Hovedtema: Legemiddelinformasjon

Transkript

1 114. ÅRG MARS 2006 Hovedtema: Legemiddelinformasjon side 4 Helse- og omsorgskomiteen 5 Helse- og omsorgsdepartementet 9 Myndighetsinformasjon 14 Myndighetsuavhengig informasjon 16 Produsentuavhengig informasjon 30 Produsentinformasjon

2 leder redaktør Informasjonssamfunnet I dagens informasjonssamfunn oversvømmes vi av informasjon fra alle kanter, også på legemiddelområdet. Budskapet varierer avhengig av avsender. Noen vil selge deg noe. Noen vil overbevise deg om noe. Andre vil bare gi deg kunnskap. I denne utgaven av tidsskriftet tar vi opp området legemiddelinformasjon. Basert på hvem som informerer eller reklamerer har vi delt emnet avhengig av avsender: myndighetsinformasjon, myndighetsuavhengig informasjon, produsentuavhengig informasjon og produsentinformasjon. I følge legemiddelmeldingen fra 2005 har alle typer informasjon en rolle å spille for å oppnå riktigere legemiddelbruk. Det som er viktig, er at mottakeren av informasjonen er seg bevisst innhold 3 Leder 4 Treg gjennomføring, halvhjertet innhold 5 Skremt av feil legemiddelbruk 6 Legemiddelmeldingen om produsentuavhengig legemiddelinformasjon 9 SLV: Vil satse mer i Norge 12 SHdir: Mangler ressurser 14 Kunnskapssenteret: - Kikk oss gjerne i kortene 16 Stadig flere ringer RELIS 18 Legemiddelinformasjon apotekenes rolle 22 Kjede-enquete om legemiddelinformasjon 25 Etisk refleksjon rundt informasjon i apotek 30 Felleskatalogen 31 Pakningsvedlegg hvor informasjonen kommer fra og hva som er hensikten med den. Legemiddelmeldingen fra 2005 legger opp til en tredelt statlig modell for legemiddelinformasjon. Modellen bygger på et samspill mellom Statens legemiddelverk, Sosial- og helsedirektoratet og Kunnskapssenteret. Sistnevnte skal ivareta offentlig myndighetsuavhengig informasjon. Andre aktører i dette samspillet er Rikstrygdeverket og de regionale legemiddelinformasjonssentrene RELIS. Apotekene har en naturlig rolle knyttet til formidling av legemiddelinformasjon. Både Apotekerforeningen og de store apotekkjedene har derfor fått spalteplass denne gangen. Det er også tatt med en artikkel om etiske aspekter ved formidling av legemiddelinformasjon i apotek: Tenker vi nok på kundens/- pasientens rettigheter og autonomi når vi i beste mening informerer etter alle kunstens regler? Norges Apotekerforening ble stiftet 16. mai 1881 og feirer dermed 125 år nå i NAFs rolle som bransjeorganisasjon blir hovedtema i juni-nummeret av NAT. Trygve Fjeldstad redaktør 33 Rådet for legemiddelinformasjon 36 Nå kommer blindeskrift og servicetelefon 38 ACO en alternativ vei til suksess? 41 Pandemiberedskap 42 Individuell røykesluttveiledning i apotek 44 Aktuell kommentar 45 Helselab en 48 Kvalifikasjonskrav for farmasøyter i England 52 Nederlandske aktører satser sterkt på netthandel i Tyskland 54 HSH: Ny arbeidsmiljølov 55 Sykehusapotekene 150 år: Hvorfor har vi sykehusapotek? 60 Nytt om navn 60 Kalender 60 Nytt om apotek Ansvarlig utgiver Norges Apotekerforening ved administrerende direktør Ansvarlig redaktør Trygve Fjeldstad, trygve.fjeldstad@apotek.no Redaksjon Unni Eriksen, unni.eriksen@apotek.no Adresse Slemdalsveien 1, P.B Majorstuen, 0301 Oslo Telefon Faks Annonser Media Team AS tore@media-team.no Telefon Telefaks Design/produksjon HUSET kommunikasjon & design AS 3450/0206/2.000 Trykkeri Møklegaard Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Norges Apotekerforenings Tidsskrift arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Prinsens gt. 1 pb 46 Sentrum 0101 Oslo, tlf , faks UTGIVELSESPLAN Nummer 1 1. mars Nummer 2 1. juni Nummer 3 1. september Nummer 4 1. desember Redaksjonen avsluttet 16. februar 2006 Norges Apotekerforening betinger seg retten til å lage og utgi stoff i tidsskriftet i elektronisk form. ISSN- nummer Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

3 Harald Tom Nesvik (Frp) om Legemiddelmeldingen: Treg gjennomføring, halvhjertet innhold - Apotek vil styrke sin posisjon som lavterskeltilbud så lenge legene ikke får ned sine køer, enten det er på telefonen eller venterommet, mener Harald Tom Nesvik (Frp), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité. Bjørn Kvaal Journalist Nesvik (40) betegner Legemiddelmeldingen som viktig, men synes innholdet ikke gikk dypt nok. NEVNER IKKE LEGEMIDLER Regjeringsskiftet som kom etter at Legemiddelmeldingen ble presentert i fjor, vil ha lite å si for selve innholdet i meldingen. Derimot går det sakte med gjennomføringen. Men når Soria Moria-erklæringen ikke nevner legemidler med ett ord, burde ikke det overraske, mener Nesvik. Han ønsket at legemiddelmeldingen inneholdt mer om forvaltningen rundt legemidler og refusjonssystemet. Derimot er han tilfreds med at meldingen signaliserer fortsatt liberalisering av legemiddelomsetning og klarere fordeling av ansvar rundt informasjon. ULIKE AVSENDERE Det er viktig å kunne sortere informasjon, slik at mottaker vet hvem som er avsender. Alle avsendere har ulik kunnskap og ulik motivasjon. Det er også viktig at informasjonen som rettes mot publikum er forståelig. Det vil bidra til mindre feilbruk, sier Nesvik. Men informasjonen skal ikke bare gi en opplevd følelse av trygghet, den skal være reell. VIL HA MED FARMASØYTENE Nesviks mål er at pasienter skal ha like god tilgang på medisiner, informasjon og råd, uansett hvor de bor. Hvorfor skal vi få tilbud om vanedannende medisiner og tabletter som tilsynelatende skal virke på potensen, fra useriøse firma i Baltikum eller kanskje fra helt ukjent avsenderadresse? Hvorfor skulle ikke NAF eller apotekkjedene kunne få fart på nettilbudet rundt legemiddelinformasjon- og salg til pasientene? sier Nesvik. Når jeg tar opp dette, møter farmasøytene meg med at nettsalg kan svekke den faglige - Halvhjertet, sier Harald Tom Nesvik (Frp), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité om Legemiddelmeldingen. Han mener NAF og apotekkjedene nå bør starte nettapotek for å stanse useriøst salg av medisiner på nettet. sikkerheten og at medisiner ikke kan selges på nettet slik du kan gjøre med sukkertøy. Jeg er helt enig. Men denne kvaliteten skal farmasøytene sikre, ved at de bidrar med sin kunnskap når det lages gode, seriøse og trygge tilbud på nettet. LÆR AV POSTORDREAPOTEK Nesvik forteller gjerne om hvordan medisiner kan kjøpes på postordre i USA. Jeg besøkte en slik sentral. Kundene kunne ringe et gratis kundenummer, og det var sjelden mer enn 15 sekunder ventetid. Kundens profil utarbeidet av legen lå inne på dataanlegget på postordrebutikken og ble studert av en ansatt når kunden tok kontakt etter å ha slått inn en personlig kode. Hva er forskjellen på den helsemessige vurderingen som da ble gjort, sammenlignet med samtalen som skal finne sted på et apotek? Eneste forskjell er at det ikke er øyekontakt mellom kunden og den som selger legemiddelet. Dessuten, og det skal de apotekansatte merke seg, feilprosent i ekspederingene ved denne postordrebutikken var mindre enn ved norske apotek, sier Nesvik. TVILER PÅ OBJEKTIVE RÅD Legemiddelmeldingen er opptatt av hvem som skal informere om legemidler. Nesvik ser ikke noen grunn til at legemiddelprodusentene ikke skal informere om sine produkter siden «disse best kjenner effekt og bivirkninger». Men det er viktig at det er regler for informasjon, for eksempel om innholdet i Felleskatalogen. Informasjon av denne typen er gitt ut fra klare retningslinjer. Når det gjelder informasjon om legemidler til leger, tror jeg ikke at nøytrale konsulenter nødvendigvis er noen bedre løsning enn det industrien bedriver. Legene kan bruke mange kilder, og «nøytrale kilder» er ofte et grep fra Staten for å få ned kostnadene, ikke nødvendigvis for at publikums tilbud skal bli bedre Men jeg er villig til å se på dette, hvis legene mener de ikke får tilgang på ønsket informasjon, sier Nesvik. TROR PÅ MOMSFRITAK Skal han spå om framtiden for legemiddelomsetning, vil det være: Momsfritak på medisiner, slik at nordmenn ikke reiser til Sverige for å kjøpe billige medisiner. Mer legemiddelhandel på internett. Ikke færre apotek enn i dag, men flere apotek vil tilby enkle helsetjenester som å måle blodsukker, gi ut p-piller på tidligere resept uten at kvinnen må til legekontor først, blodtrykksmåling og lignende. Samtidig vil apoteket gi en risikovurdering og vurdere om man bør oppsøke lege. FIKK IKKE INFORMASJON PÅ APOTEK Fram til Harald Tom Nesvik fikk barn, fikk han aldri informasjon på apotek om medisinen han kjøpte. Det var riktignok som regel reseptfrie legemidler, som oftest smertestillende, nesedråper og lignende. Poenget mitt er at den informasjonen de apotekansatte mente de var en garantist for, og som kundene ikke ville få i matvarebutikker og bensinstasjoner, den opplevde jeg aldri heller å få på apotek, sier Nesvik. Skremmende mange mennesker bruker medisinen sin feil. Jeg tror det kan svikte i mange ledd fra legens informasjon, via utlevering på apoteket og til kunden som ikke bruker nok tid på å sette seg inn i virkning og bivirkning. Det sier statssekretær Wegard Harsvik (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet. Han legger til at rutinene kan svikte like ofte på institusjoner. TRENGER TID Dette er noe av bakgrunnen for Legemiddelmeldingen. Nå jobber vi med å gjøre teori til praksis, samtidig som vi vurderer nye innspill og ideer. Hovedtrekkene i meldingen er det bred politisk oppslutning om, men hvordan ting skal løses på en best mulig måte trenger vi mer tid på å bestemme oss for, sier Harsvik. Han mener informasjonen fra legemiddelprodusentene er viktig, fordi her er det mye kunnskap om virkning og bivirkning. På den annen side er deres mål å tjene penger. Derfor har vi regler som regulerer dette informasjonsarbeidet. Samtidig er det viktig med produsentuavhengig informasjon for å redusere faren for overforbruk og overdreven bruk av medikamenter. I enkelte tilfeller kan det være riktigere å forskrive gåtur framfor medisiner, sier Harsvik. VIL KIKKE TIL SVERIGE Han vil ikke ta stilling til om det skal være offentlig godkjente og nøytrale farmasøyter fra for eksempel apotek som reiser Han legger til at informasjon kan være viktigere på reseptpliktige medisiner. - Da reseptfrie smertestillende medisiner skulle ut i butikkhyllene utenfor apotekene, argumenterte jeg med at en tipakning burde være tilstrekkelig. Nå ble det esker med 20 tabletter, og etter det jeg har registrert så har dette gått greit. Det virker som folk flest kjøper slike medisiner for å ha i bakhånd og at det sånn sett er liten fare for økt misbruk, mener Nesvik. Etter at han fikk barn, har han opplevd én gang å få informasjon om medisinen til sønnen. - Dette gjaldt hostesaft, og den informasjonen jeg fikk underbygget mitt inntrykk av at apotekansatte er objektive, kunnskapsrike og opptatt av kundens helse, sier Nesvik. Skremt av feil legemiddelbruk rundt for å informere leger om legemidler slik noen län i Sverige har gjort. Det er en idé. Hvis dette er gjort i Sverige er det mulig vi skal se på dette, sier Harsvik. Gjennom produsentuavhengig legemiddelinformasjon håper Harsvik at det kan oppnås større forståelse for riktig bruk av medisiner. Det gjelder også det faktum at noen ganger passer det ikke å bruke medisiner. Muligheten for å kjøpe medisiner på internett må møtes med informasjon og økt forståelse for at alle legemidler har bivirkninger. Når sterke og vanedannende medisiner tilbys på internett, kan det få alvorlige konsekvenser. Apotekene møter kundene og må være kompetente. Alle kan bli bedre, og det er viktig at apotekene opprettholder sin kvalitet. Det vil være apotekenes konkurransefortrinn, mener Harsvik. ELDRE ER UTSATT Han mener eldre på institusjoner er en særlig utsatt gruppe når det gjelder feil bruk av medisiner. Skal de fungere best mulig er riktig legemiddelbruk nødvendig. Er de ikke i stand til å passe på dette selv, er det avgjørende at legen som følger dem opp gjør en god jobb og at pleierne har gode rutinene og følger opp forskrivningen, sier Harsvik. Apotekenes kvalitet er deres konkurransefortrinn, sier statssekretær Wegard Harsvik (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

4 Legemiddelmeldingen om produsentuavhengig legemiddelinformasjon Det er minst to årsaker til at helsepersonell og myndigheter har behov for objektive og troverdige kilder til kunnskap om legemidlenes egenskaper. For det første er slik kunnskap en forutsetning for riktig behandling av pasientene. For det andre bidrar det til riktigere bruk av samfunnets ressurser. Departementet anser at følgende kriterier må være oppfylt for at arbeidet med produsentuavhengig legemiddelinformasjon skal betraktes som tilfredsstillende: Faglig respektert informasjon Koordinert fremstilling og formidling Effektiv formidling som sikrer gjennomslag i klinisk praksis Forvaltningens vedtak må baseres på produsentuavhengig informasjon der dette eksisterer DAGENS PRODUSENTUAVHENGIGE LEGEMIDDELINFORMASJON Produsentuavhengig informasjon om riktig legemiddelbruk utformes i dag som hovedregel i den offentlige forvaltningen. Sentrale vurderingstema vil blant annet være i hvilken grad et nytt legemiddel er bedre enn eksisterende terapialternativer, hvilke legemidler som bør være førstevalg og de ulike pasientgruppenes nytte av legemidlene. Disse avveiningene skal først og fremst komme til uttrykk gjennom legemidlenes godkjente bruksområde og legemidlenes refusjonsvilkår, som fastsettes av Statens legemiddelverk. Refusjonssystemet er en viktig kilde til informasjon om hva som anses for å være riktig legemiddelbruk. I tillegg er en rekke offentlige instanser engasjert i arbeidet med annen legemiddelinformasjon: Statens legemiddelverk informerer om blant annet nye legemidler, bivirkninger, uheldige legemiddelkombinasjoner, refusjonskriterier og gir terapiveiledning. Legemiddelverket utgir meldingsbladet «Nytt om legemidler» og er den største bidragsyteren til utgivelsen av Norsk Legemiddelhåndbok. Sosial- og helsedirektoratet koordinerer arbeidet med utvikling og implementering av faglige retningslinjer for god behandlingspraksis på nasjonalt nivå. Legemidler er ofte et av behandlingsalternativene. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er faglig uavhengig av helsemyndighetene og bidrar til utvikling av helsetjenester av høy kvalitet gjennom å oppsummere, vurdere og formidle kunnskap. Kunnskapssenteret utarbeider systematiske oversikter over effekten av tiltak innen helsetjenesten, herunder bruk av legemidler. Rikstrygdeverket administrerer refusjonsordningene og distribuerer rettighetsinformasjon om legemidler på internett og i brosjyrer. Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeider all offentlig legemiddelstatistikk, forvalter Reseptregisteret og utgir publikasjonen «Legemiddelforbruket i Norge». De fem regionale legemiddelinformasjonssentra (RELIS) gir helsepersonell tilbud om produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Sentrene besvarer spørsmål fra helsepersonell om legemidler og legemiddelbruk og publiserer fast i fagtidsskrifter. Tidligere spørsmål og svar er gjort tilgjengelig i en gratis og søkbar database. Statens legemiddelverk har forvaltningsansvaret for sentrene. NØDVENDIGE ENDRINGER Riksrevisjonen har i sin forvaltningsrevisjon av blåreseptordningen (Rapport 2004:1) påpekt mangler i arbeidet med produsentuavhengig informasjon. Mange aktører og liten samordning svekker informasjonens autoritet. Det påpekes videre at det er mangel på rutiner for oppdatering og avvikling av utdatert informasjon. Departementet har ikke grunnlag for å hevde at den informasjonen om legemidler som i dag gjøres tilgjengelig fra myndighetene er av dårlig kvalitet, men det er potensial for forbedring på flere områder. Departementet har følgende mål for arbeidet med produsentuavhengig legemiddelinformasjon: Det offentliges innsats må organiseres slik at koordinering, målretting og effektiv formidling av informasjon sikres. Dette fordrer klar ansvarsfordeling og samarbeid mellom etater. Uavhengig informasjon skal danne grunnlag for beslutninger hos leger og myndigheter. Informasjon om nye legemidlers plass i forhold til eksisterende behandling må gis før behandlingsmønstre basert på informasjon fra industrien fastlegges. Mer effektive formidlingsmetoder tilpasset helsepersonellets hverdag tas i bruk. Pasientene må gis uavhengig legemiddelinformasjon som kan supplere helsepersonellets opplysningsplikt og balansere industriens markedsføring. Dokumentasjon av legemidlers effekt og sikkerhet må i større grad gjøres tilgjengelig for utforming av produsentuavhengig informasjon. Refusjonssystemet må reflektere myndighetenes syn på riktig legemiddelbruk, og informasjon om refusjonsvilkår for det enkelte legemiddel må formidles effektivt. TRE OFFENTLIGE INFORMASJONSKILDER Det er behov for tre ulike offentlige informasjonskilder: Uavhengig faglig legemiddelinformasjon Myndighetenes informasjon om godkjente legemidler, bivirkninger og refusjonsstatus Myndighetenes terapianbefalinger, inklusive legemiddelbruk I dag godkjenner Statens legemiddelverk legemidler, overvåker bivirkninger, fatter refusjonsvedtak, informerer om riktig forskrivning for nye legemidler og setter vilkår for hvilke legemidler folketrygden refunderer. Sosial- og helsedirektoratet utarbeider nasjonale faglige retningslinjer som inkluderer anbefalinger om legemiddelbruk på utvalgte sykdomsområder. Faglig uavhengig legemiddelinformasjon er i liten grad utbygget, og har ikke blitt identifisert som et satsningsområde tidligere. EN TREDELT ORGANISERING Det offentlige informasjonsarbeidet bør organiseres slik at det legges til rette for informasjon tilpasset både myndigheter, leger og pasienter. Departementet ønsker å klargjøre ansvarsfordelingen for offentlig legemiddelinformasjon, og legger til grunn at det er behov for informasjon både fra myndighetene og fra et uavhengig fagmiljø. Organiseringen av informasjonsarbeidet skal hovedsakelig hvile på tre ben: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Statens legemiddelverk og Sosial- og helsedirektoratet. Dette gir en plattform for tiltak som kan styrke offentlig legemiddelinformasjon. KUNNSKAPSSENTERET Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er organisert for å tilfredsstille kravene til faglig uavhengighet fra så vel næringsinteresser som myndigheter. Kunnskapssenteret tildeles derfor rollen som faglig uavhengig miljø for informasjon om legemidler, basert på kunnskapsoppsummeringer på legemiddelområdet. Senteret skal levere oppsummeringer av kunnskap om effekt og kost-nytte som grunnlag for, eller supplement til, de prosesser som de andre myndighetsorganene har ansvar for. Særlig er dette aktuelt ved løpende vurderinger av legemidlers refusjonsstatus og utvikling av anbefalinger om legemiddelbruk. For å skape legitimitet for Kunnskapssenteret og sikre kvalitet på legemiddelinformasjonen er det viktig med en universitets- og forskningstilknytning. Det betyr at senteret må ha tett kontakt med universiteter og de ledende kliniske miljøer. Kunnskapssenteret skal bistå Legemiddelverket og Sosial- og helsedirektoratet med å utvikle effektive metoder for å formidle myndighetsinformasjon. LEGEMIDDELVERKET Statens legemiddelverk skal utforme og kontinuerlig formidle myndighetenes informasjon og anbefalinger om faglig riktig bruk av legemidler. Legemiddelverket skal videre informere om hva som er økonomisk riktig bruk ut fra myndighetenes prioriteringsbeslutninger. Informasjonen skal derfor inkludere opplysninger om legemidlenes effekt, bivirkninger og refusjonsstatus. En slik myndighetsoppgave er tett knyttet til etatens arbeid med markedsføringstillatelser, legemiddelovervåking og saksbehandling i refusjonssaker. Legemiddelverket må særlig styrke arbeidet med løpende oppdatering av legemidlenes refusjonsstatus og informasjon om disse, samt veiledning om bruk av nye legemidler for tidlig å fremme et riktig behandlingsmønster. DIREKTORATET Utvikling av nasjonale faglige retningslinjer for behandlingen på sykdomsområder skjer i Sosial- og helsedirektoratet. Legemidler er bare ett av flere terapialternativer som skal dekkes av retningslinjene. Kunnskapssenteret skal bidra med oppsummering av kunnskap om ulike terapialternativer. Legemiddelverket skal bidra med informasjon blant annet om legemidlers effekt, bivirkninger samt regulatoriske og økonomiske aspekter. Statens legemiddelverk vil også på egen hånd informere om myndighetens syn på riktig bruk av nye legemidler. Når faglige retningslinjer med utgangspunkt i Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

5 bestemte sykdomsområder foreligger, skal Legemiddelverket bygge på disse og videreføre informasjonsarbeidet om de tilgjengelige legemidlene. Dersom det skjer endringer av et legemiddels anbefalte bruk, må det vurderes om også retningslinjene bør endres. Det er viktig at det ikke er vesentlige motsetninger mellom myndighetenes anbefalinger om legemiddelbruk eller mellom anbefalingene og refusjonssystemets faglige vilkår. Et tett samarbeid er derfor påkrevet. RELIS De fem regionale legemiddelinformasjonssentra (RELIS) er organisert under de regionale helseforetakene, men finansiert gjennom Legemiddelverket. Det er trolig et potensial for effektivisering gjennom bedre koordinering av sentrenes arbeid. Departementet vil knytte sentrene tydeligere til Statens legemiddelverk for å sikre målstyring, effektivisering og samordning. Dette skal ikke få betydning for den geografiske lokaliseringen. RELIS skal være regionale baser for Legemiddelverkets informasjon om legemidler i tillegg til å opprettholde dagens oppgaver i forbindelse med bivirkningsrapportering og besvarelse av spørsmål. Ved en tydeligere organisering under Legemiddelverket vil RELIS kunne få tilgang til legemiddeldokumentasjon som er tilsendt myndighetene. RELIS kan også formidle legemiddelrelatert informasjon fra Kunnskapssenteret og Sosial- og helsedirektoratet. RIKSTRYGDEVERKET Rikstrygdeverket beholder dagens oppgaver knyttet til refusjonsoppgjør, kontroll av forskrivning og informasjon i forbindelse med dette. Statens legemiddelverk, Sosial- og helsedirektoratet, Rikstrygdeverket og Kunnskapssenteret skal opprette et fast kontaktpunkt for koordinering og samarbeid om myndighetsinformasjon på legemiddelområdet. Etatene skal utarbeide en samlet strategi og legge årlige planer i fellesskap. Departementet vil sørge for at samarbeidet blir evaluert. LEGEMIDDELHÅNDBOKEN VIDEREFØRES Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er en terapiorientert, produsent- og myndighetsuavhengig oppslagsbok om legemidler og behandling som har stor utbredelse. Boken gis ut av en forening drevet av Legeforeningen, Norges Apotekerforening og Statens legemiddelverk. Norges Apotekerforening har trukket sitt bidrag til finansieringen av driften. Et faglig uavhengig redaksjonsutvalg har overordnet ansvar for bokens innhold og utforming. I tillegg er ca. 200 medarbeidere, vesentlig leger, med på å utarbeide og kvalitetssikre innholdet. Legemiddelhåndboken er gratis tilgjengelig på nett og i papirutgave. «Norsk legemiddelhåndbok for alle» er en tilrettelagt utgave for pasienter som selges i bokhandelen. Den omtaler de mest utbredte sykdommene, legemidlenes plass i behandlingene og andre relevante behandlingsformer. Legeforeningen og NAF har de siste årene redusert sitt økonomiske bidrag til Legemiddelhåndboken betydelig, og Legemiddelverket dekker derfor mesteparten av utgiftene til driften. Departementet vil foreslå at staten fullfinansierer driften av Legemiddelhåndboken og at den fortsetter som et faglig uavhengig tiltak. Forutsetningen er at myndighetsinformasjon om terapianbefalinger og legemidlenes refusjonsstatus formidles. Boken skal videreføres i gratis nettversjon og papirutgave som sendes relevant helsepersonell. Legemiddelhåndboken bør ha et styre med representanter for Kunnskapssenteret, Statens legemiddelverk, Sosial-og helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene og Legeforeningen. Redaksjonsutvalget må bevare sin faglige uavhengighet. Tiltak For å styrke den offentlige produsentuavhengige informasjonen vil departementet: At Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten tildeles rollen som faglig uavhengig miljø for informasjon om legemidler, basert på kunnskapsoppsummeringer på legemiddelområdet. At Statens legemiddelverk skal styrke arbeidet med å utforme og formidle myndighetenes informasjon om faglig og økonomisk riktig bruk av legemidler, herunder bruk av nye legemidler, bivirkninger og refusjonsstatus. At Sosial- og helsedirektoratet skal fortsette arbeidet med å utvikle og formidle faglige retningslinjer for sykdomsområder der legemidler er aktuell terapi. Gi Statens legemiddelverk, Sosial- og helsedirektoratet, Rikstrygdeverket og Kunnskapssenteret i oppdrag å opprette et fast kontaktpunkt for koordinering av og samarbeid om myndighetsinformasjon. Legge til rette for større utbredelse av til kollegabasert veiledning, og vurdere hvordan dette best kan gjøres når erfaringene fra prosjektet «Kollegabasert terapiveiledning» er evaluert. Utvikle elektronisk forskrivningsstøtte gjennom «eresept prosjektet» og Helsebiblioteket. Foreslå at staten fullfinansierer driften av Legemiddelhåndboken og videreføre denne som et produsentog myndighetshetsuavhengig tilbud. Formidle vurderinger (anmeldelser) av nye legemidler og refusjonsvedtak til legene. Utrede en offentlig varenummertildeling og samling av offentlig informasjon om legemidler på pakningsnivå. Utrede bruk av engangsbøter eller dagsbøter ved oversittelse av rapporteringsplikten for kliniske studier til legemiddelmyndighetene. Utforme retningslinjer som sikrer størst mulig innsyn i myndighetenes arbeid med godkjenning og oppfølging av legemidler (Kilde: St.meld. nr. 18 ( ) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk Legemiddelpolitikken. Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 11. mars 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II): Kapittel 5 5 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Statens legemiddelverk: Vil satse mer i Norge Bjørn Kvaal Journalist Legemiddelmeldingen i fjor inneholdt en nyttig opprydding i det offentliges arbeid med informasjon om helse og legemidler til publikum og helsepersonell, mener direktør Gro Ramsten Wesenberg i Statens legemiddelverket (SLV). ÉN TUNGE Hun sier det er viktig at informasjon fra det offentlige rundt legemidler og helse nå tales med én tunge. Denne rolleavklaringen var nødvendig. Det hadde skjedd mye på kort tid i den sentrale helseforvaltningen. Legemiddelverket ble opprettet i 2001 og Sosial- og helsedirektoratet året etter. Samtidig har det vært omorganiseringer i departementet og Helsetilsynet. Det gjorde at rollene måtte vurderes på nytt, sier Ramsten Wesenberg. Ifølge Ramsten Wesenberg hadde SLV startet en spissing av sitt informasjonsarbeid i god tid før legemiddelmeldingen kom. MER OM NY MEDISIN Vi så at Sosial- og helsedirektoratets ansvar for retningslinjer for sykdomsbehandling gjorde at vi kunne spisse vårt arbeid rundt legemidler med mer informasjon om legemidlene når de er nye, refusjonsvedtak, oppfølging av legemidlene, slik som bivirkninger og så videre. Derfor har vi avsluttet samarbeidet med det svenske Legemiddelverket om «terapiverksteder». På disse møtene møttes svenske og norske eksperter og ga retningslinjer for legemiddelbehandling av forskjellige sykdommer, sier Ramsten Wesenberg. Legemiddelverket fikk tilført ekstra midler i 2005 og Disse brukes i hovedsak til revisjon av blåreseptsystemet og informasjon knyttet til en ny strukturendring. Det skal også satses mer på omtale av nye legemidler som kommer i markedet og begrunnelsene for refusjonsavgjørelser. MER FOR PUBLIKUM Det er også blitt bedre kontakt med pasientorganisasjoner. Slik skal organisasjonene bli bedre kjent med Legemiddelverkets arbeid, og Legemiddelverket skal få bedre informasjon om pasientorganisasjonenes behov og ønsker. Legemiddelverket har avsluttet det tette samarbeidet med sine svenske kolleger om terapianbefalinger. I stedet skal det brukes mer penger til informasjon til publikum, helsepersonell og pasientorganisasjoner i Norge. Direktør Gro Ramsten Wesenberg i Legemiddelverket ønsker at det offentlige kan få på plass informasjon om legemidler til leger, som kan være en motvekt til legemiddelindustriens omreisende konsulenter. På Legemiddelverkets hjemmeside er det laget en egen seksjon for publikum, som imidlertid ikke vil være en kanal for spørsmål fra den enkelte pasient til Legemiddelverket. Tidligere var leger og apotekansatte blant våre viktigste målgrupper. Det nye de siste par årene er at også publikum har blitt en målgruppe for oss, sier Ramsten Wesenberg. Apotekansatte vil merke endringene ved at informasjonen fra statlig helseforvaltning vil bli bedre og faren for forvirring blir mindre. Noe mer konkret enn dette er det ikke ennå, men vi skal ha jevnlige møter med Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Her vil vi diskutere felles saker som vil angå også apotekansatte. Myndighetsinformasjon Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

6 Myndighetsinformasjon ENKLERE FOR BRUKERNE Om hva som vil være de største forskjellene i Legemiddelverket om fem år, svarer Wesenberg: Vårt informasjonsarbeid vil være bygget ut enda mer. Informasjonen vil være mer målrettet. Blåreseptordningen vil ha et tydeligere regelverk og være lettere å forstå for brukerne, leger og apotekansatte. E-reseptordningen med forskrivningsstøtte for legene vil være innført og en styrke i arbeidet for rasjonell legemiddelbruk, sier Legemiddelverksdirektør Gro Ramsten Wesenberg. VIL VÆRE MOTVEKT TIL INDUSTRIEN Gro Ramsten Wesenberg ønsker at det offentlige kan organisere en legemiddelinformasjon rettet mot leger som kan bli en motvekt til legemiddelindustriens informasjonsarbeid. Industrien har konsulenter som reiser rundt til leger for å få dem til å velge sine produkter. Målet er å øke salget av Terapianbefalinger Statens legemiddelverk har arrangert terapiverksteder i samarbeid med Läkemedelsverket i Sverige siden Terapiverkstedene er nå opphørt, og Legemiddelverket vil arrangere kortere ekspertmøter på ad hoc-basis. Årlig har det vært arrangert 6 7 terapiverksteder og det er blitt utarbeidet like mange terapianbefalinger til bruk i klinisk praksis. Legemiddelverket har besluttet å arrangere kortere ekspertmøter i stedet for todagers terapiverksteder. Foranledningen vil være ny informasjon om legemidlers Norske legemiddelstandarder (NLS) NLS inneholder fortegnelse over alle standarder for råvarer og farmasøytiske preparater, såkalte farmakopémonografier, som gjelder for Norge. Fortegnelsen viser til standardverket Den europeiske farmakopé (Ph Eur), som Norge er tilsluttet. NLS inneholder også en del generelle bestemmelser om tilvirkning av legemidler, samt oppbevaringstider og veiledende brukstider for sterile legemidler etter anbrudd. Norske legemiddelstandarder er en del av norsk farmakopé. Farmakopéen ble utgitt første gang i NLS gis ut av Gyldendal Akademisk AS for Statens legemiddelverk, vekselsvis i full utgave og Addendum annet hvert år. Norske legemiddelstandarder 2006, ISBN To deler av NLS er tilgjengelige også i en egen database. (Kilde: egne legemidler, noe som er legitimt. Men da er det viktig at myndighetene kan tilby informasjon som kan balansere informasjonen fra industrien. Dette vil kunne gi bedre legemiddelbruk og bedre ressursanvendelse for det offentlige, mener Legemiddelverksdirektøren. Jeg vil ikke mene noe om hvem som skal utføre et slikt arbeid nå. Men det er ikke nok bare å gi ut retningslinjer. Legene trenger informasjon der de er. Ofte er det bare personlige møter som kan vise legenes muligheter for forbedringer. Her er det flere muligheter. Det blir spennende å se resultatet av prosjektet med praksiskonsulenter, som Legemiddelmeldingen tar opp. RELIS ene gjør et godt og viktig arbeid i dag rundt sitt bivirkningsarbeid. De har ofte god kontakt med legemiddelkomiteene på sykehusene og sykehuslegene, mener Ramsten Wesenberg. effekt og/eller bivirkninger, eller behov for å sette nye legemidler inn i en terapeutisk sammenheng. Ekspertmøtene vil bli holdt på ad hoc-basis og ha færre deltakere enn terapiverkstedene. Møtene kan derfor ikke planlegges så god tid i forveien som tidligere terapiverksteder og dette vil innebære at ekspertene blir invitert til møtene med kortere frister. Terapianbefalingene som publiseres etter ekspertmøtene, vil være mer kortfattet og publiseres raskere, enn de tidligere mer omfattende terapianbefalingene. (Kilde: Preparatomtaler (SPC) Legemidler og naturlegemidler som gis markedsføringstillatelse (MT) i Norge får en preparatomtale (SPC = Summary of Product Characteristics) godkjent av Legemiddelverket. En SPC skal gi en beskrivelse av preparatets karakteristika, som innholdsstoffer, effekt, bivirkninger og lignende. SPC-ene oppdateres kontinuerlig med ny viten om preparatene, for eksempel bruksområde, advarsler og bivirkninger. Produktbeskrivelsene i Felleskatalogen blir ikke godkjent av Legemiddelverket, men skal være i samsvar med preparatomtalene. Databasen inneholder preparatomtaler for preparater som har fått markedsføringstillatelse (MT) i Norge, uavhengig om det blir markedsført eller ikke. Hver styrke av et preparat får et eget MT-nummer. Databasen er systematisert etter MTnummer. Ulike styrker av samme preparat vil derfor fremkomme som separate linjer selv om de har felles preparatomtale. Databasen inneholder SPCer for legemidler til human og veterinær bruk, inkludert vaksiner og radiofarmaka, samt naturlegemidler. SPCer for parallellimporterte preparater er ikke inkludert i databasen. Legemiddelanmeldelser Statens legemiddelverk har som prioritert oppgave å gi informasjon om nye legemidler som en motvekt til markedsføringen fra farmasøytisk industri. Det kommer stadig nye legemidler på markedet. Noen er viktige legemidler som kan representere vesentlige terapeutiske fremskritt, mens andre ikke tilfører noe vesentlig nytt i forhold til allerede eksisterende legemidler. PRODUSENTNØYTRAL INFORMASJON Produsentnøytral legemiddelinformasjon anses som viktig for å sikre riktig bruk av legemidler. Det kan være særlig viktig å formidle slik informasjon i forkant av, eller samtidig med at legemidlet kommer på markedet eller en ny indikasjon blir godkjent, det vil si før et forbruksmønster er blitt etablert under påvirkning av firmaets markedsføring. Legemiddelverket publiserer derfor korte omtaler av nye legemidler og nye indikasjoner, først og fremst av legemidler til bruk i allmennpraksis. Innholdet i legemiddelanmeldelsene er kortfattet og standardisert med sentrale opplysninger om indikasjon, klinisk effekt, sikkerhet og bivirkninger, samt en nøktern vurdering av fordeler og ulemper ved det nye legemidlet. Anmeldelsen bygger på den samlede informasjon Legemiddelverket har om det aktuelle legemidlet, både publiserte og upubliserte data. IKKE LEGEMIDDELØKONOMI Legemiddeløkonomi inngår ikke i vurderingen av nye legemidlers nytte-risikoforhold eller indikasjonsområde. Legemiddeløkonomiske aspekter utover rene faktaopplysninger om pris og eventuell refusjon, blir derfor ikke tatt med i vurderingen av et nytt legemiddel. Separate legemiddeløkonomiske vurderinger vil eventuelt bli publisert på et senere tidspunkt i forbindelse med Legemiddelverkets behandling av refusjonssøknader. NYTTE-RISIKOFORHOLD Ved å publisere slike anmeldelser håper Statens legemiddelverk å kunne bidra til å klargjøre det aktuelle legemidlets reelle nytte-risikoforhold, noe som den enkelte lege bør kjenne til før han/hun skal bestemme seg for å forskrive preparatet eller ikke. (Kilde: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er en produsent- og myndighetsnøytral, terapiorientert oppslagsbok om legemidler som behandlingsalternativ. Boken utgis av Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok hvor Den norske lægeforening, Norges Apotekerforening og Statens legemiddelverk er medlemmer. Legemiddelhåndboken er spesielt beregnet på den allmennpraktiserende lege og institusjonslegen på områder hvor vedkommende ikke er spesialist. Ansvaret for opplegg av boken, dens endelige innhold og utforming, ligger hos et faglig selvstendig redaksjonsutvalg. Vel 200 medarbeidere fra norske kliniske institusjoner og SKAL VIDEREFØRES Legemiddelmeldingen sier at Norsk legemiddelhåndbok skal videreføres med fullfinansiering fra Staten med et bredere sammensatt styre med et redaksjonsutvalg som fremdeles skal være faglig uavhengig Arbeidet med den nye organiseringen av NLH er i gang. Styret vil bli sammensatt av representanter fra Staten. Redaksjonsrådet vil ha en bred sammensetning med representasjon fra bl.a. NAF og Norsk Farmasøytisk Selskap. Redaksjonen vil bestå av et mindre antall fagpersoner. allmennpraksis deltar i revisjonen av boken. Den kom ut første gang i 1984, senere hvert annet år fram til Nyeste utgave kom i juni 2001 i et opplag på Boka er sendt gratis til alle leger, farmasøyter, medisinerstudenter og farmasi-/reseptarstudenter. Den er ellers å få kjøpt i større bokhandlere utgaven ligger på nettet ( Nettutgaven oppdateres oftere enn bokutgivelsene. (Kilde: «Norsk legemiddelhåndbok for alle» er en bok om legemidler og bruken av dem skrevet for personer uten spesielle medisiniske kunnskaper. Boken benytter samme forfattere og de samme redaksjonsfaglige som utgaven for helsepersonell, men boken utgis på et privat forlag. Videreføring og ansvar for utgivelse vil bli vurdert sammen med oppbygging av ny organisasjon for helsepersonellutgaven. (Kilde: Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

7 Myndighetsinformasjon Sosial- og helsedirektoratet: Mangler ressurser Bjørn Kvaal Journalist Legemiddelmeldingen ønsker at det offentlige skal stå for hovedtyngden av informasjon til legene, men i dag har vi verken rutiner, organisering eller ressurser til å være et alternativ, sier fungerende avdelingsdirektør Bjørn Olav Bergholtz i avdeling for spesialisthelsetjenester i Sosial- og helsedirektoratet. Pilotprosjekt som skal se på legemiddelbruken i hjemmesykepleien, aldershjem og sykehus er noe av det Bergholtz trekker fram som et konkret tiltak fra direktoratets side, i kjølvannet av Legemiddelmeldingen. En pasient med astma eller kols trenger ofte mange medisiner. I tillegg kan de ha andre plager, for eksempel høyt blodtrykk og hjerteproblemer. Det er ikke uvanlig at disse pasientene skal holde orden på åtte-ti ulike medisiner. Mens én medisin tas som én tablett hver morgen, skal et annet legemiddel tas tre ganger daglig og to tabletter hver gang. Et annen utfordring er tekniske hjelpemidler som må brukes riktig hvis de skal ha effekt, sier Bergholtz. APOTEK SER HELHETEN Fra årene som lege erfarte han at farmasøyter har en viktig funksjon når det skal velges legemidler til pasienter. På Aker sykehus ble vi ofte kikket i kortene av sykehusfarmasøyter. Dette resulterte i bedre legemiddelforskrivning. Og jeg vet at mange pasienter har god nytte av en gjennomgang av sitt legemiddelbruk. - Det som gjør meg litt engstelig, er omfanget av informasjonsarbeidet som det nå legges opp til, sier fungerende avdelingsdirektør Bjørn Olav Bergholtz i avdeling for spesialisthelsetjenester i Sosial- og helsedirektoratet. Som sykehuslege hadde jeg ofte ikke full oversikt over hva andre leger hadde skrevet ut av medisiner til «min» pasient. At farmasøyter på sykehus og apotek ser denne helheten er viktig for behandlingen, sikkerheten til pasienten og utgiftene til det offentlige, sier Bergholtz. HAR IKKE RESSURSER Legemiddelmeldingen legger opp til ny organisering av informasjon fra det offentlige om helse, forskning og legemidler. Råd som gis skal være kunnskapsbaserte og mest mulig nøytrale. Vurderinger som blir gjort skal fortsatt baseres på åpenhet rundt valg av kilder, slik at konklusjoner og innstillinger kan etterprøves. Det som gjør meg litt engstelig, er omfanget av informasjonsarbeidet som det nå legges opp til. I dag har for eksempel ikke SHdir, Legemiddelverket og Kunnskapssenteret ressurser til å forsyne legene med objektiv informasjon om legemidler, i samme grad som legemiddelindustrien. Meldingen ønsker at det offentlige skal stå for hovedtyngden av informasjon til legene, men i dag har vi verken rutiner, organisering eller ressurser til å være et alternativ, sier Bergholtz. MÅ TENKE LØNNSOMHET Når legemiddelstudier om pasienters medisinbruk er gjennomført, tror Bergholtz at apotekene kan bli brukt mer aktivt i myndighetenes arbeid for bedre medisinbruk i befolkningen. Apotekene er et viktig bindeledd mellom legene og den enkelte pasient. En opprydding i legemiddelbruken tror jeg er noe av det pasientene særlig vil merke mer av på apotekene i fremtiden, sier Bergholtz. Han vil ikke ta stilling til om apotekene skal kunne ta ekstra betalt for dette, ut over at «apotekene skal og må tenke lønnsomhet i sitt arbeid». Vil ha flere multidoser i 2006 Som tidligere lungelege vet Bjørn Olav Bergholtz hvor mange medisiner en del pasienter må holde orden på. Derfor ser han fram til større satsing på multidoser og ferdig pakking av pasientenes medisiner PASIENTER I 2003 Legemiddelmeldingen skriver at i 2002 var det 20 kommuner som hadde tilbud om multidoser pasienter var omfattet av ordningen den gang. I 2003 kom det stimuleringstilskudd for å få fart på tilbudet Jeg vet ikke hvor stort tallet er i dag, men uansett er dette et tilbud helsevesenet må ruste opp. Medisinbruken kan bli både tryggere og mer effektiv. Om det er mye penger å spare på dette har jeg ingen formening om nå. Det viktigste er å øke sikkerheten for sårbare pasientgrupper. Jeg vil ikke mene noe om hvem som skal utføre pakking, men dette skal vi finne ut av, sier Bergholtz SKAL KARTLEGGE I 2006 Han vet ikke hvorfor multidoser ikke er mer utbredt. Kanskje skyldes det at apotekbransjen ikke vil investere mer i pakkeutstyr fordi etterspørselen er lav - og fordi tilbudet er dårlig utbredt er det vanskelig for kommunene og institusjonene å satse på opplegget, sier Bergholtz. Målet er at både kartlegging av dagens bruk av multidoser, og informasjon om tilbudet, skal gjennomføres i I den forbindelse ønsker SHdir innspill fra blant andre Norges Apotekerforening, slik at informasjonen SHdir skal gå ut med, er forankret også i apotekenes tilbud om multidoser. Firedobling av multidoser siden 2002 Rundt personer får nå medisinen pakket og levert i multidoser. I 2002 var tallet 3000 personer. I følge markedssjef Torild Solberg Kasbo i firmaet Farmaka i Askim får personer i Sverige medisinen sin gjennom multidoser. Vi regner at personer i Norge kan ha nytte av multidoser, sier hun. FÅR 500 KRONER Antallet brukere i Norge økte mye etter at det ble innført en tilskuddsordning fra og med Kommunene har siden da fått årlig tilskudd på 500 kroner per person som er multidosebruker. En ECON-rapport fra 2003 sa at kostnadene for kommunene for kjøp av pakketjenesten var cirka 2600 kroner per år. Økningen har vært særlig stor på Vestlandet. Kanskje skyldes det at farmasøytisk tilsyn har vært ekstra aktivt her. Når det blir færre som kan gi medisiner til brukere, fører det til at medarbeidernes arbeidstid må utnyttes bedre. Dermed har de ansvarlige for helsetjenesten satset på mer effektive arbeidsmetoder. Det har også vært stor økning i de største kommunene i Norge og i området rundt. Det virker som helsepersonell snakker sammen og deler erfaringer, tror Solberg Kasbo. SYV AV TI BOR HJEMME 70 prosent av Farmakas brukere bor i egen bolig og følges opp av hjemmesykepleien. I følge Solberg Kasbo har Farmaka, som eies av Alliance Unichem, 60 prosent av multidosemarkedet i Norge. De andre store aktørene er Apotekproduksjon og Apokjeden. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

8 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Kikk oss gjerne i kortene Myndighetsuavhengig informasjon Bjørn Kvaal Journalist Et eget bibliotek for helsepersonell med forskningsrapporter og tidsskrifter fra mange land. Hyllene fylles nå opp på Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hele biblioteket er nettbasert. Kunnskapssenteret overtok driften av Helsebiblioteket 1. januar i år. Så langt er databaser, retningslinjer, oppsummering fra forskningsrapporter og 1100 tidsskrifter tilgjengelig. GRATIS FOR HELSEPERSONELL Tilbudet er gratis for helsepersonell. En viktig del av biblioteket er de ulike avdelingene eller emnene. Så langt er emnebiblioteket for psykisk helse med 400 tidsskrifter og en rekke undertema på plass. Samtidig er emnebibliotek innen kreft, samfunnsmedisin og eldre under oppbygging. Prosjektet er et samarbeid mellom Kunnskapssenteret, der redaksjonen er plassert, Sosial- og helsedirektoratet og de fem regionale helseforetakene. Forhåpentligvis kommer også Legemiddelverket snart inn på eiersiden. GIR IKKE SVAR Biblioteket har mange fellestrekk med selve Kunnskapssenteret. Vi skal oppsummere og presentere forskning og presse på for at ny kunnskap kommer fram i dagen. Vi skal ikke gi konkrete anbefalinger når vi vurderer nye typer medisiner eller behandlingsmetoder, men legge til rette for at Sosial- og helsedirektoratet og Legemiddelverket har bredest mulig faktagrunnlag for å ta sine valg. Det sier direktør John-Arne Røttingen i Kunnskapssenteret. Denne våren jobber Kunnskapssenteret for eksempel med å kartlegge og beskrive fysioterapipraksis til pasienter med artrose i kneledd. Et annet prosjekt er gjennomgang av den vitenskapelige dokumentasjonen om effekt ved rehabilitering av brystkreftpasienter. Blant annet skal den vitenskapelige dokumentasjonen om Herceptin kan forebygge tilbakefall vurderes. BARE VURDERINGER Legemiddelmeldingen ga Kunnskapssenteret rollen som faglig uavhengig miljø for informasjon om legemidler, basert på kunnskapsoppsummeringer på legemiddelområdet. Vi er en samfunnsinstitusjon, ikke en myndighetsinstitusjon. Vi skal jobbe uavhengig av legemiddelindustrien, Apotekerforeningen og farmasøytene og de andre profesjonene, forskningsmiljøene, universitetene og de kliniske miljøene, sier Røttingen. De 90 ansatte ved Kunnskapssenteret skal gi bakgrunnskunnskap når Sosial- og helsedirektoratet gir terapianbefalinger, og når Legemiddelverket godkjenner medisiner og vurderer refusjonsgrunnlag. En annen oppgave er å være en uavhengig informasjonsbank for leger, ansatte på apotek og andre som jobber med legemidler. Det betyr at en farmasøyt eller apotektekniker kan bruke Kunnskapsbanken og Helsebibliotekets nettsider til å lese vurderingene som ligger her. Slik skal de få et bedre beslutningsgrunnlag, men noen klar konklusjon om for eksempel en pasient skal ha preparat A eller B eller kanskje ingen av disse vil de ikke få. GJØR DYPDYKK I FORSKNINGEN Jeg vil ikke ta stilling til behovet for den oppryddingen av informasjonsansvar som Legemiddelmeldingen la opp til, men jeg mener at det er lagt grunnlag for at helsemyndighetene kan ta bedre beslutninger, sier Røttingen og viser til tilsvarende opprydding i rollefordelinger i England og Danmark. Kunnskapssenteret skal gjøre dypdykk i forskningsrapporter og også gi en oversikt over hva som finnes av tilgjengelig materiell på et område. Samtidig som de selv krever tilgang på forskningsrapporter som skal være offentlige, skal alle også kunne kikke Kunnskapssenteret i kortene. INVITERER TIL PÅVIRKNING Vi vurderer nå effekt og kostnader ved å ta i bruk TNFhemmere ved behandling av pasienter med revmatiske sykdommer. For at de som skal bruke våre vurderinger skal ha tillit til oss, er det viktig at vi er åpne på våre kildevalg. Det betyr også at vi inviterer alle miljøer, også de med kommersielle interesser, som legemiddelindustrien, til å legge fram sine funn eller annen informasjon de mener vi bør ta med i vurderingene. Også Apotekerforeningen og apotekkjedene kan melde seg på her, sier Røttingen. Det kan tenkes at forskere eller bedrifter ikke vil gi fra seg informasjon som Kunnskapssenteret mener vil ha betydning for senterets arbeide. Da vil vi opplyse om dette, noe som jeg tror vil slå hardt tilbake på dem som velger hemmeligholdelse, sier Røttingen. Det vil jo være talende hvis for eksempel et legemiddelfirma som har jobbet fram et preparat vi skal ha med i en kunnskapsoversikt om et medisinsk område, velger å holde tilbake informasjon som vi vet eksisterer og som er av betydning. Kritikerne tar feil Når Kunnskapssenteret er opptatt av åpenhet rundt arbeidet til de 90 ansatte, er det også med ønske om å vise at kritikerne av uavhengigheten til Kunnskapssenteret har tatt feil. Noen mente at Kunnskapssenteret vanskelig kunne få en helt uavhengig rolle til statens helsepolitikk, så lenge det er forvaltningsorgan underlagt Sosial- og helsedirektoratet. «VOKSENOPPLÆRING» Denne kritikken kom ved opprettelsen i 2004, og ble tatt opp igjen i Stortinget i forbindelse med Legemiddelmeldingen i fjor. Jeg synes det var greit å ta debatten, men runden i fjor ble mye en gjentakelse av de samme argumentene som kom i Det ble en slags voksenopplæring der vi måtte gjenta vår instruks og vektleggingen av vår frie rolle. Vedtektene slår fast at vi skal arbeide uavhengig av myndighetene. Vi skal ikke kunne instrueres i vårt daglige virke. Det kan trekkes en parallell til universitetene, som ble foreslått organisert gjennom stiftelser. Men her var konklusjonen fra akademia at statlig eierskap i form av forvaltningsorgan var den beste garantist for uavhengighet, sier direktør John-Arne Røttingen. MÅ TA BREDERE HENSYN Men han legger til at det kan komme dilemmaer, hvis Kunnskapssenteret legger fram faglige vurderinger som er i strid med nasjonale føringer fra helsemyndighetene. På den ene siden må helsemyndighetene ta valg som ikke alltid er i tråd med våre vurderinger. De skal ta flere og bredere hensyn enn det vi skal gjøre i vårt arbeid. Samtidig vil dette vise at vi er uavhengige i vårt arbeid, og at uenighet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten krever tilgang på forskningsrapporter som skal være offentlige, samtidig skal alle også kunne kikke Kunnskapssenteret i kortene når de gjør sine vurderinger for Sosial- og helsedirektoratet. Vi skal gi et overblikk over aktuell forskning for helsepersonell og helsemyndighetene, men ikke gi råd, sier direktør John-Arne Røttingen i Kunnskapssenteret. også kan bidra til bredere belysning av for eksempel om og når det passer å bruke et spesielt legemiddel i behandlingen av en sykdom, sier Røttingen. Hvis det blir gjentatte vurderinger fra Kunnskapssenteret som bryter med Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger kan det bli utfordrende, men jeg føler denne problemstillingen som litt konstruert. Vår oppgave er å gjøre en så god og objektiv jobb som mulig det er vårt mandat. LOVER GODT SPRÅK Resultatet av Kunnskapssenterets arbeid mener direktør John-Arne Røttingen vil merkes gjennom muligheten for at helsepersonell og helsemyndighetene kan gjøre bedre valg i behandling av pasienter. Legemidlene vil treffe pasientgrupper på en bedre måte, basert på myndighetens retningslinjer. Pasientene og helsepersonell vil også få bedre informasjon om spørsmål om helse, behandling og legemidler gjennom Og her skal artiklene være skrevet på en måte så folk flest vil forstå innholdet, lover Røttingen. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

9 Produsentuavhengig informasjon Stadig flere ringer RELIS...men mange apotekansatte kjenner ikke til hjelpen RELIS gir Telefonene ringte stadig oftere hos RELIS i Antall henvendelser til de fem kontorene økte med 32 prosent i fjor. Men fortsatt er det mange leger og apotekansatte som ikke kjenner til tilbudet om produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Bjørn Kvaal Journalist Statens legemiddelverk oppfordret i fjor apotekfarmasøyter til å rapportere bivirkninger til RELIS i sin helseregion. I løpet av de ni første månedene i 2005 mottok RELISsentrene 409 bivirkningsmeldinger fra farmasøyter. Én prosent av disse ble vurdert som alvorlige. De fleste meldingene gjaldt generisk bytte, et lite antall gjaldt reseptfrie legemidler, naturmidler, naturlegemidler og homøopatmidler. Disse meldingene bidro til at antall bivirkningsmeldinger økte med ti prosent til noe over 1700 meldinger i SENDTE BREV TIL LEGENE Antall henvendelser (spørsmål) til RELIS økte med 32 prosent i fjor, til i underkant av Alle allmennpraktikerne i Norge fikk brev fra oss i Her informerte vi om RELIS. Vi hadde også annonser i Legeforeningens tidsskrift. RELIS-ansatte har holdt foredrag og vi har laget ny hjemmeside der vi tilbyr blant annet abonnement på nyhetsbrev. I 2006 skal hjemmesiden forbedres ytterligere, sier Tone Westergren, leder for RELIS Sør. VIL VÆRE I REGIONENE Hun mener RELIS ene samarbeider godt med helsepersonell. Men det er mange i norsk helsevesen som jobber med legemidler som ikke kjenner til oss. Derfor er det viktig at vi er lokalisert ute i regionene for å gjøre avstandene mindre, mener Westergren. Legemiddelmeldingen tok opp flere spørsmål rundt organisering og oppgaver hos RELIS. Mesteparten er avklart nå, men vi er fortsatt spente på hva som legges i forslaget om en nærmere tilknytning til Legemiddelverket. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med dette nå, sier Westergren. R YDDET OPP I ANSVARET Hun tviler ikke på at RELIS har en framtid, og viser til at RELIS utfører arbeid verken Kunnskapssenteret, Sosial- og helsedirektoratet og Legemiddelverket utfører i dag. Legemiddelmeldingen ga tydeligere svar på hvem som skal ha ansvar for hva, når det gjelder informasjon om legemidler. Slikt informasjonsarbeid er omfattende og kunne vært ullent hvis det ikke ble en opprydding av begrep og ansvar. Vår jobb er å bistå ved spørsmål og problemer knyttet til legemidler til den enkelte pasient, men vi gjør også noe av generell karakter, sier Westergren. KAN BRYTE MED ANBEFALINGENE Hun ser på RELIS som et viktig sted for helsepersonell å få råd, når pasienten ikke passer inn i hovedtrekkene og malene for pasientbehandling. For eksempel når en pasient bruker blodtrykksmedisin og samtidig må bruke andre medisiner som kan gi interaksjoner. Ved å sy sammen informasjon fra flere kilder, kan RELIS gi løsninger som kanskje kan hjelpe pasienten. Dette fører til at RELIS kan gi råd om legemiddelbruk som bryter med generelle anbefalinger fra myndigheter. Dette er en frihet Westergren mener RELIS må ha, og som det er aksept for hos helsemyndighetene. Legemiddelmeldingen sier at vi skal jobbe med slike spørsmål, og økningen i antall henvendelser viser at det er bruk for oss. Legemiddelverket har signalisert at vi fortsatt skal jobbe med bivirkningsmeldinger. Vi vet ikke om vi eventuelt skal få nye oppgaver i tillegg, sier Westergren. FELLES MELDING Hun og de totalt rundt 20 ansatte ved de fem RELISavdelingene i Norge ønsker å bli brukt oftere og på nye oppgaver. I dag er mandatet å hjelpe helsepersonell, men Westergren ønsker seg en diskusjon om RELIS også skal bistå den enkelte pasient direkte. Samtidig har RELIS ene startet arbeidet med å bli bedre på fellestiltak på tvers av de fem sentrene. En felles årsmelding ble første gang sendt ut i 2004, mens det tidligere ikke ble publisert årsrapporter fra alle sentrene. Rutiner for rapportering og resultatindikatorer har kommet på plass i Det er også gjort mer for å få bedre samlet økonomistyring og å få på plass felles strategier og virksomhetsplaner. De faglige spørsmålene har kommet først. Når telefonene ringer er det viktig at dette prioriteres. Det har ført til at administrative gjøremål har vært utsatt, sier Westergren. SAVNER SYKEHUSAPOTEK Vi bør diskutere hvordan RELIS kan samarbeide bedre med helsepersonell som jobber med legemidler. Ett eksempel er diskusjoner rundt bivirkningsmeldinger og henvendelser. Dette er tema på faste møter én gang i uken med RELIS og farmakologer på sykehus. Her deltar ikke farmasøyter fra sykehusapotek. Jeg mener slik kontakt er viktig for å utvikle den jobben vi gjør, sier Tone Westergren, leder for RELIS Sør. SER PÅ RELIS NÅ Statssekretær Wegard Harsvik (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke si noe detaljert nå om hva som blir RELIS sin rolle i framtiden. Stortinget har bedt oss se på organiseringen av RELIS, for eksempel om de skal bli regionale baser innenfor Legemiddelverket. Jeg har ingen grunn til å mene noe annet enn at RELIS vil bestå. Vi er ennå ikke ferdig med å se på helheten i organiseringen av legemiddelarbeidet, sier Harsvik. Lederne av de fem RELIS-avdelingene i Norge har avtalt ansvarsområder seg imellom. Dermed behøver ikke Statens legemiddelverk og andre forholde seg til fem avdelingsledere når de skal ta opp et tema, sier Tone Westergren, leder for RELIS Sør. Avdelingen er lokalisert til Rikshospitalet. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

10 Legemiddelinformasjon apotekenes rolle Produsentuavhengig informasjon Rasjonell legemiddelforskrivning- og bruk oppnås best i et samarbeid mellom pasient, lege og apotek. Apotekene har med sine 35 millioner årlige kundebesøk, og sin kompetanse og plassering i helsevesenet, meget gode muligheter til å gi viktige bidrag for å fremme rasjonell legemiddelforskrivning og -bruk. En forutsetning for rasjonell legemiddelforskrivning og -bruk er god tilgang på produsentnøytral informasjon. Kai Finsnes Adm.dir. Norges Apotekerforening At pasienten har best mulig forståelse for og innsikt i sin sykdom og legemiddelbehandlingen, er en viktig forutsetning for at behandlingsmålene skal oppnås. Nettverket rundt pasienten bidrar til at pasienten oppnår behandlingsmålene: Legene har ansvaret for å stille riktig diagnose, eventuelt forskrive legemiddel og skape forståelse for behandling hos pasienten. Legene har også ansvar for å vurdere økonomiske forhold ved forskrivningen, slik at utlegget for pasienten og refusjonsordningen blir rimeligst mulig. Apotekfarmasøyten har ansvaret for å vurdere resepten og utlevere legemidlene til pasienten. Hvis legemidlet er byttbart og legen ikke har reservert seg mot bytte, vil apoteket foreslå bytte til rimeligste alternativ. Apoteket har videre et ansvar for rådgivning og veiledning i bruken av legemidlene. Det innebærer en kvalitetssikring av forskrivning og istandgjøring, og i tillegg oppgaver for myndighetene, f. eks. ved å sørge for etterlevelse av blåreseptordningens krav om at det ikke skal utleveres blåreseptmedisin for mer enn tre måneder av gangen. TVERRFAGLIG SAMARBEID Skal samarbeid mellom ulike nivåer og aktører i helsevesenet kunne realiseres, er det essensielt at de ulike gruppene helsepersonell kan utveksle relevant og nødvendig informasjon. Da kan den enkelte helsearbeider yte helsehjelp av god kvalitet. Lovverket må legge til rette for videreutvikling av praktiske løsninger på dette området. Samarbeid innen helsevesenet forutsetter en felles faglig forståelse på tvers av helseprofesjonene. Pasientene skal kunne oppleve et helhetlig helsetjenestetilbud. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, de Regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) og legemiddelinteraksjonsdatabasen DRUID er elementer som bidrar til felles forståelse. Praksisnær elektronisk kunnskapsformidling (PEK) vil bidra i samme retning. PRODUSENTNØYTRAL LEGEMIDDELINFOR- MASJON En forutsetning for rasjonell legemiddelforskrivning- og bruk er god tilgang på produsentnøytral informasjon. RELIS har her en viktig funksjon, men behovet er ikke tilstrekkelig dekket med den organisering og de ressurser disse sentrene i dag har. RELIS har som formål å svare på spørsmål fra helsepersonell. Pasienter har i dag et svært begrenset tilbud om produsentnøytral informasjon. NAF utgir som et tilbud til samtlige apotek et begrenset utvalg av brosjyrer om egenomsorg som apotekene kan formidle til sine kunder, og utgir i samarbeid med leger og sykepleier/helsesøstre «Mor og barn»-brosjyrene. I tillegg har apotekkjedene et utvalg av brosjyrer. For apotekene er det nødvendig å ha tilgang til denne type informasjon og at informasjonen som gis fra apotek, er avstemt og koordinert med den som gis av andre grupper helsepersonell. Foto:Jens Sølvberg Brosjyrer fra NAF MOR OG BARN Bleieutslett hos barn Såre brystknopper Feber hos barn Forstoppelse hos gravide og ammende Forstoppelse hos barn Jern og gravide Kolikk hos barn Kosttilskudd til barn Puss i øyet Når barnet ditt har tett nese Tørr hud hos barn Akutt magesyke hos barn Når barnet ditt hoster Småmark hos barn Barn og medisin EGENOMSORG Pollenallergi Lus og skabb Kviser Halsbrann og sur mage Smertestillende midler Overgangsalderen og østrogen HVORDAN BRUKE LEGEMIDLER Inhalasjonsmedisin Øyemidler Stikkpiller Når skal medisinen tas? VAREREGISTERET SOM HJELPEMIDDEL I likhet med mange andre vareområder er det også på legemiddelfeltet et vareregister som driftes av bransjen selv. NAF drifter og videreutvikler på non-profit basis et vareregister som til en hver tid inneholder opplysninger om alle legemidler som er tilgjengelig på det norske marked. Registeret brukes i apotekenes datasystem, FarmaPro, og i de fleste PC-systemer i legekontor. Videre er registeret nøkkel til all legemiddelstatistikk som utarbeides, inklusive det reseptbaserte legemiddelregisteret ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. For å sikre god kvalitet på dataene er vedlikeholdsarbeidet basert på samarbeid med legemiddelprodusentene, WHOsenteret ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Statens legemiddelverk og Rikstrygdeverket. Et standardisert vareregister er en forutsetning for elektronisk kommunikasjon om legemidler i helsetjenesten. Registeret har et stort utviklingspotensiale og vil være et svært godt egnet hjelpemiddel for formidling av felles, produsentnøytral legemiddelinformasjon knyttet til ATC-grupper og varenummer til bruk for apotekene og helsetjenesten for øvrig. VAREREGISTERET Vareregistersentralen drifter et felles nøytralt vareregister for alle varer som omsettes i apotek og som også brukes i helsevesenet for øvrig. Norges Apotekerforening (NAF) eier Vareregistersentralen og er ansvarlig for driften. Vareregisteret er åpent for alle som vil ha varer inn i apotek, og inneholder opplysninger som er nødvendige for sikker og effektiv håndtering av varen i hele verdikjeden fra produsent/leverandør, via grossist og detaljist, til sluttbruker. Driften av Vareregisteret skjer i nært samarbeid med legemiddelgrossistene, Statens legemiddelverk, Rikstrygdeverket og WHO Collaboratoring Centre for Drugs Statistics Methodology. Vareregisteret selges videre til sluttbrukere i bransjen, for eksempel apotek, legedatasystemer og statistikkfirma. Det offentlige har i tilnytning til Legemiddelmeldingen som ble lagt frem i 2005, signalisert at de i fremtiden vil bruke relevant informasjon fra Vareregisteret i tilknytning til satsingen på forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte. (Kilde: Vareregistersentralen) PRODUSENTUAVHENGIG OPPLÆRING Det er viktig for å kunne gi produsentnøytral legemiddelinformasjon at det finnes produsentuavhengige opplæringstilbud. Slik opplæring av apotekteknikere skjer via NAFs opplæringsvirksomhet som gir etter- og videreutdanningstilbud til apotekteknikere og til farmasøyter i utvalgte ikkefarmasifaglige emner. I 2005 fulgte over 1000 apotekansatte NAFs kurs: Vekttallsbasert videreutdanning for apoteketeknikere: 115 studenter Korte kurssamlinger: 425 Sertifiseringskurs: 50 Spesialkurs: 278 Oppdragskurs: 50 Eksamenskurs: 150 APOTEKENES KJERNEVIRKSOMHET WHO har gjennom dokumentet Good Pharmacy Practice (GPP) in Community and Hospital Settings, som Norge har sluttet seg til, definert apotekenes kjernevirksomhet og gitt føringer for apotekenes arbeid innen de fire kjerneområdene: Resept og rekvisisjon Egenomsorg Rasjonell legemiddelforskrivning- og bruk Helsefremmende og forebyggende virksomhet Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

11 Produsentuavhengig informasjon WHOs dokument er basert på prinsippet om at kundens/pasientens behov og rettigheter står i sentrum. WHOs perspektiv er således i overensstemmelse med helsepersonellovens pasientperspektiv. Farmasøyter og apotekteknikere yter som autorisert helsepersonell helsehjelp på legemiddelområdet i henhold til lovens krav om forsvarlig yrkesutøvelse. Dette er også knyttet til pasientenes rettigheter i lovverket. BRANSJESTANDARDER Med utgangspunkt i WHOs retningslinjer har NAF, i samarbeid med medlemmene og yrkesorganisasjonene i apotek, utarbeidet Bransjestandarder for Apotek (se NAT nr 9/2003 s. 200). Her beskrives prinsippene som ligger til grunn for apotekenes aktiviteter innen kjerneområdene. Standardene gir en beskrivelse av apotekenes rolle overfor kunder/pasienter, i helsevesen og samfunn. Bransjestandardene gir uttrykk for hvordan bransjen selv mener apotekene bør være ved å stille kvalitetskrav til apotekenes virksomhet innen de fire kjerneområdene. BRANSJERÅDET PÅ STARTSTREKEN Trond Waage har tatt utfordringen og skal lede Bransjerådets arbeid fra start. Trond Waage er nå ansatt ved Unicef Innocenti Research Centre (IRC) i Firenze. I Norge er han blant annet kjent som tidligere barneombud. Bransjerådets oppgaver vil være rettet mot spørsmål og saker som berører apotekenes praksis og kvaliteten på apotekenes tjenester, jfr Bransjestandarder for apotek (BRA). Rådet er sammensatt av representanter for apotekeiere, apotekansatte og apotekbrukere, og vil ha sitt konstituerende møte i mars. RESEPT OG REKVISISJON Arbeid med å forebygge, identifisere og løse legemiddelrelaterte problemer for den enkelte kunde/pasient står sentralt. Dette krever utstrakt kontakt med forskrivere og innebærer omfattende veilednings- og rådgivningsvirksomhet overfor kunder/pasienter med sikte på at kunden/pasienten forstår formålet med legemiddelbehandlingen og mestrer gjennomføringen. Mestring har betydning for effekten av behandlingen. Vurdering og oppfølging av legemiddelforskrivning- og bruk på kunde/pasientnivå i apoteket bidrar til rasjonell legemiddelbruk, herunder identifikasjon av unødvendig legemiddelbruk, som i sin tur kan føre til at legen endrer forskrivningen. Som en del av arbeidet med resepter og rekvisisjoner skal apotekene gi råd og veilede med sikte på at kunden/pasienten forstår formålet med behandlingen. Apoteket skal koordinere sin rådgivning med det lokale helsevesenet. I møtet med kunden skal apotekene uoppfordret, og i dialog med pasienten, gi informasjon som er individuelt tilpasset med sikte på å oppnå rasjonell legemiddelbruk og fremme behandlingen. Råd og veiledning skal gis i henhold til allment aksepterte terapianbefalinger. I sin rådgivning og veiledning skal apotekene bruke skriftlig informasjonsmateriell av en kvalitet som apoteket kan stå inne for. Apoteket skal også kunne anbefale litteratur og oppslagsverk og nettsider om aktuelle terapiområder EGENOMSORG Ved egenomsorg treffer kunden ikke annet helsepersonell enn de apotekansatte. Kundens/pasientens muligheter til selv å forebygge og behandle plager og sykdommer kan fremmes med farmasifaglig støtte. Det omfatter også å ivareta god helse med eller uten legemidler og tilgrensende produkter (handelsvarer). Apotekene gir råd og veiledning knyttet til symptomer og andre helserelaterte behov som kunden/pasienten presenterer. Når bruk av legemidler vurderes som nødvendig i forhold til det presenterte problem, veileder apotekene i valg og bruk av reseptfrie legemidler i egenomsorg. Apotekene kan bidra til rasjonell bruk av andre deler av helsetjenesten ved å henvise til lege eller annet helsepersonell i tilfeller der det er relevant. Med utgangspunkt i kundens/pasientens behov skal apotekene gjennom dialog avdekke kundens/pasientens behov og helserelaterte problemer. Apoteket skal gi råd og veiledning som er tilpasset og forståelig for kunden/pasienten, og gi råd i henhold til allment aksepterte faglige normer, enten det skjer gjennom dialog eller relevante brosjyrer og informasjonsmateriell som apoteket skal ha lett tilgjengelig for kunden/pasienten. Apoteket skal være tilrettelagt for å kunne føre uforstyrrede samtaler med kunden/pasienten. RESEPTFRIE LEGEMIDLER Et utvalg reseptfrie legemidler kan selges utenom apotek, men myndighetene har forutsatt at de alternative salgskanalene dagligvare, kiosker, bensinstasjoner etc. ikke skal informere om bruk. De alternative salgskanalene har også anledning til å begrense legemiddeltilbudet sitt til de terapiområdene der salget og fortjenesten er størst. Det er fortsatt apotekene og apotekenes medisinutsalg som skal garantere at alle legemidler er tilgjengelige for befolkningen. En rekke reseptfrie legemidler hvor informasjon om riktig bruk er ansett som spesielt viktig, selges bare i apotek. Apotekene har kompetanse på rådgivning i egenomsorg, og skal når det anses nødvendig, anbefale legemiddel eller henvise til lege eller annet helsepersonell. Apotekenes rolle kan på dette området videreutvikles og styrkes. Dette kan f. eks. skje gjennom målrettede tiltak på utvalgte områder. I Danmark er dette gjort gjennom prosjektet «Det rådgivende apotek» hvor rådgivningen på for eksempel området sur mage og halsbrann er utviklet, standardisert og kvalitetssikret. Apotekene ønsker at rådgivningen på egenomsorgsområdet skal være samordnet med rådgivning fra andre deler av helsetjenesten og ser en stor verdi av et samarbeid for å styrke dette området. RASJONELL LEGEMIDDEL- FORSKRIVNING OG -BRUK Direktekontakten med legemiddelbrukerne gir, sammen med kontakten med forskriverne og annet helsepersonell, apotekene en innsikt i befolkningens legemiddelbruk. Innsikten kan apotekene dokumentere og formidle til myndigheter og det øvrige helsevesen. Innsikten kan nyttig- gjøres også i lokale legemiddelkomiteer i kommuner eller bydeler der representanter fra apotek, allmennpraktiserende leger, hjemmesykepleie og kommunal helsetjeneste samarbeider. Slikt samarbeid kan for eksempel gjelde lokal legemiddelforsyning (beredskap, åpningstider, legevakt, multidose), forskrivningsrutiner (generisk bytte, forskrivning av B-preparater, LAR, forskrivning av antibiotika) og spesielle helsespørsmål. Apotekene skal innenfor dette området både utvikle og delta i informasjonstiltak. De skal også bidra i koordineringen av pasientrettet legemiddelinformasjon lokalt og nasjonalt i samarbeid med myndigheter, helsevesen, relevante organisasjoner og bruker- og pasientgrupper. HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE VIRKSOMHET Sammen med myndigheter, helsevesen, relevante organisasjoner, bruker- og pasientgrupper arbeider apotekene for å gjøre befolkningen i stand til å ta bedre vare på sin helse. Apotekene ønsker gjennom sin kompetanse og gode tilgjengelighet å bidra til at befolkningen i størst mulig grad kan forebygge og unngå sykdom. Apotekene deltar i nasjonale og lokale helserettede kampanjer, som for eksempel mot bruk av tobakk. Årets pilotprosjekt om Individuell røykesluttveiledning i apotek i Trøndelag er et eksempel på et slikt tiltak fra apotekene. (Se egen artikkel s.42). Apotekene fremmer sunn livsstil ved formidling av informasjon og målrettet rådgivning og veiledning innen folkehelseområdet. Apotekene skal på dette området kunne tilby både individ- og grupperettet rådgivning, veiledning og informasjon. APOTEKENE SOM HELSEPOLITISK INSTRUMENT Gjennom apotekloven har Stortinget gitt apotekene viktige oppgaver og en unik rolle på legemiddelfeltet. Men apotekene kan brukes langt mer aktivt i myndighetenes arbeid med å nå helsepolitiske mål. Myndighetene har gjennom apotekene en egnet kanal som bør trekkes sterkere inn i kommunikasjon med befolkningen om legemiddel- og helsespørsmål. Apotekene er med sine 35 millioner årlige kundekontakter et viktig bindeledd/kontaktpunkt mellom helsemyndigheter og befolkningen. Apotekene møter daglig et gjennomsnitt av befolkningen, men har også mulighet til å styre aktuell informasjon til særskilte målgrupper, også i lokalområder. Mulighetene på dette området er i dag dårlig utnyttet. Samarbeidskampanjer er gjennomført når det gjelder folsyre og graviditet, bruk av astmamidler, informasjonsbrosjyrene «Mor og barn», returmedisin, innsamling av kvikksølvtermometer m.m. Andre aktuelle temaer er generell helseinformasjon og målrettet informasjon i forbindelse med spesielle problemstillinger. NATURLEGEMIDLER, NATURMIDLER OG KOMPLEMENTÆR/ALTERNATIV TERAPI Dette er også et område hvor produsentnøytral informasjon er viktig og nødvendig. NAF mener at arbeidet som skjer i regi av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, NAFKAM ( mulig etablering av en offentlig informasjonsbank og øvrig oppryddingsarbeid som for eksempel Syse-utvalgets innstilling, vil gi viktige bidrag. (Syse-utvalget: Utvalg nedsatt av Helsedepartementet for bl.a. å vurdere hvilke påstander knyttet til legemiddellignende produkter som kan eller vil føre til at produktet blir et legemiddel. Rapport avlevert 16. desember 2003). Kundene må kunne forvente at apotekene kan gi råd og har tilgang til objektiv og god informasjon også når det gjelder naturlegemidler, naturmidler og komplementær/alternativ terapi. SYKEHUSAPOTEKENES ROLLE Ved at sykehusapotekene er eid av de statlige, regionale helseforetakene er de en del av spesialisthelsetjenesten og skal ivareta spesialisthelsetjenestens behov for farmasøytisk kompetanse. Farmasøytisk rådgivning og produsentnøytral informasjon er her sentrale oppgaver. Sykehusapotekene bidrar også til kvalitetsheving av legemiddelbehandlingen ved å være rådgivere i spørsmål vedrørende kvalitetskontroll av legemiddelhåndteringen i sykehusene. Mange sykehusapotek er drivkraft i sykehusenes legemiddelkomitéarbeid. SAMARBEID MED BRUKERORGANISASJONER Det har de siste årene skjedd store endringer når det gjelder folkeopplysning og interesse for helse. «Den informerte pasient» er blitt et begrep. Vi har bare sett begynnelsen av en utvikling hvor pasienter i stadig økende grad ønsker opplysninger om, og tar ansvar for egen helse og orienterer seg bredere, ikke minst via Internett. Pasientene forutsetter at de får informasjon og svar på sine spørsmål ikke bare hos legen, men også hos ulike typer helsepersonell avhengig av hva som passer best for den enkeltes situasjon. Apotekene merker i høy grad dette. Gjennom brukerorganisasjonene ønsker pasientene innflytelse og mulighet til påvirkning på mange nivåer i helsevesenet. NAF har god erfaring i samarbeid med brukerforeninger, og mener denne type samarbeid og avklaring av roller og forventninger er viktig. NAF ønsker at pasientene aktivt skal kunne bruke apotekene for å dekke sine informasjonsbehov om legemidler. KILDER: NAFs innspill til Helsedepartementets Legemiddelmelding 30. januar 2004 Brev fra NAF til Helsdepartementet 19. mars 2004: Stortingsmelding om legemiddelpolitikken kommentarer til spørsmål som er stilt til ulike miljøer Bransjestandarder for Apotek (NAF, NFF, Farmasiforbundet 2003) Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

12 God informasjon er god informasjon uavhengig av hvor den kommer fra Produsentuavhengig informasjon God og riktig informasjon om legemidler og legemiddelbruk til både helsepersonell og pasienter er viktig for å oppnå optimalt behandlingsresultat og færrest mulig bivirkninger. Apotekene er en sentral aktør på dette området. Vi har spurt apotekkjedene om hvordan de ser på forskjellige typer legemiddelinformasjon og apotekenes rolle knyttet til å formidle den videre. 1 Hvilket syn har kjeden generelt på apotekenes oppgaver knyttet til legemiddelinformasjon? Apotek1 v/ fagdirektør Hans-Petter Heide Johannessen og driftsdirektør Margrethe Sunde Informasjonsoppgavene er kjernen i apotekvirksomheten vår, et helt nødvendig bidrag for å oppnå sikker og god bruk av den innsatsfaktoren legemidlene er. Vi får stadig bekreftet at informasjon om legemidler og bedre legemiddelbruk er kritisk nødvendig, både for resultat av pågående behandling og for bedre livskvalitet. Vi må være flinkere til å markedsføre apotek som unike i vår kombinasjon av tilgjengelig legemiddelekspertise, og dette å kunne yte aktiv rådgivning ved kjøp av varer og tjenester. Vi kan kopieres på mangt men ikke på kunnskap. Alliance apotekene v/ farmasøytisk rådgiver Trond Raudsandmoen Apoteket har en unik stilling i helsevesenet gjennom sin tilgjengelighet. Innenfor egenomsorg og reseptfrie legemidler er det apoteket som står for den faglige veiledningen. God informasjon og rådgivning vil gi bedre egenomsorg og færre legehenvendelser. Dette er bra både for pasienten og samfunnet. Vi vet også at compliance er en stor utfordring når det gjelder kronikere og andre som bruker reseptbelagte legemidler. Apotekenes (pålagte) rådgivning er viktig for at kunden får best mulig nytte av legemidlene. Apoteket gir informasjon og rådgivning i forhold til legemiddelbruk uten at man trenger å bestille time. Og mange apotek tilbyr også gjennomganger av kundens legemiddelbruk. Her tar man seg tid til det «lille ekstra» man ikke rekker i direkteresepturen. Apotekene er også en viktig kanal for distribusjon av helsebudskap. Det kan være budskap som er viktig for folkehelsen. Eks. bruk av folat til gravide, informasjon rundt type-2 diabetes, røykeavvenning, mosjon, kosthold eller liknende. Apotekene er særlig godt egnet på grunn av sine mange kundebesøk, høye troverdighet og kompetente personell. Vi mener derfor apotekene har en viktig rolle, som vi ønsker å utvikle videre. Ditt Apotek v/ informasjonsfarmasøyt Kristin Rosmo Legemiddelinformasjon er kjernen i Ditt Apoteks forretningsidé og den viktigste delen av kundemøtet. Legemiddelinformasjon bør inngå som en naturlig del i alle kundemøter. Legemiddelinformasjon vil bli en av de viktigste konkurransefaktorene, og kjedens medlemsapotek har tilbud om gjennomføring av kundeundersøkelser som bl.a. tar for seg legemiddelinformasjon. Vi er i ferd med å etablere et kurs- og oppfølgingssystem for kundeveiledning og «ukjent kundebesøk». Ditt Apotek har som et av sine løfter til apotekkundene at vi skal arbeide for riktigere og mer rasjonell legemiddelbruk. Legemiddelinformasjon gitt i det enkelte medlemsapotek er nøkkelen til dette. Vitusapotek v/ fagdirektør Britt Wolden Vitusapotek ønsker å være en faghandel, og vi mener god veiledning er en naturlig del av dette. Vi jobber systematisk med å bidra til riktig legemiddelbruk for våre kunder. Riktig legemiddelbruk er viktig for den enkelte pasient, og i forlengelsen av dette ser vi også denne veiledningen som et viktig samfunnsansvar. Direktereseptur er innført i apotekene, og i kjølevannet av dette ønsker vi å få farmasøyten frem til kunden i større grad enn tidligere. For å få til dette har vi innført en ny rutine «moderne resepthåndtering». FarmaPro utnyttes for å legge tilrette og kvalitetssikre informasjonen til den enkelte pasient. Vi ønsker at apoteket skal være en naturlig del av helsetjenesten i Norge, og har derfor også innført flere nye tjenestetilbud i våre apotek. Vi tilbyr i dag for eksempel blodtrykksmåling og blodsukkermåling i våre apotek. Apotekene er en naturlig arena for legemiddelinformasjon, som myndighetene kan utnytte enda bedre. 2 Hvilken rolle spiller produsentavhengig og produsentuavhengig informasjon i kjedens informasjonsopplegg? Apotek1 Apotek 1 benytter informasjon fra både myndigheter, forskningsmiljø og produsenter i vårt informasjonsopplegg, og er nøye med å gjøre alle typer informasjon tilgjengelig for apotekene og våre medarbeidere. Ved utarbeidelse av f. eks. brosjyremateriell er vi spesielt opptatt av å nyansere budskap, og å følge opp anbefalinger fra myndighetene. Alliance apotekene Begge deler er viktig. I bunn ligger terapianbefalinger, retningslinjer og annen produsentuavhengig informasjon. I tillegg benyttes leverandører i forbindelse med produktopplæring og liknende. Vi gjør vår egen vurdering av informasjonskilder og vi anser god informasjon som god informasjon uavhengig av hvor den kommer fra. Men vi legger større vekt på kvalitetssikring av produsentavhenging informasjon enn produsentuavhengig informasjon. Ditt Apotek Ditt Apotek legger stor vekt på å gjøre produsentuavhengig informasjon tilgjengelig. Kjeden har utviklet 20 faghefter innenfor ulike områder. Heftene gir lettfattelig og produsentnøytral informasjon og vi har bevisst valgt å ikke inkludere produktreklame i heftene. Fagheftene er et betydelig bidrag til kjedens faglige ståsted. Vi har likevel stor nytte av leverandørenes kompetanse f.eks. ved produktopplæring og tilrettelegging av enkelte fagaktiviteter og kurs. Vitusapotek Vi har en fagavdeling som sikrer at den profesjonelle standarden i apotekene utvikles og opprettholdes. Dette gjøres blant annet ved å se til at apotekansatte får tilstrekkelig og riktig faglig utvikling. Vi benytter leverandørene som en ressurs i vår opplæring, fordi de sitter på mye god kunnskap. I tillegg til dette utarbeider vi egne kurs- og opplæringsaktiviteter, som baseres på produsentuavhengig kunnskapsbase. Vi har et nært samarbeid med flere av pasientorganisasjonene for på best mulig måte å kunne skreddersy pasientveiledningen. Informasjonsmateriellet vi deler ut i vårt apotek er primært egenprodusert. 3 Hvilket syn har kjeden på den informasjonsmodellen som Legemiddelmeldingen legger opp til med myndighetsinformasjon fra SLV og SHdir og myndighetsuavhengig informasjon fra Kunnskapssenteret? Apotek1 All kvalitetssikret informasjon er velkommen og etterspurt, særlig når den kan gi grunnlag for klare anbefalinger og gode bruksveiledninger. Samtidig er informasjonsmengden en stadig større utfordring, også for fagfolk. Informasjon fra flere likestilte instanser med høy status kan bli en utfordring i et travelt fagmiljø. Alliance apotekene Apotek er på samme måte som leger avhengig av god offentlig informasjon. Vi ønsker særlig å trekke fram «svarfunksjonen» til RELIS som et meget nyttig verktøy også for apotek. Det er positivt at det offentlige informasjonsarbeidet nå organiseres og at man får klare ansvarsforhold. Vi ser også store utfordringer i dette arbeidet. En tredelingen av informasjonsarbeidet krever at de ulike aktørene har en klar oppgaveforståelse, rolleforståelse, integritet og god samhandling. Ditt Apotek Denne modellen er interessant og virker i utgangspunktet fornuftig. Vi deler synet på at legemiddelinformasjon i størst mulig grad skal være upåvirket av myndigheter og legemiddelindustri. Vi ser imidlertid at det med flere offentlige instanser er en fare for suboptimalisering og mer byråkrati. Det kan bli en utfordring å etablere en fornuftig rollefordeling og effektive samarbeidsformer. Hittil kan vi ikke se at Kunnskapssenteret har tatt noen initiativ overfor vår kjede. Vitusapotek Vi ser det positive i å dele ansvaret slik at helseøkonomiske og helefaglige interesser blir mindre sammenblandet. Dersom den skisserte modellen skal bli effektiv må ansvar og myndighet være helt klart. Det er viktig for oss er å ha gode produsentuavhengige kunnskapskilder, og at kunnskapen blir lett tilgjenglig og tydelig for oss som brukere. 4 Hvordan er kjedens apotekkonsept tilpasset apotekets oppgaver knyttet til legemiddelinformasjon (bl.a. diskresjon)? Apotek1 Diskresjon er et konseptkrav i Apotek 1. Vårt konsept ivaretar kundens rett til diskresjon på en god måte, både i direkteresepturen og i apoteket for øvrig. Skjermede samtalerom Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

13 5 Hva gjør kjeden mht de ansattes kompetanse knyttet til legemiddelinformasjon? Etisk refleksjon rundt informasjon i apotek Produsentuavhengig informasjon inngår som en naturlig del. Det faktum at bruken av samtalerommene er relativt begrenset gir nok en pekepinn om at kundene oppfatter hensynet ivaretatt og at mangel på diskresjon og ro sjelden er et problem. Like fullt var Apotek 1 den første storskala utrulling av nye apotekkonsept (1999) og vi er stadig i utvikling og på jakt etter utforming av våre apotek som oppfyller kundens og meddarbeideres behov enda bedre. Alliance apotekene Diskresjon er et viktig tema i vårt vedlikeholds- og oppgraderingsarbeid av apotekene. Direkteresepturene er tilpasset slik at man kan ekspedere legemidler og gi god informasjon på en diskret måte. De fleste apotekene har også informasjonsrom dersom det er behov for lengre samtaler eller demonstrasjoner. Skriftlig materiell i form av egenproduserte brosjyrer finnes i selvvalg. Apoteket har også annen skriftlig informasjon. Reoler i selvvalg er tydelig merket i forhold til kategori. Ditt Apotek I Ditt Apoteks innredningskonsept er kønummer og diskresjonselementer ved direktereseptur standard. Ventende kunder holder avstand i veiledningssituasjoner og det er fysiske hindre mellom direkteresepturene. I tillegg er lukkede samtalerom tilgjengelig. Det er satt av god plass til faghefter og annet informasjonsmateriell. Vitusapotek Vi har informasjonsrom i våre apotek, for private samtaler. Direktereseptur har gjort apoteket mer åpent og tilgjengelig, men et nytt diskelement, som vil bli å se i våre apotek i løpet av våren 2006, vil være med å sikre bedre diskresjon når flere kunder blir betjent samtidig. Vi har mye, lett tilgjengelig informasjon synlig i våre apotek. Den skriftlige informasjon vil også være en invitasjon til å ta kontakt for ytterligere spørsmål. Foto:Jens Sølvberg Apotek1 I Apotek 1 er vi opptatt av at relevant og anvendelig informasjon skal være lett tilgjengelig for våre medarbeidere, og at den blir brukt. Hos oss er intranett med både bearbeidet informasjon og linker til andre kilder viktig og brukes enormt mye. Samtidig er systematisk kompetansebygging gjennom kjedeskoleaktiviteter og andre opplæringstiltak prioriterte områder. Den viktigste opplærings- og oppdateringsarenaen er likevel den faglige kollegabaserte veiledningen som foregår i det daglige i hvert apotek. Alliance apotekene Det har blitt gitt omfattende opplæring innenfor rådgivning generelt. I tillegg kommer kompetansehevende kurs. Ansatte deltar på VETT, Ev@ eller andre eksterne kurs/- konferanser etter søknad. I tillegg holdes interne kurs i forbindelse med sortimentsoppdateringer, kampanjeopplæring og samlinger med faglig innhold. Faglige standarder for egenomsorg knyttet til e-læring er igangsatt. Ditt Apotek Ditt Apotek gjennomfører årlig et omfattende kompetanseprogram som inneholder kurs og programmer om sykdommer/plager, behandling/produkter og ønsket atferd i møtet med kundene. I tillegg anbefaler vi medlemmene andre kurs og kompetanseprogrammer som er spesielt relevante i forhold til ulike satsningsområder. Apotekansatte får tilgang til kunnskapstester utviklet til de enkelte fagheftene. Ditt Apotek arbeider også for å gjøre fagtekster (for utlevering til kunder) for ulike legemiddelgrupper tilgjengelig via FarmaPro. Vitusapotek Vi oppfordrer våre medarbeidere til aktiv kompetanseutvikling, blant annet ved et bredt tilbud av interne kurstilbud. Det settes også av midler slik at opplæring utover dette er tilgjengelig for alle. Vi setter tydelige mål, og benytter balansert målstyring for å motivere og sikre kontinuerlig fokus på ansattes kompetanse knyttet til legemidler. Vi utvikler prosedyrer som sikrer riktig bruk av tilgjengelig informasjon, og vi utarbeider standardisert, produsentuavhengig, informasjon tilknyttet mange av de mest brukte legemidlene. Legemiddelgjennomgang i Vitusapotek er en ny faglig tjeneste under utvikling. Dette er et prosjekt som medfører bred kompetanseutvikling for våre ansatte. Pasientene vil få et utvidet tilbud om personlig veiledning om sin legemiddelbruk. Vi er glade for at den nye apotekloven bidrar til å videreutvikle apoteket som en fagarena. Vi satser mye på å få formidlet vår fagkunnskap uoppfordret til våre kunder, slik at apoteket vil fremstå som det stedet man oppsøker når man ønsker hjelp til å ta vare på sin egen helse. Inger Wabø Apoteker Vitusapotek Stokke Leder av Etikkrådet for farmasøyter Informasjon om riktig bruk av legemidler er en viktig oppgave for farmasøyter i apotek. En rekke lover og forskrifter samt faglige standarder og retningslinjer gir normer for informasjonsarbeidet. I disse normene ligger det en rekke motstridende hensyn som forutsetter at vi som farmasøyter utviser faglig skjønn. Dersom vi må prioritere enkelte av normene fremfor andre, kan det for mange oppleves som vanskelige etiske dilemmaer. Mer eller mindre bevisst foretar vi en etisk refleksjon før vi velger handling. MOTSTRIDENDE HENSYN (NORMKONFLIKTER) Eksempler på slike motstridende hensyn er hensynet til: Informasjonsplikt og diskresjonsplikt i direktereseptur. Tar vi tilstrekkelig hensyn til taushetsplikten? Informasjonsplikt og kundens rett til ikke å ønske informasjon. Tar vi tilstrekkelig hensyn til kundens autonomi? Farmasøytiske rådgivningstjenester og vitenskapelig dokumenterte prinsipper. Er farmasøytiske rådgivningstjenester til nytte for noen, eller påfører de først og fremst kunden en unødvendig utgift? Informasjonsplikt og reklamekampanjer knyttet opp mot apotekenes bonusprogrammer. Håndterer vi interessekonflikten mellom hensynet til kundens beste, faglig integritet og hensynet til vår egen bonus på en etisk god måte? Dette er ment som eksempler og ikke på noen måte en fullstendig oversikt over etiske dilemmaer knyttet til informasjonsarbeidet i apotek. FARMASØYTISK ETIKK Farmasøytisk etikk kan defineres som systematisk refleksjon over: Hvordan farmasøytisk virksomhet bør innrettes Hvordan farmasøytisk virksomhet bør utøves og farmasøytiske tjenester ytes Hvilke personlige egenskaper (dyder) og holdninger ansatte i farmasøytisk virksomhet bør utvikle I informasjonsarbeid i apotek har vi som farmasøyter flere viktige motstridende hensyn å ta. Dette kan for mange oppleves som vanskelige etiske dilemmaer. METODE FOR ETISK ARGUMENTASJON Det er utarbeidet en rekke metoder eller «oppskrifter» som vi kan bruke som hjelp for etisk argumentasjon. Én metode er den kasuistiske metode som blant annet den norske teologen Knut Ruyter har vært talsmann for. (1) Den kasuistiske metoden er en form for praktisk etisk argumentasjon som legger vekt på de forbilledlige eksemplene som veiledere for riktig handling. Metoden legger vekt på å bruke flest mulig slike forbilledlige eksempler. Den stiller ikke strenge krav i forhold til dokumenterbare referanser. KASUISTIKK Utgangspunktet for refleksjonen er en situasjonsbeskrivelse. 1. Hva er fakta? 2. Hvem er de berørte parter? 3. Hvilke handlingsalternativer finnes? 4. Finnes det forbilledlige eksempler for hvordan lignende saker har vært løst på en god måte tidligere? Hvilke verdier og dyder er viktige? 5. Sammenligning av det nye tilfellet med det forbilledlige hjelper en til å trekke en konklusjon. Dette vil også innebære å vurdere konsekvensene av de forskjellige handlingsalternativene for de berørte partene. 6. Løsningen vil være basert på skjønn. SKJØNN Evnen til å bedømme situasjoner for å ta stilling til hvordan en sak bør løses med basis i kunnskap, erfaring og empati. EMPATI Innlevelse, evne til å sette seg inn i den andres følelser Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

14 Informasjonsplikt og diskresjonsplikt i direktereseptur Produsentuavhengig informasjon I fortsettelsen vil jeg antyde hvordan vi ved hjelp av den kasuistiske metoden kan foreta en etisk refleksjon over de situasjonene som er nevnt innledningsvis. Forbilledlige eksempler kan vi blant annet finne i tidligere praksis og fra annen lignende virksomhet eller i lovverket, bransjestandardene og legemiddelmeldingen. I både apotekloven, bransjestandardene, etiske regler for farmasøyter, helsepersonelloven og pasientrettighetsloven er forsvarlighet, troverdighet, pasientens autonomi og verdighet, samfunnsansvar, faglig integritet og uavhengighet viktige verdier. Tillit kan vi se på som en grunnleggende verdi. Det er viktig at kundene har tillit til at de rådene apotekene gir er til beste for kunden, og ikke først og fremst i apotekets eller den enkelte ansattes egen interesse. Jeg vil skissere noen forbilledlige eksempler og mulige løsninger i de normkonfliktene som er nevnt. Leseren kan eventuelt finne andre forbilledlige eksempler eller løsninger og selv trekke konkusjoner. HVEM ER DE BERØRTE PARTER I SITUASJONENE? I alle situasjonene er det mange berørte parter å ta hensyn til. Både den enkelte kunden, farmasøyten, apoteket, apotekkjeden, farmasien og samfunnet. En grundigere refleksjon forutsetter at det tas hensyn til alle de berørte parter og hvilke interesser som står på spill. HVILKE PERSONLIGE EGENSKAPER BØR FARMASØYTER UTVIKLE? En etisk refleksjon vil også omfatte hvilke moralske kvaliteter eller dyder den enkelte farmasøyt vil legge vekt på. I informasjonsarbeidet i apotek bør både farmasøyter og apotekteknikere blant annet ha evnen til å utvise godt faglig skjønn og empati, være pålitelige, ansvarsbevisste, imøtekommende og hensynsfulle. DYDER «Gjennom dydene etterspørres bestemte moralske kvaliteter, og det forutsettes at disse kvalitetene skal tjene noen felles goder og formål». (2) «Hvordan virksomheten oppfattes er altså karakterisert av hvilke dyder (eller laster) den kjennetegnes av.» (2) SITUASJON De fleste norske apotek har direktereseptur. I enkelte apotek er det svært liten eller ingen avstand mellom resepturbenkene. Det medfører at flere kunder kan stå ved siden av hverandre mens de får ekspedert resepter, og de kan høre alt som blir sagt i naboresepturen. I den situasjonen skal farmasøyter og apotekteknikere gi kunden tilstrekkelig informasjon om hvordan legemidlet skal brukes og samtidig ivareta hensynet til diskresjon og taushetsplikt. Selv har jeg erfaring fra kunder som har referert til informasjon som ble gitt til en annen kunde, og som de i egen interesse ønsket å få bekreftet at var korrekt. Svært mange farmasøyter vil oppleve dette som en ubehagelig situasjon å være i både på kundens, egne og apotekets vegne. NOEN FORBILLEDLIGE EKSEMPLER OG SAMMENLIGNING MED DEN AKTUELLE SITUASJONEN. Fra tidligere praksis Direktereseptur er en forholdsvis ny innretning i norske apotek. Det kan derfor være relevant å sammenligne med informasjonsarbeide i tradisjonell reseptur. I tradisjonell reseptur ble muntlig informasjon gitt til reseptkunden i apotekskranken, ofte med mange tilhørere. Slik apotek i Norge har vært innrettet i 400 år, har kunder i apoteket måttet akseptere en viss grad av åpenhet. Kunder som ønsket diskresjon, hadde mulighet til å ringe apoteket og bestille legemidler eller andre varer. Til en viss grad er dette fremdeles relevant. I og med at resepten i tradisjonell reseptur ble gjort i stand bak i apoteket, var imidlertid eksponeringen av kunden og legemidlene begrenset i forhold til i direktereseptur der informasjonen foregår samtidig med istandgjøringen. Mange kunder bruker et stort antall legemidler som blir plassert åpent på disken. Erfaring tilsier imidlertid at det er få kunder som aktivt ber om større grad av diskresjon. I tradisjonell reseptur ble det lagt stor vekt på utformingen og plassering av apoteketiketten. Den skulle om mulig settes på inneremballasjen og sammen med pakningsvedlegget skulle den gi tilstrekkelig informasjon til at kunden kunne bruke legemidlet på riktig måte. Dette er fremdeles relevant. Fra lignende virksomhet Konsultasjon mellom lege og pasient kan være et forbilledlig eksempel. Konsultasjonen foregår vanligvis etter timebestilling og uten andre tilhørere. Som pasienter tar vi det som en selvfølge. Vi regner imidlertid ikke med at kommunikasjonen i apotek skal foregå på tomannshånd. Fra legemiddelmeldingen (3) I følge legemiddelmeldingen kan så mye som 5 10 % av alle sykehusinnleggelser på indremedisinsk avdeling tilbakeføres til feilaktig legemiddelbruk. Forskning viser at ca 50 % av pasienter med kroniske lidelser bruker legemidlene feil. Legemiddelmeldingen forutsetter at behandlingen blir best mulig dersom pasienten vet hvorfor legemidlet er forskrevet og hvordan det skal brukes. Vi har imidlertid ikke god dokumentasjon på at veiledning i apotek er et tilstrekkelig tiltak til å redusere feilbruk av legemidler. Fra regelverket Regelverket som omhandler informasjon i apotek er forholdsvis nytt. Det er derfor naturlig å se på det som forbilledlige eksempler: Bransjestandardene er basert på prinsippet om at kundens/ pasientens behov og forventninger skal stå i sentrum for apotekenes arbeid. Apoteket skal vise respekt for kundens/ pasientens selvstendighet og integritet. (7) Pasientens autonomi, verdighet og anerkjennelse er viktige verdier. (6) Farmasøyten skal uoppfordret, og i dialog med pasienten, gi informasjon som er individuelt tilpasset med sikte på å oppnå rasjonell legemiddelbruk og fremme behandlingens formål. (7,10) Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skade- Foto:Jens Sølvberg virkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov. (6) Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. (5) Apoteket skal være tilrettelagt for å kunne føre uforstyrrede samtaler med kunden/ pasienten og slik at kontrollarbeidet skal kunne utføres uforstyrret. (4,7,9) HANDLINGSALTERNATIVER På grunnlag av disse eksemplene ser jeg fire måter å håndtere dilemmaet på. Under hvert handlingsalternativ, blir også konsekvensene til en viss grad diskutert. 1. På vegne av kundene kan vi ikke akseptere at samtaler vedrørende sykdom og legemiddelbruk overhøres av uvedkommende. Hensynet til diskresjon og hensynet til tilstrekkelig informasjon bør tillegges like stor vekt. Utformingen av direkteresepturene bør forbedres slik at det blir mulig å føre uforstyrrede samtaler. For apotekene kan konsekvensen blant annet bli økte utgifter. Apotekanleggene er imidlertid under kontinuerlig forbedring, slik at på sikt er dette et mulig alternativ. 2. Bare gi muntlig tilleggsinformasjon på direkte spørsmål fra kunden. Hensynet til tilstrekkelig informasjon er godt nok ivaretatt av apoteketiketten og pakningsvedlegget. Hensynet til diskresjon bør gå foran hensynet til muntlig tilleggsinformasjon. I dagens apotek er det verken fysisk eller praktisk mulig å føre uforstyrrede samtaler med alle reseptkunder. Dette alternativet anerkjenner også kundens rett til eventuelt ikke å ønske muntlig informasjon. Konsekvensen av dette alternativet kan bli at kunden ikke får tilstrekkelig informasjon og at legemidlene blir brukt feil. Apoteket vil sannsynligvis heller ikke bli sett på som en arena for legemiddelinformasjon. 3. Fortsette eksisterende praksis der informasjonen stort sett gis i direkteresepturen. Når kundene godtar at vi ekspederer resepten i direktereseptur, innebærer det et stilltiende samtykke til at samtalen overhøres av uvedkommende. De fleste kundene har det travelt og ønsker rask ekspedisjon. Bare spesielt sensitiv informasjon gis på tomannshånd på informasjonsrommet eller i lukket reseptur. Konsekvensen av dette alternativet kan også være at kunden ikke får tilstrekkelig informasjon og at legemidlene blir brukt feil. 4. Vi kan ikke akseptere at ca 50 % av legemidlene til langtidsbehandling brukes på feil måte. Det bør i større grad legges til rette for timebestilling for veiledning for (legemiddelgjennomgang) i apotek for på den måten å bidra til at pasientene får optimal nytte av legemidlene sine. Det er vanskelig å forutse konsekvensene av en slik tjeneste. Godt gjennomførte pilotprosjekter vil imidlertid gi oss mulighet til å dokumentere effekten av slik veiledning. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

15 Farmasøytiske rådgivningstjenester, vitenskapelig dokumenterte prinsipper og faglig uavhengighet. Produsentuavhengig informasjon SITUASJON Denne situasjonen er en tenkt fremtidig situasjon. Apotekkjeden Personal Touch introduserer røykeavvenningskurs som en farmasøytisk tjeneste. Kurset som koster kr 200, skal tilbys alle kunder som kjøper røykeavvenningsmidler. Samtidig gjennomfører apotekkjeden en informasjons- og reklamekampanje for røykeavvenningsmidlene. Både kurs og kampanje er knyttet opp mot apotekkjedens bonusprogram. Det forutsettes at alle Personal Touch apotekene tilbyr tjenesten. Er denne farmasøytiske rådgivningstjenesten til nytte for noen, eller påfører den først og fremst kundene en unødvendig utgift? Klarer apotekene å håndtere interessekonflikten mellom hensynet til kundens beste, faglig integritet og hensynet til sin egen bonus på en etisk god måte? Vil en slik tjeneste kunne skade kundenes oppfatning av apotekene som en seriøs aktør i helsevesenet? NOEN FORBILLEDLIGE EKSEMPLER Fra arbeidet for en tobakksfri framtid For markeringen av Verdens røykfrie dag 31. mai 2005 valgte WHO å fokusere på temaet helsepersonell og røykeslutt. Oppfordringen gikk til alt helsepersonell generelt, både offentlig og privat, men leger, farmasøyter, sykepleiere og tannhelsepersonell nevnes spesielt. WHO la vekt på at farmasøyter er lett tilgjengelig høyt kvalifisert helsepersonell som kan kontaktes for råd uten forhåndsbestilt time. Annet helsepersonell tilbyr tilsvarende kurs med vekslende suksess. Fra legemiddelmeldingen (3) I følge legemiddelmeldingen er apotek en naturlig arena for oppfølging av legemiddelbruk og departementet vil starte pilotprosjekter for gjennomgang av legemiddelbruk blant annet for bestemte pasientgrupper i apotek, i samarbeid med lege. Legemiddelmeldingen fremhever videre at apotekene har en klar økonomisk interesse av å selge legemidler. Dette kan påvirke rådene til kundene eller mistenke at dette skjer. Legemiddelmeldingen omtaler først og fremst reseptpliktige legemidler, men det kan være aktuelt å gjennomføre pilotprosjekter også for enkelte reseptfrie legemidler. Eksempler fra praksis Røykeavvenningstjenesten er en ny tjeneste i apotek og jeg finner ingen mønstereksempler fra tilsvarende tjenester som er overlevert og prøvet over tid. Mye tyder imidlertid på at apotekene selv er i ferd med å etablere de forbilledlige eksemplene som veiledere for videre praksis. Andre aktuelle tjenester vi kan sammenligne med, er blodsukkermåling og blodtrykksmåling i apotek. Disse tjenestene, som kundene for en stor del betaler for, ser ut til å bli godt mottatt og mye tyder på at de er kommet for å bli. Vi har imidlertid foreløpig ikke vitenskapelig dokumentasjon på at tjenestene fører til at pasienter med uoppdaget diabetes eller høyt blodtrykk kommer raskere til behandling. Fra regelverket (listen kan utvides) Apotekene skal delta i helsefremmende virksomhet i samarbeid med myndigheter, helsevesen, relevante organisasjoner, bruker- og pasientgrupper. (7) Denne normen støtter opp under tjenesten. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. (5) Etter mitt syn taler denne bestemmelsen imot å tilby tjenesten. Farmasøyter er verken leger, psykologer eller sykepleiere. Vi har heller ingen formell kompetanse innen livsstils veiledning. Farmasøyten skal utføre sitt arbeid i henhold til faglige standarder og i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige prinsipper. (8) Denne bestemmelsen taler imot å tilby tjenesten ved alle kjedens apotek uten først å gjennomføre et prosjekt som dokumenterer nytten av tjenesten. Selv har jeg ikke funnet god uavhengig dokumentasjon på at en slik tjeneste fører til at flere slutter å røyke. Apotekene skal dokumentere sin virksomhet og erfaringer. (7) Denne bestemmelsen taler også for at tjenesten blir gjennomført som prosjekt i henhold til anerkjente vitenskapelige prinsipper og at resultatene blir dokumentert. Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. Dersom tjenesten ikke fører til at flere slutter å røyke, kan konsekvensen bli at apotekkjeden påfører kunden unødvendig utgift. (5) Apoteket skal aktivt bruke skriftlig informasjonsmateriell ved rådgivning og veiledning. Materiellet skal ha en Foto:Jens Sølvberg kvalitet som apoteket kan stå inne for. (7) Erfaring tilsier at kombinasjonen informasjonskampanje/ reklamekampanje ofte omfatter elementer av indirekte markedsføringstiltak. (Informasjonsbrosjyrer med bilder av legemiddelpakninger, sjokkselgere, vippetasser, musematter etc.). Informasjonsbrosjyrer uten reklameinnslag kan ses på som forbilledlige eksempler. Farmasøyten skal ikke la personlige eller kollegiale hensyn hindre en yrkesutøvelse preget av faglig integritet og profesjonalitet. (8) Denne bestemmelsen kan tale imot at tjenesten blir gjennomført. Hensynet til kolleger. Farmasøyter skal bidra til å utvikle gode samarbeidsforhold. (8) Dersom tjenesten ikke tilbys kan det medføre redusert bonus for personalet. Dersom den tilbys kan andre oppgaver i apoteket bli skadelidende. HANDLINGSALTERNATIVER Også i denne situasjonen ser jeg fire handlingsalternativer. De fleste av dem baserer seg på at røykere som tilbys å kjøpe tjenesten, etter mitt syn er den viktigste berørte part i saken. 1.Apoteket tilbyr ikke kurs, gjennomfører heller ikke reklamekampanjen, men gjennomfører informasjonskampanjen. Også for reseptfrie legemidler skal apotekansatte gi informasjon og veiledning som er individuelt tilpasset med sikte på å oppnå rasjonell legemiddelbruk og fremme behandlingens formål. Vi må kunne forutsette at behandlingen blir best mulig dersom pasienten vet hvordan legemidlene skal brukes. Hensynet til faglig integritet og anerkjente vitenskapelige prinsipper tillegges stor vekt. Sannferdighet er et viktig etisk prinsipp. Kombinasjonen kurs og reklamekampanje med bonus kan påvirke rådene apoteket gir til kundene og svekke tilliten til apotekene. Som legemiddelmeldingen peker på, kan tjenestene innebære interessekonflikter. I norske apotek har vi 400 års tradisjon i tidligere lovverk for å søke å unngå interessekonflikter. Kombinasjonen informasjonskampanje og reklamekampanje har ofte elementer av indirekte markedsføringstiltak som har til hensikt å stimulere til tilfeldig kjøp av legemidler. Apoteket kan ikke stå inne for slike elementer. De reflekterer ikke apotekene som seriøse aktører i helsevesenet. Farmasøyters lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver bør ikke gå så langt at det fører til lovbrudd eller uetisk opptreden. 2. Apoteket tilbyr ikke kurs, men gjennomfører informasjonsog reklamekampanjen. Begrunnelse delvis som over. Videre er konkurranse en viktig verdi som forutsetter at apotekene markedsfører sine varer inkludert reseptfrie legemidler. Det er allikevel grunn til å spørre seg om vi er sannferdige når vi gjennomfører reklamekampanjer for røykeavvenningsmidler og andre reseptfrie legemidler med dårlig dokumentert effekt. Konsekvensen kan bli at apotekene blir sett på som useriøse aktører i helsevesenet. 3. Apoteket tilbyr kurs og informasjonskampanje uten sam- tidig reklamekampanje. Tjenesten gjennomføres som prosjekter der resultater av tjenesten blir dokumentert. Legemiddelmeldingen og bransjestandardene legger vekt på farmasøytens samfunnsansvar. I og med at røykeavvenningstjenesten forutsetter at kunden selv ønsker tjenesten, tar dette alternativet også hensyn til kundens autonomi. Handlingsalternativet anerkjenner at voksne personer selv er i stand til å vurdere risikoen for ikke å lykkes med røykeavvenningen. Vi må akseptere lav grad av suksess på slike kurs. Apotekene kan være et godt supplement til andre tilsvarende kurs. 4. Apoteket tilbyr kurs sammen med reklame- og informasjonskampanje med bonus. Resultatet av kursene dokumenteres ikke. Det legges størst vekt på lojalitet til Personal Touchkjeden, apotekets økonomi og egen og kollegers bonus. Faglige motforestillinger formidles til en viss grad internt i kjeden. Personal Touch AS er et internasjonalt børsnotert selskap, den enkelte farmasøyt har svært liten mulighet for å gå imot kjedens kampanjer. Dette alternativet vil sannsynligvis raskt bli avslørt og konsekvensen kan bli at apotek ikke lenger blir sett på som en seriøs aktør i helsevesenet. Det er grunn til å spørre seg om dette er den løsningen de fleste av oss ville velge uten nærmere refleksjon. HVA MED VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD OG «WHISTLE BLOWING» SOM PRINSIPP? I apotek utvikles ofte en egen lagånd med egne regler der nye medlemmer sosialiseres inn. Det blir tatt for gitt hvordan man skal forholde seg til andre. Det er viktig å kunne utvikle evnen til å stille seg på utsiden, til å sette et spørsmålstegn ved om det flertallet gjør og de reglene de har, virkelig er de beste. Alle de nevnte situasjonene innebærer eller kan innebære kritikkverdige forhold i apotekene. Blir det akseptert i norsk farmasi i dag at farmasøyter påtar seg rollen som «whistle blowers» og roper et varsku i slike situasjoner? REFERANSER 1 Ruyter KW, Førde R, Solbakk JH. Medisinsk etikk en problembasert tilnærming. Oslo. Gyldendal Akademisk Christoffersen SA. Profesjonsetikk. Oslo. Universitetsforlaget St.meld. nr. 18 ( ). Legemiddelmeldingen 4 Lov om apotek Lov om helsepersonell m.v Lov om pasientrettigheter Bransjestandarder for apotek (BRA) 8 Etiske regler for farmasøyter i Norge 9 Forskrift om apotek Forskrift om legemidler 2005 Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

16 Produsentinformasjon Felleskatalogen Legemiddelindustrien sysselsetter 4600 mennesker i Norge. De ansatte arbeider med medisinsk forskning, produksjon, registreringsarbeid og markedsføring. De aller fleste firmaene som er etablert i Norge er utenlandske og arbeider med import, leveranse og oppfølging av sine legemidler i Norge. LEGEMIDDELINDUSTRIFORENINGEN - LMI Legemiddelindustriforeningen (LMI) er en bransjeforening for legemiddelindustrien. LMI arbeider for anerkjennelse av legemidlers verdi for livskvalitet, helse og velferd. Foreningen yter bransjerelatert service, opplysnings- og undervisningsvirksomhet. Legemiddelindustrien er en av de mest regulerte bransjer i verden, og LMI arbeider for å bedre industriens rammeverk, slik at pasienter skal få rask tilgang på medisinske nyvinninger. Felleskatalogen, Medisinhåndboken og Farmastat, som produserer og selger legemiddelstatistikk, er datterselskaper av LMI. FELLESKATALOGEN Felleskatalogtekstene er bygget opp etter en disposisjonsplan som primært tilgodeser de opplysninger som leger vil trenge ved forskrivning av preparatene. Supplerende opplysninger kan fås ved henvendelse til det enkelte firma. Statens legemiddelverk har godkjent preparatomtalene (SPC) som Felleskatalogtekstene er basert på. Felleskatalogen samarbeider med WHO Collaborating Centre For Drug Statistics Methodology om utgivelsen av Anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister. Alle markedsførte farmasøytiske spesialpreparater i Norge er tatt med i registeret. PASIENTUTGAVEN Felleskatalogens pasientutgave har til hensikt å gi allmennheten, ikke minst pasientene, en kortfattet omtale av legemidler på det norske marked på et lett og forståelig språk. «Felleskatalogen over farmasøytiske spesialpreparater markedsført i Norge», Felleskatalogen, som er beregnet på medisinsk personell, er kommet ut årlig siden Den inneholder beskrivelser av legemidler på det norske marked fra norske og utenlandske legemiddelprodusenter. Den inneholder også en rekke andre informasjoner om legemidler og deres anvendelse. Statens legemiddelverk har godkjent preparatomtalene som Felleskatalogteksten er basert på. Felleskatalogen ble gjort tilgjengelig for allmennheten i Felleskatalogen er lagt ut på internett, og kan finnes på Felleskatalogens pasientutgave har sin begrensning i forhold til Felleskatalogen, bl.a. fordi den ikke er like detaljert, og fordi faguttrykk ikke alltid kan oversettes entydig. De som ønsker mer fullstendige opplysninger om legemidlene, må finne disse i den ovennevnte Felleskatalogen. Ingen legemidler er fullstendig beskrevet. Særlig kortfattet er omtalen av legemidler med spesielle anvendelsesområder eller som kun er til bruk i institusjoner. Omtalen av preparatenes sammensetning er stort sett begrenset til de virksomme stoffer. De fleste legemidler vil i tillegg inneholde en rekke hjelpestoffer. For preparater med samme aktive innholdsstoff kan omtalene variere noe. Dette skyldes at en del firmaer ønsker flere opplysninger angitt i omtalen av sine preparater, noe redaksjonen har tatt hensyn til. Ved siden av preparatomtalene er det tatt med en del særkapitler. Riktig bruk av legemidler kan bero på en lang rekke forhold, som det ikke lar seg gjøre å beskrive fullt ut i Felleskatalogens pasientutgave. Dette gjelder f.eks. forhold i tilknytning til pasientens helsetilstand, virkninger som kan oppstå ved samtidig bruk av flere forskjellige legemidler, særlige forholdsregler og mulige bivirkninger. Legen vil kunne gi alle nødvendige opplysninger om bruken av de legemidler som er omtalt. Felleskatalogens pasientutgave er ikke på noen måte ment som en erstatning for, men et tillegg til, annen informasjon fra lege, apotek, informasjon gitt på pakningen og/eller i pakningsvedlegg osv. Uavhengig av hva som står i de enkelte preparatomtalene, må pasienten følge legens anvisning om dosering og bruk av de omtalte legemidler. Dersom det skulle oppstå bivirkninger eller andre uvanlige symptomer ved bruken av legemidler, må lege øyeblikkelig kontaktes. Felleskatalogens pasientutgave finnes i bokversjon og på internett Felleskatalogens pasientutgave omarbeides til å bli en samling pakningsvedlegg. Det er krav om at alle legemidler markedsført i Norge skal ha et pakningsvedlegg med opplysninger til brukeren. Statens legemiddelverk kan imidlertid gjøre unntak fra kravet om pakningsvedlegg hvis legemidlet ikke er beregnet utlevert til pasienten for egenbehandling. Noen preparater, spesielt injeksjonspreparater, har derfor ikke godkjent pakningsvedlegg. For en del av de preparater som mangler pakningsvedlegg vil forsatt Felleskatalogens pasienttekst være tilgjengelig. Vær oppmerksom på at pakningsvedleggene kan være mer oppdatert enn de som finnes i legemiddelpakningene, dette fordi det kan ta tid fra et oppdatert pakningsvedlegg er godkjent til det foreligger i pakningene. VETERINÆRUTGAVEN Felleskatalogen over preparater i veterinærmedisinen er bygget opp etter retningslinjer som i katalogutgaven. Pakningsvedlegg V. KRAV TIL PAKNINGSVEDLEGG Krav om pakningsvedlegg Legemidlenes pakning skal inneholde et pakningsvedlegg med opplysninger til brukeren, med mindre alle opplysninger som kreves etter dette avsnitt er påført den indre eller ytre emballasjen Krav til utforming og innhold Pakningsvedlegget skal utformes i samsvar med den godkjente preparatomtalen, og skal for øvrig oppfylle de krav til innhold som er stilt i dette avsnitt. Dato for siste revisjon av innholdet skal påføres pakningsvedlegget Identifikasjon av legemidlet Pakningsvedlegget skal gi en identifikasjon av legemidlet, som omfatter: A legemidlets navn etterfulgt av generisk navn dersom legemidlet inneholder bare ett virkestoff og dersom legemidlets navn er et handelsnavn. Hvis et legemiddel Statens legemiddelverk har godkjent preparatomtalene som Felleskatalogtekstene er basert på. For humanpreparater omtalt i katalogen, finnes ytterligere opplysninger i Felleskatalogen (human). En rekke humanpreparater som ikke er omtalt i katalogen, brukes i veterinærmedisinen. Det må vises aktsomhet ved bruk av humanpreparater til produksjonsdyr. Ifølge EUs regelverk er det ikke lenger tillatt å bruke legemidler til produksjonsdyr dersom ikke virkestoffene er vurdert med hensyn på akseptable restkonsentrasjoner i næringsmidler (MRL-verdier fastsatt). Dette regelverket inngår i EØS-avtalen og er i hovedsak implementert i Norge. Bruk av humanpreparater til et produksjonsdyr kan derfor medføre at alle næringsmiddelprodukter fra dyret må kasseres. Fra 1. januar 2002 ble veterinærpreparatene unntatt fra maksimalprisfastsettelse, jf i legemiddelforskriften. (Kide: Kravet om at alle legemidler med markedsføringstillatelse i Norge skal ha et pakningsvedlegg med opplysninger til brukeren, ble innført i Det fremgår i dag av forskrift om legemidler finnes i flere legemiddelformer og/eller flere styrkegrader, skal legemiddelformen og styrken stå oppført i legemidlets navn. B fullstendig kvalitativ angivelse av legemidlets virkestoffer og hjelpestoffer, samt kvantitativ oppgave over virkestoffene, ved bruk av generisk navn, for hver form legemidlet foreligger i. C legemiddelformen D styrke, samt innhold etter vekt, volum eller pr. dose for hver form legemidlet foreligger i. E den farmakoterapeutiske kategori eller virkemåte, uttrykt på en måte som er lett å forstå for brukeren eller dyreeieren. F navn og adresse for markedsføringstillatelsens innehaver og for tilvirker, samt eventuelt norsk fullmektig Terapeutiske indikasjoner De terapeutiske indikasjoner skal angis i pakningsvedlegget. Statens legemiddelverk kan likevel bestemme at visse terapeutiske indikasjoner ikke skal nevnes i pakningsved- Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

17 Produsentinformasjon legget når spredning av slike opplysninger kan medføre alvorlige ulemper for brukeren eller opplysningene av andre særlige grunner ikke bør være oppført i pakningsvedlegget Opplysninger som er nødvendige før bruk Pakningsvedlegget skal angi følgende opplysninger som er nødvendige før bruk av legemidlet: A kontraindikasjoner B relevante forsiktighetsregler ved bruk C medikamentelle og andre interaksjoner (f.eks. alkohol, tobakk, næringsmidler) som kan påvirke legemidlets virkning D særlige advarsler. Opplysningene skal: A ta hensyn til særlige forhold for visse kategorier av brukere B om nødvendig angi mulig innvirkning på evnen til å føre kjøretøyer og til å betjene visse maskiner C angi de hjelpestoffer det er nødvendig å ha kjennskap til for å bruke legemidlet korrekt og uten risiko, og som er omfattet av EUs retningslinjer om hjelpestoffer Anvisning for korrekt bruk Pakningsvedlegget skal gi nødvendig og vanlig anvisning for korrekt bruk, særlig: A dosering B administrasjonsmåte C tilførselshyppighet, om nødvendig med angivelse av når legemidlet kan eller må tilføres. Om legemidlets art tilsier det, skal det også gis informasjon om: A behandlingens varighet når den skal være begrenset B tiltak ved overdosering/forgiftning (f.eks. symptomer og førstehjelpsbehandling) C tiltak når en eller flere doser ikke er tatt D om nødvendig angivelse av risiko for bivirkninger ved opphør eller endring av behandlingen Bivirkninger Pakningsvedlegget skal gi en beskrivelse av bivirkninger som kan opptre ved normal bruk av legemidlet og eventuelt hvilke tiltak som da skal treffes. Brukeren skal uttrykkelig oppfordres til å underrette sin lege eller tannlege om alle alvorlige bivirkninger og bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget. For legemidler til dyr skal dyreeier oppfordres til å underrette sin veterinær om alle bivirkninger Oppbevaring og holdbarhet Pakningsvedlegget skal ha en henvisning til utløpsdatoen på etiketten, med: A en advarsel mot all bruk av legemidlet etter denne dato B om nødvendig særlige forsiktighetsregler ved oppbevaring C eventuelt en advarsel mot bruk ved visse synlige tegn på forringelse Foto:Jens Sølvberg Symboler og piktogrammer Pakningsvedlegget kan ha symboler eller piktogrammer til forklaring av visse opplysninger nevnt i 4-24 til 4-29 og andre opplysninger som er forenlige med den godkjente preparatomtalen og som kan tjene som helseopplysning, bortsett fra ethvert element med karakter av reklame Legemidler beregnet til dyr For legemidler beregnet til dyr skal pakningsvedlegget inneholde følgende opplysninger, i tillegg til det som følger av 4-23 til 4-29: A hvilke dyrearter legemidlet er beregnet på, dosering for den enkelte dyreart, administrasjonsmåten og om nødvendig bruksanvisning B tilbakeholdelsestiden, selv om den er lik null, for legemidler som skal tilføres dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon Krav til lesbarhet og til nasjonalspråk Pakningsvedlegget skal være skrevet på en måte som er klar og forståelig for brukeren eller dyreeieren og skal være lett leselig på norsk. Dette er ikke til hinder for at pakningsvedlegget trykkes på flere språk, forutsatt at det er de samme opplysningene som gis på alle de språk som brukes Unntak fra regler i avsnitt V Statens legemiddelverk kan for bestemte legemidler gjøre unntak fra kravet om pakningsvedlegg, fra kravet om å oppføre visse opplysninger i pakningsvedlegget og fra kravet om å skrive pakningsvedlegget på norsk, hvis legemidlet ikke er beregnet utlevert til pasienten for egenbehandling eller til dyreeier for egenbehandling av dyr. (Kilde: FOR nr 1559: Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften)) Rådet for legemiddelinformasjon Legemiddelbransjen opprettet allerede i 1975 et selvjustisorgan. I 2000 ble DnLFs (Den norske lægeforenings) og LMIs (Legemiddelindustriforeningens) råd opprettet som et felles uavhengig selvjustisorgan (Rådet) for medlemmer av DnLF og medlemsfirmaer i LMI. Rådets virksomhet bygger på en samarbeidsavtale mellom DnLF og LMI om veiledende retningslinjer mellom legestand og farmasøytisk industri og en avtale mellom DnLF, LMI og Statens legemiddelverk. Norges Farmaceutiske Forening (NFF) og LMI har en avtale som regulerer forholdet mellom farmasøyter og legemiddelindustri. Videre er det inngått avtale mellom LMI og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO. Rådets virksomhet skal alltid være i tråd med offentlige regler og forskrifter, og på enkelte områder er regelverket (Regler for legemiddelinformasjon) strengere enn tilsvarende offentlige lover og forskrifter. Rådet har egne vedtekter. SAMMENSETNING Rådet består av en leder, fem rådsmedlemmer og et sekretariat. Rådets sammensetning pr var: Formann: Lagdommer Hans Kristian Bjerke (Vara: Lagdommer Vincent Galtung) Repr. DnLF: Senterleder Else Wiik Larsen, Ullevål universitetssykehus Overlege: Erik Ellekjær, Levanger Repr. LMI: Adm. Direktør Per Skaug, LEO Pharma AS (Vara: Legemiddelsjef Scott Roberts, Pronova Biocare a.s) Direktør for registrering: Christian Clemm, AstraZeneca AS (Vara: Salgssjef Åslaug Reiten, Schering Norge A/S) Repr. FFO: Margaret Ramberg, Foreningen for søvnsykdommer FFS (Vara: Sven Erik Myrseth, Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke) Legene ble oppnevnt etter forslag fra Legeforeningen, øvrige medlemmer er oppnevnt av LMI. SEKRETARIATET Rådets sekretariat har i 2004 bestått av Lars Alnæs (sekretær) LMI, og Åsmund Hodne, DnLF (sekretær). Daglig drift av Rådets virksomheter ivaretas av sekretariatet. Her arbeider to sekretærer, en fra LMI som står for den daglige drift og en fra DnLF som innkalles ved behandling av saker som tilsier at begge sekretærer er til stede. I sekretariatet arbeider det også en faglig rådgiver. Rådets arbeidsformer er møter, og i 2004 ble det avholdt 8 møter. OPPGAVER En av sekretariatets oppgaver er rådgivning til legemiddelfirmaene. Videre foretar sekretariatet en løpende vurdering av industriens legemiddelinformasjon, kampanjer og invitasjoner. Sekretariatet mottok i 2004 til sammen 3783 adresserte henvendelser fra legemiddelindustrien til leger («Direct Marketing» og invitasjoner). I tillegg gikk sekretariatet gjennom annonsene i følgende tidsskrifter: Tidsskrift for Den norske lægeforening, Norges Apotekerforenings Tidsskrift, Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, Norsk Veterinærtidsskrift, Dagens Medisin og Legemidler & Samfunn. Rådet behandler saker som enten blir klaget inn, eller som Rådet tar opp selv. Rådet kan også uttale seg i prinsipielle spørsmål. Rådet behandler i hovedsak to typer saker. Den ene typen er klager på reklame fra legemiddelfirmaer. Den andre typen er klager som angår forholdet mellom leger og industri. Ifølge vedtektene kan enhver klage inn en sak til Rådet. Av de totalt 22 sakene som ble klaget inn, ble to saker klaget inn av Statens legemiddelverk. De øvrige 20 sakene ble klaget inn av legemiddelindustrien. Av de innmeldte klagesaker ble en sak trukket. I 17 av sakene ble klager gitt medhold. Rådets sanksjoner er bøter fra kr. 5000,- til kr ,- som kan ilegges legemiddelfirmaene. VIKTIGE SPØRSMÅL BEHANDLET I 2004 Brev til landets leger angående melding om at konkurrent trakk preparat (COX-2 hemmer) Rådet konkluderte med at det innklagede brevet ikke var i henhold til Regler for legemiddelinformasjon og firmaet ble ilagt gebyr. Begrepet «Total Astmakontroll» Et legemiddelfirma brukte utsagnet «total astmakontroll» i en annonse. Rådet fant at utsagnet om at man med det aktuelle produkt kan oppnå «total astmakontroll» var villedende og ikke nøkternt og saklig, og det innklagede firmaet ble ilagt gebyr. Prelansering av produkt uten pris. Et legemiddelfirma ble innklaget på bakgrunn av bl.a. et brev til landets leger. Rådet mente at brevet måtte anses som reklame og siden det ikke forelå godkjent pris var det prelansering. Klage på utsagnet «en leder» i RA og PsA behandling Saken gjaldt bruk av overnevnte påstand i reklame for Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

18 DnLF og LMIs råd for legemiddelinformasjon Produsentinformasjon legemiddel. Rådet kom til at når det i reklamen var henvist til «flere spesialister» (uten ytterligere referanse), var dette ikke god nok referanse. Firmaet ble imidlertid ikke ilagt bot. Bruk av Konsensusrapport Saken gjaldt brev til norske leger med tittel «Ny konsensusrapport» sendt ut til norske leger av et legemiddelfirma. Klageren mente brevet var brudd på reglene om sammenlignende reklame. Rådet kom til at konsensusrapporten var brukt på en slik måte at brevet må anses som sammenlignende reklame. Klager fikk medhold. Klage på annonse i KK magasin om smertestillende reseptfri medisin. Rådet oppfattet utsagnet i annonsen som en påstand om at legemiddelet var det mest effektive middel mot hodepine. Utsagnet er å betrakte som sammenlignende reklame. Klager fikk medhold. «Eldre pasienter og atypiske antipsykotika» Saken gjaldt et brev sendt ut til norske leger av et legemiddelfirma. Klager mente brevet var brudd på legemiddelforskriften samt forskrift om sammenlignende reklame. Klager fikk medhold. Prelansering Saken gjaldt en brosjyre sendt til flere allmennpraktiserende leger. Klageren mente utsendelsen var brudd på Legemiddelforskriften. Siden ikke vilkårene for markedsføring var til stede, ble det ansett som prelansering. Presseseminar med ski-kjendis ved lanseringen av p-plaster. I forbindelse med lanseringen av et p-plaster var det stor dekning i media, og man kunne se kjente personer opptre Foto:Jens Sølvberg med p-plaster. Statens legemiddelverk ble oppmerksom på saken og klaget den inn til Rådet som ulovlig reklame. Rådet uttaler at pressemeldinger i utgangspunktet ikke faller inn under reklamereglene. Rådet kan vanskelig se det annerledes enn at samme prinsipp, som hovedregel, måtte komme til anvendelse på presseseminarer. «Hjerteprotektiv» Saken gjaldt et tilfelle hvor begrepet «hjerteprotektiv» ble brukt i reklamen. Klager fikk ikke medhold på dette punkt. Klage på prelansering Et kreftlegemiddel ble markedsført for ukentlig dosering. Preparatet var kun godkjent for dosering hver tredje uke. Videre hadde firmaet et sideoppslag med overskriften «Substanser under utvikling» der det sies at firmaet kommer med en ny substans som kan være et nytt behandlingsalternativ for mennesker som lider av schizofreni og andre psykiske sykdommer. Rådets kommentarer var at all reklame skal samsvare med godkjent SPC. Klager ble gitt medhold. Videre kom Rådet til at det er helt klart her at det prelanseres. I tråd med fast praksis er enhver omtale/fremstilling som tar sikte på at det vil komme et nytt produkt å anse som prelansering. Innsigelser mot klagers markedsføring må fremmes i egen klage. Bruk av studier ved sammenligning Spørsmålet var om en bestemt type studie kan benyttes til en sammenligning. Rådet mente at selv om artikkelen var nøyaktig og presist angitt, er det ikke holdbart å benytte studier med åpent design i sammenlignende reklame. Sammenlignende reklame skal baseres på randomiserte dobbeltblinde sammenlignende studier. Rådet kom videre til at annonsen vil bli oppfattet som sammenligning av klinisk effekt av leseren. Klage på blodtrykksenkende middel Saken gjaldt klage på markedsføring av et legemiddel mot høyt blodtrykk. En studie ble fremstilt som en «nyhet», og for det andre klages det på at bruken av en artikkel i internblad for det innklagede legemiddelfirma. «Åpner nesen hele døgnet» Saken gjelder klage på radioreklame for en reseptfri nesespray som benyttes ved forkjølelse. Det er utsagnet «åpner nesen hele døgnet» som konkurrenten mener ikke har dekning i den offentlig godkjente preparatomtalen. Rådet mente at utsagnet er for kategorisk og ikke i tilstrekkelig grad nøkternt i tråd med forskrift om legemidler. OPPSUMMERING Rådet ser tilbake på 2004 som et år hvor en rekke interessante saker ble avgjort. Rådet mener imidlertid at reglene, blant annet for kontakt med helsepersonell ansatt på sykehus, må utvikles ytterligere ved tolkninger. Rådet ser frem til å arbeide videre med dette i en positiv dialog mellom de to foreningene, Dnlf og LMI. (Kilde: LMI) Vedtekter Rådet for legemiddelinformasjon er opprettet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Den norske lægeforening og Legemiddelindustriforeningen av 22. desember 1999 og skal forvalte forståelsen av denne avtalen samt støtte seg til offentlige bestemmelser og andre retningslinjer som gjelder internt for Den norske lægeforening og Legemiddelindustriforeningen. Rådet skal videre ivareta de oppgaver som Rådet for vurdering av legemiddelinformasjon har hatt. FORMÅL 1 Rådets formål er å tilstrebe at forholdet mellom leger og legemiddelindustri er åpent og redelig og ikke foregår på en måte som er egnet til å svekke tilliten til legene eller legemiddelindustrien. Rådet skal videre påse at legemiddelinformasjon til helsepersonell og allmennhet følger offentlige og bransjeinterne retningslinjer. Rådet for legemiddelinformasjon er opprettet av Den norske lægeforening og Legemiddelindustriforeningen. OPPGAVER 2 Rådet skal være et uavhengig og selvstendig organ som skal avgi uttalelser om forholdet mellom leger og legemiddelindustri, samt om legemiddelinformasjon. Rådet skal videre være et veiledende organ for legene og legemiddelindustrien i spørsmål omtalt under 1. Rådet avgjør endelig om saker skal anses som brudd på Samarbeidsavtalen mellom Den norske lægeforening og Legemiddelindustriforeningen av 22. desember 1999, relevante offentlige bestemmelser og bransjeinterne retningslinjer. Rådet skal som hovedregel gi anbefaling til den enkelte forening om passende reaksjonsform. SAMMENSETNING 3 Rådets medlemmer oppnevnes for 2 år ad gangen. Rådets sammensetning skal være: En leder som verken representerer Den norske lægeforening eller Legemiddelindustriforeningen, men som oppnevnes av foreningenes styrer i fellesskap. 1 medlem oppnevnt av de to foreningene i fellesskap etter forslag fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. 2 medlemmer oppnevnt av Den norske lægeforening. 2 medlemmer oppnevnt av Legemiddelindustriforeningen. Det oppnevnes varamedlemmer for hver kategori. SEKRETARIAT 4 Hver av foreningene utpeker en fast sekretær. Disse utgjør til sammen Sekretariatet. Sekretariatet skal utrede og forberede saker for Rådet. Sekretariatet skal komme med forslag til saker som kan tas opp, og har fullmakt til å avvise saker som ikke hører inn under Rådets myndighetsområde. Sekretariatet kan om nødvendig kontakte ekstern ekspertise. LMI ivaretar koordineringen av sekretariatets oppgaver. MØTER 5 Rådet har møter så ofte et flertall av Rådets medlemmer eller Sekretariatet finner det nødvendig. Rådet avgjør for øvrig selv sin arbeidsform. 6 Rådet er beslutningsdyktig når lederen og minst tre medlemmer, blant dem begge avtaleparter, møter. I tilfelle stemmelikhet avgjør lederens stemme saken. 7 Medlem av Rådet eller Sekretariatet må ikke ta del i behandlingen av eller avgjørelsen av noe spørsmål som har slik særlig betydning for medlemmet selv eller nærstående at vedkommende må anses å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. RÅDETS VIRKSOMHET 8 Til hvert møte skal Sekretariatet utarbeide grunnlagsmateriale. Rådets medlemmer har også rett til å utarbeide forslag til hva som bør tas opp på møtet. Møteinnkallelse skal sendes ut i god tid før møtet sammen med tilstrekkelige saksopplysninger, slik at Rådet kan ta stilling til de saker som skal behandles. OFFENTLIGHET 9 Rådets virksomhet følger Offentlighetslovens prinsipper. Rådet kan således unnta opplysninger fra offentlighet når personvern, hensynet til forsvarlig saksbehandling eller andre, særlige forhold taler for det. UTTALELSER OG KJENNELSER 10 Rådets uttalelser skal avgis i enkeltsaker, eller de kan omhandle prinsipielle spørsmål. Uttalelsene skal som hovedregel oversendes Tidsskrift for Den norske lægeforening og Legemidler & Samfunn, jf 9. Uttalelser i enkeltsaker angående brudd på Samarbeidsavtalen eller annet relevant regelverk sendes Den norske lægeforening og/eller Legemiddelindustriforeningen for eventuelle sanksjoner i den enkelte forening, jf 2. Uttalelser om prinsipielle spørsmål oversendes begge foreninger. ØKONOMI 11 Kostnader forbundet med Rådets arbeid fordeles mellom partene i henhold til egen avtale. IKRAFTTREDELSE 12 Disse vedtektene trer i kraft 1. januar Avtalen kan kreves revidert eller sies opp pr. 31. desember og med virkning fra 1. juni det påfølgende år. (Kilde: LMI) Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

19 Legemiddelinformasjon Nå kommer blindeskrift og servicetelefon Apotek og Legemidler 2006 Norges forveksles med esken med blodtrykksmedisin. Slik kan blinde og Apotekerforening sterkt svaksynte forsøke å unngå at de bruker medisinen feil. (NAF) utgav Apotek og Legemidler første gang i Bjørn Kvaal Journalist BLINDESKRIFT PÅ EMBALLASJEN De fleste lager seg sine systemer, eller de får hjelp til å finne fram til riktig medisin. Hjelpen er vilkårlig og mange blinde og svaksynte er i faresonen for å bruke medisinen feil, sier interessepolitisk rådgiver Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund. L E S E R O P P PA K N I N G S V E D L E G G E T Han er glad for at pasientutgaven av Felleskatalogen nå skal gjøres tilgjengelig på en publikumstelefon nordmenn har så svekket syn at de regnes som synshemmede. Mer enn tusen er helt blinde. I tillegg kommer dyslektikere. For alle disse vil informasjonstelefonen være til stor hjelp, sier Fuglerud. Det er pakningsvedleggene som vil bli lest opp, når du ringer det nye telefonnummeret som skal være klart i Arbeidet utføres av Legemiddelindustriforeningen (LMI) i samarbeid med Blindeforbundet. LMI dekker kostnadene med å opprette tilbudet. Det er ennå ikke bestemt hvor mye det skal koste å ringe informasjonsnummeret. STEMMESTYRT? Det vurderes om informasjonen skal være stemmestyrt. Det vil si at den som ringer, oppgir for eksempel produktnavnet før en ferdig innlest tekst blir presentert. En annen løsning er at den som ringer, taster inn produktnummer. Dette er nummer kunden kan få hos legen, på apoteket, på LMIs hjemmeside eller på Vi legger også opp til at man kan velge ut avsnitt av informasjonen, slik at man ikke nødvendigvis trenger å lytte til alt som er omtalt i pakningsvedlegget, sier rådgiver Elen Høeg i LMI. Det blir ingen personlig service der en person sitter i andre enden og svarer på henvendelsene. All informasjonen er digitalisert, som for eksempel på bankenes kontofon. Når servicetelefonen kommer i bruk, er det viktig at apotekansatte og annet helsepersonell informerer målgruppene om tilbudet, sier Fuglerud. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S I år innføres også en ny EU-lov om blindeskrift på legemiddelpakningene. Bestemmelsen setter nye krav til lesbarhet, både når det gjelder selve språket, men også at det skal innføres blindeskrift på legemiddelemballasjen, sier direktør Gro Ramsten Wesenberg i Legemiddelverket. KLART HØSTEN 2006 Hun antar at den nye EU-bestemmelsen, som ble vedtatt for EU-landene 1. november i fjor, blir innført i EFTA/EØSområdet og dermed også Norge i løpet av høsten Det er legemiddelfirmaene som er ansvarlige for å få blindeskriften på emballasjen. Det skal stå produktnavn og styrkegrad hvis medisinen selges i ulik styrke. Informasjon på blindeskrift ut over dette er det opp til produsentene å sette på. Det legges opp til en overgangsperiode etter at loven er innført, slik at produsentene får tid til å innføre merkingen med blindeskrift. Det tas hensyn til at det er medisiner på lager og at noen av disse har holdbarhet på opptil fem år. Dette gjør det nødvendig med en utfasingstid, sier Elen Høeg i LMI. Fugleruds råd til apotekansatte som skal hjelpe disse kundene, er: l Selv om en kunde har godt orienteringssyn og kommer fram til disken uten store problemer, kan lesesynet være dårlig. l 40 prosent av alle over 40 år har problemer med å lese og/eller se informasjonen på legemiddelpakningen (MMI-måling på oppdrag fra Blindeforbundet). l Les opp eller fortell om sentral informasjon gjenta gjerne det som er ekstra viktig. Spør om informasjonen er forstått. l Tilby deg å ta utskrift av pakningsvedlegget med en større skrifttype. LESE MER? utgaven kommer i løpet av mars. Gjennom Apotek og Legemidler vil NAF gi et utfyllende bilde av hva som skjuler seg bak omsetningstallene for legemidler. Hvilke legemidler selges det mest av? Hvilke utviklingstrekk kan vi se for legemiddelomsetningen i 2005? Har forbruksmønsteret endret seg? Virker myndighetenes regulering av legemiddelmarkedet som forutsatt? Det er NAFs Bransjestatistikk som er hovedkilden for Apotek og Legemidler I tillegg har NAF andre statistikksystemer med oversikter over bl.a. utviklingen i antall apotek og i ulike grupper apotekansatte. Også slike systemer er brukt som datagrunnlag i denne boken. I sum gir dette en oversikt over legemidler og apotek som er mer omfattende enn noen annen publikasjon til nå. I N S T I T U S J O N E R E R U N N T AT T Blindeskriften gjelder all medisin som kundene bruker, men ikke medisin som administreres av helsepersonell. Det vil si at for eksempel medisinen en pasient får av en sykepleier på et sykehjem, ikke behøver merkes. F I R E AV T I S L I T E R M E D T E K S T E N Sykdom, medisiner og bivirkninger er ofte intimt og privat. Derfor er det ikke alltid så lett å be andre lese opp pakningsvedlegget. Men til nå har dette vært eneste mulighet for blinde og svaksynte for at de skal få med seg ofte livsviktig informasjon. Det sier rådgiver Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund. Mange baserer seg på den muntlige informasjonen de får av legen, men det er fort gjort å glemme eller å huske feil. Derfor er det viktig at apotekansatte tar seg tid til å spørre og å lytte til kunder som er blinde eller svaksynte, sier Fuglerud. Hans erfaring er at apotekansatte strekker seg langt i informasjonsarbeidet. (Foto: Thomas Barstad) Produsentinformasjon En strikk rundt pakningen med kosttilskudd skal forhindre at den Blinde og sterkt svaksynte kan fort ta feil medisin. I dag bruker mange et merkesystem de lager selv eller de får hjelp av andre til å ta riktig legemiddel. Blindeskrift på emballasjen og servicetelefon som leser opp pakningsvedlegget vil være til stor nytte, sier interessepolitisk rådgiver Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

20 ACO en alternativ vei til suksess? Produsentinformasjon Produsentuavhengig kan neppe ACO påstå at de er. Men vi vil være ærlige og holde det vi lover, sier administrerende direktør i ACO HUD Norge AS Per Ivar Lund om firmaets informasjonspolicy overfor kunder og apotek. Men han må innrømme at de blir dratt stadig lenger av konkurrentene med hensyn til hvilke påstander ACO mener de kan fremsette. Trygve Fjeldstad Norges Apotekerforening ACO er i dag leverandør av bl.a. de tradisjonsrike Cosmicapreparatene etter at de overtok rettighetene fra Nycomed. Vi merker at markedet for hudprodukter er i endring, sier Lund. Han mener det er blitt friere med hensyn til hva som kan sies om produktene og hvilke påstander som kan fremsettes. Det gjelder også på apotekene. 7 MILLIARDERS MARKED Markedet for hudprodukter består av to hovedelementer i følge Lund: Salgskanalene og produktkategoriene som selges i disse kanalene. Hudpleiemarkedet i Norge er på ca 7 milliarder kroner per år. I en koordinat med en y-akse med «Høy pris» øverst og «Lav pris» nederst og en x-akse med «Problemløser» til venstre og «Kosmetiske løfter» til høyre, har apotekmarkedet tradisjonelt ligget midt i sentrum i origo. Her har både ACO- og Cosmica-produktene ligget med middels til lave priser og produktbeskrivelser som mildt, skånsomt, parfymefritt og naturlig. Det som skjer nå, er at dagligvaren er på vei inn på dette «apotekmarkedet», sier Lund. Samtidig satser apotekkanalen på produktserie i et høyere prisskikt. Tendensen er også en overgang til produkter med flere innholdsstoffer. Ofte er dette litt eksotiske stoffer, gjerne oljer, med spennende navn og lite dokumenterte effekter. Her er det sterke trender ute og går. Det innebærer at det er mange som kjøper produktene bare én gang. Det medfører også at det er en cyklus på bare to år på mange av de produktene som er på markedet i dag, sier Lund. APOTEKKANALEN Vi har valgt å beholde apotekene som vår salgskanal fordi apotekansatte jevnt over gir kundene gode og edruelige råd, sier Per Ivar Lund. Apotekene passer inn i ACOs ønske om å være «Moderne, men ikke fancy» og «Troverdig, men ikke kjedelig». Derfor er også ACO koblet opp mot forskere som kjenner apotekmarkedet. Det kan nok ha noe med vår svenske bakgrunn å gjøre, sier Lund. Det er strengere krav til produktene i Sverige. Blant annet er det krav om konsumenttester for alle produkter. (Foto: ACO) PROBLEMLØSER Farget kosmetikk er et eksempel på en ny produktgruppe. Problemet med vanlig farget kosmetikk var høyt nikkelinnhold og utvikling av allergi hos kundene. Her valgte ACO rollen som problemløser fremfor å overlate det til andre, sier Lund. Det passer bra med selskapets slagord «Din hud mår bettre», som det heter på svensk. Vi merker at markedet flytter seg i retning av «problemløsning» også på apotekene, sier Lund. Det stiller krav til de apotekansatte og det krever oppegående apotekkjeder. Vi merker at det kan være lettere å få til slik «problemløsning» på apotekene i Finland, sier Lund. Han opplever at de apotekansatte der ikke er så kommersielle som de er blitt her i landet, og dermed er de kanskje også mer kritiske til hva de selger og hvordan de selger? ACO driver aktiv produktutvikling, hele tiden med huden i fokus. 20 % av de ansatte arbeider innen FoU med området hud som fokus. Vi bygger opp et kunnskapsforetak, skryter Lund. Det skal prege både de ansatte og produktene og kundene. IMAGE Etter mye frem og tilbake om hvilke slagord og påstander selskapet skal kunne bruke, er de havnet på å bruke begrepene «Hudsikkert» og «Klinisk hudpleie». Det mener de at de har dekning for, og det står det også på pakningene. Påstander som «Fjerner rynker» vil de ikke benytte. De er også bekymret hvis apotekene ikke beskytter sin ekspertise og for lett markedsfører påstander uten dekning når det gjelder hudprodukter. Det kan på sikt virke ødeleggende for apotekenes totale troverdighet, som i dag er meget høy i Norge. Om ACOs informasjonspolicy sier Per Ivar Lund: Vi vil ikke komme på den «gale» siden av det imaget vi ønsker å ha, og på ingen måte på den gale siden av loven. I forhold til mange andre aktører har vi valgt en litt annen vei til suksess. Om ACO Hud ACO Hud et moderne farmasøytisk selskap som først og fremst utvikler og markedsfører hudprodukter. Sortimentet består av alt fra hudprodukter, solbeskyttelse, hårpleie, make-up og intimprodukter til legemidler. I alle år har kvalitet og trygghet vært honnørord når det gjelder våre produkter. Og vi utvikler fremfor alt produkter for det nordiske markedet med vekt på vårt klima og våre hudtyper. Vi har vært til stede på det svenske markedet siden 1939, på det norske siden 1990 og er nå også etablert i Danmark og Finland. I dag er vi ledende på det svenske hudmarkedet og våre produkter selges bare på apotek. OM VÅRE PRODUKTER Et annet kjennetegn er at alle våre produkter inneholder nøye utvalgte råstoffer som er godt kjent for ikke å forårsake allergier. Et selvfølgelig kvalitetskrav er at produktene skal ha pen design og ha riktig pris. (Kilde: Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S