KOMMUNEPLANENS AREALDEL - REVISJON PLANPROGRAM.

Transkript

1 Dato: Rev. i hht vedtak i Det faste utvalg for plansaker Saksnr/Løpenr: 2009/ /2009 Klassering: 142 KOMMUNEPLANENS AREALDEL - REVISJON PLANPROGRAM. 1. Forholdet til lovverket. Plan- og bygningslovens 33-2 fastsetter at for planer som etter loven har vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn skal det under forberedelsen av planen utarbeides et forslag til program for planarbeidet. Det skal her redegjøres for formålet med planen, behov for utredning og opplegg for medvirkning. Statlig forskrift om konsekvensutredninger fra 2005 angir nærmere detaljering omkring planprogram. For kommuneplanens arealdel skal det alltid utarbeides planprogram dersom planen angir områder for utbyggingsformål. Planprogrammet skal beskrive problemstillinger, utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Planprogrammet skal være tilpassa omfanget av og nivået på de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Forslag til planprogram legges fram til høring og sendes berørte myndigheter, organisasjoner mv. samtidig som planarbeidet kunngjøres igangsatt. Med bakgrunn i forslag til planprogram og innkomne uttalelser til dette skal planmyndigheten fastsette program for videre utredningsarbeid. Det skal klargjøres hvilke forhold som skal konsekvensutredes. Bare de deler av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som medfører endringer av gjeldende plan skal utredes. Så langt som mulig skal utredning baseres på foreliggende kunnskap. Det stilles ikke krav om politisk behandling av planprogram, men departementet tilrår at programmet fastsettes enten av planutvalg eller kommunestyre. Planprogrammet skal fastsettes innen rimelig tid, normalt 10 uker fra høringsfrist. Programmet skal legges til grunn for utforming av planforslag med tilhørende konsekvensutredning. Kriterier som er viktige for å avklare hva som er vesentlige konsekvenser er: - vesentlig i forhold til beslutningen - vesentlig i forhold til berørte interesser - vesentlig i forhold til arealendringens størrelse Sentrale spørsmål ved vurdering av ny arealbruk er: - Hva ønsker kommunen å oppnå? - Hva går dette på bekostning av? - Hva betyr arealendringen for offentlig tjenesteproduksjon? Planmyndigheten skal ved behandling av planen ta hensyn til konsekvensutredningen og uttalelsene til denne. I saksframlegget skal det framgå hvordan dette er vurdert og hvilken betydning det er tillagt, og hvilket utredningsbehov som gjenstår til lavere plannivå. 1

2 2. Mål og rammer. De viktigste rammeforutsetninger for arealdelen vil være: - Eksisterende bosetting og befolkningsutvikling - Eksisterende næringsvirksomhet og infrastruktur - Statlige retningslinjer og føringer - Fylkeskommunale føringer og utviklingstiltak - Kommunens økonomi - Kommuneplanens samfunnsdel (gjeldende plan fra 2005, planprogram ny samfunnsdel) - Kommunens strategiske næringsplan Av de mest sentrale grunnlagsdokumenter fra overordna myndigheter kan nevnes: - Gjeldende plan- og bygningslov - Ny plandel til Plan- og bygningsloven, Ot.prp nr Felles fylkesplan for Trøndelag MD rundskriv T2-2008, om barn og planlegging. - Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE 2008). - MD Forskrift om konsekvensutredning (2005) og veileder (2006). - St.meld Regional planlegging og arealpolitikk. - St.meld Bedre miljø i byer og tettsteder Kommuneplanens samfunnsdel er under revisjon parallelt med arealdelen. Det er vedtatt planprogram for samfunnsdelen. Ved revisjon av arealdelen vil det være viktig å sammenholde og bygge på forutsetninger, strategier og mål som gis i samfunnsdelen. Spesielt nevnes at det i planprogram for samfunnsdelen er angitt følgende under punkt 4.5 Stedsutvikling trivsel: Dette punktet omhandler hvordan man i Steinkjer skal ha det sammen og skape grunnlag for trivsel og bolyst, derunder de fysiske omgivelsene og arenaer/møteplasser. Man skal ha som grunnleggende forutsetning at man bedre tar hele kommunen i bruk. Den indre sentralisering i Steinkjer har vært sterk de siste årene, og det må derfor arbeides for en mer balansert utvikling i kommunen. Bolyst og oppvekstmiljø Levende småby Bygder i utvikling Kultur, idrett og arrangement Skole og kompetanseutvikling Kommunen har i gjeldende plan for arealdelen følgende viktige mål for arealutvikling: - Steinkjer by skal videreutvikles som et livskraftig og allsidig sentrum for kommune, region og fylke. Særlig skal vektlegges byens rolle som administrasjons- og handelssentrum. Utforming og avgrensning som styrker bypreget i de mest sentrale deler skal vektlegges. Areal som tas i bruk til utbyggingsformål skal gis god utnytting, slik at tettstedsutbredelsen begrenses. Fortetting og differensiering skal tilstrebes, uten at transportsystem og grøntområder overbelastes. - Funksjonelle transportårer som gir gode forbindelser både regionalt og lokalt for ulike transportmedia og brukergrupper skal utvikles. For lokal transport skal godt gang- /sykkeltrafikksystem vektlegges. Tilrettelegging for kollektivtrafikk skal styrkes.

3 - Ved lokalisering av utbyggingstiltak utenfor tettbebyggelse skal nærhet til og bruk av eksisterende infrastruktur vektlegges. - Utbygging skal unngås på større, sammenhengende arealer som er gode landbruksområder. - Utbyggingsområder skal i hovedtrekk underordne seg viktige landskapsdrag. Det skal finnes tilstrekkelige og godt tilgjengelige arealer for fysisk rekreasjon for alle aldersgrupper. - Opprettholdelse av natur- og kulturlandskap med biologisk mangfold samt kulturmiljø og kulturminner skal vektlegges ved videre arealutvikling. Lokal agenda 21 er en viktig premiss for dette. Det legges til grunn at disse målene opprettholdes. Nye mål som bør tilføyes er: - Steinkjer skal videreutvikles som attraktiv og levende småby. Bypreget skal styrkes, spesielt mht. en forbindelseslinje fra Sørsia og ut mot sjøen. Skillet mellom bolig- og næringsformål skal styrkes. - Steinkjers karaktertrekk som gjenreisningsby skal ivaretas og tydeliggjøres gjennom planarbeid og konkrete tiltak. - Sterkere vektlegging på estetikk og byggeskikk generelt, og særlig knytta til Steinkjers kulturarv som gjenreisningsby, trøndertun/trønderlån, og for øvrig bygninger i kulturlandskapet. - Sterkere satsing på bosetting i distriktet med tanke på å opprettholde lokalsamfunn, og opprettholde service og fellesgoder i grendesentra. - Sterkere satsning på å legge til rette for en attraktiv og god utvikling av grendesentrene, herunder tilrettelegging for attraktive og varierte botilbud, fortetting, klima- og energivennlige løsninger, mulig næringsareal og sentrumsfunksjoner mv. - Sterkere satsning på Gaulstad som innfallsport til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, med Norges geografiske Midtpunkt som en spesiell attraksjon. I randsonen og innfallsportene til verneområdene er det et betydelig potensial for utvikling og utbygging, og arealdelen skal vise hvordan det potensialet for utvikling som følger av nasjonalparken, landskapsvernområdet og Norges geografiske Midtpunkt kan utnyttes på Gaulstad. 3. Planstatus. Gjeldende arealdel av kommuneplanen ble vedtatt Planen omfatter hele kommunen, og består av plankart og bestemmelser som juridisk del. For deler av kommunen er det utarbeidet mer detaljerte kart enn hovedkartet (kommunedelplaner). Det er i alt 13 kommunedelplaner, for følgende områder: - Sentrum - Børgin, søndre og nordre del - Sparbu Mære - Henningvola Seli Leksdalsvatnet - Røysing - Binde - Hoøya Kalvøya - Moen - Asphaugen - Veldemelen Hjellneset - Følling - Kvam - Rygg i Kvam

4 Det foretas en gjennomgang av delplanene, og vurderes hvorvidt de skal opprettholdes og framlegges som egne delplaner ved rullering av planen. Pr årsskiftet 2008/2009 har kommunen i alt 180 gjeldende reguleringsplaner og 36 gjeldende bebyggelsesplaner. Kommunen har angitt på kommuneplankartet eller bilag til dette avgrensning av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som gjelder. 4. Planutredning. Nedenfor redegjøres for hvilke tema som er aktuelle å ta opp ved rullering av arealdelen. Arealformålene i lovens 20-4 er utgangspunktet for inndelingen nedenfor, med nærmere inndeling innen formålet byggeområder. Som nevnt krever loven konsekvensutredning for nye områder for utbygging og som omfatter endringer i forhold til gjeldende plan. Med den kjennskap en så langt har til aktuelle endringer betyr dette utredning av nye områder til boligformål, næringsformål og evt. annen type nye utbyggingsområder, nye områder for spredt boligbygging innen LNF B-områder, samt nye veger. Andre tema som kan komme inn gjennom planprosessen og som kan kreve konsekvensvurdering er endring av utbyggingsformål, båndlegging av områder samt endring av bestemmelsene. 4.1 Byggeområder boliger: Steinkjer har de siste 3-4 åra hatt relativt høy boligbygging (snitt : 108 boliger/år), Det overveiende antall er bygd som konsentrerte sentrumsboliger. Første del av 2000-tallet og siste del av 1990-tallet var det meget beskjeden boligbygging (snitt ca 50 pr år). Det synes nå igjen å bli en mer moderat boligutbygging, men varigheten av dette er usikkert Kommunen har betydelige boligreserver i form av at areal er klarert i gjeldende kommuneplan eller på mer detaljert nivå. Ut fra å kunne ha muligheter for boligutbygging i ulike deler av kommunen synes det viktig å klarlegge hvorvidt, hvor og i hvilket omfang nye boliger bør tilrettelegges. Det må drøftes hvilken beredskap kommunen bør ha mht. klarerte boligarealer, basert på forventa befolkningsutvikling, erfaringsdata senere år, og i hvilken grad boligtilbud skal nyttes som et virkemiddel for økt bosetting. Statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsutvikling tilsier en økning på ca 1680 innbyggere (middels tilvekst), og ca 2470 (høy tilvekst) fram til Dette tilsvarer en økning i boligtallet på hhv. 670 og 990 (forutsatt 2,5 personer pr bolig). Mange forhold vil imidlertid påvirke boligutviklinga. Ved siste revisjon av kommuneplanen ble det lagt til grunn en beredskap for 100 nye boliger pr år, hvorav 80 i sentrumssonen. Det foreslås at det opprettholdes en slik beredskap, dvs. at det i arealdelen som skal framlegges klareres areal for ca 1000 boligenheter. Det må tas sikte på at det er et boligtilbud i de ulike deler av kommunen. Med ulike deler forstås: - Steinkjer sentrum (inkl Sør-Beitstad), - sørdelen (Sparbu/ Mære, Henning), med Sparbu/Mære som senter - østdelen sør (Ogndal), med Røysing som senter - østdelen nord ( Stod inkl. Sunnan), med Binde som senter - norddelen (Føling, Kvam) med Kvam som senter - nordvestdelen (Beitstad inkl Sprova), med Veldemelen som senter.

5 Det kan tilrettelegges for boligbygging flere steder innen hver kommunedel, men ut fra nærhet til ulik service/ reduksjon av transportbehov bør det vektlegges å utvikle videre boligbygging som del av de ulike kommunedelsentra. Private innspill til boligfelt må tas inn i en helhetlig vurdering, etter de kriterier som er angitt nedenfor. De viktigste kriterier som må utredes i forbindelse med klarering av nye boligområder: - eksisterende bosetting og friområder - arbeidsplasser og servicetilbud (forretning, skole, barnehage, off. tjenester, idrettsanlegg) - infrastruktur (veg, g/s-veg, skole, vann og avløp) - landbruk (jordbruk, skogbruk) - natur (biologisk mangfold, friluftsliv, landskapsestetikk) - samfunnssikkerhet (skred, flom) - miljøulemper (støy, luftforurensning) - kulturminner Om spredt boligbygging, se nedenfor under avsnitt om LNF. Viktige oppgaver: - Klarere arealer for boligbygging for et tiårsperspektiv, ca 1000 boliger, innen ulike deler av kommunen. Vektlegge nærhet til tekniske anlegg og samfunnstjenester Skoler. Det har i pågått en prosess omkring skolelokalisering som for grunnskolen sin del har omfattet - Flekstad og Sem krets, med forslag til ny skole i Kvam grendesenter - Fagerheim krets, med forslag til ny skole for kretsen ved Riis - Beitstad krets, med rehabilitering/ nybygg på eksisterende sted. Gjennom planleggingsprosessene for disse skolene er det utredet ulike tema på kommuneplannivå, som grunnlag for reguleringsbehandling. Når det gjelder videregående skoler pågår det planarbeid for sammenslåing av Steinkjer vgs. og Egge vgs., med lokalisering til Guldbergaunet. Sammenslåing vil medføre rehabilitering av eksisterende bygningsmasse og utvikling av nye bygninger. Det vil dessuten skje et bytte slik at videregående skole overtar nåv. ungdomsskole, og ungdomsskolen flytter til Steinkjer vgs. sine lokaler. Området for Egge vgs er aktuelt å omregulere. Utredning og planarbeid for dette vil pågå som egen prosess parallelt med arealdelen. Det kan være aktuelt å gi føringer for arealbruk og utnytting i bestemmelse til arealdelen, avhengig av framdrift og hva som avklares i egen prosess Næringsareal: Med næringsareal menes her areal som nyttes til forretningsformål, service, kontor, industri, verksted, lager. Areal for landbruk, også omfattende mindre salgs- og produksjonsvirksomheter, kommer ikke inn her. Reserver pr i dag skal registreres, og det må foretas vurderinger av hvor og i hvilket omfang nytt areal skal klareres. Dersom en ser over en lenger tidshorisont har det vært en relativt beskjeden utbygging av areal til næringsvirksomhet, mens utbygginga av de siste åra har vært relativt sterk. I løpet av de 5 siste år har det vært en avgang på ca 100 daa av arealer innen

6 Sannan og Nordsileiret som tidligere ikke er tatt i bruk til utbyggingsformål. Fortetting og transformasjon innen areal som tidligere er tatt i bruk har trolig vært av enda større betydning for utvikling av næringsareal de siste åra. Dette har særlig skjedd innen Sørsileiret og Nordsileiret, med utbygging av Coop-Amfi som største tiltak. Det har i det siste vært mer avventende holdning fra næringslivet til å etterspørre nye arealer, men det er usikkerhet omkring hvor lenge denne tendensen vil vedvare. Publikumsintensiv detaljhandelsvirksomhet bør ligge innen/ inntil etablert tettsted. Økte arealer til denne type næringsvirksomhet bør derfor bety transformasjon og fortetting innen areal som allerede er tatt i bruk til utbyggingsformål. Når en i tillegg har ubebygde arealer til denne type næringsvirksomhet innen avlastningsområde på Sannan tilsier dette at det ikke avsettes nytt areal. For plasskrevende næringsvirksomhet/ produksjon synes det viktig å finne nye arealer, selv om arealer som er tatt i bruk også kan nyttes mer intensivt innen denne kategori. Arealreservene på Nordsileiret og Sannan er ganske små. Her må også tas i betraktning behov for tomteareal til tyngre virksomheter som i dag nytter sentrale arealer, men som over tid gjerne bør omdisponeres til mer publikumsretta, detaljorientert næringsvirksomhet. Strategisk næringsplan vil være et grunnlag for vurdering av nye areal som skal avsettes i kommuneplanen. Med tanke på en tiårsperiode bør planen klarere areal i størrelsesorden 200 daa for tyngre næringsformål. Ulike kategorier næringsvirksomhet vil sette ulike kriterier. Viktigste kriterier som må utredes i forbindelse med klarering av næringsareal vil være: - eksisterende bosetting - eksisterende tettstedsstruktur, - infrastruktur (hovedveg, terminaler veg/jernbane og veg/båt, vann og avløp) - landbruk (særlig dyrkaareal) - natur (biologisk mangfold, friluftsliv, landskapsestetikk) - samfunnssikkerhet (skred, flom) - miljøulemper (støy, luftforurensning) - kulturminner Viktige oppgaver: - Klarere nye areal til tyngre næringsformål for et tiårsperspektiv, med god tilgang til hovedtransportårer. Inklusive eksisterende ledige arealer, i størrelsesorden 200 daa Fritidsbebyggelse: Kommunen har betydelig fritidsbebyggelse, om lag 1600 enheter, fordelt på sonen langs sjø og i fjellområder/ innland. Det har i senere år blitt oppført ca. 20 nye hytter pr år. Ved forrige revisjon ble det foretatt en relativt grundig gjennomgang av arealer langs sjøen, og det ble som følge av dette avsatt 4 nye områder, hvor det er igangsatt bygging innen ett. Potensialet for nye hytter langs sjøen i hht. gjeldende planer er ca 100. Med bakgrunn i det analysearbeidet som ble gjort i forbindelse med forrige revisjon finner en ikke grunnlag for forslag til nye områder langs sjøen. Nye områder i fjellet er ofte konfliktfylt i forhold til reindriftsnæringa. Det må gjennom planprosessen avklares arealreservene for nye hytter i fjell/ innlandsområder. En har ikke forslag til nye områder, men det kan her under planprosessen komme forslag fra private som må vurderes. Viktige kriterier i forbindelse med utredning av nye hytteområder vil være: - friluftsarealer (sjø, fjell, skog) - hensyn til biologisk mangfold - landskapsmessige hensyn

7 - landbruk, herunder reindrift - kulturminner 4.2 Landbruks- Natur og Friluftsområder, med soner for spredt bebyggelse: Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF) i kommuneplanen omfatter arealer som nyttes aktivt til primærnæring samt store naturområder som ikke nyttes til annet angitt formål. Innen LNFområdene kan avsettes soner hvor spredt bebyggelse tillates etter nærmere kriterier. I gjeldende plan er det i alt 67 soner for spredt boligbebyggelse (LNF B-områder). Det er i liten grad bygd nye boliger innen disse sonene etter at de kom inn i planen ved godkjenning i Det synes å være behov for ny gjennomgang av eksisterende områder, sammenholdt med nyere kunnskap om flom og ras som er gitt gjennom NVE sine temakart. Avstander til teknisk infrastruktur bør også vurderes. Det vil bli vurdert hvorvidt det er aktuelt å utarbeide temakart hvor det angis hva som skal vektlegges sterkest av landbruk, natur eller friluftsformål i de ulike delene av LNF-områdene i kommunen. Som tillegg til sonene for spredt boligbygging, bør det tilrettelegges for byggeområder for mindre boligklynger i en del grender, noe som vil gi flere tilgjengelige tomter på bygdene. Kommunen har i gjeldende plan ikke soner for spredt nærings- eller fritidsbebyggelse. Spredt næringsvirksomhet er lite forekommende, og det synes vanskelig å utpeke slike soner i arealdelen. Områder for spredt fritidsbebyggelse synes lite ønskelig ut fra at det er en kompleks problematikk som best kan avklares gjennom avsetting av byggeområder i arealdelen og utarbeidelse av detaljplan. Kommunen har i gjeldende plan retningslinje for Landbruk pluss (mindre næringsvirksomhet i tilknytning til gårdsdrifta). Det har så langt vært relativt få slike etableringer, og det synes ikke aktuelt å utpeke slike soner i arealdelen. Det skal vurderes om det kan åpnes for bruksendring til tilleggsnæring innen eksisterende bebyggelse på landbrukseiendom, forutsatt at dette ikke er til ulempe for landbruksdrifta eller krever fradeling. Viktige oppgaver: - Ny gjennomgang av LNF B-områder, med tanke på skred-/flomfare og avstand fra infrastruktur. 4.3 Kommunikasjon og samferdsel: Arealdelens hovedkart angir stamveger og hovedveger, delplanene også samleveger og viktige gangveger. Nordlandsbanen er angitt, dessuten skipslei og terminaler. Foruten dette angis på planen overføringslinjer for el-kraft. Veger. (E6-status, rv, 17, E6 Selli Asp). Gjennomføring av E6 Vist-Figga er i sluttfasen. E6 gjennom kommunen har nå god standard på overveiende deler av strekningen, men strekningen Selli-Asp er mangelfull. E6 Sparbu er en annen strekning hvor E6 over tid bør gis en bedre løsning enn dagens. Viktigste utfordring for stamvegnettet er imidlertid Rv 17 hvor et regionalt samarbeid er i gang. Statens vegvesen vil

8 måtte foreta tyngste delen av utredningsarbeidet for nye riksveg- og E6-traseer. For Steinkjers vedkommende vil ny rv. 17 berøre de nordvestlige deler av kommunen (Beitstad, Sprova). Både for E6 Selli-Asp og for rv. 17 bør utredningsarbeid med tanke på trasevalg igangsettes snarest. Dersom arbeidet kommer langt nok vil det være aktuelt å legge inn nye traseer i arealdelen som nå utarbeides. Steinkjer har status som en sykkelby. Det bør gjennom planarbeidet utarbeides temakart for sykkelruter, primært innen sentrumssonen. Steinkjer kommune m.fl. har tatt initiativ til at det i neste periode for Norsk vegplan utredes muligheter for en motorvegstandard mellom Steinkjer og Stjørdal. I forestående revisjon av arealdelen bør vurderes hvorvidt areal bør sikres gjennom båndlegging. Jernbane. Eksisterende trase for Nordlandsbanen ansees å ligge fast. Det må imidlertid i forbindelse med planarbeidet vurderes hvorvidt det vil være grunnlag for å sikre trase for høyhastighetstog sørover fra byen. Jernbaneverket vil i tilfelle måtte foreta hoveddelen av utredningsarbeidet. Kraftlinjer. Det må klarlegges hvorvidt det er aktuelt å endre/ ta inn nye traseer for hovedkraftlinjer i planen. Skip og fly. Muligheter for utvidelse av havna på Sørsileiret ligger inne i gjeldende planer. Det er ikke planer om ytterligere utvidelser. Det er ikke planer om å tilrettelegge for flyplass. Viktige utredninger i forbindelse med nye anlegg for kommunikasjon og samferdsel vil være forholdet til: - eksisterende bosetting - eksisterende tettstedsstruktur, - annen infrastruktur/terminaler - landbruk (særlig dyrkaareal) - natur (biologisk mangfold, friluftsliv, landskapsestetikk) - samfunnssikkerhet (skred, flom) - miljøulemper (støy, luftforurensning) - kulturminner Viktige oppgaver: - Starte utredningsarbeid for ny trase for rv. 17 i Beitstad / Veldemelen - Starte utredningsarbeid for ny trase for E6 Selli Asp - Vurdere evt. sikring av framtidige høyhastighetstraseer for E6 og for jernbane sør for Steinkjer 4.4 Områder for råstoffutvinning I gjeldende arealplaner er det i dag godkjent 23 massetak. Det kreves regulering for utvidelse av eksisterende eller nye massetak. Reguleringsforslag er under behandling for 1 nytt område. Det kan under planprosessen komme flere forslag fra private som må vurderes. Viktigste kriterier som må vurderes i forbindelse med klarering av næringsareal vil være: - infrastruktur (hovedveg, terminaler veg/jernbane og veg/båt, vann og avløp) - landbruk (særlig dyrkaareal) - natur (biologisk mangfold, friluftsliv, landskapsestetikk) - miljøulemper (støy, luftforurensning) - kulturminner

9 4.5 Båndlagte områder. Gjeldende plan har båndlagte områder for vannforsyning, for Forsvaret og i hht. naturvernlov. Det foreligger ikke forslag til nye områder for båndlegging. For Forsvarets øvingsområde i Giskås vurderes vist som varig båndlagt område. 4.6 Områder i sjø og vassdrag. Med unntak av verna områder etter naturvernlov er sjø og vassdrag i gjeldende plan generelt avsatt til allmenn bruk (natur, fiske, friluft, ferdsel). Det foreligger ikke forslag til avgrensa bruk for deler av arealene. 5. Andre tema og problemstillinger. 5.1 Støy. Etter MDs retningslinjer T-1442 tilrås det at den som etablerer ny eller eier eksisterende virksomhet skal utarbeide støysonekart som sendes kommunen, som sammenstiller dette til et temakart til kommuneplanen. I Steinkjer vil det særlig være støysoner langs E6 og andre riksveger samt jernbanen som er relevant. Hvorvidt det vil bli utarbeidet eget temakart vil avhenge av nødvendig grunnlag fra Statens vegvesen og Jernbaneverket. Kommunen vil generelt legge retningslinjene i T-1442 til grunn for sin planlegging. 5.2 Vindkraft-/ vannkraftanlegg. Ved forrige planrevisjon ble anlegg ved vestre Bangsjøen tatt inn i planen. Ettersom kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan som skal vise hovedtrekk i arealbruk og infrastruktur bør anlegg være av en viss størrelse dersom de skal tas inn i planen. Behandling etter plan- og bygningsloven bør samordnes med konsesjonsbehandling. Dersom det fra utbygger kommer søknad om konsesjon for aktuelle anlegg under planutarbeidelsen må kommunen vurdere hvorvidt anlegget tas inn i planen. Evt. utarbeides retningslinjer for hvilke krav som skal settes til behandling av mindre kraftanlegg. Tilrettelegging for utbygging av vindkraftanlegg synes lite aktuelt m-beltet langs sjøen. Avstand til vassdrag. Loven har i 17-2 klare bestemmelser om bygging i 100m-beltet langs sjøen, og det er fra statlig hold flere ganger understreket streng holdning mot tiltak i 100m-beltet, også ved å åpne for tiltak gjennom reguleringsplanbehandling. En ser ikke som aktuelt å regulere for nye utbyggingstiltak i 100m-beltet, med evt. unntak av nytt areal til tyngre næringsvirksomhet, hvor utfylling i sjøen være aktuelt å vurdere. Evt. private planforslag som kommer inn må vurderes. Gjeldende plan har plankrav/ bestemmelser for byggetiltak om min.avstand på 50m til vassdrag (min. 100m til verna vassdrag). Bestemmelsene forutsettes opprettholdt, men ved utarbeidelse av reguleringsplan kan det være aktuelt med konkret vurdering av redusert avstand. 5.4 Samfunnssikkerhet. Gjeldende plan har retningslinje med krav om en minimumsvurdering av risiko og sikkerhet ved planlegging av utbyggingstiltak. Gjennom forestående revisjon vil kommunen ta en gjennomgang av planlagte utbyggingsområder, med grunnlag i nyere kunnskap som nå foreligger fra NVE vedr. ras og flom. Dette gjelder også for avsatte soner for spredt boligbygging. Det foretas en ny gjennomgang av retningslinjene til arealdelen, der det også tas inn et punkt om sikring mot radongass.

10 5.5 Utbyggingsavtaler. Kommunen innførte i 2007 adgang til bruk av utbyggingsavtaler etter lovens 64, gjeldende for hele kommunen. Gjennom utbyggingsavtaler kan fastlegges ansvarsforhold vedr tilrettelegging av offentlig infrastruktur, knyttet til gjennomføring av tiltak etter arealplan. Vedtaket innarbeides i kommuneplanens arealdel. I den sammenheng vurderes det om nærmere differensiering / presisering er aktuelt. 6. Organisering/ Planprosess. Det legges opp til at planprosessen i hovedsak følger de retningslinjer som tilrås fra departementet gjennom sin veileder for utarbeidelse og behandling av kommuneplanens arealdel. Avd. for plan og natur utfører for rådmannen det praktiske arbeidet med utarbeidelse av planforslag og saksbehandling. Det faste utvalg for plansaker - formannskapet har rollen som politisk styringsorgan fram til at planen forelegges kommunestyret for endelig godkjenning. Det forutsettes således ikke oppretta eget organ i forbindelse med planen. Noe forenkla vil planen følge slik prosess: Administrativt: planprogram vurdering/endringer utredning/ planutkast Planforslag vurdering, endringsforslag politisk: utlegging planprogram off. ettersyn (fup) vedtak planprogram (fup) drøfting (fup, kst) utlegging planforslag off. ettersyn (fup) sluttbehandling planforslag (fup) (evt nytt off ettersyn) vedtak kommunestyret (kst) Skjematisk framstilling av hovedfaser i planprosessen. (fra MDs veileder)

11 Planprosessen forutsetter å engasjere innbyggere, næringsliv, andre myndigheter, organisasjoner mv. i planarbeidet. Dette vil kunne skje gjennom møter o.a. kontakt med ulike parter og muligheter for innspill i arbeidet. Det er viktig å få innspill i tidlig fase, helst i perioden når forslag til planprogram er utlagt. Offentlig ettersyn av planforslaget vil være en siste viktig fase for reaksjoner. Viktige parter for medvirkning fra næringslivet vil være Steinkjer Næringsforum og Steinkjer Næringsselskap, med kobling til arbeidet med strategisk næringsplan. Viktige overordna myndigheter vil være landbruksavdeling og miljøvernavdeling hos fylkesmannen, Statens vegvesen, og fylkeskommunen. Tidsplan jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des planprogram P --P planforslag P P -----K høringer møter, orient/ medvirkn R K Å R Bokstavsymboler angir tidspunkt for møter: P=Det faste utvalg for plansaker, K=kommunestyret, R=Regionale myndigheter Å=åpne møter. Ut over dette kan det være aktuelt med møter med organisasjoner, selskap mv. Dette angis ikke her.

12 Kart som viser gjeldende hovedkart for arealdelen. En del stedsnavn er påført med større skrift.