Gyldig forfall meldes snarest til Servicekontoret tlf eller på e-post til

Transkript

1 Orkdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Vertskommunenemnd SIO Møtested: Lille kommunestyresal, Orkdal rådhus Dato: Tid: 10:00 Gyldig forfall meldes snarest til Servicekontoret tlf eller på e-post til Orkanger, Leder Toril Mesteig sekretær Vi henstiller alle om ikke å bruke produkter med parfyme i forkant av -og i møtene. Takk for at du tar hensyn. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksnr PS 5/15 Innhold SAKSLISTE Konstituering av SiO vertskommunenemnd for gjeldende valgperiode (oktober 2015-oktober 2018) Lukket behandling Arkivsak 2015/9958 PS 6/15 SiO - Rapport etter 3. kvartal /9997 PS 7/15 SiO årsbudsjett /9995 PS 8/15 Revidert Handlingsplan SiO med økonomiplan 2015/8051 OR 2/15 Orientering Styringsstruktur SiO I samsvar med vertskommuneavtalens pkt Utvikling av samarbeidet - orienterer Are Hilstad om status

2

3 Orkdal kommune Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen Saksframlegg Side 3 av 33 Saksbehandler Toril Mesteig Dato Arkivreferanse 2015/ Saksgang Saknummer Utvalg Møtedato 5/15 Vertskommunenemnd SIO Konstituering av SiO vertskommunenemnd for gjeldende valgperiode (oktober 2015-oktober 2018) Vedlegg 1 Vertskommuneavtale om tjenestesamarbeid 2 Vertskommuneavtale om legevaktsamarbeid og legevaktsentral Rådmannens innstilling Som vertskommunenemndas leder for gjeldende valgperiode er valgt: Som vertskommunenemndas nestleder i samme periode er valgt: Bakgrunn for saken Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen er etablert med en felles folkevalgt nemnd etter kommunelovens 28-1a og 28-1c. I vertskommuneavtalenes pkt. 3 Felles folkevalgt nemnd er følgende bestemmelse tatt inn: «Medlemmene med varamedlemmer velges for fire år med en funksjonstid som følger valgperioden, og utpekes av samarbeidskommunene etter ordinære valgregler i kommunene. Nemnda velger selv leder og nestleder.» Vurdering Samarbeidskommunene har oppnevnt følgende medlemmer for den nye valgperioden: KOMMUNE MEDLEMMER VARAMEDLEMMER Agdenes Frøya 1. Berit Flåmo, 2. Arvid Hammernes 1. Pål Terje Bekken, 2. Aleksander Søreng Halsa (midlertidig) Bjørg Rannveig Sallaup Halse og Tove Karin Halse Lervik Hemne 1. Jon Stølen, 2. Randi S. Eli 1. Ole S. Opsal, 2. Linda Opdahl Hitra 1. Torfinn Stub, 2. Jan Egil Handberg 1. Ann-Bjørg Strøm, 2. Tone Beate Meland Meldal 1. Are Hilstad, 2. Ola Bjørkøy 1. Vibeke Mehlum, 2. Bjarne Lund Orkdal 1. Gunnar Hoff Lysholm, 2. Trude Tevik Gulbrandsen, 3. Ivar Konrad Gangås 1. Torstein Larsen, 2. Berit Westrum Johansen, 3. Marie Richter Rennebu 1. Rolf Arne Fredriksli Bruholt, 2. Marit 1. Endre Lien, 2. Unni Smestu Bjerkås Rindal (midlertidig) Kristin Merete Fosseide og Ola T. Heggem Skaun

4 Snillfjord Surnadal Hverken Halsa, Rindal, Skaun, Snillfjord eller Surnadal kommune har oppnevnt medlemmer til vertskommunenemnda enda. Saken legges fram uten innstilling. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Ingen ut over gjeldende rammer. Konsekvenser for vedtatte målsettinger Valget gjennomføres i samsvar med gjeldende vertskommuneavtale.

5 Orkdal kommune Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen Saksframlegg Side 5 av 33 Saksbehandler Bjørn Buan Dato Arkivreferanse 2015/ Saksgang Saknummer Utvalg Møtedato 6/15 Vertskommunenemnd SIO SiO - Rapport etter 3. kvartal 2015 Vedlegg 1 Statusrapport 3. kvartal 2015 Rådmannens innstilling Vertskommunenemnda tar statusrapport etter 3. kvartal 2015 til etterretning Bakgrunn for saken I samsvar med vertskommuneavtalens pkt. 3.2 b står vertskommunenemnda ansvarlig for drifta av SiO samhandlingsenhet. I tillegg skal nemnda i samsvar med vertskommuneavtalens pkt. 3.2g føre tilsyn med drifta gjennom kvartalsvis rapportering fra vertskommunen. Statusrapport etter 3. kvartal legges derfor fram for nemnda. Vurdering I løpet av 2015 er samarbeidet kommet inn i en mer normal driftssituasjon med stabilitet i ledelse og bemanning. Til og med 2014 ble det gjort store forandringer i driftsmodellene, og det er først i løpet av 2015 at oversikten i drift og økonomi er tilfredsstillende. Kostnadsnivået har vært høyere enn budsjettert, og utfordringen er fortsatt først og fremst driften ved sengeposten med ekstra lønnskostnader og tjenester fra St. Olavs Hospital. I tredje kvartal framkom kostnadene ved ferieavviklingen ved sengepost og legevakt. Ferien ble gjennomført på forsvarlig måte for både pasienter og arbeidstakere. Det var ikke mulig uten innleie av arbeidskraft, og dermed økte utgifter ved begge avdelinger. Mindre uforutsette kostnader er tilkommet på grunn av utgifter til tilrettelegging og opplæring i samsvar med nye forskriftskrav i 2015, herunder iverksettelse av ny akuttforskrift, nytt nødnett og nytt nasjonalt legevaktnummer. Det har i perioden vært ført en stram linje for å unngå kostnader som ikke knyttes til lovpålagte oppgaver. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Etter tredje kvartal framgår det at sengeposten var budsjettert for lavt for 2015, og reelt driftsnivå framkom ved årsavslutning for Noen kostnader for 2014 øker nivået i 2015, og prognosen for regnskapsåret 2015 tilsier en merkostnad, jf. tabell i vedlegget. Merkostnaden fordeles i samsvar med Agdenesmodellen.

6 Konsekvenser for vedtatte målsettinger Så langt ingen.

7 SiO rapport etter tredje kvartal 2015 Arbeidsområder Legevakt, kommunal akuttsengepost og administrasjon, samarbeid og utvikling. Resultatoppnåelse drift Virksomheten ved interkommunal legevakt og akutt døgnsengepost har vært operativ i perioden uten uønskede avbrudd. Miljø Ingen avvik i 3. kvartal. Økonomi I løpet av 2015 er samarbeidet kommet inn i en mer normal driftssituasjon med stabilitet i ledelse og bemanning. Til og med 2014 ble det gjort store forandringer i driftsmodellene, og det er først i løpet av 2015 at oversikten i drift og økonomi er tilfredsstillende. Dermed er det rom for å se på muligheter for tiltak med positiv effekt både på tilbud og økonomi. Kostnadsnivået har vært høyere enn budsjettert, som vist i økonomioversikt nedenfor. Utfordringen er fortsatt først og fremst driften ved sengeposten med ekstra lønnskostnader og tjenester fra St. Olavs Hospital. Utgifter til transport av pasienter har ikke vært budsjettert etter behovet. Det har i perioden vært ført en stram linje for å unngå kostnader som ikke knyttes til lovpålagte oppgaver. Utgifter til kompetanseutvikling og vedlikehold har vært begrenset. I tredje kvartal framkom kostnadene ved ferieavviklingen ved sengepost og legevakt. Ferien ble gjennomført på forsvarlig måte for både pasienter og arbeidstakere. Det var ikke mulig uten innleie av arbeidskraft, og dermed økte utgifter ved begge avdelinger. Tjenestekjøp fra St. Olavs Hospital har også vært høyere i tredje kvartal enn forutsatt. Det gjelder spesielt sengeposten, og omfatter laboratorieundersøkelser, renhold av arealer og klær, samt ekstra rengjøring som ledd i smittevern ved motstandsdyktige mikrober hos pasienter tidligere innlagt ved St. Olavs Hospital. Mindre uforutsette kostnader er tilkommet på grunn av utgifter til tilrettelegging og opplæring i samsvar med nye forskriftskrav i 2015, herunder iverksettelse av ny akuttforskrift, nytt nødnett og nytt nasjonalt legevaktnummer. Vi velger å presentere økonomioversikten med referanse til 2014 og prognose for 2015 per 12. oktober 2015, samt utkast til budsjett for 2016, for å gi et helhetsbilde av nivået: Regnskap 2014 Budsjett 2015 Prognose 2015 Budsjett 2016 uten deflator Deflator Budsjett 2016 med deflator Sengepost og administrasjon Kreftkoordinator/(Orkdalsmodellen 2014) Sum SIO uten legevaktsamarbeid Legevaktsamarbeidet Legevaktsentralen Etter tredje kvartal framgår det at sengeposten var budsjettert for lavt for Det reelle driftsnivået framkom ved årsavslutning for Noen kostnader for 2014 øker nivået i Bedre styring på driften gjør at kostnadene kan reduseres noe i Pasienttransport koster SiO ca kr i året, et stykke ut over budsjettert beløp. Sannsynligvis vil en endring i pasienttransportforskriften medføre at denne utgiftsposten vil forsvinne i løpet av Transportkostnaden fordeles etter Agdenesmodellen, men kostnadene utløses av kommunene lengst unna SiO i Orkanger. Aktivitet Beleggsprosenten ved sengeposten var i perioden 59 %. Nivået er høyere enn nasjonale referansetall fra Helsedirektoratet. Det er store forskjeller mellom kommunene. Omfanget av henvendelser til legevakt var stabilt sammenlignet med foregående kvartaler i I alt ble det mottatt 3043 henvendelser, herav 1267 konsultasjoner og 13 sykebesøk. Se vedlagt statistikk for utfyllende informasjon. Et mindre forskningsprosjekt om teknologivurdering om symptomregistrering hos kreftpasienter i samarbeid med NTNU, og finansiert gjennom Regionalt forskningsfond, er under oppstart.

8 Det pågår et initiativ til å utrede mulig samarbeid om etterbehandling av pasienter fra St. Olavs Hospital. Det foreligger en gjensidig vilje til å få til et opplegg, men en rekke detaljer, samt økonomien omkring et mulig tilbud må utredes nærmere. Det vises til Handlingsplan SiO er representert i faglige samarbeidsutvalg med St. Olavs Hospital. I tredje kvartal har SiO deltatt i forberedelser til en felles beredskapsplan for legemiddelforsyning. Ansatte Det har i tredje kvartal vært noen oppsigelser, permisjoner og utskifting av fagpersonell både ved legevakt og ved sengepost. Utlysinger av vikariater og faste stillinger har fortsatt gitt vellykket rekruttering. Koordinator ved legevakt er oppgradert til avdelingsleder. Det gir styrket ledelseskapasitet som forventes å gjenspeiles ved forbedret planhorisont. Sykefraværet i tredje kvartal ved SiO var totalt 4,2 %, fordelt på 5,6 % ved legevakta, 42 % ved sengeposten og 0 fravær ved administrasjon. Fraværet ved legevakta skyldes langtidsfravær hos enkeltpersoner. To leger har startet etterutdanning uten lønnskompensasjon. Ellers har kompetanseutvikling vært begrenset til videreføring av igangsatte tiltak fra 2014 for to sykepleiere. HMS Omfanget av avvik fra arbeidstidsbestemmelsene i tredje kvartal var begrenset til et fåtall, og avvikene skyldes akutt fravær og krav om opprettholdelse av drift. Resultater fra vernerunde er klare. Forbedringstiltak iverksettes i regi av en HMS-tiltaksplan utarbeidet i samarbeid mellom ledelse, verneombud og tillitsvalgt. Bedriftshelsetjenesten bistår i enkelte risikobaserte helseundersøkelser. Til tross for antibiotikaresistente bakterier hos pasienter ved sengeposten, er det ikke påvist smitteoverføring til arbeidstakere. SiO har lavt sykefravær. Det er ledelsens oppfatning at det psykososiale arbeidsmiljøet er tilfredsstillende, og de øvrige risikoforholdene ved SiO er overveiende tilfredsstillende, selv om enkelte forbedringer er ønskelig. Tilsyn og revisjon Etter Fylkeslegens tilsyn ved legevakta med fokus på ledelse, organisering og styring er tiltak gjennomført for å lukke avvikene. ROS-analyse har vært gjennomført. Frist for lukking av avvik og tilbakemelding om status, er satt til 4. kvartal 2015.

9 Kommune Agden es Renne bu Rindal Skaun Snillfjo rd Hjemmet Kommunal institusjon eller bolig med heldøgns omsorg Pasienten kommer fra Kommunal institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester Spesialisthelsetjenesten Annet Hjemmet Totalt Orkdal Frøya Hitra Snillfjord 3 Pasienten 0 kommer 1 fra 4 50 Hemne Agdenes Skaun Meldal Rennebu Rindal Surnadal Halsa Frøya Hemne Hitra Meldal Orkdal Spesialisthelsetjenesten Surnad al Kommune Legevaktlege Fastlege Pasienten henvist fra: Annen lege i kommunen Lege i akuttmottak eller spesialisthelsetjenesten Annet Orkdal Frøya Hitra Snillfjord Hemne Agdenes Skaun Meldal Rennebu Rindal Surnadal Totalt Side 9 av 33

10 Agdene s Frøya Hemne Hitra Meldal Orkdal Renneb u Rindal Skaun Snillfjor d Fastlege Lege i akuttmottak eller spesialisthelsetjenesten Pasienten henvist fra Surnad al Legevaktlege Tid på døgnet ved innleggelse Tid på døgnet Antall innleggelser Dagtid hverdager ( ) 42 Kveld hverdager ( ) 44 Natt hverdager ( ) 46 Helg og høytidsdager 31 Totalt Agden es Tid på døgnet ved innleggelse Frøya Hemne Hitra Meldal Orkdal Renne bu Rindal Skaun Snillfjo rd Dagtid hverdager ( ) Helg og høytidsdager Kveld hverdager ( ) Natt hverdager ( ) Surnad al Pasientenes kjønn og alder pr. kommune 0-17 år år år år år 90 år og eldre Totalt Side 10 av 33

11 M K Tot. M K Tot. M K Tot. M K Tot. M K Tot. M K Tot. M K Totalt Orkdal Frøya Hitra Snillfjord Hemne Agdenes Skaun Meldal Rennebu Rindal Surnadal Halsa Kjønn og alder pr. kommune Agdenes Frøya Hemne Hitra Meldal Orkdal Rennebu Rindal Skaun Snillfjord Surnadal K år 1 1 K år K år K år K år K - 90 år og eldre M år M år M år M år M - 90 år og eldre Diagnosegrupper Hovedkapitler i ICPC-2 Antall innleggelser A Allmenn og uspesifisert 31 Side 11 av 33

12 B Blod, bloddannende organer og immunsystem 10 D Fordøyelsessystemet 18 F Øye 0 H Øre 2 K Hjerte-karsystemet 6 N Nervesystemet 10 P Psykisk 0 R Luftveier 22 S Hud 6 T Endokrine, metabolske, ernæringsforhold 9 U Urinveier 16 W Svangerskap, fødsel, familieplanlegging 2 X Kvinnelige kjønnsorganer (inkl. bryst) 0 Y Mannlige kjønnsorganer 0 Z Psykososiale og sosiale problemer 0 L Muskel-skjelett-systemet 31 Totalt 163 Antall liggedøgn pr. kommune Tot. døgn døgn døgn døgn døgn døgn døgn døgn døgn døgn antall pas. Agdenes Hitra Frøya Snillfjord Meldal Hemne Skaun Rindal Surnadal Rennebu Orkdal Halsa Side 12 av 33

13 Antall liggedøgn pr. kommune Agdenes Frøya Hemne Hitra Meldal Orkdal Rennebu Rindal Skaun Snillfjord Surnadal Totalt Liggedøgn og beleggsprosent Kommune Antall pasienter Liggedøgn Gj.snittlig liggedøgn pr. pas. Orkdal ,1 Surnadal ,3 Rindal ,5 Snillfjord 4 9 2,25 Hemne ,3 Agdenes Skaun ,2 Halsa Hitra ,1 Frøya ,8 Meldal 4 9 2, % belegg = 92 døgn x 7 senger = 644 døgn Gjennomsnittlig beleggsprosent for 3. kvartal 2015: = 0,59 x 100 % = 59 % Beleggsprosent for 3. Kvartal ved SiO sengepost er 59 % Pasienten ble utskrevet til Kommunal institusjon eller bolig med heldøgns Kommune Hjemmet omsorgstjenester Spesialisthelsetj. Annet Totalt Orkdal Frøya Hitra Snillfjord Side 13 av 33

14 Hemne Agdenes Skaun Meldal Rennebu Rindal Surnadal Halsa Totalt Pasienten ble utskrevet til Agdenes Frøya Hemne Hitra Meldal Orkdal Annet 1 Renneb u Rindal Skaun Snillfjor d Hjemmet Kommunal institusjon Spesialisthelsetjenesten Surnada l Oversikt over henvendelser fra SiO-kommunene til legevaktsentralen Kommune Ant. innbyggere Ant. henvend Ant. videreformidlet til lege Ant. fri rådgiving Agdenes Frøya Hemne Hitra Meldal Orkdal Side 14 av 33

15 Rennebu Rindal Skaun Snillfjord Surnadal Sum Side 15 av 33

16 Orkdal kommune Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen Saksframlegg Side 16 av 33 Saksbehandler Bjørn Buan Dato Arkivreferanse 2015/ Saksgang Saknummer Utvalg Møtedato 7/15 Vertskommunenemnd SIO SiO- årsbudsjett 2016 Rådmannens innstilling Vertskommunenemnda anbefaler samarbeidskommunene å vedta forslag til årsbudsjett og fordeling av kostnader for Bakgrunn for saken Vurdering I 2014 er samarbeidet kommet inn i en mer normal driftssituasjon med stabilitet i ledelse og bemanning. Til og med 2014 er det gjort store forandringer i driftsmodell, og det er først nå en opplever tilfredsstillende oversikt over drift og økonomi. Dermed er det rom for å se på muligheter for tiltak med positiv effekt både for enhetens tjenesteproduksjon og økonomi. Budsjettet bygger på videre drift etter samme modell, og endringer er ikke lagt inn. Dette innebærer at arbeidet med å få etablert etterbehandlingssenger og tilleggsfinansiering av kreftkoordinator ikke er innarbeidet i budsjettet. Dersom det kommer på plass vil det gi positive bidrag til regnskapet i Handlingsplan for SiO beskriver mange utviklingstiltak. Finansiering av disse tiltakene krever vedtak i det enkelte kommunestyre før de kan tas inn i budsjettet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gitt Orkdalsregionen kr i tilskudd til «Strategisk utvikling av helsesamarbeid i Orkdalsregionen herunder nye samarbeidsområder». Disse midlene vil bli søkt benyttet etter intensjonene om utviklingsarbeid i regi av SiO fra Pasienttransport koster SiO kr i året. Sannsynligvis vil en endring i pasienttransportforskriften medføre at denne utgiftsposten vil forsvinne i løpet av året. Fra og med 2016 er det slutt på øremerking av tilskudd fra Helsedirektoratet og Helseforetaket til kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (KAD-senger), og statlige tilskudd overføres kommunene gjennom rammetilskuddet. Dette vil slå ulikt ut for kommunene. Som eksempel vil overføring gjennom rammetilskuddet i 2016 for Orkdals del være ca kr lavere enn det tilskuddet for 2015 skulle tilsi. Tiltaket må uansett videreføres. For 2015 var sengeposten budsjettert for lavt, og reelt driftsnivå er omtrent på nivå med årsavslutninga for Enkelte kostnader for 2014 øker driftsnivået i 2015, men mer stabil styring og kontroll på driften kan medføre at kostnadene kan reduseres noe i Side 16 av 33

17 For å gi et helhetsbilde av nivået, presenteres kostnadene for perioden slik: Budsjett 2016 uten Budsjett 2016 med Regnskap 2014 Budsjett 2015 Prognose 2015 deflator Deflator deflator Sengepost og administrasjon Kreftkoordinator/(Orkdalsmodellen 2014) Sum SiO uten legevaktsamarbeid Legevaktsamarbeidet Legevaktsentralen Budsjettet for legevaktsamarbeidet var stort sett på korrekt nivå, men bruken av kommunenes leger til legevakt var underestimert. Fra august 2014 skjedde en omlegging med fast ansatte leger på nattevakt, og her var ingen erfaringstall å bygge på. Ved beregning av deflator er det brukt 2,7 % deflator, 2,7 % lønnsvekst, og 2,5 % inflasjon. Lønnsoppgjøret 2015 er innlagt i grunnlaget for fastlønn. Ut fra et lønnsoverheng på 0,6 % er disse lønnspostene regulert med 2,1 %. Kostnadsfordeling ved bruk av Agdenesmodellen Beregningsgrunnlaget for Agdenesmodellen er nå oppdatert etter opplysninger i statsbudsjettet (Grønt hefte). Agdenesmodellen for KAD-senger ser slik ut: Til fordeling (kr) Folketall Frie inntekter pr innbygger Frie inntekter (Statsbudsjett 2015) Andel i forhold til snitt frie inntekter pr innbygger Fordeling m/frie innt Fra grønt hefte tabell F-k (kr) (kr) (%) (kr) Fra grønt hefte tabell 3-k 1566 Surnadal , Rindal , Hemne , Snillfjord , Hitra , Frøya , Agdenes , Rennebu , Meldal , Orkdal , Skaun , Halsa , Sum Side 17 av 33

18 Snitt For 2016 blir kostnadsfordelingen mellom samarbeidskommunene slik: SiO uten legevakt Legevaktsamarbeid Legevaktsentralen Sum 1566 Surnadal Rindal Hemne Snillfjord Hitra Frøya Agdenes Rennebu Meldal Orkdal Skaun Halsa Sum Tilrådingens økonomiske konsekvenser Konsekvenser for vedtatte målsettinger Side 18 av 33

19 Orkdal kommune Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen Saksframlegg Side 19 av 33 Saksbehandler Bjørn Buan Dato Arkivreferanse 2015/ Saksgang Saknummer Utvalg Møtedato 8/15 Vertskommunenemnd SIO Revidert Handlingsplan SiO med økonomiplan Vedlegg 1 Handlingsplan med økonomiplan SiO Rådmannens innstilling Vertskommunenemnda anbefaler samarbeidskommunene å vedta forslaget til handlingsplan og økonomiplan for SiO Nemnda forutsetter at tiltak som medfører økte kostnader innarbeides i budsjettet før iverksettelse. Bakgrunn for saken I samsvar med vertskommuneavtalens pkt. 3.2 c er vertskommunenemnda delegert følgende myndighet: «utarbeide forslag til driftsbudsjett, økonomiplan og utviklingsplan for samhandlingsenheten, og innstille til vedtak i deltakerkommunene og i vertskommunen. Ta stilling til håndtering av uforutsette kostnader» Handlingsplan SiO ble først fremmet i vertskommunenemndas møte Vertskommunenemnda vedtok da å be enhetsleder om en mer detaljert plan som også omfatter beregning/anslag av kostnader. Vurdering I samsvar med vertskommunenemndas vedtak i sitt møte , legges revidert handlingsplan og økonomiplan fram for nytt vedtak i nemnda. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Ingen før tiltak er innarbeidet i budsjett. Konsekvenser for vedtatte målsettinger Foreslått handlingsplan og økonomiplan med utredninger og utviklingstiltak er i samsvar med vedtatte målsettinger i vertskommuneavtalen. Side 19 av 33

20 Virksomhetens navn Mesteig Toril Gecko AS Side 20 av 33

21 Sammendrag Handlingsplanen beskriver tiltak i samsvar med det fremtidsbildet som tegner seg i SiO-kommunene ved utgangen av Kommunekoordinatorene har bistått i utarbeidelsen av planen. SiO administrasjon er ansvarlig for innholdet. På grunn av den usikkerhet som knytter seg til den forestående kommunereformen, fokuserer planen i sterkere grad på tiltak i 2016 enn for de senere år i planperioden. Planen beskriver tiltak rettet mot legevakt og interkommunal akuttsengepost, fristilte utviklingsprosjekter, og tiltak som vil styrke SiOs organisasjon og gjennomføringsevne. En rekke tiltak dreier seg i første omgang om utredninger, og som først i neste omgang munner ut i tiltak i form av satsinger på prosjekter, konkrete handlinger og andre investeringer som skal føre til bedre tjenester for innbyggerne i de samarbeidende kommunene. Handlingsplanen forutsetter styrking av SiOs utrednings- og prosjektkapasitet. Forord Utkast til handlingsplan for SiO er utarbeidet av SiO-administrasjonen med innspill fra kommunekoordinatorene. Formålet med planen er å identifisere og konkretisere felles behov og tiltak for SiO-kommunene, og vertskommunenemda ga innspill til en foreløpig utgave i sitt møte i september Gjennom planarbeidet og dokumentet vil deltakerkommunene og vertskommunen kunne forplikte seg gjennom konkrete planer for å realisere de ønskede gevinster og resultater. Det legges opp til en videre planprosess og iverksettelse av tiltak som skal utvikle et felles eierskap til planen. I tillegg til å beskrive og begrunne forbedringstiltak som underlag for beslutninger og oppfølging, vil dokumentet også kunne bidra til å spre kunnskap og informasjon om innholdet i SiO-samarbeidet til kommunenes innbyggere. Planens tidshorisont kan diskuteres. I denne omgang legges det mest vekt på det første året i planperioden, selv om utviklingslinjene tegnes for hele planperioden. Dette valget kan redusere usikkerhet og ivareta bedre mulighet for oppfølging og styring mot ønskede resultater. Endringer i kommunenes rammebetingelser og kravene til kommunenes tjenestenivå har påvirket forutsetningene og dermed de økonomiske vilkårene for SiO i forrige planperiode. Slike endringer må forventes også i den kommende perioden. Det framgår av planen at enkelte satsinger også har et mer langvarig siktemål. Planen er søkt utarbeidet slik at det skal være mulig å beslutte endringer i innsats, innhold og framdrift underveis. En kan håpe på at plandokumentet blir brukt aktivt over tid, og at det vil skape engasjement om SiOs utvikling. Slik anvendelse av planen vil bidra til at senere utgaver kan bli bedre, og dermed understøtte ønskede forbedringer i helse- og omsorgstjenestetilbudet i SiO-kommunene. Orkdal, november 2015 Side 21 av 33

22 Bjørn Buan Enhetsleder SiO Side 22 av 33

23 Innhold Sammendrag Forord Innledning Forventninger, muligheter og utfordringer Forslag til tiltak Generelle utviklingstiltak Desentralisert sykepleierutdanning/vernepleie Felles samfunnsmedisinske tjenester og prosjektledelse Spesialsykepleie innen kreftomsorg og palliativ rehabilitering Psykolog, tannlege, jordmor og helsesøster Utvikling og etablering av fagnettverk i kunnskapsbasert praksis SiO-kommunene som læringsarena i grunn- videre- og etterutdanning SiO-kommunene som forskningsarena Utprøving og innføring av helse- og velferdsteknologi Utvikling av plan- og styringsdata om folkehelse Utrede fremtidige kommunale tilbud om rusomsorg og psykiatri Utrede fremtidige tjenestetilbud til utsatte barn og unge Videreføring og sluttføring av tidligere satsinger Kreftkoordinator e-helse Styrke legevakt Etterlevelse av ny akuttforskrift Styrke sengepost Utrede etterbehandlingssenger ved St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehus Organisasjon og nettverk Utvikle, ferdigstille og publisere informasjon om SiO Styrke administrasjon og ledelse Kompetanseutvikling/personalutvikling Styrket innsats gjennom kommunekoordinatorenes nettverk Evaluering Prioritering av tiltak i handlingsplanperioden Økonomiplan og årsbudsjett Innledning Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO) ble etablert i 2012 som middel for å utvikle gode og effektive helsetjenester for deltakerkommunene. Virksomheten består av en kommunal akuttsengepost drevet med statlige prosjektmidler, og det interkommunale legevaktsamarbeidet. SiO er dessuten organisert slik at enheten skal kunne initiere og gjennomføre utviklingsarbeid. Deltakerkommunene har inngått en samarbeidsavtale med Orkdal som vertskommune for virksomheten. Vertskommunenemda er politisk sammensatt og er virksomhetens øverste organ. Hver av kommunene har utnevnt nettverkskoordinatorer som møtes 4 ganger årlig i et koordinatornettverk. Koordinatorene fremmer forslag til tiltak og gir råd om utvikling og drift av virksomheten. Side 23 av 33

24 Vertskommunen har tilsatt enhetsleder som ansvarlig for utvikling og drift ved SiO. Enhetsleder rapporterer administrativt til kommunalsjef i vertskommunen, og legger fram saker for vertskommunenemda. Enhetsleder skal også følge opp de vedtak som fattes i nemnda og sørge for at tiltak som besluttes i årlige tiltaksplaner gjennomføres innenfor de budsjettrammer som settes. Dette forslaget til handlingsplan er resultatet av en samlet vurdering av regionens behov for tiltak innenfor SiOs virkeområde. Planen er basert på faglige og administrative innspill som kan behandles politisk av deltakerkommunene og vertskommunen. Planen avklarer dermed forventningene i planperioden fra kommunene til de utførende deler av SiO. En kortfattet status for SiO for 2014 og første kvartal 2015 ble presentert for vertskommunenemda i møtet i juni Den gjentas ikke i dette dokumentet, men det legges til grunn at de opprinnelige forventninger om utviklingsresultater fra virksomheten ikke er blitt innfridd på alle områder per medio Tidligere har en rekke velbegrunnede forslag vært lagt fram og vedtatt med forventing om synlige tiltak og resultater for kommunene. Imidlertid kan det se ut til at tiltakene ikke har vært ledsaget av tilstrekkelig gjennomføringskraft, og flere resultater er så langt uteblitt. Det er i dag enighet om at en forbedret gjennomføringsevne forutsetter en styrket satsing på: Behovsdrevne prosjekter fremmet av deltakerkommunene. Realistiske prosjektplaner med rammer for framdrift, tidsforbruk og øvrig ressursinnsats, herunder forpliktende medvirkning, krav til tempo, oppfølging og økonomi God ledelse av prosjekter og påfølgende innføringstiltak. Planen beskriver endringer i forutsetninger og prioriteringer innen drift og utviklingsrettet virksomhet ved SiO. Satsinger på utviklingstiltak beskrives med tilhørende ressursbehov, samt aktiviteter, oppgavefordeling og forventede resultater og gevinster. I dette planutkastet er ikke tiltakene utfyllende beskrevet. Enkeltvis og samlet skal tiltakene over tid føre til økt kvalitet og forbedret ressursutnyttelse i kommunale pasientforløp, og for regionens totale helse- og omsorgstjenester. Handlingsplanen skal fange opp svikt og mangler ved dagens situasjon, og den skal peke framover og svare på de muligheter og utfordringer som kommunene står overfor, inkludert nasjonal politikkutforming og utvikling av sosial velferd. Planen må ta hensyn til den økonomiske utviklingen. I den forestående planperioden legges det vekt på aktuelle utfordringer, men også nye muligheter og utviklingstrekk. Stortingsmelding 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet løfter fram en rekke tiltak som Regjeringen Solberg ønsker å arbeide videre med. Opposisjonen har vært meget moderat i sin kritikk av planen, og vesentlige deler av planen bør kunne legges til grunn for den videre utviklingen. Stortingsmeldingen fører Samhandlingsreformen videre, bl.a. med videreutvikling av samarbeidsformer og nye oppgaver for kommunene. Stikkord er styrket kompetanse og forbedret ledelse i kommunene, i tillegg til at enkelte pasientgrupper skal prioriteres tydeligere. Samarbeidskommunene SiO vil erfare økt innslag av innvandrere med nye behov for helse- og omsorgstjenester i årene framover. Kommunene vil også kunne oppleve økt omstillingstakt og endret skattetilgang som følge av mulige endringer i næringsutvikling, inntekter og krav til kommunale tjenester. Her vil bildet variere mellom kommunene. Forberedelser til bebudet kommunereform vil kunne beslaglegge ledelses- og styringskapasitet. Flukt og mangel på fagkompetanse er også et mulig scenario i mindre kommuner. De grunnleggende tjenestebehovene vil imidlertid bestå. God planlegging av helse- og omsorgstilbud vil fortsatt etterspørres. Handlingsplanen skal ta aktivt stilling til hvilke av de forestående mulighetene og utfordringene planen skal svare på, slik at arbeidsdelingen med kommunenes øvrige virkemiddelapparat blir god for innbyggerne. I et planperspektiv over flere år øker usikkerheten, med mindre kommunene ivaretar god forankring av planlagte tiltak Omfanget og karakteren av forandringer i den forestående planperioden utfordrer mulighetene til å forstå og fastslå sammenhenger mellom tiltak og effekt. Det vil kreve innsamling av nøkkeltall, gode målemetoder, analytisk tilnærming samt god formidling til beslutningstakerne. Disse ambisjonene skal søkes ivaretatt både i det videre planarbeidet og i resten av planperioden. Handlingsplanen er delt i fem områder, som i noen grad griper inn i hverandre: Generelle utviklingstiltak (i samarbeidskommunene) Videreføring av tidligere satsinger Styrking av drift ved legevakt Styrking av drift ved sengepost Organisasjon og nettverk Side 24 av 33

25 Finansiering av utredninger og fellestiltak kan skje gjennom den interkommunale avtalen for utgiftsdekning («Agdenesmodellen»), samt mulige bidrag gjennom statlige og regionale FoU/prosjektmidler. Direktekostnader knyttet til satsinger i den enkelte kommune, f. eks. individuelt rettede kompetanseutviklingstiltak, hører mer naturlig hjemme under den enkelte kommunes budsjetter. I denne omgang er mulige eksterne finansieringskilder ikke utredet, men overlatt til den videre konkretisering av de tiltak som prioriteres. 2 Forventninger, muligheter og utfordringer 2015 har vært et år preget av konsolidering ved SiO. Ny ledelse har tatt tak i utfordringer ved driften av legevakt og sengeposten. Flere forhold som organisasjonen strevde med tidligere er kommet et steg videre. I den nærmeste tiden gjelder det å sluttføre tiltak fra tidligere år og komme i gang med nye tiltak ut fra aktuelle behov, som f.eks. tilpasninger til den utvikling som skisseres i Stortingsmelding 26 ( ) om primærhelsetjenester, samt krav som stilles til kommunene i ny akuttforskrift. Staten forestår for tiden en storstilt satsing på mer enhetlige pasientjournalsystemer og bedre elektronisk kommunikasjon. Store forbedringer innen e-helse er oppnådd de siste årene, men fortsatt kreves ytterligere ressurser til utvikling og innføring av nye løsninger lokalt. Det mangler automatiserte og brukervennlige løsninger for deling og gjenbruk av informasjon på flere områder. Staten har signalisert ytterligere satsing på standardiserte IKT-løsninger. Slike forhold ivaretas ved framtidige løsningsvalg i SiO. Denne planen er utarbeidet med forbehold om innhold i Statsbudsjettet for Regjeringen har imidlertid for lengst besluttet at prosjektfinansieringen av kommunale akuttsenger avsluttes ved årsskiftet, og den statlige støtten skal erstattes av økte rammer til kommunene. Dermed kan det være duket for revurdering av innleggelseskriterier ved sengeposten. Modellen for samfinansiering (Agdenes-modellen) regulerer kostnadsfordelingen, men ikke endrede utgiftsrammer. Den interkommunale avtalen om drift av sengepost har en oppsigelsestid over to år, og den ivaretar dermed behov for stabilitet og forutsigbarhet mellom avtalepartene. Den senere tids flyktningstrøm vil kunne utfordre kommunenes tjenesteapparat, inkludert helsetjenestene, f.eks. håndtering av smittsomme sykdommer, psykiske lidelser og traumer som resultat av bl.a. krigshandlinger og utrygghet i hjemlandet og under flukt. For legevaktsamarbeidet vil driften justeres som følge av nye krav i revidert Akuttforskrift, og krav etter tilsyn fra Fylkeslegen. En ROS-analyse av den akuttmedisinske kjeden peker på behov for kompensatoriske tiltak der uakseptabel risiko og sårbarhet er avdekket. Samlet innebærer pålagte endringer at arbeidet med kvalitetsutvikling, kompetanseutvikling og fag må styrkes, så vel som styrking av administrativ bemanning. Ved sengeposten er det gjennomført tiltak for å utnytte og utvikle personalressursene optimalt, målt opp mot aktivitetsnivået ved posten. I løpet av 2015 er beleggsprosenten i overkant av 50 prosent. Det er en ønskelig utvikling, men økt belegg utfordrer samtidig dagens grunnbemanningsnivå. Utvidet aktivitet ved sengeposten fra 7 til 12 sengeplasser er under vurdering sammen med St. Olavs Hospital. Flere spørsmål må imidlertid avklares før en slik endring realitetsbehandles. 3 Forslag til tiltak Generelle utviklingstiltak Disse tiltakene berører hverken legevakt eller sengepost, men rettes direkte mot samarbeidskommunene. En rekke tiltak i denne kategorien forutsetter noe utredningsarbeid før tiltakene kommer i gang. Omfanget av slikt utredningsarbeid vil kunne utfordre SiO-administrasjonens kapasitet ved inngangen til planperioden. Flere av tiltakene med mulig oppstart i 2016 har en innretning som henvender seg til eksterne samarbeidsparter som kan tilby økonomisk støtte Desentralisert sykepleierutdanning/vernepleie Behov og gevinster: Kommunene har behov for kvalifiserte arbeidstakere innen pleie- og omsorg. Ekstern rekruttering alene dekker ikke opp dette behovet. Her kan etablering av desentralisert utdanningstilbud bli et egnet virkemiddel. Mål og leveranser: Tiltaket har som mål å utvikle en gjensidig forpliktende avtale med en eller flere utdanningsinstitusjoner om et løpende utdanningstilbud med et antall studieplasser. Det vil kunne innebære et samarbeid med St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehus om lokale praksisplasser. Videre vil dette tiltaket kreve lokal tilrettelegging med lokaler, praksisplasser og veiledning. Side 25 av 33

26 Det legges opp til at deltakerkommunene utarbeider enhetlige avtalevilkår for kandidater til disse utdanningsplassene. Gjennomføring: Koordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe som gis i oppdrag å levere et samlet forslag til løsninger. Arbeidsgruppen skal på vegne av SiO-kommunene framforhandle utkast til avtale om studieplasser allerede fra studieåret 2016/2017. Leder for arbeidsgruppen utpekes. Vertskommunenemda skal informeres om framdrift og innstille til politiske vedtak i kommunestyrene. Omfang: I samsvar med kommunenes egne behovsanalyser. Rekruttering: Kommunalt ansatte helsefagarbeidere. Samarbeidsparter: HiST, HiNT, Gjøvik(NTNU), Ålesund(NTNU), Andre høyskoler, St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehus, lokale veiledere. Økonomi: Utredning og samarbeid om å få til avtaler kan skje med støtte i kommunekoordinator-nettverket. Kostnader ved frikjøp og utgifter til undervisning og opphold dekkes av den enkelte kommune Felles samfunnsmedisinske tjenester og prosjektledelse Behov og gevinster: Folkehelseloven stiller krav om samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene. Loven stiller også krav om tilrettelegging for forskning. Behovene varierer mellom kommunene. Samarbeid om ansettelser og tjenestetilbud vil kunne bidra til etterlevelse av loven og føre til folkehelsegevinster. Kompetanse innen folkehelse, prosjekt- og forskningsledelse kan utvikles internt eller hentes fra andre fagmiljø. Gjennomføring: Kommunekoordinatornettverket nedsetter en forprosjektgruppe med prosjektleder som utarbeider en prosjektplan for etablering av en overordnet folkehelseplan for de samarbeidende kommunene. Denne gruppen skal også utrede samarbeidsformer, kompetansebehov og rekrutteringstiltak. Ressursbehov ved et hovedprosjekt skal beskrives. Prosjektplanen legges fram for vertskommunenemda for videre behandling innen 1. september Økonomi: Forprosjektet utføres innenfor eksisterende rammer Spesialsykepleie innen kreftomsorg og palliativ rehabilitering Behov og gevinster: Pleie, omsorg og rehabilitering av kreftpasienter og tidligere kreftpasienter er erkjent som et tidligere underprioritert område. Pasienter har rettigheter som kan fremmes overfor kommunenes ansvarsområde. Innhold og gjennomføring: Koordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe med leder som utreder omfang og krav til tjenesteinnhold, kompetanseutvikling, samt samarbeidsformer mellom SiO-kommunene, St Olavs hospital, utdanningsinstitusjoner, Kreftforeningen m fl. Arbeidsgruppen skal vurdere felles rammer for kompetanseutviklingsplaner. Ressursbehov beskrives. Økonomi: Utredning av muligheter og samarbeidsavtaler kan skje innenfor eksisterende rammer i samarbeid med kommunekoordinatorer og regional kreftkoordinator. Konkret tilbud og opplegg for kandidater belastes den enkelte kommune. Arbeidsgruppens anbefalinger legges fram for vertskommunenemda innen 1. september Psykolog, tannlege, jordmor og helsesøster Behov og gevinster: Krav til tjenestespekter og kapasitet av tjenester vokser fram, dels gjennom statlig styring ved øremerkede midler, dels gjennom framvekst av individuelle rettigheter. Behovet for fagpersonell er først og fremst styrt av helsetilstanden i befolkningen, og de problemstillinger som erkjennes i hjelpeapparatet. Et veltilpasset tjenestenivå på disse områdene vil representere en styrking av det forebyggende helsearbeidet. Gjennomføring: Koordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe med leder som utreder situasjonen i kommunene og deres udekte behov. Felles rekrutteringstiltak, tjenestesamarbeid og økonomiske konsekvenser vurderes. Samarbeidende miljø: Det framtidige NTNU inkludert dagens høyskoler. Økonomi: Utredning av løsningsalternativer for rekruttering, ansettelser og tjenestesamarbeid kan skje med støtte hos kommunekoordinatorer innenfor eksisterende rammer. Arbeidsgruppens anbefalinger legges fram for vertskommunenemda innen 1. september Utvikling og etablering av fagnettverk i kunnskapsbasert praksis Behov og gevinster: Faglige nettverk er en rimelig måte å dele kompetanse på. Primærhelsetjenestemeldingen foreslår slike nettverk. Struktur, innhold og praktisk tilrettelegging kan utredes og beskrives. Samarbeidende miljø: Erfaringer utenfor SiO kan innhentes og vurderes. Samarbeidsparter identifiseres etter de tema som skal belyses. Gjennomføring: Koordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe med leder som utarbeider en plan for etablering av slike nettverk, inkludert fagsamlinger, samarbeidsformer og stimuleringstiltak. Side 26 av 33

27 Basert på erfaringer i 2016 utarbeides forslag til en plan for som legges fram for vertskommunenemda innen 1. september Økonomi: Utredning kan skje innenfor eksisterende rammer. Direktekostnader og evt. frikjøp for deltakelse ved nettverkssamlinger dekkes av den enkelte kommune, evt. supplert med deltakeravgifter SiO-kommunene som læringsarena i grunn- videre- og etterutdanning Behov og gevinster: Beskrevet i Primærhelsetjenestemeldingen. Omfatter: Helsefagarbeidere med fagbrev og lærlinger. Tiltaket kan utvides til bachelornivå og masternivå. Tiltaket inkluderer SiO-kommunene som samarbeidsarena for slike tiltak. Gjennomføring: Koordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe med leder, og utarbeider en samlet oversikt som beskriver muligheter for samarbeid med videregående opplæring. Arbeidsgruppen avklarer mulighetene sammen med skoler og Fylkeskommunene. Økonomi: Utredning kan skje i regi av kommunekoordinatornettverket og innenfor eksisterende rammer. Iverksettelse med avtaleinngåelser og konkrete tiltak beskrives i neste omgang. Arbeidsgruppen utarbeider forslag til tiltak for perioden overfor vertskommunenemda innen 1. september SiO-kommunene som forskningsarena Behov og gevinster: Krav til tilrettelegging for forskning i kommunene følger av Folkehelseloven og kommunenes «sørge-for-ansvar» som beskrevet under tiltaket «Felles samfunnsmedisinske tjenester og prosjekter». Forskning innenfor relevante problemstillinger kan gi forskningsresultater som kan føre til bedre tjenestekvalitet og bedre ressursutnyttelse. Etablering av forskningsaktivitet vil tiltrekke akademikere til SiO-kommunene og således understøtte øvrige rekrutteringstiltak. Omfang: Forskningskompetente medarbeidere i kommunene vil kunne tilbys et tilrettelagt opplegg. Eksterne forskere vil kunne bistå i utvikling av forskningsinfrastruktur, herunder metoder, skjemautvikling og verktøy som tilrettelegger for mer forskning i SiO-kommunene. Kontaktpersoner i kommunene kan skoleres. SiO-samarbeidet kan videreutvikles til å koordinere prosjektutvikling og senere oppfølging, slik at kommunenes interesser og plikter ivaretas på en faglig forsvarlig måte. Samlet kan SiO-kommunene tilby en stor populasjon for forskningsformål, forutsatt samtykke hos pasienter/deltakere. Gjennom valg av samarbeidende forskningsmiljø kan SiO påvirke profil på forskningstema, og begrense egne investeringer i kompetanse og støtteapparat. Det kan være aktuelt å invitere mastergradsstudenter til oppgaver basert på lokale problemstillinger og lokale forskningsdata. Samarbeidende miljø: FoU-enheten ved Fosen Helse IKS, det nye NTNU, herunder Institutt for samfunnsmedisin, HiST, Forskningsrådet, SINTEF og St. Olavs Hospital. En forskningssatsing kan løftes til Regionrådet med tanke på enhetlig forskningsstrategi i Orkdalsregionen. Økonomi: Utarbeidelse av søknader til Forskningsrådet og de europeiske forskningsprogrammene kan være krevende å utarbeide, og sjansen for å oppnå prosjektmidler som primærsøker vil være liten. Det forutsettes derfor at søknader fremmes i samarbeid med kompetente forskningsmiljø. Det regionale forskningsfondet og forskningsmidler fra Helse Midt-Norge, KS-forskning, Helsedirektoratet, Helse og rehabilitering, Sanitetsforeningen og Kreftforeningen tilbyr alle forskningsmidler. Utarbeidelse av søknader er imidlertid ressurskrevende og aktivitet på området tilsier en felles satsing med realistiske ambisjoner. Gjennomføring: Kommunekoordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe ledet av enhetsleder ved SiO. Arbeidsgruppen skal utarbeide en forskningsstrategi for planperioden som legges fram for Vertskommunenemda innen 1. september Utprøving og innføring av helse- og velferdsteknologi Behov og gevinster: Velferdsteknologi representerer muligheter for å styrke pasienters og brukeres deltakelse i samfunnslivet, og deres mulighet til å ta vare på egen helse. Omfang: Demografisk utvikling og funksjonshemmedes forventninger og rettigheter knyttet til tilrettelegging tilsier økende etterspørsel etter løsninger. Gjennomføring: Kommunekoordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe med leder som utarbeider en oversikt over eksisterende ressurser (f eks kommunal IKT-tilgang til hjelpemidler ved hjelpemiddelsentral), rammer for samarbeid med industri og FoU-miljøer, samt muligheter for støtte fra offentlige og private finansieringskilder. Samarbeidende miljø: NTNU, SINTEF, Fosen helse IKS, Innovasjon Norge, Innomed (Helsedirektoratet). Side 27 av 33

28 Arbeidsgruppen avleverer en rapport med oversikt over muligheter, økonomi og anbefalinger sammen med forslag til en plan for videre arbeid i Rapporten legges fram for vertskommunenemda innen 1. september Økonomi: Arbeidsgruppens utredning skjer innenfor kommunenes eksisterende rammer Utvikling av plan- og styringsdata om folkehelse Behov og gevinster: Er beskrevet i Primærhelsetjenestemeldingen. Planlegging av folkehelsetiltak kan være basert på nasjonale, fylkeskommunale-, eller lokale tiltak. Folkehelsekoordinatorer skal være kompetente til å håndtere slik informasjon. Behovene vil variere mellom kommunene. Samarbeidende miljø: Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har på ulikt vis bidratt med å få fram statistikk og gjenbruksdata. Folkehelseinstituttet utgir statistikk over kommunale helsetjenestetilbud. Suksessfulle interkommunale sammenslutninger i Sør-Trøndelag og landet for øvrig kan kontaktes for å få til erfaringsoverføring og støtte. Økonomi: Tilrettelegging for gjenbruk av eksisterende informasjon, informasjonsressurser og statistikkgeneratorer representerer beskjedne investeringer. Nyutvikling av statistikk kan derimot være meget ressurskrevende. Tilgang til ekstern analysekompetanse har et kostnadsnivå på linje med konsulentbransjen. Gitt et visst omfang av tjenester kan ansettelse innenfor SiO kunne forsvares i hel- eller deltidsstilling. I så fall kan tiltaket ses i sammenheng med Samfunnsmedisinske tjenester, forskning og prosjektutvikling/utredninger beskrevet andre steder i denne planen Utrede fremtidige kommunale tilbud om rusomsorg og psykiatri Behov og gevinster: Kommunenes medvirkning i rusomsorg og psykiatri skal styrkes. Grenseoppganger mot spesialiserte tjenester og utvikling av gode pasientforløp kan videreutvikles der øvrig støtteapparat beskrives. Omfang: Begrenses av sørge-for-ansvaret i kommunene. Gjelder både forebygging og tiltak innenfor et bredt område. Undersøkelser tyder på underdekning i dag. Resultat: Det utarbeides en rapport med oversikt og anbefalinger om tiltak som legges fram for vertskommunenemda innen 1. september Samarbeidende miljø: St. Olavs Hospital (Kompetansesenter for tverrfaglig spesialisert rusbehandling) og Helse Midt-Norge, fagmiljø ved NTNU, Psykososialt team, NAV. Gjennomføring: Kommunekoordinatornettverket nedsetter en arbeidsgruppe med leder som utarbeider en oversikt over krav til tjenestetilbud, udekte behov, muligheter for interkommunalt tjenestesamarbeid og samarbeidsformer med spesialisthelsetjenesten. Oversikten kan inngå som underlag i kommunal helseplanlegging og som underlag for felles satsinger i planperioden. Økonomi: Tiltaket vil kunne kreve ekstra utredningskapasitet Utrede fremtidige tjenestetilbud til utsatte barn og unge Behov og gevinster: Kommunene strever i ulik grad med å gi barn og unge med ulike somatiske og psykiske funksjonsnedsettelser, hjelpetilbud som ivaretar god utvikling og samfunnsdeltakelse i skole og senere i arbeidslivet. Hjelpetiltak som lykkes gir stor verdi for den enkelte og deres pårørende, men også støtte og forutsigbarhet i tjenesteplanlegging i hjelpeapparatet. Omfang: Tilbudene begrenses av krav omtalt i helse- og omsorgslovgivingen som inkluderer kommunens «sørgefor-ansvar», og individuelle rettigheter omtalt i pasient- og brukerrettighetsloven og opplæringsloven. Tiltakene omhandler både forebygging og tiltak innenfor et bredt område. Undersøkelser kan tyde på underdekning i dag. Samarbeidende miljø: St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge, fagmiljø ved NTNU, frivillige organisasjoner. Økonomi: En god utredning vil være tid- og kompetansekrevende. Ekstern bistand vurderes. En utredning vil trolig avdekke omfang av dagens underdekning, og dermed gi grunnlag for dimensjonering av framtidig satsing. Gjennomføring: Kommunekoordinatornettverket nedsetter en forprosjektgruppe med leder som utarbeider en prosjektplan for videre arbeid og ressursbehov. Det settes en frist for tilbakemelding fra et forprosjekt til vertskommunenemda innen 1. juni Videreføring og sluttføring av tidligere satsinger Kreftkoordinator Det vises til sak under status med anbefaling av videreføring av tiltaket. Kreftforeningen ønsker å delfinansiere en kreftkoordinator for SiO over tid framover. Øvrig finansiering må dekkes av kommunene. Side 28 av 33