Handlingsplan SiO

Transkript

1 Handlingsplan SiO Bjørn Buan Orkdal kommune

2 Sammendrag Handlingsplanen beskriver tiltak i samsvar med det fremtidsbildet som tegner seg i SiO-kommunene ved utgangen av Kommunekoordinatorene har bistått i utarbeidelsen av planen. SiO administrasjon er ansvarlig for innholdet. På grunn av den usikkerhet som knytter seg til den forestående kommunereformen fokuserer planen i sterkere grad på tiltak i 2016 enn for de senere år i planperioden. Planen beskriver forslag til prioriterte tiltak rettet mot legevakt og interkommunal akuttsengepost, fristilte utviklingsprosjekter, og tiltak som vil styrke SiOs organisasjon og gjennomføringsevne. En rekke tiltak dreier seg i første omgang om utredninger, og som først i neste omgang munner ut i tiltak i form av satsinger på prosjekter, konkrete handlinger og andre investeringer som skal føre til bedre tjenester for innbyggerne i de samarbeidende kommunene. Handlingsplanen forutsetter styrking av SiOs utrednings- og prosjektkapasitet.

3 Forord Utkast til handlingsplan for SiO er utarbeidet av SiO-administrasjonen med innspill fra kommunekoordinatorene. Formålet med planen er å identifisere og konkretisere felles behov og tiltak for SiO-kommunene. Gjennom planarbeidet og dokumentet vil deltakerkommunene og vertskommunen kunne forplikte seg gjennom konkrete planer for å realisere de ønskede gevinster og resultater. Det legges opp til en videre planprosess og iverksettelse av tiltak som skal utvikle et felles eierskap til planen. I tillegg til å beskrive og begrunne forbedringstiltak som underlag for beslutninger og oppfølging, vil dokumentet også kunne bidra til å spre kunnskap og informasjon om innholdet i SiO-samarbeidet til kommunenes innbyggere. Planens tidshorisont kan diskuteres. I denne omgang legges det mest vekt på det første året i planperioden, selv om utviklingslinjene tegnes for hele planperioden. Dette valget kan redusere usikkerhet og ivareta bedre mulighet for oppfølging og styring mot ønskede resultater. Endringer i kommunenes rammebetingelser og kravene til kommunenes tjenestenivå har påvirket forutsetningene og dermed de økonomiske vilkårene for SiO innenfor forrige planperiode. Slike endringer må forventes også innen den kommende perioden. Det framgår av planen at enkelte satsinger også har et mer langvarig siktemål. Planen er søkt utarbeidet slik at det skal være mulig å beslutte endringer i innsats, innhold og framdrift underveis. En kan håpe på at plandokumentet blir brukt aktivt over tid, og at det vil skape engasjement om SiOs utvikling. Slik anvendelse av planen vil bidra til at senere utgaver kan bli bedre, og dermed understøtte ønskede forbedringer i helse- og omsorgstjenestetilbudet i SiO-kommunene. Orkdal, september 2015 Bjørn Buan Enhetsleder SiO

4 Innhold Sammendrag... 1 Forord Innledning Forventninger, muligheter og utfordringer Forslag til tiltak Generelle utviklingstiltak Kompetanseutvikling SiO-kommunene som læringsarena i grunn- og etterutdanning SiO-kommunene som forskningsarena Utprøving og innføring av helse- og velferdsteknologi Utvikling av plan- og styringsdata om folkehelse Utrede fremtidige kommunale tilbud om rusomsorg og psykiatri Utrede fremtidige tjenestetilbud til utsatte barn og unge Videreføring og sluttføring av tidligere satsinger Kreftkoordinator e-helse Styrke legevakt etterlevelse av ny akuttforskrift Styrke sengepost utrede samarbeid med St. Olavs Hospital, Orkdal Sjukehus om etterbehandlingssenger Organisasjon og nettverk Utvikle, ferdigstille og publisere informasjon om SiO Styrke administrasjon og ledelse Kompetanseutvikling/personalutvikling Styrket innsats gjennom kommunekoordinatorenes nettverk Evaluering Prioritering av tiltak Økonomiplan og årsbudsjett

5 1 Innledning Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO) ble etablert i 2012 som middel for å utvikle gode og effektive helsetjenester for deltakerkommunene. Virksomheten består av en kommunal akuttsengepost drevet etter statlige prosjektmidler og det interkommunale legevaktsamarbeidet. SiO er dessuten organisert slik at den skal kunne initiere og gjennomføre utviklingsarbeid. Deltakerkommunene har inngått en samarbeidsavtale med Orkdal som vertskommune for virksomheten. Vertskommunenemda er politisk sammensatt og er virksomhetens øverste organ. Hver av kommunene har utnevnt nettverkskoordinatorer som møtes 4 ganger årlig i et koordinatornettverk. Koordinatorene fremmer forslag til tiltak og gir råd om utvikling og drift av virksomheten. Vertskommunen har tilsatt enhetsleder som ansvarlig for utvikling og drift ved SiO. Enhetsleder rapporterer administrativt til kommunalsjef i vertskommunen og legger fram saker for vertskommunenemda. Enhetsleder skal også følge opp de vedtak som fattes i nemda og sørge for at tiltak som besluttes i årlige tiltaksplaner gjennomføres innenfor de budsjettrammer som settes. Dette forslaget til handlingsplan er resultatet av en samlet vurdering av regionens behov for tiltak innenfor SiOs virkeområde. Planen er basert på faglige og administrative innspill som kan behandles politisk av deltakerkommunene og vertskommunen. Planen avklarer dermed forventningene i planperioden fra kommunene til de utførende deler av SiO. En kortfattet status for SiO for 2014 og første kvartal 2015 ble presentert for vertskommunenemda i under møtet i juni Den gjentas ikke i dette dokumentet, men det legges til grunn at de opprinnelige forventninger om utviklingsresultater fra virksomheten ikke er blitt innfridd på alle områder per medio Tidligere har en rekke velbegrunnede forslag vært lagt fram og vedtatt med forventing om synlige tiltak og resultater for kommunene. Imidlertid kan det se ut til at tiltakene ikke har vært ledsaget av tilstrekkelig gjennomføringskraft, og flere resultater er så langt uteblitt. Det er i dag enighet om at en forbedret gjennomføringsevne forutsetter en styrket satsing på: Behovsdrevne prosjekter fremmet av deltakerkommunene. Realistiske prosjektplaner med rammer for framdrift, tidsforbruk og øvrig ressursinnsats, herunder forpliktende medvirkning, krav til tempo, oppfølging og økonomi God ledelse av prosjekter og påfølgende innføringstiltak. Planen beskriver endringer i forutsetninger og prioriteringer innen drift og utviklingsrettet virksomhet ved SiO. Satsinger på utviklingstiltak beskrives med tilhørende ressursbehov, samt aktiviteter, oppgavefordeling og forventede resultater og gevinster. Dette planutkastet er ikke tiltakene utfyllende beskrevet. Enkeltvis og samlet skal tiltakene over tid føre til økt kvalitet og forbedret ressursutnyttelse i kommunale pasientforløp og for regionens totale helse- og omsorgstjenester. Handlingsplanen skal fange opp svikt og mangler ved dagens situasjon, og den skal peke framover og svare på de muligheter og utfordringer som kommunene står overfor, inkludert nasjonal politikkutforming og utvikling av sosial velferd. Planen må ta hensyn til den økonomiske utviklingen. I den forestående planperioden legges det vekt på aktuelle utfordringer, men også nye muligheter og utviklingstrekk. Stortingsmelding 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet

6 løfter fram en rekke tiltak som Regjeringen Solberg ønsker å arbeide videre med. Opposisjonen har vært meget moderat i sin kritikk av planen, og vesentlige deler av planen bør kunne legges til grunn for den videre utviklingen. Stortingsmeldingen fører Samhandlingsreformen videre, bl.a. med videreutvikling av samarbeidsformer og nye oppgaver for kommunene. Stikkord er styrket kompetanse og forbedret ledelse i kommunene, i tillegg til at enkelte pasientgrupper skal prioriteres tydeligere. Det er sannsynlig at SiO-regionen vil erfare et økt innslag av innvandrere med nye behov for helse- og omsorgstjenester i årene framover. Kommunene vil også kunne oppleve økt omstillingstakt og endret skattetilgang som følge av mulige endringer i petroleumsnæringen og endringer i kommunenes eksportmuligheter. Her vil bildet variere mellom kommunene. Forberedelser til bebudet kommunereform vil kunne beslaglegge ledelses- og styringskapasitet. Flukt og mangel på fagkompetanse er også et mulig scenario i mindre kommuner. De grunnleggende tjenestebehovene vil imidlertid bestå. God planlegging av helse- og omsorgstilbud vil fortsatt etterspørres. Handlingsplanen skal ta aktivt stilling til hvilke av de forestående mulighetene og utfordringene planen skal svare på, slik at arbeidsdelingen med kommunenes øvrige virkemiddelapparat blir god for innbyggerne. I et planperspektiv over flere år øker usikkerheten, med mindre kommunene ivaretar god forankring av planlagte tiltak Omfanget og karakteren av forandringer i den forestående planperioden utfordrer mulighetene til å forstå og fastslå sammenhenger mellom tiltak og effekt. Det vil kreve innsamling av nøkkeltall, gode målemetoder, analytisk tilnærming samt god formidling til beslutningstakerne. Disse ambisjonene skal søkes ivaretatt både i det videre planarbeidet og i resten av planperioden. Handlingsplanen er delt i fem områder, og som i noen grad griper inn i hverandre: Generelle utviklingstiltak (i deltakerkommunene) Videreføring av tidligere satsinger Styrking av drift ved legevakt Styrking av drift ved sengepost Organisasjon og nettverk Finansiering av utredninger og fellestiltak kan skje gjennom den interkommunale avtalen for utgiftsdekning («Agdenesmodellen»), samt mulige bidrag gjennom statlige og regionale FoU/prosjektmidler. Direktekostnader knyttet til satsinger i den enkelte kommune, f eks individuelt rettede kompetanseutviklingstiltak, hører mer naturlig hjemme under den enkelte kommunes budsjetter. I denne omgang er mulige eksterne finansieringskilder ikke utredet, men overlatt til den videre konkretisering av de tiltak som prioriteres. 2 Forventninger, muligheter og utfordringer 2015 har vært et år preget av konsolidering ved SiO. Ny ledelse har tatt tak i utfordringer ved driften av legevakt og sengeposten. Flere forhold som organisasjonen strevde med tidligere er kommet et steg videre. I den nærmeste tiden gjelder det å sluttføre tiltak fra tidligere år og komme i gang med nye tiltak ut fra aktuelle behov, som f.eks. tilpasninger til den utvikling som skisseres i Stortingsmelding 26 ( ) om primærhelsetjenester, samt krav som stilles til kommunene i ny akuttforskrift.

7 Staten forestår for tiden en storstilt satsing på mer enhetlige pasientjournalsystemer og bedre elektronisk kommunikasjon. Store forbedringer innen e-helse er oppnådd de siste årene, men fortsatt kreves ytterligere ressurser til utvikling og innføring av nye løsninger lokalt. Det mangler automatiserte og brukervennlige løsninger for deling og gjenbruk av informasjon på flere områder. Staten har signalisert ytterligere satsing på standardiserte IKT-løsninger. Slike forhold ivaretas ved framtidige løsningsvalg i SiO. Denne planen er utarbeidet med forbehold om innhold i Statsbudsjettet for Regjeringen har imidlertid for lengst besluttet at prosjektfinansieringen av kommunale akuttsenger oppheves ved årsskiftet, og den statlige støtten skal erstattes av økte rammer til kommunene. Dermed kan det være duket for revurdering av innleggelseskriterier ved sengeposten. Modellen for samfinansiering (Agdenes-modellen) regulerer kostnadsfordelingen, men ikke endrede utgiftsrammer. Den interkommunale avtalen om drift av sengepost har en oppsigelsestid over to år, og den ivaretar dermed behov for stabilitet og forutsigbarhet mellom avtalepartene. Den senere tids flyktningstrøm vil kunne utfordre kommunenes tjenesteapparat, inkludert helsetjenestene, f.eks. håndtering av smittsomme sykdommer, psykiske lidelser og traumer som resultat av bl.a. krigshandlinger og utrygghet i hjemlandet og under flukt. For legevaktsamarbeidet vil driften justeres som følge av nye krav i revidert Akuttforskrift, og etter krav fra tilsyn fra Fylkeslegen. En forestående ROS-analyse av den akuttmedisinske kjeden vil kunne innebære behov for kompensatoriske tiltak der uakseptabel risiko og sårbarhet avdekkes. Samlet innebærer pålagte endringer at arbeidet med kvalitetsutvikling, kompetanseutvikling og fag må styrkes, så vel som styrking av administrativ bemanning. Ved sengeposten er det gjennomført tiltak for å utnytte og utvikle personalressursene optimalt, målt opp mot aktivitetsnivået ved posten. I løpet av 2015 er beleggsprosenten i overkant av 50 prosent. Det er en ønskelig utvikling, men økt belegg utfordrer samtidig dagens grunnbemanningsnivå. Ved utgangen av 2015 skal det foreligge en ny vurdering av mulig utvidet drift fra 7 sengeplasser til 12, gjennom et mulig økonomisk og faglig samarbeid med St Olavs hospital. Flere spørsmål må imidlertid vurderes og avklares innen en slik endring realitetsbehandles. 3 Forslag til tiltak Generelle utviklingstiltak Disse tiltakene berører hverken legevakt eller sengepost, men rettes direkte mot deltakerkommunene. En rekke tiltak i denne kategorien forutsetter noe utredningsarbeid før tiltakene kommer i gang. Omfanget av slikt utredningsarbeid vil kunne utfordre SiOadministrasjonens kapasitet Kompetanseutvikling Desentralisert sykepleierutdanning/vernepleie Behov og gevinster: Kommunene har behov for kvalifiserte arbeidstakere innen pleie- og omsorg. Ekstern rekruttering alene dekker ikke opp dette behovet. Omfang: I samsvar med kommunenes egne behovsanalyser. Rekruttering: Kommunalt ansatte helsefagarbeidere. Samarbeidsparter: HiST, HiNT, Gjøvik(NTNU), Ålesund(NTNU), Andre høyskoler, St Olavs/Orkdal sykehus, lokale veiledere. Engasjement ved St Olavs/Orkdal sykehus om praksisplasser er en

8 nøkkelfaktor. Økonomi: Utredning og samarbeid om å få til avtaler kan skje med støtte i kommunekoordinatornettverket. Kostnader ved frikjøp og utgifter til undervisning, opphold dekkes av den enkelte kommune Felles samfunnsmedisinske tjenester og prosjektledelse Behov og gevinster: Folkehelseloven stiller krav om samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene. Behovene varierer mellom kommunene. Omfang: Utredes. Minimum akseptnivå settes ved statlig tilsyn (Fylkeslegen). Rekruttering: Etterutdanning/spesialisering av kommuneoverleger, og prosjektansettelse som alternativ til faste stillinger i kommunene. Avtalegjennomgang for kommuneoverleger kan vurderes. Samarbeidende miljø: NTNU-Institutt for samfunnsmedisin. Økonomi: Utredning skjer i samarbeid mellom administrasjon og kommunekoordinatorer innenfor eksisterende rammer. Ansettelse i prosjektstilling ved SiO vil kreve budsjettøkning svarende til ½ - 1 årsverk Spesialsykepleie: kreftomsorg, palliativ behandling, rehabilitering m.m. Behov og gevinster: Pleie, omsorg og rehabilitering av kreftpasienter og tidligere kreftpasienter er erkjent som et tidligere underprioritert område. Pasienter har rettigheter som kan fremmes overfor kommunenes ansvarsområde. Omfang: Utredes. Rekruttering: Videre- og etterutdanning av sykepleiere og helsefagarbeidere i kommunene. Samarbeidende miljø: Høyskolesektoren, St Olavs, Kreftforeningen, Videregående opplæring Økonomi: Utredning av muligheter og samarbeidsavtaler kan skje innenfor eksisterende rammer i samarbeid med kommunekoordinatorer og regional kreftkoordinator. Konkret tilbud og opplegg for kandidater belastes den enkelte kommune Psykolog, tannlege, jordmor og helsesøster Behov og gevinster: Krav til tjenestespekter og kapasitet av tjenester vokser fram, dels gjennom statlig styring ved øremerkede midler, dels gjennom framvekst av individuelle rettigheter. Behovet for fagpersonell er først og fremst styrt av helsetilstanden i befolkningen, og de problemstillinger som erkjennes i hjelpeapparatet. Et veltilpasset tjenestenivå på disse områdene vil representere en styrking av det forebyggende helsearbeidet. Omfang: Utredes. Situasjonen er ulik i kommunene. Behovet for tjenestesamarbeid eller samarbeid om stillingsbrøker for å ivareta kommunenes kompetansebehov og tjenestespekter vil inngå i en slik utredning. Rekruttering: Dels intern utlysning, dels ekstern rekruttering. Samarbeidende miljø: NTNU og høyskolesektoren. Økonomi: Utredning av løsningsalternativer for rekruttering, ansettelser og tjenestesamarbeid kan skje med støtte hos kommunekoordinatorer og stabspersonell fra kommunene innenfor eksisterende rammer. Tilsettinger og omfang av eventuelt tjenestesamarbeid må skje etter kartlagt behov Etablering og utvikling av fagnettverk i kunnskapsbasert praksis Behov og gevinster: Faglige nettverk er en rimelig måte å dele kompetanse på. Primærhelsetjenestemeldingen foreslår slike nettverk. Struktur, innhold og praktisk tilrettelegging kan utredes og beskrives. Samarbeidende miljø: Erfaringer utenfor SiO kan innhentes og vurderes. Samarbeidsparter identifiseres etter de tema som skal belyses.

9 Økonomi: Utredning kan skje innenfor eksisterende rammer. Deltakelse i nettverk vil kunne kreve frikjøp av arbeidstid i den enkelte kommune SiO-kommunene som læringsarena i grunn- og etterutdanning Behov og gevinster: Beskrevet i Primærhelsetjenestemeldingen. Omfatter: Helsefagarbeidere med fagbrev og lærlinger. Tiltaket kan utvides til bachelornivå og masternivå. Tiltaket inkluderer SiO-kommunene som samarbeidsarena for slike tiltak. Samarbeidende miljø: I første omgang lokale videregående skoler, Sør-Trøndelag fylkeskommune, kommunale planleggere innen opplæring, samt nettverket for kommunekoordinatorene. Økonomi: Utredning kan skje i regi av kommunekoordinatornettverket og innenfor eksisterende rammer. Iverksettelse med avtaleinngåelser og konkrete tiltak beskrives i neste omgang SiO-kommunene som forskningsarena Behov og gevinster: Krav til tilrettelegging for forskning i kommunene følger av Folkehelseloven og kommunenes «sørge-for-ansvar». Forskning innenfor relevante problemstillinger kan gi forskningsresultater som kan føre til bedre tjenestekvalitet og bedre ressursutnyttelse. Etablering av forskningsaktivitet vil tiltrekke akademikere til SiO-kommunene og således understøtte øvrige rekrutteringstiltak. Omfang: Forskningskompetente medarbeidere i kommunene vil kunne tilbys et tilrettelagt opplegg. Eksterne forskere vil kunne bistå i utvikling av forskningsinfrastruktur, herunder metoder, skjemautvikling og verktøy som tilrettelegge for mer forskning i SiO-kommunene. Kontaktpersoner i kommunene kan skoleres. SiO-samarbeidet kan videreutvikles til å koordinere prosjektutvikling og senere oppfølging, slik at kommunenes interesser og plikter ivaretas. Samlet kan SiO-kommunene tilby en stor populasjon for forskningsformål, forutsatt samtykke hos pasienter/deltakere. Gjennom valg av samarbeidende forskningsmiljø kan SiO påvirke profil på forskningstema, og avhjelpe egne investeringer i kompetanse og støtteapparat. Samarbeidende miljø: NTNU Institutt for samfunnsmedisin HiST, Forskningsrådet, SINTEF og St. Olavs Hospital. Økonomi: Utarbeidelse av søknader til Forskningsrådet og de europeiske forskningsprogrammene er krevende og gir generelt liten-/moderat sjanse til å oppnå prosjektmidler. Det forutsettes at søknader fremmes i samarbeid med kompetente forskningsmiljø Utprøving og innføring av helse- og velferdsteknologi Behov og gevinster: Velferdsteknologi representerer muligheter for å styrke pasienters og brukeres deltakelse i samfunnslivet, og deres mulighet til å ta vare på egen helse. Omfang: Demografisk utvikling og funksjonshemmedes forventninger og rettigheter knyttet til tilrettelegging tilsier økende etterspørsel etter løsninger. Samarbeidende miljø: NTNU, SINTEF, Fosen helse IKS, Innovasjon Norge, Innomed (Helsedirektoratet). Økonomi: Samarbeid med industri og statlige innovasjonsrettede tiltak kan redusere behovet for kommunenes egenfinansiering. FoU og innovasjonsprosjekter forutsetter prosjektfinansiering. Utarbeidelse av planer for innføringstiltak kan utarbeides i fellesskap, men selve innføringen vil i stor grad bli overlatt til den enkelte kommune Utvikling av plan- og styringsdata om folkehelse Behov og gevinster: Er beskrevet i Primærhelsetjenestemeldingen. Planlegging av folkehelsetiltak kan være basert på nasjonale, fylkeskommunale-, eller lokale tiltak. Folkehelsekoordinatorer skal være kompetente til å håndtere slik informasjon. Behovene vil variere mellom kommunene.

10 Samarbeidende miljø: Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har på ulikt vis bidratt med å få fram statistikk og gjenbruksdata. Folkehelseinstituttet utgir statistikk over kommunale helsetjenestetilbud. Suksessfulle interkommunale sammenslutninger i Sør-Trøndelag og landet for øvrig kan kontaktes for å få til erfaringsoverføring og støtte. Økonomi: Tilrettelegging for gjenbruk av eksisterende informasjon, informasjonsressurser og statistikkgeneratorer representerer beskjedne investeringer. Nyutvikling av statistikk kan derimot være meget krevende økonomisk. Tilgang til ekstern analysekompetanse har et kostnadsnivå på linje med konsulentbransjen. Gitt et visst omfang av tjenester kan ansettelse innenfor SiO kunne forsvares i hel- eller deltidsstilling. I så fall kan tiltaket sees i sammenheng med Samfunnsmedisinske tjenester, forskning og prosjektutvikling/utredninger beskrevet andre steder i denne planen Utrede fremtidige kommunale tilbud om rusomsorg og psykiatri Behov og gevinster: Kommunenes medvirkning i rusomsorg og psykiatri skal styrkes. Grenseoppganger mot spesialiserte tjenester og utvikling av gode pasientforløp kan videreutvikles der øvrig støtteapparat beskrives. Omfang: Begrenses av sørge-for-ansvaret i kommunene. Gjelder både forebygging og tiltak innenfor et bredt område. Undersøkelser tyder på underdekning i dag. Samarbeidende miljø: St Olavs (Kompetansesenter for tverrfaglig spesialisert rusbehandling) og Helse Midt-Norge, fagmiljø ved NTNU. Psykososialt team, NAV. Økonomi: En god utredning vil være tid- og kompetansekrevende. Ekstern bistand vurderes. En utredning vil trolig avdekke omfang av dagens underdekning, og dermed gi grunnlag for dimensjonering av framtidig satsing Utrede fremtidige tjenestetilbud til utsatte barn og unge Behov og gevinster: Kommunene strever i ulik grad med å gi barn og unge med ulike somatiske og psykiske funksjonsnedsettelser hjelpetilbud som ivaretar god utvikling og samfunnsdeltakelse i skole og senere i arbeidslivet. Hjelpetiltak som lykkes gir stor verdi for den enkelte og deres pårørende, men også støtte og forutsigbarhet i tjenesteplanlegging i hjelpeapparatet. Omfang: Tilbudene begrenses av krav omtalt i helse- og omsorgslovgivingen som inkluderer kommunens «sørge-for-ansvar», og individuelle rettigheter omtalt under innen pasient- og brukerrettighetsloven og opplæringsloven. Tiltakene omhandler både forebygging og tiltak innenfor et bredt område. Undersøkelser kan tyde på underdekning i dag. Samarbeidende miljø: St Olavs og Helse Midt-Norge, fagmiljø ved NTNU. Sør-Trøndelag fylkeskommune, NAV, frivillige organisasjoner. Økonomi: En god utredning vil være tid- og kompetansekrevende. Ekstern bistand vurderes. En utredning vil trolig avdekke omfang av dagens underdekning, og dermed gi grunnlag for dimensjonering av framtidig satsing. 3.2 Videreføring og sluttføring av tidligere satsinger Kreftkoordinator Det vises til sak under status med anbefaling av videreføring av tiltaket. Kreftforeningen ønsker å delfinansiere en kreftkoordinator for SiO over tid framover. Øvrig finansiering må dekkes av kommunene. Økonomi: Under dagens støtteordning fra Kreftforeningen representerer tiltaket en nettokostnad for Kommunene samlet på kr per år fordelt i samsvar med Vertskommuneavtalen (Agdenesmodellen).

11 3.2.2 e-helse Behov og gevinster: Identifisere og utbedre svikt ved dagens informasjonsutveksling for å etterleve lovverk og for å få til god og rasjonell drift, inkludert gode helse- og omsorgstjenester. Omfatter: Utredning av eksisterende og forestående behov for utbedringer av dagens IKT-systemer innen drift av helse- og omsorgstjenester i kommunene og ved sengepost og legevakt og deres behov for kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten, med pasientenes hjemkommuner (fastlege, hjemmesykepleie og sykehjem o.a.), samt meldingsløsninger i forbindelse med nasjonal og lokal rapportering. Informasjonssikkerhet og personvern vurderes. Ved eventuelle kommunesammenslåinger vil dette være et eget saksfelt. Risiko- og sårbarhetsanalyser kan ha ulikt nivå og ulik lokal forankring. Økonomi: Vertskommunen sørger for at SiO sengepost og legevakt har IKT-infrastruktur på plass. Elektronisk samhandling med ulike meldinger om pasienter utvikles gjennom utgiftsdeling. En rekke slike meldinger er på plass, og noe gjenstår. En utredning med status over utbredelsen av meldingsløsninger, fagsystemer og kan skje i regi av interne krefter. Behov for utredning av IKTsikkerhet, risiko og sårbarhet avklares av og mellom kommunenes IKT-ansvarlige. Utvikling og innføring av nye IKT-løsninger er i regelen ressurskrevende og tilsier egne prosjektplaner. 3.3 Styrke legevakt etterlevelse av ny akuttforskrift Behov: Ny akuttforskrift trådte i kraft i Enkelte tiltak kan utsettes. Forskriften innebærer økte krav til kompetanse hos legevaktsleger og krav til bakvaktsordninger. Gevinstene ligger i økt og forutsigbar kvalitet på tjenestene, og et robust tjenestenivå. Omfatter: legevaktslegers kompetanse og tjenestens tilgjengelighet, samt krav til utstyrsnivå. Samarbeidsparter: Legevaktsentral og akuttmottak ved Orkdal sykehus, samt ambulansetjenesten og kommunelegekorpset, samt kommunenes beredskapsansvarlige. Økonomi: Økt beredskap og kompetanse påvirker turnus og lønnskostnader samt direktekostnader ved etterutdanning av kommunalt ansatte leger. Avdelingsleder og medisinsk ansvarlig lege utarbeider en plan for dette. 3.4 Styrke sengepost utrede samarbeid med St. Olavs Hospital, Orkdal Sjukehus om etterbehandlingssenger Behov og gevinster: SiO sengepost har 7 senger og heldøgnsdrift. Tilfredsstillende ressursutnyttelse er ikke mulig å oppnå, sammenlignet med mulig ressursutnyttelse ved litt større enheter. Ved tilsvarende virksomheter andre steder i landet har det lyktes å få til tilfredsstillende drift med 12 sengeplasser. Omfatter: Utredning av utvidet aktivitetsnivå i tråd med SiO-kommunenes behov og innenfor faglige og økonomisk forsvarlige rammer. Samarbeidsparter: St. Olavs Hospital. Økonomi: Det er en forutsetning for et økt tjenestetilbud at økonomien ved sengeposten bedres, ikke svekkes. 3.5 Organisasjon og nettverk Tiltak i denne kategorien representerer utvikling av SiO-organisasjonens felles tjenesteapparat Utvikle, ferdigstille og publisere informasjon om SiO Behov og gevinster: SiO skal informere allmennheten om sine tiltak. Omfang: Nettside, brosjyrer, presentasjonsmateriell Samarbeidende miljø: Velges etter anbudsrunde.

12 Økonomi: Utarbeidelse av innhold skjer innenfor eksisterende rammer. Direktekostnader ved grafisk utforming, trykking, publisering og distribusjon er direktekostnader. Antatt kostnad per år kr mva Styrke administrasjon og ledelse Behov: Beskrives i Primærhelsemeldingen som forutsetning for ledelse av framtidas primærhelsetjeneste. Omfatter: Lederkompetanse og -kapasitet gjelder spesielt førstelinjeledelse, dernest overordnet ledelse. KS tilbyr et godt lokalt og rimelig tilbud. Samarbeidsparter: KS og Helsedirektoratets lederutdanningsprogram som nå åpnes for kommunale helseledere. NTNU/HiST. Økonomi: Direktekostnader vil framkomme i SiOs regnskaper. Vikarutgifter er lite aktuelt. Antatt årlig kostnadsnivå kr for SiO-ledere per år Kompetanseutvikling/personalutvikling Behov og gevinster: Det skal utarbeides kompetanseutviklingsplaner for personell både ved legevakt og sengepost i tråd med den utvikling av virksomheten som planlegges, og slik at generelt kompetanseslit unngås. Tiltaket er et ledd i satsing på god personalforvaltning som middel for kontinuitet i bemanning så vel som i rekrutteringsøyemed. Omfatter: Fast ansatte ved legevakt og sengepost. Samarbeidsparter: KS, HiST/NTNU, St. Olavs Hospital, Legeforeningens utdanningsprogram. Økonomi: Kompetanseutviklingen bør ha et omfang svarende til minimum 2 prosent av netto lønnsutgifter Styrket innsats gjennom kommunekoordinatorenes nettverk Behov og gevinster: Kommunekoordinatorene er navet i SiO. Her framkommer behov og løsningsmuligheter, samt betydelig erfaring. De råd som framkommer i nettverket er avgjørende for utviklingen av SiO framover. Omfatter: Koordinatornettverkets møtefrekvens og samlingsform. Per i dag møtes nettverket 4 ganger i året i møter av 4-5 timers varighet. Kontinuitet kan forbedres. Tidligere samlinger av lengre varighet har vært vellykket men oppfølging har ikke vært god nok. Det foreslås at årlige samlinger gjenopptas. Økonomi: Det forutsettes at kommunene selv dekker direktekostnader til deltakelse Evaluering Behov og gevinster: Fortsatt utvikling av SiO bør bygge på prinsipper for god organisasjonsutvikling og kvalitetsforbedring som naturlig nok inkluderer målinger og evalueringer. Omfatter: Evaluering kan skje løpende gjennom nøkkeltallsindikatorer for ulike mål på resultatoppnåelse (KPI). Styrende organer for SiO kan etterlyse slike. I løpet av planperioden kan resultatoppnåelse i SiO også gjennomgå en uavhengig evaluering. En slik evaluering kan inkludere SiOs organisasjonsmodell og virkemiddelapparat. Revisjon er et mulig virkemiddel der formulerte krav til virksomheten er godt utviklet. Benchmarking mot tilsvarende virksomheter som SiO kan vurderes som evalueringstiltak. Økonomi: En ekstern evaluering kan per i dag ha en kostnad svarende til kr og mer. Utvikling av KPI kan skje innenfor eksisterende rammer.

13 4 Prioritering av tiltak Begrunnelser for prioriterte tiltak: Innspill fra Vertskommunenemnda og kommuner. 5 Økonomiplan og årsbudsjett 2016 Årlige budsjetter beskrives for hvert tiltak med aktivitet og frist.