VURDERING FOR LÆRING. Halvårsvurdering og bruk av VOKAL i Sandefjordskolen
|
|
- Gunhild Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VURDERING FOR LÆRING Halvårsvurdering og bruk av VOKAL i Sandefjordskolen
2 VURDERING Å vurdere elevenes læringsutvikling er en av lærernes kjerneoppgaver. Læreplanene beskriver forventninger til elevenes læring gjennom kompetansemål. En systematisk tilnærming til elevvurdering på barnetrinnet, legger grunnlaget for en konstruktiv dialog mellom lærer og elev. Også samarbeidet mellom skole og hjem omkring elevens læringsutvikling vil dra fordeler av systematikk og en tydeligere tilbakemeldingskultur. Forskriften til opplæringsloven gir eleven rett til en halvårsvurdering som gir begrunnet informasjon om kompetansen i faget og tilbakemeldinger med sikte på faglig utvikling. Alle elever skal ha halvårsvurdering fra 1. årstrinn og ut Vg3. For å sikre et godt læringsutbytte og bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev i hele grunnopplæringen, er det viktig med regelmessig og systematisk dokumentasjon av elevenes læringsresultater. En mer systematisk dokumentasjon gir skoleeier, skoleledere, lærere, elever og foresatte verdifull kunnskap om elevenes utfordringer og legger grunnlag for en mer målrettet oppfølging. Gjennomføring av halvårsvurderingssamtaler sikrer at eleven og de foresatte blir presentert et helhetlig bilde i en muntlig overlevering. Samtidig medfører skriftlighet økt presisjon og med det bedrede muligheter for skoleledelsen til å iverksette spesifikke tiltak tidlig nok. Halvårsvurdering skal inneha informasjon om faglig ståsted og om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Læreren skal fortløpende vurdere om den enkelte elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og dersom eleven ikke har det, skal det iverksettes tiltak (jf. delmål 1.4). Elever og lærere bør begge ha interesse av at grunnlaget for vurdering er til stede. Elevenes ansvar består hovedsakelig i å møte fram til og delta aktivt i opplæringen. Stort elevfravær kan resultere i at læreren ikke har grunnlag for å vurdere elevens kompetanse, noe som vil kunne få store negative konsekvenser for eleven. Lærerens ansvar består i å legge til rette for at hun/han får et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere elevens oppnådde kompetanse. I barneskolen kommer denne kompetansen til uttrykk blant annet ved grad av sett opp mot kompetansemålene i læreplanen. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har til formål å fremme elevens læring. Disse fire prinsippene omhandler at elevene: a) Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. b) Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. c) Får råd om hvordan de kan forbedre seg. d) Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet er viktig for å fremme læring. Disse prinsippene er nedfelt i vurderingsforskriften til opplæringsloven som rettigheter for eleven. 1
3 VIDEREUTVIKLING Implementering av nye systemer er alltid krevende, derfor ble det første året (skoleåret ) definert som et prøveår. Tilbakemeldingene fra lærere viser med all tydelighet at kvaliteten på førsteutgaven var langt fra god nok. Det er uvant for profesjonelle pedagoger å skulle benytte et verktøy som ikke imøtekommer deres krav til kvalitet, men halvårsvurderingen og innholdet i det vil stadig måtte utvikles i en dynamisk prosess. I tillegg til kvalitetskravet, er det også fremmet innsigelser mot hva som skal presenteres for elever og foreldre i halvårsvurderingen. Det er viktig å etablere systemer som i større grad skiller mellom den informasjonen som er avgjørende viktig for skoleeier, kontra den informasjonen som er avgjørende viktig for den enkelte elev. For å videreutvikle halvårsvurderingen og VOKAL 1 til et godt læringsverktøy, vil det initieres flere små og større prosjekter for å sikre løpende forbedringer. Herunder kan nevnes noen eksempler: Generelle forbedringer (jf. innspill fra skolene). Kriterier for. Operasjonaliserte mål. Mal/gode eksempler på halvårsvurderinger. Gjennomføring av elev/foreldresamtaler: Tidspunkter og form. Tekniske forbedringer. Kompetanseheving. Overgangen barnehage skole. Overgangen mellom trinnene Overgangen mellom barneskole ungdomsskole. Foreldre som læringsressurs. Egenvurdering/elevvurdering. For å sikre god kvalitetsutvikling, er det ønskelig med bred deltakelse i de enkelte delprosjektene fra skoleledelse og lærere. Også foreldre og elever bør involveres, i tillegg til representanter fra barnehagene. Prosjektarbeidene vil i hovedsak koordineres fra skolekontoret. 1 Sandefjord kommune anskaffet våren 2011 VOKAL ( Vurdering og kartlegging av læring ), et nettbasert verktøy som letter lærerens arbeid knyttet til kartlegging og oppfølging av den enkelte elevs læringsutvikling. Det benyttes blant annet til å registrere resultater fra kartleggingsprøver, og gir læreren et enkelt og brukervennlig verktøy som effektiviserer håndteringen av kartleggingsverktøyene. VOKAL inneholder gode rapporterings muligheter for skoleleder og skoleeier. 2
4 HALVÅRSVURDERINGENS INNHOLD, FORM OG OMFANG En elevs læringsutvikling er viktig for minst åtte aktører: Eleven selv, elevens foresatte, lærer, avdelingsleder, rektor, administrasjon, skoleeier og fylkesmann. I tillegg er fylkeskommunen, som eier av de videregående skolene, opptatt av elevenes mestring i grunnskolen. Det sier seg selv at den informasjonen skoleeier ønsker, eller den informasjonen administrasjonen er avhengig av, ikke trenger å være sammenfallende med den informasjonen eleven og dennes foresatte er avhengig av. Det bør derfor defineres tydeligere hva som er av avgjørende viktig betydning å få registrert i VOKAL, og hva som skal inkluderes i halvårsvurderingen. Vurderingens to viktigste funksjoner er at den skal motivere og informere. Det er viktig at de tilbakemeldingene elevene får, ikke bare gir elevene informasjon om hvordan de har gjort det, men også hva de kan gjøre for å forbedre seg. Eleven og de foresatte har krav på grundig dokumentasjon av Database: Her forefinnes alle testresultater fra nasjonale prøver, SOL, Alle teller, Carlsten, med flere. VOKAL: For hver elev hentes relevant informasjon fra databasen slik at det kan synliggjøres en utvikling både på individ-, gruppe-, skole- og kommunenivå. Halvårsvurdering: Fra VOKAL hentes den informasjonen som foreldre og elev ønsker for å få et presist bilde av egen læringsutvikling. læringsarbeidet og -progresjonen. De har også krav på å få presise tilbakemeldinger sett opp mot kompetansemålene i læreplanen. Ved å benytte VOKAL som rapportgenerator, kan halvårsvurderingen utformes som en mal som i sin grunnform inneholder lærerens faglige vurderinger, framovermeldinger og kompetansemål. Vurderinger som peker framover, vil ha størst effekt for læringen til elevene når de gis hyppig og systematisk. Dersom disse meldingene skal bidra til å fremme læring, må de være konkrete og begrunnede, knyttet til målene for opplæringen, gi informasjon om hva elevene mestrer og hvordan de kan bli bedre. For å komme dit man vil, må man vite hvor man er: Derfor er det vesentlig at grad av er en sentral del av halvårsvurderingen. Hvis foreldre ikke ønsker å benytte seg av sin rett til å vite hvor barnet deres står sett opp mot læreplanens mål og forventninger, kan de reservere seg mot å få med dette i halvårsvurderingen. I hvilket omfang og i hvilken form informasjon om elevens læringsutvikling slik den kan utledes av SOL 2, på nasjonale prøver eller andre kartlegginger inkluderes i halvårsvurderingen, bør foreldrene i stor grad være aktivt med å avgjøre. Det burde være et mål for Sandefjordskolen å tilrettelegge informasjonen om elevens læringsutvikling slik at foreldre selv kan hente ut den informasjonen de ønsker til enhver tid. Føringer for halvårsvurdering i Sandefjordskolen Det er et uttalt ønske at halvårsvurderingen i Sandefjordskolen skal være skriftlig. Samtidig er det viktig at selve utfyllingen av halvårsvurderingen ikke stjeler verdifull tid fra lærernes primæroppgave: Å sikre elevenes læring. Det er derfor viktig at skolene 2 SOL er et verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling, et program for kompetanseheving for lærere, et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling gjennom alle ti årene i grunnskolen, og et verktøy for tilbakemelding til elever og foresatte. Se 3
5 finner måter å avsette eller skjerme tid til å jobbe med halvårsvurderingen. Det er også et poeng at den vesentligste informasjonen finnes tilgjengelig i databaser og kan innhentes i vurderingen slik at det manuelle arbeidet minimeres og dobbelt bokføring unngås. Norsk, matematikk og engelsk Foreløpig og Mål for kommende periode vurdert med lav, middels og høy tas ut av halvårsvurderingen og erstattes med kompetansemålene fra læreplanen i angjeldende fag. Vurderingen av elevenes samlede mestring og eventuelle behov for økt innsats eller tilrettelegging (summativ vurdering basert på kompetansemålene), legges inn i VOKAL. Vurderingen skal knyttes opp mot kompetansemålene i læreplanen. Kompetansemålene fra læreplanen inkluderes i halvårsvurdering som en tydeliggjøring til foreldre og eleven selv. I halvårsvurderingssamtalen skal den faglige diskusjonen ta utgangspunkt i kompetansemålene. Det vil være en klar styrke om lærere i tillegg har operasjonalisert (brutt ned) målene for sitt trinn. Eksempel i norsk Kompetansemål i norsk etter 2. årstrinn Lærerens vurdering av elevens i skriftlige tekster. Under forventet Tilfredsstillende Over forventet Ikke påbegynt Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke bokstavlyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse bruke enkle strategier for leseforståelse bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing 4
6 Eksempel i engelsk Kompetansemål i engelsk etter 2. årstrinn Lærerens vurdering av elevens i kommunikasjon. Under forventet Tilfredsstillende Over forventet Ikke påbegynt Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: forstå og bruke en del vanlige engelske ord og fraser knyttet til nære omgivelser bruke de mest grunnleggende engelske språklyder og språkrytmer gjennom praktiskestetiske uttrykksmåter hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i muntlige og skriftlige tekster bruke bokstaver og eksperimentere med å skrive engelske ord og uttrykk bruke tall i kommunikasjon bruke språket gjennom flere sanser og medier Eksempel i matematikk Kompetansemål i matematikk etter 2. årstrinn Lærerens vurdering av elevens i tall. Under forventet Tilfredsstillende Over forventet Ikke påbegynt Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper bruke tallinjen til beregninger og til å vise tallstørrelser gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter utvikle og bruke varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifrede tall doble og halvere kjenne igjen, samtale om og videreføre strukturer i enkle tallmønstre 5
7 Eksempel i musikk Flere lærere etterspør inkludering av flere fag, herunder de estetiske. For å synliggjøre hvordan dette ville sett ut i halvårsrapporten, inkluderes et eksempel fra musikkfaget: Kompetansemål i musikk etter 4. årstrinn Lærerens vurdering av elevens i musisering. Under forventet Tilfredsstillende Over forventet Ikke påbegynt Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: holde en jevn puls i ulike tempi imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger spille enkle ostinater og melodier etter gehør beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Vurdering og framovermelding Tekstfeltene i halvårsvurderingen bør endres til Vurdering og Framovermelding. Framovermelding beskriver 1) hva eleven selv skal gjøre, 2) hva de foresatte skal bidra med, og 3) hva læreren skal bidra med. Det inkluderes et tekstfelt for "Annet" der lærerne kan utrede om elevens sterke sider og/eller særlige talenter. Elevens trivsel Det rapporteres på elevens trivsel og opplevelse av mobbing. Hvis eleven oppgir at han/hun blir mobbet, skal det iverksettes tiltak umiddelbart (jf. Sandefjordskolens delmål 1.4 og 1.5). Orden og oppførsel Det rapporteres på orden og oppførsel. Det inkluderes et egnet tekstfelt. Fravær Det rapporteres på fravær. Det inkluderes et egnet tekstfelt. 6
8 VOKAL VOKAL forutsettes brukt som det sentrale verktøy for samling og visning av prøveresultater for elevene i Sandefjord kommune. Registreringen er et av flere verktøy for vurdering og læring, målarbeid og utviklingen av skolen. VOKAL benyttes som rapportgenerator for blant annet halvårsvurderingen. Teknisk Tekniske forbedringer tas opp løpende med Conexus (leverandør og eier av tjenesten) med sikte på å gjøre VOKAL mer brukervennlig. Det opprettes et eget prosjekt viss formål er å videreutvikle gode tekniske løsninger. Herunder må også de datatekniske utfordringene i skolene vurderes slik at maskinparkens robusthet, responstid og stabilitet bedres. Vurderinger som skal registreres i VOKAL I forskrift til opplæringslova 4-7 fremgår at: Deltakaren har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med læraren om si utvikling i forhold til kompetansemåla i faga som ein del av undervegsvurderinga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurdering utan karakter etter 4-9. For å gi skoleeier en bedre mulighet til å allokere ressursene der de kommer best til nytte, må lærere vurdere hvorvidt den enkelte elev har behov for ekstra oppfølging, synes å mestre det som er forventet på dette trinnet, eller har behov for ekstra utfordringer. Dette skal kunne dokumenteres ut ifra kompetansemålene i læreplanen og operasjonaliserte mål. For elever med behov for ekstra oppfølging, defineres tiltak umiddelbart (jf. delmål 1.4). I VOKAL gis en samlet vurdering av den enkelte elevs behov etter følgende oppsett: Basert på kompetansemålene og en helhetlig vurdering mener lærer at eleven i faget : har behov for ekstra oppfølging mestrer det som er forventet har behov for ekstra utfordringer Lærerens forslag til konkrete tiltak: Nasjonale prøver Resultatene fra nasjonale prøver på enkeltelevnivå er tilgjengelig i VOKAL. I tillegg vurderer læreren elevens forventede mestringsnivå på nasjonale prøver på 5. trinn for elever på 4. trinn. Der det vurderes at mestringen vil kunne være på nivå 1, definerer lærer hva som må til (innsats fra eleven selv, foreldre, lærer) for at eleven skal kunne oppnå bedre enn dette mestringsnivået. Det rapporteres på forventet mestringsnivå på nasjonale prøver på 8. trinn for elever på 6. og 7. trinn. Der det vurderes at mestringsnivået vil kunne bli 1 eller 2, definerer lærer hva som må til for at eleven skal kunne oppnå bedre enn disse mestringsnivåene. 7
9 5. trinn Forventet mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn for elev på 4. trinn: Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Ved mestringsnivå 1, skriver lærer inn sin anbefaling for hva som må til for at eleven skal oppnå et høyere mestringsnivå. 8. trinn Forventet mestringsnivå på nasjonale prøver 8. trinn for elev på 6. og 7. trinn. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Ved mestringsnivå 1 eller 2, skriver lærer inn sin anbefaling for hva som må til for at eleven skal oppnå et høyere mestringsnivå. 8
10 SENTRALE FØRINGER En løpende evaluering og utvikling av halvårsvurderingen vil vise i hvilken grad de ovennevnte elementene bør tilpasses underveis. Det er blant annet verdt å merke seg at Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har startet en gjennomgang av læreplanene for de gjennomgående fagene norsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk og engelsk. Hensikten med revideringen er blant annet å tydeliggjøre de fem grunnleggende ferdighetene. Det er allerede gjort endringer av betegnelsen "å kunne uttrykke seg muntlig" til "muntlige ferdigheter", og betegnelsen "å kunne bruke digitale verktøy" til "digitale ferdigheter". Tydeligere læreplaner skal gjøre det lettere for lærere å legge til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet. De reviderte læreplanene skal være klare til skoleåret Vurdering for læring Vurdering for læring er en fireårig satsing i regi av Utdanningsdirektoratet. Satsingen vil omfatte ca. 170 skoleeiere fordelt på alle landets fylker og har som mål å videreutvikle læreres vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Satsingen bygger på forskning og erfaringer fra flere land og på erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis ( ). Skoleeierne er delt i puljer og deltar med utvalgte skoler i en periode på 16 måneder. I satsingen reflekterer deltakerne over egen vurderingspraksis, deler erfaringer med andre i lærende nettverk og utforsker nye måter å vurdere på. Vestfold er i 4. pulje sammen med blant andre Buskerud og Telemark. Høsten 2012 gis Sandefjord kommune anledning til å søke om opptak, med oppstart våren Krav om formell fagkompetanse Kunnskapsdepartementet foreslår nå at det skal stilles krav om at lærere skal ha relevant fagkompetanse i de fag som de skal undervise i. Krav om relevant fagkompetanse i faget læreren underviser i vil styrke elevenes læringsutbytte. Vi vet at det er en sammenheng mellom lærerens formelle kompetanse og elevenes resultater. Forslaget vil derfor bidra til å øke kvaliteten på opplæringen, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen 12. april Det vil stilles krav om 60 studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk og engelsk på ungdomsskolen. For de fleste andre fag i ungdomsskolen og i norsk og matematikk på barnetrinnet, blir kravet 30 studiepoeng. På nett med innbyggerne Den neste store reformen for regjeringen er fulldigitaliseringen av offentlig sektor. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen. Egnede tjenester skal tilbys digitalt og skal være den normale måten å kommunisere med forvaltningen på. Innbyggerne må aktivt velge papirbaserte løsninger hvis de foretrekker det. Vi skal bruke informasjonsteknologi for å gjøre offentlige tjenester bedre, enklere og mer effektive. Vi vil møte folk og næringsliv der de er, når de ønsker. Med en digitalisert forvaltning vil vi effektivisere måten det offentlige jobber på og frigjøre ressurser til de store velferdsoppgavene, sa statsminister Jens Stoltenberg under presentasjonen av regjeringens nye digitaliseringsprogram 11. april
PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3
PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerTEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder
TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
DetaljerFag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Jødedommen Samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Toralesing, matregler og høytider.
DetaljerMØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30
ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I LEIRFJORD 2013-2014 Administrasjonssjefens innstilling:
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor
DetaljerPlan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016
Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerInvitasjon til deltakelse i satsingen Vurdering for læring - pulje 2
e Utdanningsdirektoratet vår saksbeha ndler: Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: trude.saltvedt@utdann lngsdirektoratet.no vår dato: 1S.10.2010 Deres dato: vår referanse: 2010/4387 Deres referanse:
DetaljerUKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune
Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling Sang, sangleker og Lære sanger fra ulike kultur- og 35 med andre klappeleker
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Sang, sangleker og klappeleker Lære sanger fra ulike kultur-
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerIdentitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014
Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets
DetaljerGrunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014
Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001
DetaljerMessenlia skoles satsingsområder. Hovedmålsetting. Vurdering for læring
Messenlia skoles satsingsområder. Hovedmålsetting Økt læringsutbytte gjennom vurdering for læring Vurdering for læring Underveisvurdering blant annet gjennom elev/utviklingssamtaler minst 4 ganger pr.
DetaljerÅrsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske
DetaljerReiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet
Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerHandlingsplan for grunnskolen 2013-2015
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»
DetaljerVelkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk
Velkommen til Galterud skole 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk Hvem jobber på Galterud skole? Lederteam: Rektor Avdlingsleder 8. trinn Avdelingsleder
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerAnalyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Ordningen med realfagskommuner inngår i den nye nasjonale realfagsstrategien
DetaljerLOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
DetaljerRevidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerVirksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014
Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Ekholt 1-10 skole i uke 42/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerSKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET
Skolens navn: Adresse: Telefon/faks: Dato: SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET FAG ELEVENS NAVN KLASSE/GRUPPE SKOLEÅR KONTAKTLÆRER FAGETS NAVN Kompetansemål for perioden (Periode defineres som tiden mellom
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerVirksomhetsplan 2011-2012
Virksomhetsplan 2011-2012 Sammen om mestring, mangfold og miljø Mestring Vi skal hver dag utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som styrker og utvikler den enkeltes faglige og sosiale kompetanse.
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015
April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Vurdering. Informasjon om klagebehandlingen på standpunktkarakterer. Presiseringer og endringer i regelverket
Vurdering Informasjon om klagebehandlingen på standpunktkarakterer Presiseringer og endringer i regelverket Antall klager 419 371 302 255 2009 2010 2011 2012 Norsk sidemål skriftlig 1 % Norsk hovedmål
DetaljerPlan for prosjektdeltakelse 2013-14
Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører
DetaljerImplementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad
Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerTil Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole
Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse
DetaljerAnalyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...
DetaljerOppland, 29.-30. april
Oppland, 29.-30. april Oppdrag: Status og videreutvikling av prøvefeltet Hvordan bruke resultater i lokalt utviklingsarbeid på skolene og på kommunenivået? Mål for kvalitet: 1. Alle elever som går ut av
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende
DetaljerLokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016
VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen
DetaljerSkolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 163 2013 161 2014 163 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter
DetaljerÅrsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017
Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017 Tidspunkt (uke) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Hele året (Julesanger: 48, 49, 50, 51) - Beherske et sangrepertoar fra ulike
DetaljerNasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015
Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning
DetaljerSAK er språkkommune fra høsten 2017
SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å
DetaljerPERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47
PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: ÅRET RUNDT PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51
DetaljerNy GIV - Overgangsprosjektet
Ny GIV - Overgangsprosjektet Presentasjon kurs for tillitsvalgte i vgo Utdanningsforbundet 15. og 16. mars 2011. Presentasjon fra prosjektleder Troms fylkeskommune: Randi Ovesen og prosjektleder Tromsø
DetaljerHALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur
HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
DetaljerSTRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017
Oslo kommune Utdanningsetaten Lindeberg skole STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017 Lindebergveien 33 1069 Oslo Tlf: 23 46 52 00 Faks: 22 30 12 11 E-post: Lindeberg@ude.oslo.kommune.no Hjemmeside:
DetaljerKVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå
DetaljerPedagogisk rapport for skole
Unntatt offentlighet, jf. Offl. 5a, jf. Fvl. 13 Pedagogisk rapport for skole Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven i antall måneder/år Vedlagt kartlegging (sett kryss og dater) Carlsten leseprøve Kåre
DetaljerHalvårsplan for 1.trinn Ellingsøy barne og ungdomsskole Høsten 2011
Halvårsplan for 1.trinn Ellingsøy barne og ungdomsskole Høsten 2011 ' Lærer: Linda Lauritsen Bente Hammernes Assistent: Tove Mette Ekroll HVA Gjennomgående emner: Samling:dag,dato,mnd. årstid. Samtale,tema,begrep,
DetaljerTILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole
Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mjølkeråen skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerPEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011 Alle elever får et fleksibelt og tilpasset opplæringstilbud Ansvarlig Kritisk suksessfaktor Strategisk initiativ Konkrete tiltak Alle Systematisk bruk av vurderingsverktøyet
Detaljer06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerVEDLEGG 4 FUNKSJONELLE
VEDLEGG 4 FUKSJOELLE BRUKERHISTORIER Side 1 av 8 IHOLDSFORTEGELSE 1 ILEDIG... 3 1.1 BRUK AV ETTBRETT I BÆRUMSSKOLE... 3 1.1.1 Skoleledelsen... 3 1.1.2 Læreren... 4 1.1.3 Eleven... 4 1.1.4 Eleven med lærevansker...
DetaljerFørsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune
Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.
DetaljerRUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring
KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerMuntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter
Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt
DetaljerSpredning av VFL i Troms fylkeskommune. Keilin A. Jacobsen og Oddvar Magnussen Gardermoen 16. april 2012
Spredning av VFL i Troms fylkeskommune Keilin A. Jacobsen og Oddvar Magnussen Gardermoen 16. april 2012 1 VFL prosjektet i Troms Skoler som deltar har jobbet godt OK var med på oppstartsamlingen OK har
DetaljerKunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er
ÅRSPLAN I Norsk FOR 1. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Astrid Marie Helle og Henriette Kaldheim Læreverk: Tuba Luba UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Leke, improvisere og eksperimentere
DetaljerFørskoledag
Førskoledag 05.06.2018 Hvordan kan vi styrke "læringsmusklene"? Hvis ikke man lærer noe nytt så lærer man ikke noe. Vår oppgave er ikke å gjøre skolen lett for elevene, men å gjøre den passe vanskelig
DetaljerSELFORS BARNESKOLE PLAN FOR SKOLE OG KVALITETSUTVIKLING 2015-2019
SELFORS BARNESKOLE PLAN FOR SKOLE OG KVALITETSUTVIKLING 2015-2019 VISJON - Alt det vi som voksne gjør i vårt arbeid i skolen skal sette elevens læring i sentrum. - Vårt fremste mål skal være å gi elevene
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder
Detaljer