Handlingsplan/økonomiplan SiO

Transkript

1 Handlingsplan/økonomiplan SiO Bjørn Buan Orkdal kommune

2 Sammendrag Handlingsplanen beskriver tiltak i samsvar med det fremtidsbildet som tegner seg i SiO-kommunene ved utgangen av Kommunekoordinatorene har bistått i utarbeidelsen av planen. SiO administrasjon er ansvarlig for innholdet. På grunn av den usikkerhet som knytter seg til den forestående kommunereformen, fokuserer planen i sterkere grad på tiltak i 2016 enn for de senere år i planperioden. Planen beskriver tiltak rettet mot legevakt og interkommunal akuttsengepost, fristilte utviklingsprosjekter, og tiltak som vil styrke SiOs organisasjon og gjennomføringsevne. En rekke tiltak dreier seg i første omgang om utredninger, og som først i neste omgang munner ut i tiltak i form av satsinger på prosjekter, konkrete handlinger og andre investeringer som skal føre til bedre tjenester for innbyggerne i de samarbeidende kommunene. Handlingsplanen forutsetter styrking av SiOs utrednings- og prosjektkapasitet. 1

3 Forord Utkast til handlingsplan for SiO er utarbeidet av SiO-administrasjonen med innspill fra kommunekoordinatorene. Formålet med planen er å identifisere og konkretisere felles behov og tiltak for SiO-kommunene, og vertskommunenemda ga innspill til en foreløpig utgave i sitt møte i september Gjennom planarbeidet og dokumentet vil deltakerkommunene og vertskommunen kunne forplikte seg gjennom konkrete planer for å realisere de ønskede gevinster og resultater. Det legges opp til en videre planprosess og iverksettelse av tiltak som skal utvikle et felles eierskap til planen. I tillegg til å beskrive og begrunne forbedringstiltak som underlag for beslutninger og oppfølging, vil dokumentet også kunne bidra til å spre kunnskap og informasjon om innholdet i SiOsamarbeidet til kommunenes innbyggere. Planens tidshorisont kan diskuteres. I denne omgang legges det mest vekt på det første året i planperioden, selv om utviklingslinjene tegnes for hele planperioden. Dette valget kan redusere usikkerhet og ivareta bedre mulighet for oppfølging og styring mot ønskede resultater. Endringer i kommunenes rammebetingelser og kravene til kommunenes tjenestenivå har påvirket forutsetningene og dermed de økonomiske vilkårene for SiO i forrige planperiode. Slike endringer må forventes også i den kommende perioden. Det framgår av planen at enkelte satsinger også har et mer langvarig siktemål. Planen er søkt utarbeidet slik at det skal være mulig å beslutte endringer i innsats, innhold og framdrift underveis. En kan håpe på at plandokumentet blir brukt aktivt over tid, og at det vil skape engasjement om SiOs utvikling. Slik anvendelse av planen vil bidra til at senere utgaver kan bli bedre, og dermed understøtte ønskede forbedringer i helse- og omsorgstjenestetilbudet i SiO-kommunene. Orkdal, november 2015 Bjørn Buan Enhetsleder SiO 2

4 Innhold Sammendrag... 1 Forord Innledning Forventninger, muligheter og utfordringer Forslag til tiltak Generelle utviklingstiltak Desentralisert sykepleierutdanning/vernepleie Felles samfunnsmedisinske tjenester og prosjektledelse Spesialsykepleie innen kreftomsorg og palliativ rehabilitering... Feil! Bokmerke er ikke definert Psykolog, tannlege, jordmor og helsesøster Utvikling og etablering av fagnettverk i kunnskapsbasert praksis SiO-kommunene som læringsarena i grunn- videre- og etterutdanning SiO-kommunene som forskningsarena Utprøving og innføring av helse- og velferdsteknologi Utvikling av plan- og styringsdata om folkehelse Utrede fremtidige kommunale tilbud om rusomsorg og psykiatri Utrede fremtidige tjenestetilbud til utsatte barn og unge Videreføring og sluttføring av tidligere satsinger Kreftkoordinator e-helse Styrke legevakt Etterlevelse av ny akuttforskrift Styrke sengepost Utrede etterbehandlingssenger ved St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehus Organisasjon og nettverk Utvikle, ferdigstille og publisere informasjon om SiO Styrke administrasjon og ledelse Kompetanseutvikling/personalutvikling Styrket innsats gjennom kommunekoordinatorenes nettverk Evaluering Prioritering av tiltak i handlingsplanperioden Økonomiplan og årsbudsjett

5 1 Innledning Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO) ble etablert i 2012 som middel for å utvikle gode og effektive helsetjenester for deltakerkommunene. Virksomheten består av en kommunal akuttsengepost drevet med statlige prosjektmidler, og det interkommunale legevaktsamarbeidet. SiO er dessuten organisert slik at enheten skal kunne initiere og gjennomføre utviklingsarbeid. Deltakerkommunene har inngått en samarbeidsavtale med Orkdal som vertskommune for virksomheten. Vertskommunenemda er politisk sammensatt og er virksomhetens øverste organ. Hver av kommunene har utnevnt nettverkskoordinatorer som møtes 4 ganger årlig i et koordinatornettverk. Koordinatorene fremmer forslag til tiltak og gir råd om utvikling og drift av virksomheten. Vertskommunen har tilsatt enhetsleder som ansvarlig for utvikling og drift ved SiO. Enhetsleder rapporterer administrativt til kommunalsjef i vertskommunen, og legger fram saker for vertskommunenemda. Enhetsleder skal også følge opp de vedtak som fattes i nemnda og sørge for at tiltak som besluttes i årlige tiltaksplaner gjennomføres innenfor de budsjettrammer som settes. Dette forslaget til handlingsplan er resultatet av en samlet vurdering av regionens behov for tiltak innenfor SiOs virkeområde. Planen er basert på faglige og administrative innspill som kan behandles politisk av deltakerkommunene og vertskommunen. Planen avklarer dermed forventningene i planperioden fra kommunene til de utførende deler av SiO. En kortfattet status for SiO for 2014 og første kvartal 2015 ble presentert for vertskommunenemda i møtet i juni Den gjentas ikke i dette dokumentet, men det legges til grunn at de opprinnelige forventninger om utviklingsresultater fra virksomheten ikke er blitt innfridd på alle områder per medio Tidligere har en rekke velbegrunnede forslag vært lagt fram og vedtatt med forventing om synlige tiltak og resultater for kommunene. Imidlertid kan det se ut til at tiltakene ikke har vært ledsaget av tilstrekkelig gjennomføringskraft, og flere resultater er så langt uteblitt. Det er i dag enighet om at en forbedret gjennomføringsevne forutsetter en styrket satsing på: Behovsdrevne prosjekter fremmet av deltakerkommunene. Realistiske prosjektplaner med rammer for framdrift, tidsforbruk og øvrig ressursinnsats, herunder forpliktende medvirkning, krav til tempo, oppfølging og økonomi God ledelse av prosjekter og påfølgende innføringstiltak. Planen beskriver endringer i forutsetninger og prioriteringer innen drift og utviklingsrettet virksomhet ved SiO. Satsinger på utviklingstiltak beskrives med tilhørende ressursbehov, samt aktiviteter, oppgavefordeling og forventede resultater og gevinster. I dette planutkastet er ikke tiltakene utfyllende beskrevet. Enkeltvis og samlet skal tiltakene over tid føre til økt kvalitet og forbedret ressursutnyttelse i kommunale pasientforløp, og for regionens totale helse- og omsorgstjenester. Handlingsplanen skal fange opp svikt og mangler ved dagens situasjon, og den skal peke framover og svare på de muligheter og utfordringer som kommunene står overfor, inkludert nasjonal politikkutforming og utvikling av sosial velferd. Planen må ta hensyn til den økonomiske utviklingen. I den forestående planperioden legges det vekt på aktuelle utfordringer, men også nye muligheter og utviklingstrekk. Stortingsmelding 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet løfter fram en rekke tiltak som Regjeringen Solberg ønsker å arbeide videre med. Opposisjonen har vært meget moderat i sin kritikk av planen, og vesentlige deler av planen bør kunne legges til grunn 4

6 for den videre utviklingen. Stortingsmeldingen fører Samhandlingsreformen videre, bl.a. med videreutvikling av samarbeidsformer og nye oppgaver for kommunene. Stikkord er styrket kompetanse og forbedret ledelse i kommunene, i tillegg til at enkelte pasientgrupper skal prioriteres tydeligere. Samarbeidskommunene SiO vil erfare økt innslag av innvandrere med nye behov for helse- og omsorgstjenester i årene framover. Kommunene vil også kunne oppleve økt omstillingstakt og endret skattetilgang som følge av mulige endringer i næringsutvikling, inntekter og krav til kommunale tjenester. Her vil bildet variere mellom kommunene. Forberedelser til bebudet kommunereform vil kunne beslaglegge ledelses- og styringskapasitet. Flukt og mangel på fagkompetanse er også et mulig scenario i mindre kommuner. De grunnleggende tjenestebehovene vil imidlertid bestå. God planlegging av helse- og omsorgstilbud vil fortsatt etterspørres. Handlingsplanen skal ta aktivt stilling til hvilke av de forestående mulighetene og utfordringene planen skal svare på, slik at arbeidsdelingen med kommunenes øvrige virkemiddelapparat blir god for innbyggerne. I et planperspektiv over flere år øker usikkerheten, med mindre kommunene ivaretar god forankring av planlagte tiltak Omfanget og karakteren av forandringer i den forestående planperioden utfordrer mulighetene til å forstå og fastslå sammenhenger mellom tiltak og effekt. Det vil kreve innsamling av nøkkeltall, gode målemetoder, analytisk tilnærming samt god formidling til beslutningstakerne. Disse ambisjonene skal søkes ivaretatt både i det videre planarbeidet og i resten av planperioden. Handlingsplanen er delt i fem områder, som i noen grad griper inn i hverandre: Generelle utviklingstiltak (i samarbeidskommunene) Videreføring av tidligere satsinger Styrking av drift ved legevakt Styrking av drift ved sengepost Organisasjon og nettverk Finansiering av utredninger og fellestiltak kan skje gjennom den interkommunale avtalen for utgiftsdekning («Agdenesmodellen»), samt mulige bidrag gjennom statlige og regionale FoU/prosjektmidler. Direktekostnader knyttet til satsinger i den enkelte kommune, f. eks. individuelt rettede kompetanseutviklingstiltak, hører mer naturlig hjemme under den enkelte kommunes budsjetter. I denne omgang er mulige eksterne finansieringskilder ikke utredet, men overlatt til den videre konkretisering av de tiltak som prioriteres. 2 Forventninger, muligheter og utfordringer 2015 har vært et år preget av konsolidering ved SiO. Ny ledelse har tatt tak i utfordringer ved driften av legevakt og sengeposten. Flere forhold som organisasjonen strevde med tidligere er kommet et steg videre. I den nærmeste tiden gjelder det å sluttføre tiltak fra tidligere år og komme i gang med nye tiltak ut fra aktuelle behov, som f.eks. tilpasninger til den utvikling som skisseres i Stortingsmelding 26 ( ) om primærhelsetjenester, samt krav som stilles til kommunene i ny akuttforskrift. Staten forestår for tiden en storstilt satsing på mer enhetlige pasientjournalsystemer og bedre elektronisk kommunikasjon. Store forbedringer innen e-helse er oppnådd de siste årene, men 5

7 fortsatt kreves ytterligere ressurser til utvikling og innføring av nye løsninger lokalt. Det mangler automatiserte og brukervennlige løsninger for deling og gjenbruk av informasjon på flere områder. Staten har signalisert ytterligere satsing på standardiserte IKT-løsninger. Slike forhold ivaretas ved framtidige løsningsvalg i SiO. Denne planen er utarbeidet med forbehold om innhold i Statsbudsjettet for Regjeringen har imidlertid for lengst besluttet at prosjektfinansieringen av kommunale akuttsenger avsluttes ved årsskiftet, og den statlige støtten skal erstattes av økte rammer til kommunene. Dermed kan det være duket for revurdering av innleggelseskriterier ved sengeposten. Modellen for samfinansiering (Agdenes-modellen) regulerer kostnadsfordelingen, men ikke endrede utgiftsrammer. Den interkommunale avtalen om drift av sengepost har en oppsigelsestid over to år, og den ivaretar dermed behov for stabilitet og forutsigbarhet mellom avtalepartene. Den senere tids flyktningstrøm vil kunne utfordre kommunenes tjenesteapparat, inkludert helsetjenestene, f.eks. håndtering av smittsomme sykdommer, psykiske lidelser og traumer som resultat av bl.a. krigshandlinger og utrygghet i hjemlandet og under flukt. For legevaktsamarbeidet vil driften justeres som følge av nye krav i revidert Akuttforskrift, og krav etter tilsyn fra Fylkeslegen. En ROS-analyse av den akuttmedisinske kjeden peker på behov for kompensatoriske tiltak der uakseptabel risiko og sårbarhet er avdekket. Samlet innebærer pålagte endringer at arbeidet med kvalitetsutvikling, kompetanseutvikling og fag må styrkes, så vel som styrking av administrativ bemanning. Ved sengeposten er det gjennomført tiltak for å utnytte og utvikle personalressursene optimalt, målt opp mot aktivitetsnivået ved posten. I løpet av 2015 er beleggsprosenten i overkant av 50 prosent. Det er en ønskelig utvikling, men økt belegg utfordrer samtidig dagens grunnbemanningsnivå. Utvidet aktivitet ved sengeposten fra 7 til 12 sengeplasser er under vurdering sammen med St. Olavs Hospital. Flere spørsmål må imidlertid avklares før en slik endring realitetsbehandles. 3 Forslag til tiltak Generelle utviklingstiltak Disse tiltakene berører hverken legevakt eller sengepost, men rettes direkte mot samarbeidskommunene. En rekke tiltak i denne kategorien forutsetter noe utredningsarbeid før tiltakene kommer i gang. Omfanget av slikt utredningsarbeid vil kunne utfordre SiOadministrasjonens kapasitet ved inngangen til planperioden. Flere av tiltakene med mulig oppstart i 2016 har en innretning som henvender seg til eksterne samarbeidsparter som kan tilby økonomisk støtte Desentralisert sykepleierutdanning/vernepleie Behov og gevinster: Kommunene har behov for kvalifiserte arbeidstakere innen pleie- og omsorg. Ekstern rekruttering alene dekker ikke opp dette behovet. Her kan etablering av desentralisert utdanningstilbud bli et egnet virkemiddel. Mål og leveranser: Tiltaket har som mål å utvikle en gjensidig forpliktende avtale med en eller flere utdanningsinstitusjoner om et løpende utdanningstilbud med et antall studieplasser. Det vil kunne innebære et samarbeid med St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehus om lokale praksisplasser. Videre vil dette tiltaket kreve lokal tilrettelegging med lokaler, praksisplasser og veiledning. 6

8 Det legges opp til at deltakerkommunene utarbeider enhetlige avtalevilkår for kandidater til disse utdanningsplassene. Gjennomføring: Koordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe som gis i oppdrag å levere et samlet forslag til løsninger. Arbeidsgruppen skal på vegne av SiO-kommunene framforhandle utkast til avtale om studieplasser allerede fra studieåret 2016/2017. Leder for arbeidsgruppen utpekes. Vertskommunenemda skal informeres om framdrift og innstille til politiske vedtak i kommunestyrene. Omfang: I samsvar med kommunenes egne behovsanalyser. Rekruttering: Kommunalt ansatte helsefagarbeidere. Samarbeidsparter: HiST, HiNT, Gjøvik(NTNU), Ålesund(NTNU), Andre høyskoler, St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehus, lokale veiledere. Økonomi: Utredning og samarbeid om å få til avtaler kan skje med støtte i kommunekoordinatornettverket. Kostnader ved frikjøp og utgifter til undervisning og opphold dekkes av den enkelte kommune Felles samfunnsmedisinske tjenester og prosjektledelse Behov og gevinster: Folkehelseloven stiller krav om samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene. Loven stiller også krav om tilrettelegging for forskning. Behovene varierer mellom kommunene. Samarbeid om ansettelser og tjenestetilbud vil kunne bidra til etterlevelse av loven og føre til folkehelsegevinster. Kompetanse innen folkehelse, prosjekt- og forskningsledelse kan utvikles internt eller hentes fra andre fagmiljø. Gjennomføring: Kommunekoordinatornettverket nedsetter en forprosjektgruppe med prosjektleder som utarbeider en prosjektplan for etablering av en overordnet folkehelseplan og helseplan for de samarbeidende kommunene. Denne gruppen skal også utrede samarbeidsformer, kompetansebehov og rekrutteringstiltak. Ressursbehov ved et hovedprosjekt skal beskrives. Prosjektplanen legges fram for vertskommunenemda for videre behandling innen 1. september Økonomi: Forprosjektet utføres innenfor eksisterende rammer Behov for spesialisering Behov og gevinster: De framtidige helse- og omsorgstjenestene krever økt kompetanse blant sykepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter, jf Primærhelsetjenestemeldingen. Pasienter og brukere har rettigheter som kan fremmes overfor kommunenes ansvarsområde. Innhold og gjennomføring: Koordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe med leder som utarbeider en strategiplan ut fra framtidig tjenesteinnhold og samarbeidsformer mellom SiOkommunene, St Olavs hospital, utdanningsinstitusjoner, Kreftforeningen m fl. Ressursbehov beskrives. Økonomi: Utredning av muligheter og samarbeidsavtaler kan skje innenfor eksisterende rammer i samarbeid med kommunekoordinatorer kreftkoordinator. Arbeidsgruppens anbefalinger legges fram for vertskommunenemda innen 1. september Psykolog, tannlege, jordmor og helsesøster Behov og gevinster: Krav til tjenestespekter og kapasitet av tjenester vokser fram, dels gjennom statlig styring ved øremerkede midler, dels gjennom framvekst av individuelle rettigheter. Behovet for fagpersonell er først og fremst styrt av helsetilstanden i befolkningen, og de problemstillinger som erkjennes i hjelpeapparatet. Et veltilpasset tjenestenivå på disse områdene vil representere en styrking av det forebyggende helsearbeidet. 7

9 Gjennomføring: Koordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe med leder som utreder situasjonen i kommunene og deres udekte behov. Felles rekrutteringstiltak, tjenestesamarbeid og økonomiske konsekvenser vurderes. Samarbeidende miljø: Det framtidige NTNU inkludert dagens høyskoler. Økonomi: Utredning av løsningsalternativer for rekruttering, ansettelser og tjenestesamarbeid kan skje med støtte hos kommunekoordinatorer innenfor eksisterende rammer. Arbeidsgruppens anbefalinger legges fram for vertskommunenemda innen 1. september Utvikling og etablering av fagnettverk i kunnskapsbasert praksis Behov og gevinster: Faglige nettverk er en rimelig måte å dele kompetanse på. Primærhelsetjenestemeldingen foreslår slike nettverk. Struktur, innhold og praktisk tilrettelegging kan utredes og beskrives. Samarbeidende miljø: Erfaringer utenfor SiO kan innhentes og vurderes. Samarbeidsparter identifiseres etter de tema som skal belyses. Gjennomføring: Koordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe med leder som utarbeider en plan for etablering av slike nettverk, inkludert fagsamlinger, samarbeidsformer og stimuleringstiltak. Basert på erfaringer i 2016 utarbeides forslag til en plan for som legges fram for vertskommunenemda innen 1. september Økonomi: Utredning kan skje innenfor eksisterende rammer. Direktekostnader og evt. frikjøp for deltakelse ved nettverkssamlinger dekkes av den enkelte kommune, evt. supplert med deltakeravgifter SiO-kommunene som læringsarena i grunn- videre- og etterutdanning Behov og gevinster: Beskrevet i Primærhelsetjenestemeldingen. Omfatter: Helsefagarbeidere med fagbrev og lærlinger. Tiltaket kan utvides til bachelornivå og masternivå. Tiltaket inkluderer SiO-kommunene som samarbeidsarena for slike tiltak. Gjennomføring: Koordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe med leder, og utarbeider en samlet oversikt som beskriver muligheter for samarbeid med videregående opplæring. Arbeidsgruppen avklarer mulighetene sammen med skoler og Fylkeskommunene. Økonomi: Utredning kan skje i regi av kommunekoordinatornettverket og innenfor eksisterende rammer. Iverksettelse med avtaleinngåelser og konkrete tiltak beskrives i neste omgang. Arbeidsgruppen utarbeider forslag til tiltak for perioden overfor vertskommunenemda innen 1. september SiO-kommunene som forskningsarena Behov og gevinster: Krav til tilrettelegging for forskning i kommunene følger av Folkehelseloven og kommunenes «sørge-for-ansvar» som beskrevet under tiltaket «Felles samfunnsmedisinske tjenester og prosjekter». Forskning innenfor relevante problemstillinger kan gi forskningsresultater som kan føre til bedre tjenestekvalitet og bedre ressursutnyttelse. Etablering av forskningsaktivitet vil tiltrekke akademikere til SiO-kommunene og således understøtte øvrige rekrutteringstiltak. Omfang: Forskningskompetente medarbeidere i kommunene vil kunne tilbys et tilrettelagt opplegg. Eksterne forskere vil kunne bistå i utvikling av forskningsinfrastruktur, herunder metoder, skjemautvikling og verktøy som tilrettelegger for mer forskning i SiO-kommunene. Kontaktpersoner i kommunene kan skoleres. SiO-samarbeidet kan videreutvikles til å koordinere prosjektutvikling og senere oppfølging, slik at kommunenes interesser og plikter ivaretas på en faglig forsvarlig måte. Samlet kan SiO-kommunene tilby en stor populasjon for forskningsformål, forutsatt samtykke hos 8

10 pasienter/deltakere. Gjennom valg av samarbeidende forskningsmiljø kan SiO påvirke profil på forskningstema, og begrense egne investeringer i kompetanse og støtteapparat. Det kan være aktuelt å invitere mastergradsstudenter til oppgaver basert på lokale problemstillinger og lokale forskningsdata. Samarbeidende miljø: FoU-enheten ved Fosen Helse IKS, det nye NTNU, herunder Institutt for samfunnsmedisin, HiST, Forskningsrådet, SINTEF og St. Olavs Hospital. En forskningssatsing kan løftes til Regionrådet med tanke på enhetlig forskningsstrategi i Orkdalsregionen. Økonomi: Utarbeidelse av søknader til Forskningsrådet og de europeiske forskningsprogrammene kan være krevende å utarbeide, og sjansen for å oppnå prosjektmidler som primærsøker vil være liten. Det forutsettes derfor at søknader fremmes i samarbeid med kompetente forskningsmiljø. Det regionale forskningsfondet og forskningsmidler fra Helse Midt-Norge, KS-forskning, Helsedirektoratet, Helse og rehabilitering, Sanitetsforeningen og Kreftforeningen tilbyr alle forskningsmidler. Utarbeidelse av søknader er imidlertid ressurskrevende og aktivitet på området tilsier en felles satsing med realistiske ambisjoner. Gjennomføring: Kommunekoordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe ledet av enhetsleder ved SiO. Arbeidsgruppen skal utarbeide en forskningsstrategi for planperioden som legges fram for Vertskommunenemda innen 1. september Utprøving og innføring av helse- og velferdsteknologi Behov og gevinster: Velferdsteknologi representerer muligheter for å styrke pasienters og brukeres deltakelse i samfunnslivet, og deres mulighet til å ta vare på egen helse. Omfang: Demografisk utvikling og funksjonshemmedes forventninger og rettigheter knyttet til tilrettelegging tilsier økende etterspørsel etter løsninger. Gjennomføring: Kommunekoordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe med leder som utarbeider en oversikt over eksisterende ressurser (f eks kommunal IKT-tilgang til hjelpemidler ved hjelpemiddelsentral), rammer for samarbeid med industri og FoU-miljøer, samt muligheter for støtte fra offentlige og private finansieringskilder. Samarbeidende miljø: NTNU, SINTEF, Fosen helse IKS, Innovasjon Norge, Innomed (Helsedirektoratet). Arbeidsgruppen avleverer en rapport med oversikt over muligheter, økonomi og anbefalinger sammen med forslag til en plan for videre arbeid i Rapporten legges fram for vertskommunenemda innen 1. september Økonomi: Arbeidsgruppens utredning skjer innenfor kommunenes eksisterende rammer Utvikling av plan- og styringsdata om folkehelse Behov og gevinster: Er beskrevet i Primærhelsetjenestemeldingen. Planlegging av folkehelsetiltak kan være basert på nasjonale, fylkeskommunale-, eller lokale tiltak. Folkehelsekoordinatorer skal være kompetente til å håndtere slik informasjon. Behovene vil variere mellom kommunene. Samarbeidende miljø: Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har på ulikt vis bidratt med å få fram statistikk og gjenbruksdata. Folkehelseinstituttet utgir statistikk over kommunale helsetjenestetilbud. Suksessfulle interkommunale sammenslutninger i Sør-Trøndelag og landet for øvrig kan kontaktes for å få til erfaringsoverføring og støtte. Økonomi: Tilrettelegging for gjenbruk av eksisterende informasjon, informasjonsressurser og statistikkgeneratorer representerer beskjedne investeringer. Nyutvikling av statistikk kan derimot være meget ressurskrevende. Tilgang til ekstern analysekompetanse har et kostnadsnivå på linje med konsulentbransjen. Gitt et visst omfang av tjenester kan ansettelse innenfor SiO kunne forsvares i 9

11 hel- eller deltidsstilling. I så fall kan tiltaket ses i sammenheng med Samfunnsmedisinske tjenester, forskning og prosjektutvikling/utredninger beskrevet andre steder i denne planen Utrede fremtidige kommunale tilbud om rusomsorg og psykisk helsehjelp Behov og gevinster: Kommunenes medvirkning i rusomsorg og psykisk helsehjelp skal styrkes. Grenseoppganger mot spesialiserte tjenester og utvikling av gode pasientforløp kan videreutvikles der øvrig støtteapparat beskrives. Omfang: Begrenses av sørge-for-ansvaret i kommunene. Gjelder både forebygging og tiltak innenfor et bredt område. Undersøkelser tyder på underdekning i dag. Resultat: Det utarbeides en rapport med oversikt og anbefalinger om tiltak som legges fram for vertskommunenemda innen 1. september Samarbeidende miljø: St. Olavs Hospital (Kompetansesenter for tverrfaglig spesialisert rusbehandling) og Helse Midt-Norge, fagmiljø ved NTNU, Psykososialt team, NAV. Gjennomføring: Kommunekoordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe med leder som utarbeider en oversikt over krav til tjenestetilbud, udekte behov, muligheter for interkommunalt tjenestesamarbeid og samarbeidsformer med spesialisthelsetjenesten. Oversikten kan inngå som underlag i kommunal helseplanlegging og som underlag for felles satsinger i planperioden. Økonomi: Tiltaket vil kunne kreve ekstra utredningskapasitet Utrede fremtidige tjenestetilbud til utsatte barn og unge Behov og gevinster: Kommunene strever i ulik grad med å gi barn og unge med ulike somatiske og psykiske funksjonsnedsettelser, hjelpetilbud som ivaretar god utvikling og samfunnsdeltakelse i skole og senere i arbeidslivet. Hjelpetiltak som lykkes gir stor verdi for den enkelte og deres pårørende, men også støtte og forutsigbarhet i tjenesteplanlegging i hjelpeapparatet. Omfang: Tilbudene begrenses av krav omtalt i helse- og omsorgslovgivingen som inkluderer kommunens «sørge-for-ansvar», og individuelle rettigheter omtalt i pasient- og brukerrettighetsloven og opplæringsloven. Tiltakene omhandler både forebygging og tiltak innenfor et bredt område. Undersøkelser kan tyde på underdekning i dag. Samarbeidende miljø: St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge, fagmiljø ved NTNU, frivillige organisasjoner. Økonomi: En god utredning vil være tid- og kompetansekrevende. Ekstern bistand vurderes. En utredning vil trolig avdekke omfang av dagens underdekning, og dermed gi grunnlag for dimensjonering av framtidig satsing. Gjennomføring: Kommunekoordinatornettverket nedsetter en forprosjektgruppe med leder som utarbeider en prosjektplan for videre arbeid og ressursbehov. Det settes en frist for tilbakemelding fra et forprosjekt til vertskommunenemda innen 1. juni Videreføring og sluttføring av tidligere satsinger Kreftkoordinator Det vises til sak under status med anbefaling av videreføring av tiltaket. Kreftforeningen ønsker å delfinansiere en kreftkoordinator for SiO over tid framover. Øvrig finansiering må dekkes av kommunene. Økonomi: Under dagens støtteordning fra Kreftforeningen representerer tiltaket en nettokostnad for Kommunene samlet på kr per år fordelt i samsvar med Vertskommuneavtalen (Agdenesmodellen). 10

12 3.2.2 e-helse Behov og gevinster: Identifisere og utbedre svikt ved dagens informasjonsutveksling for å etterleve lovverk og for å få til god og rasjonell drift, inkludert gode helse- og omsorgstjenester. Omfatter: Utredning av eksisterende og forestående behov for utbedringer av dagens IKT-systemer innen drift av helse- og omsorgstjenester i kommunene og ved sengepost og legevakt og deres behov for kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten, med pasientenes hjemkommuner (fastlege, hjemmesykepleie og sykehjem o.a.), samt meldingsløsninger i forbindelse med nasjonal og lokal rapportering. Informasjonssikkerhet og personvern vurderes særskilt. Ved eventuelle kommunesammenslåinger vil dette bli et eget saksfelt. Risiko- og sårbarhetsanalyser kan ha ulikt nivå og ulik lokal forankring. Økonomi: Vertskommunen sørger for at SiO sengepost og legevakt har IKT-infrastruktur på plass. Elektronisk samhandling med ulike meldinger om pasienter utvikles gjennom utgiftsdeling. En rekke slike meldinger er på plass, og noe gjenstår. En utredning med status over utbredelsen av meldingsløsninger, fagsystemer og kan skje i regi av interne krefter. Behov for utredning av IKTsikkerhet, risiko og sårbarhet avklares av og mellom kommunenes IKT-ansvarlige. Utvikling og innføring av nye IKT-løsninger er i regelen ressurskrevende og tilsier egne prosjektplaner. I denne omgang nedsetter kommunekoordinatorene en forprosjektgruppe med leder, og avklarer forslag til utvikling av felles (krav til) løsninger for dokumentasjon og elektronisk samhandling innenfor SiOs virkefelt. Frist for avlevering av forprosjektrapport: 1. juni Styrke legevakt Etterlevelse av ny akuttforskrift Behov: Ny akuttforskrift trådte i kraft i Enkelte tiltak kan utsettes. Forskriften innebærer økte krav til kompetanse hos legevaktsleger og krav til bakvaktsordninger. Gevinstene ligger i økt og forutsigbar kvalitet på tjenestene, og et robust tjenestenivå. Omfatter: legevaktslegers kompetanse og tjenestens tilgjengelighet, samt krav til utstyrsnivå. Situasjonen ved legevakta preges i dag av at det i hovedsak er tilfredsstillende tjenestevillighet med vilje til å fylle vaktplaner ved fravær. I løpet av året forekommer imidlertid perioder med akutt sykdom, ekstra behov for beredskap ved nytilsatte turnusleger, samt ferieavvikling. Beredskap ved legevakttjenesten er vurdert av en ROS-analyse i 2015 med ekstern bistand. Analysen avdekte behov for tiltak som kan kreve politisk behandling. Samarbeidsparter: Legevaktsentral og akuttmottak ved St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehus samt ambulansetjenesten og kommunelegekorpset, samt kommunenes beredskapsansvarlige. Økonomi: Økt beredskap og kompetanse påvirker turnus og lønnskostnader samt direktekostnader ved etterutdanning av kommunalt ansatte leger. Det foreslås konkret å styrke beredskapen i retning av kommende krav med kr ut over eksisterende budsjettplan for Enhetsleder legger fram tiltaksplan for innføringstiltak for etterlevelse av ny akuttforskrift til møte i vertskommunenemdas andre møte i

13 3.4 Styrke sengepost Utrede etterbehandlingssenger ved St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehus Behov og gevinster: SiO sengepost har 7 senger og heldøgnsdrift. God ressursutnyttelse er ikke mulig å oppnå, sammenlignet med litt større enheter. Ved tilsvarende virksomheter andre steder i landet har det lyktes å få til tilfredsstillende drift med 12 sengeplasser. Omfatter: Utredning av utvidet aktivitetsnivå i tråd med SiO-kommunenes behov og innenfor faglige og økonomisk forsvarlige rammer. Samarbeidsparter: St. Olavs Hospital, interkommunale tjenesteytere med etablerte tilbud i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, herunder etterbehandlings- og rehabiliteringsenheter. Økonomi: Det er en forutsetning for økt tjenestetilbud at kommunenes utgifter reduseres og ikke økes. 3.5 Organisasjon og nettverk Tiltak i denne kategorien representerer utvikling av SiO-organisasjonens felles tjenesteapparat Utvikle, ferdigstille og publisere informasjon om SiO Behov og gevinster: SiO skal informere allmennheten om sine tiltak. Omfang: Nettside, brosjyrer, presentasjonsmateriell Samarbeidende miljø: Velges etter anbudsrunde. Økonomi: Utarbeidelse av innhold skjer innenfor eksisterende rammer. Direktekostnader ved grafisk utforming, trykking, publisering og distribusjon er direktekostnader. Antatt kostnad per år kr mva. Orkdal kommune legger om sin hjemmeside. Det foreslås å legge SiOs nettside over til denne plattformen. Dermed vil avtale med ekstern programvareleverandør kunne avsluttes Styrke administrasjon og ledelse Behov: Primærhelsemeldingen beskriver styrking av ledelse som forutsetning for ledelse av framtidas primærhelsetjeneste. Omfatter: Kompetanseutvikling i SiO-organisasjonen har ikke vært påaktet tidligere. Lederkompetanse og -kapasitet gjelder spesielt førstelinjeledelse, dernest overordnet ledelse. KS tilbyr et godt lokalt og rimelig tilbud. Samarbeidsparter: KS og Helsedirektoratets topplederutdanningsprogram. Økonomi: Direktekostnader vil framkomme i SiOs regnskaper. Vikarutgifter er lite aktuelt. Antatt årlig kostnadsnivå kr Kompetanseutvikling/personalutvikling Behov og gevinster: Det skal utarbeides kompetanseutviklingsplaner for personell både ved legevakt og sengepost i tråd med den utvikling av virksomheten som planlegges, og slik at generelt kompetanseslit unngås. Tiltaket er et ledd i satsing på god personalforvaltning som middel for kontinuitet i bemanning så vel som i rekrutteringsøyemed. Omfatter: Fast ansatte ved legevakt og sengepost. Samarbeidsparter: KS, HiST/NTNU, St. Olavs Hospital, Legeforeningens utdanningsprogram. Økonomi: Kompetanseutviklingen bør ha et omfang svarende til minimum 2 % av netto lønnsutgifter Styrket innsats gjennom kommunekoordinatorenes nettverk Behov og gevinster: Kommunekoordinatorene er navet i SiO. Her framkommer behov og løsningsmuligheter, samt betydelig erfaring. De råd som framkommer i nettverket er avgjørende for utviklingen av SiO framover. 12

14 Omfatter: Koordinatornettverkets møtefrekvens og samlingsform. Per i dag møtes nettverket 4 ganger i året i møter av 4-5 timers varighet. Kontinuitet kan forbedres. Tidligere samlinger av lengre varighet har vært vellykket men oppfølging har ikke vært god nok. Det foreslås at årlige samlinger gjenopptas. Økonomi: Det forutsettes at kommunene selv dekker direktekostnader til deltakelse Evaluering Behov og gevinster: Fortsatt utvikling av SiO bør bygge på prinsipper for organisasjonsutvikling og kvalitetsforbedring som naturlig nok inkluderer målinger og evalueringer. Omfatter: Evaluering kan skje løpende gjennom nøkkeltallsindikatorer for ulike mål på resultatoppnåelse (KPI). Styrende organer for SiO kan etterlyse slike. I løpet av planperioden kan resultatoppnåelse i SiO også gjennomgå en uavhengig evaluering. En slik evaluering kan inkludere SiOs organisasjonsmodell og virkemiddelapparat. Revisjon er et mulig virkemiddel der formulerte krav til virksomheten er godt utviklet. Benchmarking mot tilsvarende virksomheter som SiO kan vurderes som evalueringstiltak. Økonomi: En ekstern evaluering kan per i dag ha en kostnad svarende til kr og mer. Utvikling av KPI kan skje innenfor eksisterende rammer. 4 Prioritering av tiltak i handlingsplanperioden 4.1 Økonomiplan og årsbudsjett 2016 Utredninger forutsettes som hovedregel utført i fellesskap mellom de samarbeidende kommunene uten eget budsjett. Tiltak budsjetteres der tiltaket skjer i regi av SiO. Utgiftene fordeles etter Agdenes-modellen. Selvstendige resultater skal framkomme årlig i egne leveranser. Videreføring eller sluttføring vurderes på grunnlag av årlig vurdering av resultatoppnåelse /gevinster og prioriteringer Økonomiplanen tar ikke hensyn til eksternt fullfinansierte prosjekter som ikke krever politisk behandling. De vil bli rapportert årlig sammen med årsrapportering fra SiO. Tiltak Kommentarer Desentralisert sykepleierutdanning Felles samf.med. tjenester og prosj.ledelse Utredning/avtaleutforming og lokal tilrettelegging Utredning 2016 uten budsjett. Tilsetting prosjektleder/samfunnsmedisiner Behov for spesialisering Utredning 2016 uten budsjett. Senere utgiftsdekning ved den enkelte kommune 13

15 Psykolog, tannlege, jordmor og helsesøster Etablering og utvikling av fagnettverk i kunnskapsbasert praksis SiO-kommunene som læringsarena i grunn- og etterutdanning SiO-kommunene som forskningsarena Utprøving og innføring av helseog velferdsteknologi Utvikling av plan- og styringsdata om folkehelse Utrede fremtidige kommunale tilbud om rusomsorg og psykisk helsehjelp Utrede fremtidige tjenestetilbud til utsatte barn og unge Utredning 2016 uten budsjett. Tilsetting av lovpålagt/prioritert personell etter interkomm. Avtale fra 2017 uten finansiering fra SiO Møteplasser med leie av lokaler, materiell, innleide innledere og bespisning Utredning og avtaleinngåelser i Senere kostnader dekkes av den enkelte kommune Utrede forskningsstrategi i 2016 med bistand fra forskningsmiljø. Søknadsutvikling påfølg. år egenfinansieres. Delvis egenfinans. ved gjennomf. av forskningsprosjekter Utredning med ekstern bistand i Ekstern finans. av innovasj.prosj. i Innkjøp, opplæring og organisering dekkes av den enkelte kommune Arbeid i interkomm. arbeidsgruppe. Direktekostn. ved møter og felles programvare IKT. Oppsum. av resultater 2019 Innleie av ekstern prosessbistand til utredning i Iverksettelse av tiltak i 2017 og 2018 i kommunal regi. Evaluering i 2019 med ekstern bistand Innleie av ekst. prosessbistand til utredn. i Iverksettelse av tiltak i 2017 og 2018 i kommunal regi. Evaluering i 2019 med ekstern bistand 14

16 Regional kreftkoordinator e-helse Styrke legevakt Styrke sengepost, etterbehandling Utgift 2016 lagt i budsjett. Redusert kostnadsdekning fra Kreftforeningen f.o.m Utredning i egen regi, med frikjøp i kommunene. Utvikling og implementering i med ekstern bistand/frikjøp Styrket beredskap og opplæring jf. ny akuttforskrift Utredning og avtaleutvikling i egen regi. Stabilisere kostnadsnivå og kvalitetsnivå Organisasjon og nettverk Informasjon SiO Innleie ekstern bistand og direkteutgifter på årlig basis. Styrke administrasjon og ledelse Lederopplæring, direkteutgifter Kompetanseutvikling/personalutvikling Utvikle og realisere kompetanseutviklingsplaner Styrke kommunekoordinatornettverk Evaluering resultatoppnåelse SiO Årlige 2-dagssamlinger. Kommunene dekker egne kostnader Indikatorutvikling innenfor eksisterende rammer. Innleie ekstern bistand evaluering av virksomhet SUM årlig satsing