Vedlegg: 23. Samlet oversikt over merknader til varsel om oppstart. 24. Samlet oversikt over alle innspill. 25. Medvirkning De unges råd.

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED FØRSTEGANGSBEHANDLING Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 14/1316 Saksbehandler: Trine Økseter Knudsen... Sett inn saksutredningen under denne linjen Vedlegg: Kommunedelplan for Tynset tettsted med vedlegg: Planbeskrivelse: 1. Planbeskrivelse, datert Plankart: 2. Plankart med hensynssoner, PDF-fil av Plankart uten hensynssoner, PDF-fil av Plankart med soneinndeling, PDF-fil av Planbestemmelser og retningslinjer: 5. Bestemmelser og retningslinjer. Konsekvensvurdering: 6. Konsekvensvurdering av nye utbyggingsområder. Risiko- og sårbarhetsvurdering: 7. Risiko- og sårbarhetsvurdering av planforslaget. Temakart: 8. Jord- og skogbruksinteresser. 9. Mineralressurser. 10. Friluftsliv og rekreasjon, sommer og helårsaktiviteter. 11. Friluftsliv og rekreasjon, vinter og helårsaktiviteter. 12. Landskap, kulturminner og kulturmiljøer. 13. Naturverdier og biologisk mangfold. 14. Flomsoner. 15. Avkjørsel, holdningsklasser. 16. Støysoner. 17. Dekning vann- og avløpsområder. Fagrapporter: 18. Høydestudie. 19. Visuell beskrivelse av Tynset tettsted ved passering og adkomst. 20. Samferdsel og transportanalyse. 21. Vekst og utvikling av regionsenteret. Tiltaksplan: 22. Utkast til tiltaksplan. Vedlegg: 23. Samlet oversikt over merknader til varsel om oppstart. 24. Samlet oversikt over alle innspill. 25. Medvirkning De unges råd. Melding om vedtak sendes ut fra saksbehandler i henhold til adresseliste.

2 Saksopplysninger Planavgrensning, visjon og sentrale tema Kommunedelplan for Tynset tettsted omfatter områdene som vist på kartet nedenfor. Planavgrensningen er forsøkt lagt slik at den sikrer tilstrekkelige med leteområder for sentrumsnære næringsarealer, god infrastruktur og tilrettelegger mulighet for gode og mange nok turtraseer mellom sentrum og utmark, noe som fremmer folkehelse. Mot Fåset er plangrensen trukket slik at Mælangjelen ligger innenfor planområdet. Dette er en viktig adkomstveg som sikrer trafikksikker adkomst til industriområde på Moan. I nord ligger adkomstvegen til Åsan innenfor plangrensen. Dette fordi det ønskelig å vurdere alle sentrumsnære områder for gang- og sykkelveg og sammenfaller med trafikksikkerhetsplanens gang- sykkelveg mellom Åsanvegen og Fv Dette kan bidra til økt frihet for ferdsel med sykkel etc. og vil derved bidra til å fremme god folkehelse. Videre er plangrensen trukket nedenfor seterlandskapet på Åsan. Utvikling av seterområder er vurdert som en problemstilling som hører hjemme i revisjonen av hovedplan for Tynset, dette for å sikre en helhetlig vurdering av framtidig bruk av alle seterområder sett i sammenheng. I nordvest er plangrensen trukket slik at den omfatter Åbua, med bakgrunn i ønsket om å sikre god infrastruktur som fremmer folkehelse. I vest og sør er plangrensen trukket slik at man får med viktig turløpenett for å sikre helhetlig sammenheng mellom boligområder og bruk at utmarka og turløypenett. Fig. 1: Kartutsnittet viser omfang av kommunedelplan Tynset tettsted.

3 Visjon: Kommunestyret vedtok ny kommuneplan, samfunnsdel Visjonen trekker fram sentrale elementer i framtidig utvikling: Tynset for alle! Verdiene som ligger bak visjonen er inkludering, trygghet, optimisme og puls. Ønskede utviklingsretninger og målsettinger for Tynsetsamfunnet er mangfold i arbeidsplasser, bærekraft og det gode liv. Det er angitt konkrete satsningsområder for å nå de ønskede målene. Satsningsområdene regionsenter, arbeidsplasser, kompetanse, folkehelse og tjenester skal vies særlig oppmerksomhet og ressurser i kommende planperiode. Sentrale tema for utviklingen av Tynset tettsted er: Næringsutvikling med fokus på nye næringsarealer og utvikling i landbruket. Infrastruktur funksjonelt og robust vegnett, vann, avløp og energi. Grøntstruktur, kulturlandskap, naturmangfold og naturressurser. Kulturminner og kulturmiljøer. Plandokumentene Kommunedelplan for Tynset tettsted består av: Planbeskrivelse. Plankart. Bestemmelser og retningslinjer. Konsekvensutredning. Risiko- og sårbarhetsvurdering. Temakart. Høydestudie. Visuell beskrivelse av Tynset tettsted ved passering og ankomst. Tiltaksplanen følger opp planens intensjon og mål gjennom konkete tiltak. Planprosess og innspill Arbeidet med kommunedelplan for Tynset tettsted startet i formannskapet Planprogram ble vedtatt Selve planprosessen startet med en debatt om utvikling av Tynset tettsted. Arkitekt og byplanlegger Peter Butenschön innledet med et faglig foredrag som fikk tynsetingene til å se på Tynset med friske øyne. Han satte tankene i sving hos alle i salen, og la grunnlag for et stort engasjement i debatten som fulgte. Det ble en livlig debatt med mange kreative innspill om hvordan man kan gjøre Tynset tettsted mer attraktivt, også fra salen. I debatt-panelet satt Berthan Aashaug (Tynset næringsforening), Sigurd Hansmoen (Tynset bondelag), Erlend Kvittum Nytrøen (De unges råd), Arne Sandbakken (erke-tynseting) og Peter Butenschøn (arkitekt og byplanlegger). Debatten ble ledet av ordfører Bersvend Salbu. Det var ca. 85 tilhørere/deltakere. Innspillene i møtet ble tatt med videre i planarbeidet for Tynset sentrum. Allerede inviterte Tynset kommune til nytt oppfølgingsmøte, et folkemøte, hvor det møtte rundt 40 tynsetinger. Her ble det presentert de innspillene som er kommet så langt i

4 prosessen, sammen med flere temakart og det ble jobbet med innspill til tre hovedspørsmål, hvor bør nye næringsarealer etableres, hvor er Tynset sentrum og hva synes du er viktigst å legge vekt på i sentrumsutviklinga? Det var stort engasjement og det kom mange ulike innspill og vurderinger som er tatt med videre i prosessen. Videre har det vært en systematisk jobbing med brukerråd for Plan, byggesak og geodata. I møte prioriterte de fem ulike tiltak til handlingsdelen. I prosessmøte med politisk komite for Landbruk, Plan og Tekniske tjenester ble disse fem tiltakene prioritert til ned tre satsningsområder; Undergang i Ringvegen. Grøntstruktur. Tjønnområdet. I dialogseminar med kommunestyret og administrasjon ble det holdt en orientering om prosessen og hva dialogsmøtet hadde konkludert med av ønskede tiltak og satsningsområder. Samtidig fikk kommunestyret sammen med ledergruppa selv ta stilling til de samme spørsmålene som var stilt i folkemøte. Det kom mange innspill som også ble tatt med videre i prosessen. Det har kommet inn mange innspill til kommuneplan, både til tiltak og nye utbyggingsområder. Disse kan kort oppsummeres i følgende tema: Innspill fra private aktører: Følgende tema er blitt vektlagt av private aktører på varsel om oppstart og gjennom planprosessen: Boligformål. Næringsformål. Tjenesteyting skole, barnehage, helse, teknisk m.m. Terrengbearbeiding. Natur- og kulturminnevern. Vegformål infrastruktur. Tiltak. Innspill fra regionale myndigheter: Følgende tema er vektlagt i innspill fra regionale aktører på varsel om oppstart: Hensynet til landskap, stedskarakter, bymessige og arkitektoniske kvaliteter. Viktigheten av god medvirkning og oppfølging av nasjonale mål og føringer. Bevaring av dyrka mark. Trafikk og miljø. Alle innspillene er helhetlig vurdert av prosjektgruppa og lagt fram for styringsgruppa, som er formannskapet, underveis i prosessen. Hovedlinjene i vurderingene følger av saksutredningen, men må også sees i sammenheng med planbeskrivelsen og de faglige rapporter og temakart som er utarbeidet. Innspill til kommuneplan må ikke forveksles med søknader som har krav om vedtak og konkret begrunnelse (enkeltvedtak).

5 Styringsgruppe har avholdt 6 drøftingsmøter underveis i prosessen. Selve planforslaget er utarbeidet av ei prosjektgruppe bestående av: Avdelingsingeniører fra planavdelingen Kommunens barnerepresentant Næringskonsulent Landbrukssjef Teknisk sjef Assisterende rådmann Rådmann Plansjef Det har vært avholdt 10 møter i prosjektgruppa. For å få gjennomføringskraft for tiltak, er det erfaringsmessig anbefalt å satse på tre til fem prosjekter med høy kvalitet. Det har kommet veldig mange ønsker om ulike tiltak. Alle disse er lagt fram for styringsgruppa i møte Styringsgruppa ble enig om å satse på følgende fire prosjekter i handlingsdelen: Torgområdet. Skoleområdet. Turstier, gang og sykkelveger grønn veg. Undergangen i Ringvegen. Underveis i prosessen har det har vært avholdt jevnlige møter med De unges råd (DUR). De var delaktige i debatten. Videre har det vært foretatt en egen «barnetråkk» registrering i Tynset sentrum. Her har DUR i samarbeid med rektor og 5. trinn på Tynset barneskole foretatt registreringer som DUR har jobbet videre med og konkludert. I forbindelse med dette arbeidet er det laget en kort rapport som følger som vedlegg. Prioriterte områder å jobbe videre med fra DURs side ble også lagt fram for styringsgruppa i møte på lik linje med øvrige innspill til tiltak. Hovedfokus ved denne revisjonen har vært å finne nye næringsarealer. Det ble derfor tidlig tatt kontakt med næringslivsutøvere for å kartlegge behovet for utvidelser av eksisterende områder. Hovedkonklusjonen ble at behovet er dekket hos de som allerede har næringsareal i dag. Videre vet vi at det er en del kvadratmeter næringsareal både til salgs og til leie i Tynset sentrum. Dette vil indikere at det kanskje er et begrenset behov for nye næringsarealer. Imidlertid er Tynset også truet av befolkningsnedgang og behovet for å skape nye og flere arbeidsplasser er påtrengende. Tynset kommune som samfunnsutvikler ser derfor behovet av stor betydning og høy verdi i å ha tilrettelagte næringsarealer for evt. framtidige muligheter. For å ha konsistens mellom planforslaget og mulighet for gjennomføring, har Tynset kommune tatt initiativ til og gjennomført to arbeidsmøter med Statens vegvesen. Tema har vært trafikktellinger og generell infrastruktur, samt avklaring rundt ny rundkjøring og adkomst i Røroskrysset. Videre har det vært ett felles møte med Statens vegvesen og Jernbaneverket hvor undergangen i Ringvegen var tema. I det planforslaget som legges fram, vil all ny næringsetablering ligge på sørsiden av Glomma, og dette forsterker utfordringene med undergangen i Ringvegen. Det er derfor viktig å få konsistens mellom plan og faktiske utfordringer. Et forprosjekt vil kunne si noe om hvilke muligheter og kostnader som må inn i handlingsprogrammet for riksveger for neste periode Innspill til denne må komme allerede i 2016.

6 For å informere om det pågående kommuneplanarbeidet er Tynsetmagasinet, kommunens blad som går til alle husstander, er jevnlig benyttet. Videre er kommunenes hjemmeside brukt aktivt for utleggelse av all informasjon. Hovedlinjer i utkast til planforslag ble diskutert i Regionalt planforum Her fikk vi mange gode tilbakemeldinger. De var meget godt fornøyd med skoleområdet som satsningsområde. Her orienterte de om at det var betydelige midler som kommunen kan søke på for gjennomføring. Videre var det nyttig tilbakemelding om hensynssoner for flom. Her bør vi legge inn en generell sone på 20 meter for alle vassdrag som ikke har et eget flomsonekart, slik som bl.a. Tunna. Fylkeskommunen kunne også informere om at det var flere fredede bygg innenfor Tynset tettsted som må inn i planforslaget. Den generelle tilbakemeldingen var at de var godt fornøyde med hovedgrepet om å legge nye næringsarealer på sørsiden av Glomma og beholde dyrkamarka og forsterke kulturlandskapet på nordsiden, samt fortetting av sentrum. Saksvurdering Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. I planforslaget er bærekraft tillagt avgjørende vekt ved prioriteringer og avveininger mellom ulike hensyn. Arealdelen legger opp til en utvikling i samsvar med forslag til regional bolig, areal og transportplan. Det tilrettelegges for at fortetting skal skje rundt sentrum av Tynset. Dette for å ivareta hensyn til dyrket mark og styrke Tynset som regionsenter, samtidig som det vil minimere behovet for biltransport og styrke folkehelsen ved at flere kan basere seg på å gå/sykle til jobb, skole og andre aktiviteter. Næringsarealer: Ett av hovedgrepene i planen er å etablere alle nye næringsarealer på sørsiden av Glomma. Dette forsterker behovet for å løse utfordringene med undergangen i Ringvegen. Det er allerede etablert samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket for å finne løsninger. Utbedring av undergangen blir ett av de viktigste tiltakene for at kommunedelplanen skal bli funksjonell og er ett av de fire prioriterte tiltakene i tiltaksplanen som følger som vedlegg til kommunedelplanen. Det er viktig at også regionale myndigheter er med på denne satsningen, slik at vi får gjennomføringskraft bak planforslaget. Ingen av de foreslåtte næringsarealene ligger på dyrka mark. Det legges opp til tre nye næringsarealer langs Tylldalsvegen på til sammen 125 daa.: N4 er forslag om et nytt næringsareal beliggende sør for vegen til Haverslia på ca. 61 daa. N5 forslag om å endre kommunens eksisterende byggeområde for kommunalteknisk anlegg til næringsareal, ca. 51 daa. Dette området berører ikke kommunens gamle søppelfylling. N6 er en utvidelse på 22 daa til dagen næringsareal (gml. sementfabrikken) på ca. 13 daa. Det legges opp til to nye næringsarealer langs Brydalsvegen på til sammen 130 daa.:

7 N2 er på ca. 46 daa. og ligger på nordsiden av Brydalsvegen, ca. 400 sør for krysset Parkveien/Brydalsvegen. N3 er på ca. 84 da og ligger på sørsiden litt høyere opp i lia enn N2. Turstien gjennom området vil bli berørt og foreslås lagt rundt området med kobling til øvrig turnett. Utvidelse av næringsareal på Bangmoen på til sammen ca. 7 daa: N1 er et område hvor det tidligere er gitt dispensasjon for fradeling av næringsareal. Det er tatt forhåndskontakt mot berørte grunneiere, men det understrekes at for gjennomføring og opparbeidelse av de foreslåtte næringsarealene forutsetter det avtale med grunneierne. Dette blir da et privatrettslig forhold. Prosjektgruppa har hatt kontakt med mange næringsdrivende innenfor de allerede etablerte næringsarealene for å undersøke behovet for utvidelser. Konklusjonen herfra er at de som allerede ar næringsareal i dag, har fått dekket sitt behov så langt de kan se. Videre åpner planforslaget for en økt fortetting av det eksisterende næringsarealet på Nytrøa. Det er også viktig å ta med at det er betydelig kvadratmetere med næringsareal til leie og til salgs i sentrum. Det betyr at behovet i uoverskuelig framtid synes å være dekket. Behovet det bør tilrettelegges for ukjente ny-etablere, som trenger arealer som ikke kan dekkes av det det som finnes i markedet allerede. Tynset kommune har en stabil befolkningsutvikling, men dette er med 10 % innvandring. Det er derfor svært viktig å åpne for muligheten til at nye næringsetableringer kan komme til Tynset for å styrke utviklingen i ønsket retning med økte arbeidsplasser og økt bosetting og er således helt i tråd med den vedtatte samfunnsdelen. Nærmere vurdering av de foreslåtte næringsområdene er omtalt i konsekvensvurderingen. Det er også viktig å være kjent med de mulighetene for nye næringsarealer som kan ligge i områdene utenfor plangrensen for delplan Tynset tettsted. Et konkret eksempel er Auma. Her er det både nærhet til Rv. 3 og et etablert sidespor for jernbanen. Evt. etterbruk og muligheter for tømmerterminal og grustak kan gi nye muligheter. Innspill om å etablere nytt næringsareal i Motrøkrysset har vært vurdert. Kommunene har en viktig rolle i å ivareta nasjonale og regionale jordvernhensyn, da de har hovedansvaret for arealforvaltningen lokalt. Dette er sterke retningslinjer som taler mot denne plasseringen av nye næringsarealer i Motrøkrysset. En utbygging av næringsarealer i Motrøkrysset vil også ha en innvirkning på det omkringliggende kulturlandskapet. Videre er det i samarbeid med Statens vegvesen allerede i gang forarbeid for etablering av ny rundkjøring i Motrøkrysset, jfr. handlingsplanen for riksveger Statens vegvesen har signalisert at de kan bygge innenfor ordinære byggegrenser som er 50 m fra riksvegen, og 50 m fra fylkesvegen (målt fra vegens midtlinje). I selve kryssområdet skal byggegrense i tillegg følge den rette linjen mellom punkter på vegens midtlinje 60 m fra skjæringspunktet mellom midtlinjene. Dette krever ytterligere areal. Arealbruken til infrastruktur må også sees i sammenheng med omdisponering av dyrkamark til byggeformål. Ved vurderingen av nye næringsarealer i Motrøkrysset er det lagt flere hensyn. Bevaring av mest mulig dyrkamark, samt hensynet til Tynsetbygda som et nasjonalt viktig kulturlandskap er en del av dette. Men også utvikling av og forsterkning av Tynset som regionsenter har også vært viktig.

8 Plasseringen av nye næringsområder i Motrøkrysset er ikke i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre, som ble fastsatt i Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Etablering av for eksempel dagligvarebutikk, serveringssted, bensinstasjon eller bilrelaterte forretninger i dette området vil heller ikke bidra til en ønsket utviklingsretning som beskrevet i samfunnsdelen. Det må også nevnes at Fv. 30 er klassifisert som nasjonal hovedveg med streng holdning til avkjørsler i vegnettsplanen for Hedmark som vil si at nye avkjørsler skal begrenses, jfr. Temakart Avkjørsel, holdningsklasser. Innspill om å etablere nytt næringsareal i Røroskrysset er også vurdert. Her foreligger mye av de samme vurderingene i forhold til kulturlandskapet i Tynsetbygda og styring av Tynset som regionsenter. Ved å beholde og forsterke kulturlandskapet på nordsiden av Glomma, vil Tynsetbrua framstå som et monument inn mot sentrum og regionsenteret. Her har prosjektgruppa valgt å legge avgjørende vekt på å bevare og forsterke Tynsetbrua som porten inn til Tynset. For å ivareta dette perspektivet, er det også viktig hvordan den nye rundkjøringa ved Røroskrysset utsmykkes. Det vises for øvrig til rapporten visuell beskrivelse av Tynset tettsted ved passering og ankomst. Sentrumsstruktur: En god utvikling av Tynset sentrum er viktig for trivsel og trygghet, bosetting, næringsutvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. Dersom vi lykkes med å utvikle Tynset til å bli et attraktiv og levende tettsted med puls, slik målsettingen i samfunnsdelen ønsker, må vi ta et helhetlig og langsiktig grep utviklingen av sentrum, og spiller på lag med innbyggere og lokalt næringsliv. Fortettingsstrategi har et viktig folkehelseaspekt gjennom redusert behov for motorisert transport og mulighet for økt hverdagsaktivitet. Utfordringen med økt fortetting er å ta godt være på grøntarealer i sentrum. For å få god miljøkvalitet i bo-områder stilles det i planbestemmelsene spesifikke krav til støy, luftkvalitet, tilgang til grøntarealer og bevaring av eksisterende grønt-drag og snarveier. Tidligere bestemmelser som sikrer god bo-kvalitet videreføres og foreslås å overstyre gamle reguleringsplaner der hvor dette mangler eller er avvikende. Barn- og unges behov skal ivaretas spesielt ved planlegging, og det skal tas spesielt hensyn til trafikksikre snarveier, gang- og sykkelforbindelser og mulighet for varierte aktivitetsområder. For økt fysisk aktivitet og bruk av sosiale møteplasser stilles det krav om å ha god sammenheng med sentrumsstrukturen. De skal invitere til opphold og aktivitet for alle brukergrupper. Etablering av møteplasser er viktig. Fullføring av Torgplan er ett av satsningstiltakene og bidrar til å økte trivsel og derved god folkehelse.

9 I utgangspunktet skal følsom bebyggelse ikke etableres i rød sone for støyforurensning. Fortettingsstrategien legger opp til bygging også i områder med overskridelser av grenseverdier. Prosjektgruppa anbefaler å åpne for etablering av følsom bebyggelse der fortetting er i tråd med overordnet politikk, langs kollektivårer og med god tilgang til gang-/sykkelvegnett, gitt visse forutsetninger. Et eksempel er at høyt støynivå ved fasade kan oppveies av gode bokvaliteter på stille side. Som et ledd i et helhetlig og langsiktig grep legger planforslaget opp til en inndeling av sentrumsområdene inn i tre soner: Sentrumskjerne BO_1 Indre sentrumssone BO_2 Ytre sentrumssone BO_3 Hensikten med denne inndelingen er å gi ulike bestemmelser og retningslinjer for de ulike områdene. Sentrumskjerne BO_1: Beskrives som enklest som «shoppingsone». Dette er området du går og handler, ser og blir sett. Her er det svært viktig hva som skjer i høyden 0-3 meter. Det er her opplevelsene skapes i gatebildet. Bestemmelser som ivaretar «shoppingssonen» er derfor svært viktige for å skape et trivelig sentrumsområde. Her er møteplasser og bruken av grøntstruktur viktig. Gjennomføring av Torg-planen blir et viktig satsningsområde som bidrar i riktig retning. For å få et mer levende sentrum, er det også viktig å åpne for at flere kan bo i sentrum og i denne kjernen ser vi for oss fortetting med blokkbebyggelse med leiligheter og et urbant preg med grøntområder av høy kvalitet. I dette området ønsker vi å ha bestemmelser som «overstyrer» de gamle reguleringsplanene i forhold til tetthet og høyder, slik utredet i høydestudiet. Det stilles likevel krav om utarbeidelse av kvartals-vise detaljreguleringsplaner dersom utbygger ønsker å utløse muligheten som ligger i nye høyder og økt tetthet. Sentrumskjernen er inndelt videre med egne bestemmelsessoner med ulike tillatte høyder og tetthet. Indre sentrumssone BO_2: Dette er også en sone med økt fortetting, men i noe mer variert skala enn for sentrumskjernen. Forskjellen mellom sentrumskjernen og indre sentrumssone ligger i hovedsak i forhold til hva som kan tillates i sone 0-3 m over bakken. Den indre sentrumssonen er også inndelt videre med egne bestemmelsessoner med ulike tillatte høyder og tetthet. Ytre sentrumssone BO_3: Dette området har i dag ingen vedtatte reguleringsplaner og styres derfor direkte av bestemmelser i kommunedelplanen. Området er i hovedsak ferdig utbygd med tradisjonelle eneboliger, tjenesteyting og idrettsanlegg. I dette området legges det ikke opp til boligfortetting, men ønsker at det tradisjonelle eneboligstrøket ivaretas. Den ytre sentrumssonen er også inndelt videre med egne bestemmelsessoner med ulike tillatte høyder og tetthet.

10 Infrastruktur Gang/sykkelveg og fortau: Det er lagt inn flere forslag til fortau og gang- sykkelveger. Disse framgår både av plankartet og av tiltaksplanen. Tiltaksplanen viser oversikt over alle de fortauene og gangsykkelvegene som er planlagte, men ikke bygget. Turstier/løyper: Det er lagt inn mange nye turstier og løyper i plankartet. Dette er i samarbeid med Tynset turlag. For nærmere detaljer henvises det til temakart for vinterruter og sommerruter. Rute for ringbuss: Et av de viktigste bidragene for et bedre miljø er å få flere til å reise kollektivt. Tynset kommune er for tiden også involvert i denne planleggingen og vi ser det er viktige koblinger som kan foretas for at det kan bli en god rute. Planforslaget legger derfor opp til å koble Grendevegen sammen med Haversvegen. Det er ca innbyggere i Haverslia og dette kan gi redusert biltrafikk og derved frigjøre parkeringsplasser i sentrum. Snøskuterled: Innspill om å åpne for fornøyelseskjøring med snøskuter langs traseen for Femundsløpet er vurdert. Prosjektgruppa ser den praktiske sammenhengen, siden løpa likevel må tråkkes, til løpet som avvikles i februar. Imidlertid er det erfaring med at trassen for Femundsløpet endres hvert år av ulike årsaker. Videre er det viktig å få en helhetlig løpe med en definert start - slutt evt. en runde. Parkeringsplasser for biler og hengere er også viktig. Videre vil ei løpe betinge alle grunneiers tillatelser. Prosjektgruppa er derfor av den oppfatning at en slik snøskuterløype må avklares på et mer detaljert nivå, slik Tynset kommune allerede har bevilget midler til. Boligområder utenfor sentrumssonene: Hovedsatsningen i kommundelplan for Tynset tettsted var nye boligområder og grøntstruktur. Denne planen åpnet for til ca. 234 nye boenheter. I realiteten ble gjennom detaljregulering etablert 279 nye boenheter. I perioden fra 2007 og fram til 2015 er det bygd 44 boenheter i Tynset tettsted i disse områdene, altså i gjennomsnitt 5,5 boenheter pr. år. Fortetting i andre boligområder er da ikke medregnet. Totalt foreligger det 102 byggeklare tomter/boenheter per april 15. Antall regulerte, ledige, boligtomter ligger per april 2015 på 241 boenheter. Videre er det 65 leiligheter planlagt og delvis under bygging i Tynset sentrum per april I forhold til utbyggingstakten de siste 8 årene, vil bolig behovet være dekket i 17 år, bare med de byggeklare tomtene. Med de 241 boenhetene som allerede er regulert, vil det dreie seg om et dekket behov for ca. 40 år. Dette er uten de nye boenhetene som det allerede er åpnet for gjennom fortetting i sentrum (Bl.a. «Esso-tomta» og Tjønnbakken terrasse) og den forttingen det nå legges opp til gjennom revisjon av plan. Ut fra dette bør det være en klar oppfatning om befolkningsvekst, dersom det skal tilrettelegges for flere boligområder, slik at det ikke tas i bruk mer sentrumsnært areal til enn nødvendig. Eventuelt kan det være aktuelt å endre boligstrukturen ved å ta ut boligområder

11 som ikke er realisert og derigjennom legge inn andre nye områder som har mer gunstig beliggenhet. Prosjektgruppa foreslår å ta ut kommunens sine regulerte boligområder øverst i Haverslia, og legger inn nye boligområder rundt Arnemo, som både ligger mer sentralt og ikke så eksponert i landskapsbildet. Områdene i Haverslia er foreslått tilbakeført til LNFområde. Det foreslås at vedtatt reguleringsplan for dette området oppheves. Minnelund og gravplasser som ikke er vigslet: Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig areal til gravplass og skal selv, i samråd med kirkelig fellesråd, regulere slikt areal etter kapittel 12 i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Kirkelig fellesråd har behov for en egen gravplass med ikke vigslede graver for innbyggere fra andre trossamfunn, samt en minnelund. Rådet har ikke definert hva som er det konkrete behovet, men av praktiske årsaker bør en gravplass for andre trossamfunn ligge i nærheten av kirken. Kirken er omkranset av dyrkamark, og kulturlandskapet er vurdert til nasjonalt viktig. Prosjektgruppa har sett på to områder i Vedalen (vegen opp til kirka) som en mulighet og har konsekvensvurdert disse områdene. Hvorvidt områdene er egnede eller ikke, er ønskelig å få belyst gjennom videre høring. Etter prosjektgruppas vurderinger vil det være mulig å etablere en minnelund innenfor dagens regulerte område for kirkegrunn. Sirkusplass, tivoli, større arrangementer: Det har i lang tid vært savnet et område for sirkus, tivoli og større arrangementer. De områdene som tidligere har vært benyttet er nå bygd ned, uten at områdene og formålet er blitt erstattet noe annet sted. I denne planen foreslås det å ta i bruk friområdet ved Tynsetbrua til slike tidsbegrensede aktiviteter. Området er konsekvensvurdert og det er ønskelig å belyse innspillet videre i høring. Forholdet til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Det arbeides med en egen kommunedelplan for Kulturminner og kulturmiljøer. Dette arbeidet har kommet godt i gang, og det er kommet innspill på enkeltbygg i sentrumskjernen, indre sentrumssone og ytre sentrumssone som bør bevares. Hele delplanområdet er ikke ennå vurdert og det har i prosjektgruppa vært diskutert hvorvidt vi skal ta inn det som foreligger, eller henvise til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. I det planforslaget som legges fram har prosjektgruppa valgt å ta med kategori vernet, type A og bygg klassifisert, type B bør få eget kommunalt vedtak om bevaring. Resterende Sefrak-registrerte bygg (bygg eldre enn 1930) er ikke tatt med i planforslaget, slik de lå i tidligere kommunedelplan. Prosjektgruppa ser utfordringene med at vi nå får et plankart, hvor ikke alt er helhetlig vurdert og er usikre på om dette er en god løsning. Dette er noe som kan belyses videre i høringsperioden, for så alternativt å tas ut eller komplementeres, evt. om det er andre løsninger som gir en praktisk god håndtering i ettertid. Det vises for øvrig til temakart for kulturminner. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Dette følger av vurderinger gjennom konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsvurdering av planforslaget.

12 ... Sett inn saksutredningen over denne linjen Rådmannens innstilling: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linjen 1. Forslag til kommunedelplan for Tynset tettsted med vedlegg legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningsloven fram til Reguleringsplan for øvre del av Haverslia foreslås opphevet. ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linjen