nytt fra kundemagasin nr 2/2007 kundemagasin nr 2/2008 EU fortsetter dereguleringen av e-kom markedene MVA og foreldelse nådeløse fristregler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nytt fra kundemagasin nr 2/2007 kundemagasin nr 2/2008 EU fortsetter dereguleringen av e-kom markedene MVA og foreldelse nådeløse fristregler"

Transkript

1 nytt fra kundemagasin nr 2/2007 kundemagasin nr 2/2008 EU fortsetter dereguleringen av e-kom markedene Side 12 MVA og foreldelse nådeløse fristregler Side 2 Er kampen mot sosial dumping ulovlig? Side 10 IKT-Norge som vakthund Side 4 Kranglefant, eller bare saksøkt? Side 6 Kikk tyven i kortene Side 8 Foto: Olson

2 jørn lyngstad telefon: mobil: Næringsdrivende som misforstår eller overser egne MVA-rettigheter risikerer at disse kan gå tapt, idet et tilbakesøkingskrav mot staten foreldes etter tre år. Å sitte på gjerdet og vente før man aksjonerer, kan m.a.o. være skjebnesvangert. Loven har riktignok en tilleggsfrist på ett år for «ukjente» pengekrav. Reglene håndheves imidlertid strengt. I praksis kan ikke denne tilleggsfristen påberopes for «uteglemte» fradragsposter eller lignende. Borgarting lagmannsretts dom av 11. april 2008 er i så måte illustrerende. MVA og foreldelse Nådeløse fristregler Selv hvor den avgiftspliktiges forsinkede reaksjon skyldes at det er staten selv som har praktisert reglene feil, godskrives ingen tilleggsfrist. Den private part må ta et selvstendig standpunkt til om staten har rett, deretter ta ut stevning. Dette er signalet fra Borgarting lagmannsrett i nevnte dom av 11. april Tre hotellselskaper krevde tilbake kr 3,4 mill i inngående avgift for oppføring av hoteller. Kravene skrev seg tilbake til Retten godtok bare krav som var yngre enn 3 år. Resten var foreldet. Bakgrunnen var at staten over en årrekke hadde praktisert fradragsreglene overfor hoteller og andre som driver med såkalt kombinert aktivitet, for strengt. I 2003 falt den første av to høyesterettsdommer som bekreftet at denne praksis var rettsstridig. Hotellene anførte forgjeves at de inntil denne dommen var i villfarelse om sine rettigheter og gjorde krav på en tilleggsfrist som løp fra 2003-dommen. Lagmannsretten mente imidlertid at hotellene ikke kunne kreve noen tilleggsfrist, og at villfarelsen om egne rettigheter statens praksis til tross var deres eget ansvar. Lagmannsretten uttaler at de næringsdrivende selv må «sette seg inn i grunnlaget for sin rett til fradrag og at de forfølger sine rettigheter om nødvendig med rettslige midler». Hotellene måtte således finne seg i at kravene deres ble vurdert ut fra den alminnelige treårsfristen. Det praktiske poenget er at man som næringsdrivende på et tidlig stadium må ta stilling til om man vil forfølge sine rettigheter. Man har kun en 3-årsfrist å forholde seg til. Fristen løper som utgangspunkt fra innbetalingen av momsen. Dette gjelder selvsagt desto mer for andre mer åpenbare feil i merverdiavgiftsoppgaven, f.eks. skrivefeil, uteglemmelser eller lignende. Det kan tilføyes at staten tidligere frafalt å påberope foreldelse hvor kravet til den næringsdrivende var klart. Denne praksis ble avbrutt i desember Nå er det kun foreldelseslovens strenge og lite fleksible regler som gjelder. 2 w w w.f o y e n.n o

3 MVA og foreldelse nådeløse fristregler side 2 IKT-Norge som vakthund Kundeprofil: Hallstein Bjercke, myndighetskontakt i IKT-Norge side 4 Kranglefant, eller bare saksøkt side 6 Hva har dommerne sagt siden sist? side 7 Kikk tyven i kortene! side 8 Overføre aksjer og selskapsandeler innen familien i sommer? Unngå mulig avgift senere i høst! side 9 Er kampen mot sosial dumping ulovlig? side 10 EU fortsetter dereguleringen av e-kom markedene side 12 Eiendomsmeglerne underlagt strengere regler side 13 Hva skal vi med kontrakter? side 14 Advokatprofilen Nina Kroken side 15 Konkurranseklausuler tvilsomme klausuler for en eksklusiv gruppe? side 16 Norwegian Employment Law an overview side 17 FØYEN fremgang i Legal 500 side 17 Kopiering til privat bruk, eller ulovlig fildeling. Hvor går grensen? side 18 Infrastrukturkonkurransen innen elektronisk kommunikasjon øker side 20 Datalagringsdirektivet rettssikkerhetsgarantier og taushetsplikt i fare? side 22 Advokatene i FØYEN en oversikt side 23 Nytt om navn side 23 Hvorfor er relasjonsbygging viktig? Et øyeblikk med Jostein Ramse side 24 Ansvarlig redaktør Marianne Smith Magelie Kommunikasjonsrådgiver Telefon: Føyen Advokatfirma DA Postadresse: Postboks 7086, St. Olavs Plass, N-0130 Oslo Besøksadresse: C.J.Hambros Plass 2 A, N-0164 Oslo Telefon: , Telefaks: , E-post: Adresseforandring Telefon: Lay-out og produksjon Kommunikasjonshuset Modul, Oslo

4 K U N D E P R O F I L E N Hallstein Bjercke, myndighetskontakt i IKT-Norge Marianne Smith Magelie mobil: Det er flere som kjemper om IKT-næringens gunst. Det er fire interesseorganisasjoner som kniver om å ha størst innflytelse på IT-Norge. IKT-Norge leder med et hestehode, ifølge MMI. IKT-Norge skriver i sin årsrapport at det er opptur i næringen og 2007 ble derfor et svært hyggelig år å se tilbake på. IKT-Norge som vakthund Fakta Organisasjonen representerer IKT-Næringen overfor media, offentlig sektor og det politiske maktapparatet. IKT Norge ble etablert i 1999 etter en sammenslåing av blant annet Kontor- og Datateknisk Forening og to andre organisasjoner. IKT-Norge har ca 340 rene IKT-medlemsbedrifter. FØYEN Advokatfirma DA er en sentral og viktig samarbeidspartner for IKT-Norge, både på et generelt grunnlag og spesielt i flere av de sakene som er nevnt i artikkelen. IKT-Norge bedrifter i Norgestoppen Organisasjonen spiller en viktig rolle som vakthund og verner om medlemmenes interesser. Direktør for Myndighetskontakt, Hallstein Bjercke, er stolt av sin næring. Våre bedrifter ligger i Norgestoppen når det gjelder verdiskapning. Flere år på rad er IKT-Norges medlemsbedrifter blitt kåret til Norges beste arbeidsplasser. IKT-Næringen er annerledes enn det tradisjonelle arbeidslivet. En lav andel av IT-ansatte og IT-bedrifter er organisert i fagorganisasjoner med tariffavtaler og bindingen til partene i arbeidslivet. Men de ansatte er alltid i fokus det viser undersøkelser. Få om noen næring har større innflytelse på utviklingen av det norske samfunnet. Å være med på å forme samfunnsutviklingen gjør det spesielt spennende å jobbe i næringen og ikke minst delta aktivt i det arbeidet IKT-Norge utfører på vegne av næringen forteller Bjercke. Mangel på IT-folk koster milliarder i året Vi trenger flere ambassadører og vi trenger flere som bidrar til å fortelle om jobbinnholdet i vår næring. Rekruttering er vår store utfordring. Vi mangler svært mange gode hoder til næringen og vi må bli bedre til å kommunisere hvor spennende det er å jobbe i en IKT bedrift stillinger står ubesatt. Bransjen mener det betyr tapte inntekter på minst 7,5 milliarder kroner i året. Suksess med internasjonale FoU prosjekter Skal imidlertid norsk IKT-næring lykkes også utenfor Norges grenser må vi tenke langsiktig og jobbe målrettet. Bjercke kan fortelle at IKT-Norge har gjort mye for å markedsføre sine medlemmer. Bla har de hatt ansvar for felles stand på 3GSM i Barcelona. De har hatt med seg 30 norske IT-bedrifter til date hos NOKIA, bidratt under statsbesøket i Finland og også Kronprinsparets besøk i Korea. IKT-Norge gir uttrykk for at de har hatt stor suksess på sin modell for å søke internasjonale FoU-prosjekter, og de er blant de eneste i Europa som har greid å få med seg SMBbedrifter i store EU-prosjekter. Trangt i lobbyen IKT-Norge har en sterk oppslutning fra sine medlemmer og organisasjonen er i sterk vekst både når det gjelder innflytelse og medlemsvekst. Og Vi er godt representert i viktige fora som regjernings e-norge forum og i internasjonale fora som EICTA og ESA hvor vi har styreplasser i begge. Hallstein Bjercke bekrefter at de er kåret å være blant Norges beste lobbyister, det gir oss tiltro til at vi er på rett vei. At regjerningen åpner for økt arbeidsinnvandring til Norge fra land utenfor EU kaller vi en «lobbyseier» sier Bjercke som viser til at IKT-Norge har jobbet aktivt med denne saken i over to år. 4 w w w.f o y e n.n o

5 Viktige saker som IKT-Norge har jobbet med i 2007 Grønn IT IKT er en betydelig del av klimautfordringen, men også løsningen. Miljøutfordringene tas på alvor og gjennom vårt Grønn-IT prosjekt viser vi hvordan IT kan benyttes for å kutte klimautslippene. SHIFT.no Vår store rekrutteringskampanje for å få flere unge til å studere IT. Stor mangel på arbeidskraft i vår næring. Avgjørende for vår næringsutvikling er å få langt flere unge til å studere IKT-fag. Arbeidsinnvandring Gjort det enklere å få inn IT-eksperter utenfor EØS-området. IKT-Norge har jobbet i flere år for å få endret reglene for ekspertinnvandring. Ny stortingsmelding er nå lagt fram. Fri programvare IKT-Norge har vært med på å starte opp nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Bredbåndsskatten IKT-Norge arbeidet hardt for å unngå at Oslo kommune skulle innføre en avgift på bredbånd. En slik avgift kunne betydd en ekstraregning på 1 mrd kroner i året for telekom-næringen. ISP-ansvar IKT-Norge har samlet internettselskapene mot et krav fra musikk- og filmbransjen om at identiteten til kunder som driver med ulovlig fildelig skal utlevers uten lov og dom. Vi er mot ulovlig fildeling, men forsvarer rettsikkerheten på internett. Datalagringsdirektivet IKT-Norge har arbeidet lenge for å unngå at Norge skal innføre et omfattende datalagringsdirektiv som betyr at all tele- og internettrafikk skal overvåkes. Foreløpig er ikke direktivet innført og vi arbeider videre med denne saken. Hallstein Bjercke. n y t t f r a f ø y e n n r 2 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 5

6 Preben Mo Fredriksen telefon: mobil: januar i år trådte den nye tvisteloven i kraft. Tvisteloven inneholder reglene for behandling av sivile saker for domstolene. Loven inneholder flere nyheter av betydning. Tvisteloven gjelder for saker brakt inn for domstolene etter årsskiftet og for domstolsavgjørelser som er anket etter samme tidspunkt. Nedenfor omtales noen av nyhetene i tvisteloven. Kranglefant, eller bare saksøkt? Gruppesøksmål Reglene om gruppesøksmål i tvisteloven er nye. Gruppesøksmål er søksmål som føres av eller mot en gruppe på samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag. Gruppesøksmål er kjent fra USA, men reglene i tvisteloven er svært forskjellige fra de amerikanske. Bakgrunnen for reglene om gruppesøksmål er tilfeller hvor mange personer rammes, men hvor skaden for den enkelte er så liten at det ikke er økonomisk forsvarlig å forfølge kravet gjennom et selvstendig søksmål. Formålet er at adgangen til gruppesøksmål skal medvirke til at regler om beskyttelse av forbrukerinformasjon og andre forbrukerregler i større grad prioriteres. Gruppesøksmålsreglene kan typisk få betydning for bedrifter som selger produkter eller yter tjenester til forbrukere eller behandler personopplysninger, og om disse kommer på avveie eller på annen måte misbrukes. Småsakskrav Tvisteloven innfører et nytt begrep: Småsaksprosess. Småsaksprosess gjelder for den type krav som defineres ved at tvistens økonomiske verdier ikke overstiger kr ,-. Småsaksprosessen innebærer en forenklet saksgang og særskilt regulering av saksomkostninger. I denne type saker skal saksomkostningen for tingretten begrenses til 20 % av tvistesummen, eks mva, likevel slik at det alltid kan kreves inntil kr 2.500,- og aldri mer enn kr ,-. I tillegg dekkes reiseutgifter og rettsgebyr, samt nødvendige utgifter til vitner. Tvistesummen sier ikke nødvendigvis noe om sakens kompleksitet. Konsekvensen av reglene vil antakelig være at partene vil inngå avtale med egen advokat om dekning av høyere utgifter uavhengig av hva domstolen måtte tilkjenne i saksomkostninger. Resultatet vil være at den som vinner saken, ikke får erstattet alle sine utgifter til juridisk bistand. Frivillige løsninger og mekling Tvisteloven legger betydelig vekt på at saker skal kunne løses i minnelighet. Loven pålegger derfor partene å redegjøre for hvilke tiltak som er gjennomført for å løse tvisten i minnelighet. Mangel på slike forsøk kan få negativt utfall når saksomkostningen skal fastsettes. Når først tvisten er brakt inn for domstolene, vil saksforberedende dommer i større grad enn tidligere opptre aktivt for at partene skal komme frem til en minnelig løsning. Såkalt rettsmekling har vært en prøveordning ved mange av landets domstoler. Prøveordningen har vist seg vellykket og blir obligatorisk for alle domstoler. Behandlingstid Tvisteloven legger betydelig vekt på en mer rasjonell og effektiv saksbehandling i domstolsapparatet. Det gir utslag i flere ulike regler. For det første skal de muntlige forhandlingene for retten påbegynnes innen seks måneder etter at saken er brakt inn for domstolen. Dette gjelder også når saker ankes. Dersom tidsfristen overholdes, vil dette medføre en betydelig raskere saksbehandling. Hensynet til en rasjonell og effektiv saksbehandling har medført en rekke nye regler, hvor de viktigste er kravene til en aktiv saksstyring. Hver sak som bringes inn for domstolene, skal få en saksforberedende dommer. Dommerne skal kort tid etter at saken er kommet inn gjennomføre et saksforberedende møte med partene. Tvistespørsmålene skal avklares. Det skal legges et løp for å få dem løst i minnelighet. Tidspunkt for rettsmekling og hovedforhandling skal fastsettes. I tilknytning til spørsmålet om behandlingstid er en nyvinning at adgangen til overprøving av tingrettens dommer innsnevres. Vi er fra tidligere kjent med at det skjer en siling av hvilke saker som slipper inn til prøving for Høyesterett. En vurdering av hvilke saker som skal slippes inn til ankebehandling, vil nå allerede skje for lagmannsrettene. Konsekvensen er at færre saker vil bli behandlet av lagmannsrettene. Det betyr at tingrettens avgjørelse blir endelig. Dette vil bidra til at mange saker vil få sin endelige avgjørelse langt raskere enn tidligere, og til reduserte kostnader. Kostnader Tvisteloven innholder flere nye regler om sakskostnader. Domstolene skal ha en sterkere styring med sakens kostnader. Dette gjelder både advokatenes salærkrav og andre saksrelaterte utgifter, samt fordeling av kostnadene. Det blir krav til økt spesifisering av saksomkostningene, og domstolene skal forhindre at parter som ressursmessig er sterk overkjører resurssmessig svakere parter. Det er imidlertid uklart om reglene vil medføre at rettssaker samlet sett blir økonomisk rimeligere for partene. 6 w w w.f o y e n.n o

7 & spørsmål svar 1. Gruppesøksmål kan det koste bedriften min dyrt? Karl Martiniussen telefon: mobil: Hva har dommerne sagt siden sist? Gruppesøksmål som omfatter et tilstrekkelig antall personer, vil fort kunne resultere i store erstatningssummer for bedrifter. Innebærer en feil ved et produkt et krav på erstatning på kr 100,- pr solgte produkt, skal det ikke mer til enn solgte produkter før de totale erstatningskostnadene kommer opp i kr ,-. Adgangen til gruppesøksmål øker sannsynligheten for at bedrifter vil oppleve søksmål i tilknytning til feil som har mindre økonomisk betydning for den enkelte kjøper. Dette kan motivere bedriftene til å sørge for at produkter med mindre økonomisk verdi får høyere kvalitet med færre feil. 2. Blir det billigere å krangle om naboens hekk? Tvistelovens regler om småkravsprosess skal motivere partene til å forlike saker av liten økonomisk betydning på et tidlig stadium. Dersom tvisten ikke forlikes og behandles i domstolene, begrenser de nye reglene muligheten for å kreve erstattet alle omkostninger man har hatt selv om man vinner saken. Dette innebærer imidlertid ikke at partenes samlede omkostninger blir redusert. Selv om adgangen til å kreve saks omkostninger dekket av motparten begrenses til 20 % av tvistesummen og maks ,- eks mva, vil det ikke medføre at advokatene reduserer sine salærkrav. Advokatene vil naturlig nok ikke overta den økonomiske risikoen enhver rettsprosess innebærer. Advokatene vil derfor betinge seg hele sitt salærkrav dekket av klienten uavhengig av beløpet domstolene måtte tilkjenne. De nye reglene om småkravsprosess motiverer antakelig partene til å finne frem til løsninger uten å føre sak for domstolene. Denne gangen nøyer jeg meg med en dom om hva som er urimelig. Jeg tror at den viser at for jurister er urimelighet noe annet enn det svært mange ellers mener er urimelig. Det er kanskje et poeng å ha i bakhodet når dette leses at for noen år siden ble en konsulent dømt til å betale NOK 23 millioner i erstatning for uriktig prosjektering som han hadde tatt seg betalt kr ,- for. Hva er urimelig etter bustadoppføringsloven? I bustadoppføringslovens 23 har vi en bestemmelse som lyder slik: «Dagmulkt eller skadebot kan setjast ned dersom det vil verke urimeleg for entreprenøren ut frå omfanget av arbeidet, storleiken av tapet og tilhøva ellers.» Høyesterett hadde en sak til behandling i fjor sommer hvor det var spørsmål om størrelsen på en dagmulkt var urimelig. Utgangspunktet var at en entreprenør hadde gitt tilbud på pipe og tre peiser. Kontraktssummen var på kr inkl mva. Det var mangler ved en av peisene, blant annet falt omrammingen ned og skadet parketten. Det ble inngått en ny avtale hvoretter entreprenøren skulle utbedre peisen og rette parketten. Parketten ble ikke utbedret, men partene ble enige om at entreprenøren skulle legge ny parkett. Det kostet ham drøyt kr ,-. I tillegg krevet byggherren kr ,- i dagmulkt. Det syntes entreprenøren var i drøyeste laget. Høyesterett fastsatte dagmulkten til kr ,-. Høyesterett la til grunn at det bare var entreprenøren som kunne bebreides for at det hadde tatt så lang tid å bli ferdig. Det ble lagt til grunn at entreprenøren ikke hadde tatt sin utbedringsforpliktelse på alvor. På den annen side la Høyesterett vekt på at beløpet var svært stort i forhold til arbeidets omfang og byggherrens tap i realiteten hadde han ikke noe tap og dermed halverte Høyesterett dagmulkten. Det er i tillegg grunn til å peke på at det bare var 3 av dommerne i Høyesterett som stemte for dette resultatet. De to andre ville ikke redusere dagmulkten i det hele tatt. n y t t f r a f ø y e n n r 2 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 7

8 Frode Bergland Bjørnstad telefon: mobil: Kikk tyven i kortene! I dagens Internettgater og kommunikasjonskanaler kan ikke tyvene stoppes ved å rope Politi stopp tyven! Råd om forebygging ved datasikkerhet og tilgangskontroll hjelper lite, når skaden allerede har skjedd, og tyvgodset så å si har fløyet. I dag kan stort sett alle immaterielle verdier komme til uttrykk digitalt. Dette betyr at virksomhetens viktigste eiendeler ligger tilgjengelige på dataservere og kan lastes opp på en av Internetts mange hundre nye lagringstjenester. Informasjonen kan så lastes ned når som helst, hvor som helst, og av hvem datatyven måtte ønske. Nye bestemmelser i tvisteloven gjør det mulig å foreta uanmeldt sikring av bevis hos den som mistenkes for å ha stjålet data eller immaterielle verdier. Bestemmelsene gir begrenset praktisk veiledning i hvordan selve bevissikringen gjennomføres. Domstolene/namsmannen har naturlig nok ikke mye praktisk kunnskap om dette. Slike aksjoner må derfor planlegges nøye i samråd med juridisk og teknisk ekspertise. Bevissikring og midlertidig forføyning Dette kan være effektive virkemidler når skaden allerede har skjedd. Når eier ønsker å få dekket sitt økonomiske tap, men også å få fortjenesten som datatyven har hatt, er det avgjørende å sikre bevis. Bevissikring åpner for at en uten for varsel ankommer den mistenkte person, selskap eller organisasjon og Politi stopp tyven! foretar en speilkopiering av alle data som forefinnes både på servere og personlige arbeidsstasjoner. Ettersom en slik aksjon kan gjennomføres uten forvarsel, kommer det naturligvis som et sjokk på den mistenkte. Overraskelsesmomentet er imidlertid nettopp det sentrale poenget. Den mistenkte skal ikke få anledning til å slette eller gjemme bevisene. Aksjonen er således brutal, men kortvarig. Ved bevissikring vil mistenkte (inntil videre) beholde sine data og kan fortsette sin virksomhet etter et begrenset avbrudd. Bevissikring kan også være viktig i sammenheng med en begjæring om midlertidig forføyning. En midlertidig forføyning kan, som det ligger i begrepet, midlertidig stanse datatyvens bruk av de immaterielle godene. Midlertidig forføyning benyttes for raskt å forhindre ytterligere skade eller dersom det å vente vil vanskeliggjøre gjennomføringen av kravet. Sistnevnte er aktuelt dersom en forretningshemmelighet allerede ligger åpent på Internett, og det er nødvendig med en rask beslutning for å unngå at hemmeligheten spres. Gjennomføringen Gjennomføringen av bevissikringen skjer i regi av den lokale namsmann, Foto: Zidar Hva har en tidligere ansatt lov til å ta med seg av informasjon? Informasjon som relaterer seg til virksomheten er bedriftens eiendom. Likevel kan en ansatt ikke hindres i å benytte sin generelle erfaring og kompetanse. Derfor må en ansatt ha anledning til å bringe med seg personlige notater, huskelister og lignende, så lenge innholdet må anses som generelt anvendelig. Personlige erfaringsarkiv med eksempler på rutiner, løsninger og lignende som man selv har arbeidet med vil trolig også kunne tas med. Det er imidlertid helt på det rene at man ikke kan kopiere med seg firmaets sentrale database over erfaringsmateriale. Kundeliste med tilhørende forretningsmessige opplysninger kan ha lovfestet vern som database eller forretningshemmelighet og bør ha avtalerettslig beskyttelse. Bedriften bør blant annet ha tilgangskontroll, kvalifisering av informasjon («hemmeligstempling») og taushetsforpliktelser (konfidensialitets- eller taushetsplikterklæringer) for sine forretningshemmeligheter. 8 w w w.f o y e n.n o

9 Johan Henrik Vister telefon: mobil: som naturligvis trenger sakkyndig bistand, både juridisk og til selve den praktisk/tekniske siden av saken. Her finnes det miljøer i Norge som raskt kan stille spesialkompetanse til rådighet. Utover dette er den konkrete gjennomføringen av bevissikringen sparsomt beskrevet i loven. Dette stiller krav til både domsstolene, namsmannen og advokater hva gjelder praktisk sans og juridisk skjønn. Forretningshemmeligheter må beskyttes Det sier seg selv at dersom man f eks leter etter kopierte biter av kildekode hos et selskap som selv driver med utvikling av programvare, vil dette by på utfordringer hva gjelder spesifikasjon og grensedragning. Det må trekkes en grense mellom det som man som saksøker skal gis tilgang til, og det som den mistenkte har et rettmessig krav på å få beskyttet som egne forretningshemmeligheter. Hvis ikke ville bestemmelsen kunne misbrukes. I praksis løses dette ved at man får tilgang til de deler av dataene som viser likhetstrekk med det sammenligningsgrunnlag som «fornærmede» selv fremlegger for namsmannen. Neste steg vil være å foreta en teknisk sammenligning ved en uavhengig teknisk sakkyndig. Overføre aksjer og selskapsandeler innen familien i sommer? Unngå mulig økt avgift senere i høst! Regjeringen bebuder endringer i arveavgiftsreglene i 2009 budsjettet som legges frem i oktober i år. Tidligere har vi sett at skatte- og avgiftsendringer ofte gis virkning fra budsjettet blir lagt frem, og slik at gavetransaksjoner bør vurderes gjennomført før denne tid. I forslaget ligger bl.a. mulig avvikling eller endring av dagens gunstige verdsettelsesregel for ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap ( 11 A). Ved arv eller gave i år vil avgiften kunne kreves beregnet av 30 % eller 100 % av aksjenes/ an delenes andel av skattemessig formuesverdi. På dette grunnlag kan en avgift bli vesentlig redusert eller bortfalle helt avhengig av selskapets skattemessige formuessituasjon. Hvilke endringer som kommer er usikkert, men mye tyder på at endringene vil kunne medføre en vesentlig høyere avgift. Avgift svares av all arv, men for gaver påløper avgift bare når gaven ytes innen nærmeste familie og til de som måtte være betenkt i giverens testament. Gaver kan også ytes direkte til neste generasjon og man kan således også spare avgift i ett eller flere ledd. Det er også fribeløp som medfører at mange gaver i praksis blir helt avgiftsfrie. For å vite nærmere om hvilken avgift som vil påløpe etter dagens regler kan e-post sendes til med opplysning om aksjens anskaffelsesverdi/kostpris for giver og aksjenes andel av skattemessige formuesverdi slik den fremgår av selskapets selvangivelse for Denne beregning ytes inntil videre vederlagsfritt for våre klienter/kontakter. Avdekker sammenligningen ulovlig kopiering av beskyttet materiale, har man naturligvis skaffet seg et betydelig overtak i forhold til en videre rettslig prosess. Selv om man formelt sett må gå til et vanlig søksmål for å få satt en endelig stopp for bruken av ulovlig kopiert materiale, vil datatyven i et slikt tilfelle være tatt såpass med buksene nede at han/hun vil vegre seg for videre prosess. Det er derfor gode muligheter for at tyven allerede etter en slik innledende rettsprosess vil underkaste seg frivillige restriksjoner og dermed være uskadeliggjort. n y t t f r a f ø y e n n r 2 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 9

10 lars e. skotvedt telefon: mobil: nina kroken telefon: mobil: Annette rygg telefon: mobil: Er kampen mot sosial dumping Fra 1. mars 2008 trådte en ny forskrift i kraft som skal forby «sosial dumping» i offentlige kontrakter om kjøp av tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Utenlandske arbeidstakere i Norge skal gjennom denne sikres gjeldende lønns- og arbeidsvilkår. NHO har uttalt at forskriften bør trekkes tilbake etter at EF-domstolen avsa dom i Rüffert-saken 3. april Forskriften Den nye forskriften krever at offentlige oppdragsgivere skal stille krav i sine kontrakter om at ansatte hos leverandører og underleverandører som medvirker direkte til kontraktsoppfyllelse, har lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av landsomfattende tariffavtaler, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Informasjon om forskriftskravene må tas inn i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Forskriften forutsetter at det utvikles rutiner for effektiv kontroll og oppfølgning. I Rüffert-saken krevde myndighetene i den tyske delstaten Niedersachsen at et firma med en polsk underleverandør skulle betale lønninger på linje med en lokal tariffavtale. Den lokale tariffen lå over den nasjonale allmenngjorte tariffen. Delstaten hevet kontrakten da det ble oppdaget at de polske arbeiderne fikk under halvparten av lokal minstelønn. Det polske selskapet ble ilagt en bot på Euro og gikk senere konkurs. Spørsmålet som ble forelagt EF-domstolen var om kravet om å følge den lokale tariffavtalen var et urettmessig hinder for fri flyt av tjenester, jf. art 49 i EFtraktaten, og utstasjoneringsdirektivet. Utstasjoneringsdirektivet pålegger en arbeidsgiver som utstasjonerer arbeidstakere i et annet land, å respektere lønns- og arbeidsvilkår i det landet der arbeidet utføres. EF-domstolen fant at det ikke var anledning til å kreve at de polske arbeiderne måtte avlønnes etter den lokale tariffavtalen. Den aktuelle avtalen var ikke en kollektiv avtale med generelt anvendelsesområde. Den gjaldt kun en del av byggesektoren i det berørte geografiske området. Den omfattet heller ikke kontrakter hvor det offentlige ikke var part. Minstelønnen var høyere enn etter den nasjonale allmenngjorte tariffavtalen. En slik økonomisk merbelastning ble ansett å være et hinder eller en ulempe for tjenesteutførelsen i strid med art 49 om fri flyt av tjenester. EF-domstolen fant at restriksjonen ikke var berettiget av hensyn til arbeidstakernes beskyttelse. Restriksjonen var heller ikke berettiget for å beskytte fagforeningers uavhengige organisering i arbeidslivet. Det skal klart indikeres hvilke lønns- og arbeidvilkår som gjelder. Konsekvenser Dommen er møtt med både jubel og skepsis. Markedsliberale krefter hevder at dommen vil legge til rette for økt vekst og bidra til at EU vil kunne hevde seg bedre i den globaliserte økonomien. Fagforeningsmiljøene frykter konsekvensene som dommen vil få i kampen mot sosial dumping. EF-domstolen har i to andre dommer, kjent som Viking Line- og Lavalsaken, oppstilt vilkår for hvor langt man kan gå i å beskytte arbeidstakere, uten å komme i strid med grunnprinsippene i EU. Den ene saken gjaldt utflagging av en finsk ferge til Estland, som ble møtt med streik. Den andre dreide seg om byggearbeider i Sverige utført av latviske arbeidere, hvor blokade ble brukt som kampmiddel. I Viking Line-saken ble streiken vurdert som lovlig, selv om den begrenset den frie etableringsretten. Dette fordi den ikke gikk lenger enn det som var nødvendig for å sikre arbeidsplassene. I Laval-saken ble derimot blokaden ansett for å være i strid med retten til fri flyt av tjenester. EF-domstolen viste bl. a. til at det i Sverige var urimelig vanskelig for utenlandske selskap å få tilstrekkelig klarhet i hvor minstelønnsnivået faktisk lå. EF-domstolen stiller med dette et krav til klarhet om hvilket lønnsnivå som kreves av den utenlandske aktøren. Dette kan få betydning for den norske forskriften om sosial dumping. På områder der det ikke finnes en allmenngjort tariffavtale stiller forskriften vilkår om at minstelønnen skal være «det som ellers er normalt for vedkommende sted eller yrke». I dette ligger det en potensiell konflikt. 10 w w w.f o y e n.n o

11 ulovlig? Det kan være uklart for leverandøren hvilket lønnsnivå som kreves. Denne kilde til uklarhet kan være i strid med kravet om forutsigbarhet ved offentlige anskaffelser. Det vil være sentralt for prissetting av et tilbud å kjenne til hvilken minstelønn som gjelder for arbeidet som skal utføres. Den delen av forskriften som stiller krav om et lønnsnivå «som er normalt for vedkommende sted og yrke» hevdes derfor av noen å være tvilsom. Interessant i denne sammenheng er det også at EF-kommisjonen 3. april 2008 ga nye anbefalinger for gjennomføringen av utstasjoneringsdirektivet. Det er ikke tilstrekkelig med en generell henvisning. Det skal klart indikeres hvilke lønns- og arbeidvilkår som gjelder, eventuelt ved henvisning til aktuell nasjonal eller regional avtale/forskrift. Hvem har ansvaret for å sjekke at vår latviske underentreprenør gir de ansatte den lønnen de har krav på? Innenfor byggebransjen er det en allmenngjort tariffavtale. I forskrift av , (Forskrift om informasjonsog påseplikt og innsynsrett) som nettopp gjelder for områder med allmenngjorte tariffavtaler, pålegger hovedleverandør en plikt til å påse at lønns- og arbeidsvilkår hos dem som benyttes til å utføre oppdraget, er i samsvar med gjeldende allmenngjøringsforskrift. Plikten omfatter alle ledd i kjeden av underleverandører og innebærer at det må iverksettes systemer og rutiner for å sjekke at dette etterleves. Forskriften nevner selv at dette kan gjøres ved at det pålegges kontraktsforpliktelser om at arbeidstakere skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter. Dette kan følges opp ved underleverandørens plikt til dokumentering av arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Tillitsvalgte påstår at de har rett til å se dokumentasjon på hvilke lønnsvilkår som gjelder for de ansatte hos vår latviske underentreprenør. Stemmer dette? Ovennevnte forskrift gir tillitsvalgte, som er part i en allmenngjort tariffavtale, og ansatte hos en hovedleverandør rett til innsyn i opplysninger om underleverandørens lønns- og arbeidsvilkår. Dersom tillitsvalgte fremmer en skriftlig begjæring om slik dokumentasjon, skal arbeidsgiveren innhente dette. Lønnsog arbeidsvilkårene skal dokumenteres ved kopi av arbeidsavtaler, lønnsslipper og timelister innen en fastsatt frist på minst tre dager. For å ivareta personvernmessige og konkurransemessige hensyn, presiserer forskriften at dokumentasjon ikke skal inneholde opplysninger utover dem som direkte er omfattet av innsynsbegjæringen. Opplysningene skal som hovedregel ikke kunne knyttes til enkeltpersoner og bør derfor være anonymiserte. Både tillitsvalgte og oppdragsgivere som mottar opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår, har taushetsplikt. Foruten personvernhensyn og hensynet til effektiv konkurranse mellom virksomhetene, er taushetsplikten også ment å medvirke til at innsynsretten og påseplikten ikke skal utgjøre et uproporsjonalt tiltak etter EØS-retten. Foto: Thompson n y t t f r a f ø y e n n r 2 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 11

12 Arve Føyen telefon: mobil: EU-kommisjonen foreslo 13. november betydelige endringer i reglene om elektronisk kommunikasjon, og vil ta grep for å redusere reguleringen av markedene for elektronisk kommunikasjon med 50 %. Samtidig foreslås å bedre koordineringen av regulering på tvers av landegrensene for å skape et mer enhetlig grunnlag for effektiv konkurranse på tvers av landegrenser innen EU. Det vil som en følge av dette, bli større fokus på alminnelig konkurranserett for de markedene der det anses for å være effektiv konkurranse. Det foreslås å opprette en europeisk ekom-regulatør for å styrke uavhengigheten men også for å gi pålegg til nasjonale regulatører. EU fortsetter dereguleringen av e-kom markedene Ny markedsanalyse reduksjon i antall markeder EU vil skape ett felles ekom-marked i Europa ved å harmonisere markedene i ennå større grad enn etter dagens markedsreguleringer. Etter de anbefalingene som foreligger før det nye forslaget, er det i alt 18 forhåndsdefinerte markeder som er nærmere analysert og der det foreligger mer eller mindre inngripende bruk av virkemidler for å avhjelpe konkurranseproblemer og flaskehalser. I det nye forslaget vil antall markeder reduseres fra 18 til 7. Dette gjøres delvis ved å slå sammen tilgrensende markeder, og dels ved ta de fleste sluttbrukermarkedene ut av listen. Begrunnelsen for reduksjonen er at det for det meste er virksom konkurranse innen de aktuelle markedene, slik at det ikke lenger er nødvendig med såkalt ex ante regulering (forhåndsregulering) av disse markedene. De markedene som fortsatt vil være underlagt forhåndsregulering, er: Aksess til fasttelefoni (tidligere marked 1 og 2) Originering av fasttelefoni (tidligere marked 8) Terminering av fasttelefoni (tidligere marked 9) Grossistmarkedet for kobberaksess (tidligere marked 11) Grossistmarkedet for bredbåndsaksess (inkl. bitstrøm tilgang) (tidligere marked 12) Grossistmarkedet for overføringskapasitet for aksess (tidligere marked 13) Terminering av mobiltelefoni (tidligere marked 16). Betydelig innsats fra PT og bransjen Gjennomføring av ny markedsinndeling og nye analyser kommer før forrige runde er fullt ut gjennomført. Således pågår det fortsatt intens aktivitet i markedet for terminering av mobiltelefoni, og i markedene for originering, transitt og terminering av fasttelefoni. Den nye markedsinndelingen vil innebære en nokså omfattende endring og vil kreve at PT gjennomfører nye markedsanalyser og konsultasjoner med aktørene i markedet. Det er imidlertid grunn til å minne om at det har vært forutsetningen siden Ekomdirektivet ble vedtatt i 2002, at dette skulle revideres, og at det løpende skal foretas nye vurderinger av relevante markeder og markesdanalyser. Nå foreligger en rekke forslag til endringer i de aktuelle direktivene i «Ekom-pakken». Det er bare å snu bunken og begynne på nytt. De deregulerte markedene vil ikke befinne seg i lovmessig vakuum Dereguleringen av et antall markeder innebærer ikke at disse markedene blir overlatt til sitt eget liv uten nærmere regulering. De vil imidlertid reguleres av alminnelig konkurranserett. Det innebærer at den enkelte virksomhet må foreta en vurdering i forhold til alminnelige konkurranserettslige regler, og at det vil være Konkurransetilsynet som må vurdere om de har overtrådt lovgivningen på konkurranseskadelig måte. Virksomhetene må selv forholde seg til forbudene og reglene i konkurranselovgivningen og bli fulgt opp av Konkurransetilsynet. En europeisk regulatør Endringspakken som fremmes inneholder også et forslag om å opprette en europeisk regulatør. Tanken er at en slik institusjon skal styrke regula tører i de enkelte land som i større grad er uavhengige av politiske myndigheter i hvert enkelt land. Erfaringer fra tidligere har vist at mange EUland har problemer med slike overnasjonale organer. Riktignok går forslaget først og fremst ut på at dette skal være et konsultativt og rådgivende organ som skal tre inn i stedet for ERG (European Regulators Group) som etter dagens ordning er etablert som koordinerings og samarbeidsgruppe bestående av de nasjonale regulatørene. Det nye organet foreslås imidlertid gitt beslutningsmyndighet på enkelte områder, som f. eks megling og konfliktløsning i forbindelse med konflikter mellom nasjonale telemyndigheter, vurdering av implementering nasjonalt av regelverket, og kanskje særlig overvåkning og innflytelse på områder med grenseoverskridende aktivitet, og nummeradministrasjon, for å nevne noen. Jeg ville bli meget overrasket om ikke flere EUland med stor innflytelse vil ha problemer med å vedta et slikt organ med overnasjonal myndighet. Og for Norges vedkommende, må det vel etter hva jeg kan forstå, etableres noe eget i tilknytning til vårt kjære ESA, eller PT vil kunne få en konsultativ ordning med den nye europeiske regulatøren (om den får noen overnasjonal beslutningsmyndighet). 12 w w w.f o y e n.n o

13 kristine wang melbye telefon: mobil: Eiendomsmeglerne underlagt strengere regler Den nye Eiendomsmeglingsloven av nr 73 (heretter Emgll) trådte i kraft fra nyttår i år. Den innfører nye regler om blant annet vederlag, kvalifikasjoner, opplysningsplikt og uavhengighet. I tillegg ble eiendomsmeglerne underlagt Internkontrollforskriften samtidig med ikrafttredelsen av Emgll. De nye reglene setter sterkere fokus på det eiendomsmeglingsfaglige og på økt forbrukerbeskyttelse. Det er gitt overgangsregler som innebærer at det vil ta tid før hele loven er effektiv. Gjennom pressen er vi gjort kjent med at Kredit tilsynet, som tilsynsmyndighet, tidligere i år har foretatt razzia hos flere meglerforetak for å kontrollere etterlevelsen av de nye reglene. Nye regler om meglers vederlag En av endringene er meglers vederlag i forbrukerforhold etter Emgll kapittel 7. Avtaler om progressiv provisjon, det vil si avtale om at provisjonssatsene øker med økende salgssum, er nå forbudt i forbrukerforhold. Dette er også til hinder for å avtale fastpris med flat provisjon ved salg av objektet utover et avtalt beløp. Videre plikter megler å gi tilbud basert på timepris samt å anslå den tid som forventes å medgå til oppdraget i forbrukerforhold. Dette er ikke til hinder for at partene kan avtale provisjonsbasert vederlag, men vil gi oppdragsiver mulighet til å velge vederlagsform. Og når oppdraget er utført, plikter megler å oppgi sin timebruk i regning. Dette gjelder også der vederlaget er provisjonsbasert. Strengere krav til kompetanse Den nye loven stiller nye krav til formelle kvalifikasjoner. Det er innført krav om ansvarlig megler for hvert oppdrag som selv skal utføre de vesentlige elementene i meglingen. Meglerforetakene plikter å ha en fagansvarlig som i likhet med ansvarlig megler enten må ha eiendomsmeglerbrev, advokatbevilling eller juristutdannelse med tillatelse, se Emgll kapittel 4. Nytt er at fagansvarlig skal være «egnet» til å sikre at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og god meglerskikk. Eiendomsmegler- forskriften kapittel 4 inneholder nærmere bestemmelser om kvalifikasjonskravene. Det stilles også krav til formelle kvalifikasjoner hos medhjelper i Emgll 4-4, men disse bestemmelsene trer først i kraft fra Rollen til fagansvarlig Fagansvarliges rolle i foretaket er endret ved at styret nå har det formelle ansvaret for hele virksomheten, også det som etter tidligere lov lå til faglig leder, jf Emgll 3-3. Internkontrollforskriften av nr 1057 er gjort gjeldende, og fagansvarlig er tilført daglig leders plikter etter denne. Det innebærer blant annet at fagansvarlig skal sørge for å etablere intern kontroll etter retningslinjer fra styret, påse at kontrollen blir dokumentert, gjennomført og overvåket på tilfredsstillende måte. Eventuelle avvik skal meldes til styret. Videre plikter fagansvarlig å påse at foretaket har en skriftlig oversikt over utdanning og praksis for alle ansatte som utfører arbeid som ledd i eiendomsmegling. Sistnevnte henger sammen med kravet til uavhengighet. Krav til uavhengighet Egenhandelsforbudet er utvidet til å gjelde en større personkrets enn tidligere da den kun gjaldt for ansatte i virksomheten og deres nærstående. Nå er kretsen utvidet til også å gjelde «tilsvarende personer med tilknytning til foretaket», jf Emgll 5-2. Dette medfører at f eks selvstendige oppdragstakere vil kunne rammes av forbudet. Videre likestilles advokater som driver eiendomsmegling med eiendomsmeglere mht adgangen til å drive annen næringsvirksomhet, jf Emgll 5-1. Dette innebærer blant annet at meglere og personer som utfører arbeid som er ledd i eiendomsmegling, ikke kan drive handel med fast eiendom. Meglers plikt til å innhente og fremlegge opplysninger Meglers opplysningsplikt er skjerpet ved den nye loven. Foruten meglers alminnelige undersøkelses- og opplysningsplikt, presiserer oppramsingen i Emgll 6-7 (2) hvilke opplysninger som skal innhentes og kontrolleres. Eksempelvis skal salgsoppgaven inneholde opplysninger om andel av fellesgjeld og påregnelig økning av felles kostnader. Meglers plikt rekker bare så langt det er rimelig. Er ikke all relevant informasjon fremskaffet og kontrollert før handelen er sluttet, plikter megler å gi en skriftlig orientering om grunnen til dette. Endringer i sanksjonssystemet Kredittilsynet hadde etter den tidligere loven en rekke virkemidler overfor foretakene, eiendomsmeglerne og advokatene, som er videreført. Nytt er at Kredittilsynet kan tilbakekalle tillatelse til en filial uten at det berører foretakets øvrige bevilling, jf Emgll 8-2 (2). Endelig er tidligere straffebestemmelser videreført og utvidet til blant annet å omfatte brudd på egenhandelsforbudet og forbudet mot progressiv provisjon etter Emgll 8-9. n y t t f r a f ø y e n n r 2 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 13

14 Kirill Miazine telefon: mobil: Hva skal vi med kontrakter? Advokatene i FØYEN arbeider mye med kontrakter. Vi bistår klientene på alle stadier fra forberedende møter, via forhandlinger og kontraktsinngåelse til kontraktsoppfølgning og tvisteløsning. Hvorfor er det viktig at den juridiske rådgiveren bringes inn i Er «avtale» og «kontrakt» det samme? Til daglig bruker vi ordene «avtale» og «kontrakt» om hverandre. Slik bruk er imidlertid noe upresist. Uttrykket «muntlig avtale» er godt forankret i språket blant så vel jurister som andre faggrupper, mens man hører langt sjeldnere om en «muntlig» kontrakt. Denne observasjonen viser at det ligger en forskjell i meningen i disse uttrykkene en avtale eller en overenskomst er en enighet mellom to eller flere parter med et gitt innhold, mens en kontrakt kan sies å være et dokument som kodifiserer, eller stadfester, denne avtalen eller overenskomsten. en avtale.» Men denne avtalen sier ikke hvilken pølse det er snakk om, og om det skal være noe tilbehør. Den sier heller ikke noe om prisen. Alt dette kan følge av situasjonen og fremgå av sammenhengen, men for større og mer kompliserte leveranser vinner man mye på å spesifisere. Det er åpenbart for de personene som inngår avtalen, men som kanskje ikke vil være de som gjennomfører selve leveransen. En klar spesifikasjon av ytelsene reduserer risiko for uoverensstemmelser vedrørende hva som skal leveres og risiko for mislykket leveranse. Med en realistisk tidsplan og profesjonell oppfølgning reduseres risiko for forsinkelse osv. prosessen tidlig? Avtaler skal holdes, kontrakter skal skrives Hovedregelen i norsk rett er at alle avtaler, så vel muntlige som skriftlige, er gyldige og bindende. På noen områder oppstiller loven formelle vilkår for avtalens gyldighet, f.eks. skal en kontoavtale etter finansavtaleloven være skriftlig. Når muntlige avtaler er gyldige og bindende, hvorfor bruke mye tid og ressurser på å utarbeide dem skriftlig? Svaret på dette er at det er betraktelig mye lettere å finne ut hva som er avtalt hvis avtalen er dokumentert skriftlig i form av en kontrakt. En kontrakt kan sies å ha en rekke formål: først og fremst skal den spesifisere de ytelsene som skal utveksles. Kontrakter inneholder også bestemmelser av juridisk karakter. Dernest kan den ha bestemmelser av mer formell karakter, f.eks. klausuler om rettsvalg og verneting og noen bestemmelser som legger det administrative til rette for utvekslingen av ytelsene. Det overordnede formålet for enhver kontrakt er imidlertid reduksjon og fordeling av risiko. Kjernen i enhver avtale er en beskrivelse av den ytelsen partene skal utveksle. «Du får pølsen, jeg får pengene. Greit, vi har Avtaler skal holdes, kontrakter skal skrives. Eksempelet med pølsen ovenfor er et eksempel på en fullstendig avtale. Partene har ikke sagt noe om når risiko for pølsen går over, når pølsen skal leveres og hva som skal skje dersom pølsen er mangelfull. Selv om partene ikke har sagt noe vedrørende de juridiske aspektene av transaksjonen, vil det likevel være regler som vil komme til anvendelse på denne leveransen. I dette tilfelle vil reglene i forbrukerkjøpsloven komme til anvendelse. Dersom det ikke fantes en forbrukerkjøpslov, ville kjøpslovens bestemmelser regulere avtaleforholdet. Dersom det ikke var noen kjøpslov eller dennes bestemmelser ikke regulerte det spørsmålet som partenes handel hadde ført meg seg, ville spørsmålet løses etter såkalte alminnelige avtalerettslige prinsipper. De reglene som partene ikke har avtalt, men som likevel kommer til anvendelse i en gitt situasjon, kalles bakgrunnsretten. Bakgrunnsretten er en myr Advokaten skal kjenne til bakgrunnsretten og dens prinsipper og hovedinnhold. Dersom bakgrunnsrettens regulering er uegnet for partene, skal spørsmålet reguleres i kontrakten. Selv om bakgrunnsretten i og for seg gir en grei regulering som begge partene er kjent med og ser seg komfortable med, kan det være 14 w w w.f o y e n.n o

15 grunn til å videreføre reguleringen i kontrakten. Bakgrunnsretten er en usikker materie. Selv om enkelte av dens regler er klare, er det mange områder hvor det kan være tvil om en regels innhold og hvor langt regelen egentlig rekker. For å unngå tvister i ettertid, er det fornuftig å skrive ned hvilken regulering partene ønsker i tilfelle forsinkelse. Dagbot er svært vanlig i kontraktsforhold, men dagbotsystemet følger ikke av bakgrunnsretten partene må avtale dette særskilt. Erstatningsspørsmålet kan også være aktuelt. Hovedregelen i norsk rett er at erstatningen skal omfatte alle påregnelige og adekvate tap. Hva dette kan føre med seg viser et eksempel fra den s.k. agurkpinnedommen. Saksforholdet der var at en agurkprodusent hadde kjøpt ubehandlede splittbambuspinner til å støtte opp agurkplanter i den første vekstfasen. Prisen for leveransen av agurkpinner var kr Agurkpinnene var befengt med aggressiv grønnmuggsopp, og den smittet over på agurkplantene, noe som førte til at store deler agurkproduksjonen ble ødelagt. Gartneriet ble som følge av dette påført betydelige utgifter og tap. Høyesterett ga agurkprodusenten medhold i et erstatningskrav på kr Uten reguleringen i kontrakten ble erstatningen 476 ganger større enn kontraktssummen! A D V O K A T P R O F I L E N Liten (it)-tue velter stort lass I kontrakter om leveranse av it-leveranser, hvor forholdet mellom leveransens pris og et evt. tap som kunden kan lide som følge av feil og stoppet produksjon, kan være enormt, er det viktig at partene regulerer spørsmålet om erstatning i tilfelle av mislighold. Helheten er viktig Advokatene er meget opptatt av kontraktsbestemmelser om mislighold, erstatning og andre sanksjoner. Det er viktig, men det er også viktig at disse bestemmelsene ses i sammenheng med den leveransen som avtalen gjelder sammen med de øvrige mekanismene i kontrakten og bakgrunnsretten. Sanksjonene kommer ikke på tale før det foreligger et mislighold og det er desto viktigere at kontrakten inneholder andre bestemmelser som så langt som mulig sørger for at et mislighold ikke inntrer. Hvordan dette i praksis skal ordnes vil ikke rettsreglene gi svar på, men reguleringen vil avhenge av leveransens art, omfang og kompleksitet, partenes organisasjon osv. En god kontrakt er den kontrakten som på best mulig måte gjenspeiler den enigheten partene kom frem til, ytelsen art og omfang, prosedyren for å få levert avtalt ytelse og som har et sanksjonsapparat som også er egnet for å få til en avtalt leveranse. En god kontraktsadvokat ser helheten i avtaleforholdet og bidrar til at kontrakten får en slik form at den blir et hjelpeverktøy som vil lede partene på vei mot en vellykket leveranse, men som også vil hjelpe partene til å håndtere evt. tvister og konflikter på en ryddig og effektiv måte. Å bringe en god kontraktsadvokat tidlig i prosessen bidrar til at uklarheter avklares og det blir dermed mindre rom for etterfølgende misforståelser. n y t t f r a f ø y e n n r 2 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a Nina Kroken Ansvarlig advokat Spesialkompetanse og erfaring Nina Kroken er spesialisert innen arbeidsrett og er tilknyttet vårt arbeidsrettsteam. Hun bistår klientene med alle arbeidsrettslige spørsmål, herunder løpende rådgivning, større nedbemanninger, omorganiseringer, arbeidstidsspørsmål, individuelle oppsigelser, forhandlinger og arbeidskontrakter for ansatte og den øverste ledelse. I tillegg bistår hun med tilgrensende problemstillinger innen kontraktsrett, selskapsrett, erstatningsrett mv. Hun har også bred erfaring med tjensterettslige og forvaltningsrettslige problemstillinger. Nina Kroken har omfattende erfaring med forhandlinger og har dessuten ført flere saker for domstolene. Hun ble særskilt fremhevet i Legal 500, hvor det fremkommer at «Nina Kroken is commended for good, detailed opinions». Nina Kroken har holdt og holder en rekke kurs og foredrag innen arbeidsrettslige, tjenesterettslige og forvaltningsrettslige temaer. Hun er også tilknyttet Universitetet i Oslo som sensor i arbeidsrett spesialfag, og fungerer som veileder og sensor for mastergradsoppgaver i arbeidsrett. Hun har skrevet en rekke artikler, samt en større avhandling «Arbeidstakers rett til å stå i stilling ved urettmessig avskjed», publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie 13/2004. For tiden er hun medforfatter i et omfattende nybrottsprosjekt om arbeidsrettsportalen i regi av Cappelen-Damm forlag, ledet av professor Henning Jakhelln og doktorgradsstipendiat Helga Aune. Som ledd i dette prosjektet utgis også en kommentarutgave til arbeidsmiljøloven i bokform. Nina Kroken har dessuten bistått med oppdatering og revisjon av hovedlitteraturen i arbeidsrett valgfag ved Universitet i Oslo. E-post: Telefon direkte: Mobiltelefon: Team: Arbeidsrett 15

16 Tekst: lars e. skotvedt I I telefon: I mobil: Mange tror at konkurranseklausuler kun er aktuelt for en eksklusiv liten gruppe av toppledere. Det er feil! Konkurranseklausuler tvilsomme klausuler for en Ikke forbudt! Avtaleloven har riktignok en bestemmelse som i utgangspunktet gjør konkurranseklausuler ugyldige kun for «underordnede». Men; det er ett svært viktig unntak! Ansatte med nøkkelkompetanse, det vil si kompetanse som er viktig for bedriften, vil likevel være forpliktet etter en konkurranseklausul, på samme måte som ledere, ansatte i mellomsjiktet og i andre nøkkelposisjoner. Dette betyr f eks at operatører, montører, teknikere, selgere, programmerere eller andre som i bedriften har opparbeidet en kjernekompetanse som er av vesentlig verdi for virksomheten og som ikke enkelt lar seg erstatte, kan bindes opp. I dagens arbeidsmarked hvor antallet kompetansebedrifter er økende, vil det derfor være en stadig økende andel som enten besitter viktig spesialkompetanse for bedriften, som har en nøkkelrolle eller overordnet funksjon. Tilsvarende blir det mer og mer relevant og legalt og sikre seg mot illojal konkurranse med gode konkurranseklausuler. Hvordan bør en god konkurranseklausul utformes? Her slurves det mye! Det typiske er generelle klausuler som «forbyr den ansatte å ta ansettelse i annen, konkurrerende virksomhet» i f eks 12 måneder. En slik klausul er å be om bråk! Den gir ikke svar på de viktigste spørsmålene: Hva er det forbudt å gjøre? Hvilken del av arbeidsmarkedet er den ansatte forpliktet til å holde seg unna? De klausulene man ser i de aller fleste kontrakter, gir med andre ord ikke svar på de viktigste spørsmålene. I realiteten bare utsetter kontrakter med disse klausulene problemene til den dagen uenigheten er et faktum, og da er det ofte for sent! En god konkurranseklausul må gi det forbudte området et innhold. Den må klart definere hva som er forbudt! Først da vil klausulen virke etter & spørsmål svar Hvor lang karantenetid kan man forpliktes til i en konkurranseklausul? Er det grenser for hva som gyldig kan avtales? Det normale er nok en karantenetid fra seks måneder til ett år. Utover ett år må selskapet ha en usedvanlig god begrunnelse, for eksempel en sterkere beskyttelsesinteresse enn normalt. Hvis ikke, må arbeidsgiver være forberedt på å måtte betale kompensasjon for den utvidete karenstiden, for at den skal være gyldig. Derimot kan karenstiden for rekrutteringsforbud være atskillig lenger, for eksempel tre år og fortsatt være gyldig. Poenget er at et rekrutteringsforbud ikke innebærer noe yrkesforbud for den ansatte selv. Forbudet mot rekruttering ivaretar kun bedriftens behov for å beskytte seg mot medarbeidere som illojalt tar sikte på å «stjele» selskapets kjernekompetanse. Har man meldeplikt til sin arbeidsgiver om at man vil ta ansettelse hos en konkurrent? I utgangspunktet har ikke ansatte meldeplikt. Det er derfor en stor fordel om konkurranseklausulen pålegger den ansatte informasjonsplikt. Samtidig bør arbeidsgiveren pålegges å meddele arbeidstakeren hvorvidt ansettelsen anses å være i strid med konkurranseklausulen. Det er en fordel med saksbehandlingsregler som tvinger partene til åpenhet. 16 w w w.f o y e n.n o

17 Norwegian employment Law an overview eksklusiv gruppe? sin hensikt og oppfylle sitt formål, nemlig å unngå konflikt! Kartlegg behovet! Arbeidsgivere som ønsker konkurranseklausul bør derfor finne ut av hva konkret man har behov for å beskytte seg mot. Dette skal være utgangspunktet for en detaljert definisjon av hva som ligger i konkurrerende virksomhet. Hvilke type stillinger er det forbudt å ta innenfor hvilke bransjer eller overfor hvilke selskaper. Og gjelder det alle stillingsnivåer. Overfor hva slags aktiviteter er det behov for å beskytte seg? Er det for eksempel tilstrekkelig å begrense forbudet til å gjelde henvendelser til kunder av arbeidsgiver, eventuelt supplert med forbud mot potensielle kunder det vil si selskaper arbeidsgiver har gjort innsalgsaktiviteter mot de siste to/tre årene? En slik konkurranseklausul har mange fordeler. For det første er den tilpasset arbeidsgivers konkrete behov. Den innsnevrer ikke arbeidstakers arbeidsmarked unødvendig mye. I en eventuell rettstvist vil nettopp dette være domstolenes rettesnor i avgjørelsen av om klausulen er gyldig eller ikke. Den beste kvalitetssikring bedriften kan gjøre til vern av egne interesser er derfor å gjennomføre denne enkle, men viktige analysen, allerede ved ansettelsen. Rekrutteringsforbud er viktig! Ett område minst like viktig blir ofte helt uteglemt. Den reelle verdien av bedrifter særlig kompetansebedrifter vil ofte være summen av de ansattes samlede kompetanse. Ett godt organisert rekrutteringsraid mot virksomheten kan derfor være nok til at bedriftens fremtidige verdi trues. Konkurranseklausuler bør derfor inneholde et absolutt forbud mot å rekruttere ansatte til andre bedrifter, eller medvirke til det. Uten en slik klausul gjør man seg svært sårbar, helt unødvendig! Norwegian Employment Law er en engelskspråklig bok som gir en kortfattet framstilling av hovedtemaene i norsk arbeidsrett. I tillegg til å behandle arbeidsmiljøloven redegjøres det for regler om lønn, ferie og tariffavtaler. Enkelte sentrale bestemmelser i folketrygden er også omtalt. Dette er en praktisk håndbok rettet mot alle som arbeider med spørsmål tilknyttet arbeidsmiljø, og som trenger en engelskspråklig oversikt. Bakerst i boken finnes nyttige lenker og adresser. For praktiserende jurister vil boken gi en god oversikt over arbeidsrettens terminologi på engelsk. Forfatterne har lang erfaring med arbeidsrettslige spørsmål og har publisert en rekke artikler. Helga Aune er stipendiat ved Universitetet i Oslo og arbeider med en doktorgrad om deltidsarbeid. Preben Mo Fredriksen er partner i FØYEN Advokatfirma DA. Boken inngår i serien arbeidsrett.no. Pris: 248,- ISBN Cappelen Damm Hva med konkurranseklausuler i avtaler om salg av selskaper? Konkurranseklausuler er ikke bare vanlig i ansettelseskontrakter, men også ved salg av selskaper, f eks i aksjesalgsavtaler. Ettersom selger av selskapet eller aksjene får et vederlag, kan man gå lenger enn i ansettelsesavtaler, både med hensyn til karantenetidens lengde og det forbudte arbeidsområdets størrelse. En selger som den ene dagen selger sitt selskap og kort tid etter etablerer konkurrerende virksomhet har ikke krav på samme beskyttelse som en vanlig arbeidstaker. Det samme gjelder om selger også fortsetter som arbeidstaker etter salget. Han må finne seg i tøffe avtaler, med strenge og langvarige konkurransebegrensninger. Hva gjør et selskap som blir utsatt for «angrep» fra illojale medarbeidere? Verktøykassa er bedre utstyrt enn de fleste tror. Rettsapparatet står parat til å hjelpe! Ved å oversende en såkalt «begjæring om midlertidig forføyning» til den lokale namsretten vil arbeidsgiver i løpet av kort tid kunne oppnå at retten forbyr den ansatte å ta ansettelse i, eller etablere, konkurrerende virksomhet. Forutsetningen er at man har en konkurranseklausul som er klar og tydelig, og at faren for brudd er aktuell og reell. Arbeidsgiver kan senere iverksette søksmål for de alminnelige domstoler med krav om erstatning. Utfordringen er å sansynliggjøre et økonomisk tap, som er forutsetningen for at retten kan idømme erstatningsansvar. I så måte er det en fordel med konkurranseklausuler som også har bestemmelser om konvensjonalbøter ved brudd, jf temaet i forrige nummer av Økonomisk Rapport. FØYEN fremgang i Legal 500 Legal 500 er ute med sin årlige kåring av de beste advokatene i Norge. FØYEN har en positiv fremgang på flere områder og en rekke advokater får gode omtaler. Les mer på n y t t f r a f ø y e n n r 2 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 17

18 Åndsverksloven (Åvl.) 12 gir adgang til kopiering av blant annet filmer og musikk til privat bruk. Bestemmelsen utfordres i en tid hvor digital teknologi gjør åndsverk langt mer sårbar for utstrakt kopiering uten kvalitetsforringelse. Fokus er i stor grad rettet mot ulovlig fildeling. beate brevik telefon: mobil: I denne sammenhengen er det interessant å se nærmere på hva som er lovlig kopiering. Kopiering til privat Hvor går grensen? Utgangspunktet om rett til kopiering til privat bruk Åvl. 12 gir adgang til kopiering og bruk innenfor en persons privatsfære. Bestemmelsen setter rammer for bruken ved at den skal være «privat» og bruken skal ikke skje i «ervervsøyemed». Kopiene må heller ikke på annen måte utnyttes «i annet øyemed». Loven gir ingen nærmere definisjon av hva som er privat bruk, men det fremgår av forarbeidene at en persons privatsfære helt klart omfatter dennes familie- og vennekrets, og kan også i visse tilfeller omfatte andre lukkede kretser der det er personlige tilknytningspunkter mellom deltakerne. Det presiseres at bestemmelsen inneholder unntak for blant annet kopiering av dataprogrammer. Avgrensning av en persons privatsfære I en dom av Oslo Tingrett av , drøftet retten grensene for hva som kan anses som kopiering til privat bruk. Tiltalte i saken hadde etablert sentrale tjenermaskiner som formidlet kontakt for deling av musikk og filmer. Det var et viktig poeng at nettverket var begrenset til lukket krets med ca aktive brukere. Tiltalte uttrykte at brukerne var hans «venner på nettet», dette til tross i forhold til at flertallet av brukerne aldri hadde truffet disse ansikt til ansikt. Retten drøftet hvorvidt Åvl. 12 fikk anvendelse på denne typen vennskap. Retten uttaler at: «Det er ikke tvilsomt at måten man treffer nye mennesker har endret seg etter at pc er og Internett har blitt utbredt Domstolene må også forholde seg til den samfunnsutviklingen som finner sted, og til de nye kontaktformene som oppstår. Etter rettens syn må det være mulig å kalle en person man kun har snakket med på telefonen en venn retten kan ikke se at det forhold alene at man er kjent over Internett skal kunne avvises som vennskap». I denne konkrete saken kom retten til at den personlige tilknytningen likevel var for fjern, da medlemmene av nettet ikke bare var tiltaltes venner, men også venners venner. Neste spørsmål er hvor stor denne kretsen kan være for at det fortsatt er snakk om kopiering innenfor en persons privatsfære. Dette ble drøftet i en annen sak for Oslo Tingrett av som også gjaldt fildeling til en lukket krets. I denne saken var det 14 aktive brukere, og retten uttaler følgende: «Slik retten ser det, er dette kvantitativt så vidt lite at det i utgangspunktet faller innenfor det private området.» Det gjenstår å se hvor den øvre grensen går for hvor mange venner man kan ha innenfor grensen av åvl. 12. Disse dommene tilsier at privatsfæren omfatter mer enn vedkommendes husstand og nærmeste familie og venner. Det er imidlertid grunn til å påpeke at begge uttalelsene er hentet fra dommer i tingretten. Det er usikkert om en høyere rettsinstans ville ha støttet konklusjonene. Lovlig kopieringsgrunnlag Adgangen til å kopiere til privat bruk forutsetter et såkalt lovlig kopieringsgrunnlag. Det betyr at det ikke er tillatt å kopiere f eks musikk eller filmer som er gjort ulovlig tilgjengelig i fildelingstjenester. Kravet innebærer at det ikke bare er ulovlig å tilgjengeliggjøre kopier utenfor den private sfæren, men det er også ulovlig å kopiere fra andre som ikke har lovlig grunnlag for delingen. Begrensningen om lovlig kopieringsgrunnlag forutsetter ikke nødvendigvis tilgang 18 w w w.f o y e n.n o

19 bruk, eller ulovlig fildeling til et fysisk eksemplar for å foreta lovlig kopiering det kan for eksempel gjøres opptak av et TV-program som rettighetshaverne har samtykket til offentliggjøring av. Kopisperrer begrenser retten til privat kopiering Adgangen til privat kopiering innskrenkes dersom det er benyttet en kopisperre eller annet teknisk beskyttelsessystem for å hindre eller begrense kopiering. Foto: Szasz-Fabian I disse tilfellene er det forbudt å kopiere til privat bruk etter at beskyttelsen er fjernet eller omgått. Det er bare tillatt å omgå denne typen sperrer der det er nødvendig for privat avspilling på «relevant avspillingsutstyr». Forarbeidene til loven tilsier at det stilles strenge krav til hva som anses som relevant utstyr. I praksis betyr dette at en kopisperre på f eks en CD-plate bare kan omgås for å spille av platen i en annen CDspiller. Sperren kan ikke omgås for å legge platen over på en MP3-spiller. En MP3-spiller anses i denne sammenhengen ikke som et relevant utstyr, ettersom man ikke kan ha noen forventning om å kunne spille en CD-plate direkte på en MP3-spiller. Kopisperrer på vei ut? Bruken av kopisperrer har vært oppfattet som en urimelig og unødvendig begrensning i adgangen til å bruke f eks lovlig kjøpt musikk på ulike spillere. Det har ikke vært teknisk vanskelig å bryte eller omgå sperrene. Kopisperren har derfor i realiteten kun vært en begrensning for dem som har ønsket å holde seg til loven. De største plateselskapene ser ut til å ha innsett dette og åpner nå i større grad for salg av musikkfiler uten kopisperrer. Trenden tyder på at bruken av kopisperrer er på vei ut. Det ser ut til at musikk- og filmindustrien ser poenget med å jobbe med og ikke mot teknologien. n y t t f r a f ø y e n n r 2 / 2008 k u n d e m a g a s i n f r a f ø y e n a d v o k at f i r m a d a 19

20 Infrastrukturkonkurransen innen Infrastrukturkonkurransen innen elektronisk kommunikasjon blir konkurranse om mest attraktive innholdstjenester. Tekst: arve føyen telefon: mobil: Med etablering av det nye digitale bakkenettet, og med Bredbåndsalliansens kjøp av BaneTele har konkurransen på infrastrukturmarkedet (tilbud av overføringskapasitet) økt betydelig. De etablerte aktørene investerer også betydelige beløp i oppgradering av sine nett. Som et resultat av dette florerer tilbudene, og tilbyderne overgår hverandre i subsidiering av terminaler og brukerutstyr, og med pakketilbud som er svært gunstige. Økt konkurranse lavere priser Forskjellige infrastrukturer har riktignok til dels nokså forskjellige egenskaper, slik at de ikke er fullverdige konkurrenter på alle områder. På grunn av bedret komprimeringsteknologi og økt båndbredde, kan nettene imidlertid i stadig større grad levere samme innhold til sluttbrukere. Det fører igjen til at prisen på aksess og overføringskapasitet går ned, og at infrastruktureiernes ARPU (annual return per user) relatert til selve infrastrukturtjenestene går ned. Infrastrukturinvesteringer er investeringer med en langsiktig horisont. Return on investment vil normalt måtte regnes hjem med et 10 til 15 års perspektiv. Når infrastrukturkonkurransen øker og brukerne lett kan skifte over til et tilsvarende tilbud hos en annen leverandør, blir usikkerheten for lønnsomhet ved investeringen større, og det blir svært viktig å differensiere seg ved å tilby mer enn bare infrastrukturtilknytning. De kommer til å møte noen utfordringer. Økt fokus på innholdstjenester Som et resultat av dette ser vi et stadig økt fokus fra infrastruktureiere på innholdstjenester. Det blir viktig å skaffe til veie et attraktivt innhold som brukerne er villige til å betale for i tillegg til betaling for selve tilgangen til infrastrukturtjenestene. Vi ser at infrastrukturleverandører engasjerer seg stadig mer i kjøp av (eksklusivt) innhold som kan generere inntekter i tillegg til selve tilkoblingsavgiften. Pris på attraktivt innhold øker og innholdsleverandører tar mer kontroll med sin distribusjon Rettighetene til attraktivt innhold får en økt verdi, og eierne av rettighetene til attraktivt innhold får en økt forhandlingsstyrke overfor infrastruktureiere og innholdsaggregatorer. En TV2-«kunde» kan få sine TV2 programmer via vanlig TV-kanal distribuert enten på Viasat (fra helt nylig!) eller Canal Digital, via et kabelnett, eller via bredbånd, eller på Internett via TV2 Sumo som en del av ordinært TVprogram eller som program on demand for de TV-programmene som er tilgjengelige for dette. Når samme innhold er i ferd med å bli tilgjengelig på tvers av distribusjonsplattformer, blir det viktig for innholdsleverandører å vite hvor deres brukere henter innholdet. 20 w w w.f o y e n.n o

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

KONTRAKTBESTEMMELSER 2. PRESISERINGER OG ENDRINGER I FORHOLD TIL ANVENDT KONTRAKTSSTANDARD

KONTRAKTBESTEMMELSER 2. PRESISERINGER OG ENDRINGER I FORHOLD TIL ANVENDT KONTRAKTSSTANDARD Vedlegg 04 KONTRAKTBESTEMMELSER 1. KONTRAKTSBESTEMMELSER Som kontraktsbestemmelser gjelder NS 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser (i det følgende "NS 8407"), samt de presiseringer

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Agenda Utenlandske arbeidstakere i Norge skatt Rapporteringsforpliktelser

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon Juridisk avdeling 23.01.12 Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon Opplysningsskjema for stillingsvernssaker etter arbeidsmiljøloven av

Detaljer

Bygg og anlegg NS 8407

Bygg og anlegg NS 8407 Spesielle kontraktsbestemmelser til NS 8407 Side 1 av 8 Bygg og anlegg NS 8407 Spesielle kontraktsbestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser til NS 8407 Side 2 av 8 Norsk Standard

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005.

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005. 1 NY TVISTELOV 1. INNLEDNING Den 17. juni 2005 vedtok Stortinget en ny tvistelov, eller som loven heter, lov om mekling og rettergang i sivile saker. Den nye loven vil avløse tvistemålsloven fra 1915.

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i HR-2014-02508-U, (sak nr. 2014/2096), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1 Fagdager 5. og 6.11.2014 1 Magne Kristensen, seniorinspektør/faginspektør sosial dumping Tlf: 915 40 868 magne.kristensen@arbeidstilsynet.no www.arbeidstilsynet.no 2 Tema i dag: Litt om Lover og forskrifter

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER. Gjemnes kommune

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER. Gjemnes kommune KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom Gjemnes kommune og.. (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.: om Rammeavtale (kort beskrivelse av kontraktsarbeidet) Kontrakt NS 8406:2009 Forenklet

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING Informasjon om tilbud om kollektiv forsikringsordning gjennom LOfavør for medlemmer i LOforbund, med advokattjenester levert av HELP Forsikring. INNHOLD Hva er advokatforsikring?

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN 1 VOLDGIFTSFULLMAKTEN. 1.1 Når en tvist er henvist til voldgift etter disse regler skal voldgiftsretten (heretter Retten ), i mangel

Detaljer

Advokatforsikring Bedrift. Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge. Advokatforsikring Bedrift leveres av. for Rørentreprenørene Norge

Advokatforsikring Bedrift. Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge. Advokatforsikring Bedrift leveres av. for Rørentreprenørene Norge leveres av Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge Eksklusiv avtale om rettshjelpsforsikring Oppstart 1. januar 2016 Styret i Rørentreprenørene Norge har nylig vedtatt en strategiplan. Et av foreningens

Detaljer

Formidling av bolig under oppføring (prosjektmegling)

Formidling av bolig under oppføring (prosjektmegling) Rundskriv Formidling av bolig under oppføring (prosjektmegling) RUNDSKRIV: 21/2011 DATO: 23.06.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Eiendomsmeglingsforetak Advokater som driver eiendomsmegling FINANSTILSYNET

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5525 14.2.2005 ACE EIERSKIFTE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5525 14.2.2005 ACE EIERSKIFTE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5525 14.2.2005 ACE EIERSKIFTE Dobbeltforsikring når utgifter er dekket under villa og eierskifte? FAL 6-3 og 4-14. Sikrede (selger) ble saksøkt av kjøper etter overdragelsen

Detaljer

www.uk.no Generelle kontraktsbestemmelser for utførelse av uavhengig kontroll

www.uk.no Generelle kontraktsbestemmelser for utførelse av uavhengig kontroll www.uk.no Generelle kontraktsbestemmelser for utførelse av uavhengig kontroll 1. Formål Dette avtaledokument beskriver de generelle avtalevilkår mellom oppdragsgiver(tiltakshaver/byggherre) og kontrollforetak

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

1. GENERELT 1.1 Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag om tjenester som utføres for kjøper, med mindre annet er avtalt skriftlig.

1. GENERELT 1.1 Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag om tjenester som utføres for kjøper, med mindre annet er avtalt skriftlig. Side 1 av 6 1. GENERELT 1.1 Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag om tjenester som utføres for kjøper, med mindre annet er avtalt skriftlig. 1.2 Dersom leverandøren benytter eller henviser

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP Retten reduserte salærkrav opprinnelig salærkrav krevd dekket - FAL 4-10. Sikrede var part i tvist som gjaldt krav om

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter- Arbeidstilsynets tilsynsrolle

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter- Arbeidstilsynets tilsynsrolle Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter- Arbeidstilsynets tilsynsrolle Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Arbeidstilsynet gitt ansvar for å føre tilsyn med forskriften

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 23/12 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr 12/4672 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 SAK 23/12 BYGGHERREFORSKRIFTEN Innstilling til:

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

KONTRAKTSBESTEMMELSER

KONTRAKTSBESTEMMELSER 1 AV 8 FoU-BOKA STATSBYGGS KONTRAKTSBESTEMMELSER FOR OPPDRAGSFORSKNING 2 AV 8 Innholdsfortegnelse ALMINNELIGE KONTRAKTSBESTEMMELSER... 3 1 Oppdraget... 3 2 Partenes representanter... 3 3 Varsler... 3 4

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom Bymiljøetaten (heretter kalt byggherren) og (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.:. om Bygging av turvei A10 Sollerudstranda Kontrakt NS 8406:2009

Detaljer

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING VEDLEGG 1 Egenhandelsforbudet Ved lovendring 13. desember 2002 nr. 76 ble det i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling (emgll.) vedtatt

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477

Detaljer

PROSJEKTERINGSHÅNDBOKA

PROSJEKTERINGSHÅNDBOKA Kontraktsbestemmelser for prosjektering Fyll inn prosjektnummer og navn Fyll inn kontraktsnummer og navn Dato:XXXXX PROSJEKTERINGSHÅNDBOKA HAMMERFEST KOMMUE V/TEKNISK DRIFT GENERELLE OG SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom

Samarbeidsavtale mellom KR 40.1/14 UTKAST 02.09.2014 Samarbeidsavtale mellom Kirkerådet og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon om forberedelser til virksomhetsoverdragelse av statlig tilsatte i Dnk 1 1. Formål

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom (heretter kalt byggherren) og (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.:. om (kort beskrivelse av kontraktsarbeidet) Kontrakt NS 8406:2009 Forenklet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Protokoll i sak 715/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------

Protokoll i sak 715/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------ Protokoll i sak 715/2013 for Boligtvistnemnda 04.09.13 Saken gjelder: Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider I klagen for

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

SERIØSE KONTRAKTBESTEMMELSER. Innlegg for KS 24.9.2015, Bjørn Kuvås

SERIØSE KONTRAKTBESTEMMELSER. Innlegg for KS 24.9.2015, Bjørn Kuvås SERIØSE KONTRAKTBESTEMMELSER Innlegg for KS 24.9.2015, Bjørn Kuvås KORT OM STATSBYGG Byggherre Utleier/forvalter Rådgiver STATSBYGG SOM INNKJØPER Investerer i byggeprosjekter for ca. 3 mrd. årlig Kjøper

Detaljer

INDUSTRIJURISTSEMINARET 2007

INDUSTRIJURISTSEMINARET 2007 INDUSTRIJURISTSEMINARET 2007 AKTUELLE TEMA INNENFOR ARBEIDSRETTEN Advokat Nina Melsom, NHO OVERSIKT OVER TEMA SOM BLIR BEHANDLET: Nye regler om varsling i arbeidsmiljøloven (fra 1. januar 2007) Forslaget

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom Omsorgsbygg Oslo KF (heretter kalt byggherren) og (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.:. om to nye person-/sengeheiser på Lambertseter alders-

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

BYGGELEDERBOKA SYKEHUSET TELEMARK GENERELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER FOR BYGGELEDEROPPDRAG. Side 1 av 7

BYGGELEDERBOKA SYKEHUSET TELEMARK GENERELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER FOR BYGGELEDEROPPDRAG. Side 1 av 7 BYGGELEDERBOKA SYKEHUSET TELEMARK GENERELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER FOR BYGGELEDEROPPDRAG Side 1 av 7 1. Innhold 2. Partenes samarbeid og gjensidige plikter (NS 8403 pkt 2)... 3 2.1. Reklame (tillegg til

Detaljer

RAMMEKONTRAKT FOR KJØP AV KONSULENTBISTAND PROSJEKTERING

RAMMEKONTRAKT FOR KJØP AV KONSULENTBISTAND PROSJEKTERING RAMMEKONTRAKT FOR KJØP AV KONSULENTBISTAND PROSJEKTERING mellom Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten (heretter kalt Oppdragsgiveren) og (heretter kalt Konsulenten) Organisasjonsnr./Personnr. om Kjøp

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

SERIØSITET ENDRINGER I BLÅBOKA OG SHA-PLANEN. Frokostmøte 16.9.2015

SERIØSITET ENDRINGER I BLÅBOKA OG SHA-PLANEN. Frokostmøte 16.9.2015 SERIØSITET ENDRINGER I BLÅBOKA OG SHA-PLANEN Frokostmøte 16.9.2015 AGENDA 0800: Velkommen og servering av frokost 0815: Innledning v/ byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg 0830: Blåboka nye kontraktkrav

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND SAK NR. 10/1997 Klager: A Innklaget: NOKA Securities

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter:

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter: Rundskriv nr.:... 2/09 Saknr:... 09/142-1 Arkivkode:... Vår ref.:.... Ola Ellestad Dato:...08.01.2009 LEIE AV UTENLANDSKE HELSEARBEIDERE Flere aktører i arbeidsmarkedet tilbyr i dag arbeidsgivere i både

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår Krav til entreprenører og leverandører Kontakt oss Jernbaneverkets enheter er lokalisert på flere steder i landet. For nærmere informasjon besøk våre nettsider eller ring vårt landsdekkende

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom Oslo kommune v/vann- og avløpsetaten (heretter kalt byggherren) og (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.:. om Ullern Bru, kryssing av T-bane Anskaffelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

Vurdering av standardkontrakt - mfl. 22

Vurdering av standardkontrakt - mfl. 22 Stiftelsen Einar Granum Kunstfagskole Maridalsveien 17C 0178 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Ottar Svein Gjerde Sak nr: 13/1452-2 Saksbehandler: Hanne Winther Martinusen 23.09.2013 Dir.tlf: 48 24 78 31

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

[2013] Informasjons- og påseplikter i offentlige kontrakter et forsøk på klargjøring av overlappende regelverk.

[2013] Informasjons- og påseplikter i offentlige kontrakter et forsøk på klargjøring av overlappende regelverk. Page 1 of 10 [2013] Informasjons- og påseplikter i offentlige kontrakter et forsøk på klargjøring av overlappende regelverk. Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Tidsskrift for Forretningsjus

Detaljer

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland TVANGSMESSIG STENGING AV ELEKTRISK ANLEGG HOS KUNDE SOM MOTSETTER SEG STENGING

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland TVANGSMESSIG STENGING AV ELEKTRISK ANLEGG HOS KUNDE SOM MOTSETTER SEG STENGING NOTAT Til Energibedriftenes landsforening v/snorre Lamark Fra Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland Dato 1. april 2008 Ansvarlig advokat Gunnar Martinsen TVANGSMESSIG STENGING

Detaljer

AVTALE OM JURIDISK BISTAND

AVTALE OM JURIDISK BISTAND AVTALE OM JURIDISK BISTAND mellom. (heretter kalt Advokaten) (Org. nr.) og Universitetet i Oslo Org. nr. 971 035 854 (heretter kalt Oppdragsgiver) INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 BAKGRUNN... 3 2 RAMMEAVTALEN...

Detaljer

ØKT BEMANNING? INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver. Glass og Fasadeforeningen

ØKT BEMANNING? INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver. Glass og Fasadeforeningen ØKT BEMANNING? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Foto: Shutterstock Glass og Fasadeforeningen Utgitt av Glass og Fasadeforeningen i samarbeid

Detaljer

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet 27. mars 2014 Hans Jørgen Bender Advokatfirmaet Selmer DA 1 Om foredragsholderen Hans Jørgen

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Rammeavtalen Rammeavtale om kjøp av varer og tjenester innen IKT og konsulenttjenester

Rammeavtalen Rammeavtale om kjøp av varer og tjenester innen IKT og konsulenttjenester SSA-R 2015 Rammeavtalen Rammeavtale om kjøp av varer og tjenester innen IKT og konsulenttjenester Statens standardavtale SSA-R SSA R juli 2015 Rammeavtale om kjøp av varer og tjenester innen IKT og konsulenttjenester

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER BOLIGKJØPERFORSIKRING HVA ER DET? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

STORTINGETS ADMINISTRASJON. Enkel rammeavtale tjenester. Barnehageplasser

STORTINGETS ADMINISTRASJON. Enkel rammeavtale tjenester. Barnehageplasser STORTINGETS ADMINISTRASJON Enkel rammeavtale tjenester Barnehageplasser Avtalenummer: Avtalens tidsrom: 27.01.2016-01.07.2018 ENKEL RAMMEAVTALE TJENESTER Avtalen er inngått mellom: Org.nr.

Detaljer