.RPPXQLNDVMRQV SODWWIRUP
|
|
- Maren Kristiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 2PUnGHWIRULQIRUPDVMRQ.RPPXQLNDVMRQV SODWWIRUP Norges forskningsråd
2 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Grafisk design omslag: Kitty Ensby Trykk: Forskningsrådets hustrykkeri Opplag: 50 Oslo, juni
3 ,QQKROG )RURUG,QQOHGQLQJ Bruk av betegnelser Kommunikasjon eller informasjon?... 7 Føringer for arbeidet med kommunikasjon... 8 'DJHQVVLWXDVMRQ Forskningsrådet og omgivelsene Forskningsrådets arbeid med kommunikasjon nOPnOJUXSSHUEXGVNDSRJKRYHGNDQDOHU Forskningsrådets overordnete mål og resultatmål Målgrupper Hovedbudskap Hovedkanaler ULQVLSSHUIRUDUEHLGHW $QVYDUIRUNRPPXQLNDVMRQVDUEHLGHW Vedlegg
4 4
5 )RURUG Norges forskningsråd er en kompleks organisasjon. Tematisk dekker Forskningsrådet alle forskningens fagfelt, det ivaretar både grunnforskning, anvendt forskning og næringsrettet forskning og finansieres over nesten alle departementers budsjett. Dette betyr at Forskningsrådet totalt forholder seg til svært mange målgrupper, som etterspør relevant informasjon fra og god kommunikasjon med Forskningsrådet og dets ansatte. Hvilke målgrupper og hvilke mål de konkrete kommunikasjonsaktivitetene skal ha, vil derfor være situasjonsbetinget. Uansett er det viktig at Forskningsrådets totale kommunikasjonsvirksomhet er basert på noen hovedprinsipper og retningslinjer, og at den er målrettet og koordinert. Forskningsrådets kommunikasjonsplattform gir prinsipper og føringer for Forskningsrådets totale arbeid med kommunikasjon. Oslo, juni 2002 Paal Alme Direktør Informasjon 5
6 6
7 ,QQOHGQLQJ Det legges stadig større vekt på en organisasjons evne til å kommunisere godt med omverdenen. Kommunikasjon er et strategisk virkemiddel, og god kommunikasjon er en betydelig suksessfaktor for organisasjoners evne til å nå sine mål og for å etablere og vedlikeholde et konstruktivt forhold til sine målgrupper. Kommunikasjon er sentralt for at Forskningsrådet skal ta sitt ansvar og løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, og det er et virkemiddel som bidrar til å nå Rådets målsettinger. For å lykkes i arbeidet er det en forutsetning at kommunikasjon er en integrert del av Forskningsrådets totale virksomhet, og at kommunikasjonsarbeidet er godt koordinert. %UXNDYEHWHJQHOVHU².RPPXQLNDVMRQHOOHULQIRUPDVMRQ" Det finnes mange betegnelser på arbeidet med kommunikasjon: informasjon, kommunikasjon, samfunnskontakt, formidling og opplysning er noen vanlig brukte begreper. Ofte brukes disse om hverandre. I Forskningsrådet er det vanlig å skille mellom formidling og informasjon. Formidling er primært knyttet til formidling av forskningsresultater og forskningsprosesser, med overføring av ny kunnskap og innsikt som intensjon, mens informasjon er formidling av hva, hvem og hvor i forskningen. Blant informatører er ordet informasjon i dag mindre anvendt, fordi det ofte forstås som en en-veisprosess der enkelte aktører (for eksempel organisasjoner) informerer andre. I dag legges det mer vekt på at en virksomhet skal tilstrebe NRPPXQLNDVMRQ forstått som at målgruppenes synspunkter etterspørres og legges til grunn for ev. tiltak og vedtak (toveis, dialog, interaktivt), og at målgruppenes synspunkter på tiltak og forslag i regi av organisasjonen skal innhentes i etterkant (evaluering). I regi av Forskningsrådet vil det alltid foregå ulike typer tiltak som kan betegnes som hhv. ren informasjon, (for eksempel annonser med frister for søknad om penger til forskning), rene toveis kommunikasjonstiltak (for eksempel opprettelse av diskusjonsfora på internett der målgruppene inviteres til å komme med synspunkter), samt forskningsformidling der det er presentasjon av resultater som er det sentrale. Forskningsrådet skal i tiden framover i større grad tilstrebe NRPPXQLNDVMRQ med sine målgrupper. Dette betyr at det er nødvendig med gjennomtenkte planer og tiltak for når og hvordan synspunkter skal innhentes, hvordan de skal bearbeides og hvilke følger synspunktene/dialogen skal få. Dessuten vil en styrking av kommunikasjonsarbeidet få følger for prioritering av kanaler og prinsipper for arbeidet (se side 15 og 16). Forskningsrådet skal som en følge av dette, fra nå av bruke betegnelsen NRPPXQLNDVMRQ som et overordnet og helhetlig begrep. Det vil likevel fortsatt være hensiktsmessig å beholde og bruke informasjon og formidling om nærmere definerte aktiviteter, slik Forskningsrådet har tradisjon for. 7
8 ) ULQJHUIRUDUEHLGHWPHGNRPPXQLNDVMRQ Det finnes mange dokumenter, prinsipper og handlingsplaner som gir føringer eller som representerer et grunnlag for Forskningsrådets arbeid med kommunikasjon. Disse kan deles i tre grupper: - dokumenter i Forskningsrådet som beskriver organisasjonens mål, ansvar og oppgaver, - dokumenter i Forskningsrådet som direkte knytter seg til kommunikasjonsvirksomheten, - dokumenter om statlig informasjonsvirksomhet i regi av andre virksomheter enn Forskningsrådet. )RUVNQLQJVUnGHWVDQVYDURSSJDYHURJPnO Norges forskningsråd har ifølge sine vedtekter ansvar for å øke kunnskapsgrunnlaget i samfunnet, og det skal fremme grunnleggende og anvendt forskning på alle områder. Forskningsrådets hovedoppgaver er rådgivning, finansiering og nettverksbygging. Forskningsrådets mål- og resultatstyringssystem bygger på mål og prinsipper nedfelt i de styrende dokumentene som er vedtatt av Hovedstyret og områdestyrene. Administrasjonen har omsatt intensjonene til operative mål (vedlegg 1). I løpet av 2002 skal det publiseres en ny VWUDWHJL. Dette er den overordnede strategien for Forskningsrådet og gir anbefalinger for utviklingen innen norsk forskning. I forbindelse med dette arbeidet vil de målene som nå er utarbeidet i MRS-prosjektet, bli justert i tråd med vedtakene Hovedstyret treffer. Forskningsrådet har også utarbeidet en serviceerklæring, der det heter at Forskningsrådet skal: Møte dine henvendelser med interesse og respekt Gi deg god tilgang på relevant informasjon Ha åpenhet som sine arbeidsmåter Ha oversiktlige og betryggende søknadsprosedyrer og beslutningsprosesser Gi deg tydelige og forståelige tilbakemeldinger innen avtalte frister Være en profesjonell samarbeidspartner og fremme samspill mellom forskningsaktørene Levere deg tjenester med god effektivitet og likeverdig kvalitet fra hele organisasjonen Arbeidet med kommunikasjon skal bidra til at Forskningsrådet når sine mål, oppfyller sitt ansvar og løser sine oppgaver på en best mulig måte. 3ODQHUIRUDUEHLGHWPHGNRPPXQLNDVMRQ Forskningsrådet har utarbeidet en "Nasjonal strategi for allmennrettet formidling" (1996). Denne planen gir føringer forkhohforsknings-norge, inkl. Forskningsrådets arbeid med formidling. Forskningsrådets videre rolle i allmennrettet formidling, er et sentralt spørsmål som blant annet diskuteres i det pågående arbeidet med den nye strategien, "Vilje til forskning". Hovedstyret har nylig understreket betydningen av dette. Fra og med år 2000 er det utarbeidet en "Årsplan for medie- og samfunnskontakt". I dette dokumentet gjøres det strategiske valg med tanke på målgrupper, målsetting og budskap for Forskningsrådets overordnete kommunikasjonsarbeid. Gjennom Forskningsmeldingen (St.meld. nr 39, ) er det dessuten besluttet at marin forskning, forskning i skjæringspunktet mellom energi og miljø, medisin og helse, IKT og 8
9 grunnforskning skal prioriteres. Dette er i tråd med Forskningsrådets egne prioriteringer og gir sterke føringer for kommunikasjonsarbeidet. Det er viktig at det legges særlig vekt på å profilere disse temaene. Det er vedtatt at marin forskning gjennom kampanjen "Et hav av muligheter", skal ha ekstra oppmerksomhet fram mot Området for informasjon har i tillegg utarbeidet et dokument som gir forslag til videreføring av Forskningsrådets nettaktiviteter. I dette dokumentet legges det stor vekt på å videreutvikle Forskningrådets arbeid på nett, som en sentral kommunikasjonskanal for Forskningsrådets målgrupper. I totalutviklingen inngår nettbaserte løsninger for saksbehandling knyttet til søknads- og prosjektoppfølgingsprosesser. 6WDWOLJLQIRUPDVMRQ²PnOVHWWLQJHURJSULQVLSSHU Statlig informasjon er de siste årene gitt økt prioritet, blant annet ved at Stortinget har sluttet seg til felles målsettinger og prinsipper for den statlige informasjonspolitikken. Målsettingene er: - å sikre den enkelte innbygger og virksomhet reell tilgang til informasjon om det offentliges aktiviteter - å sikre den enkelte innbygger informasjon om rettigheter, plikter og muligheter - å sikre lik og alminnelig tilgang til å delta aktivt i den demokratiske prosessen. Politikken skal være bygget på følgende prinsipper: - aktiv informasjon - kommunikasjon - helhet - linjeansvar - lederansvar Dette betyr at det til grunn for statlig informasjonsarbeid skal tas rede på hva målgruppen mener at de trenger av informasjon og målgruppens tilbakemeldinger på denne (kommunikasjonsprinsippet), at det offentlige på eget initiativ skal drive planmessig informasjonsarbeid (aktiv informasjon), og at informasjonen skal fremstå som samordnet og helhetlig for publikum (helhetsprinsippet). I tillegg understrekes det gjennom linjeprinsippet at det praktiske ansvaret for informasjon skal ligge der ansvaret for VDNHQ ligger, men at informasjon er et topplederansvar. I dette ligger det blant annet at informasjon skal være et resultatkrav til statlige toppledere, og at informasjonsledelsen bør knyttes til toppledelsen som rådgivere. Norges forskningsråds arbeid med informasjon og kommunikasjon skal være tuftet på målsettinger og prinsipper for den statlige informasjonspolitikken. 9
10 'DJHQVVLWXDVMRQ )RUVNQLQJVUnGHWRJRPJLYHOVHQH I desember 2001 ble den internasjonale evalueringen av Norges forskningsråd lagt fram. I tillegg er det de siste årene gjennomført flere mindre analyser av hvordan Forskningsrådets målgrupper ser på Forskningsrådet og det arbeidet som utføres. Det er også gjennomført områdevise brukerundersøkelser. Dessuten gjennomfører Forskningsrådet fag- og instituttevalueringer. Mange av disse evalueringene peker på hvilke utfordringer evaluator mener Forskningsrådet har i forhold til berørte fagfelt/institutter. Følgende punkter gir en kort oppsummering av hvilke synspunkter enkelte hovedmålgrupper har på Forskningsrådet, basert på de ovennevnte innspillene. (NVWHUQHXWIRUGULQJHU«Synspunkter fra forsknings-norge/forskerne: - Norges forskningsråd kan bare innfri % av samtlige innkomne søknader. Dette fører til at det blir gitt mange avslag, til tross for høy kvalitet på søknadene. Mange forskere vil derfor føle at de blir urettferdig behandlet, og uttrykker dette. - Forskningsrådets merverdi er for liten: Midlene bør kanaliseres rett til forskermiljøene. - Forskningsrådet arbeider ikke hardt nok for å styrke grunnforskningen. Grunnforskningen får for lite ressurser. - Forskningsrådet blir "styrende" i sine prioriteringer på bekostning av den "frie". forskningen (grunnforskningen): Forskningsrådet satser for mye på programforskning, anvendt forskning og næringsrettet forskning. - Forskningsrådet bruker for mye penger til administrasjon. - Forskningsrådet er for lite opptatt av instituttsektoren. - Forskningsrådet er for tett knyttet til politikere og forvaltning til å kunne utøve sin rolle som uavhengig rådgiver. - Forskningsrådet har ikke prioritert den internasjonale kommunikasjonen tilstrekkelig, noe som blant vises gjennom manglende satsing på flerspråklig kommunikasjonstiltak (på internett, i trykksaker osv.). - Søkerprosessen er for omstendelig og tilbakemeldingene ikke tilfredsstillende (bør være mer åpent og transparent) Synspunkter fra forvaltning/politikk: - Forskningsrådet opptrer ikke tilstrekkelig "helhetlig" og tverrfaglig - Forskningsrådet er ikke "barske" nok i sine råd og anbefalinger. - Forskningsrådet "terper" når det gjelder behov for mer penger til norsk forskning. Synspunkter fra næringslivet: - Brukerundersøkelser tyder på stor grad av tilfredshet blant dem som har et forhold til Forskningsrådet, mens det er betydelig mer skepsis blant dem som ikke er i et kundeforhold. - Forskningsrådet er ikke tilstrekkelig opptatt av/tatt ansvar for forskningens rolle i innovasjon 10
11 Generelle synspunkter: - Forskningsrådets rutiner og prosesser oppfattes av mange som byråkratiske. «RJPXOLJKHWHU - Det er bred politisk enighet om behovet for å trappe opp ressursene til FoU. - Næringslivet vil gjerne bidra til å øke opptrappingen. - Folk flest har stor interesse for forskning og mener at forskning er viktig. - Mediene er i økende grad opptatt av forskning og forskningens resultater. Vi har også interne utfordringer og muligheter når det gjelder å styrke arbeidet med kommunikasjon.,qwhuqhxwirugulqjhu«- å enes om skarpe nok prioriteringer og budskap - å ivareta områdenes egne kommunikasjons-/profileringbehov i helhetsarbeidet - å sikre tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å drive et effektivt kommunikasjonsarbeid - å sikre tilstrekkelig åpenhet og medvirkning i interne prosesser - å motvirke at kommunikasjonsvirksomheten nedprioriteres i konkurranse med andre oppgaver «RJPXOLJKHWHU - Det er stor interesse og engasjement for å styrke arbeidet med kommunikasjon. - Det er økende grad av tilfredshet med Området for informasjons arbeidsmåter og samarbeid med områdene/programmene. Dette gir godt grunnlag for fortsatt videreutvikling. Forskningsrådets forståelse av de utfordringer og muligheter som tegner seg i kontakt med organisasjonens målgrupper, skal til enhver tid ligge til grunn for kommunikasjonsarbeidet; valg av mål, målgrupper, budskap, kanalvalg. Det er imidlertid klart at hvilke utfordringer og muligheter man står overfor, vil være avhengig av blant annet ansvarsområde og plassering i organisasjonen. På overordnet nivå er det likevel sentralt at hovedprioriteringer knyttet til kanalvalg og felles prinsipper for det totale kommunikasjonsarbeidet i størst mulig grad svarer på de utfordringer og muligheter som er skissert ovenfor. )RUVNQLQJVUnGHWVDUEHLGPHGNRPPXQLNDVMRQ Det er viktig å øke forståelsen for og bevisstheten om at kommunikasjon er en del av alt daglig arbeid som utføres i Forskningsrådet. Hver gang vi deltar i et møte, tar en telefon, sender et brev eller en e-post, bidrar hver enkelt av oss til at de vi omgås får et inntrykk av Forskningsrådet. Det er viktig at bevisstheten om betydningen av den daglige kommunikasjon styrkes og utnyttes slik at Forskningsrådet fremstår som en åpen, lyttende, serviceinnstilt og kommunikativ organisasjon. I tillegg til det daglige arbeidet, kan Forskningsrådets arbeid med kommunikasjon deles i tre hovedgrupper: 1. Oppgaver der Området for informasjon har et selvstendig hovedansvar. 2. Det arbeidet som skjer i samarbeid mellom Informasjon og stab/områder/programmer. 3. Det arbeidet som skjer i områder og programmer uavhengig av Informasjons deltagelse. 11
12 $UEHLGGHU,QIRUPDVMRQKDUKRYHGDQVYDU Informasjon fyller ulike roller i arbeidet med kommunikasjon; rådgiver, strategisk medspiller, forskningsformidler, tilrettelegger og produsent. I dag er arbeidet med publikasjoner på papir (Forskning og Nysgjerrigper), nettaktiviteter og arbeidet med medie- og samfunnskontakt de viktigste arbeidsfeltene der Informasjon har hovedansvar for å planlegge og følge opp. Informasjon arbeider også på ulike måter for å få programmene og områdene til å styrke arbeidet med formidling ytterligere.,qirupdvmrqlvdpduehlgphgvwderpunghqhrjsurjudpphqh Det er et utstrakt samarbeid om kommunikasjonsaktiviteter mellom stab/områder/programmer og Informasjon. En vesentlig del av de høyprofilerte aktivitetene på dette nivået samkjøres gjennom "Årsplan for medie- og samfunnskontakt". Denne planen baserer seg på innspill fra områder/stab. $UEHLGLUHJLDYRPUnGHQHRJSURJUDPPHQH I områdene og programmene foregår det mye selvstendig arbeid med kommunikasjon mot ulike målgrupper. Dette dreier seg særlig om utstrakt kontakt med relevante forskningsmiljøer, næringsliv, departementene på ulike nivåer og andre potensielle brukere av forskningen. Kontakten skjer på ulike måter, gjennom blant annet nett, nyhetsbrev, medieinitiativ, notater, brev, møter og konferanser. Flere av områdene ønsker å gjennomføre et mer strategisk og målrettet kommunikasjonsarbeid, og enkelte har allerede under arbeid egne områdevise planer for kommunikasjon. Der er sentralt for det samlede arbeidet at disse planene bygger på "Kommunikasjonsplattformen" og "Årsplan for medie- og samfunnskontakt". 12
13 0nOPnOJUXSSHUEXGVNDSRJKRYHGNDQDOHU )RUVNQLQJVUnGHWVRYHURUGQHWHPnORJUHVXOWDWPnO Arbeidet med kommunikasjon skal bidra til å nå Forskningsrådets mål. Målene er satt opp i en struktur på to nivåer (se vedlegg 1): 1. Overordnede mål for Forskningsrådet 2. Resultatmål på Forskningsrådsnivå I tillegg skal følgende to MRS-mål fra Informasjons områdevise mål, inkluderes som felles mål knyttet til hele organisasjonens arbeid med kommunikasjon: - Innen utløpet av 2002 skal alle ansatte og styringssystemet i Forskningsrådet ha akseptert kommunikasjon som et felles ansvar. - I perioden fram til og med 2004 skal det hvert år foreligge populariserte presentasjoner av 30 av de mest sentrale forskningsresultatene til bruk for nettbasert formidling til allmennheten. Minst halvparten av resultatene skal i tillegg være presentert i større massemedier. 0nOJUXSSHU Sett i forhold til Forskningsrådets overordnede mål og MRS-mål, samt de inkluderte MRSmål fra Informasjon, er følgende målgrupper sentrale for Forskningsrådets kommunikasjonsarbeid: - politikere i Regjeringen og på Stortinget, lokalpolitikere - ansatte i sentral- og lokalforvaltning - representanter i norsk næringsliv og næringslivets organisasjoner - forskere og representanter for forskningens organisasjoner og institusjoner - representanter fra relevante frivillige organisasjoner - allmennheten - journalister i ulike redaksjoner (nyhets- og fagpresse) (både målgruppe og kanal) - egne ansatte. Hvilke målgrupper som skal prioriteres, vil være avhengig av hvilke prioriterte mål kommunikasjonsvirksomheten til enhver tid rettes mot. Det skal alltid legges arbeid i å analyse målgrupper og mål før tiltak iverksettes. 13
14 +RYHGEXGVNDS For å lykkes i kommunikasjonsarbeidet må Forskningsrådet samles om noen overordnete hovedbudskap og hovedargumentasjoner, for å synliggjøre forskningens betydning. Forskningsrådets hovedbudskap skal ifølge "Årsplan for medie- og samfunnskontakt" knytte seg til følgende overskrifter med noen angitte stikkord: 9HUGLVNDSLQJ - Forskning som drivkraft i framtidens økonomi - Grunnforskningens betydning for god anvendt forskning og innovasjon - Behov for å styrke rekruttering til forskning med tanke på å dekke framtidens behov for "gode hoder" - Behov for å fremme kvalitet og effektivitet i forskningen. /LYVNYDOLWHW - Forskningens betydning for å videreutvikle velferd og livskvalitet i det norske samfunnet og for den enkelte. Det er i tillegg bestemt at målet om å bidra til opptrapping til gjennomsnittelig OECD-nivå skal gis prioritet de nærmeste fem år. I argumentasjonen rundt økonomisk opptrapping skal det argumenteres med blant annet: - nytteverdien av FoU, inklusive grunnforskning - at FoU ikke er en utgift, men en investering - den internasjonale konkurransesituasjonen; vi må henge med - kunnskapsbasert økonomi; FoU en forutsetning - forskningsbasert innsikt: betydning for politikkutforming - det offentlige skal ikke betale hele opptrappingen; det offentlige utløser midler fra næringslivet. Det må brukes eksempler som er lett gjenkjennbare, som angår alle og som er lette å huske. Eksemplene bør både illustrere KYDYL KDURSSQnGG som resultat av FoU-satsing, og ikke minst KYDYLNDQInWLO ved hjelp av mer FoU. Eksemplene bør være fra temaer som angår mange eller som er sentrale i offentlig debatt, og som samtidig faller inn under satsingsområdene som Regjeringen ønsker å prioritere; IKT, medisin og helse, marin forskning, forskning i skjæringspunktet mellom energi og miljø, samt grunnforskning. I tillegg skal bioteknologi og petroleumsforskning gis prioritet. Selv om det er bred enighet om at det for en organisasjon som Forskningsrådet er viktig å vise bredden i norsk forskning ved å fokusere på de fire tematiske satsingene, samt grunnforskning, er det bestemt at marin forskning skal ha et spesielt fokus tom Planer for dette foreligger i egne kampanjenotater for "Et hav av muligheter". Det er bred enighet om at det er nødvendig å videreutvikle hovedbudskapene ytterligere. Dette vil være en kontinuerlig prosess. 14
15 +RYHGNDQDOHU Kanalvalg mot utvalgte målgrupper vil være situasjonsbestemt og må være gjenstand for kontinuerlig vurdering. Det er imidlertid viktig at Forskningsrådets videreutvikling og prioritering av kanaler gir grunnlag for å styrke arbeidet med kommunikasjon (dialog, interaktivt).,qwhuqnrppxqlndvmrq En grunnleggende forutsetning for god ekstern kommunikasjon er god intern kommunikasjon. Følgende kanaler for internkommunikasjon skal prioriteres og videreutvikles: - Ekko og ekstranett - Personlig kontakt (møter og ulike interne fora) I tråd med brukernes markerte behov skal det legges vekt på ledelsesinformasjon og informasjon på tvers av områdene. (NVWHUQNRPPXQLNDVMRQ Forskningsrådet skal styrke og systematisere arbeidet med å møte prioriterte målgrupper i en direkte dialogform.,qwhuqhww I Forskningsrådet har det vært satset tidlig og offensivt på å utvikle nettsider og systemer for elektronisk saksbehandling. Alt tyder på at elektronisk kommunikasjon vil øke sin betydning betydelig også i årene framover. Forskningsrådet skal ligge langt framme i dette arbeidet. Samtidig er det viktig at utviklingen innenfor nettarbeidet hele tiden skjer som en del av det totale strategiske arbeidet med kommunikasjon og øvrige oppgaver og arbeidsformer, og at det er målrettet og innbyr til dialog. 'HSHUVRQOLJHP WHQH Forskningsrådet skal i tiden framover satse enda mer på å etablere og videreutvikle møteplasser, og på å samhandle direkte gjennom konferanser, effektive møter og samtaler med berørte målgrupper/personer. 0DVVHNRPPXQLNDVMRQ±PHGLHQH Mediene er ikke i seg selv egnet til å utvikle dialog, men kan utvilsomt være egnet til å reise debatt. Dessuten er medienes betydning for å få satt saker på dagsorden viktig. Det mediene ikke skriver om, er det heller ingen som er opptatt av. Politikernes dagsorden blir også i stor grad styrt av medienes presentasjoner. Forskningsrådet skal i sitt framtidige arbeid med kommunikasjon legge særlig vekt på disse kanalene: 1. Nettkommunikasjon 2. De personlige møtene 3. Massemedia. 15
16 3ULQVLSSHUIRUDUEHLGHW I det følgende presenteres prinsipper for Forskningsrådets totale arbeid med kommunikasjon. Valg av prinsipper er sett i sammenheng med at Forskningsrådets skal styrke arbeidet med toveis kommunikasjon, samt de skisserte utfordringer og muligheter Forskningsrådet har i møte med sentrale målgrupper (se s.10). $NWLYNRPPXQLNDVMRQ Norges forskningsråd skal være DNWLYH i sitt kommunikasjonsarbeid. Målgruppenes kunnskap om Forskningsrådets virke og beslutninger skal i størst mulig grad basere seg på direkte kontakt med Forskningsrådet, og ikke annenhåndskontakt gjennom andre kilder. Dette betyr at informasjon ikke bare skal være WLOJMHQJHOLJ, men at den også skal E\VDNWLYWIUDP for målgruppene på den til enhver tid mest hensiktsmessige måte. Når det gjelder allmennheten er Forskningsrådets ambisjon at informasjon om forskningen og forskningens resultater skal være OHWWWLOJMHQJHOLJSnHQKHQVLNWVPHVVLJIRUP )DNWDEDVHUWRJSRVLWLYW Forskningsrådets kommunikasjonsarbeid skal basere seg på faktabaserte, kvalitetssikrede og veloverveide uttalelser både når det gjelder forskningspolitiske utspill og presentasjon av forskningens resultater. Kommunikasjonsarbeidet knyttet til forskningspolitiske råd skal legge vekt på positive framstillinger snarere enn krisebetonte og negative, selv om dette kan gå på bekostning av den eksponering Forskningsrådet får i form av store oppslag, for eksempel i mediene. Det er viktig og nødvendig for vår troverdighet, å fremstå med stor autoritet og veloverveide beslutninger, framfor tabloide og spissede uttalelser som ofte nettopp gir store oppslag. cshqkhw Kommunikasjonsarbeidet skal bære preg av åpenhet og muligheter for innsyn så vel internt som eksternt. 'LDORJ Forskningsrådet skal legge større vekt på å gjøre målgruppene kjent med Rådets, Områdenes og programmenes sentrale beslutninger og uttalelser. Det skal i større grad enn tidligere innhentes synspunkter på viktige prosesser/saker. Arbeidet skal i størst mulig grad være tuftet på opplysninger og undersøkelser om målgruppenes behov og synspunkter når det gjelder Forskningsrådets sentrale satsingsområder og tiltak. Det skal tas utgangspunkt i målgruppenes ønsker for tiltak, deres etterspørsel etter informasjon, og deres behov og ønsker for å påvirke Rådets arbeid. 0nOUHWWHWNRRUGLQHUWSULRULWHUWRJV\VWHPDWLVN Forskningsrådet skal framstå med et målrettet og koordinert kommunikasjonsarbeid. Fokuset skal til enhver tid være konsentrert om et utvalg definerte og prioriterte temaer som slås fast gjennom overordnete prioriteringer, samt Rådets egne årsplaner for medie- og samfunnskontakt. Det er likevel viktig at Forskningsrådet ivaretar helhet og bredde, slik at temaer og områder som ikke faller naturlig inn i de gitte prioriteringene, også blir belyst og debattert i offentligheten når det er nødvendig og ønskelig. 16
17 'LVNXWHUHQGHKHOOHUHQQERPEDVWLVNH Forskningsrådets forskningspolitiske uttalelser skal reflektere de diskusjoner som ligger til grunn for saken. 0HUXWQ\WWLQJDYHNVLVWHUHQGHRJSODQODJWHWLOWDN Det skal i større grad legges opp til PHUXWQ\WWLQJDYHQNHOWWLOWDN. Hvis det for eksempel presenteres en ny rapport om klimaforskning i et møte, skal dette følges opp ved at rapportens konklusjoner og sammendrag gjøres kjent for andre sentrale målgrupper enn dem som var tilstede. Dette kan skje ved å drive målrettet distribusjon med tilpassede vedleggsbrev, tilrettelegge og legge rapporten ut på internett, stimulere til debatt, søke medieoppmerksomhet omkring rapportens konklusjoner og vurdere om rapporten skal presenteres for andre miljøer, for eksempel innen forvaltning/politikk. $OOLDQVHE\JJLQJ Forskningsrådet skal arbeide for bredest mulig allianser bak sine hovedbudskap, noe som vil øke muligheten for gjennomslag. Det er en klar fordel om andre sentrale aktører innenfor for eksempel FoU-Norge eller norsk næringsliv, sier omtrent det samme som Forskningsrådet. Det er derfor viktig at våre hovedbudskap er godt kjent, og at arbeidet med å skape allianser intensiveres. I saker der ulike organisasjoner åpenbart har sammenfallende mål med Forskningsrådet, ligger det særlig godt til rette for samarbeid og allianse..rppxqlndvmrqvsodwwiruphq±rssi OJLQJ Kommunikasjonsplattformen skal følges opp av årlige planer for medie- og samfunnskontakt. Kampanje Et hav av muligheter (marin forskning) skal i perioden ha egne aktivitetsplaner. I tillegg skal områdene utarbeide egne årlige planer for kommunikasjon rettet mot sentrale målgrupper, som utfyller de nevnte dokumentene. I sin behandling av "Årsplan for medie- og samfunnskontakt", skal direktørmøtet (DM) ta stilling til hovedbudskap og ev. revisjon av dette. Samtidig må det vurderes om nye temaer skal gis økt oppmerksomhet gjennom egne planer. 17
18 $QVYDUIRUNRPPXQLNDVMRQVDUEHLGHW )RUVNQLQJVUnGHWVKRYHGVW\UH har ansvar for å gi overordnete føringer for Forskningsrådets strategiske arbeid med kommunikasjon. )RUVNQLQJVUnGHWVDGPLQLVWUDWLYHOHGHOVH har ansvar for å fremme strategier for kommunikasjon for Hovedstyret (HS). DM har også ansvar for at det blir utarbeidet årlige handlingsplaner innenfor områder som skal gis kommunikasjonsmessig prioritet, og å sørge for at HS er orientert om disse. DM har dessuten ansvar for å sikre at arbeidet med strategier og handlingsplaner blir fulgt opp og evaluert. Ledelsen har også ansvar for at det blir stilt tilstrekkelig med ressurser til disposisjon, slik at kommunikasjonsarbeidet kan utvikles etter intensjonene. )RUVNQLQJVUnGHWVRPUnGHU har ansvar for å gi innspill til sentrale strategier og årlige handlingsplaner som berører kommunikasjonstiltak, og å følge opp disse. Områdene har dessuten ansvar for å utarbeide og følge opp med årlige områdevise aktivitetsplaner, som også skal inkludere programmenes virksomhet. Områdeledelsen har i tillegg ansvar for å sikre at områdestyrer og programstyrer er tilstrekkelig orientert om Forskningsrådets strategier. Områdeledelsen har også et ansvar for å påse at det blir satt av tilstrekkelig med ressurser både penger og menesker til å følge opp ulike planer og tiltak. 3URJUDPVW\UHQH Programstyret har ansvar for å utarbeide og følge opp en egen kommunikasjonsplan for programmet. Det har i tillegg ansvar for å stimulere til formidling fra enkeltprosjekter. 2PUnGHWIRULQIRUPDVMRQ±V UVNLOWDQVYDU har ansvar for å fremme utkast til kommunikasjonsstrategier og årlige handlingsplaner for DM. Informasjon har også ansvaret for å initiere revisjoner og evaluering av kommunikasjonsvirksomheten. Informasjon har dessuten et ansvar for å sikre at sentrale og prioriterte tiltak blir fulgt opp i samarbeid med ev. aktuelle områder/stab. Informasjon har i tillegg et ansvar for å legge til rette for god intern kommunikasjon, inkludert Forskningsrådets tillitsvalgte, og for å sørge for at Forskningsrådets ansatte besitter tilstrekkelig kompetanse innen kommunikasjon. NRQRPLRJRUJDQLVDVMRQ,7RJSHUVRQDO±V UVNLOWDQVYDU Området for økonomi og organisasjon (ØO) har i tillegg til ovennevnte, et særskilt ansvar for å bidra til at det utvikles gode elektroniske verktøy og arbeidsformer, for å sikre et effektivt og moderne kommunikasjonsarbeid. ØO har også et spesielt ansvar for å sikre at Forskningsrådets medarbeidere har/får tilstrekkelig kompetanse til å kunne utnytte og utvikle nye tjenester. 18
19 9HGOHJJ 2YHURUGQHWPnO(QIUHPWLGVUHWWHWIRUVNQLQJVSROLWLNN Forskningsrådet har som en av sine viktigste oppgaver å gi råd om utforming av forskningspolitikken. Det gjelder både grunnforskning og anvendt forskning, og både offentlig og privat sektor, og det gjelder utforming og utvikling av det totale norske forskningssystemet Å sikre økte ressurser til norsk forskning, blir særdeles viktig de nærmeste årene. 5HVXOWDWPnO 1. Innen utløpet av 2005 skal vi være en høyt verdsatt rådgiver for myndighetene og ha hatt betydelig påvirkning på Regjeringens og departementenes forskningspolitikk. 2. Innen utløpet av 2005 skal de årlige investeringene i FoU i Norge opp på gjennomsnittlig OECD-nivå. Forskningsrådets andel av de offentlige forskningsmidlene skal være minst like stor som i YHURUGQHWPnO)RUVNQLQJDYK \NYDOLWHW Forskningsrådet har et særlig ansvar for å sikre kvalitet i både grunnforskning og anvendt forskning. Kvalitet betyr at man kan ha tillit til resultatene og at forskningen skal føre til ny teori, erkjennelse, metode eller kunnskap som oppfattes som betydningsfull. Den anvendte forskningen skal dessuten øke verdiskapingen i vid forstand. 5HVXOWDWPnO 3. Innen utløpet av 2005 skal antall norske forskere på internasjonalt toppnivå være klart høyere enn i Innen utløpet av 2005 skal nasjonalt viktige kunnskapsområder vise klare tegn til faglig fornyelse. 2YHURUGQHWPnO NWEUXNDYIRUVNQLQJHQVUHVXOWDWHU Verdien av forskningen avhenger av samfunnets evne til å ta del i og til å utnytte resultatene av den. Forskningsrådet vil arbeide for økt og mer effektiv utnyttelse av forskningsresultater som et middel til å oppnå bedre beslutninger og økt verdiskaping. Bruk av forskningens resultater er viktig i forvaltnings- og næringssammenheng, men det handler også om å fremme demokrati, velferd og en bærekraftig utvikling. 5HVXOWDWPnO 5. Innen utløpet av 2005 skal næringslivet gjennom økt bruk av forskningsresultater ha styrket sin konkurransesituasjon og sitt verdiskapingspotensial. 6. Innen utløpet av 2005 skal grunnlaget for offentlig tjenesteyting og forvaltning være forbedret gjennom økt bruk av forskningsresultater. 19
20 2YHURUGQHWPnO(WJRGWIRUVNQLQJVV\VWHP I forskningssystemet inngår universitetene, høgskolene og instituttene, den forskningsutførende delen av næringslivet, forskningens brukere og interesseorganisasjoner, samt myndighetene og forvaltningen, inkludert Forskningsrådet selv. Et godt forskningssystem betyr et system der de ulike leddene hver for seg og til sammen fungerer optimalt. Målet er velutviklede nettverk og et system som sikrer kvalitet, synergi og effektivitet. 5HVXOWDWPnO 7. Innen utløpet av 2005 skal forutsetningene for nyskaping og omstilling i Norge være styrket gjennom bedre samspill innad i forskningssystemet og mellom forskning, næringsliv og offentlig forvaltning. 2YHURUGQHWPnO(WRIIHQVLYWIRUVNQLQJVUnG Forskningsrådet skal være en sterk, synlig og viktig aktør i det norske forskningssystemet, og det skal være en profesjonell serviceorganisasjon som leverer riktige produkter og tjenester med rett kvalitet, til rett tid, på rett måte og til rett kostnad. 5HVXOWDWPnO 8. Innen utløpet av 2005 skal 80 % av både forskere, forskningsinstitusjoner, bedrifter og departementer være godt eller meget godt fornøyd med Forskningsrådets tjenester. )RUVNQLQJVUnGHWVKRYHGPnORJUHVXOWDWPnOHUXQGHUUHYLVMRQLIRUELQGHOVHPHGXWDUEHLGHOVH DYQ\VWUDWHJL 20
Kommunikasjonsplattform
Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no
DetaljerKommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014
Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5
DetaljerKommunikasjonsstrategi
Kommunikasjonsstrategi 2018 2020 Innledning Vi lever i et samfunn som oversvømmes med informasjon. Dagens teknologi gir oss effektive muligheter for å nå mange på kort tid. Gjennom internett, media, tv,
DetaljerKommunikasjonsstrategi revidering våren 2015
Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale
DetaljerInformasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte
Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI fra 2016
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI fra 2016 INNHOLD Innledning... 3 Overordnede kommunikasjonsprinsipper... 4 Målgrupper... 4 Utfordringer... 5 Strategiske grep... 6 Organisering og ansvar... 7 INNLEDNING Barne-,
DetaljerFordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør
Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet
DetaljerMerkevare- og kommunikasjonsstrategi
Merkevare- og kommunikasjonsstrategi 2016-2019 Administrativt dokument Vedtatt i rådmannens ledergruppe 11.01.16 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sørum kommune som identitet... 3 2.1 Innledning...
DetaljerKommunikasjonsplan NORKLIMA
Kommunikasjonsplan NORKLIMA 1. Bakgrunn og tre utfordringer...2 2. Mål, målgrupper og budskap...2 3. Mer om kanalene, og planer for 2006...3 3.5 Andre kanaler...6 4. Ansvar...6 5. Budsjett...7 6. Oppsummert
DetaljerKommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:
Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges
Detaljercuvudssruw Norges forskningsråd
2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03
DetaljerNordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune
Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...
DetaljerPolicy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig
DetaljerSørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014
Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON
DetaljerStrategisk plan 2013-2015
Strategisk plan 2013-2015 1 Målstruktur for Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Generelt Det strategiske arbeidet i ThsF skal ta utgangspunkt i målstrukturen (se over) som viser sammenhengen mellom visjon,
DetaljerMåling av kommunikasjonsarbeid, UiO
Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO Agenda Hvorfor skal vi måle? Suksesskriterier Hva skal vi måle? Og hvordan? Eks og øvelse Hvorfor er det så vanskelig, da? Hvorfor måler vi? Måling er et styringsverktøy
DetaljerKommunikasjon i Gran kommune
Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
DetaljerStrategidokument for perioden 2014 til 2019
Strategidokument for perioden 2014 til 2019 1. INNLEDNING Hvor står forbundet i dag? 1.1. Gjeldende strategidokument gjelder til 2018. Dokumentet har fra 2007 vært et godt styringsdokument for strategiske
DetaljerAYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.
Arbeidsprogram 2018 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:
DetaljerKommu nikasjo nsplan
Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4
DetaljerStatens kommunikasjonspolitikk. Jeg er. Om Difi. og sosiale medier i forvaltningen
Om Difi Statens kommunikasjonspolitikk og sosiale medier i forvaltningen Direktoratet for forvaltning og IKT, Sissel Kr. Hoel Etablert 1. januar 2008 Digitale tjenester Gode innkjøp Styring, ledelse og
DetaljerBIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011
BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS
DetaljerPrinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune
Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres
DetaljerPlaner og meldinger 2018/6. Tall som forteller. Kommunikasjonsstrategi for Statistisk sentralbyrå
Planer og meldinger 2018/6 Tall som forteller Kommunikasjonsstrategi for Statistisk sentralbyrå 2017-2020 Strategien skal revideres underveis i strategiperioden, første gang i 2018 Revidert 2018 1 Innledning
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2007
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2007 Nasjonalt senter for telemedisin, NST Visjon; Gode helsetilbud til alle, uavhengig av tid og sted Verdier; Åpen Pålitelig Modig Virksomhetsidé: NST skal drive med fremtidsrettet
DetaljerKommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Sør Trøndelag HiST
Kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Sør Trøndelag 2008 2012 HiST 27.11.08 Kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Sør - Trøndelag Grunnleggende forutsetninger i vår kommunikasjon HiSTs identitetsplattform
DetaljerKommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune
Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper
DetaljerFS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret
1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi
DetaljerVedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.
Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.
DetaljerForskning som drivkraft i framtidens økonomi (kunnskap skal tas i bruk) Gir vårt kommunikasjonsarbeid en merverdi?
Kommunikasjon forutsetning for informerte beslutninger Forskning som drivkraft i framtidens økonomi (kunnskap skal tas i bruk) Gir vårt kommunikasjonsarbeid en merverdi? Presentasjon Divisjon for store
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no 2012-2017 Å lage en kommunikasjonsstrategi er en prosess. Selve veien mens det hele blir til, er en bevisstgjøring av alle involverte. Derfor har vi valgt å involvere
DetaljerRegionreformen Kommunikasjonsplan
Regionreformen 2019 Kommunikasjonsplan 1. Innledning Troms og Finnmark fylkeskommune er en ny organisasjon i et nytt fylke som skal skapes og utvikles. Sammenslåinga til et nytt storfylke i nord er en
DetaljerKommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16
Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler
DetaljerÅ sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
DetaljerDEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument
DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...
DetaljerKommunikasjonsplattform
Kommunikasjonsplattform 1 1 Mål 2 2 Prinsipper for kommunikasjonsarbeidet 3 3 Ansvar og roller 3 4 Kommunikasjonsoppgaver 4 5 Utfordringer 4 6 Målgrupper og kanaler 5 Målgrupper 5 Kanaler 5 7 Et godt forhold
DetaljerKommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret
Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet
DetaljerSatsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.
STRATEGI 2015-2020 Fiskeridirektoratet skal fram til 2020 arbeide spesielt med fem områder som vil være helt sentrale for at vi skal kunne løse det oppdraget og nå de målene samfunnet har satt for vår
DetaljerSamfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL
DetaljerKommunikasjonsstrategi For Viken
Kommunikasjonsstrategi For Viken 2018-2020. Vedtatt i fellesnemnda 2.2.2018 Innledning: Viken fylkeskommune er en ny organisasjon og blir et nytt fylke som skal skapes og utvikles. God kommunikasjon er
DetaljerSAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerKommunikasjonsplan Norad SIU 1
!""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen
STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert
DetaljerUtviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014
Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer
DetaljerIdentitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 17.11.08 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-053/08 Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Saksbehandler/-sted: Christel
DetaljerKommunikasjonsstrategi
Kommunikasjonsstrategi Versjon 1.0 Vedtatt i styret 15.11.2013 2 Bakgrunn Norsk Helsenett SF ble etablert som statsforetak i 2009, og har siden vokst kraftig. Selskapet har fått større ansvar og mange
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201005682 15.11.2010 Høring av evaluering av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) Det er gjennomført en evaluering
DetaljerKommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring
Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,
DetaljerVirksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet
1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden
DetaljerKommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune
Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerSki kommunes kommunikasjonsstrategi
Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 1. Kommunikasjonsutfordringer Å bruke kommunikasjon strategisk, betyr i Ski kommune (SK) at vi tar hensyn til at beslutninger og handlinger skal kommuniseres i alle
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerKommunikasjonsstrategi
Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerFFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt
FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerInformasjons- og kommunikasjonsstrategi Vi drukner i data, men tørster etter informasjon (Thomas Hylland Eriksen)
Røyken kommune - til for deg Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Vi drukner i data, men tørster etter informasjon (Thomas Hylland Eriksen) INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Visjon side 1 2. Målsetting side 1
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE 2014-2018 Vedtatt i kommunestyret 30.10.2014 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s. 3 2. Tolga kommunes kommunikasjon skal være «Åpen», «aktiv» og «kompetent s.
DetaljerFRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:
FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner
DetaljerHvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det
DetaljerInnledning. Audun Fiskvik Rådmann
Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2017-2030 Innhold Innledning... 3 1.1 Visjon, verdier og satsingsområder... 3 1.2 Kommunikasjonsutfordringer... 3 Kommunikasjonsmål og strategier... 4 2.1 Prinsipper for kommunikasjon...
DetaljerForskningspolitikk Forskningsformidling
Innledning Akademiet for yngre forskere sitt arbeidsprogram for 2016 er utviklet for å realisere formålsparagrafen. Akademiet har som formål: a. å være en tverrfaglig møteplass for yngre forskere; b. å
DetaljerN O R D I S K E A R B E I D S P A P I R E R
Ved Stranden 18 DK-1061 København K www.norden.org NORDISKE ARBEJDSPAPIRER N O R D I S K E A R B E I D S P A P I R E R Kommunikasjonsstrategi for det nordiske miljøsamarbeidet NA2013:917 http://dx.doi.org/10.6027/na2013-917
DetaljerAkademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for
Arbeidsprogram 2019 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:
DetaljerHvordan lage en kommunikasjonsstrategi?
KS Omdømmeprosjekt Attraktiv arbeidsgiver Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi? Utviklet av Borghild Eldøen, Eldøen kommunikasjon DEFINISJONER Kommunikasjon - informasjon I norsk språkbruk brukes ofte
DetaljerIt takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo
It takes two to tango Jesper W. Simonsen Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo 18.11.2016 Store samfunnsutfordringer - og muligheter krever forskning og innovasjon
DetaljerMiniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling
Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.
DetaljerEnheter, funksjonsfordeling, roller og oppgaver i den nye organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR
Enheter, funksjonsfordeling, roller og oppgaver i den nye organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR Hensikten med dette notatet er å gi medlemmene og observatørene, samt andre relevante
DetaljerInformasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune
Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10 Sør-Trøndelag fylkeskommune Kommunikasjonsmål Sør-Trøndelag fylkeskommune har en god kultur for informasjonsdeling som gjør fylkeskommunens ambisjon, mål, vedtak
DetaljerVedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering
Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerStrategiplan NJF 2007-2011 1
Strategiplan NJF 2007-2011 1 Innledning Strategiplanen for Norsk jazzforum har frem til 2006 vært to-årig. Fra 2007 ble planperioden utvidet til å gjelde fram til 2011. Handlingsplanen baseres på strategiplanen,
DetaljerMål og målgrupper for ny UiO-web
Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling
DetaljerStrategisk plan
UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerKommunikasjon for en levende by
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Kommunikasjon for en levende by Innhold 1. Innledning 2. Kommunikasjonsmål 3. Kommunikasjonsutfordringer 4. Målgrupper 5. Strategier med tilhørende tiltak 6. Prinsipper for kommunikasjon
DetaljerKOMMUNIKASJONSPLAN
KOMMUNIKASJONSPLAN 08.02.16 INNLEDNING Kommunestyrene i Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg har vedtatt å sluttforhandle et grunnlag for mulig sammenslåing av kommuner i Indre Østfold til en kommune.
DetaljerEtiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]
Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...
DetaljerUtfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
DetaljerArbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater
Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene
DetaljerStrategi for Puls-programmet Kortversjon
Strategi for Puls-programmet 2003-2005 Kortversjon Sist oppdatert 3. juli 2003 Se også egen lysark-presentasjon Innhold 1. Bakgrunn 2 2. Visjon 3 3. Mål 3 4. Målgrupper 3 5. Relasjoner til andre programmer
DetaljerKommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten
Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.
DetaljerRISØR KOMMUNE. Kommunikasjonsstrategi
RISØR KOMMUNE Kommunikasjonsstrategi Siste versjon: 26.04.2013 Innhold 1. Rammer for kommunens kommunikasjonsvirksomhet... 3 Overordnede styringsdokument og lovverk... 3 Hva omfatter kommunens kommunikasjonsvirksomhet?...
DetaljerMÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen
DetaljerKommunikasjonsstrategi kommunereformen
Kommunikasjonsstrategi kommunereformen Fet kommune og Skedsmo kommune 2. mai 2016 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Mandat... 3 4. Målgrupper... 4 5. Suksesskriterier... 4 6. Kanaler:... 5 7. Roller
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011
HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2
DetaljerArbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009
Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,
DetaljerStrategi- og handlingsplan for 2013-2016
Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet
DetaljerInnhold. Vestfold fylkeskommune skal... 3. Del 1 Kommunikasjonsstrategi...4. Kommunikasjonsstrategien skal...4
Innhold Innledning... 3 Vestfold fylkeskommune skal... 3 Del 1 Kommunikasjonsstrategi...4 Kommunikasjonsstrategien skal...4 Verdier og prinsipper... 4 Åpenhet... 4 Medvirkning... 4 Inkludering... 4 Aktiv...
DetaljerKommunikasjonsstrategi for byggingen av ny Vestfold og Telemark fylkeskommune
Kommunikasjonsstrategi for byggingen av ny Vestfold og Telemark fylkeskommune 1. Om dette dokumentet Vestfold og Telemark fylkeskommuner er vedtatt sammenslått fra 1. januar 2020. Dette dokumentet beskriver
Detaljer