Arbeiderpartiets skolepolitikk. hva, hvordan og hvorfor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeiderpartiets skolepolitikk. hva, hvordan og hvorfor"

Transkript

1 Arbeiderpartiets skolepolitikk hva, hvordan og hvorfor

2

3 Innhold En god skole for alle 4 Arbeiderpartiets skolepolitikk på Muligheter for alle 7 2. Trygghet og trivsel for bedre læring 7 3. Yrkesfag for fremtiden 7 Muligheter for alle 8 Lese-, skrive- og regnegaranti 8 Flere gode lærere 10 Et bredere læring- og kunnskapssyn 11 Trygghet og trivsel i skolehverdagen 13 Målrettet innsats mot mobbing 13 Styrke skolehelsetjenesten 14 En bedre skoledag 15 Yrkesfag for fremtiden 17 Flere lærlinger 17 Yrkesfaglærerløft 18 Praksisnær yrkesfagopplæring 19 Innlegg og taler om Arbeiderpartiets skolepolitikk 20 Argumenter mot høyresidens politikk 21 Privatisering ny friskolelov 21 Nivådeling av elever 22 Karakterer på barnetrinnet (fra 5. klasse) 23 Resultat- og prestasjonsbaserte lønninger spørsmål om skolen i din kommune 24 Alle foto hvor ikke annet er spesifisert: Øivind Haug 3

4 En god skole for alle En god skole for alle er hjørnesteinen i den norske modellen. Arbeiderpartiet vil ha en sterk offentlig fellesskole som gir læring, trivsel og mestring for alle barn og unge. Skolen skal gi alle et godt grunnlag for videre utdanning og arbeid, og for aktiv deltakelse i samfunnet. Hvilken bakgrunn du har skal ikke avgjøre hvilke muligheter du har. Kunnskap og kompetanse er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på barnehage, utdanning og forskning noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Det er gjennom å sikre alle tilgang til utdanning at vi som nasjon og enkeltmennesker skaper våre muligheter. Vi vet ikke alt om framtida, men vi vet at kunnskap og kompetanse blir avgjørende både for den enkelte og for Norge. Derfor er det et problem at vi har systematiske forskjeller i hvor mye elever lærer i skolen og mange som ikke fullfører og består videregående opplæring. Erfaringer fra andre land viser at når bruken av private skoler øker, øker også de sosiale forskjellene. Derfor sier vi nei til økt privatisering som drar pengene bort fra fellesskolen. Om alle barn skal ha lik rett til utdanning, uansett sosial bakgrunn, er det nødvendig at elevenes ulikheter blir tatt mer på alvor i skolen. Vi må bruke mer ressurser tidlig i opplæringsløpet, og møte elevene med et mer variert og tilpasset skoletilbud. For å få det til, må vi ha lærere med solid faglig og pedagogisk kompetanse, høy tillit og tid til hver enkelt elev. 4

5 5

6 6

7 Arbeiderpartiets skolepolitikk på Muligheter for alle Lese-, skrive- og regnegaranti: Mange skoler venter på at elevers lærevansker går over. Arbeiderpartiet vil ikke at elever skal gå videre til nye nivåer i opplæringen uten å ha med seg det viktigste. Vi vil innføre en lese-, skrive- og regnegaranti som sikrer at alle elever har grunnleggende ferdigheter etter de første skoleårene, uten at man må gå veien om spesialundervisning. Flere gode lærere: Lærere har for lite tid til hver enkelt elev. Skolen har for mange skjemaer, rapporter og tester. Arbeiderpartiet vil gi lærerne tid til det viktigste: læring, oppfølging og samarbeid. Vi vil avbyråkratisere skolen, ha mindre klasser og fortsette videreutdanningen av lærere. Et bredere lærings- og kunnskapssyn: Arbeiderpartiet vil fornye skolefagene slik at de kan bli mer praktiske og svare bedre til framtidens samfunns- og arbeidsliv. Kreativitet, kritisk tekning, utforsking og praktisk problemløsning er viktige elementer i fornyelsen av innholdet i skolen. 2. Trygghet og trivsel for bedre læring Målrettet innsats mot mobbing: Når elever krenkes, mobbes, trakasseres eller diskrimineres på skolen, blir deres grunnleggende menneskerettigheter brutt. Arbeiderpartiet vil at alle voksne i skolen skal få bedre kunnskap om avdekking og stans av mobbing, og innføre beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner. Styrke skolehelsetjenesten: Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud i barn og unges eget miljø, men er sterkt underbemannet. Arbeiderpartiet vil øke bemanningen gjennom en nasjonal standard for skolehelsetjenesten. En bedre skoledag: Arbeiderpartiet vil skape en bedre og mer helhetlig skoledag ved å koble skole og skolefritidsordning (SFO) tettere sammen, og skape en bedre skoledag med leksehjelp av god kvalitet, kulturaktiviteter, fysisk aktivitet og gratis frukt og grønt. 3. Yrkesfag for fremtiden Flere lærlinger: Selv om halvparten av elevene begynner yrkesfag, er det bare en av tre av de som begynte på yrkesfag som fullfører med et fag- eller svennebrev. Vi vil gjøre det mer attraktivt å ta inn lærlinger, og sette inn egne kvalifiseringstiltak for elever som står i fare for å ikke få læreplass på grunn av svake forutsetninger. Yrkesfaglærerløft: Om få år vil vi mangle yrkesfaglærere. Vi vil prioritere etter- og videreutdanning til yrkesfaglærere, kvalifisering for dem som i dag er lærere uten formell kompetanse og innføre en stipendordning for at flere fagarbeidere skal utdanne seg til yrkesfaglærere. Mer praksisnær opplæring: Vi vil koble opplæring i skole og praksis i bedrift tettere sammen. Elever som ønsker det skal få prøve seg i arbeidslivet allerede på Vg1 i videregående opplæring, og det skal være hospiteringsordninger for lærere i skole og ansatte i virksomheter. Vi vil oppdatere utstyret på yrkesfag og yrkesrette fellesfagene. 7

8 Muligheter for alle Lese-, skrive- og regnegaranti Hva? Vi vil innføre en lese-, skrive- og regnegaranti som sikrer at alle elever har grunnleggende ferdigheter etter de første skoleårene, uten at man må gå veien om spesialundervisning. Opplæringsloven ( 1 3) slår fast at skolen har plikt til å gi en opplæring som er tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte elev, og at skolen skal sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig. Dette er det mange som sliter med. Tilpasset opplæring handler om å gi elevene best mulig utbytte av opplæringen ved å tilpasse oppgaver, arbeidsmåter, lærestoff, vanskegrad, tempo og innhold til elevenes forutsetninger, behov og interesser. Lese-, skrive- og regnegarantien skal gjøre tidlig innsats og tilpasset opplæring lettere. Kartleggingsprøver Elever på trinn har kartleggingsprøver i lesing, regning, engelsk og digitale ferdigheter. Noen prøver er obligatoriske, andre er frivillige. Prøvene brukes til å finne elever som trenger ekstra hjelp totalt 20 prosent av elevene på nasjonalt nivå. Kartleggingsprøvene ble innført av den rødgrønne regjeringen. Det er viktig å være klar over at kartleggingsprøver ikke er det samme som nasjonale prøver. Les mer om kartleggingsprøver her Hvordan? Garantien innebærer at elever som faller inn under den nasjonale bekymringsgrensen etter kartleggingsprøvene på 1., 2. og 3. trinn, får rett til en ekstra tilrettelegging av opplæringen slik at de kan komme opp på et tilfredsstillende nivå. Det skal ikke være nødvendig å gå veien om spesialundervisning. Garantien krever økt lærertetthet, flere lærere med spesialisert kompetanse, mer tid til oppfølging og økt fleksibilitet. Vi vil la gjennomføringen en lese-, skrive- og regnegarantien være inspirert av hvordan den finske skolen jobber med tidlig innsats og oppfølging. I Norge har elever rett på spesialundervisning dersom de ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen (opplæringsloven 5-1). I Finland får elevene spesialundervisning når de har problemer med tempoet i ordinær opplæring, altså mye tidligere enn i Norge, og uten sakkyndig vurdering hos PPtjenesten og enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er viktig å understreke at Arbeiderpartiet vil videreføre retten til spesialundervisning, men denne skal være avgrenset til elever som har større og mer langvarige utfordringer. Gjennomføring i videregående skole Gjennomføringen i videregående opplæring har ligger stabilt på om lag 70 prosent siden innføringen av Reform 94, da alle fikk rett til videregående opplæring. I den nyeste statistikken, for de som startet skoleåret , gjennomførte 56 prosent på normert tid. Fem år etter påbegynt videregående opplæring, altså i 2014, hadde ytterligere 14 prosent fullført og bestått. 8 prosent hadde gjennomført, men uten å bestå (strøket i et eller flere fag). 6 prosent var fortsatt i videregående opplæring, mens 16 prosent hadde sluttet underveis. Det er store forskjeller mellom fylkene. Les mer statistikk om gjennomføring i videregående opplæring her 8

9 Hvorfor? Hvert år er det elever, eller 44 prosent av et årskull, som ikke fullfører grunnopplæringen på normert tid. Rundt halvparten av disse fullfører og består aldri grunnopplæringen. Hovedforklaringen er ikke kvaliteten på videregående opplæring og mangel på læreplasser. Hovedforklaringen ligger i grunnskolen: Elever som faller fra videregående opplæring har falt av allerede i grunnskolen. Bare 10 prosent av elevene med 2,5 i gjennomsnittskarakter fra grunnskolen fullfører og består videregående opplæring. Forskning viser at grunnopplæringen har vært preget av en «vente-og-se»-holdning. Troen på at problemene løser seg etter hvert, stemmer ikke med det vi har av forskning og kunnskap. Lærevansker har en selvforsterkende effekt, og det er derfor avgjørende for elevers læring og mestring at lærevansker fanges opp og følges opp tidlig. Arbeiderpartiet vil ha slutt på at elever går videre til nye nivåer i opplæringen uten å ha med seg det viktigste fra tidligere nivåer. Dette er særlig et problem i matematikk, der 37 prosent av elevene får karakter 1 eller 2 på eksamen i 10. trinn. Innsatsen mot frafall i videregående opplæring har til nå vært konsentrert rundt tidspunktet elevene står i fare for å falle fra. Arbeiderpartiet vil flytte innsatsen fra sent til tidlig i grunnopplæringen, fra reparasjon til forebygging. Til diskusjon: 71 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2009 hadde fullført og bestått etter fem år. Gjennomføringen har holdt seg relativt stabil i over 20 år. Hvordan har gjennomføringen utviklet seg i din fylkeskommune, og hvor mange av elevene fra din kommune gjennomfører videregående opplæring? 20 prosent av elevene i Norge vil hvert år ligge under bekymringsgrensen på kartleggingsprøver i lesing, regning og engelsk på trinn. Hvor mange elever ligger under bekymringsgrensen i din kommune, og hvilke systemer har kommunen for å følge de opp? 9

10 Flere gode lærere Hva? Alle er enige om at lærerne er viktigst for elevenes læring, men ikke alle vil ha flere lærere i skolen. Høyre mener den største utfordringen i norsk skole er at lærerne har for lite kunnskap. Arbeiderpartiet hører på lærerne som sier at den aller største utfordringen er at de mangler tid til å følge opp hver enkelt elev. Les hvordan lærerne argumenterer for økt lærertetthet på Utdanningsforbundets nettsider. Arbeiderpartiet setter ikke lærertetthet og videreutdanning opp mot hverandre. Norsk skole er avhengig av både gode lærere og av nok lærere. Fordi vi ikke gir skattelettelser for de rikeste, kan vi både satse på videreutdanning og øke lærertettheten i skolen. Mange steder har pendelen gått for langt i retning av at «det som kan telles er det som teller» i skolen. Arbeiderpartiet vil skape en bedre balanse mellom kontroll/rapportering og tillit til lærerne faglige vurderinger. Vi vil at lærere skal bruke mindre tid på rapportering, dokumentasjon og byråkrati. Kontroll skal være Klassestørrelse Det er viktig å vite at mindre klasser i seg selv ikke gir bedre læring. Det avgjørende er at lærerne har høy kompetanse og at det nye handlingsrommet som økt lærertetthet gir utnyttes. Nye lærere må brukes der behovene er størst. Forskning viser f.eks. at økt lærertetthet har mest effekt for elever som i utgangspunktet er skolesvake, som har lav sosioøkonomisk bakgrunn og som er minoritetsspråklige. I mange tilfeller har elevenes sosiale bakgrunn så mye å si at flere lærere ikke kompenserer for forskjellene. Les mer om forskning på klassestørrelse her. et sikkerhetsnett, det er ikke mulig å kontrollere seg ut av utfordringene i skolen. Vi vil ha mindre fokus på å være «best i test», og mer fokus på å være gode for hver enkelt elev. Da må lærerne få tid og rom til å komme tettere på elevene. Hvordan? Lærertettheten skal økes gjennom en styrket kommuneøkonomi og en norm for lærertetthet. Normen bør i utgangspunktet gjelde på kommunenivå og må ikke hindre at ressursene kan brukes fleksibelt der behovene er størst. I første omgang bør normen rettes mot elever på trinn. For å få mest mulig igjen for økt lærertetthet, må satsingen kombineres med etter- og videreutdanningsprogrammer i klasseledelse og tilpasset opplæring. Dette fordi økt lærertetthet gir best effekt om man ikke bare fortsetter som før, men i stedet utnytter det nye handlingsrommet gjennom bedre undervisning og bedre oppfølging. Forskning på tidsbruk i skolen viser at tidstyvene ofte kommer som følge av pålegg fra kommunen, og ikke staten. Arbeiderpartiet vil derfor gjennomføre tidstyvprosjekter på kommunenivå. Hvorfor? Læreren er skolens viktigste ressurs, og tett oppfølging av elevene er avgjørende for å skape en god skole. Likevel får stadig flere elever undervisning i store grupper. Dette reduserer muligheten til personlig oppfølging, stikk i strid med faglige råd. En av fire elever går i skoler med mer enn 20 elever per lærer. Tre av fire lærere opplever at de ikke har tilstrekkelig tid til å følge opp elevene sine, ifølge en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Utdanningsforbundet. Arbeiderpartiet har tillit til at lærerne kjenner situasjonen i klasserommet best. Vi vil gi dem tid til å følge opp hver eneste elev i klassen og til å bruke et mangfold av undervisningsformer. I flere kommuner bestemmer nå de folkevalgte hvilke pedagogiske verktøy eller metoder lærere skal bruke. Dette vil vi ha slutt på. Til diskusjon: Forskning viser at skolens største tidstyver pålegges av kommunen og ikke av staten. Mange kommuner pålegger bestemte pedagogiske verktøy, prøver og metoder. Hvor mange flere prøver og ekstra rapportering pålegges ekstra av din kommune, og hvordan jobber dere for å «fange» tidstyver? 10

11 Et bredere læring- og kunnskapssyn Tidstyver i skolen Det har kommet to rapporter som «fanger» tidstyver i skolen: Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren (2014), ledet av Jan Erik Grindheim Tidsbrukutvalget (2009), ledet av Kirsti Kolle Grøndahl Begge rapporter gir et godt grunnlag for å gjennomgå tidsbruk på skolene i din kommune. Hva? Stortinget har gitt skolen et omfattende samfunnsmandat som krever at skolen har et bredt syn på kunnskap og læring. Arbeiderpartiet mener noe har falt ut av det moderne kunnskapsbegrepet: det praktiske arbeidet, håndverket og yrkesfaget. Elever bør få kjennskap til praktisk arbeid og hele arbeidslivet før de skal velge program i videregående opplæring. Det er viktig at opplæringen gir elevene en sterk praktisk og teoretisk forståelse allerede fra barneskolen, slik at elevene skjønner sammenhengene mellom teori og praksis. Hvordan? Arbeiderpartiet vil fornye fagene i skolen slik at de blir mer praktiske og slik at de svarer bedre til framtidens samfunns- og arbeidsliv. Elevene vil i fremtiden trenge kompetanse i fagene i skolen, men også kompetanse i å lære, i å kommunisere, samhandle og delta og i å utforske og skape. Kreativitet, kritisk tekning, utforsking, problemløsning og innovasjon er viktige elementer i fornyelsen av skolefagene. Ludvigsen-utvalget Den rødgrønne regjeringen satt i juni 2013 ned et utvalg for fremtidens skole, ledet av professor Sten Ludvigsen. Utvalget leverte utredningen NOU 2015: 8 Fremtidens skole 15. juni For å fremme kunnskap og kompetanse som er relevant over tid, mener utvalget det er behov for en fornyelse av fagene i skolen. Utvalget anbefaler fire kompetanseområder som bør vektlegges i fremtidens skole. Elever vil ha behov for både kompetanse i fag og kompetanser som er sentrale i mange fag, som å kunne lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. En fremtidig fagfornyelse må legge til rette for dybdelæring og ta hensyn til at elevenes utvikling av forståelse tar tid. Dybdelæring i skolen vil ifølge utvalget bidra til at elevene mestrer fagene bedre, og lettere kan overføre læring fra ett fag til et annet og til andre situasjoner. God progresjon i elevenes læringsforløp skaper utviklingsprosesser som muliggjør dybdelæring. Utvalget gir i delutredningen NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole en oversikt over den historiske utviklingen i skolens fag, og utredninger og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale aktører knyttet til framtidige krav til kompetanse, som har relevans for grunnopplæringen. Les mer om Ludvigsen-utvalget her Arbeiderpartiet vil at læreplanverket får en tydeligere progresjon med mer konkrete og avgrensede mål, slik at det blir lettere å følge opp hver enkelt elev. Dette kan gjøres som en del av oppfølgingen av Ludvigsen-utvalgets utredning. 11

12 Hvorfor? Skolen skal ruste elevene med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Det trenger alle for videre skolegang, men også for å mestre eget liv og for å delta i samfunnet. Men grunnopplæringen har også et videre samfunnsmandat og skal bidra til at elevene tilegner seg et bredt sett av kunnskaper og ferdigheter, og utvikler verdier og holdninger for resten av livet. For å lykkes i utdanning, arbeid og som aktive deltakere i samfunnet må elevene og lærlingene mestre mange fagfelt, og de må trenes i å samarbeide med andre, å være kreative og å tenke kritisk. Skolen skal bidra til å dyrke nysgjerrighet og lærelyst og motivere de unge til livslang læring. I mange land har skolens innhold blitt smalere og opplæringen mer standardisert de siste årene. Det er et paradoks når verden blir mer kompleks og mangfoldig. Mange mener pendelen har gått for langt i retning av at én type kunnskap og én type læring vektlegges. Et smalt lærings- og kunnskapssyn gjør at for mange elever ifølge Ludvigsen-utvalget lærer på overflaten i stedet for i dybden. Om alle skal oppleve læring og mestring i skolehverdagen, må skolens inngangsport til kunnskap og læring utvides. Dette innebærer ikke å senke kravene, men å finne nye måter å la elevene tilegne seg kunnskapene og ferdighetene på. 12 Til diskusjon: Skolen fikk et nytt formål i 2008, konkretisert i opplæringsloven 1-1. Formålsparagrafen viser at skolen har et bredt og mangfoldig samfunnsmandat, noe som også Generell del av læreplanverket og Prinsipper for opplæringen viser. Hvordan ivaretar skolene i din kommune bredden i skolens samfunnsmandat?

13 Trygghet og trivsel i skolehverdagen Målrettet innsats mot mobbing Hva? Når elever krenkes, mobbes, trakasseres eller diskrimineres på skolen, blir deres grunnleggende menneskerettigheter brutt. Arbeiderpartiet vil at skolen skal ha en nullvisjon om og nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Fordi mobbing ofte foregår uten at voksne er til stede og fordi mange av elevene som blir mobbet ikke sier ifra om det som foregår, må alle som arbeider i skolen ha kunnskap om hvordan man forebygger, oppdager og stopper mobbing. Hvordan? Arbeidet mot mobbing handler både om å ha et godt og forebyggende læringsmiljø, og om å ha kunnskap og tiltak om å oppdage og stoppe mobbing. Arbeiderpartiet vil at det etableres kommunale beredskapsteam mot mobbing. Arbeidet i kommunene skal skje gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom alle som jobber med barn og unge, for å sikre både nødvendig kompetanse og nødvendige verktøy. Foreldre må involveres mer og skolemiljøutvalgene må aktivt med i kampen mot mobbing på hver eneste skole. Arbeid mot mobbing må i større grad inn i lærerutdanningen og rektorutdanningen. Alle som jobber i skolen må ha kompetanse og verktøy som gjør dem i stand til å forebygge, avdekke og stoppe mobbing. Djupedal-utvalget Den rødgrønne regjeringen satt i august 2013 ned et utvalg for å foreslå tiltak for et godt skolemiljø. I utredningen NOU 2015: 2 Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø foreslår tiltak for at skolen får mer kunnskap om å oppdage og reagere på mobbing, og at reglene for hvordan skolen skal håndtere saker blir tydeligere. Utvalget foreslår også at elever som krenkes skal kunne klage til Barneombudet. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser. Les Djupedal-utvalgets utredning her Djupedal-utvalgets ekspertrapport NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø gir et solid kunnskapsgrunnlag og en rekke forslag for å fornye arbeidet mot mobbing. Utredningen er på høring frem til sommeren Hvorfor? Opplæringsloven (kapittel 9a) slå fast at alle elever har rett til trygt og godt læringsmiljø. Minst barn og unge i Norge utsettes likevel for mobbing ukentlig eller oftere. Å bli utsatt for systematisk mobbing er den største risikofaktoren for psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager blant barn og unge. Disse lidelsene gjelder i sin tur for mer enn 50 prosent av de uføre i den voksne befolkningen. Til diskusjon: Ni av ti norske elever sier de trives på skolen, og tre av fem sier de ofte eller alltid gleder seg til å gå på skolen. Det er tegn på at det har blitt mindre mobbing de siste årene, men mobbing er fortsatt et problem mange steder. Hvordan jobber din kommune med læringsmiljø og mobbing? 13

14 Styrke skolehelsetjenesten Hva? Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud i barn og unges eget miljø. Tjenesten er gratis og har høy oppslutning, men er sterkt underbemannet mange steder. Arbeiderpartiet vil at skolehelsetjenesten skal være spydspissen i det forebyggende arbeidet for barn og unge. Vi må også sikre at andre lavterskeltilbud fra stat og kommune, som for eksempel Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) knyttes tettere til skolen. Hvordan? Arbeiderpartiet vil ha en nasjonal standard for kapasiteten i skolehelsetjenesten. Da den rødgrønne regjeringen bevilget 180 mill. kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten i 2014, brukte under halvpartene av kommunen midlene til nettopp dette. Arbeiderpartiet har lagt frem forslag om å øremerke midlene fra Hvorfor? Ungdomstiden er en sårbar tid, og mange strever med overgangen fra barndom til voksenliv. Mellom hver fjerde og hver femte elev som sluttet i løpet av skoleåret, hadde en psykisk sykdom eller psykososiale problemer, ifølge en studie gjennomført av NIFU. Å falle ut av skolen gir stor risiko for større problemer, med helse, rus, å bli stående utenfor arbeidslivet eller å bli tidlig ufør. En god skolehelsetjeneste bidrar derfor også til å forebygge mer alvorlige helseproblemer senere i livet. Vi må være sikre at alle elever kan være trygge på at skolehelsetjenesten er tilgjengelig, og har kapasitet og kunnskap til å gi dem den hjelpen og støtten de trenger. I en undersøkelse blant norske helsesøstre svarer 6 av 10 helsesøstre at de har ansvar for over 800 elever, 35 prosent har over 1000 elever. Kun 30 prosent sier de har tid til å utføre lovpålagte oppgaver, 70 prosent forteller at de har unnlatt å stille spørsmål til brukere fordi de ikke har tid til å følge opp svaret. Les Sykepleiens artikkelserie om skolehelsetjenesten. 14 Til diskusjon: Minstenormen for helsesøstertjenester er 800 elever per stilling i videregående skole, 500 elever per stilling i ungdomsskolen og 300 elever per stilling i barneskolen. Hvor mange elever er det per stilling i din kommune?

15 En bedre skoledag Hva? Barn og unge bruker en stor del av hverdagen sin på skolen. Arbeiderpartiet vil skape en bedre og mer helhetlig skoledag ved å koble skole og skolefritidsordning (SFO) tettere sammen, og ved å øke omfanget og heve kvaliteten på leksehjelp, kulturaktiviteter og fysisk aktivitet. Arbeiderpartiet vil gjeninnføre frukt og grønt i skolen. Hvordan? Arbeiderpartiets satsing på en bedre og mer helhetlig skoledag består av seks elementer: Fysisk aktivitet: En times daglig fysisk aktivitet for alle elever i alle skoler Ernæring: Frukt og grønt i skolen og en skolematordning Skolefritidsordning (SFO): En nasjonal plan for innhold og kvalitet i SFO, foreldrebetaling som er i samsvar med tilbudet som gis og gratis SFO områder som i dag har gratis kjernetid i barnehagen Leksehjelp: Bredere deltakelse og økt kvalitet i leksehjelpen Kultur: En ukentlig kulturskoletime for trinn Mange av disse elementene er avhengig av økonomiske bevilgninger fra staten, men det er mulig å gjennomføre deler av dette i kommunen innenfor eksisterende rammer. Mange skoler og kommuner har allerede gjort det. Hvorfor? Skoledagen må organiseres med utgangspunkt i det som gir best mulig læring og trivsel for elevene. I dag er det f.eks. et kunstig skille mellom skole og SFO samtidig som vi vet at barn ikke er så nøye på hva som er lek og hva som er læring. De har en tendens til å lære mest når ting er moro, og de fortsetter å lære nye ting også lenge etter at de formelle skoletimene er over, i SFO og i fritiden. Elevene trenger en dag som veksler mellom skole og lek, mellom fag og fysisk aktivitet, mellom konsentrasjon og avkobling. Vi bør bruke hele dagen til en veksling mellom de ulike aktivitetene. Dette handler ikke om å øke antallet undervisningstimer, men å ha en mer fleksibel, tilpasset og variert organisering av skoledagen. Denne tiden til forarbeid, faglig utvikling, samarbeid og skoleutvikling blir dermed også avhengig av lærertetthet. Med færre lærere til å gjennomføre en fastsatt undervisning, må undervisningsbyrden på den enkelte lærer nødvendigvis øke, og tiden som blir igjen til andre formål gå ned. Man kan ikke på den ene side hevde at mulighetene til å drive med mye faglig fordypning og utvikling i tillegg til undervisningstiden betyr mye for kvaliteten på skolen og samtidig si at lærertetthet ikke har betydning. Fysisk aktivitet i skolen I Norge er 15-åringer mer stillesittende enn åringer, og Norge er et av OECD-landene med lavest aktivitetsnivå blant åringer. Ifølge Helsedirektoratet bør barn og unge ha minimum en time fysisk aktivitet hver dag, men bare halvparten av 15-åringene er fysisk aktive en time daglig. I tillegg øker forekomsten av overvekt og fedme. Stillesittende underholdningstilbud, som TV, nettbrett og spill, er i ferd med å utkonkurrere fysisk aktivitet. Overvektige barn blir ofte overvektige voksne. Det er mye å hente på å etablere gode vaner tidlig i livet. Helsedirektoratet har retningslinjer for mat og måltider i skole og skolefritidsordning som blant annet innebærer at eleven bør ha minimum 20 minutter matpause, og til hva måltidet bør bestå av. Helsedirektoratet har også anbefalinger til skolekantiner. Forskning har vist at det er en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner, og at fysisk aktivitet i skolen skaper ro, bedre atferd og konsentrasjon i timene. Til diskusjon: I Aktivitetsbanken utviklet av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet finnes flere hundre forslag til hvordan kommuner og skoler kan legge til rette for fysisk aktivitet som en del av skoledagen. Hvordan legger din kommune til rette for din kommune til rette for fysisk aktivitet? 15

16 16

17 Yrkesfag for fremtiden Flere lærlinger Hva? Hvert år begynner rundt halvparten av et ungdomskull på et yrkesfaglig utdanningsprogram, men fem år senere er det kun en tredjedel som har fullført med fag- eller svennebrev. En viktig årsak er at to av tre søkere ikke får læreplass. Hvert år mangler vi rundt 6000 læreplasser i Norge. Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å tenke nytt både for å få flere læreplasser og for å få flere til å fullføre den utdanningen de har begynt på. Hvordan? Vi vil øke lærlingtilskuddet og prøve ut nye tiltak for at flere bedrifter skal ta inn lærlinger. Vi vil sette inn egne kvalifiseringstiltak for elever som står i fare for å ikke få læreplass. Vi foreslår at dimensjoneringen av skoletilbudet må baseres mer på arbeidslivets behov. Det betyr at det ikke bør opprettes mange skoleplasser der det ikke finnes læreplasser. Vi foreslår at yrkesopplæringsnemndene i hvert fylke bør spille en sentral rolle i å få samarbeid mellom arbeidsliv og fylke til å fungere best mulig. Vi foreslår en klausul i offentlige anbud der bedrifter må være aktive lærebedrifter, der det er aktuelt. Vi foreslår at lærlingtilskuddet fylkeskommunale og kommunale enheter mottar må gå direkte til enheten som faktisk tar imot en lærling. I tillegg foreslår vi å prøve ut en helt ny ordning, etter modell fra en dansk ordning, med et fond som både staten og bedriftene i en bransje bidrar til. Midlene skal gå til finansiering av læreplasser i bransjen, men også til å sikre kvaliteten på disse gjennom for eksempel kursing og andre gode tiltak. Meld. St. 20 ( ) På rett vei Den rødgrønne regjeringen la i Meld. St. 20 ( ) På rett vei opp til de største endringene i videregående opplæring siden Reform 94: Ved å gjøre videregående opplæring mer fleksibel og relevant skal mulighetene for fordypning og gjennomføring bli større. Elevene skal få tidligere innføring i yrket de utdanner seg til. Skolene skal få større frihet til å flytte på fag mellom trinnene og til å veksle mellom opplæring i skole og i lærebedrift. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal bygges opp på nytt, og fag- og svennebrevene skal få økt verdi i arbeidsmarkedet. Retten til videregående opplæring utvides ved at elever som fullfører fag- og yrkesopplæringen også får rett til påbygging til generell studiekompetanse. I tillegg innføres et toårig opplæringsløp med yrkesrettede fellesfag og mye utplassering i bedrift innføres for elever som trenger en annen start på videregående opplæring. Vi må sørge for at å ta en yrkesfaglig utdanning betyr gode muligheter videre i livet. Det handler om det arbeidslivet som venter, men også muligheten til videre utdanning, som for eksempel gode fagskoler. I dag finnes det mange muligheter for dem som har begynt på yrkesfag til å ombestemme seg og ta studiekompetanse. Andre veien finnes det ikke like klare løp. Vi foreslår å opprette klare overgangsmuligheter fra studiespesialisering. Hvorfor? Fagarbeiderne utgjør en stor gruppe på det norske arbeidsmarkedet, med om lag 25 prosent av alle sysselsatte. Fram til 2030 vil behovet for fagarbeidere eller personer med annen fagutdanning øke til 30 prosent av den totale sysselsettingen. Fortsetter vi i samme spor som i dag kommer vi til å mangle et sted mellom og fagarbeidere i Det haster med tiltak for mer motiverte elever, flere læreplasser og et løft for yrkesfaglærerne. Til diskusjon: De største arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, Kunnskapsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet skrev i 2012 under en samfunnskontrakt med mål om blant annet å øke antall læreplasser med 20 prosent fra 2011 til I 2014 hadde det vært en vekst på 5 prosent. Hvordan har utviklingen vært i din kommune og fylkeskommune? Les mer om utviklingen i antallet læreplasser i Norge. Foto: Johannes Dalen Giske 17

18 Yrkesfaglærer I dag er det to alternative utdanningsveier for å bli yrkesfaglærer. Et stort flertall bygger videre på tidligere relevant yrkesfaglig utdanning eller profesjonsutdanning, og oppnår lærerkompetanse gjennom ettårig praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y). Denne utdanningen tilbys 14 steder i landet. Et mindretall (20 %) utvikler lærerkompetanse gjennom den treårige yrkesfaglærerutdanningen (YFL). I tillegg til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk), inneholder denne bachelorutdanningen yrkesfaglig fordypning i eget fagbrevområde samt kompetanse for yrkesorientering og undervisning i brede programfag. Yrkesfaglærerløft Hva? Selv om nesten halvparten av alle lærerne i videregående skole er yrkesfaglærere, står det ikke ett ord om dem i Høyre/Frp-regjeringen lærerstrategi «Lærerløftet». Yrkesfaglærerne er plassert på venteværelset. Arbeiderpartiet vil gjennomføre et eget yrkesfaglærerløft. Gode yrkesfaglærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Hvordan? Yrkesfaglærerløftet skal omfatte et eget kompetanseløft med en tilpasset grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere, en rekrutteringsplan med gunstige stipendordninger for å motivere flere fagarbeidere til å ta yrkesfaglærerutdanning og hospiteringsordninger i alle fylker for yrkesfaglærere og instruktører. I tillegg vil Arbeiderpartiet utrede hvilken modell for fremtidig yrkesfaglærerutdanning som best vil sikre kvalitet og tilstrekkelig rekruttering. Hvorfor? Det haster med å få innført tiltak for å styrke rekrutteringen av fagarbeidere til yrkesfaglærerutdanningen. Om få år vil vi mangle 2000 yrkesfaglærere. I tillegg mangler 1000 av de som jobber i skolen i dag den nødvendige lærerutdanningen for å få fast ansettelse. Ved syv av ni utdanningsprogrammer i videregående opplæring er halvparten av yrkesfaglærerne over 50 år. 18 Til diskusjon: Det er størst mangel etter yrkesfaglærere til teknikk og industriell produksjon, elektrofag og bygg- og anleggsteknikk. En del arbeidskraft frigjøres innenfor disse områdene som følge av nedbemanning i petroleumsnæringen. Har videregående skoler i ditt fylke problemer med å skaffe yrkesfaglærere, og hva gjør din fylkeskommune for å skaffe nok yrkesfaglærere?

19 Praksisnær yrkesfagopplæring Hva? Elever søker yrkesfag fordi de har lyst å bli elektriker, helsefagarbeider, kokk, frisør, tømrer, rørlegger, hjelpepleier eller frisør. I dag er det satt av flere timer hver uke for at elever skal kunne prøve seg i arbeidslivet både på Vg1 og Vg2 gjennom fordypningsfag, men stor mangel på praksisplasser gjør at mange ikke får denne erfaringen. Samtidig viser forskning at utplassering gjennom fordypningsfag har stor effekt på yrkesvalg, motivasjon for utdanning, mulighet for læreplass og forståelsen av sammenhengen mellom teori og praksis. Arbeiderpartiet vil at elever skal kunne prøve seg i arbeidslivet som en del av opplæringen allerede fra Vg1. Da er det både behov for flere praksisplasser i fordypningsfag, og flere ulike modeller for gjennomføring av yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Hvordan? Arbeiderpartiet vil øke antallet praksisplasser på Vg1 og Vg2, bl.a. ved å gi bedrifter kompensasjon for å ta inn elever på praksisopphold før læretiden. Arbeiderpartiet vil også åpne for økt fleksibilitet i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, slik at de kan bygges opp på måter som passer den aktuelle utdanningen best. En vekslingsmodell kan f.eks. gi elevene tidligere få innblikk og øving i de arbeidsoppgavene som kjennetegner de ulike lærefagene. Dette kan både styrke elevenes motivasjon og gi en bedre sammenheng mellom fellesfagene og programfagene. Et praksisbrev er et annet eksempel på en modell tilpasset elever som trenger en annen start på videregående opplæring, og som ikke har forutsetninger for å gjennomføre et ordinært løp. Det foregår nå en gjennomgang av opplæringsmodeller for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som en oppfølging av Meld. St. 20 ( ) På rett vei. Dette var det den rødgrønne regjeringen som satte i gang. Hvorfor? Elever etterlyser å få prøve seg i arbeidslivet tidligere, samtidig som bedriftene ønsker at elevene skal være bedre forberedt før de går ut i lære. Det er dokumentert at et opplæringsløp basert på 2+2-modellen ikke passer behovene til alle elever eller alle bransjer. Arbeiderpartiet vil at all kompetanse fra videregående opplæring skal gi et godt grunnlag for videre utdanning og arbeid. Det krever at alle fag- og svennebrev har verdi på arbeidermarkedet, at det er attraktivt å være lærebedrift og at fag- og svennebrevene gir den enkelte gode karrieremuligheter. Det er store forskjeller mellom fagene både når det gjelder deres posisjon i arbeidslivet, hvor mange som får læreplass, og for hvor stor andel av elevene gjennomfører utdanningen. Innenfor sterke fagområder utvikler elevene former for fagidentitet allerede i skolen. I svake fagområder utvikler de ikke fagidentitet, men søker seg vel så gjerne til påbygging til generell studiekompetanse. Det er viktig å vite at utfordringene i yrkesfag er godt dokumentert i forskning. Skolereformen Kunnskapsløftet har ikke på yrkesfag gitt høyere gjennomføring, bedre samsvar mellom antall søkere og læreplasser eller bedre rekruttering. Tidligere mønstre og problemer har blitt reprodusert innenfor en ny struktur. Les mer om svakheter i yrkesfagene i en kunnskapsoversikt fra Til diskusjon: Fylkeskommunen skal dimensjonere, planlegge og bygge ut videregående opplæringstilbud med hensyn til blant annet nasjonale mål, elevenes valg og det behovet samfunnet har for kompetansene fra videregående opplæring. Hva kjennetegner elevenes søkemønster i din fylkeskommune, og hvor godt dimensjonerer fylkeskommunen og partene i arbeidslivet strukturen i videregående opplæring? 19

20 Innlegg og taler om Arbeiderpartiets skolepolitikk Skolepolitikk skal ikke bare handle om tiltak, styring og virkemidler. Det handler også om verdier og hvilken retning vi ønsker for samfunnet. Under følger noen avsnitt som setter Arbeiderpartiets skolepolitikk inn i en litt større kontekst og som sier det vi vil med litt «større ord». Dette kan du bruke som inspirasjon dersom du f.eks. skal holde en tale eller skrive et innlegg. I august begynner forventningsfulle barn på skolen. De vil sette sitt preg på samfunnet mesteparten av det 21. århundre og være yrkesaktive til Kvaliteten på den skolen de møter, vil være avgjørende for deres videre utvikling. Selv om Norge er rikt på petroleumsressurser, er det menneskenes kunnskaper og evner som utgjør den klart største delen av nasjonalformuen. Derfor er det avgjørende hvilken skolepolitikk som føres. Norsk skole har mange styrker. Ni av ti elever sier de trives på skolen. De fleste elever opplever at de har rettferdige, interesserte og lyttende lærere og at de er en del av et åpent og godt klassemiljø. Norske elever har god demokratiforståelse og positive holdninger til demokrati. På de første klassetrinnene har vi samlet sett de beste skoleresultatene i Norden. Vi har dessuten et godt utbygd og gratis skolesystem over hele landet med svært mange dyktige lærere og skoleledere. De siste årene har likevel motbakken for de som ikke har det så bra i skolen har blitt brattere, og konsekvensene av å ikke gjennomføre videregående opplæring blitt større. Dette gir oss tre viktige skolepolitiske utfordringer: 1. Fange opp og følge opp: Mange skoler venter på at elevers lærevansker går over. Arbeiderpartiet vil ikke at elever skal gå videre uten å ha med seg det viktigste. Vi merker de første tendensene i form av svak språkutvikling allerede i barnehagen, det fortsetter i grunnskolen gjennom svake grunnleggende ferdigheter og vi ser det i videregående skole i form betydelig frafall. Det er i stor grad de samme ungdommene som noen år senere registreres som arbeidsledige. Om alle skal få like muligheter til læring, utvikling og trivsel, er det avgjørende med en god start i barnehagen, tidlig innsats og tilpasset opplæring i hele skoleløpet og lærere med høy kompetanse og tid til hver enkelt elev. [Kan konkretiseres med tiltak fra delen «Muligheter for alle»] 2. Se eleven som menneske: Dagens barn og unge er flinkere, fredeligere og mer fremtidsrettet enn tidligere generasjoner. De gjør det bedre på skolen, er likere sine foreldre, ruser seg mindre og har mindre problematferd. Forventningene til eget liv, utdanning, yrke og kropp er kanskje høyere enn noen gang tidligere. Det nye alvoret har sin pris i form av økt press og stress blant unge. Mange opplever søvnproblemer, depresjon og at de ikke er gode nok. [Kan konkretiseres med tiltak fra delen «Trygghet og trivsel for bedre læring»] 3. Yrkesfag for fremtiden: Hvert år begynner rundt halvparten av et ungdomskull på et yrkesfaglig utdanningsprogram, men fem år senere er det kun en tredjedel som har fullført med fag- eller svennebrev. En viktig årsak er at to av tre søkere ikke får læreplass. Vi er helt avhengig av at vi klarer å snu denne trenden, og det haster. Derfor har Arbeiderpartiet lagt opp til de mest omfattende endringen av yrkesfagene på 20 år. [Kan konkretiseres med tiltak fra delen «Yrkesfag for fremtiden»] 20

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kastellet skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Dette har partiene gått til valg på. Nå skal Utdanningsforbundet jobbe for at løftene blir omsatt til praktisk politikk. Vil ditt parti gå inn for at Trondheim kommune

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen -

INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser knyttet til kvalitet i fagopplæringen Konsekvenser for struktur og innhold i opplæringen? Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nydalen vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære og

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sollerudstranda skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sollerudstranda skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Sollerudstranda skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen?

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Grete Haaland HiOA - Høringsutkast om ny struktur 1 INNSTRUK - Forskningsprosjekt om INNHOLD og STRUKTUR i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Stortingsmelding nr. 16 ( ) om tidlig innsats for livslang læring

Stortingsmelding nr. 16 ( ) om tidlig innsats for livslang læring 1 og ingen sto igjen Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) om tidlig innsats for livslang læring SAMMENDRAG OVERSIKT OVER TILTAK Vi har et svært godt utbygd utdanningssystem i Norge, der like rettigheter

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Tokerud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tokerud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tokerud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Tokerud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Holmlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Holmlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Holmlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nedre Bekkelaget skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nedre Bekkelaget skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nedre Bekkelaget skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jordal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Lambertseter Strategisk Plan- Lambertseter - 2017 Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Godlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015)

Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015) Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015) NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Velkommen til informasjons- og sonderingsmøte Vg Skole og idrett hånd i hånd?

Velkommen til informasjons- og sonderingsmøte Vg Skole og idrett hånd i hånd? Velkommen til informasjons- og sonderingsmøte Vg1 2016-17 Skole og idrett hånd i hånd? Innhold i møtet Bakgrunn for møtet v/involverte parter. Litt om hvordan vi arbeider Hva kan Nesbru vgs tilby? Hva

Detaljer

Opplæringslova med forskrifter

Opplæringslova med forskrifter Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gran skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gran skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Gran skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Blindern vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN ( OA)

FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN ( OA) FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN (26.03.2015 OA) Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker saken behandlet på Utdanningsforbundets landsmøte høsten 2015 med mål om en mer enhetlig og synlig

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer