REFERATER OG ORIENTERINGER - KOMMUNESTYRET 2013

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 58/13 Kommunestyret Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - KOMMUNESTYRET 2013 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. REFERATNR. REFERAT: 44/13 Ordførers orientering 45/13 Rådmannens orientering 46/13 Underskriftskampanje ang. Lunner Pukkverk 47/13 Høring av forslag endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag samt invitasjon til å søke om å delta i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper 48/13 Oppsummering fra gruppearbeid fra idedugnad Roa /13 Rundskriv om iverksetting av endringer i kommuneloven m.m. - egenkontroll mv 50/13 Forslag til ny kommuneplan for Nannestad er på høring 51/13 Kommunedelplan for Gran sentrum revisjon - Høring og offentlig ettersyn (9 dok) 52/13 Protokoll Regionrådet /13 Høring - forenkling i plan- og bygningsloven 54/13 Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift om friluftslivsaktiviteter som krever særlig aktsomhet 55/13 Regional plan for klima og energi for Oppland - Høringsuttalelse fra Regionrådet for Hadeland 56/13 Kommuneplanens arealdel gangs høring - Statens vegvesen 57/13 Avvisning av sak - Anmodning om utsatt iverksetting av vedtak - kommunedelplan 58/13 Høringsdokumentet - delplaner sykehuset Innlandet HF 59/13 Oppfølging av politiske vedtak 60/13 Høringsuttalelse kommuneplan merknader til konsekvensutredningens 1c - flere hytter på Nordstrandkollen 61/13 Merknad til ny kommuneplan for Lunner Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

2 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Ark.: 223 C30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 59/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Søknaden fra Friluftsteateret Bronsebukkene imøtekommes ved at det bevilges økonomisk støtte på kr ,-. Beløpet belastes disposisjonsfond øremerket kultur, Lunner kommune ønsker at Hadelandskommunene før utbetaling av vedtatt tilskudd for 2014 møter Friluftsteateret Bronsebukkene og at kommunene drøfter deres holdning til videre drift av Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene. Behandling og avstemming: Det ble fremmet habilitetsspørsmål rundt habiliteten til Anders Larmerud, H som medlem av styret i Bronsebukkene og Halvor Bratlie, SP som varamedlem til styret i Bronsebukkene. Begge ble enstemmig vedtatt som inhabile i behandling av saken i hht Forvaltningslovens 6 e, og fratrådte møtet under behandling av saken. Det ble også fremmet habilitetsspørsmål rundt Kristin Myrås habilitet som markedsføringsansvarlig for Bronsebukkene. Repr. Kristin Myrås ble enstemmig vedtatt inhabil i hht Forvaltningslovens 6 andre avsnitt, og fratrådte møtet under behandling av saken. Repr. Hege Bogfjellmo, A ble enstemmig valgt som varaordfører under behandling i saken, i varaordfører Halvor Bratlies fravær. Repr. Geir André Olsen, A fremmet følgende vedtaksforslag: «1. Søknaden fra Friluftsteateret Bronsebukkene imøtekommes ikke, men det utbetales, nå i 2013, et tilskudd på kr ,- som forskudd på allerede vedtatt tilskudd for Resterende av det vedtatte tilskudd for 2014, kr ,- utbetales som planlagt i Før vedtatt tilskudd for 2014 utbetales ønsker Lunner Kommune at Hadelandskommunene møter Friluftsteateret Bronsebukkene og at kommunene og Friluftsteateret Bronsebukkene drøfter deres holdning til videre drift av Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene.» Repr. Geir André Olsen trakk sitt vedtaksforslag. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

3 Anders Larmerud, Kristin Myrås og Halvor Bratlie ble tatt inn igjen i møtet etter behandlingen av saken. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Saken utsettes da det er fremkommet ny informasjon i saken. Saken legges frem for behandling i Kommunestyret. Behandling og avstemming: Det ble fremmet habilitetsspørsmål om Anders Larmeruds habilitet som leder av Bronsebukkene, og Halvor Bratlie som varamedlem i styret til Bronsebukkene. Begge ble enstemmig vedtatt inhabile i hht Forvaltningslovens 6. Begge trådte ut av møtet under behandling av saken. Ordfører Harald Tyrdal, A fremmet følgende utsettelsesforslag: «Saken utsettes da det er fremkommet ny informasjon i saken. Saken legges frem for behandling i Kommunestyret.» Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Søknaden fra Friluftsteateret Bronsebukkene imøtekommes ved at det bevilges økonomisk støtte på kr ,-. Beløpet belastes disposisjonsfond øremerket kultur, Lunner kommune ønsker at Hadelandskommunene før utbetaling av vedtatt tilskudd for 2014 møter Friluftsteateret Bronsebukkene og at kommunene drøfter deres holdning til videre drift av Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene.

4 Saksutredning: FAKTA: Friluftsteateret Bronsebukkene har etter årets oppsetninger pådratt seg et betydelig underskudd pga. lave besøkstall og lavere sponsorinntekter enn budsjettert. Jevnaker, Gran og Lunner kommuner er bedt om en ekstraordinær tilleggsbevilgning for å muliggjøre neste års forestilling. Det søkes om kr ,- fra Lunner kommune. Lunner kommune har, sammen med de øvrige Hadelandskommunene og Regionrådet for Hadeland, vedtatt en opptrapping av overføringene til Friluftsteateret Bronsebukkene. Til grunn for opptrappingen er musikkteaterets strategiplan med følgende målsettinger: Hovedmål Høy kvalitet, bred forankring og systematisk arbeid skal sikre et årlig besøkstall på innen 2016 Delmål Rekruttere flere deltakere og utvikle nye talenter Alle aktører skal få mulighet til kompetanseheving Bygge en solid organisasjon som kan drifte Bronsebukkene Etablere en velfungerende infrastruktur på spillplassen i samarbeid med grunneier Midtre Olimb Gård Etablere fast langsiktig finansiering av organisasjonen og teateroppsetningen Opparbeide et nettverk i distriktet, et samarbeid mellom Bronsebukkene og anddre kulturinstitusjoner i regionen, og gjennom dette: o Skape tilleggsaktiviteter som historie- og miljøseminar, utdeling av Bronsebukk-prisen og Bronsebukkdagene o Initiere mer forskning om og fokus på bronsealderen på Hadeland Effektmål Styrke Hadeland som kulturregion Profilere Hadelandsregionen Øke interessen for kunst, kultur og historie generelt, og bronsealderen spesielt Skape nye karrieremuligheter for Hadelandsungdommen Bidra til økt samarbeid mellom regionens øvrige kultur- og reiselivsaktører Bidra til å gjøre Hadeland attraktiv som bo- og etablererregion Bronsebukkene har satset bevisst på kvalitets økning på musikk, dramaturgi og regi. Resultatet er et kunstnerisk produkt som i dag holder svært høy kvalitet, og har potensiale til å nå ut til et stort publikum. Derfor er det beklagelig av dette publikumspotensialet ikke utløses. Bronsebukkene har i flere år engasjert profesjonell hjelp til videre markedsføring. Blant de forberedende tiltak er en publikumsundersøkelse som er besvart av vel halvparten av tilskuerne et godt empirisk grunnlag. Ut fra undersøkelsen er 26% av publikum fra Gran

5 kommune, 23% fra Lunner kommune og kun 9 % fra Jevnaker kommune. Av de spurte oppgir 8 av 10 at de kunne tenke seg å se Bronsebukkene igjen ved en senere anledning. Da det ble klart at Oppland fylkeskommune ville avslå søknaden om økonomisk støttet og formannskapene i Gran og Jevnaker innstilte på å avslå søknadene, sendte Friluftsteateret Bronsebukkene inn tilleggsinformasjon om endrede forutsetninger for søknaden. Søknaden om en tilleggsbevilgning på kr ,- er for å kunne sikre drift ut Videre redegjøres det for videreutvikling av konseptet. Dette innebærer blant annet at det ikke gjennomføres forestilling neste år. Ideen er at det da skal lages «dager» som markerer sesongstart for reiselivet på Hadeland. Det vises til brev av 9. september for utfyllende informasjon. VURDERING/DRØFTING: Lunner kommune har involvert seg tungt og langsiktig i Friluftsteateret Bronsebukkene. Kunstnerisk har organisasjonen absolutt nådd mange mål, men det er rådmannens oppfatning at det er brukt lite ressurser på tiltak for å bringe forestillingen ut til et stort publikum, både lokalt og regionalt. Bronsebukken mottar allerede betydelige tilskudd fra Hadelandskommunen og Regionrådet. Kommunene har vedtatt en opptrappingsplan med tilskudd på kr ,- i 2012, kr ,- i 2013 og kr ,- i Årets oppsetning hadde en samlet overføring på offentlig støtte/tilskudd på nærmere kr ,- Ut i fra erfaringene rundt Friluftsteateret Bronsebukkene så langt, er rådmannen usikker på om målsettingene for en framtidig utvikling av prosjektet er realistiske og gjennomførbare, ikke minst økonomisk. Det lokale eierskapet til forestillingen synes å være relativt svak. Det er også et spørsmål om man skal satse på en forestilling med samme innhold år etter år. Her i landet er det kun noen få store, som er blitt innarbeidet som nasjonalt bærekraftige forestillinger på årlig basis, som for eksempel Slaget på Stiklestad og Peer Gynt. Her snakker vi om henholdsvis en kjent, viktig og dramatisk hendelse i Norgeshistorien og et av våre aller viktigste diktverk. Begge deler har en sentral plass i mange folks bevissthet. Det synes å være en lang veg fram for at Bronsebukkene kan opparbeide seg en posisjon både lokalt, regionalt og nasjonalt, som gir tilstrekkelig grunnlag for en solid kunstnerisk utvikling og drift. Det synes klokt å tenke alternative aktiviteter som beskrevet i brev av 9. september, hvor en ikke har forestilling hvert år, men har alternerer med andre aktiviteter. Friluftsteateret Bronsebukkene beskriver i sine tilleggsopplysninger at de har ideer om noen «dager» som markerer sesongstart for reiselivet på Hadeland. De sier at de allerede har kontakt med Hadeland og Ringerike Reiseliv, som sier de er positive til ideen og vil stå som koordinator. Friluftsteateret Bronsebukkene ønsker å få med flest mulig bedrifter til å ha aktiviteter disse «dagene», slik at det kan selges spennende pakketurer til Hadeland. Bronsebukkenes bidrag tenker de blir aktiviteter innen teater/underholdning. Lunner kommune blir i budsjettsammenheng stilt overfor harde økonomiske prioriteringer. Å behandle en søknad som denne løsrevet fra øvrige prioriteringer kan synes uheldig. Som eksempel kan nevnes at det i Kommunedelplan Kultur er vedtatt at bevilgningene til Kulturskolen skal økes med 20% i 4-årsperioden. Dette har ikke vært mulig. Det hadde derfor vært ønskelig at søknad om støtte ble behandlet som en del av den

6 ordinære budsjettprosessen. En ser imidlertid at dette kan være vanskelig, da Friluftsteateret Bronsebukkene, slik en forstår søknaden, ikke har økonomi til drift ut inneværende år. Friluftsteateret Bronsebukkene har trukket søknadene om støtte som er sendt til Gran og Jevnaker kommuner. Søknadene har vært behandlet i formannskapene i disse kommunene med negativt resultat. Alternative løsningsforslag. Alternativ 1: Søknad fra Friluftsteateret Bronsebukkene om tilleggsbevilgning på kr ,- i 2013 avslås. Alternativ 2: 1. Realitetsbehandling av søknaden utsettes. 2. Hadelandskommunene bør møte Friluftsteateret Bronsebukkene og drøfte kommunenes holdning til videre drift av Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene Alternativ 3: 1. Søknaden fra Friluftsteateret Bronsebukkene imøtekommes ved at det bevilges økonomisk støtte på kr ,-. Beløpet belastes disposisjonsfond øremerket kultur, Lunner kommune ønsker at Hadelandskommunene før utbetaling av vedtatt tilskudd for 2014 møter Friluftsteateret Bronsebukkene og at kommunene drøfter deres holdning til videre drift av Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene. Konklusjon Rådmannen vurderer det som ønskelig at Hadelandskommunene hadde samordnet sin behandling av søknad om tilleggsbevilgning fra Friluftsteateret Bronsebukkene. Da dette kan by på utfordringer før kommunestyrets behandling av denne saken, anbefaler rådmannen at slike drøftinger gjennomføres med tanke på videre drift og utbetaling av vedtatt tilskudd for Det kan imidlertid få uønskede konsekvenser om Friluftsteateret Bronsebukkene ikke klarer i videreføre driften ut året På denne bakgrunn fremmer rådmannen følgende innstilling: 1. Søknaden fra Friluftsteateret Bronsebukkene imøtekommes ved at det bevilges økonomisk støtte på kr ,-. Beløpet belastes disposisjonsfond øremerket kultur, Lunner kommune ønsker at Hadelandskommunene før utbetaling av vedtatt tilskudd for 2014 møter Friluftsteateret Bronsebukkene og at kommunene drøfter deres holdning til videre drift av Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene.

7 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 13/11414 Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene - Søknad om tilleggsbevilgning. 13/ Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene Tilleggsopplysninger Øvrige dokument: Avsender:Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Friluftsteateret Bronsebukkene, post@bronsebukkene.no Gran kommune, postmottak@gran.kommune.no Jevnaker kommune, postmottak@jevnaker.kommune.no Økonomiavdelingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

8 Arkivsaksnr.: 12/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 60/13 Kommunestyret Ark.: Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING , UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Kommunedelplan Samfunnsutvikling legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende endring: Under punkt 3.1. Tiltaksplaner investeringer: Parkeringsplasser: Beløp for 2014 tas bort og vedtaket settes til P1 Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Kommunedelplan Samfunnsutvikling legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende endring: Under punkt 3.1. Tiltaksplaner investeringer: Parkeringsplasser: Beløp for 2014 tas bort og vedtaket settes til P1

9 Årsmelding LUNNER KOMMUNE Saksutredning: BAKGRUNN Kommunestyret vedtok sak 105/12 Kommunal planstrategi I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene

10 kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt. Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel og den Kommunale planstrategi som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4.

11 Framdriftsplan For kommunedelplan Samfunnsutvikling er følgende framdriftsplan utarbeidet: KOMMUNE- DELPLAN KAP 5, PLAN- UTFORDRING ER Kap 2, mål og strategiske valg Kap. 3, tiltak Hele planen ARENA Arbeidsmøter (ger, oled, gudbrand, tma, ang, Kari D) PUF Mal for saksframlegg klart 19 JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES Skrivefrist 3 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 6 Formannskapet 16 Lederkonferanse 15 Arbeidsmøter (ger, oled, gudbrand, tma, ang, Kari D.) 21 PUF 22 Mal for saksframlegg klart 14 Skrivefrist 24 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 27 Formannskapet 6 Arbeidsmøter (ger, oled, gudbrand, tma, ang, Kari D) 13 PUF Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 2 Formannskapet 12 Lederkonferanse 21 Formannskapet 26 Kommunestyret 26 Offentlig ettersyn 27 7 Formannskapet 28

12 Kommunestyret 12

13 Fakta Formannskapet har hatt Kommunedelplan Samfunnsutvikling til behandling i tråd med framdriftsplanen. Det er gitt innspill i disse møtene som er innarbeidet i rådmannens innstilling til planforslag. Målsettinger under tema landbruk er bearbeidet slik at alle tre Hadelandskommunene har tilsvarende målsettinger. Dette som følge av innspill på IS-møte (IS = interkommunalt samarbeid) våren Tiltaksplan investering: Innkjøp av klimavennlige biler til tjenestekjøring er vedtatt i Handlingsprogram og er således ikke vurdert. Av nye tiltak er det foreslått kr 900 til etablering av parkeringsplasser. Dette i tråd med strategier om å øke tilgjengeligheten til utmark og badeplasser. Beløpet er satt i forhold til en antakelse om hva kommunen kan bruke på formålet. Kommunens rolle i forhold til å ha klargjorte næringsarealer i kommunen oppleves uavklart. Tiltaket er satt opp uten beløp, slik at det politisk kan tas stilling til om dette skal inngå i kommuneplanen. Det er imidlertid viktig at den politiske viljen er synlig i den planen som legges ut til offentlig ettersyn. Pendlerparkering Grua sør og Harestua er satt opp som et P1-vedtak. Dette for at tiltaket kan utredes og konkretiseres. Dette som et tiltak hvor en legger til rette for bruk av kollektiv transport. Tiltaksplan drift: Nye tiltak her er knyttet til stedsutvikling på Harestua og på Roa, jfr. strategier i planens kap. 2. Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca 8,5 mill. kr i økte frie inntekter i forhold til i I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med 4 mill. kr basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med 3,7 mill. kr mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden 1,5 mill. kr.

14 Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2013 som i 2014 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R, F og V-tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av 7 mill. kr. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene, jfr. arbeidet med Kommune 1.1. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca 113 mill. kr i den neste 4-årsperioden (14 mill. kr i 2014, og deretter mill. kr per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca kr ,- pr 1 mill. kr i øket lånenivå. Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4- årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet.

15 Konklusjon Formannskapet skal innstille overfor kommunestyret som skal legge forslag til Kommunedelplan Samfunnsutvikling ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endringer vedtatt av formannskapet og/eller kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunedelplan Samfunnsutvikling legges ut til offentlig ettersyn i perioden , med følgende endringer: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan Samfunnsutvikling , rådmannens innstilling Samletabell drift (deles ut i møtet) Samletabell investering (deles ut i møtet) Oppstilling over videreført budsjett fra 2013 til 2014 (deles ut i møtet) Hva forteller tall og statistikk 2013 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

16 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 61/13 Kommunestyret /13 Trepartsorganet /13 Trepartsorganet /13 Trepartsorganet /13 Trepartsorganet Ark.: Saksbehandler: Ole Øystein Larsen, Rådgiver KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJONEN - REVISJON 2013 UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Forslag til Kommunedelplan Kommuneorganisasjon legges ut til offentlig ettersyn i perioden ( )2013. Behandling og avstemming: Trepartsorganets innstilling ble enstemmig vedtatt. Trepartsorganets innstilling: Forslag til Kommunedelplan Kommuneorganisasjon legges ut til offentlig ettersyn i perioden ( )2013.

17 Årsmelding LUNNER KOMMUNE SAKSUTREDNING BAKGRUNN Kommunestyret vedtok den 25. oktober 2012 i sak 105/12 Kommunal planstrategi I denne planstrategien er det vedtatt at kommunen skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene

18 kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt. Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Lunner kommunes «Arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag». Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel og den Kommunale planstrategi som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4.

19 Framdriftsplan For kommunedelplan KommuneOrganisasjonen er følgende framdriftsplan utarbeidet: KOMMUNE- DELPLAN ARENA JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES KAP 5, PLAN- UTFORDRINGER Arbeidsmøte ( tma, ide, hig, heh, oll) 30 PUF Mal for saksframlegg klart 19 Skrivefrist 3 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 6 Trepartsorganet 16 Lederkonferanse 13 og 14 Kap 2, mål og strategiske valg Kap. 3, tiltak Hele planen Arbeidsmøte ( tma, ide, hig, heh, oll) 21 PUF 22 Skrivefrist 24 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 27 Trepartsorganet 6 Arbeidsmøte ( tma, ide, hig, heh, oll) 13 PUF Arbeidsmøte ( tma, ide, hig, heh, oll) 2 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 3 Trepartsorganet Lederkonferanse 21 Formannskapet 26 Kommunestyret 26 Offentlig ettersyn 27 7 Formannskapet 28 Kommunestyret 12 Fakta Trepartsorganet har hatt Kommunedelplan Kommuneorganisasjon til behandling i tråd med framdriftsplanen. Det er gitt innspill i disse møtene som er innarbeidet i rådmannens innstilling til planforslag. Til møte 12. september då har administrasjonen utarbeidet kap. 1 Sammendrag og kap. 3 Tiltaksplaner. De øvrige kapitler har organet behandlet i tidligere møter.

20 Tiltaksplan investering: Det er ikke foreslått nye investeringstiltak utover de som kommunestyret har vedtatt for inneværende handlingsprogramperiode Det bemerkes at kostnadene til egenkapitalinnskudd KLP øker med 0,2 mill kroner. Innskuddet finansieres av driftsmidler. Tiltaksplan drift: Driftstiltak er videreført jf. kommunestyrets vedtak for inneværende periode. Det bemerkes at styrking av innkjøpssamarbeidet finansieres med fondsmidler i prosjektperioden Evt. videreføring etter 2015 forutsetter bruk av driftsmidler fom 2016 med kr ,- Jf. protokoll fra IS møte 19. april Følgende nye driftstiltak er prioritert i rekkefølge: 1. IKT-utskiftinger I arbeidet med en arbeidskultur for kontinuerlig utvikling og forbedring er det avgjørende viktig at de verktøy som ledere og medarbeidere nytter i sitt daglige arbeid, ikke er til hinder for en effektiv oppgaveløsing. For å løse slike hindringer er utskifting av IKT- utstyr avgjørende viktig. 2. Seniorpolitiske tiltak Kommunestyret vedtok i sin evaluering av seniorpolitiske tiltak, jf. k-sak 27/13, med henvisning til Seniorpolitisk utvalg sitt råd «..å videreføre seniorpolitikken i henhold til gjeldende «Mål, tiltak og retningslinjer» i kommende handlingsprogramperiode Budsjetterte midler, kr ,-, utgjør snaut halvparten av de midler som skal til for å videreføre seniorpolitiske tiltak på helårsbasis. Tiltaket foreslås derfor styrket med kr ,- fom Uten denne styrkingen vil tiltakene mangle finansiering fom annet halvår 2014 og de vil derved opphøre. 3. Eiendomsarkiv Det foreligger et lovkrav om brannsikkert arkiv for eiendomsarkiv herunder papirbasert arkiv. En vurderer konsekvensene for store ved en evt brann, men risikoen for forholdsvis liten for at en slik hendelse skal oppstå. Ut fra et forsvarlighets prinsipp foreslås et forprosjekt for å finne løsning på utfordringen. 4. Eiendomsskatt og alminnelig taksering I 2015 er det 10 år siden eiendomsskatten ble innført. Etter lova skal det være allmenn taksering hvert 10. år. Det betyr taksering i 2014 med virkning fom Dersom det foreligger særlige forhold, kan kommunestyret avgjøre at taksering kan skje seinere enn dette, men ikke seinere enn 3 år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd (dvs innen 2017). Kommunen dekker utgiftene ved taksering. Det arbeides med å framskaffe en kalkyle over de kostnader kommunen må påregne ved en slik taksering. Det innhentes bla data fra kommuner som har gjennomført slik taksering. I Lunner omfattes om lag 4000 eiendommer av eiendomsskatt. 5. Opplæring av eiendomsskattenemnd

21 Opplæring av folkevalgte. Aktuelt jf. prioritet 4. Alt. finansieres av driftsmidler budsjettert folkevalgte. Andre innspill nye driftstiltak som ikke er prioritert: Etter-/videreutdanning Det arbeides med kompetansestyringsplan med tilhørende kompetanseplaner. Staten bevilger noe øremerkede midler til grunnskole, barnehage og helse, pleie og omsorg. Disse midlene fordrer kommunal egenandel. Administrasjonen vil ta opp til vurdering driftsmidler til etter-/videreutdanning når kompetanseplaner foreligger. 40 % stillingsressurs kompetanseutvikling Gjennom midler fra utviklingsprogrammet «Saman om ein betre kommune» finansieres en 40 fast % stilling. Når dette programmet avsluttes i 2015 må stillingen finansieres med egne driftsmidler. Administrasjonen vil vurdere alt finansieringsløsninger og kommer derfor tilbake til tiltaket seinere i handlingsprogramperioden. Styrke rekrutteringsarbeidet Befolkningsøkning vil fordre styrking av rekrutteringsarbeidet. Administrasjonen kommer tilbake til tiltaket på et seinere tidspunkt i h-programperioden når en har data for befolkningsutviklingen de nærmeste årene. Språkpraksis/arbeidstrening flyktninger Tiltaket støttes. Krever neppe «friske» driftsmidler. Planlegging/byggesak Kompetansehevende tiltak. Finansieres av tjenester med selvkostfinansiering. Bruker-/innbyggerundersøkelse hvert 2. år Brukerundersøkelse for tjenester gjennomføres hvert annet år. Disse har fokus på brukere og pårørende/foresatte. Resultatet fra disse bør synliggjøres i de respektive kommunedelplaner. Innbyggerundersøkelse anbefales ikke prioritert på nåværende tidspunkt. Økt inntak av lærlinger Opptrappingen følger kommunestyrets vedtak om å øke med 1 per år dvs at det er tatt inn 11 lærlinger i kommunen i år. Pga endret budsjettering (sentralisert) tas ikke foreslått tiltak inn i tiltaksplan drift. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Generelt I kommunedelplanene presenteres tabeller med tiltak. Disse tiltakene er prioritert til dels med koder. Tiltakene presenteres også i samletabeller som vedlegg til denne sak. Kodene som brukes defineres som følger: R = rettighetsutløst

22 o Tiltak merket R har grunnlag i individuelle rettigheter i henhold til lover/forskrifter o Tiltakene er lagt på ca samme nivå som tidligere tiltak i samme kategori, og dette er per i dag ikke lavest lovlige nivå for alle tiltakene F = føringer o Gjennomfører intensjonen i statsbudsjettet på det nivået statsbudsjettet gir o Statlige pålegg fra Fylkesmannen eller andre offentlige myndigheter V = vedtatt o Igangsatte vedtak, samt vedtak som ikke kan reverseres D = driftskonsekvens o av vedtak om investering O = ordinær o Prioriteres av plangruppene Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca 8,5 mill. kr i økte frie inntekter i forhold til i I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med 4 mill. kr basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med 3,7 mill. kr mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2014 som i 2013 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R (rettighetsutløst), F (føringer) og V (vedtatt) tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av 7 mill. kr. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene, jfr. arbeidet med Kommune 1.1. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca 113 mill. kr i den neste 4-årsperioden (14 mill. kr i 2014, og deretter mill. kr per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca kr ,- pr 1 mill. kr i øket lånenivå.

23 Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4- årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet. Konklusjon Trepartsorganet skal innstille overfor kommunestyret som skal legge forslag til Kommunedelplan Kommuneorganisasjon ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endringer vedtatt av formannskapet og/eller kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunedelplan Samfunnsutvikling legges ut til offentlig ettersyn i perioden ( ) 2013 med følgende endringer: - - DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan Kommuneorganisasjon rådmannens innstilling Samletabell drift Samletabell investering Oppstilling over videreført budsjett fra 2013 til 2014 (utdeles i møtet) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

24 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Ark.: C00 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 13/13 Oppvekst- og kulturkomiteen /13 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEDELPLAN KULTUR UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Forslag til Kommunedelplan Kultur legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende endringer: Kap. 2.1 Bibliotek ny målsetting Målsetting: Det etableres moderne og funksjonelle bibliotekarealer Ambisjon: Vedtak om nye bibliotekavdelinger er effektuert, jfr. K-sak Målemetode: Rapportering i årsmelding Kap. 2.2 Barn og unge Strategier 2. kulepunkt endres til Det skal i løpet av planperioden etableres møteplass for ungdom på Grua. Det er ikke slikt tilbud i denne delen av kommunen. Det viktig å etablere lavterskeltilbud som et forebyggende tilbud til ungdommen. Dette kan realiseres ved omdisponering av midler. Kap. 2.3 Kulturskolen ny målsetting Målsetting: Øke kapasiteten slik at flere elever får tilbud i kulturskolen Kap. 3.3 Tiltaksplan drift Nytt tiltak Driftstilskudd Frivilligsentralen 2014: : : : 30 (gis prioritet 1 slik at de øvrige tiltakene forskyves ned) Nytt tiltak Økt bevilgning Kulturskolen (prioritet 3) 2014: : : : 75 Behandling og avstemming: Oppvekst og kulturkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

25 Oppvekst og kulturkomiteens innstilling: Forslag til Kommunedelplan Kultur legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende endringer: Kap. 2.1 Bibliotek ny målsetting Målsetting: Det etableres moderne og funksjonelle bibliotekarealer Ambisjon: Vedtak om nye bibliotekavdelinger er effektuert, jfr. K-sak Målemetode: Rapportering i årsmelding Kap. 2.2 Barn og unge Strategier 2. kulepunkt endres til Det skal i løpet av planperioden etableres møteplass for ungdom på Grua. Det er ikke slikt tilbud i denne delen av kommunen. Det viktig å etablere lavterskeltilbud som et forebyggende tilbud til ungdommen. Dette kan realiseres ved omdisponering av midler. Kap. 2.3 Kulturskolen ny målsetting Målsetting: Øke kapasiteten slik at flere elever får tilbud i kulturskolen Kap. 3.3 Tiltaksplan drift Nytt tiltak Driftstilskudd Frivilligsentralen 2014: : : : 30 (gis prioritet 1 slik at de øvrige tiltakene forskyves ned) Nytt tiltak Økt bevilgning Kulturskolen (prioritet 3) 2014: : : : 75

26 Årsmelding LUNNER KOMMUNE Saksutredning: BAKGRUNN Kommunestyret vedtok sak 105/12 Kommunal planstrategi I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene

27 kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt. Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel og den Kommunale planstrategi som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4.

28 Framdriftsplan For kommunedelplan Kultur er følgende framdriftsplan utarbeidet: KOMMUNE- DELPLAN KAP 5, UTFORDRINGER ARENA Ledermøte kultur 18 Møte med bibliotek, frivilligsentral og FO 22 Møte i arbeidsgruppa 12,19,30 PUF Mal for saksframlegg klart Skrivefrist 3 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 6 Oppvekst- og Kulturkomiteen 13 JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES KAP 2, MÅL OG STRATEGISKE VALG Møte i arbeidsgruppa Lederkonferanse 15 Mal for saksframlegg klart Skrivefrist 24 PUF Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 27 Oppvekst- og Kulturkomiteen 5 KAP 3, TILTAK HELE PLANEN Lederkonferanse 21 PUF 15-16, Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 2 Oppvekst- og Kulturkomiteen 11 Formannskapet 26 Kommunestyret 26 Offentlig ettersyn 27 7 Formannskapet 28

29 kommunestyret 12

30 Innspill gitt i møte 5. juni: Oppvekst- og kulturkomiteen behandlet forslag til Kommunedelplan Kultur i sitt møte 15. mai. Det ble da gitt innspill i forhold til kap. 5 Planutfordringer og Kap. 2 Mål og strategiske valg. I sitt møte 5. juni fikk komiteen framlagt forslag til plandokument hvor innspillene fra forrige møte var vurdert og evt. innarbeidet. I tillegg skulle det i dette møtet gis innspill eller foreslås endringer i forhold til kap. 2. Mål og strategiske valg og kap. 3 Tiltak. Oppvekst- og kulturkomiteen ga innspill til temaer, momenter til videre arbeid med Kap. 2 Mål og strategiske valg og disse vil i det følgende bli kommentert. Vurdere tematisering/områdeinndeling: Barn og unge Arenaer for kultur Kulturformidling Profesjonell kulturproduksjon Frivillig kulturaktivitet Idrett Kultur og næring Kommentar: Dersom planen skulle ha endret inndeling, burde dette kommet tidlig i prosessen. En ser det ikke som naturlig at kommunen skal ha profesjonell kulturproduksjon som eget tema. Dette vil i liten grad komme inn under den kommunale virksomheten. Dagens inndeling er som følger: Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Idrett Andre kulturaktiviteter (bl.a. kulturkontoret) Frivillig kulturaktivitet: o Innbyggere skal oppm ntres til og gis anledning til å v re k lt relt aktive innen- for et bredt spekter av kulturaktiviteter Kommentar: Dette er dekket inn under Hensikt i punkt 2.2 og 2.5 o Legge for oldene til rette for et aktivt k lt rliv både g ennom tilgang til lokaler kompetanse og økonomi Kommentar: Dette er ivaretatt i punkt 2.5, både under målsettinger og strategier o Stimulere til utvikling og nytenking i de frivillige kulturorganisasjonene Kommentar: Dette er ikke vurdert til å være en kommunal oppgave o atsing på rådgivning og veiledning for kulturlivet Kommentar: Dette er ivaretatt gjennom dagens kulturkontor

31 o Stimulere til samarbeid mellom frivillige kulturliv og profesjonelle Kommentar: Dette er ikke vurdert til å være en kommunal oppgave o Tilskudd til lag og foreninger Kommentar: Det ytes årlig tilskudd til lag og foreninger o Frivillighetsråd Kommentar: Dette er ivaretatt i punkt 2.5 første kulepunkt under strategier Kulturformidling: o omm nes innbyggere skal tilbys et bredt sammensatt k lt rtilb d av y kvalitet. lt rtilb dene skal v re åpne for alle av engig av alder k nn konomisk evne og kulturell eller religiøs bakgrunn. Kommentar: Vår beliggenhet i forhold til Oslo og lokale tilbud både i Hadeland kultursal og på andre arenaer medfører et bredt tilbud som ikke har begrensinger hverken i forhold til alder, kjønn eller andre forhold. o Lokalhistorie Kommentar: Lunner Historielag fikk etter søknad innvilget kr ,- fra Kulturfondet. Det er administrativt en utfordring i Lunner kommune at vi både mangler ressurser og kompetanse i forhold til oppgaver knyttet til kulturminner. Dette er ikke prioritert politisk. Dette ligger ikke innenfor de oppgaver som Kulturkontoret for Lunner og Gran skal arbeide med. Aktuelt nå er kartlegging av finneminner i Mylla-området. Det er stilt krav om dette før det kan reguleres flere hyttetomter i dette området. Denne utfordringen bør beskrives i kap. 5. Barn og unge: o Kulturaktiviteter for barn og unge i alle deler av bygda Kommentar: Kommuneplanens samfunnsdel sier at vi skal understøtte ønsket utvikling av tettsteder ved å lokalisere kommunale tjenester og gode møteplasser til disse, da fortrinnsvis Harestua og Roa. «Alle deler av bygda» vurderes å være i strid med dette. o Legge til rette for brukerstyrte aktiviteter Kommentar: Det antas at dette har samme betydning som egenorganisert aktivitet. Målsettingen under punkt 2.4 om nærmiljøanlegg i tettstedene Lunner, Roa, Grua og Harestua antas å bidra som slik tilrettelegging. Det er også planlagt aktivitetspark i Klemmaparken på Harestua. o M teplasser for ngdom: etningen ( ) i l pet av planperioden v rdere m lig eten til ( ) erstattes med: Etablere m teplass for ngdom på Gr a eller Harest a. Kommentar: Forslag til endring innarbeides. o Ungdommens kulturmønstring videreutvikles. Kommentar: Kulturskolen arbeider kontinuerlig med utvikling av UKM. Det arbeides for å legge bedre til rette for akustiske og klassiske musikkinnslag. Gjennom bruk av Hadeland kultursal, med de fasilitetene som der finne, bidrar til dette. Kulturskolens rolle i forhold til å utvikle UKM, tas inn som strategis valg under kap. 2.3.

32 o Kulturskolen skal være et reelt tilbud til alle barn og ungdommer som ønsker det (kapasitet, sjanger og kulturuttrykk, egenbetaling) Kommentar: Kapasitet ved kulturskolen er avhengig av økonomiske rammer. Det vises forøvrig til kap. 2.3 kulepunkt 2. o Kulturskolen skal være et ressurssenter for skolen og det frivillige kulturlivet (rettet mot barn og ungdom). Kommentar: Det vises til målsettinger under kap Kulturskolen har pr. dag ikke ressurser til å være ressurssenter for skoler. o Den kulturelle skolesekken og annen kulturformidling i skole og barnehage. Kommentar:Skolene har tilgang på den kulturelle skolesekken. Tilsvarende ordning for barnehager har staten ikke etablert. Arenaer for kultur: o Bibliotek: Istedenfor å g engi vedtaket om bibliotekstr kt r med b r det form leres : - Sikre likeverdig tilgjengelighet for befolkningen i hele kommunen. - Det etableres moderne og funksjonelle biblioteklokaler som gir mulighet for å utvikle bibliotektjenesten og imøtekomme publikums behov. - Åpningstider tilpasset publikums behov. Kommentarer: Det av vedtaket om bibliotekstruktur som ikke er gjennomført bør stå i gjeldende plan. o Universell utforming i lokaler til disposisjon for kulturaktiviteter Kommentar: Dette reguleres av plan- og bygningsloven o Kulturhus Kommentar: Er dette noe som skal utredes? Hva innebærer det? Kulturformidling: o Legge til rette for tilstrekkelige og egnede arenaer for kulturaktivitet og kulturformidling o Tilby tilgang til lokaler som tilfredsstiller formidling av profesjonell kulturformidling Kommentar:Hadeland kultursal er en god arena for formidling av kunst og kultur. I tillegg har vi flere areaner i Lunner med ulike kvaliteter. Profesjonell kulturproduksjon: o Lunner kommune skal utvikles til å bli en komm ne som t vende og skapende k nstnere nsker å bo og arbeide i. nner komm ne skal v re en kompetent medspiller for profesjonelle utøvende og skapende kunstnere o Lunner kommune skal være en aktiv bruker av profesjonell utøvende og skapende kunst. o Kulturstipend Kommentar: Dette handler om politiske prioriteringer. Det har vært ønsket politikk å understøtte frivillige lag og organisasjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av kulturfondet og for tildeling av kommunale kulturmidler.

33 Idrett: o Idrettsrådets funksjon o Anlegg tilpasset befolkningsutvikling og aktivitetsnivå o Nærmiljøtiltak o Samarbeide med idrettens organisasjoner om tilbud innen forebygging og inkludering Kommentar: Nytt kulepunkt under kap. 2.4 tas inn. Kultur og næring: o Samarbeide regionalt om utvikling av kulturbaserte næringer o Gjennom anleggspolitikken vurdere mulighetene for å tiltrekke seg større idrettsarrangement/samlinger som kan gi grunnlag for næringsaktivitet. Kommentarer: Dette må skje gjennom et samarbeid lag og foreninger. Det er under utabeiding en strategisk næringsplan for Lunner kommune. Når det gjelder anleggspolitikken har det vært prioritert breddeaktivitet med særlig fokus på barn og unge. Under kap 2.4 i forslag til Kulturplan strykes realiseringsforslaget i kulepunkt 2 «Det skal utredes mulige områder/eiendommer som bør sikres til friluftsformål». Kommentarer: Korrigeres. Tiltaksplan investering: Idrettshall, basishall og bordtennishall Dette er den del av «Klemmabyggeriet» som hører hjemme i Kommunedelplan lt r. Her arr det tidligere v rt b ds ettert med kr i Resterende bevilgning i tråd med kommuenstyrets vedtak er lagt inn i Harestua skole kultursal Dette lå opprinnelig inne i bevilgningen til idrettshall. Dette er nå satt opp som egen bevilgning i 2016 Bibliotekavdeling Roa Den administrative arbeidsgruppa har vurdert det som ønskelig å få vurdert nye lokaler til biblioteket i forbindelse med utvikling av Frøystadområdet. Dette kan bli et «kraftsentrum» i forhold til opplæring, omsorg, kultur og frivillighet. Alternativet til plassering på Frøystad vil kunne være rådhuset. Det er ikke bevilget økonomiske ressurser til etablering av ny bibliotekavdeling på Roa. Nåværende biblioteklokaler på roa er dårlige. Bibliotekavdeling på Harestua I hht. kommunestyrets vedtak skal nye lokaler til bibliotek på Harestua lokaliseres i Sagparken. Dette er vedtatt, men ligger noe fram i tid. Tiltaksplan drift: Økt driftstilskudd den norske kirke

34 I henhold til KOSTRA 2012 fikk Den norske kirke kommunalt driftstilskudd på kr 409,- pr. innbygger. Dette inkluderer inndekking av underskudd med kr 300. O TRA-gruppe 7 hadde i 2012 kr 437,- pr innbygger. Nabokommuner, Oppland og landet for øvrig ligger langt over i bevilgninger. For at vi i Lunner skal kommune skal komme opp på nivå med KOSTRA-gruppe 7, må bevilgningen økes med kr 500. Det foreslås en kning på kr 400. Økt driftstilskudd andre trossamfunn Det skal bevilges like mye til medlemmer i andre trossamfunn som det bevilges til medlemmer i Den norske kirke. Dette med unntak av bevilgninger til kirkegårder. Kommunal andel etablering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet Det er ofte etterspurt kommunal andel der det søkes om spillemidler. Det er ikke budsjettert med dette tidligere. Økonomiske forhold / forhold til budsjett og økonomiplan Generelt I kommunedelplanene presenteres tabeller med tiltak. Disse tiltakene er prioritert til dels med koder. Tiltakene presenteres også i samletabeller som vedlegg til denne sak. Kodene som brukes defineres som følger: R = rettighetsutløst o Tiltak merket R har grunnlag i individuelle rettigheter i henhold til lover/forskrifter o Tiltakene er lagt på ca samme nivå som tidligere tiltak i samme kategori, og dette er per i dag ikke lavest lovlige nivå for alle tiltakene F = føringer o Gjennomfører intensjonen i statsbudsjettet på det nivået statsbudsjettet gir o Statlige pålegg fra Fylkesmannen eller andre offentlige myndigheter V = vedtatt o Igangsatte vedtak, samt vedtak som ikke kan reverseres D = driftskonsekvens o av vedtak om investering O = ordinær o Prioriteres av plangruppene Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca kr 8,5 mill i økte frie inntekter i forhold til i I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med kr 4 mill basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med kr 4 mill mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden kr 1,5 mill.

35 Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2013 som i 2014 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R, F og V-tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av kr 7 mill. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca kr 113 mill i den neste 4-årsperioden (kr 14 mill i 2014, og deretter kr mill per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca kr 65 pr kr 1 mill i ket lånenivå. Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4- årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet.

36 Konklusjon Oppvekst og Kulturkomiteen skal innstille overfor kommunestyret som skal legge forslag til Kommunedelplan Kultur ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endringer vedtatt av komiteen og kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunedelplan Kultur legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende endringer: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan Kultur , rådmannens innstilling Samletabell drift Samletabell investering Oppstilling over videreført budsjett fra 2013 til 2014 (utdeles i møtet) Innspill fra Fellesrådet og Menighetsrådene i Lunner Hva forteller tall og statistikk Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

37 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/754-9 Ark.: 14 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 63/13 Kommunestyret /13 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jan Woie, Skolefaglig rådgiver REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Forslag til Kommunedelplan Oppvekst legges ut til offentlig ettersyn i perioden med forslag til følgende endringer: Kap 2.2 Barnevern Komiteens forslag i kursiv: Målsetting Ambisjon Målemetode Gi rett hjelp i rett tid. - Klagesaker som får medhold = 0 - Brudd på statlige frister for saksbehandling = 0 - Ventetid fra vedtak er fattet til tiltaket er iverksatt skal være så kort som mulig Statistikk Avvik Årlig rapportering på ventetid innen gruppene førskolebarn, grunnskole og år Strategier: Kulepunkt tre utvides med begrepet TVERRFAGLIG ARBEID: Bemanningen styrkes, særlig i forhold til forebyggende arbeid, tverrfaglig arbeid og tiltaksarbeid Kap 2.3 Pedagogisk psykologisk tjeneste Komiteens forslag i kursiv: Målsetting Ambisjon Målemetode Sikre raskest mulig utarbeidelse av sakkyndig vurdering Bedre tilpasset opplæring Sakkyndig vurdering foreligger innen 3 mnd fra inntak Oppnå en reell nedgang i antall inntak totalt, slik at Telle måneder fra inntak til sakkyndig vurdering foreligger. Telle inntak og antall vedtak

38 Øke kompetansen om spesialpedagogiske tema og sikrer en helhetlig utvikling og kvalitetssikring av det spesialpedagogiske arbeidet i skolen. antall vedtak om spesialundervisning går ned til under nasjonalt nivå < 8,0 %. (2013= 9,0 %) Gjennomføre 5 møter i spes.ped.-nettverket pr år, hvor alle skolens spes.ped. kontakt forpliktes til å delta, slik at kommunen GSI-rapportering KOSTRA Opptelling av antall møter og deltagere Kap 3.3 Tiltaksplan drift Endring i merknadsfeltene for vedtakene med prioritet 1, 2 og 3 - spes.ped barnehager/spes.ped. skole/spes.ped voksenopplæring: Sikre videreføring av dagens rammer Behandling og avstemming: Oppvekst og kulturkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Oppvekst og kulturkomiteens innstilling: Forslag til Kommunedelplan Oppvekst legges ut til offentlig ettersyn i perioden med forslag til følgende endringer: Kap 2.2 Barnevern Komiteens forslag i kursiv: Målsetting Ambisjon Målemetode Gi rett hjelp i rett tid. - Klagesaker som får medhold = 0 - Brudd på statlige frister for saksbehandling = 0 - Ventetid fra vedtak er fattet til tiltaket er iverksatt skal være så kort som mulig Statistikk Avvik Årlig rapportering på ventetid innen gruppene førskolebarn, grunnskole og år Strategier: Kulepunkt tre utvides med begrepet TVERRFAGLIG ARBEID: Bemanningen styrkes, særlig i forhold til forebyggende arbeid, tverrfaglig arbeid og tiltaksarbeid Kap 2.3 Pedagogisk psykologisk tjeneste Komiteens forslag i kursiv: Målsetting Ambisjon Målemetode Sikre raskest mulig utarbeidelse av sakkyndig vurdering Bedre tilpasset opplæring Sakkyndig vurdering foreligger innen 3 mnd fra inntak Oppnå en reell nedgang i antall inntak totalt, slik at antall vedtak om Telle måneder fra inntak til sakkyndig vurdering foreligger. Telle inntak og antall vedtak GSI-rapportering

39 Øke kompetansen om spesialpedagogiske tema og sikrer en helhetlig utvikling og kvalitetssikring av det spesialpedagogiske arbeidet i skolen. spesialundervisning går ned til under nasjonalt nivå < 8,0 %. (2013= 9,0 %) Gjennomføre 5 møter i spes.ped.-nettverket pr år, hvor alle skolens spes.ped. kontakt forpliktes til å delta, slik at kommunen KOSTRA Opptelling av antall møter og deltagere Kap 3.3 Tiltaksplan drift Endring i merknadsfeltene for vedtakene med prioritet 1, 2 og 3 - spes.ped barnehager/spes.ped. skole/spes.ped voksenopplæring: Sikre videreføring av dagens rammer

40 Årsmelding LUNNER KOMMUNE Saksutredning: BAKGRUNN Kommunestyret vedtok sak 105/12 Kommunal planstrategi I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt.

41 Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel og den Kommunale planstrategi som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4. Planprosess så langt Forberedelse til komitemøte Det ble gjort et administrativt arbeid med kapittel 5 Utfordringer som denne planen skal ta stilling til. Virksomhetene og brukergruppene som planen berører ble involvert. Komitemøte Komiteen gikk gjennom framlagte innspill til kapittel 5 og vedtok egne innspill til videre arbeid med planen Forberedelse til komitemøte Virksomhetene jobbet videre med kapittel 2 Mål og strategiske valg og spilt inn forslag. Komitemøte Komiteen gikk gjennom forslaget til oppvekstplan med de foreslåtte innspill til kapittel 2. Komiteen vedtok egne innspill innenfor områdene barnehage og skole.

42 Forberedelse til komitemøte I samarbeid med lederne for de virksomhetene som omfattes av oppvekstplanen er det jobbet videre med å gå gjennom mål og strategikapittelet samt utarbeide forslag til kapittel 3 Tiltaksplaner. FAKTA: Oppvekst- og kulturkomiteen behandlet forslag til Kommunedelplan Oppvekst i sitt møte 5. juni. Komiteen ga i møtet innspill til kapittel 2 Mål og strategier. Innspillene er nedenfor referert og kommentert i forhold til den faglige og administrative vurderingen som er gjort. Det er henvist til kulepunktene i de aktuelle underkapitlene i kapittel 2 i Oppvekstplanen. Kap. 2 Mål og strategiske valg: Barnehage: Forsvarlig grunnbemanning: mål om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) i løpet av perioden. Se kulepunkt 3 Kompetanse: - Oppfylle pedagognormen (utdannede barnehagelærere (tidl. førskolelærer)), bruk av fagarbeidere. Se kulepunkt 3 - Oppfordre og legge til rette for etter- og videreutdanning for ansatte i bhg. for å øke kompetansen i sektoren. Se kulepunkt 4. - Videreføre tilbud om desentralisert/deltidsstudier i barnehagelærerutdanning Se kulepunkt 3 Lokaler. Teknisk plan og vedlikeholdsplan Mangfold i barnehagene: innretning, utearealer, kompetanse utover barnehagefaglig kompetanse etc. Ikke spesielt omtalt Private barnehager Se kulepunkt 4 Barnehagens rolle i forebyggende arbeid (helse, livsstil, sosialt etc.) Se kulepunkt 3og 5. Lokaler og utstyr Teknisk plan og vedlikeholdsplan Kvalitetsutvikling i barnehagene, bla. tilby pedagogisk veiledning for de private bhg. og familiebhg. som ikke evner å finne egne pedagogiske veiledere. Se kulepunkt 4 Innføre to barnehageopptak i året Ikke spesielt omtalt Skole: Målsetting: Flest m lig elever skal sikres tilpasset oppl ring osv endres til: Alle elever skal sikres tilpasset opplæring osv Se målsetting 3. Ad. Valgfag: Samarbeid mellom skolene for å tilby en bredde i valgfagstilbudet ved skolene. Se kulepunkt 2. Innføring av arbeidslivsfag på ungdomstrinnet: Utvikle ulike Ikke spesielt omtalt Videreutvikle leksehjelpordningen: (mellomtrinnet og ungdomstrinnet) Ikke spesielt omtalt Kompetanse: Se kulepunkt 1, 3 og 8 - rekruttering av faglærere i praktisk-estetiske fag, EVU innen praktiske-estetiske fag - Kompetanseheving av ufaglærte - Aktivt rekruttere spisskompetanse gjennom bla. Lektor2-ordningen etc.

43 Mobbing: nulltoleranse, videreføre arbeidet med program for skoleutvikling Se kulepunkt 7 Rådgivningsressurs Ikke spesielt omtalt Andre yrkesgrupper inn i skolen Ikke spesielt omtalt Styrke og avlaste ledelsesfunksjonen ved skolene slik at rektor får mer tid til pedagogisk ledelse og skoleutvikling Ikke spesielt omtalt VURDERING Oppvekstplanen legges nå fram med et bearbeidet kapittel 2 Mål og strategier slik det er redegjort for ovenfor. Kapittel 3 Tiltaksplaner - er utviklet i et samspill mellom de virksomhetsområdene som planen omfatter og de administrative vurderinger rådmannen har gjort. Kapitlet omfatter tre matriser to for investering og en for drift. Milepælsplan investeringer På bakgrunn av innspill fra virksomhetene og analyser av tall og statistikk (samlet i heftet «Dette forteller tall og statistikk») er det satt opp en oversikt over hvilke områder som trenger en nærmere utredning som så vil føre fram til et P1-vedtak dvs et vedtak som gir politisk klarsignal om å gå videre med dette prosjektet. Analysene kan gjøres administrativt og vil ikke medføre behov for kostander i denne fasen. Harestua skole inkl SFO statistikk viser at elevtallet allerede er i ferd med å øke. Det skjer før effekten av utbyggingen har kommet. Det vil derfor være nødvendig med en grundigere gjennomgang av hvordan denne situasjonen skal håndteres. Grua skole innspill fra skolen. Det må gjøres en gjennomgang og vurdering av hva som skal prioriteres. Lunner barneskole framskriving av eksisterende barnetall i kretsen viser at elevtallet vil minke de neste årene. Boligbygging ut fra eksisterende planer vil kunne fanges opp av denne nedgangen. Det trengs en nærmere gjennomgang og analyse av situasjonen i Lunner barneskolekrets. Barnehagebehov utredes på bakgrunn av barnetallsutvikling i bygda, eksisterende og antatt boligbygging og kunnskap om vedtatt barnehagebygging og planer fra private aktører. Harestua skole diverse innspill fra skolen. Det må gjøres en gjennomgang og vurdering av hva som skal prioriteres. Tiltaksplan investeringer Planen omfatter i hovedsak vedtatt investering i forbindelse med den kombinerte barnehage- /idrettshallutbyggingen i Klemmaområdet på Harestua.

44 Tiltaksplan drift Planen inneholder de vedtak som allerede er fattet (V), nasjonale føringer som vi får egne midler til (F), tiltak som dekkes av selvkost (S), de tiltak fra tidligere plan som vurderes viktige å videreføre samt nye tiltak. Tiltak som ikke har vedtak fra før og nye tiltak er satt opp med en prioritering ut fra de faglige og økonomiske vurderingene rådmannen har gjort. Uprioriterte forslag står som ordinære forslag (O). 1. Rådmannen foreslår å ikke gjennomføre vedtakene om å kutte ned på spesialpedagogiske tiltak i skole og barnehage og redusere nedskjæring for voksenopplæringen. Reduksjonen er tidligere foreslått med bakgrunn i at det ble bevilget en økning i forhold til elever og barn med spesielle behov i en periode. Samtidig har det, i samarbeid med PPT, vært gjennomført et aktivt arbeid med å effektivisere det spesialpedagogiske arbeidet og få på plass gode rutiner rundt dette. Samlet var det en forventning om å kunne hente ut en gevinst av dette når noen av disse elevene gikk ut og tiltak satt inn tidlig skulle få effekt lenger oppe i skolesystemet. I en kommune med Lunner størrelse viser det seg over tid at antall barn og elever med spesialpedagogiske behov holder seg omtrent konstant. Det arbeidet som nå er gjort, og som fortsetter både i barnehage og skole, har som mål å senke behov for spesialpedagogisk hjelp. Statistikken for 2012 viser bla at dette har gått ned i småskoletrinnet og mellomtrinnet i Lunner. Utfordringer er imidlertid at den generelle ressurssituasjonen i både skole og barnehage er krevende. Innstramming på 4 % i forbindelse med budsjett for 2013 merkes. Det vil derfor bli ekstra krevende å forvente at en ytterligere skal kutte så mye i ressursene. Det foreslås derfor lagt inn igjen som prioritet 1, 2 og 3 en tilbakeføring av midler tilsvarende det som nå er vedtatt tatt ut. For voksenopplæringen er ikke situasjonen så kritisk på dette området så der foreslås det å opprettholde et kutt på kroner. 2. De øvrige områdene som er prioritert er vurdert viktige men ikke kritiske for virksomhetene. 3. En balanse i driftsmatrisen for 2014 kan oppnås gjennom følgende momenter: 1. Tiltakene innføringsklasser, økt lærertetthet og ressurser til IKT-ansvarlige forskjyves ut i tid. 2. Tiltakene valgfag i ungdomsskolen og Norsk med yrkeskvalifisering er midler tilført fra nasjonalt hold eller selvfinansierende på andre måter kan derfor «trekkes fra» i sluttsummen for De øvrige prioriterte tiltakene må vurderes innenfor de tilgjengelige økonomiske rammene. Dersom en trekker fra tiltakene i pkt 2 ovenfor samt velger kun å beholde prioritet 1 3 vil oppvekstplanen for 2014 ende opp omtrent i balanse. ØKONOMISKE FORHOLD / FORHOLD TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Generelt I kommunedelplanene presenteres tabeller med tiltak. Disse tiltakene er prioritert til dels med koder. Tiltakene presenteres også i samletabeller som vedlegg til denne sak.

45 Kodene som brukes defineres som følger: R = rettighetsutløst o Tiltak merket R har grunnlag i individuelle rettigheter i henhold til lover/forskrifter o Tiltakene er lagt på ca samme nivå som tidligere tiltak i samme kategori, og dette er per i dag ikke lavest lovlige nivå for alle tiltakene F = føringer o Gjennomfører intensjonen i statsbudsjettet på det nivået statsbudsjettet gir o Statlige pålegg fra Fylkesmannen eller andre offentlige myndigheter V = vedtatt o Igangsatte vedtak, samt vedtak som ikke kan reverseres D = driftskonsekvens o av vedtak om investering O = ordinær o Prioriteres av plangruppene Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca 8,5 mill. kr. i økte frie inntekter i forhold til i I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med 4,0 mill. kr. basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med 3,7 mill. kr. mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2013 som i 2014 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R, F og V-tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av 7,0 mill. kr. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene, jfr. Arbeidet med Kommune 1.1. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca 113 mill. kr. i den neste 4-årsperioden (14 mill. kr. i 2014, og deretter 30-35

46 mill. kr. per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca ,- kr. pr 1,0 mill. i øket lånenivå. Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4- årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet. KONKLUSJON Oppvekst og Kulturkomiteen skal innstille overfor kommunestyret. Kommunestyret legger forslag til Kommunedelplan Oppvekst ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endring vedtatt av komiteen og/eller kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Forslag til Kommunedelplan Oppvekst legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende endringer DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan oppvekst rådmannens innstilling Samletabell drift Samletabell investering Hva forteller tall og statistikk Øvrige dokument: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa,

47 Utvalgssekretær MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: 140 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 64/13 Kommunestyret /13 Helse og omsorgskomiteen Saksbehandler: Tove Smeby Vassjø, Rådgiver Helse og omsorg KOMMUNEDELPLAN OMSORG , PLANREVISJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Kommunedelplan omsorg legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende merknader: Kap Mål og strategiske valg Folkehelse Tillegg ambisjon: legge til Nasjonale tall ift menn som røyker og andel kvinner med overvekt Kap Mål og strategiske valg IKT Ambisjonen endres fra «oppfylle dokumentasjonsplikten» til «sikre fortløpende dokumentasjon og registreringer i forhold til pasienter og arbeidsprosesser». Kap Mål og strategiske valg Frivillighet Ny strategi: Kartlegge hva som finnes av frivillige lag og foreninger og organisasjoner i Lunner kommune, og hva de ulike kan bidra med. Kap. 3: Tiltaksplaner investering og drift Koordinerende enhet tekst i merknadsfeltet presiseres: «Oppgaven blir ivaretatt selv om det blir en forskyving i opptrappingen» Følgende driftstiltak foreslås å prioritere: 1) Utvidelse av kontor for psykisk helse til bo- og veiledningstjeneste/miljøarbeidertjeneste 2) Økning av sykehjemslegefunksjonen Prosjekt «meningsfylt hverdag» flyttes fra prioritering 7 til prioritering 4 under punkt 3.3 Tiltaksplaner drift.

48 Til videre arbeid med planen; Administrasjonen må regne på kostnadene i forhold til bruk av privatbiler kontra leasingbiler Hvor mye brukes det i dag ift km godtgjørelse på privatbiler som kan finansiere nye leasingbiler. Differensierte dagtilbud Administrasjonen undersøker om begrensninger i antall VTA plasser skyldes manglende økonomi eller vansker med å få til samarbeid rundt plassene Administrasjonen skal undersøke dekningen av sykehjemslegetimer ved Los. Det har tidligere vært en utfordring å få dekket kommunale timer, og det må undersøkes om kommunen kan bruke sin styringsrett ovenfor legene for å få dekket økning i antall timer. Administrasjonen påbegynner et arbeid i forhold til alternativ driftsløsninger av Bergosenteret i fremtiden. Behandling og avstemming: Repr. Lasse Lehre, H fremmet følgende endringsforslag: «Prosjekt «meningsfylt hverdag» flyttes fra prioritering 7 til prioritering 4 under punkt 3.3 Tiltaksplaner drift.» Lasse Lehres endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Helse og omsorgskomiteens innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt. HELSE OG OMSORGSKOMITEENS INNSTILLING: Kommunedelplan omsorg legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende merknader: Kap Mål og strategiske valg Folkehelse Tillegg ambisjon: legge til Nasjonale tall ift menn som røyker og andel kvinner med overvekt Kap Mål og strategiske valg IKT Ambisjonen endres fra «oppfylle dokumentasjonsplikten» til «sikre fortløpende dokumentasjon og registreringer i forhold til pasienter og arbeidsprosesser». Kap Mål og strategiske valg Frivillighet

49 Ny strategi: Kartlegge hva som finnes av frivillige lag og foreninger og organisasjoner i Lunner kommune, og hva de ulike kan bidra med. Kap. 3: Tiltaksplaner investering og drift Koordinerende enhet tekst i merknadsfeltet presiseres: «Oppgaven blir ivaretatt selv om det blir en forskyving i opptrappingen» Følgende driftstiltak foreslås å prioritere: 1) Utvidelse av kontor for psykisk helse til bo- og veiledningstjeneste/miljøarbeidertjeneste 2) Økning av sykehjemslegefunksjonen Til videre arbeid med planen; Administrasjonen må regne på kostnadene i forhold til bruk av privatbiler kontra leasingbiler Hvor mye brukes det i dag ift km godtgjørelse på privatbiler som kan finansiere nye leasingbiler. Differensierte dagtilbud Administrasjonen undersøker om begrensninger i antall VTA plasser skyldes manglende økonomi eller vansker med å få til samarbeid rundt plassene Administrasjonen skal undersøke dekningen av sykehjemslegetimer ved Los. Det har tidligere vært en utfordring å få dekket kommunale timer, og det må undersøkes om kommunen kan bruke sin styringsrett ovenfor legene for å få dekket økning i antall timer. Administrasjonen påbegynner et arbeid i forhold til alternativ driftsløsninger av Bergosenteret i fremtiden.

50 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 65/13 Kommunestyret /13 Komité for eiendom og infrastruktur /13 Komité for eiendom og infrastruktur /13 Komité for eiendom og infrastruktur Ark.: Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEDELPLAN TEKNISK , UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Forslag til Kommunedelplan Teknisk legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende endringer: Kap. 2.5 Veger, 4 kulepunkt under strategier endres til: Det skal utarbeides en vegnorm for å sikre ønsket standard på kommunale veger. Denne skal legges fram for kommunestyret innen Nye strategier under pkt. 2.8 Bygningsmessig vedlikehold Ved vedtak av nye investeringer på eiendom skal framtidige vedlikeholdskostnader inngå i samme vedtak (P2-vedtaket). Budsjetterte vedlikeholdskostnader skal avsettes til bundet driftsfond. Første kulepunkt under pkt. 2.8 endres til (endring i siste setning): Vedlikeholdsplan oppdateres kontinuerlig (vedlegg til Kommunedelplan Teknisk). Vedlikehold skal gjennomføres etter denne planen innenfor gitte økonomiske rammer.

51 Planmessig vedlikehold er det eneste økonomisk forsvarlige på sikt. Et planmessig vedlikehold kommer brukerne til gode i form av opplevd kvalitet og HMS. Området må styrkes. Kap. 3.2 Tiltaksplan investeringer Årlige bevilgninger til bygningsmessig vedlikehold settes til kr ,- pr år i planperioden. Dette skal gå til å dekke vedlikeholdsetterslepet. Kap. 3.3 Tiltaksplan drift Driftskonsekvenser idrettshall og barnehage Klemma skal kodes V. Behandling og avstemming: Komité for Eiendom og infrastrukturs innstilling ble enstemmig vedtatt. KOMITÈ FOR EIENDOM OG INFRASTRUKTURS INNSTILLING: Forslag til Kommunedelplan Teknisk legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende endringer: Kap. 2.5 Veger, 4 kulepunkt under strategier endres til: Det skal utarbeides en vegnorm for å sikre ønsket standard på kommunale veger. Denne skal legges fram for kommunestyret innen Nye strategier under pkt. 2.8 Bygningsmessig vedlikehold Ved vedtak av nye investeringer på eiendom skal framtidige vedlikeholdskostnader inngå i samme vedtak (P2-vedtaket). Budsjetterte vedlikeholdskostnader skal avsettes til bundet driftsfond. Første kulepunkt under pkt. 2.8 endres til (endring i siste setning): Vedlikeholdsplan oppdateres kontinuerlig (vedlegg til Kommunedelplan Teknisk). Vedlikehold skal gjennomføres etter denne planen innenfor gitte økonomiske rammer. Planmessig vedlikehold er det eneste økonomisk forsvarlige på sikt. Et planmessig vedlikehold kommer brukerne til gode i form av opplevd kvalitet og HMS. Området må styrkes. Kap. 3.2 Tiltaksplan investeringer Årlige bevilgninger til bygningsmessig vedlikehold settes til kr ,- pr år i planperioden. Dette skal gå til å dekke vedlikeholdsetterslepet. Kap. 3.3 Tiltaksplan drift

52 Årsmelding LUNNER KOMMUNE Driftskonsekvenser idrettshall og barnehage Klemma skal kodes V. Saksutredning: BAKGRUNN Kommunestyret vedtok sak 105/12 Kommunal planstrategi I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt

53 gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt. Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel og den Kommunale planstrategi som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4.

54 Framdriftsplan KOMMUNE- ARENA DELPLAN LUNNER KOMMUNE Arbeidsmøter (Keho, Ang, Frh, Gerd L.) JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES KAP 5, UTFORDRINGE R KAP 2, MÅL OG STRATEGISKE VALG KAP 3, TILTAK HELE PLANEN Trafikksikkerhet (Ang, Frh, Keho, Gerd L., ksg, bew 12 PUF Mal for saksframlegg klart 19 Skrivefrist 3 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 6 Infrastruktur og eiendomskomiteen 14 Arbeidsmøter (Keho, Ang, Frh, Gerd L.) Trafikksikkerhet (Ang, Frh, Keho, Gerd L., ksg, bew 16 Lederkonferanse 15 Mal for saksframlegg klart Skrivefrist 24 PUF Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 27 Infrastruktur og eiendomskomiteen 4 Arbeidsmøter (Keho, Ang, Frh, Gerd L.) Trafikksikkerhet (Ang, Frh, Kehol, tvgt, ksg, bew Lederkonferanse 21 PUF 15-16, Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 2 Infrastruktur og eiendomskomiteen 9 Formannskapet 26 Kommunestyret 26 Offentlig ettersyn 27 7 Formannskapet 28

55 kommunestyret 12

56 Eiendom- og infrastrukturkomiteen ga følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Teknisk i sitt møte 4. juni:: Kap. 2. Mål og strategiske valg: Kap. 2.5 Veger,2 nye kulepunkt under strategier: Det utarbeides en vegnorm for å sikre ønsket standard på veger i nye boligfelt Det skal være særlig fokus på trafikksikkerhet i tilknytning til skolene Dette gjelder særlig trafikkavviklingen i tilknytning til starten og avslutningen av skoledagen. Dette bør være et samarbeid hvor FAU, skoleledelsen og andre relevante kommunale enheter deltar. Kap. 2.8 Bygningsmessig vedlikehold inkl. renhold og vaktmestertjeneste, tredje kulepunkt endres til: Det skal gjennomføres bencmarking av vaktmestertjenesten i perioden Kap. 2.9 Brann/redning, nytt kulepunkt under strategier: Kommunen skal stille krav til dokumentasjon av kontroll av brannsikkerhet når det gjelder utleieobjekter hvor kommunen har ansvar for å skaffe bolig (dette gjelder for eksempel gjennom flyktningtjenesten, NAV og andre grupper som kommunen har ansvar for). Økonomiske forhold / forhold til budsjett og økonomiplan Generelt I kommunedelplanene presenteres tabeller med tiltak. Disse tiltakene er prioritert til dels med koder. Tiltakene presenteres også i samletabeller som vedlegg til denne sak. Kodene som brukes defineres som følger: R = rettighetsutløst o Tiltak merket R har grunnlag i individuelle rettigheter i henhold til lover/forskrifter o Tiltakene er lagt på ca samme nivå som tidligere tiltak i samme kategori, og dette er per i dag ikke lavest lovlige nivå for alle tiltakene F = føringer o Gjennomfører intensjonen i statsbudsjettet på det nivået statsbudsjettet gir o Statlige pålegg fra Fylkesmannen eller andre offentlige myndigheter V = vedtatt o Igangsatte vedtak, samt vedtak som ikke kan reverseres D = driftskonsekvens o av vedtak om investering O = ordinær o Prioriteres av plangruppene

57 Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca kr 8,5 mill i økte frie inntekter i forhold til i I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med kr 4 mill basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med kr 4 mill mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden kr 1,5 mill. Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2013 som i 2014 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R, F og V-tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av kr 7 mill. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca kr 113 mill i den neste 4-årsperioden (kr 14 mill i 2014, og deretter kr mill per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca kr 65 pr kr 1 mill i ket lånenivå. Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4-årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4-

58 årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet. Konklusjon Eiendom- og Infrastrukturkomiteen skal innstille overfor kommunestyret som skal legge forslag til Kommunedelplan Teknisk ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endringer vedtatt av komiteen og kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunedelplan Teknisk legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende endringer: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan Teknisk , rådmannens innstilling Samletabell drift Samletabell investering Oppstilling over videreført budsjett fra 2013 til 2014 (utdeles i møtet) Hva forteller tall og statistikk 4. Alternative løsningsforslag. Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

59 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: GNR 83/7 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 66/13 Kommunestyret Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 83/7 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSENES KRAV TIL MØNERETNING OG TAKFORM PÅ FRITIDSBEBYGGELSE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 innvilger Lunner kommune for eiendommen gnr 83 / bnr 7, søknad om dispensasjon fra krav til møneretning og takform i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel punkt Formålet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt når bygningene fortsatt har smale bygningskropper med takfall, bebyggelsen i hovedsak organiseres langs terrengets koteretninger og byggene har takfall ut mot omgivelsene. Foreslåtte bebyggelse viser en så god byggeskikk at en ikke har funnet ulemper ved å gi dispensasjon. Fordelene med å gi dispensasjon vurderes da klart større enn ulempene Vilkår for dispensasjonstillatelse: Tiltaket kan ikke igangsettes før byggesøknad er ferdigbehandlet i henhold til plan- og bygningslovens Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 innvilger Lunner kommune for eiendommen gnr 83 / bnr 7, søknad om dispensasjon fra krav til møneretning og takform i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel punkt Formålet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt når bygningene fortsatt har smale bygningskropper med takfall, bebyggelsen i hovedsak organiseres langs terrengets koteretninger og byggene har takfall ut mot omgivelsene. Foreslåtte bebyggelse viser en så god byggeskikk at en ikke har funnet ulemper ved å gi dispensasjon. Fordelene med å gi dispensasjon vurderes da klart større enn ulempene

60 Vilkår for dispensasjonstillatelse: Tiltaket kan ikke igangsettes før byggesøknad er ferdigbehandlet i henhold til plan- og bygningslovens Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker.

61 Sammendrag: Det er søkt dispensasjon for møneretning og takform for tiltak på fritidseiendom. Bygninger får pult-tak og en bygningskropp er plassert på tvers av eiendommens terrengfall. Vi har ingen tilsvarende saker på fritidseiendom i uregulert område som har blitt behandlet tidligere i Lunner kommune. Saken ønskes derfor politisk behandlet. Administrasjonen mener at tiltaket viser spesielt god tilpasning til eksisterende bygg, og mener også at tunet vil gli fint inn i kulturlandskapet. Det foreslås å gi dispensasjoner fra kommuneplanbestemmelsene. 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Friis arkitekter AS søker på vegne av tiltakshaverne Sverre Tyrhaug og Cathrine Wiig Ore, om dispensasjon for takform og møneretning for nybygg/tilbygg på fritidseiendommen gnr 83 / bnr 7 lengst inn i Sørlivegen i Vestbygda (Harestua). Øverst til høyre er tiltakets plassering vist på kart over kommunen. Under vises utsnitt av innsendt situasjonsplan. Tiltakshaver har tidligere, , fått avslag på søknad om oppføring av Ålshytte med søknad om dispensasjon for å bruke eksisterende hytte (over 25 m 2 ) som anneks. Det er nå innsendt søknad om oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig, og søknad om oppføring av nytt uthus. Tiltakshaver ønsker en løsning der eksisterende fritidsbolig får beholde sitt særpreg, og der ny bebyggelse klart fremstår som nybygg. Resultatet har blitt bygningskropper med pulttak med takvinkel 13 grader, og en bygningsdel som har møneretning på tvers av koteretninger. Løsningen er i strid med gjeldende kommuneplan, og søknaden må dispensasjonsbehandles.

62 Over vises flyfoto av eksisterende situasjon. Aktuelle bebyggelse ligger lengst nord.

63 Nedenfor vises omsøkte bebyggelse. Eksisterende tømmerbygg har saltak.

64 Perspektiv av tun. Fra syd. Perspektiv av tun. Fra nord-øst.

65 Til venstre ser vi at eksisterende uthus har pult-tak. 1.3 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 83 / bnr 7 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til byggeområde for eksisterende fritidsbebyggelse. Planbestemmelsenes punkt sier at fritidsboliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene og at bygning skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Det sies videre at bygning skal ha tradisjonelt saltak og takvinkel grader. 1.4 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Vi kan ikke se at regionale myndigheters saksområde blir berørt i denne saken. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden.

66 1.5 Søkers begrunnelse for dispensasjon Søknaden gjengis i sin helhet:

67 1.6 Nabomerknader Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Ingen merknader er registrert i saken. 2 FAGLIG VURDERING: 2.1 Andre sammenliknbare saker Det er ikke funnet andre sammenliknbare saker på fritidseiendommer i uregulert område. Av denne grunn ønskes saken politisk behandlet. 2.2 Hensynet bak bestemmelsen om møneretning Bestemmelsen om møneretning henger sammen med bestemmelsen om at bygninger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Bestemmelsen er gitt for å sikre en enhetlig bebyggelse i uregulert område, og for å sikre en best mulig terrengtilpasning. I dette tilfellet blir fritidsboligen en sammensatt bygningkropp, som totalt sett har en lengderetning som følger høydekotene. For disse bygningskroppene hver for seg, har bygningsdelene hovedmøneretninger som følger byggets lengderetning. Tilbygget er imidlertid en bygningsdel som er plassert på tvers av høydekotene. Bygningskroppene har fortsatt et smalt uttrykk og bebyggelsen er organisert langs terrengets koteretning. Hensynet bak bestemmelsen om møneretning/lengderetning som følger kotene vurderes ikke å være vesentlig tilsidesatt. 2.3 Hensynet bak bestemmelsen om takform/takvinkler Bestemmelsen om takform og takvinkler er gitt for å sikre en enhetlig bebyggelse i uregulert område. Saltak er den tradisjonelle takløsningen i vårt kulturlandskap, men pulttak er heller ikke uvanlig, særlig på mindre uthus nær tomtegrense. Taket heller da gjerne vekk fra tomtegrense. På denne eiendommen står det i dag et uthus med pult-tak, med takfall ut fra tunet. Bygget forutsettes revet.

68 Omsøkte pulttak har takhellinger vekk fra eget tun, slik at omverdenen vil oppfatte den skrå takflaten. For pulttak er det naturlig å ha lavere takvinkel enn saltak, da taket ellers ville virket brattere. Da bygningene fortsatt har skråtak mot omverdenen vurderes ikke hensynet bak bestemmelsene å være vesentlig tilsidesatt. Med i betraktningen er da også at eksisterende uthus har pult-tak. 2.3 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Innsendte tegninger viser et harmonisk hyttetun der den nye bebyggelsen er godt tilpasset den gamle hytta, samtidig som det klart framgår hva som er ny- og hva som er gammel bebyggelse. Hyttetunet er en god utnytting av eiendommen, og et vakkert anlegg. Det er sjelden Lunner kommune får inn byggesøknader som viser så godt samspill mellom eksisterende bygg og nybygg. Som flyfoto viser, ligger hyttetunet inne i et eget lite landskapsrom omkranset av noen trær. Arkitekturen innenfor dette landskapsrommet vil kunne leve sitt eget liv. På den annen side vil ikke tunet skjemme det større kulturlandskapet. Tunet har mange likhetstrekk med gamle tun på mindre landbrukseiendommer. Tilbygget har en størrelse og plassering som minner om en gammel låve. Det nye uthuset er plassert slik at det skjermer for høydevirkningen av tilbygget, og gir lavere bygg med takfall ut mot omgivelsene. Tunet spiller på lag både med bebyggelse med sal-tak, og med bebyggelse med pult-tak. Det er ikke framkommet ulemper ved å gi dispensasjon. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes klart større enn ulempene. 2.4 Statlige og regionale rammer og mål Myndighetene ønsker god byggeskikk. Bygningsmyndighetene vurderer dette til å være god byggeskikk. 3. TOTALVURDERING: Formålet bak bestemmelsene det ønskes dispensasjon fra vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt når bygningene fortsatt har smale bygningskropper med takfall, bebyggelsen i hovedsak organiseres langs terrengets koteretninger og byggene har takfall ut mot omgivelsene. Foreslåtte bebyggelse viser en så god byggeskikk at en ikke har funnet ulemper ved å gi dispensasjon. Fordelene med å gi dispensasjon vurderes da klart større enn ulempene, og det kan gis dispensasjon i henhold til plan- og bygningslovens FORSLAG TIL VEDTAK Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 innvilger Lunner kommune for eiendommen gnr 83 / bnr 7, søknad om dispensasjon fra krav til møneretning og takform i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel punkt Formålet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt når bygningene fortsatt har smale bygningskropper med takfall, bebyggelsen i hovedsak organiseres langs terrengets koteretninger og byggene har takfall ut mot omgivelsene. Foreslåtte bebyggelse viser en så god byggeskikk at en ikke har funnet ulemper ved å gi dispensasjon. Fordelene med å gi dispensasjon vurderes da klart større enn ulempene Vilkår for dispensasjonstillatelse:

69 Tiltaket kan ikke igangsettes før byggesøknad er ferdigbehandlet i henhold til plan- og bygningslovens DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: 13/ /7 Søknad om tillatelse til tiltak - Nybygg. Avsender:Friis Arkitekter AS 13/ /7 - Foreløpig svar på søknad om tilbygg og uthus til fritidsbolig. Avsender:Friis Arkitekter AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Friis Arkitekter AS, Sentrum RØDBERG Cathrine W.Ore og Sverre Tyrhaug, Nordraaksgt OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

70 Arkivsaksnr.: 13/907-4 MØTEBOK Ark.: K01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 67/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent SØKNAD OM PREPARERING AV HUNDELØYPER MED SNØSCOOTER Lovhjemmel: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) Klageadgang: Ja KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Med hjemmel i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) 10, gis Hakadal sledehundklubb, etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, tillatelse til snøscooterpreparering av hundespannløyper fram til på følgende vilkår: 1. Prepareringen skal følge trasè avmerket på kart som fulgte med søknaden. 2. Kjøring skal gjennomføres skånsomt uten at det skader terreng eller vegetasjon eller forstyrrer dyr og mennesker unødig. 3. Kjøringen skal hvert år avsluttes innen Kjørebok som viser dato, klokkeslett og start- og ankomststed for alle kjørte turer skal føres. 5. Kopi av kjørebok sendes Lunner kommune ved utgangen av hver sesong. 6. Tillatelse og kjørebok må medbringes ved kjøring og fremvises ved forlangende. 7. Det må inngås avtale med aktuelle grunneiere om kjøring med scooter i avmerket trasè. Vedtaket kan påklages i henhold til Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 7 og Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) 16 jf Forvaltningsloven kap IV. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Med hjemmel i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) 10, gis Hakadal sledehundklubb, etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, tillatelse til snøscooterpreparering av hundespannløyper fram til på følgende vilkår: 1. Prepareringen skal følge trasè avmerket på kart som fulgte med søknaden.

71 2. Kjøring skal gjennomføres skånsomt uten at det skader terreng eller vegetasjon eller forstyrrer dyr og mennesker unødig. 3. Kjøringen skal hvert år avsluttes innen Kjørebok som viser dato, klokkeslett og start- og ankomststed for alle kjørte turer skal føres. 5. Kopi av kjørebok sendes Lunner kommune ved utgangen av hver sesong. 6. Tillatelse og kjørebok må medbringes ved kjøring og fremvises ved forlangende. 7. Det må inngås avtale med aktuelle grunneiere om kjøring med scooter i avmerket trasè. Vedtaket kan påklages i henhold til Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 7 og Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) 16 jf Forvaltningsloven kap IV. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket.

72 Sammendrag: Hakadal sledehundklubb søker om tillatelse til bruk av snøscooter for å pakke og holde åpen trasé for hundespannkjøring på åsdraget øst og nordøst for Harestua. Traséen går delvis på skogsbilveg og i terreng og det vil være begrenset kjøring for å holde traséen åpen. Tiltaket legger til rette for idretts- og rekreasjonsaktivitet for en stor gruppe mennesker, både funksjonsfriske og personer med nedsatt funksjonsevne og er således et positivt tiltak. Det vil være viktig å ta hensyn til kalveog hekketid for dyr om våren i dette området og det settes derfor grense i tillatelsen for hvor lenge kjøring kan pågå. Etter en skjønnsmessig helhetsvurdering er det anbefalt å gi tillatelse til oppkjøring av hundespannløyper i de aktuelle traséene på bestemte vilkår fram til Saksutredning: FAKTA: Hakadal sledehundklubb søker i brev datert om å få benytte snøscooter for å preparere/pakke hundeløype på åsen i området øst og nordøst for Harestua. Det følger kart med søknaden som viser hvor traséene skal gå. Løypene skal være åpne for allmennheten og skal også kunne benyttes til konkurranser og kjøring for funksjonshemmede. Sledehundklubben organiserer hundekjørere rundt hele Romeriksåsen og løypenettet går i flere kommuner i Akershus og Oppland. I Lunner kommune går deler av løypenettet innenfor Markagrensa. Søknaden blir å behandle etter Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og etter Markaloven. I søknaden opplyses det at traséene er valgt etter følgende kriterier: unngå konflikter med skiløyper, fremkommelighet for hundekjørere, unngå økonomiske tap for grunneiere samt snørike områder. Ved store snøfall har de behov for å tråkke traséene med snøscooter og de påpeker i søknaden at det kun dreier seg om tråkking av spor ved behov og ikke scooterkjøring for underholdning eller sport. Videre argumenterer de med i søknaden at det er en stor fordel å ha separate ski- og hundekjøreløyper da dette er med på å dempe konflikter omkring sporsatte løyper og øke kvaliteten på det sportslige og rekreasjonsmessige. De avmerkede løypetraséene går på høydedraget øst og nordøst for Harestua gjennom skogsterreng og på skogsbilveger. Startpunkter er avmerket på kartet ved Varpet og ved Solobservatoriet. Det er ønskelig fra søkers side at søknaden eventuelt innvilges for flere år. Hakadal sledehundklubb har tidligere fått tillatelse til å kjøre hundeløyper i det samme området fram til i K-sak 7/08 den Kommunen har ikke mottatt klager i forhold til den scooterkjøringa som har pågått.

73 De aktuelle grunneierne har opplyst pr telefon at de stiller seg positive til at sledehundklubben pakker de aktuelle løypene på deres grunn med snøscooter. I lov om motorferdsel i utmark og vassdrag er det gitt en del unntak fra forbudet om motorisert ferdsel i utmark. I henhold til nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3, første ledd, bokstav e), kan motorkjøretøy på vinterføre nyttes til opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter. Når det gjelder snøscooterpreparering av hundespannløyper, har Miljøverndepartementet lagt til grunn at snøscooterpreparering av turistløyper bare for hundespann/hundesleder ikke vil være tillatt. Det vil imidlertid kunne gis tillatelse til preparering av hundespannløyper etter nasjonal forskrift 6 i visse tilfeller, etter et konkret skjønn innenfor de rammer 6 setter (T-1/96). Det er kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer som er vedtaksmyndighet etter forskriftens 6. Deler av traséen som ønskes kjørt med scooter ligger innenfor Markagrensa og søknaden må derfor også behandles etter reglene om motorisert ferdsel i Markaloven som lyder som følger: 10. Regler for motorisert og annen ferdsel I Marka er motorferdsel i utmark og vassdrag ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne lov. All motorferdsel i utmark og vassdrag mv. skal foregå varsomt og på tidspunkter som i minst mulig grad medfører ulemper for friluftslivet, skader i terrenget eller forstyrrelser for dyrelivet. På disse vilkår er nødvendig motorferdsel tillatt i forbindelse med: 1. politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, 2. offentlige post- og teletjenester, 3. person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks- og skogbruksnæring. Jakt, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne forbindelse, 4. skånsom transport av felt elg, 5. drift og vedlikehold av hytter som er åpne for allmennheten, 6. Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, 7. transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, herunder dammer, 8. rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven, 9. vedlikehold av eksisterende løyper, 10. anlegg av nye løyper og utvidelse av eksisterende løyper som er godkjent etter denne lov, 11. transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak med offentlig formål, 12. drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, 13. nødvendig istandsetting ved akutt utfall i områder som er vernet eller midlertidig vernet etter 11. Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidet veg som ikke er brøytet for kjøring med bil.

74 Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Departementet kan ved forskrift forby eller begrense ferdselen med motorkjøretøy på privat veg for andre enn fastboende og besøkende til disse når ferdselen ikke har erverv, forvaltning eller oppsyn til formål eller skjer i politi, ambulanse-, brannvern- eller sikringsøyemed. Det kan fastsettes regulerende bestemmelser for ellers lovlig ferdsel med motorkjøretøy på vegene. I Markaloven 9 framkommer det at anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter denne lov. I forslag til retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka er det definert at det er «anleggelse» av nye stier eller løyper eller vesentlige omlegginger av eksisterende stier og løyper som krever tillatelse etter markaloven 9. Videre står det at «en anleggelse er et fysisk tiltak i marka for å bedre framkommeligheten». I dette tilfellet hvor det skal kjøres scooterløype i stor grad på skogsbilveger, er det ikke snakk om fysiske tiltak og det vurderes slik at tiltaket ikke er søknadspliktig etter 9. I henhold til Naturmangfoldloven 8-12 skal det vurderes om kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet på det aktuelle området er tilstrekkelig og at en vet nok om påvirkningene før en fatter en beslutning om tiltaket. VURDERING/DRØFTING: 1. Generelle vurderinger Å ha separate løyper for ski- og hundekjøring er en stor fordel for å dempe konfliktnivået mellom de ulike interessegruppene. I dette tilfellet er det snakk om et idrettsmiljø med mange aktive i tillegg til allmennheten som vil benytte seg av hundeløypene. Trasèen i Lunner kommune er en del av et større løypenett som omfatter flere kommuner. Løypene skal ikke være sporsatt, men det vil være snakk om å pakke en trasè som skal holdes åpen gjennom vinteren. Kravet til hyppighet på snøscooterkjøringa for å holde trasèen åpen, vil da være mindre enn for sporsatte løyper. Kjøring med snøscooter vil gi støy og kunne forstyrre mennesker og dyr som ferdes i området. Kjøres det langt utover våren vil kjøringa kunne forstyrre eventuell hekking og kalving. I visse tilfeller kan kjøringa medføre skader i terrenget. 2. Vurderinger i forhold til motorferdsellovverket Trasèen følger skogsbilveger på en del av strekningene i Lunner kommune og her vil det ikke være fare for skade på terreng som følge av preparering av løype. I lovverket for motorferdsel i utmark defineres veg som ikke er vinterbrøytet som utmark og det skal være enklere å få tillatelse på slike strekninger i forhold til i terrenget. Der trasèen er lagt i terrenget er det viktig at det tas hensyn og kjøres skånsomt for å unngå skade på terreng og vegetasjon. I følge regelverket for motorferdsel i utmark er det den fornøyelsespregede og unødvendige ferdselen en skal forhindre. I dette tilfellet er det snakk om begrenset kjøring for å holde en trasè åpen for en positiv idrettsaktivitet for både funksjonsfriske og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sledehundklubben har et behov for å holde trasèer åpne for å kunne drive idretten sin på en fornuftig måte. Etter en

75 skjønnsmessig helhetsvurdering anbefales det at det gis tillatelse til snøscooterkjøring for å holde hundespanntrasèen åpen gjennom vinteren. Tiltaket vurderes som positivt, det vil bidra til en positiv aktivitet for mange mennesker og det er begrensede ulemper som følge av prepareringen. Det vil være naturlig å gi en tillatelse fram til og med sesongen i 2017 da dette er i tråd med flere av de andre aktuelle kommuner og grunneiere. Etter våren 2017 år vil en vurdere erfaringene med kjøringa som har pågått. 3. Vurderinger i forhold til Markaloven Det er vurdert slik at tiltaket ikke medfører fysiske tiltak i terrenget og det er dermed ikke søknadspliktig etter 9 i Markaloven. I Markaloven 10 pkt 9 om motorferdsel åpnes det for vedlikehold av eksisterende løyper på vilkår av at den skal foregå varsomt og på tidspunkter som i minst mulig grad medfører ulemper for friluftslivet, skader i terrenget eller forstyrrelser for dyrelivet. I dette tilfellet er det gitt tillatelse tidligere til å holde hundeløype åpen gjennom vinteren ved bruk av snøscooter i tilnærmet de samme trasèene og det ble satt som vilkår at kjøring skulle gjennomføres skånsomt uten at det skulle forårsake skader på terreng eller vegetasjon eller at det skulle forstyrre dyr og mennesker unødig. Verken kommunen eller grunneiere har mottatt klager på kjøring i henhold til tidligere tillatelse og vi kjenner ikke til at kjøringa har medført skader eller forstyrrelser. 4. Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven Det er i dette tilfellet snakk om å benytte snøscooter vinterstid i stor grad på skogsbilveger og det vil derfor være minimal fare for skade på vegetasjon. I Naturbase framkommer det ikke opplysninger om viktig naturmangfold i de aktuelle traséene utenom at den foreslåtte trasèen på enkelte strekninger går gjennom et viktig vinterbeiteområde for elg. De aktuelle traséene går utenom Skotjernfjell naturreservat. Det er ikke snakk om hyppig kjøring med snøscooter og det vurderes slik at kjøringa vil gi minimal forstyrrelse av mennesker og dyr i området. Elgen er mer følsom for forstyrrelser i forbindelse med kalveperioden på våren. Det kan også foregå fuglehekking i området om våren som kan forstyrres av eventuell scooterkjøring. Ved en tillatelse må det evt settes vilkår om at kjøringen avsluttes innen hvert år for å unngå at viltet blir forstyrret unødig i en sårbar periode. Kunnskap om naturmangfoldet (ihht naturmangfoldloven 8) i det aktuelle området vurderes å være tilstrekkelig da det er liten risiko for skade på naturmangfoldet ved det planlagte tiltaket. Selv om kunnskapsgrunnlaget anses å være godt nok vil det være naturlig at det i tillatelsen settes vilkår i forhold til å ivareta elgen i kalvetida om våren og på den måten tilfredstiller en føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9. Økosystemets samlede belastning, ihht naturmangfoldloven 10, vil ikke være aktuelt å vurdere nærmere i denne saken utover at det kan påpekes at det også kjøres opp vanlige skiløyper i dette området i tillegg til hundeløypene. Oppkjøring av hundeløypene vil kun være sporadisk og vil ikke bidra til noen vesentlig økt belastning i området. 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er ivaretatt ved vilkår i tillatelsen om at kjøring skal gjennomføres skånsomt.

76 5. Konklusjon med begrunnelse Med hjemmel i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) 10, gis Hakadal sledehundklubb, etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, tillatelse til snøscooterpreparering av hundespannløyper fram til på følgende vilkår: Prepareringen skal følge trasè avmerket på kart som fulgte med søknaden. Kjøring skal gjennomføres skånsomt uten at det skader terreng eller vegetasjon eller forstyrrer dyr og mennesker unødig. Kjøringen skal hvert år avsluttes innen Kjørebok som viser dato, klokkeslett og start- og ankomststed for alle kjørte turer skal føres. Kopi av kjørebok sendes Lunner kommune ved utgangen av hver sesong. Tillatelse og kjørebok må medbringes ved kjøring og fremvises ved forlangende. Det må inngås avtale med aktuelle grunneiere om kjøring med scooter i avmerket trasè. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 13/7673 Preparering av hundeløyper - Motorisert kjøretøy. Avsender:Hakadal Sledehundklubb Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hakadal sledehundklubb, Pb HAKADAL Lunner almenning, Hadelandsvegen HARESTUA Gran almenning, Pb GRAN Diderik J Løvenskiold, Prinsessealléen OSLO (fredrik.lindemann@norskog.no) Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Pb 8111Dep 0032 OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

77 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 06/ Ark.: PLAN 06/1885 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 68/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM (PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 12-9) LUNNER PUKKVERK Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 4-1,12-9. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 fastsetter Lunner kommune planprogram for Lunner Pukkverk med følgende endringer i forslag til planprogram datert 11. juni 2013: Utredningsbehovene som framkommer i planprogrammets kap. 6 erstattes med saksframleggets kap.3 Punkt 3.10 endres til: Type tilbakeføring og type etterbruk omtales og konsekvensutredes for alternativene: o Videre drift innenfor gjeldende kommuneplan o Planforslaget Nytt punkt 3.11Økonomi: o Videre drift innenfor gjeldende kommuneplan o Planforslaget Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 fastsetter Lunner kommune planprogram for Lunner Pukkverk med følgende endringer i forslag til planprogram datert 11. juni 2013: Utredningsbehovene som framkommer i planprogrammets kap. 6 erstattes med saksframleggets kap.3 Punkt 3.10 endres til: Type tilbakeføring og type etterbruk omtales og konsekvensutredes for alternativene: o Videre drift innenfor gjeldende kommuneplan o Planforslaget Nytt punkt 3.11Økonomi: o Videre drift innenfor gjeldende kommuneplan o Planforslaget

78 Sammendrag: Asplan Viak har på vegne av Lunner Pukkverk AS startet arbeidet med å utarbeide detaljregulering for Lunner Pukkverk. Formålet med planarbeidet er å sikre steinressursen og legge til rette for et forutsigbart og langsiktig uttak samt å ivareta hensynet til miljø og samfunn. Planoppstart med høring av planprogram ble varslet i februar med frist for merknader 14. april. Det er innkommet 17 merknader innen fristen. I tillegg er det levert inn en underskriftsliste mottatt i Lunner kommune 30. mai 2013 og et brev om dette datert 27. juni De viktigste merknadene gjelder støy- og støvplager for nærmiljøet, manglende sikring av bruddkanter og frykt for skade på drikkevannskilder, herav Oppentjernet. Merknader skal behandles og planprogrammet skal fastsettes. Saksutredning: 1. FAKTA Asplan Viak har på vegne av Lunner Pukkverk AS startet arbeidet med å utarbeide detaljregulering for Lunner Pukkverk. Formålet med planarbeidet er å sikre steinressursen og legge til rette for et forutsigbart og langsiktig uttak samt å ivareta hensynet til miljø og samfunn. Pukkverkets beliggenhet i Lunner kommune vises med pil på oversiktskartet til høyre. 1.1 Bakgrunn for saken Bakgrunnen for planarbeidet er behovet for å sikre framtidige ressurser for drift av Lunner Pukkverk. Virksomhetens art tilsier at det er svært viktig å ha et langsiktig perspektiv på ressursuttaket. Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for en utvidelse av eksisterende masseuttak og regulere uttaksområdet slik at plankravet i plan- og bygningsloven og kommuneplanen oppfylles. Formålet er også å ivareta hensynet til miljø og samfunn jf. plan- og bygningsloven Formell prosess og medvirkning Virksomheten ligger i dag innenfor et område som er avsatt til masseuttak (områder for råstoffutvinning pbl ledd nr.3) og byggeområde erverv i gjeldende kommuneplan. Kommuneplanens bestemmelse hjemler krav om

79 reguleringsplan for denne type tiltak. Tilsvarende plankrav for større bygge- og anleggstiltak, som et massetak, er hjemlet i plan- og bygningsloven Planforslaget faller inn under forskrift om konsekvensutredninger 2 bokstav f og vedlegg 1. Mineraluttak er regulert både etter mineralloven, plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Informasjon om samspillet mellom de ulike lovene finnes i Temaveileder Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven, se kap. 1.3 under. Kartutsnittet over viser utsnitt av kommuneplanens arealdel påtegnet en tykk grønn strek som viser planforslagets avgrensning. Det ble gjennomført oppstartsmøte med kommunen Planoppstart og høring av planprogram ble annonsert i Hadeland Det kom inn 17 merknader til planprogrammet. Eierne av de nærmeste eiendommene er samstemte i at de ikke ønsker videre pukkverksdrift grunnet støy og støv fra både driften og transporten, konsekvenser av sprengning for naboeiendommene og grunnet manglende sikringstiltak langs bruddkanten. Det ble avholdt et informasjonsmøte for berørte naboer 20. juni Nedenfor er det vist en kopi av forslag til planområde hentet fra planprogrammet. 1.3 Temaveilederen Denne sier bl.a.: i hovedtrekk skal landskapshensyn, arealbruk, uttaksgrenser sideveis og i dybden, rammer for evt. bebyggelse, adkomst, vernehensyn, fysisk miljø, terrengutforming og evt. krav til istandsetting og etterbruk ivaretas og fastsettes gjennom reguleringsplanen. Hensyn til sikker drift, ressursutnyttelse og krav til sikring og fjerning av installasjoner fastsettes i driftsplanen i samsvar med mineralloven. Forurensningsforskriften kap. 30 regulerer den daglige drift i anlegget sammen med driftsplanen etter mineralloven. Det er viktig med dialog med Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) når vilkårene i reguleringsplanen blir drøftet. Dersom kommunen ønsker å ha en rolle i driftsfasen, for eksempel tilsyn med vilkårene i reguleringsplanen, må dette sikres i reguleringsbestemmelsene.

80 Dersom kriteriene for unntak fra byggesaksbehandling skal oppfylles (byggesaksforskriftens 4-3, punkt f), må bedriften fullføre reguleringsplanen slik at konsesjonsområdet for driftskonsesjonen blir avklart i en godkjent reguleringsplan (pbl 1-6 andre ledd). Tilhørende byggverk (stasjonære og mobile anlegg) som for eksempel oppredningsverk, asfaltverk, betongstasjon, oppholdsrom og kontorbygninger og adkomstveg er søknadspliktige etter pbl kap.20. Viktig med god dokumentasjon av ressursen i forkant av planprosessen dvs. kvalitet på løsmasser og berg, særlig variasjoner innenfor området samt kotekart av dagens situasjon, da disse fakta er viktige forutsetninger for utforming av reguleringsplanen. Ved samlet regulering av hele uttaksområdet (både gammelt og nytt) kan det kreves istandsetting av tidligere uttatte områder. Krav om avslutning og istandsetting hjemles i utgangspunktet i driftsplanen. Der landskapshensyn tilsier det, kan reguleringsplanen likevel fastsette konkrete løsninger. Dette kan være terrasseutforming med gitte bredder og høyder, tildekking med løsmasser osv. Evt krav om etterbruk fastsettes i reguleringsplanen. Før Direktoratet for mineralforvaltning gir driftskonsesjon skal søknaden med forslag til driftsplan sendes på høring bla til kommunen. Forurensningsspørsmål (konsekvenser og vilkår) bør søkes avklart gjennom behandling av reguleringsplanen. Grenseverdier for forurensning framgår direkte av forurensingsforskriften kap 30, og bør ikke gjentas i planbestemmelsene. Dersom kommunen vil skjerpe kravene ifht forurensingsforskriftens 30-2, må dette i tilfellet framgå av bestemmelsene. Naturmangfoldloven kapittel II ( 8-12) legges til grunn som retningslinjer der tiltaket berører natur. I beslutningen skal det framgå hvordan tiltaket vil påvirke naturmangfoldet, dvs hvordan prinsippene i 8-12 er vurdert og vektlagt ved vurderingen. 1.4 Tiltaket Steinbruddet slik det framstår i dag, er i gjeldende kommuneplan avsatt til område for råstoffutvinning, og er på ca. 80 dekar. Hele planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til område for råstoffutvinning, LNF-område, byggeområde erverv og viktige ledd i kommunikasjonssystemet (fylkesveg). Planforslaget innebærer en horisontal utvidelse av pukkverket med inntil 55 dekar henholdsvis mot nord, sør, øst og vest, og en vertikal utvidelse med inntil 2 pallehøyder ned i grunnen (12-15 meter x2) fra dagens nivå på kote 435 og til kote 410. I dagens brudd er dybden på det meste 3 paller dvs. at det er sprengt seg ned (12-15 meter ganger 3) til ca. 40 meters dybde under opprinnelig terrengnivå. Kotekart for dagens situasjon foreligger. En forminsket kopi er vist under.

81 1.5 Ressursen Hovedbergarten er kalkstein og kalkholdig skifer. Forekomsten er i følge NGU (Norges Geologiske Undersøkelse), klassifisert som meget viktig i forsyningen av byggeråstoffer til forskjellige formål i distriktet. 1.6 Driftskonsesjon etter mineralloven og forholdet til plan- og bygningsloven Lunner Pukkverk har sendt søknad om driftskonsesjon til Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF). I følge DMF vil den bli behandlet i henhold til mineralloven med forskrifter og sendt på høring. Mineralloven har ingen hjemmel for unntak fra plankrav etter plan- og bygningsloven. Når det gjelder forholdet konsesjon/driftsplan og krav til reguleringsplan, så er dette beskrevet i Bergvesenets brev av og Der står det bl.a. å lese at: «konsesjonen med standard vilkår for drift av massetak, enten det gjelder kalksteinsloven eller den alminnelige konsesjonslov av 1974/2003, er en ervervskonsesjon med driftsvilkår. Driftstillatelse oppnås gjennom søknad etter plan- og bygningsloven der kommunen er planmyndighet». «Vi må likevel minne tiltakshaver og Lunner kommune om at det formelt er kommunen gjennom en vedtatt reguleringsplan som skal gi tillatelse til drift, og at kommunen gjennom

82 reguleringsbestemmelsene kan avgjøre om også kommunen skal godkjenne driftsplanen». (ref. DMF v/ Alf Viktor Larsen i e-post datert ) Driftskonsesjon bør ikke gis før en reguleringsplan er vedtatt da det er reguleringsplanen som både setter rammen for omfanget av en driftskonsesjon og som gir tillatelse til drift. 2. INNKOMNE MERKNADER PLANPROGRAMMET Nedenfor følger utdrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse (tas til etterretning = skal hensyntas/ivaretas, tas til orientering= noterer opplysningen/informasjonen). Alle merknader ligger vedlagt saken Fra Fylkesmannen i Oppland datert Planområdet er i kommuneplanen avsatt til område for råstoffutvinning (80,9 daa) og LNF (54 daa). 2. Planforslaget faller inn under forskrift om konsekvensutredning 2 bokstav f og vedlegg De viktigste problemstillingene og utredningstemaene blir fanget opp i forslag til planprogram. 4. Mineraluttak er regulert både etter mineralloven, plan- og bygningsloven og forurensingsloven og informasjon om samspillet mellom de ulike lover finnes i Temaveileder Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven. 5. I hovedtrekk skal landskapshensyn, arealbruk, terrengutforming og etterbruk ivaretas og fastsettes gjennom reguleringsplan. Hensyn til sikker drift, ressursutnyttelse og krav til sikring og fjerning av installasjoner fastsettes i driftsplan i samsvar med Mineralloven. Forurensingsforskriftens kap. 30 regulerer den daglige drift i anlegget sammen med driftsplan etter mineralloven. 6. Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom bevisst planlegging og arealpolitikk jf. St.meld.nr. 26 ( ). 7. Landskapshensyn er også vektlagt gjennom Norges ratifisering av Den europeiske landskapskonvensjonen. 8. Fylkesmannen forventer at det tas landskapshensyn ved utforming av uttaksområdet. Nær- og fjernvirkning av planlagt uttaksområde beskrives og dokumenteres i form av foto, terrengprofiler, 3D-modell ol. Skjerming av uttaksområdet bør vektlegges gjennom bevaring av eksisterende vegetasjon og anbefaler at skjermingsbeltet reguleres til vegetasjonsskjerm (SOSI-kode 3060). 9. Forventer at det utarbeides en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner for planlagt massetak, og at ev. behov for støytiltak innarbeides i planen. 10. Forventer at støyforholdene for boliger i nærheten av uttaksområdet blir vurdert i hht T-1442/ Krav og grenser for utslipp av støv, støy og utslipp til vann framgår av forurensingsforskriften kap.30. Kommunen kan skjerpe kravene i reguleringsbestemmelsene, men har ikke anledning til å tillate lempeligere krav enn de som er stilt i forskriften. 12. Anbefaler at bekken beholdes åpen som et natur- og landskapselement. 13. I følge vannressursloven 11 skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag som motvirker erosjon og avrenning, og gir levested for dyr og planter. 14. Det bør avsettes et tilstrekkelig bredt grøntbelte langs vassdraget og gis bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon jf. pbl 12-7 nr.9.

83 15. Mulige konsekvenser for naturmiljø ved evt. inngrep i vannstreng og kantvegetasjon må synliggjøres i planforslaget. 16. Naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking, og vurderingen skal framgå av beslutningen. Ber om at vurderinger etter nml 8-12 innarbeides i planbeskrivelsen, og at det tas hensyn til ev naturverdier. 17. Anbefaler at det innarbeides bestemmelser med krav til istandsetting og etterbruk av området. 18. Dersom landbruk er et aktuelt etterbruksformål, bør arealbruken reguleres i tidsrekkefølge. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til etterretning 2. Tas til etterretning 3. Tas til etterretning 4. Tas til etterretning 5. Tas til etterretning 6. Tas til etterretning 7. Tas til etterretning 8. Tas til etterretning 9. Tas til etterretning 10. Tas til etterretning 11. Tas til etterretning 12. Tas til etterretning 13. Tas til etterretning 14. Tas til etterretning 15. Tas til etterretning 16. Tas til etterretning 17. Tas til etterretning 18. Tas til etterretning 2.2 Fra Oppland fylkeskommune datert I gjeldende kommuneplan er planområdet vist som nåværende massetak samt LNFformål. 2. Tiltaket faller inn under 2 bokstav f og vedlegg 1 i forskrift om konsekvensutredninger, tiltak som alltid skal konsekvensutredes. 3. Planprogrammet synes godt gjennomarbeidet og tar med de viktigste temaene som må utredes i en konsekvensutredning. 4. Særlig hensynet til eksisterende boliger i nærheten og friluftsinteressene blir viktig å få vurdert. 5. Selv om det er eksisterende masseuttak der i dag, vil en utvidelse kunne medføre økte ulemper for nabobebyggelse mht støy og støv osv. 6. Bekk/elv må hensyntas slik at det ikke gjøres inngrep som forringer dette. En kantsone bør innarbeides i planen og det må sikres at evt utslipp fra masseuttaket ikke går ut i elva. 7. Har ikke kjennskap til at det foreslåtte tiltaket kommer i konflikt med kulturminner. 8. Registrerer at det finnes en ruin etter en SEFRAK-registrert bygning i området. 9. Kulturmiljøet ved denne vurderes som sterkt redusert der den ligger så nært inntil det eksisterende uttaket, og dette vurderes derfor ikke som et regionalt verneverdig

84 kulturminne, og det vil være opp til Lunner kommune å vurdere om dette er noe som har en lokal verneverdi og om det skal stilles vilkår som ivaretar kulturminnet. 10. Gjør oppmerksom på den generelle varslingsplikten vedr. automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, jf. lov om kulturminner Vil uttale seg nærmere til planen når den sendes ut på offentlig ettersyn. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til etterretning 2. Tas til etterretning 3. Tas til etterretning 4. Tas til etterretning 5. Tas til orientering 6. Tas til etterretning 7. Tas til orientering 8. Tas til orientering 9. Tas til etterretning 10. Tas til etterretning 11. Tas til orientering 2.3 Fra Statens vegvesen datert Ber om at byggegrense på 15 m fra fv 13 innarbeides i plankart og bestemmelser 2. Ber om at avkjøringer strammes opp og planlegges med geometri i hht Statens vegvesens håndbok Frisiktsoner må reguleres i plankartet som hensynssone. 4. Trafikksikkerhet må vektlegges i planområdet, og det må legges til rette for gående og syklende. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til etterretning 2. Tas til etterretning 3. Tas til etterretning 4. Tas til etterretning 2.4 Fra Direktoratet for mineralforvaltning datert Har ingen kommentarer til planprogrammet i denne fasen av planprosessen. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. 2.5 Fra Oppenvannverket SA datert Leverer drikkevann til 180 husstander deriblant Lunner barneskole og Lunner omsorgssenter. Frykter for drenering av kilden på grunn av rystelser i grunn. Ber om at uttak av fjell skjer så langt unna Oppentjernet som mulig. Administrasjonens kommentar: Må utredes i konsekvensutredningen.

85 Konsekvenser for Oppenvannverket i forhold til både tap av grunnvann og forurensning av grunnvann skal konsekvensutredes. 2.6 Fra Gro Hermansen Strømnes (94/27) datert Anmoder på det sterkeste om at Lunner kommune avviser planene om utvidelse og går inn for styrt avvikling. 2. Pukkverket framstår som et åpent sår i terrenget. 3. Driften har i en årrekke vært til sjenanse for naboer i form av støv, støy, tungtrafikk og dårlig trafikksikkerhet. 4. Det er gjort ubotelig skade på terrenget, og det er vanskelig å se hvordan en istandsetting skal kunne gjennomføres. 5. Lunner kommune som reiselivsmål etterspør helt andre kvaliteter enn dette, og kan ikke forstå at kommunen vil være bekjent av dette. 6. Har brønnvann som ved en utvidelse kan bli ødelagt bla. grunnet sprengning. 7. Har også et kloakkanlegg med spredegrøfter som ligger svært tett inntil planlagt ny bruddkant. 8. Skader på grunnmur og setningsskader ved sprengning volder også stor bekymring, tilsvarende gjør «springstein» fra en evt feildetonasjon. 9. Eiendommen har vært bolig for meg og min familie siden 1952, og en ytterligere utvidelse vil føre til økt verditap og forringelse av eiendommen. 10. Til tross for protester, har jeg som nabo verken blitt spurt eller hørt om driften, og miljø- og helsekonsekvenser er ikke utredet eller ivaretatt. 11. Motstanden mot den planlagte utvidelsen er massiv, og en underskriftskampanje vil bli overlevert senere. Administrasjonens kommentar: 1. Planprosessen vil svare på dette 2. Er et av flere forhold som skal utredes i planprosessen 3. Disse forhold skal utredes i planprosessen 4. Bestemmelser om tilbakeføring/restaurering skal vurderes i planprosessen 5. Tas til orientering 6. Må svares på i konsekvensutredningen 7. Må svares på i konsekvensutredningen 8. Må svares på i konsekvensutredningen 9. Må svares på i konsekvensutredningen 10. Skal ivaretas og svares på i planprosessen 11. Tas til orientering 2.7 Fra Amund Kveim datert Har nå i fire generasjoner tilbrakt sin fritid på vakre Hadeland. 2. Har pukkverket som nabo og dette er til stadig mer sjenanse. 3. Overrasket over stadige utvidelser som har gitt store terrenginngrep.

86 4. Har vært forundret over at driften ikke avsluttes, og terrenginngrepene er nå så store at vi ikke kan forstå hvordan tilbakeføring av området skal kunne gjennomføres på en god måte etter avsluttet drift. 5. Likevel er det nå startet opp et planarbeid med formål å videreføre driften med nesten doblet uttaksmengde og antatt driftstid på ytterligere 100 år. 6. Fra et m 2 stort krater skal det tas ut tonn steinmasser. 7. Vi har ikke orket å regne ut hvor mange lastebiler som med støy og støv skal fare fram og tilbake 10 meter fra veggen vår, men det må være godt over 1 million passeringer. 8. Hvordan har dette vært mulig i så mange år? 9. Hvordan er det mulig at et slikt planinitiativ nå skal slippe gjennom nåløyet i Lunner rådhus? 10. Antar det skyldes at få har sett dagens krater og at ingen har forestilt seg hvordan dette til slutt blir seende ut og ikke minst skyldes det at vi naboer ikke har protestert høyt nok. 11. Planen er fullstendig uakseptabel. 12. Planlagt drift vil være til stor sjenanse for naboer, områdets øvrige befolkning og tilreisende. 13. Framtidens Lunner som reisemål, hytte- og boligområde, etterspør helt andre kvaliteter enn dette. 14. Ber derfor om at Lunner kommune i den videre behandling av saken tar hensyn til naboene, miljøet og framtiden. 15. Regulering av området til videre pukkverksdrift må avvises og fokus nå må være på styrt driftsavvikling og istandsetting av terrenget. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering 2. Konsekvenser for naboeiendommer skal utredes 3. Detaljregulering med konsekvensutredning skal hensynta bl.a. natur, landskap og naboer og gi forutsigbarhet ifht drift 4. Skal ivaretas i detaljregulering og driftsplan 5. Tas til orientering 6. Oppstartsvarsel og forslag til planprogram beskriver et slikt omfang 7. Planforslaget skal konsekvensutredes 8. Gamle steinbrudd med driftskonsesjoner fra «Bergvesenet» (nå Direktoratet for Mineraltilsyn) startet opp i en tid uten dagens planlovverk. Gjeldende virksomhet ligger også inne i dagens kommuneplan for Lunner 9. Det er kommunestyret som til slutt enten vedtar eller avviser et planforslag 10. Konklusjonene som følge av konsekvensutredning av tiltaket, vil sammen med merknadene danne grunnlag for hvorvidt et planforslag vil bli vedtatt 11. Tas til orientering 12. Konsekvensutredningen skal vise dette 13. Tas til orientering 14. Se pkt 10

87 15. Se pkt Fra Amund Kveim datert Representerer tre berørte eiendommer i Oppenvegen som ønsker at det skal tas initiativ til avvikling av Lunner pukkverk. 2. Masseuttaket medfører støy, støv og mye tungtrafikk både ved anlegget og langs Oppenvegen, som er til vesentlig sjenanse for berørte i området. 3. Anlegget representerer et stort og uheldig naturinngrep som bør stanses mens det ennå forhåpentligvis er mulig å avslutte arbeidet uten at det blir igjen et permanent åpent og skjemmende sår i landskapet. 4. Det skal utarbeides ny driftsplan våren 2012 og kommunen bør snarest gå i dialog med direktoratet for å få innsyn og påvirkning på prosessen. 5. Målet må være å få avviklet driften og sørge for tilfredsstillende avslutningsarbeider. 6. Subsidiært bør det ved reguleringsbestemmelser legges opp til strenge begrensninger i uttaksomfang, driftsform, forurensing, driftstid/åpningstid samt avbøtende tiltak for å minske virksomhetens negative konsekvenser. 7. Det bør uansett gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse av forholdene nevnt over, samt virkninger på naturen og biologisk mangfold, herunder også tilførselsbekkene til Vigga. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering 2. Disse forhold skal konsekvensutredes 3. Landskapshensyn skal konsekvensutredes 4. Kommunen er høringspart i driftsplanprosessen jf. mineralloven (Temaveileder ka.8) 5. Konsekvensutredningen vil gi svar på hvordan arealet bør forvaltes videre 6. Se punkt 6 7. Konsekvensutredningen skal omfatte disse forhold 2.9 Fra Harald Furu datert Er eier av eiendom i Oppenvegen 272 og har ikke mottatt noe nabovarsel, men fikk tilfeldig tilsendt info om oppstart av privat detaljregulering. 2. Videre drift og utvidelse av pukkverket vil være i strid med kommunens info på hjemmesidene om «trygge, barnevennlige omgivelser». 3. Videre drift vil være et innhugg i det kulturlandskapet som framheves å være en svært viktig ressurs i kommunen. 4. Selv atskillig mindre bebyggelse langs Oppenvegen har det vært restriksjoner på av hensyn til lokalmiljøet. 5. Bør ikke en gang vurdere virksomhet som pukkverk i denne spesielle beliggenheten inneklemt i et landbruks-, bolig og rekreasjonsområde

88 6. Lunner kommune igangsatte i 1980 tiltak for å flytte pukkverket til Kjørvenåsen, noe som ikke ble realisert bl.a. grunnet trafikkforurensing heri støy. De samme miljøskadene er definitivt også gjeldende for Oppenvegen. 7. Det finnes utallige andre områder for mulige pukkverk som ikke til de grader ligger inneklemt i et landbruks-, bolig og friluftsområde. Jeg er positiv til næringsvirksomhet, men det er visse grenser for hva man skal påføre av inngrep i naturen og ikke minst m.h.t. hva man kan tillate av ulemper for naboer og miljøet. 8. Nok er nok: Vi orker ikke mer støv, støy og trafikk nei til videre drift av Lunner pukkverk. 9. Pukkverket er et enormt åpent sår i terrenget og driften har gjennom flere tiår vært til betydelig sjenanse for naboer grunnet støv, støy og tungtrafikk. 10. Dette har kunnet skje fordi uttaksområdet til nå har vært lite synlig fra dalen og omgivelsene. 11. Ved kraterkanten ser man at det er gjort voldsom og ubotelig skade på terrenget, og det er vanskelig å se hvordan en istandsetting skal kunne gjennomføres. 12. Steinuttak i dagens og planlagt målestokk må anses som utålelig fremmedelement i denne delen av Lunner kommune. Dagbrudd må plasseres i områder der de ikke framstår som sjenerende. Drift som medfører betydelig støy, støv og trafikk må henvises til områder der miljø og naboer kan tåle det over tid. 13. Trass i til dels massive protester gjennom årene har driften fortsatt tilsynelatende uforstyrret og uten tilfredsstillende regulering. 14. Naboer og berørte har verken blitt spurt eller hørt, og miljøkonsekvenser er verken utredet eller ivaretatt. 15. Når det nå igangsettes planarbeid med sikte på bortimot å doble uttaksområdet, og legge til rette for samme sjenerende drift i ytterligere 100 år, er det på høy tid å reagere. 16. Dette kan vi ikke akseptere og vi kan ikke forstå at Lunner kommune kan være bekjent av det. 17. Påtenkt videre drift vil være til stor sjenanse ikke bare for oss som i dag er berørte naboer, men også av stadig flere av områdets befolkning og tilreisende. 18. Framtidens Lunner som reiselivsmål, hytte-, bolig- og næringsutviklingsområde, etterspør helt andre kvaliteter enn dette. 19. Ber derfor om at Lunner kommune i den videre behandling av denne saken tar hensyn til naboene, miljøet og framtiden. 20. Regulering av området til videre pukkverksdrift må avvises, og fokus må nå være på styrt driftsavvikling og istandsetting av terrenget. Administrasjonens kommentar: 1. Står som part i saken, men med feil gateadresse. Dette er nå rettet opp. 2. Tas til orientering 3. Tas til orientering 4. Tas til orientering

89 5. Planforslag med konsekvensutredning vil gi svar på om videre drift er forsvarlig 6. Tas til orientering 7. Konsekvensutredningen vil gi svar på om videre drift er forsvarlig 8. Tas til orientering 9. Tas til orientering 10. Tas til orientering 11. Konsekvenser av dagens situasjon og framtidig drift skal utredes 12. Tas til orientering 13. Virksomheten ligger inne i gjeldende kommuneplan og med en form for driftskonsesjon fra Bergvesenet (nå Direktoratet for Mineralforvaltning) 14. Den oppstartede detaljregulering vil ivareta alle hensyn 15. Konsekvensutredningen vil vise om, og evt hvordan framtidig drift kan gjennomføres forsvarlig 16. Se pkt Tas til orientering 18. Tas til orientering 19. Tas til etterretning 20. Kommunestyret er lokal vedtaksmyndighet og vil vedta eller avvise planen. Dersom planen vedtas, vil det være krav til istandsetting i detaljreguleringens bestemmelser og/eller i driftsplanen som DMF har ansvar for Fra Ann-Christin Hammer registrert i Lunner kommune Har vært en av de nærmeste naboene til Lunner pukkverk gjennom mange år. 2. Med den erfaring jeg har fått av å ha pukkverk så nært på bebyggelse oppfatter jeg det nesten som en hån og provokasjon at Lunner kommune gir tillatelse til å igangsette privat reguleringsplan av området. 3. Vi orker ikke mer av støy: Store anleggsmaskiner som kjører for fullt under 50 m fra min eiendom skaper mye støy fra tidlig morgen. 4. Vi orker ikke mer støv: Man kan ikke knuse stein uten at det blir støv. Våre eiendommer har vært nedstøvet fra pukkverket i alle år. Nå er det på tide at vi slipper mer av denne forurensningen. 5. Støy og støv fra tungtrafikk: All trafikk til og fra Lunner pukkverk går forbi min eiendom. Dette skaper mye støy og støv. 6. Det kan ikke være mulig å få godkjent slike planer i dag med det lovverket som skal ligge til grunn for slik virksomhet. 7. Vil derfor oppfordre kommunen til å finne nytt område for pukkverksdrift som kan tilfredsstille dagens forskrifter til slik drift og avslutte driften. 8. Man kan ikke i 2013 lage reguleringsplan for pukkverk med naboer nærmere enn 50 meter fra bedriften. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering 2. Tas til orientering

90 3. Konsekvenser for naboeiendommer skal utredes i planarbeidet 4. Se over 5. Se over 6. Planprosessen med alle de hensyn som skal ivaretas, vil vise om det er grunnlag for framtidig drift 7. Tas til orientering 8. Se pkt Fra Erna og Erling Oppen registrert i Lunner kommune Ber innstendig alle lokalpolitikere i Lunner kommune ta en befaring rundt deres eiendom som grenser til pukkverket før man starter planarbeidet. 2. Hvorfor har ingen prøvd å forhindre slike stup og kanter mot en uforskyldt nabo? 3. Vi har vært maktesløse. 4. Her har inntekter for selger og pukkverkseier blitt vektlagt mye mer. 5. I mange år har stup og kanter stått uten forsvarlig sikring. Ved hjelp av Direktoratet for mineralforvaltning er nå dette gjort. De har i brevs form informert oss om at dette til enhver tid skal være forsvarlig sikret og at dette er tiltakshavers ansvar. 6. Ut fra dette ser man jo hva en slik næring kan foreta seg uten at lover og regler finnes i så henseende. Hvis lovverket finnes, hvor er de instanser som følger opp dette. Skal en slik bedrift ligger inneklemt mellom andre eiendommer? 7. Ber derfor om at Lunner kommune i den videre behandlingen av denne saken tar hensyn til naboer, miljøet og framtiden. 8. Regulering av området til videre pukkverksdrift må avvises. 9. Fokus nå må være på styrt driftsavvikling og istandsetting av terrenget. Administrasjonens kommentar: 1. Befaring vil bli foreslått i forbindelse med politisk behandling 2. Ansvar og roller må avklares i planprosessen 3. Tas til orientering 4. Tas til orientering 5. Tas til orientering 6. Tiltaket startet opp i en tid med annet lovverk. I dag krever slik virksomhet driftstillatelse fra Direktoratet for Mineralforvaltning og godkjent arealplan. 7. Konsekvensutredningen skal avdekke situasjonen for blant andre naboer, landskap og naturmiljø 8. Planforslaget vedtas eller avvises av Kommunestyret 9. Tas til orientering 2.12 Fra Bjørn Vidar Hammer registrert i Lunner kommune Vil uttrykke misnøye med at Lunner kommune gir tillatelse til igangsetting av privat reguleringsplan for Lunner pukkverk.

91 2. Som nabo til pukkverket i over 50 år har naboskapet vært en heller blandet fornøyelse med store støv- og støyplager. 3. Vi har også gjennom disse årene måttet evakuere eiendommen med jevne mellomrom på grunn av sprengning i pukkverket. Hvis dette ikke ble gjennomført ble vi truet med at Lunner pukkverk skulle hente politi for å tvinge oss til å forlate eiendommen. Ved skyting i pukkverket har det til tider haglet med stein over alle naboeiendommene med de farer dette har vært for liv, helse og skader på fast eiendom. At ingen har blitt skadet kan bare betegnes som flaks. Støy- og støvplager som vi blir utsatt for, kommer fra selve pukkverket og tungtrafikken som går forbi eiendommen. 4. Regulering med tanke på å drive i 100 nye år ser jeg på som helt uholdbart som nabo. Mener det ikke kan være mulig i 2013 å sette i gang slike planer for et område med naboer så tett innpå. Selv om dette har foregått i over 50 år behøver man ikke i 2013 gjøre samme feil en gang til. 5. Mener en umulig kan fortsette pukkverksdrift på samme sted hvis man skal oppfylle kravene i forurensingsloven Vil også gjøre dere oppmerksom på at naboene for noen år siden drev rettssak mot Lunner pukkverk på grunn av ulemper nevnt tidligere. I den anledning søkte Lunner pukkverk i 1984 om å starte drift av pukkverk i Kjørvenåsen. Disse planene ble stoppet med dom i høyesterett da retten mente at trafikkulempene ikke bare var relevante momenter, men også kunne ha avgjørende vekt i spørsmålet om det forelå så tungtveiende forurensingsmessige ulemper at konsesjon burde nektes. Dette viser at de trafikale hensyn må vektlegges. 7. Vi som naboer til Lunner pukkverk har akkurat de samme behov som beboerne på Grua. 8. Lunner kommune har vært alt for lite aktiv i å finne ny tomt til et pukkverk når Kjørvenåsen- alternativet ikke ble noe av. Å øke uttak av pukk ved nåværende Lunner pukkverk for å løse lokaliseringen av pukkverk, er en dårlig løsning. 9. Man kan ikke regulere pukkverksdrift på toppen av en ås. På sikt vil dette såret i naturen kunne beskues i mange år. 10. Hvordan skal politikerne kunne vedta å utvide pukkverksdriften i 100 år er for meg helt uforståelig. Det vil bli et evigvarende krater som vil bli blikkfang for alle som ferdes i dalen. Når skogen som dekker mye av krateret hogges, vil krateret kunne beskues av alle. 11. Disse planene kan umulig bli godkjent oppover i systemet. Såret i naturen er allerede så stort at det umulig kan tilbakeføres på en skikkelig måte. 12. Vil derfor henstille til Lunners politikere om å stanse planene for utvidelse av Lunner pukkverk og samtidig igangsette en styrt avvikling av nåværende pukkverk. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering 2. Tas til orientering 3. Konsekvenser for naboeiendommer skal utredes

92 4. Gjennom planbehandlingen vil konsekvenser for naboer og andre forhold bli utredet før planforslaget til slutt enten vedtas eller avvises av kommunestyret 5. Forurensing er et av flere temaer som skal vurderes før kommunen tar stilling til om virksomheten bør fortsette/utvide 6. Tas til orientering 7. Tas til orientering 8. Tas til orientering 9. Tilbakeføring av terreng og andre landskapshensyn skal ivaretas i reguleringsplanen og/eller driftsplanen 10. Se over 11. Se over 12. Tas til orientering 2.13 Fra NVE datert Området omfatter vassdrag, og KU og reguleringsplanen må ivareta disse på en tilfredsstillende måte jf. vannressurslovens bestemmelser. 2. Vassdrag må vises i plankartet med eget arealformål. 3. Kantsona må reguleres inn og være tilstsrekkelig bred for å kunne opprettholde sin funksjon (vrl 11). 4. Inngrep i vassdrag bør inngås og dette bør framgå av bestemmelsene. 5. Dersom inngrep likevel blir nødvendig, må dette dokumenteres tilstrekkelig til at en vurdering etter vannressurslovens bestemmelser er mulig i planen. Dette gjelder både vannmengder, utforming, dimensjonering, erosjons- og flomfare med mer. 6. Det må framgå dokumentasjon på hvordan en unngår at uttaksdybdene vil innvirke negativt på vassdraget. 7. Flomhensyn må dokumenteres og ivaretas i planen. Dersom det er snakk om flomfare for permanent bebyggelse, må sikkerhetskravene i TEK være ivaretatt. Dette inkluderer også områder utenfor planområdet, dersom tiltak innenfor planområdet kan påvirke flomforholdene der negativt. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til etterretning 2. Tas til etterretning 3. Tas til etterretning 4. Tas til etterretning 5. Tas til etterretning 6. Tas til etterretning 7. Tas til etterretning Fra Anne-Lise Strømnes datert Vil på det sterkeste fraråde utvidelse av Lunner Pukkverk.

93 2. Er helt på linje med de nærmeste naboene som ble intervjuet i avisa Hadeland fredag 5. april Det bør foretas styrt avvikling. 3. De momenter som tilsier en styrt avvikling, i følge naboer nærmest pukkverket, gjelder også i stor grad for fastboende og hytteeiere lenger unna. Undertegnede har hytte på Panka, ca. 2-3 km unna. Hytta ligger høyt og det er allment kjent at lyd stiger opp. Ved nordøstlig vindretning høres lyder fra pukkverket, og sprengningen hører vi godt selv med så liten drift det har vært de siste årene. En større drift vil bli sjenerende for Panka som ligger i et idyllisk skogområde med stillhet. 4. Opplever også kalkstøv på hyttevinduene mot nordøst. Et medlem av Svea skilag forteller at skogen mot Panka er grå av støv. De har selvsagt også nedstøvede vinduer på skihytta. 5. Hytteeiere ved Sveavannet er kontaktet og synes det er ille med en slik forurensingskilde som en utvidelse av pukkverket vil bli. Den økende tungtrafikken vil de bli berørt av. 6. I skogområdene rundt Sveavannet og Panka er det stort sett STILLE, en kvalitet som blir stadig mer sjelden. 7. Lunner kommune kan ikke tillate en støyende og støvende bedrift i et slikt område. Dessuten er det planlagt et større hytteområde øst for Sveavannet og flere mindre hytteområder spredt i området rundt Svea. Disse potensielle hytteeierne vil ikke være glade for et støy- og støv forurensende pukkverk samt tungtransport i området. 8. Ingen er tjent med en sammenblanding av feriesteder og forurensende industri. 9. I nærområdet til pukkverket drives det barnehage, rideskole og idrett. Svea skilag driver godt og har stor rekruttering. Det trenes ivrig rundt Skihytta sommer som vinter. Her er lysløyper og løypemaskin. 10. Hadde jeg hatt barn som skulle gå i barnehagen eller i rideskolen eller begynt å trene med Svea skilag ville jeg ikke latt dem få lov grunnet skadelig kalkstøv fra pukkverket. Er kommunelegen kontaktet vedr. denne planlagte utvidelsen? 11. Har man undersøkt om berggrunnen i pukkverket inneholder radon? Det er nemlig målt for høye radonverdier i bebyggelsen i nærområdet. 12. Det er også dokumentert tidligere at denne pukken har svært dårlig kvalitet og ikke kan brukes til mange formål. Lunner kommune har fått et flott pukkverk på Stryken, som et resultat av naboers aksjoner mot planlagt pukkverk i Kjørvenåsen. Dette pukkverket ligger i god avstand til naboer, og bergartene har god kvalitet. 13. Dette skulle tilsi at det ikke er lokalt nødvendig å opprettholde nåværende Lunner Pukkverk. 14. Hva med forurensing av grunnvannet? Hytter og hus i nærområdet har enten vanlige brønner eller borebrønner. Hva hvis kjemikalier fra sprengningene siger ned i grunnvannet? Grunnvann kan skifte retning ved sprengning over lang tid. Og brønner kan gå tomme. 15. Hva med Oppentjernet som drikkevannskilde for b.la. Lunner barneskole? Bare det burde være nok til å stoppe pukkverket ganske raskt. 16. Hva med sikkerheten på de smale, slyngete og til dels bratte vegene ned mot Kalvsjø og Grua? Er det planlagt gangveger eller sykkelstier?

94 17. Stor trafikkfare med økt tungtrafikk i dette området med mye lokaltrafikk samt mye riding, gåing, sykling, rulleski-trening m.m 18. Bevar området rundt Kongell-Panka-Svea som den perlen det er. Ved en styrt avvikling av pukkverket vil også de nærmeste naboene til pukkverket få like stor glede av LNF-området sitt som oss andre som foreløpig ikke har vært alvorlig plaget av støy og støv. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering 2. Tas til orientering 3. Tas til orientering 4. Konsekvenser for nabolaget skal utredes 5. Tas til orientering 6. Tas til orientering 7. Tas til orientering 8. Tas til orientering 9. Tas til orientering 10. Planlagt tiltak skal konsekvensutredes. Kommunelegen er ikke kontaktet av Lunner kommune. 11. Radonstråling er viktig å forebygge når areal skal nyttes som byggegrunn. Dette arealet skal ikke bebygges, og radonmålinger synes ikke nødvendig. 12. Tas til orientering 13. Tas til orientering 14. Konsekvenser for naboeiendommer skal utredes. 15. Se pkt. 14 over 16. Trafikksikkerhet skal konsekvensutredes. 17. Se pkt. 16 over 18. Tas til orientering 2.15 Fra Jarle Rogndokken datert 10. april Har med overraskelse registrert at Lunner kommune gir tillatelse til igangsetting av privat reguleringsplan for Lunner pukkverk. 2. Ønsker med dette å klage på denne tillatelsen. 3. Er en av de nærmeste naboene til pukkverket og har i perioden vi har eid Oppenvegen 314 vært plaget av støy og støv og ikke minst trafikk til og fra. 4. Hvis planen vedtas betyr det at pukkverket vil ha tomtegrense mot vår i lengde av ca 100 meter. 5. Dette ønsker vi absolutt ikke. Det å ha hatt pukkverket som nabo ved dagens drift har vært mer enn nok. 6. Det er en utfordring å ha barn når det er så mye tungtrafikk som det til tider er, og vi merker en forverring av vår sønns astma når vier i Oppenvegen 314. I følge fastlege skyldes dette med stor sannsynlighet støv fra Lunner pukkverk og tilstøtende trafikk. 7. Vi har vurdert tilflytting, men det blir helt uaktuelt hvis dette skulle bli vedtatt.

95 8. Med pukkverket helt opp i hagen og drift i 100 nye år, blir dette en uholdbar situasjon for oss, og barn som leker med pukkverk som nabo er ikke forenlig. 9. Vi naboer er rett og slett for tett på pukkverket. 10. Forurensingsloven 30 kan umulig bli ivaretatt med videre drift på samme sted. 11. Har forstått det slik at det tidligere har vært uoverensstemmelser mellom pukkverket og naboer da spesielt i fbm sprengning og tilhørende steinnedslag. 12. Hvilke sår i naturen vil det ikke bli ved at det evt. igangsettes privat reguleringsplan. Dette er en særdeles dårlig løsning. 13. Krateret på toppen av en ås vil bli et skue som ingen i kommunen er tjent med. 14. Det vil være for ille at tilreisende til Lunner kommune vil identifisere kommunen med et stort krater, og det er ikke slik en Hadelandskommune bør framstå. 15. Hvordan ser kommunens politikere på en tilbakeføring av området? Og hvordan skal dette skje? 16. Håper og tror at politikerne i Lunner umiddelbart stanser alle planer om utvidelse av pukkverket og istedenfor setter i gang med en styrt avvikling. 17. Blant annet må trafikale hensyn nå vektlegges. Administrasjonens kommentar: 1. Kommunestyret vil vurdere om et evt. planforslag skal fremmes når planprogram er vedtatt og et framtidig planforslag med konsekvensutredning er mottatt i kommunen 2. Se over 3. Konsekvenser for naboeiendommer skal utredes som del av planforslagets konsekvensutredning 4. Tas til orientering 5. Tas til orientering 6. Se pkt 3 7. Tas til orientering 8. Se pkt 3 9. Se pkt Konsekvensutredningen må svare på dette 11. Konsekvensutredningen og risiko- og sårbarhetsanalysen må vurdere slike forhold 12. Landskapshensyn skal ivaretas i planforslaget 13. Tas til orientering 14. Tas til orientering 15. Må løses i reguleringsplanen 16. Tas til orientering 17. Tas til orientering 2.16 Fra Per Schei datert 6. april Driftsstøy er godt hørbart og til tider meget sjenerende. 2. Oppfatter planene som ekstrem utvidelse. 3. Uttaksmetode og tidsaspektet forringer bokvalitet i et stort nærområde. 4. Miljøhensyn er tilnærmet fraværende i denne saken.

96 5. Har uttak via tunneldrift vært vurdert i forhold til dagbrudd? 6. Henstiller om at utvidet uttaksområde og driftstid avvises. Administrasjonens kommentar: 1. Konsekvenser for nærmiljøet vil bli utredet 2. Tas til orientering 3. Konsekvenser for nærmiljøet vil bli utredet 4. Se over 5. Tunneldrift har ikke vært vurdert 6. Planprosessen vil avklare konsekvenser og premisser for evt. framtidig drift Fra Åstroll familiebarnehage datert 11. april Lunner pukkverk må avvikles, nei til videre drift. 2. Barnehagen ligger kun 400 meter fra pukkverket og blir daglig berørt med støv og støy fra driften. 3. Kanten på masseuttaket har flyttet seg nærmere og nærmere barnehagen og åpnet opp terrenget slik at støyen har blitt mer og mer merkbar. 4. Pukkverket ligger sørvest for barnehagen, og vind fra sør og vest er den mest framherskende vindretning i vårt område. 5. Det er derfor ofte at skyer med steinstøv fra knuseprosessen og avgasser og støv fra pallsprengninger blir fraktet gjennom barnehageområdet. 6. Ved en evt utvidelse av virksomheten i retning mot barnehagen, vil støvmengden øke. 7. Hva dette støvet gjør med små barnelunger, kan vel ingen med sikkerhet si i dag, men det gir grunn til bekymring. 8. Pukkverket har laget et formidabelt sår i terrenget med svært høye stup fra bruddkantene og ned til bunn av krateret. Disse kantene er ikke sikret med gjerde. 9. Det er heller ikke satt opp skilter for å advare mot ferdsel nær kanten. 10. Pukkverkets ledelse tar ikke sikkerheten på alvor og framstår som uansvarlige. 11. Barnehagen kan ikke ferdes i dette området. 12. Åstroll familiebarnehage er en attraktiv privat barnehage som ligger i naturskjønne omgivelser. 13. Barnehagen bruker naturen så mye som mulig og foreldre sier de søker seg til Åstroll nettopp på grunn av dette. 14. I det siste har noen foreldre blitt oppmerksom på støyen fra pukkverket og lurt på hva som foregår. 15. Åstroll familiebarnehage er derfor bekymret for framtidig omdømme og attraktivitet dersom pukkverket får gjennomslag for planene sine. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering 2. Barnehagen må tas med når konsekvenser for naboeiendommer vurderes 3. Se pkt 2

97 4. Se pkt 2 5. Se pkt 2 6. Se pkt 2 7. Tas til orientering 8. Risiko- og sårbarhet skal utredes som del av planforslaget og bestemmelser og avbøtende tiltak skal ivareta nærmiljøet 9. Se pkt Tas til orientering 11. Tas til orientering 12. Tas til orientering 13. Tas til orientering 14. Tas til orientering 15. Tas til orientering (Konsekvenser skal utredes og planforslaget skal ivareta naboeiendommer på en tilfredsstillende måte) 2.18 Fra Amund Kveim vedr. underskriftslista datert 27. juni berørte har signert vårt opprop som er levert kommunen. 2. Kan ikke se at planprogrammet imøtekommer våre ønsker, og vil derfor presisere vårt syn. 3. Motsetter oss enhver utvidelse av uttaksområdet. 4. Vil at planprogrammet skal utrede hvorledes videre drift kan gjennomføres med sikte på å avslutte uttaket raskest mulig. 5. På befaringen 20. juni opplyste eier at uttakstakten kan økes vesentlig dersom etterspørselen øker. 6. Dersom planlagt volum tas ut på for eksempel 20 år i stedet for 100 år vil det medføre en femdobling av tungtrafikken langs Oppenvegen noe som er helt uakseptabelt. En slik situasjon bes lagt til grunn for konsekvensanalysene i planprogrammet. 7. Det ble opplyst at det kunne bli aktuelt med betongverk sør for Oppenvegen og at mer enn halvparten av råvarene for slik produksjon i så fall trolig må tilkjøres. 8. Ber om at det i reguleringen enten legges opp til tilbakeføring eller subsidiær virksomhet som ikke sjenerer omgivelsene. Som pukkverk, må betongverk plasseres i områder der skadevirkningene er minst mulig. Her vil de være betydelige. 9. Under befaringen framkom det at pukkverket allerede har utført naturinngrep, massedeponering og framføring av veg i LNF-området utenfor planområdet i gjeldende kommuneplan. Vi forutsetter at kommunen forholder seg til dette, og at en slik forskuttering ikke påvirker resultatet av planprosessen. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Konsekvensutredningen blir grunnlaget for å ta stilling til planforslaget. 4. Planprogrammet setter premiss om at konsekvenser ved dagens virksomhet/drift (status) skal utredes samt planforslaget. 5. Tas til orientering.

98 6. Et slikt scenario må planprogrammet ta høyde for. 7. Etterbruk i form av betongverk, må konsekvensutredes før evt. tillatelse til tiltak enten gjennom planprosessen nå eller som en planendring i framtiden. 8. Konsekvensutredningen må omfatte driftssituasjonen i dag og i framtiden. Annen virksomhet enn den detaljreguleringen omfatter, må i framtiden behandles som ny sak. 9. Status i forhold til gjeldende kommuneplan, er en del av utredningen som skal gjennomføres. 3. PLANPROGRAM Nedenfor er kravene til hva som skal konsekvensutredes vist i tekstbokser. Utredningstemaene framkommer i hovedsak på bakgrunn av tiltakshavers forslag til planprogram og innspill i høringsrunden. 3.1 Under hvert KU-tema skal det redegjøres for følgende: Type metodikk som er benyttet Hvordan fagkompetansen for utførelsen er ivaretatt Status dvs. konsekvenser av dagens virksomhet Konsekvenser av omsøkt virksomhet henholdsvis horisontalt og vertikalt Avbøtende tiltak drøftes og evt foreslås I tillegg til ovennevnte må det som ramme/premiss for konsekvensutredningen gjøres rede for uttakstakten dvs. hvor mange m3 masse som skal tas ut årlig gjennom hvor mange år. Dersom det er behov for å avvike betydelig fra gitte uttakstakt, må det framkomme som alternativ(er) i konsekvensutredning og planforslag. Alternativt må tiltakshaver i framtiden fremme planendring. 3.2 Naturmiljø Det gjennomføres en naturmangfoldkartlegging av de deler av planområdet som fortsatt kan ha potensiale for funn av naturmangfold samt en sone på 500 meter utenfor plangrensen. Kartleggingen inkluderer elg (vinterbeite- og trekkvegvurderinger) og annet vilt. Konsekvenser for naturmiljøet av dagens virksomhet og planforslaget utredes. 3.3 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminnemyndighetene besørger kartlegging i henhold til kulturminneloven og evt. funn/hensyn ivaretas i detaljreguleringen. 3.4 Landskapsbilde En landskapsanalyse inkludert 3D-modell skal vise nær- og fjernvirkning av dagens situasjon og av planforslaget. Analysen skal også vise nær- og fjernvirkning av forslag til løpende og

99 avsluttende istandsetting/revegetering samt vurdere hvordan slik istandsetting/revegetering skal sikres at vil bli gjennomført. Konsekvenser for landskapsbildet i nær- og fjernvirkning av dagens drift og planforslaget, utredes. 3.5 Nærmiljø, barn og unge, folkehelse, friluftsliv Dagens bruk av nærmiljøet beskrives. Konsekvenser for nærmiljøet dvs. for beboere, hytteeiere og fritidsbrukere av dagens drift og av planforslaget, utredes. 3.6 Forurensning (støy, støv, rystelser, forurensning av grunnvann, drenering av grunnvann, forurensning av overflatevann) Det forutsettes at forurensingsforskriftens grenseverdier og øvrige krav overholdes/legges til grunn i planforslaget. Støy: Støyutredning av dagens driftssituasjon og planforslaget for nærmiljøet gjennomføres. Konsekvenser for den enkelte bolig- og fritidsbebyggelse i nærmiljøet vurderes særskilt. Utredningene utføres i henhold til T-1442/2012. Støv: Utredning av støvplager ved dagens driftssituasjon og av planforslaget for bebyggelsen/beboerne i nærmiljøet gjennomføres. Konsekvenser for den enkelte bolig- og fritidsbebyggelse i nærmiljøet vurderes særskilt. Rystelser/sprengning, forurensning av grunnvann, drenering av grunnvann: Utredning av risiko for fysiske skader på bebyggelse av dagens sprengningssalver og ved realisering av planforslaget, gjennomføres. Konsekvenser for nærmiljøet dvs. fare for skade på bebyggelsens fundamentering, utredes. Utredning av risiko for sprekkdannelser i grunnen som vil påvirke grunnvannsstrømmene og medføre fare for forurensning av grunnvannet, gjennomføres. Utredning av konsekvenser for grunnvann ved de vertikale uttaksdybdene som planforslaget omfatter dvs. hvor dypt en kan gå før grunnvannet påvirkes (drenering/endring av grunnvannsstrømmer, forurensning av grunnvann) både som følge av sprengning i stadig dypere lag og som følge av fjerning av masser/grunnen. Forurensning av overflatevann: Utredning av omfang av overflatevann og håndtering av overflatevann med dagens driftssituasjon og planforslaget gjennomføres. Konsekvensutredning av forurensning som følge av dagens driftssituasjon og planforslaget, gjennomføres. 3.7 Drikkevannskilder Konsekvensutredningen må avklare om uttaksdybdene vil påvirke vassdraget inkludert grunnvannet dvs. hvor langt ned i grunnen det er forsvarlig å utøve virksomheten (kartlegging av grunnvannsstrømmene/-forholdene ol).

100 Konsekvensutredningen må gi svar på om/på hvilket uttaksnivå det er fare for forurensing og/eller drenering av grunnvannskilden til Oppentjernet. Antall private brønner og andre drikkevannskilder i influensområdet kartlegges. Dybde, vannkapasitet og vannkvalitet undersøkes. Evt. risiko for at dagens drift og planforslaget medfører forurensning og/eller tørrlegging av brønner/vannkilder, utredes. 3.8 Trafikk og adkomst Oppenvegen er skoleveg og lokalveg for nærmiljøet. Trafikktallene vil øke i åra framover både som følge av omsøkte virksomhet og grunnet generell trafikkøkning. Type bruk (holdeplasser, skolebuss-stopper, trening/lek ol) og omfang av bruk av fylkesvegen kartlegges i influensområdet. Trafikksikkerhet for gående/syklende langs fv13 Oppenvegen vurderes i forhold til dagens virksomhet og for planforslaget. Spesielt avkjørselspunktet mellom Oppenvegen og pukkverket er viktig å vurdere. 3.9 Risiko og sårbarhetsanalyse Det må gjennomføres en analyse som både vurderer risiko og sårbarhet av selve driften av anlegget og som vurderer risiko og sårbarhet for nærmiljøet (folk og dyr) som følge av driften. Avbøtende tiltak som for eksempel sikring av bruddkanter ol både under drift og etter avsluttet drift, utredes her Tilbakeføring/etterbruk Type tilbakeføring og type etterbruk omtales og konsekvensutredes for ovennevnte temaer DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til planprogram Merknad fra Fylkesmannen i Oppland (dok nr 51) Merknad fra Oppland Fylkeskommune (dok nr 49) Merknad fra Statens vegvesen (dok nr 64) Merknad fra Direktoratet for mineralforvaltning (dok nr 66) Merknad fra Oppenvannverket (dok nr 67) Merknad fra Gro Hermansen Strømnes (dok nr 45) Merknad fra Amund Kveim (dok nr 38) Merknad fra Amund Kveim (dok nr 46) Merknad fra Harald Furu (dok nr 39) Merknad fra Ann-Christin Hammer (dok nr. 40) Merknad fra Erna og Erling Oppen (dok nr 41) Merknad fra Bjørn Vidar Hammer (dok nr 42) Merknad fra Norges Vassdrags- og energiverk (dok nr 43) Merknad fra Anne-Lise Strømnes (dok nr 44) Merknad fra Jarle Rogndokken (dok nr 48) Merknad fra Per Schei (dok nr. 68) Merknad fra Åstroll familiebarnehage (dok nr 47) Merknad fra Aksjonsgruppa ved Amund Kveim (dok nr 62)

101 Temaveileder uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven Øvrige dokument: 06/ /18-19, 94/1 Ønske om utarbeidelse av reguleringsplanfor Lunner pukkverk. 06/5729 Svar - 94/18-19, 94/1 Ønske om utarbeidelse av reguleringsplanfor Lunner pukkverk. 07/3348 Driftsplan for Lunner Pukkverk i Lunner kommunekopi av brev til John Myrvang AS. 07/5727 Oppdaterte tegninger og profiler til driftsplan for Lunner PukkverkKopi av brev til John Myrvang AS. 09/ /18-19, 94/1 Forespørsel om opplysninger - Lunner pukkverk. 12/ /12,18,19, 94/1 Forespørsel om driftsplan for Lunner pukkverk. 12/5061 Svar - 94/12,18,19, 94/1 Forespørsel om driftsplan for Lunner pukkverk. 12/5476 Manglende reguleringsplan Lunner Pukkverk AS. 12/6450 Gjeldende kalkstenskonsesjon og forholdet til plan- og bygningsloven. 12/5585 Møtetidspunkt - Manglende reguleringsplan Lunner Pukkverk AS. 12/5855 Svar - Oversender møtereferat med kommentarer. Avsender:Feste NordØst as Avsender:Feste NordØst as Avsender:Bergvesenet Avsender:Bergvesenet Avsender:Vidar Hammer Avsender:Bergvesenet Avsender:Bergvesenet Avsender:Lunner Pukkverk A/S Avsender:Direktoratet for mineralforvaltning Avsender:Lunner Pukkverk A/S Avsender:Knut Lindmo 12/5782 Avvikling av Lunner Pukkverk. Avsender:Amund Kveim 12/5820 Ønske om utsettelse av Driftsplan - Lunner Pukkverk ASKopi av brev til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Avsender:John Myrvang AS 12/5849 Oversender møtereferat med kommentarer. Avsender:Knut Lindmo 12/6468 Driftsplan for Lunner Pukkverk. Avsender:Bergvesenet 12/10016 Reguleringsplanarbeid - Lunner pukkverk AS. Avsender:Asplan Viak AS 12/9357 Søknad om utsatt frist for innsending av driftsplan for Lunner pukkverk. Avsender:Direktoratet for mineralforvaltning 11/10638 Driftsplan for Lunner Pukkverk. Avsender:Bergvesenet 12/4255 Reguleringsplan - Lunner Pukkverk. Avsender:Lunner Pukkverk AS 12/6974 Lunner pukkverk og utvidelse. Avsender:Gro Hermansen Strømnes 12/6975 Svar - Lunner pukkverk. Avsender:Gro Hermansen Strømnes 12/5713 Lunner pukkverk. Gjeldende kalkstenskonsesjon og forholdet til plan- og bygningsloven. Avsender:Bergvesenet 12/ /12,18,19, 94/1 Manglende reguleringsplan Avsender:Lunner Pukkverk for Lunner pukkverk. AS 13/5143 Innspill vedrørende konsekvensutredning og Avsender:Gro Hermansen

102 planprogram Lunner Pukkverk AS. Strømnes 13/5064 Innsigelse - Lunner Pukkverk. Avsender:Ann Christin Hammer 13/5066 Innsigelse - Lunner Pukkverk. Avsender:Erna og Erling Oppen 13/5070 Innsigelse - Lunner Pukkverk. Avsender:Bjørn Vidar Hammer 13/5189 Høringsnotat Lunner Pukkverk.. Avsender:Åstroll familiebarnehage 13/5492 Uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid for Lunner pukkverk. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/5188 Høringsuttalelse - Planprogram Lunner Avsender:Amund Kveim Pukkverk. 13/5318 Innsigelse - Lunner Pukkverk. Avsender:Jarle Rogndokken 13/2132 Vedrørende varsel om oppstart av Avsender:Asplan Viak AS detaljregulering med KU samt planprogram - Dokumenter til videresending. 13/2136 Oversender brev med riktige adresser. Avsender:Asplan Viak AS 12/16156 Forslag til planprogram. Foreløpig tilbakemelding. Avsender:Hjalmar Tenold Asplan Viak AS 13/512 Lunner pukkverk AS - revidert planprogram. Avsender:Asplan Viak AS 13/4738 Åpent brev til Lunner kommune vedrørende Lunner pukkverk. Avsender:Amund Kveim 13/5142 Høringsuttalelse vedrørende Lunner Pukkverk. Avsender:Anne-Lise Strømness 12/16157 Forslag til planprogram. Avsender:Hjalmar Tenold Asplan Viak AS 12/16163 Forslag til planprogram. Avsender:Hjalmar Tenold Asplan Viak AS 12/16164 Lunner Pukkverk - Referat fra forhåndskonferanse 20.november. Avsender:Hjalmar Tenold Asplan Viak AS 13/5574 Lunner pukkverk -innkomne uttalelser etter Avsender:Hjalmar Tenold høring en av planprogrammet. 13/5576 Lunner pukkverk -innkomne uttalelser etter høring en av planprogrammet. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 13/5106 NVEs innspill ved varsel om oppstart av detaljregulering med KU samt planprogram - Avsender:Norges vassdragsog energidirektorat Detaljregulering for Lunner pukkverk- Lunner kommune, Oppland. 13/4931 Innsigelse - Lunner Pukkverk. Avsender:Harald Furu Vedr. møte mellom DMT og Lunner pukkverk Avsender: IBJH Kommentar og bilder av fjernet topplag Avsender:John Edvard 54/ Kommentar og bilder vedr. klargjøring før sprenging Invitasjon til befaring Asplan Viak Resultat fra oppmåling Asplan Viak Forslag til planprogram Asplan Viak Aksjonsgruppa Amund Kveim Myrvang Avsender:Gro Hermansen Strømnes

103 61/ Driftsplan for Lunner pukkverk Alf V. Larsen (DMF) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Direktoratet for mineralforvaltning, Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM Lunner Pukkverk AS, Postboks 1085 Flattum 3503 HØNEFOSS Gudbrand Bjøralt, Oppenvegen LUNNER Harald Børalt, Vangsgutua LUNNER Erling Oppen, Oppenvegen ROA Bjørn Hennie, Oppenvegen LUNNER Bjørn A Skaug, Solvangen SKJETTEN Jan Anker Skaug, Saxe Viks vei HUNDHAMAREN Mette og Jarle Rogndokken, Baldersvei FETSUND Ann Christin Hammer, Ranvigåsen FEVIK Bjørn Vidar Hammer, Vargveien HAKADAL Oppen Erling, Oppenvegen ROA Bjøralt Gudbrand, Oppenvegen LUNNER Bjerke Siv, Åsa-tors Vei SKJEBERG Bjøralt Hans-jørgen K, Vangsgutua LUNNER Hennie Bjørn, Oppenvegen LUNNER Kveim Ann-kristin Ylven, Lunnestien OSLO Kveim Ann-kristin Ylven, Lunnestien OSLO Brovold Reidar Alf, Trygve Strømbergs Vei 2 B 1263 OSLO Stegarud Gunnuv, Oppenvegen ROA Bjøralt Anders, Oppenvegen LUNNER Oppland Fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER Statens Vegvesen Region Øs, Postboks LILLEHAMMER Hermansen Arne, Oppenvegen ROA Strømnes Gro Hermansen, Oppenvegen ROA Paulsen Kristin Margrethe, Baklivegen FOLLEBU Fætten Andreas, Ansgar Sørlies Vei OSLO Paulsen Kristin Margrethe, Baklivegen FOLLEBU Eide Eirik Alexander, Økernveien OSLO Morken Torill, Økernveien OSLO Paulsen Kristin Margrethe, Baklivegen FOLLEBU Seland Øystein, Liavegen HVAM Seland Anne-marie S, Liavegen HVAM Torstensen Kari, Kristenbrøtvegen GOL Rasch Tove, Skøyenåsveien 6 A 686 OSLO Henrichsen Wenche, Rødbergveien 2 A 591 OSLO Winger Berit, Åsvegen ROA Henrichsen Wenche, Rødbergveien 2 A 591 OSLO Winger Berit, Åsvegen ROA Eberson Jon-arild, Lilloe-olsens Vei OSLO Borthen Nina, UKJENT Grymyr Bjørn, Åsvegen ROA Hammer Bjørn Vidar, Tøyenhøgda 10 B 1487 HAKADAL Skaug Jan Anker, UKJENT

104 Skaug Bjørn Arild, UKJENT Hammer Bjørn Vidar, Tøyenhøgda 10 B 1487 HAKADAL Rogndokken Mette H, Balders Vei FETSUND Rogndokken Jarle Olsen, Balders Vei FETSUND Holm Dag, Oppenvegen ROA Lunner Pukkverk As, Postboks 1085 Flattum 3503 HØNEFOSS Svea Skilag, UKJENT Oppen Guro, Kaiekroken OSLO Paulsen Jan Erik, Søster Mathildes Gate RASTA Håkonsen Bjørn, Gamlehagen OSLO Paulsen Jan Erik, Søster Mathildes Gate RASTA Paulsen Jan Erik, Søster Mathildes Gate RASTA Kristiansen Eva, Oppenvegen ROA Dahl Svein Normann, Nyjordstubben OSLO Hegerstrøm Dag Willy, Ringveien MOSS Winger Berit, Åsvegen ROA Borthen Christine, UKJENT Stenstadvold Ellen C B, Brennejordet VØYENENGA Borthen Christine, UKJENT Stenstadvold Ellen C B, Brennejordet VØYENENGA Borthen Christine, UKJENT Stenstadvold Ellen C B, Brennejordet VØYENENGA Furu Harald, Vibes Gate OSLO Furu Margareth, C/o Harald Furu Elmholt Allé OSLO Hjalmar Tenold Asplan Viak AS, Oppenvannverket ved Petter Erik Haga, Hagagutua 60, 2730 Lunner Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks, 2626 lillehammer. Hadeland Energi, Jarenvegen 15-17, 2770 Jaren. Norges Vassdrags- og energiverk, region øst, Postboks 4223, 2307 Hamar. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

105 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/21-48 Ark.: PLAN 84/4 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 69/13 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING. DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV HARESTUENGEN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven KOMMUNESTYRETS VEDTAK: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for del av Harestuengen med følgende endringer i plankart og bestemmelser: Plankartet: Steingarden på eiendomsdelet mellom 84/4 og 84/20 inkludert et belte på 5 meter fra planområdets nordgrense reguleres til bevaring. Dette vises ved å benytte hensynssone C, sone med særlig hensyn for bevaring av kulturminner og kulturmiljø (pbl 12-6 og 11-8 bokstav C). Avkjørselspiler fjernes. Planbestemmelsene: Nytt underpunkt under 1.03: «c) pbl 12-6: Sone med særlige hensyn for bevaring av kulturminner og kulturmiljø.». Overskriften i 1.03 rettes til også å omfatte hensynssone. Nytt avsnitt: 1.04, med følgende tekst:» Eksisterende kulturmiljø med steingjerder skal bevares, og kan ikke fjernes uten kommunens godkjenning. Vegetasjonen skal skjøttes slik at arealet harmonerer med det åpne kulturmiljøet på naboeiendommen i nord (84/20). Inngrep i terreng og vegetasjon utover skjøtsel, er ikke tillatt.»

106 1.01, fjernes endres slik at lekeplass legges som prikkpunkt 2 under bebyggelse og anlegg og fjernes som eget avsnitt Andre setning endres til: «Det skal avsettes plass til min. 2 biloppstillings-plasser pr. boenhet (min. 18 m 2 pr. plass)» 2.06 suppleres med følgende: «Eksisterende terreng skal ikke fylles opp mer enn 1,5 meter.» 2.07 og 2.08, fjernes. Nytt punkt 2.07 Annet: «Hovedmøneretning for boligene i T2 og T3 i B2 skal være parallelt med Sørlivegen. De samme boligene skal ha underetasje.» 3.1 suppleres med:», også for bakenforliggende eiendommer utenfor planområdet.» Første og siste setning fjernes fjernes, da dette temaet ivaretas i kulturminneloven. 5.04,fjernes Første og siste prikkpunkt fjernes. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. Behandling og avstemming: Repr. Ulf Rogneby, V fremmet følgende endringsforslag: «B1 tas ut av planen.» Plankartet, første punkt endres til: «Steingarden på eiendomsdelet mellom 84/4 og 84/20 inkludert et belte på 10 meter fra planområdets nordgrense reguleres til bevaring. Dette vises ved å benytte hensynssone C, sone med særlig hensyn for bevaring av kulturminner og kulturmiljø (pbl 12-6 og 11-8 bokstav C). Ulf Rognebys endringsforslag vedr. B1 falt med 21 stemmer mot 1 stemme. Ulf Rognebys endringsforslag vedr. plankartets første punkt falt med stemmer 17 stemmer mot 5 stemmer. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for del av Harestuengen med følgende endringer i plankart og bestemmelser: Plankartet: Steingarden på eiendomsdelet mellom 84/4 og 84/20 inkludert et belte på 5 meter fra planområdets nordgrense reguleres til bevaring. Dette vises ved å benytte hensynssone C, sone med særlig hensyn for bevaring av kulturminner og kulturmiljø (pbl 12-6 og 11-8 bokstav C). Avkjørselspiler fjernes. Planbestemmelsene: Nytt underpunkt under 1.03: «c) pbl 12-6: Sone med særlige hensyn for bevaring av kulturminner og kulturmiljø.». Overskriften i 1.03 rettes til også å omfatte hensynssone.

107 Nytt avsnitt: 1.04, med følgende tekst:» Eksisterende kulturmiljø med steingjerder skal bevares, og kan ikke fjernes uten kommunens godkjenning. Vegetasjonen skal skjøttes slik at arealet harmonerer med det åpne kulturmiljøet på naboeiendommen i nord (84/20). Inngrep i terreng og vegetasjon utover skjøtsel, er ikke tillatt.» 1.01, fjernes endres slik at lekeplass legges som prikkpunkt 2 under bebyggelse og anlegg og fjernes som eget avsnitt Andre setning endres til: «Det skal avsettes plass til min. 2 biloppstillings-plasser pr. boenhet (min. 18 m 2 pr. plass)» 2.06 suppleres med følgende: «Eksisterende terreng skal ikke fylles opp mer enn 1,5 meter.» 2.07 og 2.08, fjernes. Nytt punkt 2.07 Annet: «Hovedmøneretning for boligene i T2 og T3 i B2 skal være parallelt med Sørlivegen. De samme boligene skal ha underetasje.» 3.1 suppleres med:», også for bakenforliggende eiendommer utenfor planområdet.» Første og siste setning fjernes fjernes, da dette temaet ivaretas i kulturminneloven. 5.04,fjernes Første og siste prikkpunkt fjernes. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI.

108 Sammendrag: Forslag til detaljregulering for Harestuengen har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 19. juni til 15. august 2013, og merknader skal nå behandles. Det er innkommet 7 merknader i høringsperioden. De fleste merknadene gjelder landskap/estetikk og konsekvenser for naboeiendommene. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Planforslaget omfatter 6 nye eneboligtomter i Vestbygda. 3 tomter får adkomst fra Sørlivegen og 3 tomter får adkomst fra privat gårdsveg. Området er avsatt til framtidig byggeområde for boliger i gjeldende kommuneplan for Lunner Formell prosess og medvirkning Forhåndskonferanse ble avholdt Planoppstart ble varslet Kommunestyret behandlet planforslaget og vedtok å legge det ut til offentlig ettersyn. Ettersynet er gjennomført i perioden MERKNADSBEHANDLING Nedenfor følger sammendrag av innspillene og administrasjonens kommentarer til disse (tas til etterretning=imøtekommer/endrer, tas til orientering=imøtekommer/endrer ikke). Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Gustav Sverdrup Thygeson datert Ny og nærmeste bebyggelse avviker fra kravet som i planforslaget stilles til ny bebyggelse og mener det også må tas hensyn til nærmeste bebyggelse ved valg av arkitektur. 2. Forstår det slik at krav til jordfarger også omfatter lysere farger, men ikke hvitt. 3. Fylkesmannens påpekning av lavenergiløsninger vil kunne medføre avvikende vindusutforminger i forhold til eksisterende bygg. 4. Lurer på hvordan det skal kunne etableres felles anlegg for tv, telefon og data når det ikke finnes noen felleskabel i nærområdet. 5. Må forutsette at alle eiendommer gjerdes inn av kjøper. 6. Det er ikke ønskelig å utvide dagens gårdsveg av hensyn til kulturlandskapet( adkomstvegen til B1). 7. Spør hva 6 i bestemmelsene (rekkefølgekrav om felles avkjørsel, gårdsplass og parkeringsplasser samt opparbeidelse av lekeplass og frisikt) innebærer. Administrasjonens kommentar: 1. Det er ikke stilt krav til at bebyggelsen skal harmonere med bebyggelsen i sør. Ny bebyggelse skal harmonere med det særegne kulturlandskapet som tiltakshavers eiendom og eiendommen nord for planområdet er en del av. 2. Det er riktig, og betyr at hvitt ikke tillates jfr. bestemmelsene Tas til orientering. 4. Krav til felles anlegg for tv, telefon og data tas ut av bestemmelsene Planbestemmelsene 5.04 fjernes. Evt. gjerding må tas inn i private avtaler mellom selger og kjøper av eiendommen.

109 6. Veg FA1 er lagt inn med totalbredde 6m i planen, dvs. at den er vist bredere enn det den er i dag. Det betyr at det er mulig å utvide vegen hvis behovet skulle melde seg. Vi foreslår at 6.01 første prikkpunkt tas ut. 7. Plankartet viser separat avkjørsel for hver tomt. Det betyr at ordet «felles» i planbestemmelsene 6, 1. prikkpunkt ikke er riktig å benytte i dette tilfellet. Frisiktsone ( 6 3. prikkpunkt) ligger heller ikke inne i plankartet. Kun prikkpunkt 2 (lekeplass) opprettholdes. 2.2 Fra Thomas Klevmark med flere datert Viser til sin uttalelse vedr. oppstartsvarselet Administrasjonens kommentar: Uttalelsen er kommentert i saksframlegget for offentlig ettersyn kap 2.8. Denne er kopiert inn under: Thomas Klevmark datert , (eier av eiendommen 84/53) 1. Kan ikke se at varsel er sendt naboer på rettmessig måte. 2. Eier av 84/20 er ikke varslet. 3. Varselbrevet inneholder svært lite informasjon om tiltaket. 4. Planområdet er en naturlig del av et større lnf-område med variert kulturlandskap. Et inngrep her vil ødelegge landskapet i området og spesielt for eiendommen 84/ Omfattende utbygging de siste åra ellers på Harestua og i Vestbygda bør medføre at en tar vare på det omkringliggende natur- og kulturlandskapet. 6. Konsekvenser av planforslaget bør utredes i større grad enn det som er varslet. 7. Uheldig at kommuneplanen viser utbygging her. 8. Prosjektet bør stilles i bero inntil ny kommuneplan foreligger. 9. Dispensasjon har vært avslått flere ganger bl.a. grunnet det spesielle kulturlandskapet Administrasjonens kommentar: 1. Tas til etterretning. Har stått på partslista ved offentlig ettersyn. 2. Naboliste ble laget uten 84/20 grunnet at den mangler hjemmelshaver med adresse. 3. Oppstartsvarselet trenger kun å omtale rammene for tiltaket dvs. planavgrensning og formål. Har stått på partslista ved offentlig ettersyn. 4. Steingarden på eiendomsdelet reguleres til hensynssone bevaring. 5. Tas til orientering. 6. Plandokumentene innehar bl.a. ROS-analyse. 7. Tas til orientering. 8. Tas til orientering. 9. Hensynet til kulturlandskapet ivaretas gjennom detaljreguleringen. 2.3 Fra Thomas Klevmark med flere datert Planområdet er del av et større LNF-område med gammelt kulturlandskap 2. Den søndre del av innrammingen vil bli vesentlig redusert, og våtmark og vannveier vil bli endret 3. Byggene i nord og vest er gamle laftede bygninger beliggende i et særpreget kulturlandskap som bør ivaretas særskilt 4. Positivt at bebyggelsen skal ha arkitektur som samsvarer med opprinnelig bebyggelse 5. Plandokumentene underkommuniserer de negative virkningene ved planforslaget bl.a. at verdien av et helhetlig kulturlandskap og biologisk mangfold, reduseres.

110 6. Mener utbyggingsplanene bør vurderes på nytt. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Tas til etteretning. Det vises til bestemmelsene Ok. 5. Tas til orientering. 6. Området er avsatt til framtidig byggeområde for bolig i gjeldende kommuneplan. 2.4 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Planbestemmelsene kunne vært noe tydeligere på hvordan lekeområdet skal opparbeides. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. 2.5 Fra Oppland Fylkeskommune, kulturarvenheten datert Har ikke mottatt bekreftelse på kostnader for kulturminneregistrering Planen kan ikke vedtas før forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart jf. kulturminneloven 8 og 9 Administrasjonens kommentar: Viser til nytt brev fra kulturarvenheten under. 2.6 Fra Oppland Fylkeskommune, kulturarvenheten og regionalenheten datert Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner ved befaring. 2. Positivt at det er lagt inn bestemmelser for utforming av nybygg slik at disse i størst mulig grad harmonerer med stedegen bebyggelse og kulturlandskapet i området. 3. Rett nord for planområdet på 84/20 ligger det et bygningsmiljø med lokal verneverdi. Fylkeskommunen ser det som uheldig dersom ny bebyggelsesstruktur kommer for tett innpå det tradisjonelle bygningsmiljøet på eiendommen. Vil derfor anbefale at tomtene i B1 tas ut av planen for å sikre opplevelsesverdien av bygningene og helheten i det omkringliggende kulturlandskapet. Dersom de ikke tas ut, anbefales det at det avsettes et grøntareal som vegetasjonsskjerm mot nord som en buffer mellom nytt og tradisjonelt bebyggelsesmønster. 4. Steingarden i eiendomsdelet mellom 84/10 og 84/20 anbefales at markeres i plankartet og reguleres med hensynssone C, sone med særlig hensyn for bevaring av kulturminner og kulturmiljø jf. pbl 12-6 og 11-8 bokstav C. 5. Tomtene innenfor B2 vil i større grad enn B1 fungere som en naturlig forlengelse av den allerede etablerte boligbebyggelsen øst for Sørlivegen. 6. Regionalenheten har ingen vesentlige merknader til planforslaget. Administrasjonens kommentar: 1. Ok 2. Ok 3. Steingarden med en 5 meter bred sone sørover fra eiendomsgrensen markeres i plankartet som hensynssone C, sone med særlig hensyn for bevaring av kulturminner

111 og kulturmiljø jf. pbl 12-6 og 11-8 bokstav C. Etableres egne bestemmelser om skjøtsel av vegetasjon 4. Se pkt Tas til orientering. 6. Tas til orientering. 2.7 Fra Odd Syse, Ea Askvig og Tine Syse Jalland datert Opprettholder sine merknader innsendt til oppstartsvarselet datert Administrasjonens kommentar: Merknadene er kommentert i saksframlegget for offentlig ettersyn kap.2.8. Dette er kopiert inn under: Odd Syse datert Svarer på vegne av eiere av gnr./ bnr. 84/40, 84/ Spør om varselet innebærer utskilling av 3 tomter mot Sørlivegen og 3 tomter med grense mot stikkveg fra Sørlivegen. 2. Går ikke klart fram hva som skal igangsettes og vanskelig å komme med konkrete innspill da. 3. Forslaget medfører ikke krav om planprogram og konsekvensanalyse, kun krav om ROS, og ber om begrunnelse for hvorfor planprogram og KU ikke er nødvendig: hjemmel? 4. Tiltak vil berøre dyrka mark/områder som grenser til dyrka mark og minst en av tomtene vil ta et jorde som de siste årene har vært dyrket med gress og som også benyttes som beitemark. 5. Viser til tidligere protest mot utskillelse av disse tomtene i dispensasjonssaken. 6. Dette jordet er en del av et kulturlandskap om også omfatter flere naboeiendommer, og en slik bebyggelse vil bety en betydelig forringelse av dette landskapet. Må se hele området under ett og søke å bevare det åpne småkuperte landskapet med innsyn til jorder og hus. Dersom man bygger en vegg med nye boliger mot Sørlivegen og stikkveg fra denne, vil landskapets karakter endres radikalt. 7. Protesterer på det sterkeste mot planene. Administrasjonens kommentar: 1. Offentlig ettersyn bekrefter det. 2. Offentlig ettersyn antas å ha gitt nødvendig informasjon om planene. 3. Arealet ligger inne som framtidig boligområde i gjeldende kommuneplan. Arealets egnethet til boligformål ble vurdert da området ble avsatt til dette formålet i kommuneplanen i KUforskriftens 3d krever KU i de tilfeller der planen ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel. 4. Planområdet ligger inne som framtidig byggeområde for boliger i kommuneplanen. Denne vurderingen er følgelig gjort på et tidligere tidspunkt. 5. Tas til orientering. 6. Landskapsvurdering er gjort i planarbeidet. Hensyn til kulturlandskapet er tatt. 7. Tas til orientering. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for del av Harestuengen med følgende endringer i plankart og bestemmelser: Plankartet: Steingarden på eiendomsdelet mellom 84/4 og 84/20 inkludert et belte på 5 meter fra planområdets nordgrense reguleres til bevaring. Dette vises ved å benytte hensynssone

112 C, sone med særlig hensyn for bevaring av kulturminner og kulturmiljø (pbl 12-6 og 11-8 bokstav C). Avkjørselspiler fjernes. Planbestemmelsene: Nytt underpunkt under 1.03: «c) pbl 12-6: Sone med særlige hensyn for bevaring av kulturminner og kulturmiljø.». Overskriften i 1.03 rettes til også å omfatte hensynssone. Nytt avsnitt: 1.04, med følgende tekst:» Eksisterende kulturmiljø med steingjerder skal bevares, og kan ikke fjernes uten kommunens godkjenning. Vegetasjonen skal skjøttes slik at arealet harmonerer med det åpne kulturmiljøet på naboeiendommen i nord (84/20). Inngrep i terreng og vegetasjon utover skjøtsel, er ikke tillatt.» 1.01, fjernes endres slik at lekeplass legges som prikkpunkt 2 under bebyggelse og anlegg og fjernes som eget avsnitt Andre setning endres til: «Det skal avsettes plass til min. 2 biloppstillings-plasser pr. boenhet (min. 18 m 2 pr. plass)» 2.06 suppleres med følgende: «Eksisterende terreng skal ikke fylles opp mer enn 1,5 meter.» 2.07 og 2.08, fjernes. Nytt punkt 2.07 Annet: «Hovedmøneretning for boligene i T2 og T3 i B2 skal være parallelt med Sørlivegen. De samme boligene skal ha underetasje.» 3.1 suppleres med:», også for bakenforliggende eiendommer utenfor planområdet.» Første og siste setning fjernes fjernes, da dette temaet ivaretas i kulturminneloven. 5.04,fjernes Første og siste prikkpunkt fjernes. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Uttalelse fra Gustav Sverdrup-Thygeson (38) Uttalelse fra Thomas Klevmark (36) Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland (39) Uttalelse fra Oppland Fylkeskommune (37 og 41) Uttalelse fra Odd Syse (42) Planbeskrivelse (30) Planbestemmelser (31) Risiko- og sårbarhetsanalyse (33) Plankart (32) Øvrige dokument: 11/226 Svar - Reguleringsplan for tomter i Vestbygda. Avsender:Gustav Sverdrup- Thygeson 11/130 84/10 - Ønsker å utarbeide en forenklet Avsender:Gustav Sverdrup -

113 reguleringsplan i forbindelse med 6 tomter som Thygeson ønskes skilt ut. 11/ /4 Svar på henvendelse vedrørende unntak for plankrav for 3 boligtomter. Avsender:Gustav Sverdrup- Thygeson 12/ /4 - Svar på henvendelse. Avsender:Gustav Sverdrup- Thygeson 12/ /4 - Svar på henvendelse. Avsender:Gustav Sverdrup- Thygeson 12/ /4 - Ber om svar på henvendelse. Avsender:Gustav Sverdrup- Thygeson 13/6331 Planbeskrivelse. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 12/15772 Varsel om igangsatt reguleringsplanarbeide. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 12/ /4 - Uttalelse til igangsatt Avsender:Thomas Klevmark reguleringsarbeidkopi av epost til Ingeniør Sverre Hagen. 12/ /4 - Uttalelse til varsel om igangsatt reguleringsarbeidkopi av brev til ingeniør Sverre Hagen. Avsender:Odd Syse 12/ /4 - Uttalelse til igangsatt reguleringsarbeidkopi av brev til Ingeniør Sverre Hagen. Avsender:Inger,Halvard og Eli Klevmark 13/6334 Planbestemmelser. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 12/ /4 - Varsel om oppstart - Reguleringsplan for Avsender:Fylkesmannen i HarestuengenKopi av brev til Ingeniør S. Oppland Hagen. 12/ /4 - Uttalelse til varsel om igangsatt reguleringsplanarbeid - del av HarestuengenKopi av brev til Ingeniør Sverre Hagen. Avsender:Oppland Fylkeskommune 13/8670 Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Avsender:Parter Harestuengen. 13/5955 Mangler i plandokumentene. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 12/13391 Reguleringsplan for del av Harestuengen - Oversender underskrevet møtereferat fra Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 13/10084 Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Harestuengen i Lunner kommune. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/9419 Uttalelse om igangsatt reguleringsarbeid. Avsender:Thomas Klevmark 13/ /4 Forslag til detaljreguleringsplan for del av Avsender:Ingeniør Sverre Harestuengen. Hagen 13/11600 Uttalelse til reguleringsplan Harestuengen - Merknad. Avsender:Hadeland 13/11598 Uttalelse til offentlig ettersyn - detaljregulering Avsender:Hadeland for del av Harestuengen. 13/11594 Uttalelse til reguleringsplan Harestuengen - Avsender:Hadeland

114 merknad. 13/11533 Uttalelse vedrørende reguleringsplan for Harestuengen. Avsender:Hadeland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Sverdrup-thygeson Gustav, Sørlivegen HARESTUA Sverdrup-thygeson Ulrik, Nils Lauritssøns Vei 23 B 854 OSLO Sverdrup-thygeson Gustav, Sørlivegen HARESTUA Kühle-hansen Merete Agnes, Sørlivegen HARESTUA Sverdrup-thygeson Hege, Dyrløkke Terrasse DRØBAK Syversen Gøran, Vestbygda Sørlivegen HARESTUA Syversen Mette, Vestbygda Sørlivegen HARESTUA Sverdrup-thygeson Gustav, Øvre Ljanskoll Vei OSLO Sverdrup-thygeson Ulrik, Nils Lauritssøns Vei 23 B 854 OSLO Sverdrup-thygeson Gustav, Sørlivegen HARESTUA Kühle-hansen Merete Agnes, Sørlivegen HARESTUA Sverdrup-thygeson Hege, Dyrløkke Terrasse DRØBAK Gustavsen Ingar, Sørlivegen HARESTUA Klevmark Bjørn, Sørlivegen HARESTUA Syversen Gøran, Vestbygda Sørlivegen HARESTUA Syversen Mette, Vestbygda Sørlivegen HARESTUA Isaksen Terje, Sørlivegen HARESTUA Isaksen Grethe, Sørlivegen HARESTUA Bråthe Freddy Reidar, Sørlivegen HARESTUA Syse Odd, Jacob Aalls Gate OSLO Jalland Tine Syse, H0301 Kirkeveien 49 B 368 OSLO Askvig Ea Cathrine, Oscars Gate 67 B 256 OSLO Sverdrup-thygeson Ulrik, Nils Lauritssøns Vei 23 B 854 OSLO Sverdrup-thygeson Gustav, Sørlivegen HARESTUA Syse Cathrine, Jacob Aallsgt. 40 A 364 OSLO Klevmark Halvard, Vestbygda Sørlivegen HARESTUA Klevmark Eli Trangsrud, Vestbygda Sørlivegen HARESTUA Klevmark Bjørn, Sørlivegen HARESTUA Lunner Almenning, Hadelandsveien HARESTUA Wold Kjersti, Sørliveien Sørlivegen HARESTUA Larsen Mette Wenche, Nittedalgata OSLO Sørlie Hilmar Karsten, UKJENT Ramsrud Tom, Sørlivegen HARESTUA Sverre Hagen, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

115 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/96-37 Ark.: PLAN 13/96 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 70/13 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING. DETALJREGULERING FOR DEL AV KJØRVEN NEDRE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven KOMMUNESTYRETS VEDTAK: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for del av Kjørven nedre med følgende endringer: Planbeskrivelsen Beskrivelsen rettes slik at det framgår at barna i Lunner sentrum går til skolen. Plankartet endres: Det legges inn en byggegrense på 9 meter mot eksisterende boligeiendommer i øst. Planbestemmelsene 3 Høyder, rettes: maksimal tillatt mønehøyde er 7,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Eksisterende terreng skal ikke fylles opp mer enn 1,5 meter. 3 Utnyttelse, suppleres: Det er krav til bygging av underetasje for boligbygg på tomtene 3 og 4. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. Navning av ny adkomstveg fra Hagagutua og inn i planområdet gjennomføres ikke da dette kun er stikkveger med totalt 4 boliger tett inntil Hagagutua. Adressering gis til Hagagutua. Behandling og avstemming: Repr. Halvor Bratlie, SP fremmet følgende endringsforslag: Plankartet endres med følgende: «De tre kulepunktene strykes. Nytt kulepunkt: «Det legges inn en byggegrense på 9 meter mot eksisterende boligeiendommer i øst.» Halvor Bratlies endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling:

116 I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for del av Kjørven nedre med følgende endringer: Planbeskrivelsen Beskrivelsen rettes slik at det framgår at barna i Lunner sentrum går til skolen. Plankartet endres: Vestre formålsgrense for vegen(v2) forflyttes 7,5 m mot vest og de to østre tomtene forskyves vestover. Gjenværende areal mot eksisterende boliger i øst blir på ca. 10 meter og gis arealformål bebyggelse og anlegg underformål lekeplass. Det legges inn en to meter bred korridor mellom de to østre tomtene som reguleres til Grønnstruktur, turveg. Planbestemmelsene 3 Høyder, rettes: maksimal tillatt mønehøyde er 7,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Eksisterende terreng skal ikke fylles opp mer enn 1,5 meter. 3 Utnyttelse, suppleres: Det er krav til bygging av underetasje for boligbygg på tomtene 3 og 4. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningslovn kap. VI. Navning av ny adkomstveg fra Hagagutua og inn i planområdet gjennomføres ikke da dette kun er stikkveger med totalt 4 boliger tett inntil Hagagutua. Adressering gis til Hagagutua.

117 Sammendrag: Forslag til detaljregulering for del av Kjørven nedre har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 19. juni til 15. august 2013, og merknader skal nå behandles. Det er kommet inn 6 merknader. De viktigst momenter gjelder trafikksikkerhet, kulturminner, nabohensyn og barn og unge. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas med noen justeringer. Saksutredning: 1.FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Planforslaget ligger øverst i Hagagutua sørvest for Lunner sentrum. Det legges til rette for 4 nye eneboligtomter, internveger og et område for lek. 1.2 Formell prosess og medvirkning Forhåndskonferanse ble avholdt Planoppstart ble varsla i februar Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i Kommunestyrets møte (sak 13/96). Planforslaget er også sendt på høring til navnekonsulent grunnet fastsetting av navn ny adkomstveg inn i planområdet. 2. MERKNADSBEHANDLING Nedenfor følger sammendrag av de seks høringsuttalelsene og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. (Tas til etterretning=hensyntar/imøtekommer dette, tas til orientering=hensyntar/imøtekommer det ikke). 2.1 Fra Camilla Guse og Thomas Stenshorne datert Barn og unges lek på et område som i dag er friareal, vil bli begrenset. 2. Avsatt areal for lek er en bratt skråning uegnet for lek og det er direkte uansvarlig å benytte arealet til formålet. 3. Har tilbudt tiltakshaver å kjøpe de to østlige tomtene som LNF-område for å bevare friarealet. 4. Stemmer ikke at det er kort veg til LNF-områder utenfor planområdet. Her er kun dyrket mark som ikke er lekeplass for barn. 5. Det framgår av tiltakshavers søknad at barna i området busses til skolen. Det er ikke riktig. Barna går til skolen via Tomtervegen, Hagagutua og Lunnerlinna. 6. Bekymret over at det ikke er planlagt tiltak for økt sikkerhet i Hagagutua når trafikken øker. 7. Ønsker ikke at de to tomtene øst i planområdet bebygges. 8. Jernbaneverkets innspill til oppstartsvarselet om høy utnyttelsesgrad nær kollektivknutepunkt, synes noe spesielt i denne planen med kun fire tomter. 9. Er undrende til at ikke Liåker-planen realiseres hvis det er viktig med høg utnytting nær kollektivknutepunkt. 10. Kan ikke se at det er foretatt noen vurdering av om området i det hele tatt er egnet for boligbygging. 11. Utgangspunktet for detaljreguleringen er en direkte konsekvens av utbyggingen av rv.4 og en tomtekjøper som berøres av denne utbyggingen. 12. Tomtekjøper ønsker å kjøpe hele vestre del av planområdet og kun bygge et hus, noe også adkomstvegen til planområdet bærer preg av.

118 13. Burde bygges to hus i vest og et i øst for å hensynta nærhet til eksisterende bebyggelse og terrengets bratthet. 14. Det er oppkomme av vann og brønn innenfor planområdet noe som vil kreve god overvannshåndtering hvis ikke vannet skal finne nye veger. 15. Hvem har ansvar for dette og hvilke retningslinjer gjelder for håndtering av overvann, og hvem har ansvar hvis overvann skaper problemer for eiendommene nedenfor. 16. Kan ikke se at det er utformet visualiseringsplan for hvordan hus er tenkt plassert i terrenget og hvilke konsekvenser dette vil få for naboer. 17. En fotomontasje slik fylkesmannen ønsker for å få siktlinjer mellom gravminnene vil også gi et konkret bilde av hvordan husene legger seg i terrenget. 18. Husenes plassering og høyde vil ha avgjørende betydning for hvor stor innvirkning en mulig utbygging vil ha for berørte naboer. 19. Åtte meter mønehøyde over gjennomsnittlig planert terreng er ualminnelig høyt i svært bratt terreng. 20. Når det ikke er satt noen høyde for gjennomsnittlig planert terreng, gir det heller ingen mening å sette begrensning på mønehøyden. Det er svært viktig at det gjøres en selvstendig vurdering av hva som skal være gjennomsnittlig planert terreng før det settes begrensning på mønehøyde. 21. Viktig å sette samme begrensning for hele planområde når det gjelder kun en etasje. 22. Som nabo og part forutsetter vi at kommunen ivaretar våre interesser og påser at det blir gjort tilgjengelig en tydelig visualiseringsplan før videre planvurdering. 23. Framgår at garasje/carport kan plasseres 1 meter fra nabogrense og kan ikke se at det er n dvendig gitt tomtenes st rrelse. For tsetter at pbl s ovedbestemmelse om 4 meters byggegrense gjøres gjeldende. 24. Ber om at østre del av planområdet forblir friareal for barn og unge. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering, men se også pkt. 7 nedenfor. Arealet ligger som framtidig byggeområde bolig i gjeldende kommuneplan og er ikke avsatt til friområde. 2. Tas til orientering, men se også pkt. 7 nedenfor. 3. Tas til orientering. Når områder avsettes til byggeområde så er det meningen at de skal benyttes til det formålet. 4. Dyrka mark er LNF-areal som kan benyttes til friluftsformål i vintermånedene. 5. Tas til etterretning og planbeskrivelsen må rettes. 6. Vi mener at det fortsatt vil være for så trafikk i Hagagutua til at trafikksikkerhetstiltak kan kreves. Hagagutua er adkomstveg til et begrenset antall bolig- og landbrukseiendommer. 7. Det er flere merknader fra nabolaget i forhold til at østre del av området ikke bør bygges ut. De to vestre tomtene er romslige (totalt 2,8 daa), og vi mener disse kan reduseres i størrelse. Dette kan gjøres ved at vestre formålsgrense for vegen forflyttes ca. 10m mot vest og at de to østre tomtene forskyves vestover. Da blir det igjen et areal (buffer) mot de eksisterende boligene i øst med en bredde på ca. 15m. Prinsippskisse for en slik løsning er vist til høyre.

119 8. Tas til orientering, men det er sentral politikk at det skal legges opp til effektiv arealutnyttelse når områder omdisponeres til byggeformål. 9. Realisering av Liåker er opp til eier/tiltakshaver da det er en reguleringsplan vedtatt etter plan- og bygningsloven av Detaljreguleringsplaner etter ny plan- og bygningslov har en gjennomføringsfrist på fem år fra vedtak. 10. Planområdet ligger som framtidig byggeområde bolig i gjeldende kommuneplan og i forarbeidene til kommuneplan er vurdering gjort. 11. Utgangspunktet for detaljregulering er at området ligger som framtiidg byggeområde i gjeldende kommuneplan. Tidspunktet for regulering har bakgrunn i vedtak av kommunedelplan for rv Roa-Gran grense. 12. Hvem som bygger er for så vidt kommunen uvedkommende, men fra ubebygd tomt blir kjøpt til den må bygges ut, må det gå maks 5 år (gjennomføringsfrist for reguleringsplan + betingelse for konsesjonsfrihet). Hvis man to tomter er man også forpliktet til å bebygge begge disse innen 5-års-fristen 13. Tas til orientering at nabo har dette synspunktet. Se også pkt. 7 over. 14. Ivaretas i byggesaksbehandlingen. 15. Tomteeier har ansvar for å ivareta overvann på egen grunn. Privatrettslig forhold hvis konsekvenser for naboeiendom. 16. Ivaretas i byggesaksbehandlingen og gjennom nabovarsling. 17. Tas til orientering, men er ikke noe vi vil pålegge tiltakshaver i denne saken. I forslag til ny kommuneplan er det lagt inn krav til 3D-visualisering ved bygging av mer enn 10 nye boliger. 18. Enig. 19. Vi er enige i at mønehøyden bør reduseres. En reduksjon ned til 7,5m fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen vil være lik høydekravene på Haneknemoen. Det settes i tillegg krav til bygging av underetasje for boligbygg på tomtene 3 og 4 og at eksisterende terreng ikke skal fylles opp mer enn 1,5m. For å få byggene plassert best mulig i terrenget er det allerede satt krav om at lengderetningen på boligene skal følge koteretningen. 20. Se pkt Høydebegrensing i meter ikke i etasjer. 22. Ivaretas i byggesaken. 23. PBL 29-4, 2. avsnitt setter standard for minste avstand for bygningers avstand til nabogrense hvis ikke annet er bestemt i regulerings- eller kommuneplan. Samme lovparagraf åpner for kortere avstand for mindre tiltak som garasje, carport ( 29-4, 3. avsnitt). Med de endringer som følger av plankartet, jfr. pkt. 7 ovenfor, anses ikke plassering min. 1 m fra eiendomsgrense som noe problem. NB! Andre avstander gjelder eiendomsgrenser mot veg. 24. Med de endringer som foreslås i pkt. 7 over, vil østre del av planområdet forbli lekeareal/buffer. 2.2 Fra Jenny og Kenneth Hemstad datert 9. august Savner et punkt om hvordan utbyggingen påvirker nærmiljøet. 2. Beklagelig at et område brukt som fellesområde går tapt, og ønsker ikke at BF2 bygges ut. 3. I planbeskrivelsen står det at barna busses til skolen. Det er ikke riktig. Barna går til skolen via Hagagutua og Lunnerlinna.

120 4. Hagagutua er uoversiktlig og det bør gjennomføres tiltak dersom trafikken øker som følge av utbyggingen. Tiltakshaver har selv i brev til kommunen gitt uttrykk for dette (smal, bratt og uten belysning). 5. Utbygging av Liåker vil medføre en økning i antall barn som bruker Hagagutua som skoleveg. 6. Det har vært ulykke bil mot sykkel og flere nestenulykker med gående i Hagagutua. 7. Trafikksikkerhet må utbedres før igangsettingstillatelse gis i rekkefølgebestemmelsene. 8. Husene i området er i hovedsak 1 etasjes hus med underetasje slik at hushøyden er ca. 5 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. 9. At hus på toppen skal være høyere og ta sollys fra tomtene rundt, er de sterkt imot, spesielt østre del av planen. 10. Ber om at maksimal mønehøyde settes til 5 meter for hele planområdet. 11. Ber om at kommunen følger med så ikke tomtene blir høyere enn gjennomsnittlig planert terreng grunnet mye overskuddsmasse ved utsprengning av tomtene. 12. Nordre tomt i BF2 er svært bratt. Ber om 3D-skisse for hvordan dette er tenkt løst. 13. Ser ingen grunn til å fravike pbl minstekrav på 4 m til nabogrense for garasje/carport slik bestemmelsene gir rom for. Tomtene er av en slik størrelse at det ikke kan være nødvendig. 14. Lekeområdet bør planeres slik at akende ikke havner rett i nabogjerde som idag. 15. Lekeområdet er lite egnet, etterlyser kommunens oppfyllelse av pkt 5d i RPR for barn og unge. 16. Lurer på hvor kommunen mener det finnes tilsvarende lekeområder i nærområdet til erstatning for dette. 17. Lurer på hvordan overvann skal håndteres, og ber om at det blir hensyntatt allerede ved etablering av V2. Redd for egen eiendom hvis vann finner nye veger. 18. Ber om at naboene som grenser til området få kjøpe opp BF2 og at det tas ut av reguleringsplanen og forblir LNF-område. Administrasjonens kommentar: 1. Planbestemmelsene 3 har et punkt om at nybygg skal harmonere med omkringliggende bebyggelse. 2. Området ligger som framtidig boligområde i kommuneplanen. Se administrasjonens kommentar i pkt. 7 i kap. 2.1 over. 3. Tas til etterretning. Planbeskrivelsen rettes. 4. Hagagutua er smal, men oversiktlig. Vegeier har full mulighet til å oppgradere vegen. 5. Siste del av Lunnerlinna får nå gangveg mellom Solvang og Oulie. Skolebarna fra Liåker vil derfor ha muligheter for å gå der. 6. Tas til orientering. 7. Viser til punkt Tas til orientering. 9. Maksimal mønehøyde anbefales senket fra 8 meter til 7,5 meter. Lavere mønehøyde er unaturlig å sette med dagens tekniske krav (TEK10). Det settes krav til underetasje på de to østligste tomtene. 10. Se over. 11. Det settes krav om at eksisterende terreng ikke skal fylles opp mer enn 1,5 meter. Ivaretas for øvrig i byggesaken. 12. De to østre tomtene blir forskjøvet vestover,jf pkt 7 i merknaden over. Plassering av bygning innenfor tomtene må vurderes i byggesaken.

121 13. Byggegrenser i bestemmelsene er i tråd med plan- og bygningslovens generelle byggegrenser jf. pbl Med de endringer som følger av plankartet, antas ikke plassering min. 1 m. fra eiendomsgrense som problem. 14. Endringen av plankartet gir økt areal til lek/opphold. 15. Avsatt område for felles lekeplass inkludert økt areal i øst samt store tomter med gode muligheter for opphold og aktivitet på den enkelte tomt, ivaretar hensynet til barn og unge. 16. LNF-arealene rundt kan benyttes til uteopphold vinterstid. 17. Overvann skal håndteres på den enkelte eiendom. Dersom ulemper påføres naboeiendom, blir det et privatrettslig anliggende mellom partene. 18. Kommunen har ingen slik rolle. 2.3 Fra Oppland Fylkeskommune datert Området ble befart og vurdert ifht kulturminner i 2004, og det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner. 2. Ved oppstartsvarsel ble det bedt om visualiseringer for å synliggjøre planens fjernvirkning for de to fornminnene. 3. Synes framlagte illustrasjonsmateriale er noe spedt og har hatt behov for å innhente egne foto av planområdet for å vurdere antatt fjernvirkning på gravfeltene. 4. Anbefaler at de to vestre tomtene (tomt 1 og 2) kun bygges med en etasje da dette vil redusere den visuelle virkningen på gravminnene vest for planområdet. 5. Bygg med to etasjer vil også bryte med den lokale byggeskikken i området. 6. Ber kommunen endre bestemmelsene for tomt 1 og 2 slik at maksimal mønehøyde ikke åpner for mer enn enetasjes bygg. 7. Mener det er avsatt noe knapt areal til felles lek. 8. Mener kommunen ville ha vært tjent med også å avsette et areal på et flatere område med mulighet for faste installasjoner som benker og lekeapparat, og ber kommunen vurdere det f.eks. i krysset mellom V1 og V2. 9. Ber om at det tas inn rekkefølgebestemmelse om at leke-/møteplass tilrettelegges samtidig med utbygging av området. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Ok. 4. Mønehøyden senkes fra 8 meter til 7,5 meter. 5. Tas til orientering. 6. Maksimal mønehøyde senkes til 7,5 meter. 7. Avsatt lekeareal og få og store tomter ivaretar hensynet til barn og unge. I tillegg justeres lekearealet i hht. admininistrasjonens kommentar i pkt. 7 i kap. 2.1 over. 8. Tas til orientering. 9. Ser det ikke som naturlig med opparbeiding av området avsatt til lek i et slikt omfang at det er behov for rekkefølgebestemmelse. 2.4 Fra Fylkesmannen i Oppland datert 11. august Mener det er foretatt nødvendige og tilstrekkelige vurderinger innenfor aktuelle tema på miljøvernområdet. 2. Det er tatt hensyn til de landbruksfaglige merknader ved oppstartsvarsel.

122 3. Positivt at det legges til rette for en felles lekeplass i tilknytning til boligene i tillegg til at det er store tomter med gode muligheter for lek og kort avstand til friområder i nærheten. 4. Det er også trafikksikker adkomst til boligene og trafikksikker skoleveg. 5. Rekkefølgebestemmelse bør utformes for å sikre samtidig ferdigstilling av lekeområde og boliger. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Ok. 4. Ok. 5. Ser det ikke som naturlig med opparbeiding av området avsatt til lek i et slikt omfang at det er behov for rekkefølgebestemmelse. 2.5 Fra Brit-Marit Aasheim datert 12. august Ufullstendig informasjon under avsnitt om trafikk og infrastruktur. På befaring med Hadeland EnergiNett AS sier Grini at det går 3 og ikke 2 høyspentlinjer (En på 132 KV, og to på 22KV) i området. 2. Ble også vist hvor kabelen for de to linjene på 22KV er planlagt nedgravd. 3. Dere forteller heller ikke at den nye kabelen er påtenkt å ligge rundt 10 meter fra tomtegrensen til de to øverste nye tomtene. 4. Naboene fortalte at de to øverste tomtene skal slås sammen og at det skal bygges en lang driftsbygning 8 meter høy ved siden av eneboligen, noe som ønskes bekreftet/avkreftet skriftlig. 5. Da vi bygde hus måtte vi skyte bort flere meter fjell for å unngå at husene ble for høye. 6. Dette gjelder vel også i dag for hus som bygges på en høyde? Administrasjonens kommentar: 1. Hadeland Energi er høringspart i saken, og har ikke uttalt seg verken ved oppstartsvarsel eller offentlig ettersyn. 2. Viser til pkt Viser til pkt Planen tillater kun eneboligbebyggelse. Mønehøyde 7,5m. 5. Ok 6. Byggesaksbehandlingen vil avklare slike forhold, men det settes krav til maks høyde og maks tillatt terrengendring. 2.6 Fra Petter Erik Haga datert 15. august Hagagutua er av svært enkel standard. 2. Med fire nye tomter vil trafikkbelastningen tilnærmet dobles på vegen. 3. Hagagutua trafikkeres av mange biler og store landbruksmaskiner. 4. Vegen ville ikke tilfredsstilt kravene til vegstandard for offentlig veg. 5. Vegen benyttes både av turgåere og skolebarn, og vegeierne har ikke godtatt slik bruk av vegen da Skøyen ble ny barneskole. Lunner kommune har ikke svart på våre skriftlige henvendelser. Forventer nå at det blir gjort. 6. Det er allerede registrert en alvorlig ulykke ved utkjøring til Lunnerlinna samt flere nestenulykker med små barn som sklir ned fra brøytekanten når kjøretøy passerer.

123 7. Utkjøring fra Hagagutua over gangvegen og ut på Lunnerlinna må breddes. To kjøretøy kan ikke passere sør for innkjøring til tiltakshaver og en må da rygge ut over fotgjengerfeltet og ut på offentlig veg. 8. Det må gjøres en vurdering av sikkerhet. 9. Planforslagets bredde for Hagagutua på 6 meter bør settes som krav også for resterende strekning av Hagagutua. 10. Med økt trafikk som følge av ubygging, må det påregnes å heve standarden for hele strekningen. 11. Det henstilles til at kommunen setter krav om at tiltakshaver opparbeider forsvarlig standard for hele strekningen for egen regning. 12. Dersom bedret standard ikke kan kreves for hele Hagagutua må vegen til tomtene legges mot øst til Tomtervegen. 13. Tomtervegen er av betydelig bedre standard og vil ivareta trafikksikkerheten for gående og kjørende bedre dersom Hagagutua ikke blir betydelig utbedret. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Tas til orientering. 4. Ok 5. Hagagutuas beliggenhet i forhold til boligfelt og skole gjør det naturlig for barn i nærmiljøet å benytte denne. Hagagutua er smal, men oversiktlig. Om kort tid har siste strekning langs Lunnerlinna fått fortau noe som gir turgåere, skolebarn og andre flere alternativer til trafikksikker ferdsel i området. 6. Tas til orientering 7. Vegeier står fritt til å utbedre vegen i henhold til eget behov. 8. Tas til orientering. 9. Vegeier har ansvar for vegens tilstand, og står fritt til å utbedre/oppruste denne. 10. Viser til punkt Nedre del av Hagagutua er ikke del av planområdet. 12. Tas til orientering. 13. Tas til orientering. 2.7 Navning av veg Det er ikke kommet merknader til vegnavn. Navning av ny adkomstveg fra Hagagutua og inn i planområdet gjennomføres ikke da dette kun er stikkveger med totalt 4 boliger tett inntil Hagagutua. Adressering gis til Hagagutua. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for del av Kjørven nedre med følgende endringer: Planbeskrivelsen Beskrivelsen rettes slik at det framgår at barna i Lunner sentrum går til skolen. Plankartet endres: Vestre formålsgrense for vegen(v2) forflyttes 10 m mot vest og de to østre tomtene forskyves vestover.

124 Gjenværende areal mot eksisterende boliger i øst blir på ca. 15 meter og gis arealformål bebyggelse og anlegg underformål lekeplass. Det legges inn en to meter bred korridor mellom de to østre tomtene som reguleres til Grønnstruktur, turveg. Planbestemmelsene 3 Høyder, rettes: maksimal tillatt mønehøyde er 7,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Eksisterende terreng skal ikke fylles opp mer enn 1,5 meter. 3 Utnyttelse, suppleres: Det er krav til bygging av underetasje for boligbygg på tomtene 3 og 4. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningslovn kap. VI. Navning av ny adkomstveg fra Hagagutua og inn i planområdet gjennomføres ikke da dette kun er stikkveger med totalt 4 boliger tett inntil Hagagutua. Adressering gis til Hagagutua. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Uttalelse fra Camilla Guse og Thomas Stenshorne (25) Uttalelse fra Jenny og Kenneth Hemstad (28) Uttalelse fra Uttalelse fra Oppland Fylkeskommune (29) Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland (26) Uttalelse fra Brit Marit Aasheim (27) Uttalelse fra Petter Erik Haga (30) Planbeskrivelse(18) Planbestemmelser (19) Risiko- og sårbarhetsanalyse (21) Plankart (20) Øvrige dokument: 13/5714 Reguleringsplan Kjørven. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS 13/8714 Offentlig ettersyn - Detaljregulering for del av Avsender:Parter Kjørven nedre. 13/2665 Vedr. innspill til reguleringsplan for 98/1 Lunner kommune. Avsender:Jenny Eide Hemstad 13/675 Referat forhåndskonferanse - underskrevet. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS 13/1480 Hagagutua som skoleveg. Avsender:Halvor Haakenstad 13/6393 Planbeskrivelse. Avsender:Bjørn Leifsen 13/6216 Innkomne merknader fra oppstartsvarsel. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 13/8712 Planbeskrivelse og planbestemmelser rettet for Avsender:Bjørn Leifsen offentlig ettersyn. 13/2376 Uttalelse til varsel om oppstart av Avsender:Oppland

125 reguleringsarbeid for Nedre Kjørven. fylkeskommune 13/6113 Plankart. Avsender:Bjørn Leifsen 13/ /1 Innspill til varsel om igangsetting av Avsender:Leifsen reguleringsarbeid for del av 98/1. 13/5767 Planforslag (beskrivelse, kart, bestemmelser, Avsender:Bjørn Leifsen ROS). 13/ /1 Uttalelse angående høring på Avsender:Hadeland detaljreguleringsplan for del av Kjørven nedre. 13/11629 Uttalelse til offentlig ettersyn av forslag til detaljregulering for del av Kjørven nedre i Avsender:Oppland fylkeskommune Lunner kommune. 13/11702 Uttalelse angående høring på Avsender:Petter Erik Haga detaljreguleringsplan for del av Kjørven nedre. 13/10824 Høringsuttalelse - Detaljregulering av Kjørven Nedre. Avsender:Camilla Guse og Thomas Stenshorne 13/11532 Uttalelse til reguleringsplan for Nedre Kjørven Avsender:Hadeland - Høring. 13/11580 Høringsuttalelse - Detaljregulering av Kjørven Nedre. Avsender:Hadeland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oulie Ivar, Øvre Bekken Gamlevegen LUNNER Dynna Anne Marit, Tomtervegen LUNNER Guse Camilla Ribbing, Tomtervegen 32 B 2730 LUNNER Stenshorne Thomas, Tomtervegen 32 B 2730 LUNNER Hemstad Øystein Kenneth, Tomtervegen LUNNER Hemstad Jenny Eide, Tomtervegen LUNNER Aasheim Brit-marit, Tomtervegen LUNNER Jacobsen Hanne Øien, Ole Reistads Vei 21 D 1068 OSLO Wøien Amund, Kjørkevegen LUNNER Wøien Amund, Kjørkevegen LUNNER Grøntjernet Kjell Arne, Munkerud 2740 ROA Edvardsen Eva Catarine, Hagagutua LUNNER Edvardsen Levi Sen, Hagagutua LUNNER Haga Petter Erik, Hagagutua LUNNER Kjørven Jørgen, Kjørkevegen LUNNER Kjørven Elisabeth Raastad, Kjørkevegen LUNNER Kjørven Ragnar, Piperveien HARESTUA Kjørven Kjell, Kjørkevegen LUNNER Navnekonsulenten Universitetet i Oslo, Hadeland energinett AS, Jarenvegen 15-17, 2770 JAREN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

126 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/955-8 Ark.: L73 &14 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 71/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn ENDRINGER I VEDTEKTENE FOR LUNNER BOLIGSTIFTELSE Lovhjemmel: Lov om stiftelser KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Lunner kommune ønsker ikke å endre vedtektene med hensyn til valg av styremedlemmer. Dagens vedtekter gir muligheter for at det velges 5 styremedlemmer, hvorav en velges til leder. Vedtektene begrenser ikke valget til medlemmer eller varamedlemmer i kommunestyret. For å sikre at styret innehar nødvendig kompetanse og en god sammensetning, bør det være en dialog mellom styret i stiftelsen og den politiske og ledelsen forut for valg. Dette bør inngå som en del av samarbeidsrutinene mellom Lunner Boligstiftelse og Lunner kommune. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune ønsker ikke å endre vedtektene med hensyn til valg av styremedlemmer. Dagens vedtekter gir muligheter for at det velges 5 styremedlemmer, hvorav en velges til leder. Vedtektene begrenser ikke valget til medlemmer eller varamedlemmer i kommunestyret. For å sikre at styret innehar nødvendig kompetanse og en god sammensetning, bør det være en dialog mellom styret i stiftelsen og den politiske og ledelsen forut for valg. Dette bør inngå som en del av samarbeidsrutinene mellom Lunner Boligstiftelse og Lunner kommune.

127 Saksutredning: FAKTA: Det vises til vedlagte henvendelse fra Lunner Boligstiftelse hvor det framkommer et ønske om å endre stiftelsens vedtekter 5 som omhandler styret og valg av dette. Dagens vedtekter sier at styret skal ha 3 5 medlemmer. Stiftelsen ønsker å endre dette til 4 5 medlemmer. I tillegg ønsker stiftelsen at stiftelsens styre selv skal kunne oppnevne et styremedlem. VURDERING/DRØFTING: En kan ikke se at det er nødvendig å endre fra 3 5 styremedlemmer til 4 5 styremedlemmer (hvorav en velges til leder). Dagen vedtekter gir rom for å ha 5 styremedlemmer inklusiv leder slik stiftelsen ønsker. Vedtektenes 5 sier ikke noe om at styremedlemmene skal velges av og blant kommunestyrets medlemmer eller varamedlemmer. Ønsket om at stiftelsen selv skal kunne oppnevne et styremedlem med den begrunnelsen at de da kan velge et medlem som ikke sitter i kommunestyret synes derfor ikke å være relevant. Lunner Boligstiftelse er en viktig aktør for Lunner kommune i forhold til etablering og drifting av boliger. Det er derfor ønskelig at tilknytningen via kommunestyrets myndighet til å velge styre bør bestå. Konklusjon Lunner kommune ønsker ikke å endre vedtektene med hensyn til valg av styremedlemmer. Dagens vedtekter gir muligheter for at det velges 5 styremedlemmer, hvorav en velges til leder. Vedtektene begrenser ikke valget til medlemmer eller varamedlemmer i kommunestyret. For å sikre at styret innehar nødvendig kompetanse og en god sammensetning, bør det være en dialog mellom styret i stiftelsen og den politiske og ledelsen forut for valg. Dette bør inngå som en del av samarbeidsrutinene mellom Lunner Boligstiftelse og Lunner kommune. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Brev fra Lunner Boligstiftelse datert Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Boligstiftelse, post@lunnerboligstiftelse.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

128 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 72/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Ark.:

129 Saksbehandler: Knut Eraker Hole, Tjenesteleder ROA BARNEHAGE OPPGRADERING (REF. P201) KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Vedtatt budsjettramme for utbygging av Roa barnehage, som eget nybygg med plass for 30 flere barn, P201. med kr skrinlegges. 2. Planlegging av nytt barnehagebygg på ny tomt i Roa området frem mot 2016 tas inn i planperioden som nytt P1 vedtak. 3. Det omdisponeres kr ,- fra tildelt prosjekt P201, Utbygging Roa bhg, til et P4 vedtak for prosjektet P20X, Rehabilitering Roa bhg, hvorav ca. kr ,- er benyttet. Prosjektmidler for rehabilitering av Roa barnehage inkluderer midler til utbedring av avdeling Vesleroa. Behandling og avstemming: Ordfører Harald Tyrdal, A fremmet følgende vedtaksforslag: «1. Vedtatt budsjettramme for utbygging av Roa barnehage, som eget nybygg med plass for 30 flere barn, P201. med kr skrinlegges. 2. Planlegging av nytt barnehagebygg på ny tomt i Roa området frem mot 2016 tas inn i planperioden som nytt P1 vedtak. 3. Det omdisponeres kr ,- fra tildelt prosjekt P201, Utbygging Roa bhg, til et P4 vedtak for prosjektet P20X, Rehabilitering Roa bhg, hvorav ca. kr ,- er benyttet. Prosjektmidler for rehabilitering av Roa barnehage inkluderer midler til utbedring av avdeling Vesleroa.» Ved Harald Tyrdals vedtaksforslag satt opp mot Formannskapets innstilling ble Harald Tyrdals vedtaksforslag enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Vedtatt budsjettramme for utbygging av Roa barnehage, som eget nybygg med plass for 30 flere barn, P201. med kr skrinlegges. Planlegging av nytt barnehagebygg på ny tomt i Roa området frem mot 2016 tas inn i planperioden som nytt P1 vedtak. Det omdisponeres kr ,- fra tildelt prosjekt P201, utbygging Roa bhg, til et P4 vedtak for prosjektet P20X, rehabilitering Roa bhg, hvorav ca. kr ,- er benyttet. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Sammendrag: Konsept og idefase er tidligere utført for utbygging av Roa barnehage i økonomiplanarbeidet Utbygging av Roa barnehage som eget bygg skulle ha plass til en økning på 30 barn. Kostnadsrammen for denne utbyggingen var vedtatt til 8,5 mill.kr. jf. P201 i les

130 investeringsbudsjett I følge denne planen skulle utbygging/ tilbygg nå vært innlemmet i milepælsplan, og meldt opp som et P4 vedtak- anmodning om oppstart. Prosjektgruppa har med bistand fra blant annet SG- Arkitektur AS brukt mye tid på gjennomgang av historikk, herav rapporter fra stedlig verneombud og uavhengige målerapporter inneklima mm. for eksisterende bygning og utomhusanlegg ved Roa barnehage. Teknisk tilstand er sammenstilt opp mot gjeldene forskrifter. Samtidig er eksisterende uteareal/ lekeareal/ lekeapparater, levering og hente situasjon, parkering, adkomst via byggefelt, tomtens beskaffenhet (utnyttelse), sol og klimaforhold, avstand til høyspentkabel og kostnad ved omlegging av denne blitt helhetlig vurdert. Samlet prosjektgruppe har i tett dialog med Rådmannen kommet frem til at politisk mandat må justeres. Dette bringer oss tilbake til et nytt P1 vedtak og inn i en ny konseptfase. Konklusjon eksiterende Roa barnehage. Det er ikke hensiktsmessig å bygge ut (øke antall barn) ved dagens Roa barnehage. Man oppnår størst bærekraft ved å foreta en teknisk oppgradering av eksisterende uteområde og bygningsmasse, slik at denne kan bestå i en ytterligere ti- år`s periode. Eksisterende Roa barnehage fordrer nytt P1 vedtak. Eiendom og Infrastruktur har i samråd med prosjektgruppen avdekket flere momenter av en slik art at relativ rask handling er påkrevet. Det er derfor utarbeidet et forslag til nytt konsept uten politisk mandat av hensyn til fremdrift/ årstid. Det nye P1 vedtaket`s innhold. Hovedsakelig må bygningsmasse og uteområde oppgraderes innen en økonomisk og forsvarlig ramme for å tilfredsstille HMS- krav for barn og personale. Matrise for ti- år`s levetid Beskrivelse avvik Hva gjøres Må-Bør-Ønske Radon konsentrasjon over tiltaksgrense (jf. vedlagt rapport fra HMS Øst) Etablere avsugbrønner for radon, tetting av oppstikk og installere nytt balansert ventilasjonsanlegg Må Inneklima er fuktig og «tett» Tung luft C02 over 1000 ppm. (selv ved 24 t drift) Belastninger fra sola gir meget høy innetemperatur Brannsikkerhet El- Sikkerhet Uteområde- gjerde installere nytt ventilasjonsanlegg Solskjerming Etablere påkrevet seksjonering og branncelleinndeling, nytt brannalarm og nødlys anlegg Bytte ut panelovner med høy overflatetemperatur, kontroll av jording og berøringsfare Deler av gjerde har åpninger under netting- utbedres Uteområde porter En ny port må på plass, samt Må Må Må Må Må Må

131 Uteområde overvann Uteområde helhet adkomst vinterbrøyting Uteområde- Renhold og slitasje Personalrom Uteområde- lekeapparater Universell utforming så langt det lar seg gjøre. Teknisk rom for ventilasjon Nytt inventar til nytt kontor og oppbevaring av leker. Overbygget sitteplass Parkering levering/ hentesituasjon nye beslag på eks. port Ansamlinger av dype vanndammer dreneres Rydde opp, fjerne gammel brakke, så til plen mm. Større deler av uteområdet asfalteres Dagen kontor er uhensiktsmessig uten dagslyskrever et lite tilbygg Husker og støtdemping må skiftes (ikke godkjent). Stor sandkasse flyttes Inngangspartier heves med skraperister og asfalteres i 1:12 stigning. Tilpasses bevegelseshemmende Krever et lite tilbygg/ teknisk rom Nytt kontor krever noe nytt inventar. Utebod for leker (låsbar). Solskjerming av utesitteplass. Trangt om plassen, kost nytte tilknyttet utvidelse er vanskelig å forsvare. Må Må Må Må Må Må Må Bør Ønske Saksutredning: FAKTA: Roa barnehage er bygget i 1984 og har siden den tid har manglet tilrettelagte lokaler for personalet. Bygningen har vokst i omfang i årenes løp ( ) uten at dette har blitt hensyntatt i tilstrekkelig grad. Ventilasjonsanlegget er fra tidenes morgen, deler av dette er kun avtrekksanlegg og hverken aggregat eller kanalnett har stor nok kapasitet for å transportere ut fukt og radon. Et nytt ventilasjonsanlegg vil være energiøkonomisk, og gi langt større grad av komfort for både ansatte og barna. Utearealene har tidligere vært forsøkt drenert, uten at dette har vært vellykket. På våren og ved store nedbørsmengder blir det store dype dammer og klinete. Dette er en risiko for barna, fører samtidig til økt slitasje på gulvbelegg og større krav til renhold. Inngangene er ikke universelt utformet. Øvrige avvik er beskrevet i matrisen.

132 Det ble nedsatt en prosjektgruppe, bestående av barnehagestyrer, verneombud, vaktmester, Eiendom & Infrastruktur, samt arkitekt Ove Mork fra SG-arkitektur. Det har i tillegg vært høringsuttalelser fra følgende instanser: Forhåndskonferanse med byggesak Vernemyndigheter Kommunelege 1 (forvaltning av lov om miljørettet helsevern) Renholdsleder tilknyttet valg av overflater og daglig renhold Prosjekterende; RIV, RIB, RIBr, RIE I prosessen har det vært fokus på minimumstiltak slik at barnehagen kan eksistere i en ti`års periode med dagens antall barn og ansatte. Prosjektgruppa vurderer dette som den mest hensiktsmessige og fremtidsrettede løsningen. Den representerer en nøktern vurdering fra arkitektens side som en minimumsløsning innenfor en relativt beskjeden prosjektkostnad. Prosessen er gjennomført som følger (i henhold til forslag til revidert Prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter jmf kap. 8.3 i økonomireglementet). D2 Økonomiske beregninger/analyser herunder kost/nytt D3 Vurdere skisser/tekniske løsninger, tilgjengelig areal etc. D4 Alternative løsninger D5 Risiko for anslag D6 Medvirkningsprosesser D7 Driftskonsekvenser D8 Prosjektforslag til politisk behandling Denne saken er bygd på denne strukturen. Synergier mellom bygningsdelene og ønske om en helhetlig løsning er lagt til grunn. D2 - ØKONOMISKE BEREGNINGER P201 - Budsjett for tiltak ved Roa barnehage/ rev. 26. august Timesatser- grunnlag for kalkylen Saksbehandler ATHO Fagarbeider / egen ansatt kr 310,- Arbeidsleder/Driftsleder/Ingeniør osv kr 420,- Romnummer Areal Rom- og /eller funksjon Budsjettkalkyle Tilbygg ventilasjonsrom, sjakt og utvendig adkomst Ventilasjon, rive eksisterende, nytt aggregat med automatikk og spredenett El- sikkerhet, inkl automatisk brannalarmanlegg og nødlys Bygningsmessig inne i gammel del og brannteknisk oppgradering overflater Utomhus inkl. reperasjon gjerder og porter Tilbygg personal rom/ kontor Utvendig solskjerming Sluttrenhold/ hovedrenhold Påslag rigg og drift, hms, forsikring, reise og diett er satt til 5%, Generelle kostnader, herav prosjektering, byggeledelse, prosjektadministrasjon, anbudsinnhenting, trediepartskontroll, byggemøter og kopiering er satt til 10%, Spesielle kostnader 25% MVA, prisstigning ikke inntatt., Marginer, reserver / uforutsatte kostnader/ feilkalkulering er satt til 10% SUM NTO. M2 TOTAL PROSJEKTKOSTNAD INKL. MVA INKL. AVGIFTER

133 Prosjektkostnad konsept HMS- og sikkerhet. Beregnet prosjektkostnad for må og bør tiltak gir store mulighet for å ivareta barnehagens ønsker tilnærmet full ut. Prosjektgruppa ser ingen mulighet for å få bukt med lovpålagte krav til en lavere kostnad. D3 TEKNISKE LØSNINGER OG VURDERINGER Dimensjonerende personbelastning. Barnehageopptak høsten 2013 er 46 barn, herav 16 under 3 år. Personalet utgjør 13, herav fordelt på % stillingshjemmel. Nytt kontor leder/ personale (tilbygg 31 m2) muligheter og innhold Sambruksfordeler oppstår ved at leder får et nytt kontor med «overblikk» som også kan benyttes som møterom- og samtalerom med personale, eller foresatte. Barnehagen får en liten utvidelse av arealet som følge av dette tilbygget. Øvrige areal vil følgelig kunne utnyttes bedre. Dagens personalrom kan i større grad rendyrkes til spise/ pauserom og møterom. Nytt teknisk rom for ventilasjon (tilbygg 16 m2) God adkomst for tilsyn og daglig drift for driftspersonale er nå tatt inn i byggeforskriftene og dette hensyn tas ved å plassere nytt ventilasjonsaggregat inne i et nytt teknisk rom. D3 - SKISSER Tilbygg teknisk rom Tilbygg personal D5 RISIKO FOR ANSLAG Det er innhentet pristilbud på de fleste kostnadsbærer i kalkylen. Påslagsprosenter er benyttet jf. D2.

134 D6 - MEDVIRKNINGSPROSESSER Det er etablert en prosjektgruppe, P201, med styrer ved Roa barnehage som prosjektleder i konseptfasen. Det er avholdt 3 prosjektmøter etter at arkitekt ble engasjert, De prosjekterende har deltatt i egne befaringer sammen med Eiendom & Infrastruktur. D7 - DRIFTSKONSEKVENSER Konsekvenser for drift vil antagelig utgjøre noe økte strømutgifter og kostnader til renhold tilknyttet økt areal med 47 m2. Overgang til et moderne ventilasjonsanlegg med over 80 % gjenvinning av varmen vil sannsynligvis spare inn igjen deler av disse utgiftene. Tilbygget vil samtidig generere nye arealer som skal vedlikeholdes. Årlige driftskostnader antas å øke med ca kroner. D9 D22 AKTIVITETENE ER IVARETATT UNDER KONSEPTFASEN Prosjektet har etter prosjektgruppens mening gjennomført nedenstående faser i den grad dette er formålstjenlig i forhold til omfanget og følgelig klargjort prosjektet for endelig vedtak om igangsetting (i henhold til oppdatert prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter, jmf kap. 8.3 i økonomireglementet) : D9 D10 D11 D12 D13 D14 D15 D16 D17 D18 D19 D20 D21 D22 D23 D24 Identifikasjon og omfang av aktiviteter Beskrive prosjektets leveranser/produkter i nedbrytningsstruktur Etablere prosjektorganisasjon med inntresenter/tillitsvalgte/vernetj. Gjennomføre brukerprosess og medvirkning Avrop rammeavtaler rådgivere etc. Kvalitetsplan Utarbeide PA-bok og HMS plan for byggherre Tidsplan og fremdrift Budsjett, kostnadsplan, tilskuddsordninger og oppfølgingsrutiner Kommunikasjonsplan Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse Plan for usikkerhet/risiko og gjennomføring Fremdriftsplanlegging Planlegge å utarbeide anbudsdokumenter/ kontraktsstrategi Gjennomføre og evaluere anbudskonkurranser(ikke kontrahering) Sammenstille og fremlegge politisk saksfremlegg Konklusjon: Konklusjon med begrunnelse. Prosjektgruppa er enstemmig i forslaget om å foreta denne oppgradering. Det er vedtatt budsjettramme for utbygging av Roa barnehage, som eget nybygg med plass for 30 flere barn, P201. med kr , hvorav kr ,- er tildelt i 2013.

135 Det bevilgede beløpet benyttes til oppgraderingen av Roa barnehage for å utbedre vesentlige feil og mangler i barnehagen. Eventuelt ny barnehage med økt kapasitet tas inn i planperioden, som fremmes som nytt P1-vedtak. Alternativt kan man utsette rehabiliteringen. Dette kan i så tilfelle forårsake varsel om pålegg og/eller eventuelt stenging av Roa barnehage på grunn tekniske feil/ mangler. Anbefalt innstilling: Vedtatt budsjettramme for utbygging av Roa barnehage, som eget nybygg med plass for 30 flere barn, P201. med kr skrinlegges. Planlegging av nytt barnehagebygg på ny tomt i Roa området frem mot 2016 tas inn i planperioden som nytt P1 vedtak. Det omdisponeres kr ,- fra tildelt prosjekt P201, utbygging Roa bhg, til et P4 vedtak for prosjektet P20X, rehabilitering Roa bhg, hvorav ca. kr ,- er benyttet. Alternativ innstilling: Vedtatt budsjettramme for utbygging av Roa barnehage, som eget nybygg med plass for 30 flere barn, P201. med kr skrinlegges. Planlegging av nytt barnehagebygg på ny tomt i Roa området frem mot 2016 tas inn i planperioden som nytt P1 vedtak. P 20X, rehabilitering Roa bhg utsettes. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Radon rapport fra HMS - Øst Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

136 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 614 &45 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 73/13 Kommunestyret Saksbehandler: Knut Eraker Hole, Tjenesteleder ETTERBRUK AV GRUA RENSEANLEGG KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Eiendom gnr 67 bnr 277 Grua Renseanlegg besittes videre i Lunner Kommunes eie. Vedtak om inngåelse av festeavtale til allmennyttige formål utgår da ombygning og bruksendring av bygget er for omfattende og kostbart for de frivillige organisasjoner. Behandling og avstemming: Repr. Thomas Jacobsen, H fremmet følgende vedtaksforslag: «Eiendom gnr 67 og bnr 277 legges ut for salg i det åpne marked. Det vil da påhvile fremtidig kjøper omregulering og om nødvendig en sanering av Grua Renseanlegg.» Ved Thomas Jacobsens vedtaksforslag satt opp mot Formannskapets innstilling ble Thomas Jacobsens vedtaksforslag vedtatt med 20 stemmer mot 2 stemmer. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Eiendom gnr 67 bnr 277 Grua Renseanlegg besittes videre i Lunner Kommunes eie. Vedtak om inngåelse av festeavtale til allmennyttige formål utgår da ombygning og bruksendring av bygget er for omfattende og kostbart for de frivillige organisasjoner. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Eiendom gnr 67 bnr 277 Grua Renseanlegg besittes videre i Lunner Kommunes eie. Vedtak om inngåelse av festeavtale til allmennyttige formål utgår da ombygning og bruksendring av bygget er for omfattende og kostbart for de frivillige organisasjoner.

137 Sammendrag: I forbindelse med planlegging av nedleggelse og frakopling av Grua Renseanlegg høsten 2012 fremla Bel Air Dartklubb en forespørsel om overtakelse med festeavtale for eiendommen 67/277 og det gamle Grua Renseanlegg. Bygget skulle etter planene benyttes til allmennyttige formål av flere friville organisasjoner. Denne forespørsel medførte til politisk vedtak kommunestyret saksnr 37/11. Grua Renseanlegg ble frakoblet og «kaldsatt» desember Etter flere byggetekniske vurderinger og omfanget av offentlige krav og godkjennelser viser det seg at en ombygning blir for økonomisk kostbar da bygget ikke er egnet for etterbruk til disse formål. Eiendommen er nærmeste nabo til Hadelandsparken, Grua Fotballbane og Grua feltet(moelven feltet). Eiendommen er på 11,5 mål som omfatter Grua RA, kommunal vei, dyrket mark og noe skog. Grua Renseanlegg må etter hvert saneres og rives. Eiendommen kan benyttes til andre offentlige formål, makebytter etc. pga. sin beliggenhet. Det er kommet forespørsel på om denne eiendommen skal selges av lokalt privat transportfirma som ser muligheter i eiendommen slik den er. Det påhviler reguleringsbestemmelser om omregulering hvis annen bruk enn til offentlige formål.

138 Saksutredning: Oversiktskart: 4. Alternative løsningsforslag. Legge ut eiendom gnr 67 og bnr 277 for salg i det åpne marked. Det vil da påhvile fremtidig kjøper omregulering og om nødvendig en sanering av Grua Renseanlegg. 5. Konklusjon med begrunnelse Eiendom gnr 67 bnr 277 Grua Renseanlegg besittes videre i Lunner Kommunes eie. Vedtak om inngåelse av festeavtale til allmennyttige formål utgår da ombygning og bruksendring av bygget er for omfattende og kostbart for de frivillige organisasjoner. Grua Renseanlegg må fremtidig saneres og eiendommen kan benyttes til andre formål eller makebytter.