Saksframlegg. KLAGER PÅ KOMMUNALE TILSKUDD TIL PRIVATE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER FOR PERIODEN Arkivsaksnr.

Transkript

1 Saksframlegg KLAGER PÅ KOMMUNALE TILSKUDD TIL PRIVATE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER FOR PERIODEN Arkivsaksnr.: 04/25357 Forslag til vedtak: Andungen barnehage a. Formannskapet tar ikke Andungen barnehages klage til følge når det gjelder lønns- og pensjonsavtale. Kostnadsvekst utover 3,25 prosent er kommunen ikke pliktig å dekke i henhold til BFDs veileder Fossegrenda barnehage a. Formannskapet tar ikke Fossegrenda barnehages klage til følge når det gjelder pkt. a.1 styreroppgaver, a.2 avdelingsoppgaver og a.3 vedlikeholdsoppgaver. I beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd er grensen for ikke-økonomisk støtte satt ved de forhold som BFD har oppgitt som eksempler i skjema for supplerende opplysninger til Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager. Formannskapet tar Fossegrenda barnehages klage pkt a.4, eieroppgaver (administrative oppgaver), til følge. Formannskapet ber Rådmannen fatte nytt vedtak hvor disse opplysningene blir tatt med i beregningen av det kommunale tilskuddet. Fykenborg barnehage a. Formannskapet tar ikke Fykenborg barnehages klage til følge når det gjelder tariff- og pensjonsavtale. Kostnadsvekst utover 3,25 prosent er kommunen ikke pliktig å dekke i henhold til BFDs veileder. b. Formannskapet tar ikke Fykenborg barnehages klage til følge når det gjelder antall barn og korrigerte oppholdstimer. Korrigerte oppholdstimer er beregnet ut fra opplysninger barnehagen har gitt i årsmeldingen pr Julius barnehage a. Formannskapet tar ikke Julius barnehages klage til følge når det gjelder valg av tilskuddsmodell. Kommunalt tilskudd er beregnet i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til om enkeltvedtaket er i strid med barnehagelovens 7 b. Motbakken barnehage a. Formannskapet tar ikke Motbakken barnehages klage til følge når det gjelder valg av av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til b. Formannskapet tar ikke Motbakken barnehages klage til følge når det gjelder inngått tariff-og pensjonsavtale i Kostnadsvekst utover 3,25 prosent er kommunen ikke pliktig å dekke i Saksfremlegg - arkivsak 04/

2 henhold til BFDs veileder. Presthusaunet barnehage a. Formannskapet tar ikke Presthusaunet barnehages klage til følge når det gjelder valg av av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til b. Formannskapet tar ikke Presthusaunet barnehages klage pkt. b.1, renhold og b.2, vaktmestertjenester til følge. I beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd er grensen for ikkeøkonomisk støtte satt ved de forhold som BFD har oppgitt som eksempler i skjema for supplerende opplysninger til Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager. Formannskapet tar Presthusaunet barnehages klage pkt. b.3, administrative tjenester, til følge. Formannskapet ber Rådmannen fatte nytt vedtak hvor disse opplysningene blir tatt med i beregningen av det kommunale tilskuddet. c. Formannskapet tar Presthusaunet barnehages klage når det gjelder redusert foreldrebetaling, til følge. Kommunen feiltolket forskriften om foreldrebetaling, noe som medførte inntektstap i 3 måneder for Presthusaunet barnehage. Inntektstapet refunderes. d. Formannskapet tar ikke Presthusaunet barnehages klage til følge når det gjelder stipulert husleie. Nedsatt husleie vurderes å være på et riktig nivå sammenlignet med innleie av tilsvarende lokaler til barnehager. Ringvålskogen barnehage a. Formannskapet tar ikke Ringvålskogen barnehages klage til følge når det gjelder valg av av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til Rosenborg barnehage a. Formannskapet tar ikke Rosenborg barnehages klage til følge når det gjelder valg av av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til b. Formannskapet tar ikke Rosenborg barnehages klage pkt. b.1, vikartimer, og b.2, renhold, til følge. I beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd er grensen for ikke-økonomisk støtte satt ved de forhold som BFD har oppgitt som eksempler i skjema for supplerende opplysninger til Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager. Formannskapet tar Rosenborg barnehages klage pkt. b.3, administrativt arbeid, til følge. Formannskapet ber rådmannen fatte nytt vedtak hvor disse opplysningene blir tatt med i beregningen av det kommunale tilskuddet. Sandbakken barnehage a. Formannskapet tar ikke Sandbakken barnehages klage til følge når det gjelder valg av av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til b. Formannskapet tar ikke Sandbakken barnehages klage til følge når det gjelder kost og merverdiavgift. Kommunen har fulgt BFDs veileder ved behandling av kostnader ved kjøp av matvarer og kompensasjonsordningen for merverdiavgift. Saksfremlegg - arkivsak 04/

3 Skuta barnehage a. Formannskapet tar ikke Skuta barnehages klage til følge når det gjelder valg av tilskuddsmodell. Kommunalt tilskudd er beregnet i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til om enkeltvedtaket er i strid med barnehagelovens 7 b. Solflata barnehage a. Formannskapet tar ikke Solflata barnehages klage til følge når det gjelder valg av tilskuddsmodell. Kommunalt tilskudd er beregnet i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til om enkeltvedtaket er i strid med barnehagelovens 7 b. Spannet barnehage a. Formannskapet tar ikke Spannet barnehages klage til følge når det gjelder valg av tilskuddsmodell. Kommunalt tilskudd er beregnet i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til om enkeltvedtaket er i strid med barnehagelovens 7 b. b. Formannskapet tar ikke Spannet barnehages klage til følge når det gjelder inntektsfastsettelsen. Kommunen har fulgt BFDs veileder ved beregning av foreldrebetalingen. Stavsetmyra barnehage a. Formannskapet tar ikke Stavsetmyra barnehages klage til følge når det gjelder valg av av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til b. Formannskapet tar ikke Stavsetmyra barnehages klage til følge når det gjelder lønns- og pensjonsavtale. Kostnadsvekst utover 3,25 prosent er kommunen ikke pliktig å dekke i henhold til BFDs veileder. c. Formannskapet tar Stavsetmyra barnehages klage til følge når det gjelder låneopptak til utbedring av uteområdene. Formannskapet ber Rådmannen fatte nytt vedtak hvor disse opplysningene blir tatt med i beregningen av det kommunale tilskuddet. Steinan barnehage a. Formannskapet tar ikke Steinan barnehages klage til følge når det gjelder valg av tilskuddsmodell. Kommunalt tilskudd er beregnet i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til om enkeltvedtaket er i strid med barnehagelovens 7 b. e. Formannskapet tar ikke Steinan barnehages klage til følge når det gjelder fastsetting av husleie. Nedsatt husleie vurderes å være på et riktig nivå sammenlignet med innleie av tilsvarende lokaler til barnehager. Saksfremlegg - arkivsak 04/

4 Studentsamskipnaden i Trondheim a. Formannskapet tar ikke Studentsamskipnaden i Trondheims klage til følge når det gjelder valg av av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Steinerbarnehagene i Norge a., b. og c. Formannskapet tar ikke Steinerbarnehagene i Norge, inkl. Rotnissen og Tyrihans, klager til følge når det gjelder valg av tilskuddsmodell. Kommunalt tilskudd er beregnet i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til Tjønnstuggu Friluftsbarnehage a. Formannskapet tar ikke Tjønnstuggu Friluftsbarnehages klage til følge når det gjelder valg av av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til Vestmarka Naturbarnehage a. Formannskapet tar ikke Vestmarka Naturbarnehages klage til følge når det gjelder valg av av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til Weidemannsveien barnehage a. Formannskapet tar ikke Weidemannsveien barnehages klage til følge når det gjelder valg av av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag må derfor ta stilling til Saksfremlegg - arkivsak 04/

5 1. Bakgrunn Begrepet private barnehager benyttes i denne saken om alle barnehager som ikke eies av kommunen. Bystyret vedtok 26. august 2004, i sak 0142/04, Kommunale tilskudd til private barnehager for perioden til m.m., pkt 1: Bystyret vedtar kommunal tilskuddsordning for 2004 til private barnehager etter en kostnadsdekningsmodell som beskrevet og dokumentert i denne sak. Tilskuddet for 2004 utbetales i september 2004 for perioden mai - september, fratrukket eventuelle midlertidig utbetalte tilskudd. Kommunalt tilskudd utbetales deretter månedlig. Kostnadsdekningsmodellen er hovedregelen og minimumskravet, mens enhetskostnadsmodellen er maksimumskravet, til utmåling av kommunalt tilskudd til private barnehager etter Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd fastsatt ved kongelig resolusjon av 19. mars 2004 med hjemmel i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) 7b. Kostnadsdekningsmodellen innebærer at private og ikke-kommunale barnehager skal få dekket sine faktiske kostnader til ordinær drift gjennom ordinære statstilskudd, foreldrebetaling og kommunale tilskudd. Dette forutsetter en individuell beregning av kostnader og finansieringsbehov for hver barnehage. Kommunen har ikke plikt til å dekke kostnadsvekst fra 2003 til 2004 som overstiger normal pris- og kostnadsvekst for kommune-sektoren. Det etablerte kostnadsnivået i de private barnehagene i 2003 er derfor av avgjørende betydning for hvor stort tilskudd hver barnehage får etter kostnadsdekningsmodellen. 2. Klager på enkeltvedtak om kommunalt tilskudd i 2004 Rådmannen fattet i september måned vedtak om kommunalt tilskudd til eiere av 59 ordinære private og ikke-kommunale barnehager, 83 private familiebarnehager og 8 private åpne barnehager. Tilskudd er beregnet etter kostnadsdekningsmodellen, i tråd med bystyrets vedtak i sak 04/0142. I Rådmannens vedtak er barnehageeierne informert om klageadgangen slik: Barnehageeier kan påklage vedtaket til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag innen 3 uker etter at underretning er mottatt, jfr. forvaltningslovens 28 og 29. Klagen sendes via Trondheim kommune, Økonomitjenesten, 7004 Trondheim, jfr. forvaltningslovens 32. Dersom Trondheim kommune ikke omgjør sitt vedtak, vil saken bli sendt videre til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig beslutning. Partene har rett til innsyn i sakens dokumenter i henhold til forvaltningslovens 18 og 19. I arbeidet med tilskuddsmodellen for 2004 ble det tidlig i prosessen klart at enkelte private barnehager ikke ville motta kommunalt tilskudd i 2004 på grunnlag av innsendte årsregnskap for I juni inviterte Rådmannen disse barnehagene til orienteringsmøte for å forberede dem på dette. I etterkant av møtet oversendte noen av barnehagene supplerende opplysninger til årsregnskap for Rådmannen tok ikke disse tilleggsopplysningene med i sitt vedtak om kommunalt tilskudd for 2004, men valgte å behandle disse opplysningene i klagebehandlingen. Dette for å sikre en samtidig og likeverdig behandling av alle klager. Innen klagefristens utløp har Trondheim kommune mottatt 24 klager på utmåling av kommunalt tilskudd fra private barnehageeiere. Rådmannen har ikke tatt noen av klagene til følge i sin helhet, og samtlige klager legges derfor fram for formannskapet. Saksfremlegg - arkivsak 04/

6 3. Klagebehandlingen i 2004 konsekvenser framover Denne formannskapssaken er ikke bare en ren klagebehandlingssak etter forvaltningslovens bestemmelser. Skjønnsutøvelsen, som utvises gjennom klagebehandlingen, får konsekvenser ikke bare for den enkelte barnehage, men også for likebehandling mellom private barnehager, enten de har påklaget vedtak om kommunalt tilskudd eller ikke. Ikke minst får skjønnsutøvelsen i 2004 økonomiske konsekvenser for 2005, ikke bare i form av helårsvirkninger, men også i form av presedens for andre barnehager. De økonomiske betingelsene for barnehagereformen i 2004 gir isolert sett gir rom for å være romslig i skjønnsutøvelsen vedrørende klagebehandlingen for vedtak om kommunalt tilskudd for Rådmannen har imidlertid i klagebehandlingen tatt utgangspunkt i de økonomiske rammebetingelsene som er lagt i budsjettforslaget for Av den grunn har rådmannen vært restriktiv i klagebehandlingen for 2004, for å unngå at nivået på kommunalt tilskudd til private barnehager i 2005 overstiger det som kompenseres av de statlige overføringene. Dette har sammenheng med at Rådmannens budsjettforslag bygger på statens opplegg for finansiering av barnehagesektoren. Her videreføres kostnadsdekningsmodellen fram til 1. august 2005, og deretter innføres en viss opptrapping av tilskuddsordningen til private barnehager. Så lenge kommunen fortsetter å benytte kostnadsdekning som prinsipp for tilskudd til private barnehager, vil klager som kommunen tar til følge i 2004, skape presedens for kommunens skjønnsutøvelse også i klagebehandlingen for Ubrukte, øremerkede skjønnsmidler for 2004 skal overføres til bruk i barnehagesektoren i Disse midlene vil sammen med vedtatt statsbudsjett og bystyrets budsjettvedtak for barnehagesektoren danne nye økonomiske rammebetingelser for barnehagesektoren i Med disse forutsetningene starter arbeidet med ny tilskuddsmodell for private barnehager i Fellestrekk ved klagene og rådmannens vurderinger av disse Nesten samtlige av de private barnehager har framført likelydende klager på prinsipielt grunnlag. I tillegg har de fleste fremmet klager som betinger individuell skjønnsutøvelse. I mindre grad er klagene rettet mot feil i kommunens beregning av kommunalt tilskudd. Det foreligger svært få retningslinjer fra Barne- og familiedepartementet som kommunene kan benytte i skjønnsutøvelsen i forbindelse med klagebehandlingen. Det foreligger heller ikke tidligere vedtak i tilsvarende saker i Trondheim kommune. Nedenfor følger en beskrivelse av kategorier klager som er felles for flere av barnehagene samt rådmannens vurdering av disse. I pkt 5, som omhandler klagene fra de enkelte barnehagene, henvises til rådmannens vurdering i pkt 4 vedrørende kategorier klager som er felles for flere barnehager. Saksfremlegg - arkivsak 04/

7 4.1 Likelydende, prinsipielle klager på enkeltvedtak fattet etter kostnadsdekningsprinsippet Klagenes innhold: Et flertall av barnehageeierne hevder som en del av sitt klagegrunnlag at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet dette ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. Det hevdes at kostnadsdekningsprinsippet, som kommunen har valgt, er i strid med barnehagelovens 7 b, idet prinsippet ikke medfører en økonomisk likeverdig behandling basert på like tilskudd. Kostnadsdekningsmodellen vil, etter barnehageeiernes syn, gi en forskjellsbehandling av private og kommunale barnehager. Det hevdes at barnehagelovens 7 b gir samtlige barnehagebarn rett til like store tilskudd, uavhengig av hvilken barnehage de går i. Barnehageeierne ønsker også en vurdering av om enkeltvedtaket er i strid med forvaltningsmessige regler om myndighetsmisbruk. Barnehageeierne ber også Fylkesmannen innhente dokumentasjon fra kommunen som viser både hvordan bakgrunnen for enkeltvedtaket er beregnet, og hva som er det reelle økonomiske tilskudd til kommunale barnehager, iberegnet indirekte kostnader. : Rådmannen anser klagene på valg av kostnadsdekningsmodellen som en klage rettet mot selve regelverket og ikke mot kommunens beregninger. Rådmannen har fattet enkeltvedtak om kommunalt tilskudd i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag må derfor ta stilling til om enkeltvedtak i henhold til kostnadsdekningsprinsippet er i strid med de juridiske rettigheter som barnehagene har etter barnehagelovens 7 b. Beregningene som ligger til grunn for enkeltvedtakene er gjort med utgangspunkt i regnskap 2003 og utført i henhold til Barne- og familiedepartementets veileder ved beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager. I noen tilfeller er det innhentet ytterligere dokumentasjon fra barnehagene. Dokumentasjon av kostnader i kommunale barnehager i 2004, iberegnet indirekte kostnader, foreligger som utrykt vedlegg til sak 0142/ Pensjons- og tariffavtaler Klagenes innhold: Kommunalt tilskudd til private barnehager i 2004 bygger på barnehagenes regnskap for 2003, justert for lønns- og prisvekst 3,25 prosent. Noen av barnehagene som klager har inngått nye pensjons- og tariffavtaler i løpet av 2003/2004, og som medfører at lønns- og prisvekst overstiger 3,25 prosent i forhold til regnskap Barnehagene påklager at de ikke får full kompensasjon for de økte utgiftene gjennom kostnadsdekningsmodellen. Saksfremlegg - arkivsak 04/

8 : I følge forskriften må ikke kommunen godta kostnadsvekst ut over 3,25 prosent. Dersom rådmannen i klagebehandlingen for 2004 gir slik kompensasjon, vil private barnehager som inngår nye pensjons- og tariffavtaler i løpet av 2004/2005 også kunne kreve at kommunen dekker opp de merutgiftene dette påfører barnehagen i 2005, jfr pkt 3 ovenfor. Bystyret ønsker at private barnehager i likhet med kommunale barnehager skal ha pensjons- og tariffavtaler for sine ansatte (vedtak i sak 0142/04). Dette kan imidlertid ikke realiseres før staten og kommunen har finansiert tilskudd til private barnehager etter enhetskostnadsprinsippet. 4.3 Ikke-økonomisk støtte til barnehagen fra eier eller andre og som ikke kommer til uttrykk i regnskapet I BFDs årsregnskapsskjema er det anledning til å gi supplerende opplysninger om ikke-økonomisk støtte fra eier eller andre (ikke kommunen), og som ikke kommer til uttrykk i regnskapet. Slik støtte blir da tatt med som en del av barnehagens kostnader. Eksemplene angitt i skjemaet er lav eller gratis husleie eller gratis administrative tjenester (regnskapsføring, lønnsutbetalinger m.v.) Foreldredugnader skal ikke tas med. De fleste private barnehager har i liten eller ingen grad oppgitt at de mottar ikke-økonomisk støtte fra eier eller andre. Klagenes innhold: Noen få barnehager har fremmet krav om at det i beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd legges inn betydelige beløp for ikke-økonomisk støtte. Disse barnehagene hadde ikke opprinnelig med denne ikkeøkonomiske støtten i de supplerende opplysningene til Årsregnskap for I tillegg til gratis husleie og administrative tjenester dreier disse gratistjenestene seg om ordinære driftsoppgaver som styrer, pedagog og vikar i barnehagene, daglig renhold, vaktmesteroppgaver og vedlikehold. : I likhet med ordinære, regnskapsførte utgifter, blir også ikke-økonomisk støtte fra eier eller andre, lagt inn som utgift i beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd. Med unntak av at foreldredugnader ikke skal regnes inn, har BFD ikke definert nærmere om det går noen grense for i hvilket omfang barnehagene kan oppgi slik ikke-økonomisk støtte. Rådmannen mener at det er uheldig dersom betydelige deler av de ordinære driftsoppgavene føres som ikke-økonomisk støtte. Dette har blant annet sammenheng med at ikke-økonomisk støtte ikke kan kontrolleres på samme måte som regnskapsførte kostnader. Rådmannen velger derfor å avgrense ikke-økonomisk støtte til de forhold som BFD har oppgitt som eksempler i skjema for supplerende opplysninger til Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager, dvs lav eller gratis husleie eller gratis administrative tjenester. En annen problemstilling er forholdet mellom ikke-økonomisk støtte og utbytte. Det vises til BFDs rapport Analyse av kostnader i barnehagene i 2003, august I rapporten vises det til at eier ikke kan ta ut utbytte og samtidig belaste barnehagen med kostnader i form av ikke-økonomisk støtte. Utbyttet er da definert som betaling for denne støtten. Utbytte regnes som utgift i beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd. Alternativt til utbytte kan overskudd i regnskapet disponeres til å styrke egenkapitalen. Saksfremlegg - arkivsak 04/

9 5. Klagene fra de enkelte barnehagene og rådmannens vurdering Andungen barnehage a. Andungen barnehage har lønns- og pensjonsavtale for sine ansatte. Barnehagen hevder i sin klage at pensjonspremien var spesielt lav i 2003 pga. lovpålagt overgang til lineær opptjening. Barnehagen krever at faktisk lønnsutvikling og ikke prognostisert gjennomsnittlig lønnsutvikling legges til grunn for beregning av kommunalt tilskudd for Andungen barnehage krever på dette grunnlag at det kommunale tilskuddet for 2004 økes med kroner. a. Det vises til pkt 4.2. Fossegrenda barnehage a. Fossegrenda barnehage hevder at rådmannen i sitt vedtak om kommunalt tilskudd ikke har tatt hensyn til ettersendte supplerende opplysninger til årsregnskapet for Eier og eiers familie har utført en god del gratis arbeid i barnehagen. Dette beløper seg til kroner på årsbasis og fordeler seg på følgende måte: 1. Styreroppgaver, kroner 2. Avdelingsoppgaver, kroner 3. Vedlikeholdsoppgaver, kroner 4. Eieroppgaver (administrative oppgaver) kroner. Eier gjør rede for at han jobber et betydelig antall timer i barnehagen hver måned. For å holde barnehagens kostnader nede, har han valgt å ikke ansette seg selv fast i barnehagen, også fordi dette utløser ekstra kostnader i form av arbeidsgiveravgift og høyere forsikringspremier. a. Det vises til pkt 4.3. Fossegrenda barnehage hadde et overskudd på kroner i 2003, hvorav kroner ble disponert til utbytte. Rådmannen vurderer det som rimelig at ikke-økonomisk støtte fra eier til administrative oppgaver, kroner, blir tatt med ved beregning av kommunalt tilskudd for Fratrukket utbytte på kroner, øker beregningsgrunnlaget med kroner. Denne endringen i beregningsgrunnlaget er imidlertid ikke høy nok til å utløse kommunalt tilskudd for Fossegrenda barnehage i Fossegrenda barnehage har utvidet aktiviteten fra høsten I den forbindelse har Rådmannen innhentet budsjettforslag fra barnehagen. Rådmannen vil på dette grunnlag fatte nytt vedtak om kommunalt tilskudd for hele barnehagen sett under ett. Fykenborg barnehage a. Fykenborg barnehage hevder i sin klage at barnehagen har fått økte utgifter i 2004 på grunn av inngåtte tariff- og pensjonsavtaler i desember Merkostnader til pensjon i Fykenborg barnehage utgjør kroner for perioden til b. Fykenborg barnehage hevder at de har økt antall barn og at dette vil endre barnehagens korrigerte Saksfremlegg - arkivsak 04/

10 oppholdstimer. a. Det vises til pkt b. Grunnlaget for beregning av korrigerte oppholdstimer bygger på barnehagens egen årsmelding pr Kommunen har ikke mottatt melding om endring av antall barn fra barnehagen. Har barnehagen endret antall barn skal dette meldes kommunen og barnehagen vil da få endret sitt statstilskudd. Inntil slik endringsmelding foreligger, er antall barn pr riktig nivå. Julius barnehage a. Julius barnehage hevder i sin klage at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet vedtaket ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. a. Det vises til pkt 4.1. Motbakken barnehage a. Motbakken barnehage hevder i sin klage at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet vedtaket ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. b. Motbakken barnehage innførte innførte lønns-og pensjonsavtale i Dette tilsvarer en merkostnad på kroner for perioden a. Det vises til pkt 4.1. b. Det vises til pkt 4.2. Presthusaunet barnehage a. Presthusaunet barnehage klager på kommunens valg av tilskuddsmodell for kommunalt tilskudd i b. Presthusaunet barnehage hevder at Rådmannen i sitt vedtak om kommunalt tilskudd ikke har tatt hensyn til ettersendte supplerende opplysninger til årsregnskapet for Eier og eiers familie har utført gratis arbeid i barnehagen. Dette beløper seg til kroner på årsbasis. Beløpet fordeler seg på følgende måte: 1. Renhold, kroner 2. Vaktmestertjeneste, kroner 3. Administrative tjenester, kroner c. Presthusaunet barnehage hevder i sin klage at barnehagen reduserte foreldrebetalingen til kroner pr. mnd fra , etter å ha konsultert Trondheim kommune. Dette medførte at barnehagen fikk lavere inntekter enn barnehagen hadde mulighet til etter forskrift om foreldrebetaling. Eier har beregnet inntektstapet til kr d. Presthusaunet barnehage klager på at rådmannen har redusert husleien i beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd. a. Det vises til pkt 4.1. Saksfremlegg - arkivsak 04/

11 b. Det vises til pkt 4.3. I stedet for å ta ut lønn for disse oppgavene, har eier valgt å styrke egenkapitalen. Presthusaunet barnehage hadde et overskudd i sitt regnskap for 2003 på kroner. Rådmannen vurderer det som rimelig at ikke-økonomisk støtte fra eier til administrative oppgaver, pkt b.3, kroner blir tatt med ved beregning av kommunalt tilskudd for Denne endringen i beregningsgrunnlaget er imidlertid ikke høy nok til å utløse kommunalt tilskudd for Presthusaunet barnehage i c. I henhold til Forskrift om foreldrebetaling i barnehager skal foreldrebetalingen ikke settes høyere enn kroner pr måned og maksimalt kroner pr år. Begrensningen på kroner gjelder for ett barnehageår, dvs. fra august til august. På et tidlig tidspunkt tolket rådmannen begrensningen i forskriften til å gjelde fra , dvs fra barnehagereformens ikrafttreden. På dette grunnlag satte Presthusaunet barnehage ned månedsbetalingen til kroner pr måned. Riktig tolking av forskriften er at at barnehagene ikke er pålagt å ha betalingsfri periode i tidsrommet fram til Rådmannen mener det er rimelig at Presthusaunet barnehage får kompensert inntektstapet. d. I supplerende opplysninger til årsregnskap for 2003 er det tatt med gratis, stipulert husleie som ikke-økonomisk støtte fra eier på kroner. Rådmannen har vurdert husleien som for høy og godkjenner maksimalt kroner pr. m 2, hvilket ligger over den markedspris som Trondheim eiendom oppgir for leie av barnehagelokaler. Det er her tatt utgangspunkt i at godkjent brutto areal er 7,6 m 2 pr barnehageplass. I beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd, er husleien derfor redusert til kroner. Ringvålskogen barnehage a. Ringvålskogen barnehage hevder i sin klage at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet vedtaket ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. a. Det vises til pkt 4.1. Rosenborg barnehage a. Rosenborg barnehage hevder i sin klage at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet vedtaket ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. b. Rosenborg barnehage hevder å ha et særdeles nøkternt pengeforbruk. Eierne har utført en god del gratis arbeid i barnehagen. Dette beløper seg til kroner på årsbasis, og fordeler seg slik: 1. Vikartimer ved sykdom, kroner 2. Renhold, kroner 3. Administrativt arbeid, kroner a. Det vises til pkt 4.1 b. Det vises til pkt 4.3. I stedet for å ta ut lønn for disse oppgavene, har eier valgt å styrke egenkapitalen. Rosenborg barnehage hadde et overskudd i sitt regnskap for 2003 på kr Saksfremlegg - arkivsak 04/

12 Rådmannen vurderer det som rimelig at ikke-økonomisk støtte fra eier til administrative oppgaver, kroner, blir tatt med ved beregning av kommunalt tilskudd for Denne endringen i beregningsgrunnlaget er imidlertid ikke høy nok til å utløse kommunalt tilskudd for Rosenborg barnehage i Sandbakken barnehage a. Sandbakken barnehage hevder i sin klage at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet vedtaket ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. b. Sandbakken barnehage hevder at Rådmannen har gjort feil i beregningen av det kommunale tilskuddet ved å korrigere for kost og merverdiavgift (mva). Eier hevder at barnehagen ikke hadde anledning til å trekke ut mva i a. Det vises til pkt b. Rådmannen har fulgt BFDs veileder ved beregning av kommunalt tilskudd. Rådmannen har redusert barnehagens kostnader tilsvarende det beløp som er oppført som kostnader til kjøp av matvarer. Dette er en kostnad som dekkes av foreldrene i tillegg til ordinær kontingent. Fra omfattes ikke-kommunale barnehager av kompensasjonsordningen for merverdiavgift. Det betyr at barnehagene får refundert merverdiavgift fra fylkesskattekontoret. Ved en ren framskriving av regnskapstall fra 2003, er mva. inkludert i kostnadene. For å unngå at barnehagene får dekket merverdiavgift gjennom det kommunale driftstilskuddet, samtidig som de får den refundert fra fylkesskattekontoret, må den tas ut av beregningsgrunnlaget. Skuta barnehage a. Skuta barnehage hevder i sin klage at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet vedtaket ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. a. Det vises til pkt Solflata barnehage a. Solflata barnehage hevder i sin klage at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet vedtaket ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. Av klagen framkommer også at foreldrerådet i barnehagen har besluttet å ikke sette ned foreldrekontingenten til kroner pr måned fra 1. mai Det vises her til Forskrift om foreldrebetaling i barnehager 4b, der det framgår at Foreldrebetalingen kan settes høyere enn den gjeldende maksimalgrensen når kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes. Begrunnelsen for vedtaket i foreldrerådet er manglende kommunalt tilskudd for perioden samt utgifter til oppussing. Stiftelsesstyret i Solflata barnehage besluttet i vår å ta opp oppgraderingslån i Husbanken på kroner for nødvendig innvendig oppussing i barnehagen, for bl.a å ivareta kravene til Helse, Miljø og Sikkerhet. a. Det vises til pkt 4.1. Saksfremlegg - arkivsak 04/

13 Rådmannen har foretatt en individuell vurdering og finner det rimelig at lånekostnadene i forbindelse med dette låneopptaket legges inn i beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd til Solflata barnehage i Rådmannen har vært i kontakt med barnehagen for å få oppgitt lånekostnadene i 2004 slik at disse kan legges inn i beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd i Solflata barnehage opplyser imidlertid at at låneopptaket først vil skje på slutten av 2004 og at lånekostnadene dermed begynner å løpe først ved årsskiftet 2004/2005. Videre opplyses at utgifter barnehagen har hatt i 2004 i forbindelse med oppussingen er belastet barnehagens regnskap i Spannet barnehage a. Spannet barnehage klager på Trondheim kommunes valg av tilskuddsmodell. Det hevdes at for å overleve i framtida med lav foreldrebetaling og høye personalkostnader, forventes det at barnehagen tildeles midler tilsvarende kommunale barnehager (likeverdig behandling). b. Spannet barnehage klager på Rådmannens beregning av foreldrebetalingen. De mener de vil får kroner mindre i inntekt enn det som ligger i beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd. c. Spannet barnehage klager på at kostnader forbundet med pensjonsforsikring ikke kommer med i beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd. Ved henvendelse til barnehagen får kommunen opplyst at Spannet barnehage har pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring. Årskostnaden i 2004 er på kroner. a. Det vises til pkt b. Rådmannen har lagt antall barn pr. oppholdstid i årsmelding pr til grunn ved beregning av kommunalt tilskudd. Dette er i tråd med BFDs veileder til praktisering av kravet om likebehandling i kommunene. I ettertid har Rådmannen brakt i erfaring at antall barn i barnehagen er redusert. Det skal sendes endringsmelding til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om endring i barnetall og statstilskudd. Når endringsmelding foreligger, vil kommunen også endre inntektsanslaget på statstilskudd og foreldrebetaling. Dette har Spannet barnehage allerede fått beskjed om. c. Spannet barnehage har pensjonsavtale for sine ansatte. Denne avtalen er inngått år tilbake. Forsikringspremien er blitt trukket fra et verdifond som barnehagen disponerer, og går ikke fram av årsregnskapet for Rådmannen er enig i at det er en reell kostnad, uavhengig av hvordan premien er blitt betalt. Det opprinnelige vedtaket er omgjort administrativt, og en årskostnad på kroner er tatt med i beregningsgrunnlaget. Stavsetmyra barnehage a. Stavsetmyra barnehage hevder i sin klage at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet vedtaket ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. b. Stavsetmyra barnehage har inngått pensjons -og tariffavtale for sine ansatte fra Barnehagens utgifter øker derfor med kroner for perioden c. Stavsetmyra barnehage har tatt opp kroner i lån fra for nødvendig utbedring av utearealet. I tillegg er oppspart egenkapital benyttet til delfinansiering. Utbedringene har vært påbegynt og utsatt flere ganger pga vanskelige grunnforhold. Arbeidet ble gjennomført sommeren For perioden utgjør låneutgiftene totalt kroner. Eierstyret mener dette har så store økonomiske konsekvenser for driften, at det må endre forutsetningene for kommunalt tilskudd. Saksfremlegg - arkivsak 04/

14 a. Det vises til pkt 4.1. b. Det vises til pkt 4.2. c. Rådmannen har foretatt en individuell vurdering og finner det rimelig at lånekostnadene i forbindelse med dette låneopptaket legges inn i beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd til Stavsetmyra barnehage i Steinan barnehage a. Steinan barnehage klager på kommunens valg av tilskuddsmodell for kommunalt tilskudd i b. Steinan barnehage klager på at rådmannen har redusert husleien i beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd. Eier hevder at strøm, leie av utearealer, vaktmesteroppgaver, kommunale avgifter og tilbakeføring av lokaler og utearealer til opprinnelig stand er inkludert i husleien. a. Det vises til pkt b. I årsregnskapet for 2003 oppgir Steinan barnehage en husleie på kroner. Husleien faktureres barnehagen av eiers familie. Rådmannen har vurdert denne husleien som for høy og godkjenner maksimalt kroner pr. m 2, hvilket ligger over den markedspris Trondheim eiendom oppgir for leie av barnehagelokaler. Det er her tatt utgangspunkt i at godkjent brutto areal er 7,6 m 2 pr. barnehageplass. I beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd er husleien redusert til kr I sin klage hevder eier at bl.a. strøm er inkludert i husleien. Rådmannen er enig i at dette er en kostnad som normalt påløper i tillegg til husleien. Det opprinnelige vedtaket er omgjort administrativt, og en årskostnad på kr er tatt med i beregningsgrunnlaget. Når det gjelder vaktmesteroppgaver, er dette en kostnad som Steinan barnehage har tatt med i årsregnskapet for 2003 utenom husleien. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) Klage fra Studentsamskipnaden i Trondheim (heretter kalt SiT) omfatter følgende barnehager: Bregneveien familiesenter Dragvoll barnehage Moholt barnehage Nissekollen barnehage a. SiT viser i sin klage til utkast til prosjektrapport datert , Evaluering av tilskudd til studentbarnehager, utarbeidet av Fürst og Høverstad for Utdannings-og forskningsdepartementet. I rapportens kap 5, Studentbarnehagenes økonomi ved økonomisk likeverdig behandling fra kommunenes side, er det foretatt en beregning av behov for kommunalt driftstilskudd. Grunnlaget for beregningene i rapporten er barnehagenes regnskap 2003 tillagt 3,25 prosent kostnadsvekst, barn og oppholdstider i årsmelding pr , og forutsetningen om 30 prosent søskenmoderasjon for 14 prosent av barna. SiT fremmer klage på valget av tilskuddsmodell, jfr differansen mellom Fürst og Høverstads anbefalte beløp og det reelle tilskuddet, i følge SiTs beregninger kroner. Videre klager SiT på differansen etter avkorting, i følge SiTs beregninger kroner. a. Fürst og Høverstad understreker i rapporten at beregningene er en illustrasjon på konsekvensene Saksfremlegg - arkivsak 04/

15 av økonomisk likeverdig behandling, og at kommunene kan avkorte tilskuddsbeløpene etter de avkortingsreglene som BFDs veileder gir rom for. Rådmannen har fattet vedtak om kommunalt tilskudd i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Rådmannen har benyttet Barne- og familiedepartementets (BFD) veileder til praktisering av kravet om likebehandling i kommunene i sin beregning av tilskudd for Kommunene har anledning til å begrense sitt tilskudd overfor studentbarnehager slik at ordinært statstilskudd og kommunalt driftstilskudd ikke overstiger det de kommunale barnehagene i den aktuelle kommunen får i tilsvarende finansiering. To av SiTs barnehager ligger over dette nivået og har dermed fått avkortet det kommunale tilskuddet. Bregneveien familiesenter drives som korttidsbarnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. SiT er bedt om å framskaffe spesifisert regnskap, men hevder at regnskapet ikke lar seg splitte opp. Rådmannen har behandlet Bregneveien familiesenter som familiebarnehage i beregningen av kommunalt tilskudd, fordi familiebarnehage er hovedvirksomheten. Fürst og Høverstads beregninger i rapporten bygger på forutsetningene i BFDs veileder, som også Trondheim kommune har benyttet ved beregning av kommunalt tilskudd. Trondheim kommune behandler imidlertid ikke moderasjon som i veilederen. Trondheim kommune refunderer faktisk moderasjon hver måned, både når det gjelder søskenmoderasjon, moderasjon på økonomisk grunnlag og spes.ped. Det betyr at vedtak om kommunalt tilskudd er beregnet eksklusive moderasjoner. SiT har bedre moderasjonsordning enn forskriften om foreldrebetaling fastsetter. SiT gir 25 prosent moderasjon pr. barn for inntil to søsken, og ved flere enn to søsken får hver av disse 75 prosent moderasjon. Studentbarnehager får et eget driftstilskudd fra Utdannings-og forskningsdepartementet i tillegg til det ordinære statlige driftstilskuddet fra BFD. Formålet er å sikre at plasser i studentbarnehager er såpass rimelige at studenter ønsker å benytte seg av plassene og for å sikre småbarnsforeldres studieprogresjon. Tilskuddet fra UFD skal etter forskriften holdes utenfor beregning av kommunalt tilskudd. Steinerbarnehagene i Norge Klagen fra Steinerbarnehagene i Norge omfatter følgende barnehager i Trondheim Steinerskolens barnehage Ila Rotnissen Steinerbarnehage, har i tillegg også levert egen klage Tyrihans Steinerbarnehage, har i tillegg også levert egen klage a. Steinerbarnehagene i Norge hevder i sin klage at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet vedtaket ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. b. Rotnissen Steinerbarnehage klager på valg av tilskuddsmodell. Vedlagt klagen er også et brev datert som Rotnissen Steinerbarnehage sendte Ordføreren i Trondheim. I brevet kommenteres manglende kommunalt tilskudd, pga lave kostnader i 2003, og deres planer om kjøp av eiendommen de leier i dag. Rotnissen Steinerbarnehage sier i sin klage at de i en årrekke har hatt svært lavt lønnsnivå langt under tariff, og for øvrig holdt seg på nøkterne driftsutgifter for å skape egenkapital for å kjøpe eiendommen. Saksfremlegg - arkivsak 04/

16 c. Tyrihans Steinerbarnehage klager på valg av tilskuddsmodell. Tyrihans Steinerbarnehage hevder i sin klage at de i 2004 har økt antall ansatte betraktelig i forhold til 2003, uten å øke antall barn, for å gi bedre kvalitet innenfor sitt unike steinerpedagogiske tilbud for barn. Tyrihans Steinerbarnehage sier at dersom fravær av kommunal støtte går over lengre tid, kan de bli tvunget til å øke foreldrebetalingen for å kunne gi et godt pedagogisk tilbud og greie å holde barnehagen åpen. a., b., og c. Det vises til pkt 4.1. Tjønnstuggu Friluftsbarnehage a. Tjønnstuggu Friluftsbarnehage hevder i sin klage at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet vedtaket ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. b. Tjønnstuggu Friluftsbarnehage innførte pensjonsavtale i 2004, finansiert ved statstilskudd, dvs. utvidet antall barn fra 16 til 18 barn. Tjønnstuggu Friluftsbarnehage ønsket også å regulere arbeidsforholdet til de ansatte gjennom medlemskap i Private barnehagers landsforbund-a, (PBL- A), som innebærer avlønning av ansatte etter PBLs tariff. Dette er utsatt pga at barnehagen ikke har økonomi til det. c. Klagen omfatter også økt husleie i 2005, pga utbedringer av lokalene. er a. Det vises til pkt 4.1. b. Rådmannen oppfatter Tjønnstuggu Friluftbarnehages uttalelse om avlønning etter PBLs tariff, som en beklagelse, og tar derfor ikke stilling til dette spørsmålet i klagebehandlingen. c. Rådmannen tar til orientering opplysningene som angår budsjett/regnskap for 2005, men tar ikke dette med i klagebehandlingen for Vestmarka Naturbarnehage a. Vestmarka Naturbarnehage hevder i sin klage at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet vedtaket ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. er a. Det vises til pkt Weidemannsveien barnehage a. Weidemannsveien barnehage hevder i sin klage at kommunen ikke har fattet riktig vedtak, idet vedtaket ikke er i samsvar med de juridiske rettigheter som barnehagen har i henhold til barnehagelovens 7 b. er a. Det vises til pkt Rådmannen i Trondheim, Saksfremlegg - arkivsak 04/

17 Jorid Midtlyng kommunaldirektør Elen Cecilie Isdahl Rådgiver Anne Behrens Rådgiver Utrykt vedlegg: Klager fra 24 private og ikke-kommunale barnehager på vedtak om kommunalt tilskudd for perioden Saksfremlegg - arkivsak 04/