Arbeiderpartiets skolepolitikk. hva, hvordan og hvorfor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeiderpartiets skolepolitikk. hva, hvordan og hvorfor"

Transkript

1 Arbeiderpartiets skolepolitikk hva, hvordan og hvorfor

2

3 Innhold En god skole for alle 4 Arbeiderpartiets skolepolitikk på Muligheter for alle 7 2. Trygghet og trivsel for bedre læring 7 3. Yrkesfag for fremtiden 7 Muligheter for alle 8 Lese-, skrive- og regnegaranti 8 Flere gode lærere 10 Et bredere læring- og kunnskapssyn 11 Trygghet og trivsel i skolehverdagen 13 Målrettet innsats mot mobbing 13 Styrke skolehelsetjenesten 14 En bedre skoledag 15 Yrkesfag for fremtiden 17 Flere lærlinger 17 Yrkesfaglærerløft 18 Praksisnær yrkesfagopplæring 19 Innlegg og taler om Arbeiderpartiets skolepolitikk 20 Argumenter mot høyresidens politikk 21 Privatisering ny friskolelov 21 Nivådeling av elever 22 Karakterer på barnetrinnet (fra 5. klasse) 23 Resultat- og prestasjonsbaserte lønninger spørsmål om skolen i din kommune 24 Alle foto hvor ikke annet er spesifisert: Øivind Haug 3

4 En god skole for alle En god skole for alle er hjørnesteinen i den norske modellen. Arbeiderpartiet vil ha en sterk offentlig fellesskole som gir læring, trivsel og mestring for alle barn og unge. Skolen skal gi alle et godt grunnlag for videre utdanning og arbeid, og for aktiv deltakelse i samfunnet. Hvilken bakgrunn du har skal ikke avgjøre hvilke muligheter du har. Kunnskap og kompetanse er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på barnehage, utdanning og forskning noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Det er gjennom å sikre alle tilgang til utdanning at vi som nasjon og enkeltmennesker skaper våre muligheter. Vi vet ikke alt om framtida, men vi vet at kunnskap og kompetanse blir avgjørende både for den enkelte og for Norge. Derfor er det et problem at vi har systematiske forskjeller i hvor mye elever lærer i skolen og mange som ikke fullfører og består videregående opplæring. Erfaringer fra andre land viser at når bruken av private skoler øker, øker også de sosiale forskjellene. Derfor sier vi nei til økt privatisering som drar pengene bort fra fellesskolen. Om alle barn skal ha lik rett til utdanning, uansett sosial bakgrunn, er det nødvendig at elevenes ulikheter blir tatt mer på alvor i skolen. Vi må bruke mer ressurser tidlig i opplæringsløpet, og møte elevene med et mer variert og tilpasset skoletilbud. For å få det til, må vi ha lærere med solid faglig og pedagogisk kompetanse, høy tillit og tid til hver enkelt elev. 4

5 5

6 6

7 Arbeiderpartiets skolepolitikk på Muligheter for alle Lese-, skrive- og regnegaranti: Mange skoler venter på at elevers lærevansker går over. Arbeiderpartiet vil ikke at elever skal gå videre til nye nivåer i opplæringen uten å ha med seg det viktigste. Vi vil innføre en lese-, skrive- og regnegaranti som sikrer at alle elever har grunnleggende ferdigheter etter de første skoleårene, uten at man må gå veien om spesialundervisning. Flere gode lærere: Lærere har for lite tid til hver enkelt elev. Skolen har for mange skjemaer, rapporter og tester. Arbeiderpartiet vil gi lærerne tid til det viktigste: læring, oppfølging og samarbeid. Vi vil avbyråkratisere skolen, ha mindre klasser og fortsette videreutdanningen av lærere. Et bredere lærings- og kunnskapssyn: Arbeiderpartiet vil fornye skolefagene slik at de kan bli mer praktiske og svare bedre til framtidens samfunns- og arbeidsliv. Kreativitet, kritisk tekning, utforsking og praktisk problemløsning er viktige elementer i fornyelsen av innholdet i skolen. 2. Trygghet og trivsel for bedre læring Målrettet innsats mot mobbing: Når elever krenkes, mobbes, trakasseres eller diskrimineres på skolen, blir deres grunnleggende menneskerettigheter brutt. Arbeiderpartiet vil at alle voksne i skolen skal få bedre kunnskap om avdekking og stans av mobbing, og innføre beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner. Styrke skolehelsetjenesten: Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud i barn og unges eget miljø, men er sterkt underbemannet. Arbeiderpartiet vil øke bemanningen gjennom en nasjonal standard for skolehelsetjenesten. En bedre skoledag: Arbeiderpartiet vil skape en bedre og mer helhetlig skoledag ved å koble skole og skolefritidsordning (SFO) tettere sammen, og skape en bedre skoledag med leksehjelp av god kvalitet, kulturaktiviteter, fysisk aktivitet og gratis frukt og grønt. 3. Yrkesfag for fremtiden Flere lærlinger: Selv om halvparten av elevene begynner yrkesfag, er det bare en av tre av de som begynte på yrkesfag som fullfører med et fag- eller svennebrev. Vi vil gjøre det mer attraktivt å ta inn lærlinger, og sette inn egne kvalifiseringstiltak for elever som står i fare for å ikke få læreplass på grunn av svake forutsetninger. Yrkesfaglærerløft: Om få år vil vi mangle yrkesfaglærere. Vi vil prioritere etter- og videreutdanning til yrkesfaglærere, kvalifisering for dem som i dag er lærere uten formell kompetanse og innføre en stipendordning for at flere fagarbeidere skal utdanne seg til yrkesfaglærere. Mer praksisnær opplæring: Vi vil koble opplæring i skole og praksis i bedrift tettere sammen. Elever som ønsker det skal få prøve seg i arbeidslivet allerede på Vg1 i videregående opplæring, og det skal være hospiteringsordninger for lærere i skole og ansatte i virksomheter. Vi vil oppdatere utstyret på yrkesfag og yrkesrette fellesfagene. 7

8 Muligheter for alle Lese-, skrive- og regnegaranti Hva? Vi vil innføre en lese-, skrive- og regnegaranti som sikrer at alle elever har grunnleggende ferdigheter etter de første skoleårene, uten at man må gå veien om spesialundervisning. Opplæringsloven ( 1 3) slår fast at skolen har plikt til å gi en opplæring som er tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte elev, og at skolen skal sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig. Dette er det mange som sliter med. Tilpasset opplæring handler om å gi elevene best mulig utbytte av opplæringen ved å tilpasse oppgaver, arbeidsmåter, lærestoff, vanskegrad, tempo og innhold til elevenes forutsetninger, behov og interesser. Lese-, skrive- og regnegarantien skal gjøre tidlig innsats og tilpasset opplæring lettere. Kartleggingsprøver Elever på trinn har kartleggingsprøver i lesing, regning, engelsk og digitale ferdigheter. Noen prøver er obligatoriske, andre er frivillige. Prøvene brukes til å finne elever som trenger ekstra hjelp totalt 20 prosent av elevene på nasjonalt nivå. Kartleggingsprøvene ble innført av den rødgrønne regjeringen. Det er viktig å være klar over at kartleggingsprøver ikke er det samme som nasjonale prøver. Les mer om kartleggingsprøver her Hvordan? Garantien innebærer at elever som faller inn under den nasjonale bekymringsgrensen etter kartleggingsprøvene på 1., 2. og 3. trinn, får rett til en ekstra tilrettelegging av opplæringen slik at de kan komme opp på et tilfredsstillende nivå. Det skal ikke være nødvendig å gå veien om spesialundervisning. Garantien krever økt lærertetthet, flere lærere med spesialisert kompetanse, mer tid til oppfølging og økt fleksibilitet. Vi vil la gjennomføringen en lese-, skrive- og regnegarantien være inspirert av hvordan den finske skolen jobber med tidlig innsats og oppfølging. I Norge har elever rett på spesialundervisning dersom de ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen (opplæringsloven 5-1). I Finland får elevene spesialundervisning når de har problemer med tempoet i ordinær opplæring, altså mye tidligere enn i Norge, og uten sakkyndig vurdering hos PPtjenesten og enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er viktig å understreke at Arbeiderpartiet vil videreføre retten til spesialundervisning, men denne skal være avgrenset til elever som har større og mer langvarige utfordringer. Gjennomføring i videregående skole Gjennomføringen i videregående opplæring har ligger stabilt på om lag 70 prosent siden innføringen av Reform 94, da alle fikk rett til videregående opplæring. I den nyeste statistikken, for de som startet skoleåret , gjennomførte 56 prosent på normert tid. Fem år etter påbegynt videregående opplæring, altså i 2014, hadde ytterligere 14 prosent fullført og bestått. 8 prosent hadde gjennomført, men uten å bestå (strøket i et eller flere fag). 6 prosent var fortsatt i videregående opplæring, mens 16 prosent hadde sluttet underveis. Det er store forskjeller mellom fylkene. Les mer statistikk om gjennomføring i videregående opplæring her 8

9 Hvorfor? Hvert år er det elever, eller 44 prosent av et årskull, som ikke fullfører grunnopplæringen på normert tid. Rundt halvparten av disse fullfører og består aldri grunnopplæringen. Hovedforklaringen er ikke kvaliteten på videregående opplæring og mangel på læreplasser. Hovedforklaringen ligger i grunnskolen: Elever som faller fra videregående opplæring har falt av allerede i grunnskolen. Bare 10 prosent av elevene med 2,5 i gjennomsnittskarakter fra grunnskolen fullfører og består videregående opplæring. Forskning viser at grunnopplæringen har vært preget av en «vente-og-se»-holdning. Troen på at problemene løser seg etter hvert, stemmer ikke med det vi har av forskning og kunnskap. Lærevansker har en selvforsterkende effekt, og det er derfor avgjørende for elevers læring og mestring at lærevansker fanges opp og følges opp tidlig. Arbeiderpartiet vil ha slutt på at elever går videre til nye nivåer i opplæringen uten å ha med seg det viktigste fra tidligere nivåer. Dette er særlig et problem i matematikk, der 37 prosent av elevene får karakter 1 eller 2 på eksamen i 10. trinn. Innsatsen mot frafall i videregående opplæring har til nå vært konsentrert rundt tidspunktet elevene står i fare for å falle fra. Arbeiderpartiet vil flytte innsatsen fra sent til tidlig i grunnopplæringen, fra reparasjon til forebygging. Til diskusjon: 71 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2009 hadde fullført og bestått etter fem år. Gjennomføringen har holdt seg relativt stabil i over 20 år. Hvordan har gjennomføringen utviklet seg i din fylkeskommune, og hvor mange av elevene fra din kommune gjennomfører videregående opplæring? 20 prosent av elevene i Norge vil hvert år ligge under bekymringsgrensen på kartleggingsprøver i lesing, regning og engelsk på trinn. Hvor mange elever ligger under bekymringsgrensen i din kommune, og hvilke systemer har kommunen for å følge de opp? 9

10 Flere gode lærere Hva? Alle er enige om at lærerne er viktigst for elevenes læring, men ikke alle vil ha flere lærere i skolen. Høyre mener den største utfordringen i norsk skole er at lærerne har for lite kunnskap. Arbeiderpartiet hører på lærerne som sier at den aller største utfordringen er at de mangler tid til å følge opp hver enkelt elev. Les hvordan lærerne argumenterer for økt lærertetthet på Utdanningsforbundets nettsider. Arbeiderpartiet setter ikke lærertetthet og videreutdanning opp mot hverandre. Norsk skole er avhengig av både gode lærere og av nok lærere. Fordi vi ikke gir skattelettelser for de rikeste, kan vi både satse på videreutdanning og øke lærertettheten i skolen. Mange steder har pendelen gått for langt i retning av at «det som kan telles er det som teller» i skolen. Arbeiderpartiet vil skape en bedre balanse mellom kontroll/rapportering og tillit til lærerne faglige vurderinger. Vi vil at lærere skal bruke mindre tid på rapportering, dokumentasjon og byråkrati. Kontroll skal være Klassestørrelse Det er viktig å vite at mindre klasser i seg selv ikke gir bedre læring. Det avgjørende er at lærerne har høy kompetanse og at det nye handlingsrommet som økt lærertetthet gir utnyttes. Nye lærere må brukes der behovene er størst. Forskning viser f.eks. at økt lærertetthet har mest effekt for elever som i utgangspunktet er skolesvake, som har lav sosioøkonomisk bakgrunn og som er minoritetsspråklige. I mange tilfeller har elevenes sosiale bakgrunn så mye å si at flere lærere ikke kompenserer for forskjellene. Les mer om forskning på klassestørrelse her. et sikkerhetsnett, det er ikke mulig å kontrollere seg ut av utfordringene i skolen. Vi vil ha mindre fokus på å være «best i test», og mer fokus på å være gode for hver enkelt elev. Da må lærerne få tid og rom til å komme tettere på elevene. Hvordan? Lærertettheten skal økes gjennom en styrket kommuneøkonomi og en norm for lærertetthet. Normen bør i utgangspunktet gjelde på kommunenivå og må ikke hindre at ressursene kan brukes fleksibelt der behovene er størst. I første omgang bør normen rettes mot elever på trinn. For å få mest mulig igjen for økt lærertetthet, må satsingen kombineres med etter- og videreutdanningsprogrammer i klasseledelse og tilpasset opplæring. Dette fordi økt lærertetthet gir best effekt om man ikke bare fortsetter som før, men i stedet utnytter det nye handlingsrommet gjennom bedre undervisning og bedre oppfølging. Forskning på tidsbruk i skolen viser at tidstyvene ofte kommer som følge av pålegg fra kommunen, og ikke staten. Arbeiderpartiet vil derfor gjennomføre tidstyvprosjekter på kommunenivå. Hvorfor? Læreren er skolens viktigste ressurs, og tett oppfølging av elevene er avgjørende for å skape en god skole. Likevel får stadig flere elever undervisning i store grupper. Dette reduserer muligheten til personlig oppfølging, stikk i strid med faglige råd. En av fire elever går i skoler med mer enn 20 elever per lærer. Tre av fire lærere opplever at de ikke har tilstrekkelig tid til å følge opp elevene sine, ifølge en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Utdanningsforbundet. Arbeiderpartiet har tillit til at lærerne kjenner situasjonen i klasserommet best. Vi vil gi dem tid til å følge opp hver eneste elev i klassen og til å bruke et mangfold av undervisningsformer. I flere kommuner bestemmer nå de folkevalgte hvilke pedagogiske verktøy eller metoder lærere skal bruke. Dette vil vi ha slutt på. Til diskusjon: Forskning viser at skolens største tidstyver pålegges av kommunen og ikke av staten. Mange kommuner pålegger bestemte pedagogiske verktøy, prøver og metoder. Hvor mange flere prøver og ekstra rapportering pålegges ekstra av din kommune, og hvordan jobber dere for å «fange» tidstyver? 10

11 Et bredere læring- og kunnskapssyn Tidstyver i skolen Det har kommet to rapporter som «fanger» tidstyver i skolen: Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren (2014), ledet av Jan Erik Grindheim Tidsbrukutvalget (2009), ledet av Kirsti Kolle Grøndahl Begge rapporter gir et godt grunnlag for å gjennomgå tidsbruk på skolene i din kommune. Hva? Stortinget har gitt skolen et omfattende samfunnsmandat som krever at skolen har et bredt syn på kunnskap og læring. Arbeiderpartiet mener noe har falt ut av det moderne kunnskapsbegrepet: det praktiske arbeidet, håndverket og yrkesfaget. Elever bør få kjennskap til praktisk arbeid og hele arbeidslivet før de skal velge program i videregående opplæring. Det er viktig at opplæringen gir elevene en sterk praktisk og teoretisk forståelse allerede fra barneskolen, slik at elevene skjønner sammenhengene mellom teori og praksis. Hvordan? Arbeiderpartiet vil fornye fagene i skolen slik at de blir mer praktiske og slik at de svarer bedre til framtidens samfunns- og arbeidsliv. Elevene vil i fremtiden trenge kompetanse i fagene i skolen, men også kompetanse i å lære, i å kommunisere, samhandle og delta og i å utforske og skape. Kreativitet, kritisk tekning, utforsking, problemløsning og innovasjon er viktige elementer i fornyelsen av skolefagene. Ludvigsen-utvalget Den rødgrønne regjeringen satt i juni 2013 ned et utvalg for fremtidens skole, ledet av professor Sten Ludvigsen. Utvalget leverte utredningen NOU 2015: 8 Fremtidens skole 15. juni For å fremme kunnskap og kompetanse som er relevant over tid, mener utvalget det er behov for en fornyelse av fagene i skolen. Utvalget anbefaler fire kompetanseområder som bør vektlegges i fremtidens skole. Elever vil ha behov for både kompetanse i fag og kompetanser som er sentrale i mange fag, som å kunne lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. En fremtidig fagfornyelse må legge til rette for dybdelæring og ta hensyn til at elevenes utvikling av forståelse tar tid. Dybdelæring i skolen vil ifølge utvalget bidra til at elevene mestrer fagene bedre, og lettere kan overføre læring fra ett fag til et annet og til andre situasjoner. God progresjon i elevenes læringsforløp skaper utviklingsprosesser som muliggjør dybdelæring. Utvalget gir i delutredningen NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole en oversikt over den historiske utviklingen i skolens fag, og utredninger og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale aktører knyttet til framtidige krav til kompetanse, som har relevans for grunnopplæringen. Les mer om Ludvigsen-utvalget her Arbeiderpartiet vil at læreplanverket får en tydeligere progresjon med mer konkrete og avgrensede mål, slik at det blir lettere å følge opp hver enkelt elev. Dette kan gjøres som en del av oppfølgingen av Ludvigsen-utvalgets utredning. 11

12 Hvorfor? Skolen skal ruste elevene med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Det trenger alle for videre skolegang, men også for å mestre eget liv og for å delta i samfunnet. Men grunnopplæringen har også et videre samfunnsmandat og skal bidra til at elevene tilegner seg et bredt sett av kunnskaper og ferdigheter, og utvikler verdier og holdninger for resten av livet. For å lykkes i utdanning, arbeid og som aktive deltakere i samfunnet må elevene og lærlingene mestre mange fagfelt, og de må trenes i å samarbeide med andre, å være kreative og å tenke kritisk. Skolen skal bidra til å dyrke nysgjerrighet og lærelyst og motivere de unge til livslang læring. I mange land har skolens innhold blitt smalere og opplæringen mer standardisert de siste årene. Det er et paradoks når verden blir mer kompleks og mangfoldig. Mange mener pendelen har gått for langt i retning av at én type kunnskap og én type læring vektlegges. Et smalt lærings- og kunnskapssyn gjør at for mange elever ifølge Ludvigsen-utvalget lærer på overflaten i stedet for i dybden. Om alle skal oppleve læring og mestring i skolehverdagen, må skolens inngangsport til kunnskap og læring utvides. Dette innebærer ikke å senke kravene, men å finne nye måter å la elevene tilegne seg kunnskapene og ferdighetene på. 12 Til diskusjon: Skolen fikk et nytt formål i 2008, konkretisert i opplæringsloven 1-1. Formålsparagrafen viser at skolen har et bredt og mangfoldig samfunnsmandat, noe som også Generell del av læreplanverket og Prinsipper for opplæringen viser. Hvordan ivaretar skolene i din kommune bredden i skolens samfunnsmandat?

13 Trygghet og trivsel i skolehverdagen Målrettet innsats mot mobbing Hva? Når elever krenkes, mobbes, trakasseres eller diskrimineres på skolen, blir deres grunnleggende menneskerettigheter brutt. Arbeiderpartiet vil at skolen skal ha en nullvisjon om og nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Fordi mobbing ofte foregår uten at voksne er til stede og fordi mange av elevene som blir mobbet ikke sier ifra om det som foregår, må alle som arbeider i skolen ha kunnskap om hvordan man forebygger, oppdager og stopper mobbing. Hvordan? Arbeidet mot mobbing handler både om å ha et godt og forebyggende læringsmiljø, og om å ha kunnskap og tiltak om å oppdage og stoppe mobbing. Arbeiderpartiet vil at det etableres kommunale beredskapsteam mot mobbing. Arbeidet i kommunene skal skje gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom alle som jobber med barn og unge, for å sikre både nødvendig kompetanse og nødvendige verktøy. Foreldre må involveres mer og skolemiljøutvalgene må aktivt med i kampen mot mobbing på hver eneste skole. Arbeid mot mobbing må i større grad inn i lærerutdanningen og rektorutdanningen. Alle som jobber i skolen må ha kompetanse og verktøy som gjør dem i stand til å forebygge, avdekke og stoppe mobbing. Djupedal-utvalget Den rødgrønne regjeringen satt i august 2013 ned et utvalg for å foreslå tiltak for et godt skolemiljø. I utredningen NOU 2015: 2 Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø foreslår tiltak for at skolen får mer kunnskap om å oppdage og reagere på mobbing, og at reglene for hvordan skolen skal håndtere saker blir tydeligere. Utvalget foreslår også at elever som krenkes skal kunne klage til Barneombudet. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser. Les Djupedal-utvalgets utredning her Djupedal-utvalgets ekspertrapport NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø gir et solid kunnskapsgrunnlag og en rekke forslag for å fornye arbeidet mot mobbing. Utredningen er på høring frem til sommeren Hvorfor? Opplæringsloven (kapittel 9a) slå fast at alle elever har rett til trygt og godt læringsmiljø. Minst barn og unge i Norge utsettes likevel for mobbing ukentlig eller oftere. Å bli utsatt for systematisk mobbing er den største risikofaktoren for psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager blant barn og unge. Disse lidelsene gjelder i sin tur for mer enn 50 prosent av de uføre i den voksne befolkningen. Til diskusjon: Ni av ti norske elever sier de trives på skolen, og tre av fem sier de ofte eller alltid gleder seg til å gå på skolen. Det er tegn på at det har blitt mindre mobbing de siste årene, men mobbing er fortsatt et problem mange steder. Hvordan jobber din kommune med læringsmiljø og mobbing? 13

14 Styrke skolehelsetjenesten Hva? Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud i barn og unges eget miljø. Tjenesten er gratis og har høy oppslutning, men er sterkt underbemannet mange steder. Arbeiderpartiet vil at skolehelsetjenesten skal være spydspissen i det forebyggende arbeidet for barn og unge. Vi må også sikre at andre lavterskeltilbud fra stat og kommune, som for eksempel Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) knyttes tettere til skolen. Hvordan? Arbeiderpartiet vil ha en nasjonal standard for kapasiteten i skolehelsetjenesten. Da den rødgrønne regjeringen bevilget 180 mill. kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten i 2014, brukte under halvpartene av kommunen midlene til nettopp dette. Arbeiderpartiet har lagt frem forslag om å øremerke midlene fra Hvorfor? Ungdomstiden er en sårbar tid, og mange strever med overgangen fra barndom til voksenliv. Mellom hver fjerde og hver femte elev som sluttet i løpet av skoleåret, hadde en psykisk sykdom eller psykososiale problemer, ifølge en studie gjennomført av NIFU. Å falle ut av skolen gir stor risiko for større problemer, med helse, rus, å bli stående utenfor arbeidslivet eller å bli tidlig ufør. En god skolehelsetjeneste bidrar derfor også til å forebygge mer alvorlige helseproblemer senere i livet. Vi må være sikre at alle elever kan være trygge på at skolehelsetjenesten er tilgjengelig, og har kapasitet og kunnskap til å gi dem den hjelpen og støtten de trenger. I en undersøkelse blant norske helsesøstre svarer 6 av 10 helsesøstre at de har ansvar for over 800 elever, 35 prosent har over 1000 elever. Kun 30 prosent sier de har tid til å utføre lovpålagte oppgaver, 70 prosent forteller at de har unnlatt å stille spørsmål til brukere fordi de ikke har tid til å følge opp svaret. Les Sykepleiens artikkelserie om skolehelsetjenesten. 14 Til diskusjon: Minstenormen for helsesøstertjenester er 800 elever per stilling i videregående skole, 500 elever per stilling i ungdomsskolen og 300 elever per stilling i barneskolen. Hvor mange elever er det per stilling i din kommune?

15 En bedre skoledag Hva? Barn og unge bruker en stor del av hverdagen sin på skolen. Arbeiderpartiet vil skape en bedre og mer helhetlig skoledag ved å koble skole og skolefritidsordning (SFO) tettere sammen, og ved å øke omfanget og heve kvaliteten på leksehjelp, kulturaktiviteter og fysisk aktivitet. Arbeiderpartiet vil gjeninnføre frukt og grønt i skolen. Hvordan? Arbeiderpartiets satsing på en bedre og mer helhetlig skoledag består av seks elementer: Fysisk aktivitet: En times daglig fysisk aktivitet for alle elever i alle skoler Ernæring: Frukt og grønt i skolen og en skolematordning Skolefritidsordning (SFO): En nasjonal plan for innhold og kvalitet i SFO, foreldrebetaling som er i samsvar med tilbudet som gis og gratis SFO områder som i dag har gratis kjernetid i barnehagen Leksehjelp: Bredere deltakelse og økt kvalitet i leksehjelpen Kultur: En ukentlig kulturskoletime for trinn Mange av disse elementene er avhengig av økonomiske bevilgninger fra staten, men det er mulig å gjennomføre deler av dette i kommunen innenfor eksisterende rammer. Mange skoler og kommuner har allerede gjort det. Hvorfor? Skoledagen må organiseres med utgangspunkt i det som gir best mulig læring og trivsel for elevene. I dag er det f.eks. et kunstig skille mellom skole og SFO samtidig som vi vet at barn ikke er så nøye på hva som er lek og hva som er læring. De har en tendens til å lære mest når ting er moro, og de fortsetter å lære nye ting også lenge etter at de formelle skoletimene er over, i SFO og i fritiden. Elevene trenger en dag som veksler mellom skole og lek, mellom fag og fysisk aktivitet, mellom konsentrasjon og avkobling. Vi bør bruke hele dagen til en veksling mellom de ulike aktivitetene. Dette handler ikke om å øke antallet undervisningstimer, men å ha en mer fleksibel, tilpasset og variert organisering av skoledagen. Denne tiden til forarbeid, faglig utvikling, samarbeid og skoleutvikling blir dermed også avhengig av lærertetthet. Med færre lærere til å gjennomføre en fastsatt undervisning, må undervisningsbyrden på den enkelte lærer nødvendigvis øke, og tiden som blir igjen til andre formål gå ned. Man kan ikke på den ene side hevde at mulighetene til å drive med mye faglig fordypning og utvikling i tillegg til undervisningstiden betyr mye for kvaliteten på skolen og samtidig si at lærertetthet ikke har betydning. Fysisk aktivitet i skolen I Norge er 15-åringer mer stillesittende enn åringer, og Norge er et av OECD-landene med lavest aktivitetsnivå blant åringer. Ifølge Helsedirektoratet bør barn og unge ha minimum en time fysisk aktivitet hver dag, men bare halvparten av 15-åringene er fysisk aktive en time daglig. I tillegg øker forekomsten av overvekt og fedme. Stillesittende underholdningstilbud, som TV, nettbrett og spill, er i ferd med å utkonkurrere fysisk aktivitet. Overvektige barn blir ofte overvektige voksne. Det er mye å hente på å etablere gode vaner tidlig i livet. Helsedirektoratet har retningslinjer for mat og måltider i skole og skolefritidsordning som blant annet innebærer at eleven bør ha minimum 20 minutter matpause, og til hva måltidet bør bestå av. Helsedirektoratet har også anbefalinger til skolekantiner. Forskning har vist at det er en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner, og at fysisk aktivitet i skolen skaper ro, bedre atferd og konsentrasjon i timene. Til diskusjon: I Aktivitetsbanken utviklet av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet finnes flere hundre forslag til hvordan kommuner og skoler kan legge til rette for fysisk aktivitet som en del av skoledagen. Hvordan legger din kommune til rette for din kommune til rette for fysisk aktivitet? 15

16 16

17 Yrkesfag for fremtiden Flere lærlinger Hva? Hvert år begynner rundt halvparten av et ungdomskull på et yrkesfaglig utdanningsprogram, men fem år senere er det kun en tredjedel som har fullført med fag- eller svennebrev. En viktig årsak er at to av tre søkere ikke får læreplass. Hvert år mangler vi rundt 6000 læreplasser i Norge. Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å tenke nytt både for å få flere læreplasser og for å få flere til å fullføre den utdanningen de har begynt på. Hvordan? Vi vil øke lærlingtilskuddet og prøve ut nye tiltak for at flere bedrifter skal ta inn lærlinger. Vi vil sette inn egne kvalifiseringstiltak for elever som står i fare for å ikke få læreplass. Vi foreslår at dimensjoneringen av skoletilbudet må baseres mer på arbeidslivets behov. Det betyr at det ikke bør opprettes mange skoleplasser der det ikke finnes læreplasser. Vi foreslår at yrkesopplæringsnemndene i hvert fylke bør spille en sentral rolle i å få samarbeid mellom arbeidsliv og fylke til å fungere best mulig. Vi foreslår en klausul i offentlige anbud der bedrifter må være aktive lærebedrifter, der det er aktuelt. Vi foreslår at lærlingtilskuddet fylkeskommunale og kommunale enheter mottar må gå direkte til enheten som faktisk tar imot en lærling. I tillegg foreslår vi å prøve ut en helt ny ordning, etter modell fra en dansk ordning, med et fond som både staten og bedriftene i en bransje bidrar til. Midlene skal gå til finansiering av læreplasser i bransjen, men også til å sikre kvaliteten på disse gjennom for eksempel kursing og andre gode tiltak. Meld. St. 20 ( ) På rett vei Den rødgrønne regjeringen la i Meld. St. 20 ( ) På rett vei opp til de største endringene i videregående opplæring siden Reform 94: Ved å gjøre videregående opplæring mer fleksibel og relevant skal mulighetene for fordypning og gjennomføring bli større. Elevene skal få tidligere innføring i yrket de utdanner seg til. Skolene skal få større frihet til å flytte på fag mellom trinnene og til å veksle mellom opplæring i skole og i lærebedrift. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal bygges opp på nytt, og fag- og svennebrevene skal få økt verdi i arbeidsmarkedet. Retten til videregående opplæring utvides ved at elever som fullfører fag- og yrkesopplæringen også får rett til påbygging til generell studiekompetanse. I tillegg innføres et toårig opplæringsløp med yrkesrettede fellesfag og mye utplassering i bedrift innføres for elever som trenger en annen start på videregående opplæring. Vi må sørge for at å ta en yrkesfaglig utdanning betyr gode muligheter videre i livet. Det handler om det arbeidslivet som venter, men også muligheten til videre utdanning, som for eksempel gode fagskoler. I dag finnes det mange muligheter for dem som har begynt på yrkesfag til å ombestemme seg og ta studiekompetanse. Andre veien finnes det ikke like klare løp. Vi foreslår å opprette klare overgangsmuligheter fra studiespesialisering. Hvorfor? Fagarbeiderne utgjør en stor gruppe på det norske arbeidsmarkedet, med om lag 25 prosent av alle sysselsatte. Fram til 2030 vil behovet for fagarbeidere eller personer med annen fagutdanning øke til 30 prosent av den totale sysselsettingen. Fortsetter vi i samme spor som i dag kommer vi til å mangle et sted mellom og fagarbeidere i Det haster med tiltak for mer motiverte elever, flere læreplasser og et løft for yrkesfaglærerne. Til diskusjon: De største arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, Kunnskapsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet skrev i 2012 under en samfunnskontrakt med mål om blant annet å øke antall læreplasser med 20 prosent fra 2011 til I 2014 hadde det vært en vekst på 5 prosent. Hvordan har utviklingen vært i din kommune og fylkeskommune? Les mer om utviklingen i antallet læreplasser i Norge. Foto: Johannes Dalen Giske 17

18 Yrkesfaglærer I dag er det to alternative utdanningsveier for å bli yrkesfaglærer. Et stort flertall bygger videre på tidligere relevant yrkesfaglig utdanning eller profesjonsutdanning, og oppnår lærerkompetanse gjennom ettårig praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y). Denne utdanningen tilbys 14 steder i landet. Et mindretall (20 %) utvikler lærerkompetanse gjennom den treårige yrkesfaglærerutdanningen (YFL). I tillegg til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk), inneholder denne bachelorutdanningen yrkesfaglig fordypning i eget fagbrevområde samt kompetanse for yrkesorientering og undervisning i brede programfag. Yrkesfaglærerløft Hva? Selv om nesten halvparten av alle lærerne i videregående skole er yrkesfaglærere, står det ikke ett ord om dem i Høyre/Frp-regjeringen lærerstrategi «Lærerløftet». Yrkesfaglærerne er plassert på venteværelset. Arbeiderpartiet vil gjennomføre et eget yrkesfaglærerløft. Gode yrkesfaglærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Hvordan? Yrkesfaglærerløftet skal omfatte et eget kompetanseløft med en tilpasset grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere, en rekrutteringsplan med gunstige stipendordninger for å motivere flere fagarbeidere til å ta yrkesfaglærerutdanning og hospiteringsordninger i alle fylker for yrkesfaglærere og instruktører. I tillegg vil Arbeiderpartiet utrede hvilken modell for fremtidig yrkesfaglærerutdanning som best vil sikre kvalitet og tilstrekkelig rekruttering. Hvorfor? Det haster med å få innført tiltak for å styrke rekrutteringen av fagarbeidere til yrkesfaglærerutdanningen. Om få år vil vi mangle 2000 yrkesfaglærere. I tillegg mangler 1000 av de som jobber i skolen i dag den nødvendige lærerutdanningen for å få fast ansettelse. Ved syv av ni utdanningsprogrammer i videregående opplæring er halvparten av yrkesfaglærerne over 50 år. 18 Til diskusjon: Det er størst mangel etter yrkesfaglærere til teknikk og industriell produksjon, elektrofag og bygg- og anleggsteknikk. En del arbeidskraft frigjøres innenfor disse områdene som følge av nedbemanning i petroleumsnæringen. Har videregående skoler i ditt fylke problemer med å skaffe yrkesfaglærere, og hva gjør din fylkeskommune for å skaffe nok yrkesfaglærere?

19 Praksisnær yrkesfagopplæring Hva? Elever søker yrkesfag fordi de har lyst å bli elektriker, helsefagarbeider, kokk, frisør, tømrer, rørlegger, hjelpepleier eller frisør. I dag er det satt av flere timer hver uke for at elever skal kunne prøve seg i arbeidslivet både på Vg1 og Vg2 gjennom fordypningsfag, men stor mangel på praksisplasser gjør at mange ikke får denne erfaringen. Samtidig viser forskning at utplassering gjennom fordypningsfag har stor effekt på yrkesvalg, motivasjon for utdanning, mulighet for læreplass og forståelsen av sammenhengen mellom teori og praksis. Arbeiderpartiet vil at elever skal kunne prøve seg i arbeidslivet som en del av opplæringen allerede fra Vg1. Da er det både behov for flere praksisplasser i fordypningsfag, og flere ulike modeller for gjennomføring av yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Hvordan? Arbeiderpartiet vil øke antallet praksisplasser på Vg1 og Vg2, bl.a. ved å gi bedrifter kompensasjon for å ta inn elever på praksisopphold før læretiden. Arbeiderpartiet vil også åpne for økt fleksibilitet i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, slik at de kan bygges opp på måter som passer den aktuelle utdanningen best. En vekslingsmodell kan f.eks. gi elevene tidligere få innblikk og øving i de arbeidsoppgavene som kjennetegner de ulike lærefagene. Dette kan både styrke elevenes motivasjon og gi en bedre sammenheng mellom fellesfagene og programfagene. Et praksisbrev er et annet eksempel på en modell tilpasset elever som trenger en annen start på videregående opplæring, og som ikke har forutsetninger for å gjennomføre et ordinært løp. Det foregår nå en gjennomgang av opplæringsmodeller for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som en oppfølging av Meld. St. 20 ( ) På rett vei. Dette var det den rødgrønne regjeringen som satte i gang. Hvorfor? Elever etterlyser å få prøve seg i arbeidslivet tidligere, samtidig som bedriftene ønsker at elevene skal være bedre forberedt før de går ut i lære. Det er dokumentert at et opplæringsløp basert på 2+2-modellen ikke passer behovene til alle elever eller alle bransjer. Arbeiderpartiet vil at all kompetanse fra videregående opplæring skal gi et godt grunnlag for videre utdanning og arbeid. Det krever at alle fag- og svennebrev har verdi på arbeidermarkedet, at det er attraktivt å være lærebedrift og at fag- og svennebrevene gir den enkelte gode karrieremuligheter. Det er store forskjeller mellom fagene både når det gjelder deres posisjon i arbeidslivet, hvor mange som får læreplass, og for hvor stor andel av elevene gjennomfører utdanningen. Innenfor sterke fagområder utvikler elevene former for fagidentitet allerede i skolen. I svake fagområder utvikler de ikke fagidentitet, men søker seg vel så gjerne til påbygging til generell studiekompetanse. Det er viktig å vite at utfordringene i yrkesfag er godt dokumentert i forskning. Skolereformen Kunnskapsløftet har ikke på yrkesfag gitt høyere gjennomføring, bedre samsvar mellom antall søkere og læreplasser eller bedre rekruttering. Tidligere mønstre og problemer har blitt reprodusert innenfor en ny struktur. Les mer om svakheter i yrkesfagene i en kunnskapsoversikt fra Til diskusjon: Fylkeskommunen skal dimensjonere, planlegge og bygge ut videregående opplæringstilbud med hensyn til blant annet nasjonale mål, elevenes valg og det behovet samfunnet har for kompetansene fra videregående opplæring. Hva kjennetegner elevenes søkemønster i din fylkeskommune, og hvor godt dimensjonerer fylkeskommunen og partene i arbeidslivet strukturen i videregående opplæring? 19

20 Innlegg og taler om Arbeiderpartiets skolepolitikk Skolepolitikk skal ikke bare handle om tiltak, styring og virkemidler. Det handler også om verdier og hvilken retning vi ønsker for samfunnet. Under følger noen avsnitt som setter Arbeiderpartiets skolepolitikk inn i en litt større kontekst og som sier det vi vil med litt «større ord». Dette kan du bruke som inspirasjon dersom du f.eks. skal holde en tale eller skrive et innlegg. I august begynner forventningsfulle barn på skolen. De vil sette sitt preg på samfunnet mesteparten av det 21. århundre og være yrkesaktive til Kvaliteten på den skolen de møter, vil være avgjørende for deres videre utvikling. Selv om Norge er rikt på petroleumsressurser, er det menneskenes kunnskaper og evner som utgjør den klart største delen av nasjonalformuen. Derfor er det avgjørende hvilken skolepolitikk som føres. Norsk skole har mange styrker. Ni av ti elever sier de trives på skolen. De fleste elever opplever at de har rettferdige, interesserte og lyttende lærere og at de er en del av et åpent og godt klassemiljø. Norske elever har god demokratiforståelse og positive holdninger til demokrati. På de første klassetrinnene har vi samlet sett de beste skoleresultatene i Norden. Vi har dessuten et godt utbygd og gratis skolesystem over hele landet med svært mange dyktige lærere og skoleledere. De siste årene har likevel motbakken for de som ikke har det så bra i skolen har blitt brattere, og konsekvensene av å ikke gjennomføre videregående opplæring blitt større. Dette gir oss tre viktige skolepolitiske utfordringer: 1. Fange opp og følge opp: Mange skoler venter på at elevers lærevansker går over. Arbeiderpartiet vil ikke at elever skal gå videre uten å ha med seg det viktigste. Vi merker de første tendensene i form av svak språkutvikling allerede i barnehagen, det fortsetter i grunnskolen gjennom svake grunnleggende ferdigheter og vi ser det i videregående skole i form betydelig frafall. Det er i stor grad de samme ungdommene som noen år senere registreres som arbeidsledige. Om alle skal få like muligheter til læring, utvikling og trivsel, er det avgjørende med en god start i barnehagen, tidlig innsats og tilpasset opplæring i hele skoleløpet og lærere med høy kompetanse og tid til hver enkelt elev. [Kan konkretiseres med tiltak fra delen «Muligheter for alle»] 2. Se eleven som menneske: Dagens barn og unge er flinkere, fredeligere og mer fremtidsrettet enn tidligere generasjoner. De gjør det bedre på skolen, er likere sine foreldre, ruser seg mindre og har mindre problematferd. Forventningene til eget liv, utdanning, yrke og kropp er kanskje høyere enn noen gang tidligere. Det nye alvoret har sin pris i form av økt press og stress blant unge. Mange opplever søvnproblemer, depresjon og at de ikke er gode nok. [Kan konkretiseres med tiltak fra delen «Trygghet og trivsel for bedre læring»] 3. Yrkesfag for fremtiden: Hvert år begynner rundt halvparten av et ungdomskull på et yrkesfaglig utdanningsprogram, men fem år senere er det kun en tredjedel som har fullført med fag- eller svennebrev. En viktig årsak er at to av tre søkere ikke får læreplass. Vi er helt avhengig av at vi klarer å snu denne trenden, og det haster. Derfor har Arbeiderpartiet lagt opp til de mest omfattende endringen av yrkesfagene på 20 år. [Kan konkretiseres med tiltak fra delen «Yrkesfag for fremtiden»] 20

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Hva slags høringsinstans

Hva slags høringsinstans Høring om forskriftsendring for inntak til videregående opplæring Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på spørsmål til foreslåtte endringer i forskrift til opplæringsloven om inntak til

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer