevant departement. 2) Tematisk sluttrapporteringsseminar eller øvrige seminarer og konferanser arrangert i fellesskap med aktuelt fagdepartement og andre aktører på området. 3) Tematiske styremøter med observatører fra det aktuelle departementet. FUGE kan i større grad være proaktiv i forhold til aktuelle politiske prosesser så vel nasjonalt som internasjonalt. Som et utgangspunkt for dette er det formålstjenelig at programmet etablerer oversikt over relevante politiske prosesser. Internasjonalt Betydningen av internasjonale nettverk og tilstedeværelse i internasjonale forskningspolitiske prosesser er av økende viktighet for FUGE og for utviklingen av norsk bioteknologi generelt. Erfaringen er at Norge og FUGE involveres i nyttige prosesser innen EU, dersom det kan dokumenteres at Norge har tiltak og aktiviteter som passer inn i EUs dagsorden og forskningspolitiske prosesser. FUGE vil forsøke å videreutvikle kontaktnettet til EU, OECD og øvrige internasjonale samarbeidspartnere som vil styrke norsk bioteknologisk forskning fremover. FUGE vil videre delta i arbeidet med administrasjon og oppfølging av norske bioteknologiinitiativer i paneuropeiske nettverksprosjekter for forskningsinfrastruktur (ESFRI) og i europeiske samarbeidsprosjekter på Forskningsrådsnivå. 3.2 Delvis eksterne og interne kanaler Forskningsradet.no FUGE vil legge ut nyheter fra programmet av overordnet/forskningspolitisk karakter på Forskningsrådets nettsider. Dette innebærer også å identifisere saker som egner seg til å underbygge Forskningsrådets overordnede budskap. Forskning.no Forskning.no er Nordens største nettbaserte kanal for formidling fra norsk og internasjonal forskning og har allmennheten og pressen som målgrupper. Forskning.no har besøk i måneden hvorav er unike besøkende. Massemedia henter stoff fra forskning.no daglig og bruker ofte artiklene mer eller mindre direkte. Forskning.no er derfor blant de viktigste kanalene for å ivareta FUGEs ambisjoner innen forskningsformidling og samfunnsdialog. FUGE vil utarbeide artikler og saker for forskning.no som i tillegg publiseres på FUGEs hjemmesider, samt i FUGEs Nyhetsbrev. 6

8 Prosjektenes egen kommunikasjonsvirksomhet En aktiv formidling fra FUGE er avhengig av jevnlige innspill fra prosjektene, og prosjektdeltakerne bør regelmessig motiveres til aktiv formidling fra egen forskning. FUGE vil løpende vurdere stimuleringstiltak og kurstilbud som kan bidra til dette. Programmet kan innhente populariserte sammendrag fra prosjektene, gjerne etter en fast mal, for eksempel med en grunnstruktur basert på faktainformasjon (navn, visjon, nettadresse, budsjett) og hovedtemaer det forskes på, herunder eksempler og relevans. Teknologiplattformene FUGE har formelt sett ikke et ansvar i å tilby kommunikasjonsfaglig bistand til teknologiplattformene. Samtidig har etablering av teknologiplattformene vært, er fortsatt og vil fremover være, et av de mest sentrale tiltakene i FUGE satsingen. Teknologiplattformene har bidratt til en god nasjonal ressursforvaltning og sikret tilgang til fremragende teknologi og kompetanse som er viktige for en rekke aktører innenfor det bioteknologiske miljø i Norge. FUGE vil derfor forsøke å styrke kommunikasjonsinnsatsen overfor teknologiplattformene fremover. Møteplasser FUGE vil delta på og arbeide for å utvikle møteplasser for nasjonalt og internasjonalt samarbeid og bygge allianser som blant annet kan bedre rammevilkårene til forskningen og styrke samfunnsdialogen. Direkte møter med sentrale beslutningstagere er viktige for å sikre gode økonomiske forutsetninger for forskning innen bioteknologi, og trenger ikke å foregå som rene budsjettmøter. Formålet med slike møter kan like gjerne være å vise hva FUGE oppnår for de midlene som allerede er tildelt. Det er ønskelig å avholde jevnlige møter med de mest sentrale departementene, samt politiske miljøer og ikke minst interne beslutningstagere i Norges forskningsråd. FUGE vil videreutvikle møteplasser for forskere som er tilknyttet programmet, og legge tilrette for god intern kommunikasjon og mulige samarbeidskonstelasjoner. FUGE regionene bør stimuleres til kommunikasjonsarbeid og tydeliggjøres i FUGEs kommunikasjonsfaglige arbeid. I tillegg vil FUGE informere om programmet og aktivitetene på større eksterne konferanser og møter (f.eks. NBS Kontaktmøte). Det er viktig at også prosjektene benytter slike arrangement til å formidle fra egen forskning. FUGE vil tilstrebe å skape flere og bedre møteplasser med norsk næringsliv og utnytte næringslivets eksisterende møteplasser, herunder også utvikle kontaktflater med næringsorganisasjonene og bransjeorganisasjonene, Norsk Biotekforum, TTOene m.m. Det er hensiktmessig å styrke dialogen og kontakten med helseforetakene og deres ledelse og i sterkere grad benytte hverandres eksisterende møteplasser. Forskningsdagene er en viktig arena for dialog med allmennheten med fokus på barn og unge. FUGE har i flere år deltatt aktivt på Forskningsdagene og vil fortsette med dette. FUGE vil koordinere sin innsats innen kommunikasjon og møteplasser knyttet til etiske og miljømessige problemstillinger med programmet ELSA (Ethical, Legal and Social Aspects) og de andre store programmene VERDIKT og NANOMAT, samt Bioteknologinemda m.fl. 3.3 Interne kanaler FUGEs egne kanaler er blant annet: 7

9 Hjemmesider Fuge.no skal informere om FUGE og dets aktiviteter overfor programmets målgrupper og øvrige interessenter. Sidene skal inneholde nyttig informasjon, sentrale dokumenter, løpende informasjon om utlysninger og søknadsbehandling og øvrige aktiviteter i programmet. Videre inneholder sidene prosjektarkiv med god informasjon om pågående prosjekter og FUGE vil supplere den automatiske prosjektdatabasen med mer popularisert prosjektinformasjon. Nettsidene skal også vise nødvendigheten av forskningen i FUGE, blant annet gjennom gode eksempler. Det tilbys en abonnementstjeneste for nyheter fra programmet. Programmets nettside skal være oppdatert på både norsk og engelsk. FUGEs nettsider på engelsk skal bidra til at internasjonale samarbeidspartnere kan finne nye forskningsresultater, programplanen, handlingsplanen og andre nyheter. I tillegg vil det vurderes å etablere nye tjenester slik som blogg, diskusjonsforum og web TV. Nyhetsbrev FUGEs nyhetsbrev utkommer normalt fire ganger i året og skal særlig brukes til formidling fra FUGEs prosjekter. Nyhetsbrevet er programmets sentrale kanal rettet mot FUGEs målgrupper generelt og forskningsmiljøer spesielt, og vil også omhandle nye strategier på feltet, aktuelle utlysninger, forskningspolitiske artikler, informasjon om konferanser og annet relevant stoff for miljøene. Programmet vil søke å parallelt bruke saker fra nyhetsbrevene, for eksempel på forskning.no og i media. Informasjonsmateriell FUGE vil utarbeide og oppdatere programmets informasjonsfolder ved behov, utarbeide temabrosjyrer, magasiner, flyer, rollups, plakater, PowerPoint presentasjoner m.m. FUGE har også gitt støtte til filmproduksjoner og annen informasjonsmateriell om bioteknologi. Kommunikasjonstrening og kurs Det vil fortløpende vurderes behov for kommunikasjons og medietreningsprogram for nøkkelpersoner i FUGE, teknologiplattformene og for forskningsmiljøene. Sluttrapporteringsseminar FUGE vil normalt arrangere sluttrapporteringsseminarer halvårlig hvor prosjektene presenterer forskningsresultater og sitt innovasjonspotensial overfor flere målgrupper slik som bevilgende departementer, kolleger, relevante miljøer i Norges forskningsråd og inviterte journalister. Sluttrapporteringsseminarene kan videreutvikles som arena for popularisert forskningsformidling og alliansebygging basert på erfaringer og tilbakemeldinger som er høstet så langt. Klarere tematisk fokus, for eksempel knyttet til aktuelle forskningspolitiske saksfelt og prosesser kan vurderes, samt muligheten for å tilpasses eller inkludere flere målgrupper blant publikum, slik som studenter, andre relevante forskningsmiljøer, næringsliv, relevante institusjoner m.m. Seminaret spiller i dag en viktig rolle for å stimulere og trene prosjektledere og stipendiater som finansieres av FUGE til økt fokus på forskningsformidling. Undersøkelser og analyser Kunnskapsinnhenting og kunnskapsformidling basert på undersøkelser og analyser vil være en sentral del av FUGEs kommunikasjonsarbeid. FUGE har benyttet seg av undersøkelser flere ganger tidligere og mye av den mest medieomtalte eksponeringen FUGE har fått siden programmets oppstart har nettopp vært saker som baserer seg på analyser og undersøkelser. I tillegg til mediearbeid har undersøkelser vært aktivt benyttet i PowerPoint presentasjoner og foredrag som FUGE har holdt i ulike sammenhenger og som utgangspunkt for artikler i nyhetsbrev og på egne hjemmesider. Undersøkelser kan også inngå i evalueringer av programmet og som dokumentasjon i myndighetskontakten (tildelingsbrev fra departementene har i økende grad 8

10 etterspurt for eksempel brukerundersøkelser). Analysevirksomhet styrker kommunikasjonsstrategiens vektlegging av kunnskapsbasert formidling og forskningsformidling, fremfor profil og merkevarebygging uten eksplisitt faglig innhold. Undersøkelser og analyser kan gi dokumentasjon for, og underbygge, egne standpunkter og lette tilgangen til media. Men det er naturlig nok av avgjørende viktighet at undersøkelser og analyser har kvalitet og relevans. Det legges opp til at FUGE gjennomfører flere analyser, deriblant etablerer Norwegian Biotech Index for å dokumentere utviklingen innenfor bioteknologisk verdiskaping. 4. Ansvar for arbeidet med kommunikasjon Programstyret: Gi innspill til og forankre kommunikasjonsplan og budsjett Sørge for at kommunikasjonsarbeidet har gode rammebetingelser, kompetanse og synlighet Kvalitetssikre og bidra til biotekfaglig innhold i kommunikasjonsarbeidet, herunder foreslå og bidra til argumentasjonsutforming, tiltak og prioriteringer Ved behov være intervjuobjekt og talsperson i eksterne og interne kanaler. Programstyreleder skal primært inneha rollen som talsperson på vegne av styret. Stimulere til formidling fra eget forskningsfelt og forskningsnettverk Programadministrasjonen: Forankre, revidere og følge opp kommunikasjonsplan og budsjett, samt operativt ansvar for at tiltakene blir fordelt og gjennomført i samarbeid med kommunikasjonsbyrå. Programadministrasjonens har en medarbeider med særlig fokus på kommunikasjons og koordineringsoppgaver. Programkoordinator skal sammen med programstyreleder være primære talsperson og intervjuobjekt i mediearbeidet. Alt mediearbeid generelt og uttalelser spesielt, som er knyttet til FUGE som program, skal alltid avklares og koordineres med programkoordinator. Aktiv kontakt og oppfølging med interne og eksterne interessenter og samarbeidspartnere Programkoordinator og/eller kommunikasjonsrådgiver vil rapportere fra kommunikasjonsarbeidet til programstyremøter og invitere programstyret til diskusjon om kommunikasjon Kommunikasjonsbyrå: Utarbeide forslag til kommunikasjonsplan og aktivitetskalender i samarbeid med programadministrasjonen Tilby profesjonelle kommunikasjonstjenester og råd fortløpende, herunder kompetanse, verktøy og nettverk til media, myndigheter, forskningsmiljøer, næringsliv og øvrige interessenter. Tjenestene skal også inkludere analysekompetanse, metode og relevante statistikkverktøy. Bistå i kontakt med Forskningsrådet som helhet og spesielt mot kommunikasjonsenheten i Forskningsrådet og eksterne underleverandører Utarbeide kommunikasjonstiltak og løpende operative oppgaver i henhold til aktivitetskalenderen, spesielt i tilnytning til nyhetsbrev, nettsted, mot media og i forbindelse med møteplasser, arrangement, designtjenester og lignende Teknologiplattformene/regionene: Utarbeide kommunikasjonstiltak, markedsføring av egne tjenester og løpende kontakt mot ulike interessentgrupper 9

11 Bidra til forskningsformidling og nyhetssaker overfor FUGE sentralt Prosjektene: Levere populærvitenskapelige sammendrag og rapportere egen formidling på forespørsel fra FUGE og Norges forskningsråd Aktiv formidling fra egen forskning Kommunikasjonsenheten i Forskningsrådet: Koordinering av Norges forskningsråds øvrige kommunikasjonsarbeid, fastlegge grafisk mal og sentrale prinsipper for kommunikasjonsarbeidet i Forskningsrådet Bistå i kommunikasjonsarbeidet i henhold til den årlige planen for medie og samfunnskontakt Allierte: Disse kontaktes ved behov for samarbeid og fronting av felles budskap. Aktuelle aktører er: Ambassadører innenfor fagfeltet, bedrifter, organisasjoner, forskningsinstitusjoner, departementer m.fl. 5. Budsjett Programmet fastsetter et årlig budsjett som inngår i administrasjonsbudsjettet. 6. Aktivitetskalender Aktivitetskalenderen finnes som eget arbeidsdokument. Den gjelder normalt for ett år om gangen. 10