REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 13/754-6 Arkivnr.: 14 Saksbehandler: Skolefaglig rådgiver, Jan Woie REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Forslag til Kommunedelplan Oppvekst legges ut til offentlig ettersyn i perioden

2 Årsmelding Saksutredning: BAKGRUNN Kommunestyret vedtok sak 105/12 Kommunal planstrategi I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. Samfunnsutvikling Kommuneorganisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt.

3 Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel og den Kommunale planstrategi som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4. Planprosess så langt Forberedelse til komitemøte Det ble gjort et administrativt arbeid med kapittel 5 Utfordringer som denne planen skal ta stilling til. Virksomhetene og brukergruppene som planen berører ble involvert. Komitemøte Komiteen gikk gjennom framlagte innspill til kapittel 5 og vedtok egne innspill til videre arbeid med planen Forberedelse til komitemøte Virksomhetene jobbet videre med kapittel 2 Mål og strategiske valg og spilt inn forslag. Komitemøte Komiteen gikk gjennom forslaget til oppvekstplan med de foreslåtte innspill til kapittel 2. Komiteen vedtok egne innspill innenfor områdene barnehage og skole.

4 Forberedelse til komitemøte I samarbeid med lederne for de virksomhetene som omfattes av oppvekstplanen er det jobbet videre med å gå gjennom mål og strategikapittelet samt utarbeide forslag til kapittel 3 Tiltaksplaner. FAKTA: Oppvekst- og kulturkomiteen behandlet forslag til Kommunedelplan Oppvekst i sitt møte 5. juni. Komiteen ga i møtet innspill til kapittel 2 Mål og strategier. Innspillene er nedenfor referert og kommentert i forhold til den faglige og administrative vurderingen som er gjort. Det er henvist til kulepunktene i de aktuelle underkapitlene i kapittel 2 i Oppvekstplanen. Kap. 2 Mål og strategiske valg: Barnehage: Forsvarlig grunnbemanning: mål om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) i løpet av perioden. Se kulepunkt 3 Kompetanse: - Oppfylle pedagognormen (utdannede barnehagelærere (tidl. førskolelærer)), bruk av fagarbeidere. Se kulepunkt 3 - Oppfordre og legge til rette for etter- og videreutdanning for ansatte i bhg. for å øke kompetansen i sektoren. Se kulepunkt 4. - Videreføre tilbud om desentralisert/deltidsstudier i barnehagelærerutdanning Se kulepunkt 3 Lokaler. Teknisk plan og vedlikeholdsplan Mangfold i barnehagene: innretning, utearealer, kompetanse utover barnehagefaglig kompetanse etc. Ikke spesielt omtalt Private barnehager Se kulepunkt 4 Barnehagens rolle i forebyggende arbeid (helse, livsstil, sosialt etc.) Se kulepunkt 3og 5. Lokaler og utstyr Teknisk plan og vedlikeholdsplan Kvalitetsutvikling i barnehagene, bla. tilby pedagogisk veiledning for de private bhg. og familiebhg. som ikke evner å finne egne pedagogiske veiledere. Se kulepunkt 4 Innføre to barnehageopptak i året Ikke spesielt omtalt Skole: Målsetting: Flest mulig elever skal sikres tilpasset opplæring osv endres til: Alle elever skal sikres tilpasset opplæring osv Se målsetting 3. Ad. Valgfag: Samarbeid mellom skolene for å tilby en bredde i valgfagstilbudet ved skolene. Se kulepunkt 2. Innføring av arbeidslivsfag på ungdomstrinnet: Utvikle ulike Ikke spesielt omtalt Videreutvikle leksehjelpordningen: (mellomtrinnet og ungdomstrinnet) Ikke spesielt omtalt Kompetanse: Se kulepunkt 1, 3 og 8 - rekruttering av faglærere i praktisk-estetiske fag, EVU innen praktiske-estetiske fag - Kompetanseheving av ufaglærte - Aktivt rekruttere spisskompetanse gjennom bla. Lektor2-ordningen etc.

5 Mobbing: nulltoleranse, videreføre arbeidet med program for skoleutvikling Se kulepunkt 7 Rådgivningsressurs Ikke spesielt omtalt Andre yrkesgrupper inn i skolen Ikke spesielt omtalt Styrke og avlaste ledelsesfunksjonen ved skolene slik at rektor får mer tid til pedagogisk ledelse og skoleutvikling Ikke spesielt omtalt VURDERING Oppvekstplanen legges nå fram med et bearbeidet kapittel 2 Mål og strategier slik det er redegjort for ovenfor. Kapittel 3 Tiltaksplaner - er utviklet i et samspill mellom de virksomhetsområdene som planen omfatter og de administrative vurderinger rådmannen har gjort. Kapitlet omfatter tre matriser to for investering og en for drift. Milepælsplan investeringer På bakgrunn av innspill fra virksomhetene og analyser av tall og statistikk (samlet i heftet «Dette forteller tall og statistikk») er det satt opp en oversikt over hvilke områder som trenger en nærmere utredning som så vil føre fram til et P1-vedtak dvs et vedtak som gir politisk klarsignal om å gå videre med dette prosjektet. Analysene kan gjøres administrativt og vil ikke medføre behov for kostander i denne fasen. Harestua skole inkl SFO statistikk viser at elevtallet allerede er i ferd med å øke. Det skjer før effekten av utbyggingen har kommet. Det vil derfor være nødvendig med en grundigere gjennomgang av hvordan denne situasjonen skal håndteres. Grua skole innspill fra skolen. Det må gjøres en gjennomgang og vurdering av hva som skal prioriteres. Lunner barneskole framskriving av eksisterende barnetall i kretsen viser at elevtallet vil minke de neste årene. Boligbygging ut fra eksisterende planer vil kunne fanges opp av denne nedgangen. Det trengs en nærmere gjennomgang og analyse av situasjonen i Lunner barneskolekrets. Barnehagebehov utredes på bakgrunn av barnetallsutvikling i bygda, eksisterende og antatt boligbygging og kunnskap om vedtatt barnehagebygging og planer fra private aktører. Harestua skole diverse innspill fra skolen. Det må gjøres en gjennomgang og vurdering av hva som skal prioriteres. Tiltaksplan investeringer Planen omfatter i hovedsak vedtatt investering i forbindelse med den kombinerte barnehage- /idrettshallutbyggingen i Klemmaområdet på Harestua.

6 Tiltaksplan drift Planen inneholder de vedtak som allerede er fattet (V), nasjonale føringer som vi får egne midler til (F), tiltak som dekkes av selvkost (S), de tiltak fra tidligere plan som vurderes viktige å videreføre samt nye tiltak. Tiltak som ikke har vedtak fra før og nye tiltak er satt opp med en prioritering ut fra de faglige og økonomiske vurderingene rådmannen har gjort. Uprioriterte forslag står som ordinære forslag (O). 1. Rådmannen foreslår å ikke gjennomføre vedtakene om å kutte ned på spesialpedagogiske tiltak i skole og barnehage og redusere nedskjæring for voksenopplæringen. Reduksjonen er tidligere foreslått med bakgrunn i at det ble bevilget en økning i forhold til elever og barn med spesielle behov i en periode. Samtidig har det, i samarbeid med PPT, vært gjennomført et aktivt arbeid med å effektivisere det spesialpedagogiske arbeidet og få på plass gode rutiner rundt dette. Samlet var det en forventning om å kunne hente ut en gevinst av dette når noen av disse elevene gikk ut og tiltak satt inn tidlig skulle få effekt lenger oppe i skolesystemet. I en kommune med Lunner størrelse viser det seg over tid at antall barn og elever med spesialpedagogiske behov holder seg omtrent konstant. Det arbeidet som nå er gjort, og som fortsetter både i barnehage og skole, har som mål å senke behov for spesialpedagogisk hjelp. Statistikken for 2012 viser bla at dette har gått ned i småskoletrinnet og mellomtrinnet i Lunner. Utfordringer er imidlertid at den generelle ressurssituasjonen i både skole og barnehage er krevende. Innstramming på 4 % i forbindelse med budsjett for 2013 merkes. Det vil derfor bli ekstra krevende å forvente at en ytterligere skal kutte så mye i ressursene. Det foreslås derfor lagt inn igjen som prioritet 1, 2 og 3 en tilbakeføring av midler tilsvarende det som nå er vedtatt tatt ut. For voksenopplæringen er ikke situasjonen så kritisk på dette området så der foreslås det å opprettholde et kutt på kroner. 2. De øvrige områdene som er prioritert er vurdert viktige men ikke kritiske for virksomhetene. 3. En balanse i driftsmatrisen for 2014 kan oppnås gjennom følgende momenter: 1. Tiltakene innføringsklasser, økt lærertetthet og ressurser til IKT-ansvarlige forskjyves ut i tid. 2. Tiltakene valgfag i ungdomsskolen og Norsk med yrkeskvalifisering er midler tilført fra nasjonalt hold eller selvfinansierende på andre måter kan derfor «trekkes fra» i sluttsummen for De øvrige prioriterte tiltakene må vurderes innenfor de tilgjengelige økonomiske rammene. Dersom en trekker fra tiltakene i pkt 2 ovenfor samt velger kun å beholde prioritet 1 3 vil oppvekstplanen for 2014 ende opp omtrent i balanse. ØKONOMISKE FORHOLD / FORHOLD TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Generelt I kommunedelplanene presenteres tabeller med tiltak. Disse tiltakene er prioritert til dels med koder. Tiltakene presenteres også i samletabeller som vedlegg til denne sak. Kodene som brukes defineres som følger:

7 R = rettighetsutløst o Tiltak merket R har grunnlag i individuelle rettigheter i henhold til lover/forskrifter o Tiltakene er lagt på ca samme nivå som tidligere tiltak i samme kategori, og dette er per i dag ikke lavest lovlige nivå for alle tiltakene F = føringer o Gjennomfører intensjonen i statsbudsjettet på det nivået statsbudsjettet gir o Statlige pålegg fra Fylkesmannen eller andre offentlige myndigheter V = vedtatt o Igangsatte vedtak, samt vedtak som ikke kan reverseres D = driftskonsekvens o av vedtak om investering O = ordinær o Prioriteres av plangruppene Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca 8,5 mill. kr. i økte frie inntekter i forhold til i I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med 4,0 mill. kr. basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med 3,7 mill. kr. mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2013 som i 2014 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R, F og V-tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av 7,0 mill. kr. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene, jfr. Arbeidet med Kommune 1.1. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt

8 kan ta opp ca 113 mill. kr. i den neste 4-årsperioden (14 mill. kr. i 2014, og deretter mill. kr. per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca ,- kr. pr 1,0 mill. i øket lånenivå. Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4- årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet. KONKLUSJON Oppvekst og Kulturkomiteen skal innstille overfor kommunestyret. Kommunestyret legger forslag til Kommunedelplan Oppvekst ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endring vedtatt av komiteen og/eller kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Forslag til Kommunedelplan Oppvekst legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende endringer DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan oppvekst rådmannens innstilling Samletabell drift Samletabell investering Hva forteller tall og statistikk Øvrige dokument: Ingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til:

9 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær