DGtek RIS Dansk Gasanalyse Teknik

Transkript

1 DGtek RIS Dansk Gasanalyse Teknik DANAK RAPPORT NR.: Målingernes udførelse 3.1 Målingernes formål Formålet med målingerne er at eftervise emissionen af SO, (602+S03), CO, NO, (NO-I-NO2) og HCI dioxiner og furaner (PCDD/-F), partikler (støv) og metaller fra værkets 35 MW flisfyrede kedel. 3.2 Anlægsbeskrivelse Anlægget består af en 35 MW flisfyret kedel, hvor røggassen fra kedlen renses i et elektrofilter inden den ledes til skorsten. 3.3 Produktionsforhold Det blev oplyst, at kedelanlægget kørte med normal last under målingerne. 3.4 Målestedets indretning Målingerne er gennemført i en cirkulær lodret skorstenen. Kanalens indvendige dimension er opmålt til 1520 mm. Kanalen er forsynet med 3 stk. målemuffer. Afstanden til strømningsmæssige forstyrrelser -før målestedet er større end 6 gange kanalens indre diameter. Afstanden til strømningsmæssige forstyrrelser efter målestedet er større end 2 gange kanalens indre diameter. Målestedets indretning har betydning for målingernes usikkerhed, der er vurderet i afsnit Afvigelse fra standard Der er ingen afvigelser fra standarden. Prøvningsresultaterne gælder udelukkende for de(n) undersøgte prøve(r). Ra orten må ikke en ives, undta en i sin helhed, uden røvnin slaboratoriets skriftli e odkendelse. Side 5 af 10

2 DGtek Dansk Gasanalyse R/S Teknik, ii W:(DANAK RAPPORT NR SRM Målemetoder CO-koncentration: På en tør og partikelfri delgasstrøm bestemmes CO-koncentrationen med nondispensiv infrarød (NDIR) monitor. Reference: Metodeblad nr. MEL-06 rev. 2:2007 fra Miljøstyrelsens Vejledning nr. 2, 2001 og DS/EN 15058: koncentration: På en tør og partikelfri delgasstrøm bestemmes 02-koncentrationen med en paramagnetisk monitor. Reference: Metodeblad nr. MEL-05, Rev. 2:2007 fra Miljøstyrelsens Vejledning nr. 2, 2001 og DS/EN 14789:2005. SO -koncentration: En kendt delgasmængde renses for partikler udsuges gennem et vaskeflaskesystem, som indeholder en 3% H202 opløsning, hvori S02 absorberes. Absorptionsvæsken analyseres efterfølgende ved ionchromatografi, hvor S02- koncentrationen bestemmes. Metoden kan anvendes i et område fra 0,5 til 2000 mg/m3(n,t). Reference: Metodeblad nr. MEL-04 Rev. 2:2007 fra Miljøstyrelsens Vejledning nr. 2, 2001 og DS/EN 14791:2005. Partikler (støv): En delrøggasstrøm suges isokinetisk gennem et planfilter og gennem et efterfølgende tørretårn med sillicagel. Røggassen udsuges med en pumpeenhed, der udover en gastæt pumpe, består af en kalibreret gasmåler, som har indbygget et flowmeter til regulering af den udsugede mængde og et termometer til måling af røggastemperaturen i gasmåleren. Udfra vægtforøgelsen på planfiltret, det udsugede volumen og temperaturen på røggassen i gasmåleren er det muligt at beregne indholdet af partikelkoncentrationen i røggassen. Reference: Metodeblad nr. MEL-02 Rev. 1:2003 fra Miljøstyrelsens Vejledning nr. 2, 2001 og DS/EN :2001. Rø astem eratur: Måles med en Pt-100 termoføler tilsluttet et digitaltermometer. Visningen aflæses med korte intervaller, eller signalet opsamles på datalogger. Reference: IEC Publication af Vanddam indhold: En kendt delgasmængde renses for partikler og udsuges gennem et silicageltårn, hvori gassens vand adsorberes. Efter endt måling bestemmes den opsamlede vandmængde gravmetrisk. Reference: DS/EN 1790:2005. Volumenstrøm flow : Hastigheden måles via et pitotrør, der er sat i forbindelse med et skrårør eller et manometer. Hermed kan det dynamiske tryk aflæses. Målingerne foretages i et antal punkter over kanaltværsnittet. Ud fra hastigheden og arealet på måleplanet bestemmes volumenstrømmen. Reference: DS/ISO 10780:1994 (E). Dioxin o furaner PCDD/-F : en delrøggasstrøm udsuges isokinetisk fra kanalen og igennem et prøvetagningssystem, hvor dioxiner opsamles både på et filter, i en kondensatfase og i en fast adsorbent. Adsorbent er inden prøvetagningen tilsat en prøvetagningsstandard med 3 isotopmærkede dioxiner, hvor der ved den efterfølgende analyse beregnes en genfindingsprocent til kontrol af prøvetagningen. Som adsorbent anvendes XAD-2, der påfyldes kolonnen og spikes af underleverandør, der er akkrediteret til udførelse af dioxinanalyse. Filter, adsorbent samt kondensat analyseres efterfølgende ved GC/MS, hvor dioxin-koncentrationen bestemmes. Prøvningsresultaterne gælder udelukkende for de(n) undersøgte prøve(r). Ra orten må ikke en ives, undta en i sin helhed, uden røvnin slaboratoriets skriftli e odkendelse. Side 6 af 10

3 #'> DGtek RIS Dansk Gasanalyse Teknik *DANAK RAPPORT NR.: Reference: metodeblad nr. MEL-15 første udgave 2003 fra Miljøstyrelsens Vejledning 2, DS/EN 1948 del 1,2 og 3:2006 Nr. Metaller: En delrøggasstrøm udsuges isokinetisk gennem et opvarmet planfilter. På filteret opsamles metaller bundet til partikler. Efter filtret suges en delstrøm gennem et vaskeflaskesystem, der består af to vaskeflasker, hver indeholdende ca. 100 ml. 4,5 % HNO3/1,7% H202-opløsning, hvor metaller i gassen absorberes. Filter og absorptionsvæske analyseres efterfølgende for de aktuelle metaller af eksternt akkrediteret laboratorium. Reference: Metodeblad nr. MEL-08a Revision 1 (revideret 2003) - første udgave 2002 fra Miljøstyrelsens Vejledning nr. 2, 2001 og DS/EN 14385:2004. Prøvningsresultaterrte gælder udelukkende for de(n) undersøgte prøve(r). Ra orten må ikke en ives, undta en i sin helhed, uden røvnin slaboratoriets skriftli e odkendelse. Side 7 af 10

4 4,4ø DGrek R/S Dansk Gasanalyse Teknik *DANAK RAPPORT NR Resultater Resultaterne af målingerne ses i tabellerne herunder. Tabel 2. Resultat af partikelmålin Parameter Enhed Måleresultat Grænseværdil) Måletidspunkt KL Partikler støv m 1m3re 0, vol.-% tør 10,3 Vanddam indhold vol.-% 11 Volumenstrøm m n,t /h Rø astem eratur C 154 (ref.) angiver tør røggas ved referencetilstanden 101,3 kpa, 273 K og 11 vol-% 02. (n,t) angiver tør røggas ved standardtilstanden 101,3 kpa og 273 K. l) Ikke omfattet af DGtek's akkreditering nr For partikler (støv) er anvendt 12-timersmiddel grænseværdi. Tabel 3. Resultater af HCI, CO og N0,2) målin er Parameter Enhed Måleresultat Grænseværdil) Måletidspunkt Kl CO m 1m3re NO, m 1m3re HCI m /m3 re 1,48 02 vol.-% tør 10,3 Rø astem eratur C 153 (ref.) angiver tør røggas ved referencetilstanden 101,3 kpa, 273 K og 11 vol-% 02. 1) Ikke omfattet af DGtek's akkreditering nr For CO og NOx er anvendt timesmiddel grænseværdi. 2) N0x: N0+NO2 regnet som NO2-ækvivalenter. 3) Prøvetagning til HCI er foretaget af DGtek A/S. Efterfølgende analyse er foretaget af eksternt akkrediteret laboratorium, akkreditering nr. 401 fra DANAK i henhold til DS/EN 1911:2010. Tabel 4. Resultat af SO, SO2+SO3 2) målin Parameter Enhed Måleresultat Grænseværdil) Måletidspunkt Kl SOx S m /m3 re 0, vol.-% tør 10,2 Rø astem eratur C 154 (ref.) angiver tør røggas ved referencetilstanden 101,3 kpa, 273 K og 11 vol-% 02. Ikke omfattet af DGtek's akkreditering nr For S0x(S021-S03) er anvendt 12-timersmiddel grænseværdi. 2) S0x: S02-1-S03regnet som S02-ækvivalenter. Prøvetagning til SOx (S021-S03) er foretaget af DGtek A/S. Efterfølgende analyse er foretaget af eksternt akkrediteret laboratorium, akkreditering nr. 401 fra DANAK i henhold til DS/EN 14791:2005. Prøvningsresultaterne gælder udelukkende for de(n) undersøgte prøve(r). Ra orten må ikke en ives, undta en i sin helhed, uden røvnin slaboratoriets skriftli e odkendelse. Side 8 af 10

5 DGiek R/S Dansk Gasanalyse Teknik *DANAK RAPPORT NR.: Tabel 5. Resultat af dioxiner o furaner (PCDD/-F)2) målin Parameter Enhed Måleresultat Grænseværdi2) Måletidspunkt Kl PCDD/-F n 1-TE0 /m (re 0,03 0,1 02 vol.-% tør 10,3 Volumenstrøm m n,t /h R astem eratur C 154 (ref.) angiver tør røggas ved referencetilstanden 101,3 kpa, 273 K og 11 vol-% 02. (n,t) angiver tør røggas ved standardtilstanden 101,3 kpa og 273 K. Ikke omfattet af DGtek's akkreditering nr ) Koncentrationen er angivet som sum af partikel- og gasfase. Prøvetagning til dioxin er foretaget af DGtek A/S. Efterfølgende analyse er foretaget af eksternt akkrediteret laboratorium, akkreditering nr. 401 fra ILAK-MRA i henhold til 1948 del 1,2 og 3:2006. Tabel 6. Resultat af metal2) målin Parameter Enhed Måleresultat Grænseværdi2) Måletidspunkt Kl Cd+TI m 1m3re <0,002 0,05 Metaller (Sb, As, Pb, Cr, Co, Cu, Mn, mg/m3(ref) 0,012 0,5 Ni, V 02 vol.-% tør 10,8 Volumenstrøm rn n,t /h Rø astem eratur C 153 (ref.) angiver tør røggas ved referencetilstanden 101,3 kpa, 273 K og 11 vol-% 02. (n,t) angiver tør røggas ved standardtilstanden 101,3 kpa og 273 K. 1) Ikke omfattet af DGtek's akkreditering nr Prøvetagning til metaller er foretaget af DGtek A/S. Efterfølgende analyse foretages af eksternt akkrediteret laboratorium, akkreditering nr. 401 fra Danak i henhold til DS/EN 14385:2004. Prøvetagningen er stoppet før tiden pga. tilisning af udstyr. Målingerne er udført i overensstemmelse med DGtek A/S akkreditering nr. 486 fra DANAK. 5.1 Plausibilitetsvurdering De fundne resultater vurderes på repræsentativ vis at beskrive emissionerne i måleperioden. Der er ikke observeret unormale forhold under målingerne. Prøvningsresultaterne gælder udelukkende for de(n) undersøgte prøve(r). Ra orten må ikke en ives, undta en i sin helhed, uden røvnin slaboratoriets skriftli e odkendelse. Side 9 af 10

6 DGtek RIS Dansk Gasanalyse Teknik *DANAK RAPPORT NR.: Måleusikkerheder Følgende måleusikkerheder for en enkeltmåling (95%-konfidensniveau) er vurderet på baggrund af målemetoder og målestedernes indretning. Usikkerheden er ydermere afhængig af de målte/fundne mængde. arame er Partikler CO N0,1) sox2) HCI Metaller (Cd + TI) Metaller (Sb, As, Pb, Cr, Co, Cu, Mn, Ni, V PCDD/-F 02 Vanddampindhold Volumenstrøm Røggastemperatur mg/m3(ref.) ± 20 % mg/m3(ref.) + 5 % mg/m3(ref.) 5 % mg/m3(ref.) ± 14 % mg/m3(ref.) ± 14 % mg/m3(ref.) 25 % mg/m3(ref.) ng I-TEQ/m3(ref.) ± 25 % vol.-% (tør) + 5 % vol.-% (v/v) ± 14 % rn3(n,t)/h ± 10 % C ± 2 C (Um)Angiver den ekspanderede usikkerhed (2x RSD%). (ref.) Angiver referencetilstanden 0 C, 101,3 kpa og 11% 02. (n,t) Angiver tør røggas ved normaltilstanden (0 C, 101,3 kpa). NOK: NO+NO2 regnet som NO2-ækvivalenter 21S0x: S02+SO3 regnet som S02-ækvivalenter. si e detektionsgrænse 0,08 3,5 1,9 0,3 0,3 0,002 ± 21 % 0,009 Ovenstående usikkerheder gælder for målte værdier 10 gange større end detektionsgrænsen. Ved detektionsgrænsen er usikkerheden 50%. For målte værdier mellem detektionsgrænsen og 10 gange detektionsgrænsen ændres usikkerheden Iineært. 0,002 0,1 1 Detektionsgrænsen mængde. kan afvige fra ovenstående, da den er afhængig af udsuget og opsamlet 7. Bilag (bilag er ikke omfattet af akkrediteringen) Bilag 1: Uafrundet resultater af dioxiner og furaner måling. Bilag 2: Uafrundet resultater af metal måling. Bilag 3: Uafrundet resultater af S0,(S02+S03) måling. Bilag 4: Uafrundet resultater af HCI, CO og NOx(NO+NO2) måling. Prøvningsresultaterne gælder udelukkende for de(n) undersøgte prøve(r). Ra orten må ikke en ives, undta en i sin helhed, uden røvnin slaboratoriets skriftli e odkendelse. Side 10 af 10

7 ,)*4 Bilag 1 DGtek R/S Uafrundet resultater af dioxiner Dansk Gasanalyse Teknik og furaner målin RAPPORT NR : Kunde Virksomhed Anlæg Dan-tek Energy Aps Hønfoss Fjernvarme AS, Norge 35 MW fliskedel Måling Dioxin Ref , vol.-% Måletids unkt 12:39 18:39 Dato Volumenstrom m3(drift)/h Volumenstrøm m3(n,t)/h 02 9,23 Volumenstrøm m3(ref.)/h vol.-% (våd) Vanddam indhold 10,7 vol.-% 02 10,34 vol.-% tor Partikel-konc. 0,2 mg/m3(drift) Partikel-konc. 0,3 mg/m3(n,f) Ro astem. 153,5 C Partikel-konc. 0,4 mg/m3(n,t) CO-konc. 111,4 rng/m3(n,t) Partikel-konc. 0,3 m 1m3 ref. CO-konc. 104,5 m /m3 ref. Dioxin-konc. 0,0030 ng I-TEQ/rn3 (drift) NOx-konc. 256,3 rng/m3(n,t) Dioxin-konc. 0,0361 ng I-TEQ/m3 (n,t) NOx-konc. 240,2 m /m3(ref.) Dioxin-konc. 0,0338 ng I-TEQ/m3 (ref) Prøvningsresultaterne gælder udelukkende for de(n) undersøgte prøve(r). Ra orten må ikke en ives, undta en i sin helhed, uden røvnin slaboratoriets skriftli e odkendelse. Side 1 af 1

8 DGtek R/S Bilag 2 Uafrundet resultater af metal Dansk Gasanalyse Teknik måling RAPPORT NR.: Kunde Virksomhed Anlæg Dan-tek Energy Aps Hønefoss Fjernvarme 35 MW fliskedel AS, Norge Måling Metaller Ref , vol.-% Måletids unkt 13:34 18:56 Dato Volumenstrom m3(drift)/h Volumenstrom m3(n,t)/h Volumenstrøm m3(ref.)/h 02 9,63 vol.-%(våd) Vanddam indhold 10,7 vol.-% 02 10,78 vo1.-% tor Partikel-konc. 0,2 mg/m3(drift) Partikel-konc. 0,2 mg/m3(n,f) Ro astem. 153,3 C Partikel-konc. 0,3 mg/m3(n,t) CO-konc. 102,7 mg/m3(n,t) Partikel-kone. 0,3 m /m3 ref. CO-konc. 100,5 m m3 ref. - As-konc mg/m3(n,f) - -- Cd-konc. C1,00095 mg/m3(n,f) As-konc. 0,00124 mg/m3(n,t) Cd-konc. <0,00106 mg/m3(n,t) As-konc. 0,00122 m /m3 ref. Cd-konc. <0,00104 m /m3 ref. Cr-konc. 0,00239 mg/m3(n,f) Cu-konc. <0,00095 mg/m3(n,f) Cr-konc. 0,00268 mg/m3(n,t) Cu-konc. <0,00106 mg/m3(n,t) Cr-konc. 0,00262 m /m3 ref.) Cu-konc. <0,00104 m /m3 ref. Pb-konc. 0,00149 mg/m3(n,f) Mn-konc. <0,00095 mg/m3(n,f) Pb-konc. 0,00167 mg/m3(n,t) Mn-konc. <0,00106 mg/m3(n,t) Pb-konc. 0,00163 mg/m3(ref.) Mn-konc. <0,00104 mg/m3(ref.) Ni-konc. <0,00095 mg/m3(n,t) Hg-konc. mg/rn3(n,f) Ni-konc. <0,00106 mg/m3(n,t) Hg-konc. mg/m3(n,t) Ni-konc. <0,00104 m /m3 ref. II -konc. m Im3 ref. Prøvningsresultaterne gælder udelukkende for de(n) undersøgte prøve(r). Ra orten må ikke en ives, undta en i sin helhed, uden røvnin slaboratoriets skriftli e odkendelse. Side 1 af 2

9 Bilag 2 DGtek R/S Uafrundet resultater af metal Dansk Gasanalyse Teknik målin RAPPORT NR.: V-konc. < 0,0009 mg/m3(n,f) Sb-konc. < 0,0009 mg/m3(n,f) V-konc. < 0,0011 mg/m3(n,t) Sb-konc. < 0,0011 mg1m3(n,t) V-konc. < 0,0010 mg/m3(ref.) Sb-konc. < 0,0010 mg/m3(ref.) TI-konc. < 0,0009 mg/m3(n,f) Co-konc. <0,0009 mg/m3(n,f) TI-konc. <0,0011 mg1m3(n,t) Co-konc. < 0,0011 mg/m3(n,t) TI-konc. < 0,0010 mg/m3(ref.) Co-konc. < 0,0010 mg/m3(ref.) Sb+As+Pb+Cr+Co+Cu+Mn+N i+v Sb+As+Pb+Cr+ Cd + TI Co+Cu+Mn+Ni+V 0,01068 mg/m3(n,f) konc. <0,00190 rng/m3(n,f) Sb+As+Pb+Cr+ Cd + TI Co+Cu+Mn+Ni+V 0,01196 mg/m3(n,t) konc. <0,00212 mg/m3(n,t) Sb+As+Pb+Cr+ Cd + TI Co+Cu+Mn+Ni+V 0,01171 m 1m3(ref.) konc. <0,00208 m 1m3(ref.) Prøvningsresultaterne gælder udelukkende for de(n) undersøgte prøve(r). Ra orten må ikke en ives, undta en i sin helhed, uden røvnin slaboratoriets skriftli e odkendelse. Side 2 af 2

10 Bilag 3 Datek R/S Uafrundet resultater af Dansk Gasanalyse Teknik SO,(S02+S03) målin RAPPORT NR.: Kunde Virksomhed Anlæg Dan-tek Energy Aps Hønfoss Fjernvarme AS, Norge 35 MW fliskedel Måling S02 Ref , vol.-% Måletids unkt 14:47 15:47 Dato ,03 vol.-% (våd) Vanddam indhold 11,0 vol.-% 02 10,15 vol.-% tor Ro astem. 153,7 C NOx-konc. 260,0 mg/m3(n,t) CO-konc. 98,4 mg/m3(n,t) NOx-konc. 239,5 m /m3 ref. CO-konc. 90,6 m /m3 ref. S02-kdnc. 0,2 mg/m3(drift) S02-konc. 0,4 mg/m3(n,t) S02-konc. 0,4 mg/m3(n,t) S02-konc. 0,4 m /m3(ref.) Prøvningsresultaterne gælder udelukkende for de(n) undersøgte prøve(r). Ra orten må ikke en ives, undta en i sin helhed, uden røvnin slaboratoriets skriftli e odkendelse. Side 1 af 1

11 4.4# Bilag 4 DGtekRIS Uafrundet resultater af HCI, CO, Dansk Gasanalyse Teknik NO,(NONO2) målin RAPPORT NR Kunde Dan-tek Energy Aps Virksomhed Hønfoss Fjernvarme AS, Norge Anlæg 35 MW fliskedel Måling HC1 Ref , vol.-% Måletids unkt 16:06 17:16 Dato vol.-% 02 10,26 (våd) 02 10,26 vol.-% tør Ro astem. 153,2 C NOx-konc. 257,7 mg/m3(n,t) CO-konc. 104,7 mg/m3(n,t) NOx-konc. 239,7 m /m3 ref. CO-konc. 97,4 m /m3 ref. HCI-konc. 1,00 mg/m3(drift) HCI-konc. 1,59 mg/m3(n,f) HCI-konc. 1,59 mg/m3(n,t) HCI-konc. 1,48 m /m3 ref. Prøvningsresultaterne gælder udelukkende for de(n) undersøgte prøve(r). Ra orten må ikke en ives, undta en i sin helhed, uden røvnin slaboratoriets skriftli e odkendelse. Side 1 af 1

12 Hacleland og Ringerike Avfallsselskap AS Plukkanalyse returtreflis april 2013 Fra kvernet returtrevirke Juni 2013

13 mepex PROSJEKTRAPPORT Prosjekt nr.: Rapport dato: Revidert Tittel: Plukkanal ser av RT-flis Forfatter(e): Marit Borge-Skar Antall sider: 14 Antall vedlegg: 1 Oppdragsgiver: Hadeland og Ringerike Kontaktperson: Jan Reistad Avfallsselskap AS Utdrag: Mepex Consult AS har på oppdrag fra HRA utført plukkanalyse av returtreflis, som en del av den interne kvalitetskontroll ved produksjonen av RT-flis, på anlegget på Trollmyra. Kvaliteten og renheten av RT-flisa er dokumentert gjennom plukkanalyse av fremmedelementer, trykkimpregnert/kreosotbehandlet flis og trevirke med malte og behandlede overflater. Analysene er utført på sortert og kvernet RT-virke, etter normal produksjon. Prøvene er tatt ut 10. april 2013, fra nykvernet flishaug. Resultatene fra plukkanalysen er vist i tabellen under, som vekt % av reell vekt og omregnet til 100 % tørrstoff [TS]. Samlet forurensninger var henholdsvis 0,57 % og 0,63 % på TS basis. Tørrstoffinnholdet var 91 %. Forurensninger Vekt % Vekt % TS Fremmedelementer totalt 0T34 % 0,37 % Trykkimpregnert / kreosot 0,12 % 0,13 % 2 % vekt av malt flis / trebiter 0,11 % 0,12 % Samlet forurensning 0,57 % 0,63 % For gjennomføringen av plukkanalysen og uttak av representative prøver er følgende veiledere og standarder benyttet: SFT's veileder TA-2573/2009 «Kvalitetskontroll av returtreflis» Norsk Standard NS-EN 15442:2011» Gjenvunnet fast brensel - Metode for prøvetaking» [identisk med European Standard EN «Solid recovered fuels - Methods for sampling» 1 Emneord: Returtreflis, kvalitetskontroll, Fylke: Oppland fremmedelementer, forurensninger Kommune(r): Jevnaker Prosjektleder: Kontrollert av: Marit Bor e-skar Frode S versen side 2/14

14 936 Plukkanalyser RT-flis, HRA mepex Innhold PROSJEKTRAPPORT 2 INNLEDNING 4 GJENNOMFØRING REPRESENTATIVEPROVEUTTAK PLUKKANALYSE TØRRSTOFF 7 RESULTATER SAMLEDE RESULTATER RESULTAT FRA HVER SAMLEPROVE 9 VEDLEGG 12 side 3/14

15 936 Plukkanalyser RT-flis, HRA mepex 1. Innledning Mepex Consult AS har, på oppdrag fra HRA, utført kvalitetskontroll av returtreflis (RT- Flis)/ brenselsflis fra HRA's anlegget på Trollmyra. Kvaliteten og renheten av returtreflisa er dokumentert gjennom plukkanalyse av fremmedelementer og behandlet trevirke. Denne rapporten tar for seg fliskvalitetene av kvernet sortert rivningsvirke. Prøvene ble tatt ut 10. april 2013, fra nykvernet haug. Kvalitetskontrollen er gjennomført for å dokumentere kvaliteten og renheten i returtreflisa som leveres til brensel. Sft's Veileder TA-2573/ 2009 «Kvalitetskontroll av returtreflis», Norsk Standard NS-EN 15442:2011» Gjenvunnet fast brensel - Metode for prøvetaking» [identisk med European Standard EN «Solid recovered fuels - Methods for sampling» og Svensk Standard SS «Biobrenslen och tory - Provtagning» er benyttet ved gjennomføring og uttak av prøve. Veileder TA-2573/ 2009 «Kvalitetskontroll av returtreflis» anbefaler, inntil nye retningslinjer foreligger, en grense på < 2 % forurensninger i returtreflis. Veilederen anbefaler at malingsbelegget på malte flater regnes som forurensning med 2 % av vekten av flisbitene /trebiten. Denne anbefalingen er også benyttet ved beregningene i denne analysen. Følgene analyser er utført: Plukkanalyse av fremmedelementer og forurensninger: Metall: Aluminium, annet metall (spiker, skruer, belag etc.) Plast: Hardplast, mykplast, tetningslister, isopor Linoleum- vinylbelegg Gips Glass - speil Stein - murstein - betong Trykkimpregnert og kreosotbehandlet tre Malte flater av: flisbiter, spon- og huntonitt plater og annen behandling. Tørrstoff (TS) side 4/14

16 936 Plukkanalyser RT-flis, HRA mepex 2. Gjennomføring 2.1 Representative prøveuttak Analysene ble gjennomført i forbindelsen med kverning av lagret returtrevirke. Kverningen gjennomføres med mobilt utstyr av deres avtalepartner på kverning, Norsk Energigjenvinning. Tonnasjen av returtrevirket ble estimert til ca tonn. _., :%. _.,..e4,: X Figur 2-1 viser bilde av benyttet kvern og deler av ukvernet returtrevirke. Representative prøver var planlagt tatt fra fallende strøm, under kverning. Da kverna havarerte på morgenen, ble det besluttet å ta ut representative prøver, fra nykvernet flis, i lagret haug. På HRA's anlegg, på Trollmyra, blir både innkommet RE-virke og kvernet RTflis lagret utendørs. Ved uttak av representative prøver ble følgende veiledere og standarder benyttet. Veileder TA-2573/ 2009 «Kvalitetskontroll av returtreflis», Norsk Standard NS-EN 15442:2011 «Gjenvunnet fast brensel - Metode for prøvetaking» benyttet. Ved prøvetaking fra haug skal det tas prøver jevnt fordelt i hugen. Prøvene ble tatt utvendig rundt haugen på forskjellige høydenivåer. Samtidig ble hjullaster benyttet til å grave en kanal inn i haugen, så prøver også ble tatt inne i haugen. Minimumsstørrelsen på prøvetakningsredskap, som benyttes skal i følge veileder, ha en bredde og dybde på 5a * 2,5a og høyde på tre av kantene på 2,5a, hvor a er størrelsen på normalflis. Alle flisbiter skal ha lik mulighet til å bli med i prøven. Et krafsebrett på ca. 43 x 33 cm med ca. 13 cm høy kant, som ble benyttet for uttak av delprøver fra haugene, ble vurdert å oppfylle anbefalingen i veileder Nødvendig antall delprøver er avhengig av totalmengden som skal representeres. Som en hovedregel skal det tas min. 24 delprøver pr tonn (ca. 50 lass). For leveranser over 1500 tonn kan antall delprøver reduseres etter følgende formel: 24* roten av (total vekt i tonn/1500) side 5/14

17 936 Plukkanalyser RT-flis, HRA mepex Det ble tatt ut 6 søppelsekker, som hver representerer en samleprøve. Hver samleprøve, som veide ca kg, består av 6 delprøver, «krafsebrett». Totalt antall delprøver var 36 av ca. 2,5 kg. 01, 7,' ;ptiv Sf-4. wit s Figur 2-2. Bildene viser nykvernet haug og krafsebrett, som ble benyttet til prøveuttak. 2.2 Plukkanalyse Hver samleprøve / sekk er veid før det er utført plukkanalyse på totalvolumet, for forurensninger som fremmedelementer og behandlet trevirke. Paller og en trelem ble benyttet for å bygge et bord, som ble benyttet ved sorteringen. Hver sekk, som utgjør en samleprøve, ble sortert for seg. Bildene i Figur 2-3 viser utsnitt fra to samleprøver før sortering. PraLk4 Figur 2-3 viser 2 samleprøvene før sortering Alle fremmedelementene ble plukket ut og veid: Metall: Aluminium og annet metall (spiker, skruer, beslag, kobberledninger etc.) Plast: Hardplast, mykplast, tetningslister, isopor Gips Linoleum - vinylbelegg Glass Stein, murstein, betong Trykkimpregnert og kreosotbehandlet trevirke side 6/14

18 936 Plukkanalyser RT-flis, HRA mepex Malte og beisede flater av: panel, spon- og huntonitt plater, samt laminat - veggplater Trykkimpregnert og kreosot behandlet trevirke og alle biter -med maling, beise eller annen overflatebehandling ble sortert ut og beregnet som vektandel av fuktig flis. I henhold til veiledere TA-2573/ 2009 er malingsbelegget anslått å være 2 vekt % av vekten av malte flater. Forurensninger som fremmedelementer og behandlet trevirke er oppgitt som vekt % av reell vekt, dvs. som «fuktig» flis og som % TS, tørr flis. 2.3 Tørrstoff Fra hver sekk ble det tatt ut ca. 3 4 liter returtreflis, som ble blandet godt, til en representativ samleprøve. Fra denne prøven ble det tatt ut tre 2 liters former til tørrstoff analyse. Prøvene er tørkets i tørkeskap i ca. 24 timer ved 105 C. Standard SS "Biobrånsel og tory - Bestemning av total fukthalt" er benyttet. Denne tilsvarer Norsk Standard. side 7/14

19 936 Plukkanalyser RT-flis, HRA mepex 3. Resultater 3.1 Samlede resultater Figur 3-1 og Figur 3-2 viser en sammenstilling av vekt % fremmedelementer, trykkimpregnert/ kreosotbehandlet flis og for malte flater er malingsbelegget anslått å være 2 vekt % av vekten av tre flisen/-biten. Fremmedelementer i RT-flis Stein / murstein 0,06% Linolium/vinylbelegg 0,05% Gips I 0,00% Isopor 0,00% Tetningslister Iffi 0,00% Mykplast 0,03% Hardplast 0,09 % Spiker, skruer, metall 0,06% Aluminium 0,04% 0,00 % 0,01 % 0,02 % 0,03 % 0,04 % 0,05 % 0,06 % 0,07 % 0,08 % 0,09 % 0,10 % Vekt % Figur 3-1 viser sammenstilling av fremmedelementer i sortert RT-Flis, HRA Behandlet trevirke i RT-flis 2 % vekt av malte flater 0,11 % Trykkimpregnert / kreosot 0,12 % 0,00 % 0,02 % 0,04 % 0,06 % 0,08 % 0,10 % 0,12 % 0,14 % Figur 3-2 viser prosent andel behandlet trevirke. Resultatene fra plukkanalysen avdekker en andel fremmedelementer på 0,34 vekt %, trykkimpregnert og kreosotbehandlet flis på 0,12 vekt % og 2 % av vekten av malte flater utgjorde 0,11 vekt %. Dette gir en samlet forurensning på 0,57 % av reell vekt. Tørrstoffinnholdet i flisa ble analyser til 91 %. Samlet forurensning som % reel vekt og beregnet ved 100 % tørrstoff, er vist i Tabell 3-1. Beregnet som tørr flis blir samlet forurensning 0,63 % TS. side 8/14

20 936 Plukkanalyser RT-flis, HRA mepex Tabell 3-1. Samlet forurensnin som % reel vekt o bere net som 100 % TS Forurensnin er Vekt % Vekt % TS Fremmedelementer totalt 0,34 % 0,37 % Trykkirnpregnert / kreosot 0,12 % 0,13 % 2 % vekt av malte flater 0,11 % 0,12 % Samlet forurensnin 0,57 % 0,63 % Blide i Figur 2-2 er vist som eksempel på utplukkede forurensninger fra en av samleprøvene !fitur Figur 3-3 viser eksempel på utplukkede forurensninger fra samleprøvene Resultat fra hver samleprøve Resultatet av plukkanalyse for hver av de seks samleprøvene er presentert som vekt % av reel flisvekt, dvs, ved ca. 91 % TS. Samlede fremmedelementer, samt trykkimpregnert flis/kreosotbehandlet flis og 2 % av malt/behandlet flis, er oppgitt som vekt % av totalvekt. Tabell 3-2, Tabell 3-3 og Tabell 3-4 viser henholdsvis en sammenstilling av utsorterte fremmedelementer, behandlet trevirke og samlet forurensning, som gjennomsnitt for all sortert flis og som enkeltresultater for hver av de 6 samle-prøvene. side 9/14

21 936 Plukkanalyser RT-flis, HRA mepex Tabell 3-2. Fremmedelementer samlet o i hver av røvene. Fremmedelementer Snitt Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 4 vekt % vekt % vekt % vekt % vekt % Aluminium 0,04 % 0,00 0,09 0,00 0,05 Spiker, skruer, metall 0,06 % 0,07 0,09 0,09 0,02 Hardplast 0,09 % 0,08 0,10 0,04 0,18 Mykplast 0,03 % 0,04 0,04 0,01 0,04 Tetningslister 0,00 % 0,00 0,02 0,00 0,00 Isopor 0,00 % 0,00 0,00 0,00 0,01 Gips 0,00 % 0,01 0,00 0,00 0,00 Linolium/vinylbelegg 0,05 % 0,07 0,22 0,00 0,00 Stein/ murstein 0,06 % 0,00 0,10 0,07 0,05 Fremmedelementer totalt 0,34 % 0,27 0,67 0,22 0,35 Prøve 3 vekt % Prøve 6 vekt% 0,12 0,00 0,02 0,06 0,07 0,04 0,02 0,05 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,03 0,11 0,26 0,26 Tabell 3-3. Behandlet trevirke, kkim re nert o andel malin av malte flater. Behandlet trevirke Snitt Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 4 Prøve 5 Prøve 6 vekt % vekt % vekt % vekt % vekt % vekt % vekt % Trykkimpregnert / kreosot 0,12% 0,14 0,01 0,15 0,18 0,17 0,08 2 % vekt av malte flater 0,11% 0,11 0,14 0,10 0,14 0,08 0,10 Tabell 3-4. Samlet forurensnin inkludert behandlet trevirke. Samlet forurensning Snitt Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 4 Prøve 5 Prøve 6 ink. 2 % av malte flater vekt % vekt % vekt % vekt % vekt % vekt % vekt % Samlede forurensninger 0,57% 0,52 0,82 0,47 0,67 0,52 0,44 Figur 3-4 til Figur 3-6 viser en oversikt over andel fremmedelementer, i de seks prøvene. 0,14 Metallforurensning i RT-flis 0,12 0,10 k,,cz 0,08 a) 0,06 0,04 0,02 0,00 I I I Snitt Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 4 Prøve 5 Prøve 6 Aluminium Spiker, skruer, metall Figur 3-4 viser forurensning av aluminium og annet metall side 10/14

22 936 Plukkanalyser RT-flis, HRA mepex 0,20 0,18 0,16 0,14 0,12 Q10 > 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 Plastforurensning i RT- flis SnItt Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 4 Prøve 5 Prøve 6 Figur 3-5 viser forurensninger av plast i RT - flis. 111Hardplast Mykplast Tetningslister Isopor 0,25 Gips og linoleum/vinylbelegg i RT-Flis 0,20 0,15 0,10 Snitt Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 4 Prøve 5 Prøve 6 Glps LInollum/vinylbelegg Figur 3-6 viser gips og linoleum/vinylbelegg i RT-flis. Som resultatene viser er det spesielt prøve 2 som bidrar med høyere andel fremmedelementer enn de resterende prøvene, og derved bidrar til å øke snittet av fremmedelementer. I vedlegg 1 er det lagt ved bilder som viser alle forurensninger som er plukke ut fra hver av de seks samleprøvene/sekkene. side 11/14

23 936 Plukkanalyser RT-flis, HRA mepex 4. Vedlegg Bildene under viser totalt utplukkede fremmedelementer, trykkimpregnert og kreosotbehandlet flis og flis /trebiter med malte eller behandlede flater, i de seks samleprøvene. side 12/14

24 936 Plukkanalyser RT-flis, HRA mepex r side 13/14

25 936 Plukkanalyser RT-flis, HRA mepex 81. t side 14/14

26 NORSK EN ERGI ENERGI MILJØ SIKKERHET Spredningsberegninger MBK-kjel Follum industriområde Status: For kommentar hos oppdragsgiver Dato: Utarbeidet av: Stine Belgum Torstensen Oppdragsgiver: Hønefoss Fjernvarme AS Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi

27 NORSK EN ERGI ENERGI MILJØ SIKKERHET Rapport Oppdragsgiver: Prosjektnavn: Tittel.: Deresref: Utarbeidetav: Kontrollertav: Status: Hønefoss Fjernvarme AS Spredningsberegninger Follum Spredningsberegninger Eigil Søndergaard Stine Belgum Torstensen Dag Borgnes For kommentar hos oppdragsgiver Dato: Dok. ID: Sammendrag: Norsk Energi har på vegne av Hønefoss Fjernvarme (HFV) beregnet bakkekonsentrasjonsbidrag utslipp til luft fra multibrenselkjel (MBK) som er lokalisert på fabrikkområdet til gamle Follum fabrikker. av Spredningsberegningen er gjennomført i forbindelse søknad om permanent utslippstillatelse. Spredningsberegningene er utført ved hjelp av "Breeze Aermod" som bygger på modeller utarbeidet av Environmental Protection Agency (EPA). Meteorologidata for 2012 er benyttet i beregningene, og det er benyttet digital terrengmodell. Spredningsberegningene er utført med følgende konservative beregningsforutsetninger: vi har benyttet maksimal effekt kontinuerlig i hele perioden januar til og med april, samt i oktober, november og desember. Dette er konservativt, da maksimal effekt kun vil forekomme på de kaldeste timene på vinteren utslipp av NO, tilsvarende omsøkt grenseverdi, som er høyere enn forventet utslipp Beregningene viser maksimalt timemiddelkonsentrasjonsbidrag av NO2 på 93 ug/m3 dersom det konservativt forutsettes at all NO, i utslippet omdannes til NO høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag (all NO, som NO2) er beregnet til ca 25 ug/m3. Beregninger der det tas hensyn til at ikke all NO, omdannes til NO, viser maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag på 25 ug/m3. Dette betyr at maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag er under luftkvalitetskriteriet, også dersom en forutsetter at all NO, foreligger som NO2. Dersom man benytter 18. høyeste bidrag eller forutsetter at ikke all NO, omdannes til NO2 utgjør bidraget 1/4-del av luftkvalitetskriteriet. Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi HOVEDKONTOR AVD. GJØVIK AVD. BERGEN Org. nr MVA Hoffsveien13, POB 27 Skøyen, N Oslo Strandgt. 13A, N Gjøvik Damsgardsveien165, N Laksevåg Kto.nr Telefon: Telefon: Telefon: kontakt@energi.no Telefaks: Telefaks: Telefaks: Side 2 av 10

28 Oppdragsgiver: Hønefoss Fjernvarme AS NORSK EN ERG I Tittel: Spredningsberegninger Innhold 1 Bakgrunn 4 2 Beliggenhet 4 3 Tekniske forutsetninger 4 4 Meteorologi og spredning 5 5 Bakgrunnskonsentrasjon av NO2 6 6 Grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier 6 7 Spredningsberegninger Beregningsforutsetninger Resultater og vurderinger 8 8 Usikkerhet ved modellberegninger 10 Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 3 av 10

29 Oppdragsgiver: Hønefoss Fjernvarme AS Tittel: Spredningsberegninger NORSK ( ENERGI 1 Bakgrunn I forbindelse med at Hønefoss Fjernvarme søker om permanent utslippstillatelse for forbrenning av blanding bark/returtrevirke, med avgitt effekt på 25 MW, har Norsk Energi utført spredningsberegninger av utslippet fra den eksisterende skorsteinen, og beregnet bakkekonsentrasjonsbidrag i området rundt anlegget. 2 Beliggenhet Anlegget er lokalisert utenfor Hønefoss i Ringerike kommune, på området der Follum fabrikker var etablert, og kjelen det er beregnet bidrag fra, var en del av Follum sine aktiviteter. Skorsteinen er lokalisert som vist ved den svarte pilen. CEI 7lf ci CE3 0[11. C Figur 1 Lokalitet av anlegg og skorstein 3 Tekniske forutsetninger Anlegget er planlagt fyrt med blanding av bark og sortert returtrevirke, og sammen med oppdragsgiver er nedenstående Tabell 1 med tekniske forutsetninger satt opp. Norsk Energi har som «worst case» basert sine beregninger på en utslippsgrenseverdi på 300 mg/nm3, som er lik den omsøkte grenseverdien i utslippssøknaden. Eksisterende skorstein er på 60 m. Tabell 1 Tekniske forutsetninger for beregning og modellering Enhet Multibrenselkjel Maks avgitt effekt MW 25 NO,-konsentrasjon (som NO2) v/11 vol% 02 mg/nm3, t.r 300 NO,-utslipp (som NO2) g/s 3,3 Røykgasstemperatur C 150 Røykgassvolum, tørt Nm3/t Skorsteinsdiameter m 1,5 Skorsteinshøyde m 60 Røykgasshastighet m/s 12 Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 4 av 10

30 Oppdragsgiver: Hønefoss Fjernvarme AS Tittel: Spredningsberegninger NORSK «i?energi 4 Meteorologi og spredning Luftas stabilitetsforhold og vindhastighet har betydning for hvordan utslippene spres. Svak vind og ustabil atmosfære gir normalt maksimalkonsentrasjoner nær skorsteinsutslipp. Slike forhold vil det typisk være når det er sol om sommeren. Er atmosfæreforholdene nøytrale vil maksimalkonsentrasjonene forekomme lengre fra skorsteinen. Svak til moderat vind og stabil atmosfære forekommer om vinteren og om natten på sommeren. Slike forhold gir normalt maksimalkonsentrasjoner langt fra skorsteinen. I AERMOD-beregningene er det behov for omfattende meteorologidata. Relevante data foreligger på Hønefoss (Høyby). Disse er bearbeidet for den aktuelle lokalitet ved hjelp av den meteorologiske preprosessoren i AERMOD. Her blir bl.a. ruhetsparametre for området lagt inn. Figur 2 viser vindrose (relativ frekvensfordeling av vindretning og vindhastighet) hentet fra meteorologiske data som er benyttet ved modellering, for året 2012, som er vurdert å være et representativt år. Wind Speed (mis) H 7." (27 CP-,) 0.00 (7.0%) Figur 2 Vindrose med frekvensfordeling, 2012 Vindrosen viser at det var størst frekvens av vind fra sør/sørøst og nord/nordvest på Follum i Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 5 av 10

31 Oppdragsgiver: Hønefoss Fjernvarme AS NORSK ENERGI Tittel: Spredningsberegninger 5 Bakgrunnskonsentrasjon av NO2 Ved gjennomføring av spredningsberegninger er det etablert praksis å kombinere timemiddelbidraget med en bakgrunnsverdi som representerer et større område, ikke nær trafikkerte veier. Ved denne type beregninger er normalt NO2 dimensjonerende, da NO2-bidraget vil ligge nærmere grenseverdier/luftkvalitetskriterier enn de øvrige komponentene. Det foreligger ikke eksakte måledata for NO2 i det aktuelle området. Data fra Modluft (htt :// x) gir ca 6 gg/m3 som maksimalt årsmiddel. Vår vurdering er at det er rimelig å benytte bakgrunnskonsentrasjonen på ca 30 lig/m3 (dvs ca 5 x årsmiddel) i det aktuelle området. 6 Grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier Myndighetene har angitt grenseverdier, mål og luftkvalitetskriterier1 for konsentrasjoner av bl.a. NO, i uteluft. Grenseverdiene er gitt i kapittel 7 i Forurensningsforskriften2. Ut fra hensynet til helse og miljø for bybefolkningen er det satt opp nasjonale mål for lokale luftforurensningskonsentrasjoner3. De anbefalte luftkvalitetskriteriene gitt av KLIF og Folkehelsa angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for uten at alvorlige helsevirkninger oppstår4. Tabell 2 viser grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier for NO2. Tabell 2 Grenseverdier og Iuftkvalitetskriterier for NO, og stov Parameter Enhet Midlin stid 1 time 24 timer 1 år 6 mnd) NO2 p.g/m3 2001)2) 402) Forurensningsforskriften kap. 7 Støv p.g/m3 503) 40 Anbefalte luftkval.kriterier NO2 Ilg/m (6 mnd) (KLIF/Folkehelsa) Støv gg/m3 35 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 2) Innen år )Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år Maksimal anbefalt tilleggsbelastning KLIF anbefaler at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 % av differansen mellom KLIF's anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. Med bakgrunnskonsentrasjon i denne sammenheng menes bakkekonsentrasjonsnivå som er relevant for et større område (ikke nær trafikkerte veier). Luftkvalitetskriterier: SFT (1992) Virkninger av luftforurensninger på helse og miljo. Rapport TA 848/ Grenseverdier luftkvalitet: Forurensningsforskriften kap 7. htt :// i-wift/idles?doc=/sf/sf/sf html#7-6 Samferdselsdepartementet (1998): Nye nasjonale resultatmål for luftkvalitet. St prp nr I ( ). SFT (1998): Veiledning til forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy, SFT-veiledning 98:03, Statens forurensingstilsyn Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 6 av 10

32 Oppdragsgiver: Hønefoss Fjernvarrne AS Tittel: Spredningsberegninger NORSK «s ENERGI Luftkvalitetskriteriet for NO2 timemiddel er 100 gg/m3. Bakgrunnskonsentrasjonen i det aktuelle området er vurdert til 30 gg/m3. Maksimalt anbefalt bakkekonsentrasjonsbidrag fra et nytt anlegg er dermed (100-30)/2 = 35 ilg/m3. For denne modelleringen dreier det seg om et anlegg som erstatter et eksisterende anlegg. Forutsatt at timene med forhøyet konsentrasjon ikke forekommer på steder der "spesielt sårbare grupper" som barn, eldre eller syke har daglig opphold (barnehage, sykehus, aldershjem), kan det aksepteres inntil 18 timer med bidrag høyere enn det maksimalt anbefalte bidraget (ifølge forslag til veileder vedrørende beregning av skorsteinshøyde utarbeidet av NILU og Norsk Energi 2012). 7 Spredningsberegninger 7.1 Beregningsforutsetninger Spredningsberegningene er utført ved hjelp av spredningsberegningsprogrammet "Breeze Aermod" som bygger på modeller utarbeidet av Environmental Protection Agency (EPA). Det er beregnet for et «worst case» mht. utslipp, dvs, med utslippskonsentrasjon tilsvarende antatt utslippsgrenseverdi og maks effekt på kjelen. I beregningene er det benyttet meteorologiske data (timemiddelverdier) for Fremtidig utslipp fra anlegget til nærområdet forventes å være lavere enn det utslippet som tidligere har vært fra samme anlegg. NO,-utslippet fra anlegget vil hovedsakelig foreligge som NO. Under påvirkning av sollys og ozon vil noe NO oksideres til NO2 i nærområdet. Det er utført beregninger der det er lagt til grunn at all NOx utslippet foreligger som NO2, samt beregninger med fast 03-verdi på 80 ug/m3. Vi har benyttet gridstørrelse på 50 meter. Spredningsberegningene er utført med følgende beregningsforutsetninger: vi har benyttet maksimal effekt kontinuerlig i hele perioden januar til og med april, samt i oktober, november og desember. Dette er konservativt, da maksimal effekt kun vil forekomme på de kaldeste timene på vinteren utslipp av NO, tilsvarende grenseverdi Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 7 av 10

33 Oppdragsgiver: Hønefoss Fjernvarrne AS Tittel: Spredningsberegninger NORSK «s ENERGI 72 Resultater og vurderinger Under er resultater for fordeling av bakkekonsentrasjonsbidrag vist. All NO, som NO2 hø este timemiddel: Figur 3 Maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av NO,, i ug/nm3, all NO, som NO2. All NO, som NO2 18 h este timemiddel:,7 1ne.01 Figur boyeste timemiddel bakkekonsentrasjonsbidrag av NOx, i jtg/nm3, all NOx som NO2. Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 8 av 10

34 Oppdragsgiver: Hønefoss Fjernvarme AS Tittel: Spredningsberegninger «s» NORSK EN ERGI Ikke all NO oksideres til NO korri ert vha fast verdi for 03) "01 119E 01 ne41 Figur 5 Maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag av NO i ng/nm3, kun en del NO, som NO2. Beregningene viser maksimalt timemiddelkonsentrasjonsbidrag av NO2 på 93 p.g/m3 dersom det konservativt forutsettes at-all NO, i utslippet omdannes til NO høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag (all NO, som NO2) er beregnet til ca 25 lig/m3. Beregninger der det tas hensyn til at ikke all NO, omdannes til NO2 viser maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag på 25 gg/m3. Dette betyr at maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag er under luftkvalitetskriteriet, også dersom en forutsetter at all NO, foreligger som NO2. Dersom man benytter 18. høyeste bidrag eller forutsetter at ikke all NO, omdannes til NO2 utgjør bidraget 1/4-del av luftkvalitetskriteriet. Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 9 av 10

35 Oppdragsgiver: Hønefoss Fjernvarme AS NORSK EN ERGI Tittel: Spredningsberegninger 8 Usikkerhet ved modellberegninger Usikkerheten i spredningsberegningsmodeller ved beregning av bakkekonsentrasjonsbidrag er knyttet til følgende forhold: Kvalitet på inputdata. Kildedata, meteorologidata, reseptordata og terrengdata Anvendelsesområde. Høyeste korttidsmiddelverdi, korttidsmiddelverdi på spesifikt sted eller årlig middelverdi på spesifikt sted. Matematiske formler i modellen. Hvor godt beskriver formlene i modellen virkeligheten I tillegg til usikkerhetsfaktorene nevnt ovenfor kommer såkalt "inherent uncertainty" (iboende usikkerhet), dvs, usikkerhet som skyldes at spredningen reelt varierer ved samme meteorologiske forhold. Modellnøyaktigheten blir normalt tatt hensyn til i vurderingen av modellresultatene ved at man benytter konservative beregningsforutsetninger og har en margin mellom bakgrunnskonsentrasj on+bakkekonsentrasj onsbidrag og aktuelle grenseverdier for lufikvalitet. Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 10 av 10