KOMMUNEDELPLAN OMSORG UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 13/922-4 Arkivnr.: 140 Saksbehandler: Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø KOMMUNEDELPLAN OMSORG UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Hjemmel: Plan og bygningsloven Rådmannens innstilling: Forslag til kommunedelplan omsorg legges ut til offentlig ettersyn i perioden

2 Årsmelding Saksutredning: Kommunestyret vedtok sak 105/12 Kommunal planstrategi I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt.

3 Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel og den Kommunale planstrategi som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4. Planprosess så langt Forberedelse til komitemøte Det ble gjort et administrativt arbeid med kapittel 5 Utfordringer som denne planen skal ta stilling til. Komitemøte Komiteen gikk gjennom framlagte innspill til kapittel 5. Planens kapittel 5 ble tatt til etterretning. Forberedelse til komitemøte Det ble gjort et administrativt arbeid med kapittel 2, mål og strategiske valg samt påbegynt arbeid med kapittel 3, tiltak drift og investeringer. Komitemøte Komiteen gikk gjennom forslaget til omsorgsplan med de foreslåtte innspill til kapittel 2, mål og strategiske valg. Komiteen vedtok å utsette behandling av kapittel 2 og kapittel 3 til møte Komitemøte komitemøtet ble utsatt pga stort frafall.

4 Forberedelse til komitemøte I samarbeid med lederne for de tjenesteområdene som omfattes av omsorgsplanen og tillitsvalgte er det jobbet videre med å gå gjennom kapittel 2, mål og strategiske valg samt utarbeide forslag til kapittel 3 Tiltaksplaner. FAKTA: Omsorgskomiteen gav i sitt møte 5. juni innspill i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Omsorg , kapittel 2 mål og strategiske valg. Innspillene er referert nedenfor, og vil i det følgende bli kommentert i forhold til den faglige og administrative vurderingen som er gjort. 1. Kap. 2: Mål og strategiske valg 2.1. Omsorg i institusjon Målsetting 2 endres til Tilfredshet med aktivitetstilbud. Målsetting 3: endres til: Tjenesten bemannes av kvalifiserte medarbeidere: Minst 50 % med høyskole utdanning og resterende med fagutdanning. Denne endringen utføres alle steder i kap. 2 der målsettingen står. Brukerne skal få kvalitativt gode tjenester strykes fra målsetting 3. (feilført) Demensomsorg Ambisjon 1: endres til Utarbeide en demensplan for Lunner kommune innen Demensomsorg Ambisjon 2: minst 35 %... Strategier Stryk <alternativer for lokalisering> fra første prikkpunkt. Stryk <Dette legges til... >fra 2. prikkpunkt. Stryk <annen relevant kompetanse> fra liste med Viktige kompetanseområder. Kommentar: Innspillene er tatt inn i kap. 2.1 omsorg i institusjon 2.2 Avlastning/barnebolig Strategier: siste del av 1. setning endres til <2 barneboliger> Kommentar: Innspillet er tatt inn i kap. 2.2 avlastning/barnebolig 2.3 Hjemmebaserte tjenester Målsettinger: Fjerde linje under Målemetode <antall døgn uten avvik> fjernes. Ambisjon <Fravær av søknader... > fjernes. Strategier: Prikkpunkt om BPA avsluttes etter <kjøpe tjenesten>. Kommentar: Innspillene er tatt inn i kap. 2.3 hjemmebaserte tjenester 2.4 Omsorg i Bolig Målsettinger:

5 Stryk <tilpasset deres behov> fra 1. målsetting Strategier: Del opp prikkpunkt om Bygge 27 nye omsorger mellom nye boliger og vurdere å beholde boliger. Kommentar: Innspillene er tatt inn i kap. 2.4 omsorg i bolig (TT) 2.5 Psykisk helse Siste målsetting skal omsorgsledere jobbe videre med. Kommentar: Målsettingen omhandlet tverrfaglig forebyggende arbeid gjennom samarbeid med andre aktører, spesielt rundt barn og ungdom. Dette var imidlertid lite målbart og ble dermed tatt ut som målsetting, men beholdt som strategisk valg 2.6 Differensierte dagtilbud Ambisjon Innholdet i dagtilbudet undersøk eksisterende tall og gi et måltall. Kommentar: Eventuelle måltall som finnes her omfatter enkelte tjenestesteder, ikke differensierte dagtilbud som helhet. Det foreligger ikke måltall fra Bergo senteret eller ungdoms Bergo, og vi har ikke gjennomført for brukere med støttekontakt. Tallgrunnlaget har vært for lavt til å kunne brukes. Strategier Prikkpunkt om VTA skal undersøkes med NAV leder. Er behovet pga. manglende økonomi til opprettelse av plasser eller vansker med å få til samarbeid rundt plassene? Kommentar: Begrensninger fra statlig side gjør at det ikke er mulig å øke antall VTA plasser 2.7 Sosialtjenesten Målsettinger Ambisjon om frafall fra vgs skal presiseres om det gjelder Lunner eller hele Hadeland. Kommentar: Ambisjonen er presisert med «uavhengig av elevens hjemkommune» Strategier: Bruken av statlige verktøy endres til <bruk av> Kommentar: Innspillet er tatt inn i kap. 2.7 sosialtjenesten i NAV 2.8 Rusarbeid Målsettinger Målsettingen er uegnet. Det er ikke utført en undersøkelse på rusmisbruk i kommunen. Dette skal undersøkes og utdypes videre.

6 Kommentar: Ruskartlegging for ungdom og voksne er tatt inn i henholdsvis oppvekstplanens og omsorgsplanens tiltaksplan 2.9 Tildelingskontoret Målsettinger Ambisjon <100 % opplever å bli møtt med respekt> endres til <Alle opplever å bli møtt med respekt.> Kommentar: Innspillet er tatt inn i kap. 2.9 Tildelingskontoret 2.10 Legetjeneste Målsettingen 1. Endres til <Adekvat legedekning> Kommentar: Innspillet er tatt inn i kap. 2.9 Tildelingskontoret Merknad: det ble stilt spørsmål til om det er tilstrekkelig med brukerundersøkelse annet hvert år. Det må være et overordnet punkt med informasjon om brukerundersøkelser og når de gjennomføres på de ulike tjenestestedene. Kommentar: Det er administrativt bestemt å bruke verktøyet «bedre. kommune.no» i regi av KS. Dette er et verktøy for å måle opplevd kvalitet gjennom bruker-, innbygger og medarbeiderundersøkelser. Det gjennomføres årlige brukerundersøkelser på de ulike tjenestestedene, men mot ulike målgrupper. Merknad: det er et ønske om å presisere de strategiske valgene som er konkrete tiltak kontra de som er strategier som man jobber med kontinuerlig. De prikkpunktene som er tiltak fjernes fra kap. 2 og flyttes til tiltaksplan / kapittel 3. Kommentar: Kapittel 2 har overskrift mål og strategiske valg, og inneholder både konkrete tiltak og strategier.i forbindelse med revisjon av alle kommunedelplanene er det administrativt vedtatt en struktur som er gjennomgående i alt planverk. Konkrete tiltak og strategier er samlet under kap. 2, mål og strategiske valg. Handlingsprogrammet består av kommunedelplanenes kapittel 1,2 og 3, og det er derfor av betydning at planene har samme struktur. VURDERING OG KONKLUSJON: Kapittel 3, investering, er utviklet og foreslått i samarbeid med de tjenesteområdene som planen omfatter og de vurderingene som rådmannen har gjort. Kapitlet omfatter tre tabeller to for investering og en for drift. Milepælsplan investeringer På bakgrunn av innspill fra tjenesteområdene innenfor omsorg, økning i ansvar for flere omsorgsoppgaver som følge av Samhandlingsreformen, analyser av tall og statistikk («Dette

7 forteller tall og statistikk») er det satt opp en oversikt over investeringstiltak som har behov for en nærmere utredning. Boliger Frøystad Innenfor tilrettelagte tjenester er det behov for flere og mer hensiktsmessige og tilpassede boliger. Planene er at Roa og Lunner boligfellesskap flyttes når Frøystadtunet er ferdigstilt. Dette vil da frigjøre boliger på Lunner til boliger innenfor psykisk helse. Det er pr. i dag et stort behov for boliger innenfor denne sektoren. Endelige beslutninger vedrørende Frøystadtunet vedtas høsten Planlagt byggestart er satt til uke 1, Nytt Helse- og omsorgssenter, omsorgsboliger og dagaktivitetssenter Dagens institusjon er uhensiktsmessig og lite egnet i forhold til dagens krav til moderne institusjonsbygg. Det må utredes og vurderes, økonomisk og faglig, hvorvidt det er hensiktsmessig å rehabilitere nåværende institusjonsbygg eller bygge nytt. Saken behandles i november Etablering av Frisklivssentral Etablering av Frisklivsentral er et strategisk valg i kommuneplanens samfunnsdel ,det er et administrativt innspill samt at dette er fremhevet som et viktig tiltak sentralt.. Helsedirektoratet mener at frisklivssentraler er og vil være et bidrag fremover i forhold til å styrke de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene i kommunene. Lunner kommune er en av få kommuner i Oppland fylke som ikke har en frisklivssentral. Tiltaksplan investeringer Tiltaksplanen omfatter i hovedsak årlige investeringsbehov slik som maskiner og utstyr ved Lunner omsorgssenter samt investeringsbehov innenfor Tilrettelagte tjenester i form av ny bil til bruk ved dagaktivitetssenteret. Tiltaksplan drift Prioriteringer i planens kapittel 3.1, Tiltaksplan drift, er foretatt på bakgrunn av utfordringer innenfor omsorgssektoren beskrevet i planens kapittel 5, samt kommunalt vedtatte føringer i kommuneplanens samfunnsdel Planen inneholder vedtak som er fattet (V), nasjonale føringer (F), tiltak som dekkes av selvkost (S). Nye tiltak står som ordinære forslag (O). Nye foreslåtte tiltak (O) er satt inn i prioritert rekkefølge, og vil i det følgende bli kommentert. 1. Utvidelse av kontor for psykisk helse til bo og veiledningstjeneste/miljøarbeidertjeneste. Kommentar: Det fattes i dag vedtak på lovpålagte tjenester som vi pr. i dag ikke har. Et bo og veiledningsteam/ miljøarbeidertjeneste vil kunne bidra til å forebygge kostnadskrevende tjenester. Kommunen leverer tjenester til mennesker i alle aldre og med ulik funksjonsnivå

8 som bor i egen bolig. Det er en utfordring å møte behovet til innbyggerne som er på grensesnittet til flere tjenester, eller på tampen til å trenge plass på institusjon. Tiltaket omfatter også økning i dagtilbudet innenfor psykiatrien fra 3 til 5 dager. 2. Økning av sykehjemslegefunksjonen Kommentar: Legedekningen på sykehjemmet er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet, gruppe 7, og nabokommunene. Lunner kommune har 0,24 t/u legedekning pr. beboer mot landsgjennomsnittet som er 0,43 t/u pr. beboer. En økning i sykehjemslegefunksjonen med 10 timer i uka vil løfte legedekningen til nivå med landsgjennomsnittet. Dagens sykehjemspasient har mange aktive diagnoser som krever god medisinsk behandling og oppfølging % IKT prosjekt still. pleie og omsorg Kommentar: Innovasjon og velferdsteknologi i helse og omsorg blir et viktig område for å imøtekomme innbyggernes behov for helsetjenester i fremtiden. Det er derfor et behov for å utvikle ny kompetanse i tråd med utviklingen innen IKT og velferdsteknologi, og ta dette i bruk. Riktig og funksjonell bruk av IKT verktøy i helse og omsorgssektoren er derfor et viktig satsningsområde. Med innføring av helsenett (elektronisk meldingsutveksling), og øvrige fagprogrammer innenfor sektoren, er det et stort behov for kunnskap og opplæring av ansatte innenfor hele omsorgssektoren. 4. Bemanning Frisklivssentral Kommentar: Helsedirektoratet mener at frisklivssentraler er og vil være et bidrag fremover i forhold til å styrke de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene i kommunene. Lunner kommune er en av få kommuner i Oppland fylke som ikke har en frisklivssentral. 5. Øke kommuneoverlegestillingen Kommentar: Kommuneoverlegestillingen i kommunen er i dag 29 % stilling. For at kommuneoverlegen skal kunne bidra mer inn i den faglige ledelsen av kommunens lege og helsetjenester, og øke fokus på miljørettet helsevern og forebyggende arbeid, er det nødvendig å øke stillingsprosenten % SLT koordinator med mulighet for å kombinere med folkehelsekoordinatorstilling Kommentar: SLT koordinator funksjonen ivaretas i dag av lederen for Familie og oppvekst. Å skille ut stillingen, eventuelt i kombinasjon med folkehelsehelsekoordinatorstilling, vil styrke kommunens forebyggende arbeid med barn og ungdom. Denne oppgaven kan også vurderes løst i fellesskap med Gran kommune.

9 7. Prosjekt Meningsfull Hverdag Kommentar: Blåkorsforeningen Lysglimt har på bakgrunn av erfaringene fra prosjektet «Veien Videre» søkt om midler til et nytt 4-årig prosjekt. Det bygger på erfaringer fra «Veien videre», som var et aktivitetstiltak for personer som er under legemiddelassistert rehabilitering (LAR), men utvides nå til å gjelde andre grupper som trenger støtte til sosial integrering. Prosjektet har vist gjennomføringsevne og har vært preget av god prosjektledelse. Det er dessuten slike brukere med behov for tett oppfølging som er utfordrende å møte med dagens tjenestetilbud innenfor kommunale tjenester. 8. Kartlegging av rusbruk og forhold til rusmidler hos voksne Kommentar: Kommunens rusmiddel politisk handlingsplan prioriterer dette som tiltak. Pr. i dag har kommunen ingen slik oversikt. Undersøkelsen kan gjennomføres sammen med Gran. Generell drøfting av driftsutfordringer Faglig forsvarlighet innebærer at pasienter og brukere tilbys trygge og sikre helsetjenester og ikke utsettes for unødvendige belastninger. Kravet om faglig forsvarlighet er lovfestet og går igjen i alle helselover. Det er ikke det optimale, ideelle eller perfekte som ligger til grunn for kravet, men en minstestandard med en viss spennvidde. Kravet til faglig forsvarlig yrkesutøvelse gis også forskjellig innhold for ulike grupper helsepersonell i ulike situasjoner. Dette innebærer at forsvarlighetskravet ikke har noen fast målbar standard. Driftsnivået pr i dag innfor helse, pleie og omsorg er å anse som faglig forsvarlig. Forsvarlighetskravet er drøftet, og det er enighet blant tjenestelederne om dagens faglige standard. Vi ser at vi i dag har utfordringer i forhold til å fylle forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene og dersom man senker nivået ytterligere på ulike tjenester kan dette innebære at en vil, innenfor noen av tjenestene, befinne seg ned mot eller balansere på forsvarlighetsgrensen. Saksbehandlere ved Tildelingskontoret behandler alle søknader om tjenester innenfor pleie og omsorg, og vurderer pasientens individuelle behov. Ved at myndighetsutøvelse og tjenesteyting er adskilt i en selvstendig enhet unngår man i større grad at utenforliggende hensyn tas med i vurderingene når vedtak fattes. Dette bidrar til større rettsikkerhet for brukere. Eksempler på tidligere tiltak innenfor helse og omsorg: Balanse 2010: Reduserte antall langtidsplasser i institusjon med 6 plasser Dagaktivitetsplasser overført tilbake til kommunen fra Lunner produkter 4 % kutt i alle tjenester for 2013: Budsjett nedtak på de ulike tjenesteområdene med 4 % for budsjett året 2013.

10 Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Et viktig grep i forhold til å møte framtidas omsorgsbehov er forebyggende arbeid. Lunner kommune bruker vesentlig mindre ressurser på annet forebyggende arbeid sammenlignet med Gruppe 7, nabokommunene og Landet. En gjennomgang av regnskapsføring av driftsutgifter til kommunehelsearbeid viser at noen utgifter ført på diagnose, behandling, og rehabilitering, kunne ha vært ført på forebyggende arbeid. Likevel ville utgifter til forebyggende arbeid ligge anslagsvis langt under landsgjennomsnittet. Kommunen leverer tjenester til mennesker i alle aldre og med ulik funksjonsnivå som bor i egen bolig. For at innbyggerne i Lunner skal kunne bo hjemme lenger, må man satse på og utvikle flere trinn i omsorgstrappa. Det fattes i dag vedtak på tjenester som vi pr. i dag ikke har. Det er en utfordring å møte behovet til innbyggerne som er på grensesnittet til flere tjenester, eller på tampen til å trenge en institusjonsplass. Innovasjon og velferdsteknologi i helse og omsorg blir et viktig område for å imøtekomme innbyggernes behov for helsetjenester i fremtiden. I tillegg er riktig og funksjonell bruk av IKT verktøy vesentlig i forhold til sikker overføring av pasient informasjon mellom samarbeidspartnere. Det er derfor nødvendig at alle ansatte får kontinuerlig opplæring i IKT verktøy, og at IKT verktøy og programvare fungerer optimalt. Følgende tiltak foreslås å prioritere: 1) Utvidelse av kontor for psykisk helse til bo og veiledningstjeneste/miljøarbeidertjeneste. 2) Økning av sykehjemslegefunksjonen 3) 60 % IKT prosjekt still. pleie og omsorg Følgende ordinære tiltak er vurdert som viktige, men ikke kritiske for berørte tjenestesteder. 4) Bemanning Frisklivssentral 5) Øke kommuneoverlegestillingen 6) 50 % SLT koordinator med mulighet for å kombinere med folkehelsekoordinatorstilling 7) Prosjekt Meningsfull Hverdag 8) Kartlegging av rusbruk og forhold til rusmidler hos voksne Følgende forslag til driftstabellen for 2014: Kommunene er pålagt å ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Dette for å sikre koordinerte tjenester og helhetlige tilbud til de som trenger det. Det foreslås likevel å forskyve opptrappingen av koordinerende enhet til Dette er mulig fordi vi ennå er i startfasen. Tildelingskontoret ivaretar «koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen» ytterligere ett år. Lunner og Gran kommuner oppretter en felles løsning for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp fra og med 1. september En del av tilskuddet til drift av tilbudet kan finansiere deler av en IKT stilling (15 %) inntil en intermediæravdeling er etablert i Gran sentrum.

11 Dagtilbudet ved Bergo senteret driftes pr. i dag bemanningsmessig av Lunner kommune. En mulig løsning er at denne driften overtas av det private eller frivillige organisasjoner. Ved en eventuell opprettelse av en miljøarbeidertjeneste vil en avgi noe stillingsressurs fra Lunner omsorgssenter og innenfor Tilrettelagte tjenester, men dette er ikke tilstrekkelig for å opprette døgndrift. Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca 8,5 mill. kr i økte frie inntekter i forhold til i I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med 4 mill. kr basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med 3,7 mill. kr mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2013 som i 2014 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R, F og V-tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av 7 mill. kr. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene, jfr. arbeidet med Kommune 1.1. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca 113 mill. kr i den neste 4-årsperioden (14 mill. kr i 2014, og deretter mill. kr per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca kr ,- pr 1 mill. kr i øket lånenivå.

12 Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4- årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet. Konklusjon Helse og omsorgskomiteen skal innstille overfor kommunestyret som skal legge forslag til kommunedelplan omsorg ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endringer vedtatt av komiteen og kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunedelplan Omsorg legges ut til offentlig ettersyn i perioden , med følgende endringer: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan omsorg , rådmannens innstilling Samletabell drift Samletabell investering Oppstilling over videreført budsjett fra 2013 til 2014 (utdeles i møtet) Innspill fra Fellesrådet og Menighetsrådet i Lunner

13 Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr.66 om helsetjenesten i kommunen. Hva forteller tall og statistikk Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær