innhold 03 08: 09 12: 13 70: 71 88: 89:

Transkript

1 2005 ÅRSREGNSKAP

2 innhold 03 08: styrets årsberetning 09 12: virksomhetsstyring 13 70: konsernregnskap 71 88: regnskap YARA international ASA 89: revisjonsberetning 13 Konsolidert Resultatregnskap 14 Konsolidert Oppstilling over Innregnede Inntekter og Kostnader 14 Konsolidert Balanse 16 Konsolidert Kontantstrømoppstilling 17 Regnskapsprinsipper 24 Noter til Konsernregnskapet 71 Yara International ASA Resultatregnskap 72 Yara International ASA Balanse 74 Yara International ASA Kontantstrømoppstilling 75 Noter til regnskap for Yara International ASA Yaras konsernregnskap og tilleggsinformasjon består av både virkelige og proforma tall for 2004 og i tillegg proforma tall for 2003 basert på NGAAP. Med mindre annet er angitt er alle tall som presenteres virkelige og utarbeidet i samsvar med IFRSs Som et resultat av avrundingsdifferanser, stemmer ikke alltid tall og prosenter med summen.

3 styrets årsberetning side/ STYRETS ÅRSBERETNING 2005 var et spesielt år for Yara med både et rekordartet økonomisk resultat og feiring av hundreårsjubileum. Til tross for en moderat økning i forbruket av kunstgjødsel i 2005 sammenlignet med det særlig sterke året 2004, kompenserte økte priser på gjødsel og ammoniakk for negativ effekt fra økte energipriser. Etter fisjonen fra Norsk Hydro ASA og notering på Oslo Børs i 2004, har Yara levert rekordresultater, realisert flere prosjekter for å øke veksten og tatt en aktiv rolle i den pågående omstruktureringen av gjødselindustrien. Flere strategiske tiltak som støtter selskapets vekststrategi er annonsert. I løpet av 2005 har Yaras finansielle styrke og ambisjon om å være en drivende kraft i gjødselindustrien blitt tydeligere. Yara er en kjemivirksomhet som i hovedsak fokuserer på produksjon, distribusjon og omsetning av nitrogenkjemikalier. Produktenes viktigste anvendelser er til gjødsel, men industrielle anvendelser er også et viktig kjerneområde. Yara er verdens største gjødselselskap målt etter omsetning og resultat. Omsetning i 2005 var på over NOK 46 milliarder. Yaras hovedkontor ligger i Oslo. Selskapet har virksomhet i nærmere 50 land og produktene distribueres til ca. 120 land. Konsernets virksomhet er organisert i tre segmenter: Nedstrøm, som omfatter lokale markedsorganisasjoner og systemer for global gjødseldistribusjon, samt mindre produksjonsanlegg for oppgradering av mellomprodukter. Fabrikkene ligger i Europa og Brasil. Industri, som omfatter markedsføring av nitrogenkjemikalier og gasser til industribruk. Anleggene ligger i Europa og på Sri Lanka. Oppstrøm, som omfatter de største produksjonsanleggene for omdanning av naturgass til nitrogenkjemikalier og NPK. Anleggene befinner seg i Europa, Trinidad, Qatar, Russland og Australia. Segmentet omfatter også ammoniakkhandel og shipping, som inkluderer en flåte bestående av eide og innleide skip. Markedene og årets resultater Markedet for gjødsel var godt i 2005 med stor etterspørsel og nitrogenpriser som lå på det høyeste nivået på over 30 år. Etter flere år der kornforbruket oversteg produksjonen, ble de globale kornlagrene redusert til det laveste nivået på 20 år i 2003/2004. Rekordåret 2004/2005 førte til en svak økning av kornlagrene. Økt bruk av gjødsel er en av årsakene til at kornproduksjonen tilnærmelsesvis har klart å møte etterspørselen de siste to årene. Det har vært en betydelig økning i gjødselforbruket i folkerike asiatiske land som Kina og India, i hovedsak ut fra ønsket om å skape økt matvaresikkerhet. Sammen med begrenset kapasitetsvekst i gjødselproduksjonen de siste årene, har dette ført til gode marginer for gjødselprodusentene. Mot slutten av året har prisene på gjødsel steget på

4 styrets årsberetning side/ grunn av høyere energipriser. Spesielt prisene på naturgass i USA medførte at nitrogenprisene gikk fra å være etterspørselsdrevne til å bli tilbudsdrevne i slutten av Viktige begivenheter for Yaras virksomhet i 2005 omfatter overtakelse av minoritetsandeler i både den russiske ammoniakk- og gjødselprodusenten Rossosh og den australske ammoniakkprodusenten Burrup, samt økte eierandeler i den chilenske spesialgjødselprodusenten SQM. Disse tre prosjektene er med på å gjøre Yara til en pådriver innen lavkost nitrogenproduksjon, markedsføring av NPK, handel med ammoniakk og mer spesialisert gjødsel. Yara har også inngått en intensjonsavtale om en femte gjødselfabrikk i Qatar kombinert med en gassavtale på 25 år. En endelig avtale er forventet i var også det første året med full produksjon på den 25 % Yara-eide Qafco-4 fabrikken i Qatar som har en årlig produksjon på 1,1 millioner tonn urea, den vanligste typen gjødsel utenfor Europa. Qafco-anlegget er nå det største i verden på ureaproduksjon med en total årlig kapasitet på 2,8 millioner tonn og en ammoniakkproduksjon på 2,0 millioner tonn. Produksjonen var tilfredsstillende i 2005 og samlet produksjon nådde opp i 18,9 millioner tonn. Produksjonen, som inkluderer andelen produsert i tilknyttede selskaper i Trinidad, Qatar og Russland, nådde et rekordhøyt nivå for både ammoniakk og ferdig gjødsel. Etter en betydelig produksjonsøkning i 2004, som ble oppnådd gjennom økt produktivitet og mindre forbedringer i eksisterende anlegg, har Yara kunnet fortsette et høyt produksjonsnivå og samtidig øke veksten i Qatar og Rossosh. Salgsvolumene var noe lavere enn forrige år, delvis på grunn av lavere salg i Brasil og delvis på grunn av reduksjon i salget av lav-margin tredjepartsprodukter i Asia. Yara oppnådde et sterkt resultat for Årets resultat etter minoritetsinteresser var på NOK millioner (NOK 10,20 per aksje), sammenlignet ned NOK millioner (NOK 11,90 per aksje) i fjor. Sett bort fra valutatap/gevinster, var resultatet etter minoritetsinteresser på NOK millioner kroner (NOK 11,36 per aksje), sammenlignet med NOK millioner (NOK 10,31 per aksje) i fjor. Denne forbedringen skyldes i hovedsak bedre priser på gjødsel, noe som kompenserte for økte energipriser i Europa. Yaras mål for avkastning etter skatt i forhold til brutto investert kapital (CROGI) lå på 14,4 %, sammenlignet med en målsetning på minst 10 % i gjennomsnitt over forretningssyklusen. Uttrykt i relativ konkurranseevne målt som brutto avkastning på eiendeler (EBITDA/sum eiendeler), er Yara på fjerdeplass i en definert gruppe av 11 sammenlignbare selskaper. Driftsresultatet var på NOK millioner, sammenlignet med NOK millioner i fjor. EBITDA var på NOK millioner kroner sammenlignet med millioner i fjor. Yaras omsetning og andre inntekter var på NOK 46,6 milliarder i 2005, en økning på 8 % sammenlignet med Netto kontantstrøm tilført fra driften i 2005 var NOK millioner, i hovedsak som følge av god inntjening og utbytte på NOK 702 millioner fra felleskontrollert virksomhet (joint-ventures). Netto kontantstrøm tilført fra driften i 2004 var NOK millioner. Reduksjonen fra 2004 skyldtes i hovedsak større skatteinnbetalinger og økning i netto driftskapital. Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter i 2005 var NOK millioner, som inkluderer investeringene i Burrup og Rossosh så vel som vedlikeholdsinvesteringer og prosjekter knyttet til kapasitets- og kostnadsforbedringer. Nedstrømsegmentet oppnådde et driftsresultat på NOK millioner i 2005, sammenlignet med NOK millioner i fjor. EBITDA var på NOK millioner, i forhold til NOK millioner i fjor. Salg av gjødsel i 2005 var ca. 3 % lavere enn i 2004, noe som først og fremst skyldtes en bevisst reduksjon i handel med lav-margin produkter i Asia og redusert salg i Brasil. I Europa økte Yara sin markedsandel, primært på bekostning av import. Marginene ble noe svakere sammenlignet med rekordåret 2004, hovedsakelig på grunn av lavere etterspørsel i flere markeder som ble rammet av tørke. Industrisegmentets driftsresultat i 2005 var NOK 515 millioner, mot NOK 448 millioner i samme periode i EBITDA ble NOK 720 millioner, sammenlignet med NOK 696 millioner i fjor. Salget av nitrogenkjemikalier og miljøprodukter var i vekst, og marginene for teknisk ammoniumnitrat ble forbedret i takt med økt aktivitet innen kull- og mineralutvinning. Oppstrømsegmentet fikk et driftsresultat i 2005 på NOK millioner sammenlignet med NOK millioner forrige år. EBITDA ble NOK millioner sammenlignet med NOK millioner i Samlet produksjon i 2005 var på ca. 13 millioner tonn, nær full kapasitet og 6 % høyere enn i Salgsprisene

5 styrets årsberetning side/ var høyere enn i fjor og var den viktigste årsak til resultatforbedringen, mens energikostnadene i europeiske anlegg økte i forhold til året før. Yara styrket sin finansielle fleksibilitet gjennom året ved både å levere et rekordresultat og forbedret finansiering. I juni inngikk selskapet en 7-årig låneavtale på USD millioner med et syndikat av 18 banker om en rullerende lånefasilitet i flere valutaer. Dette gir tilstrekkelig likviditet for videreutvikling av selskapet. Den langsiktige kredittvurderingen fra Standard & Poor ble i desember satt opp til BBB+. Dette er basert på Yaras ledende posisjon som verdens største distributør av gjødsel og produsent av nitrogen, selskapets kostnadsprofil som et resultat av økt kapasitet i land med lave gasspriser, god geografisk spredning og finansiell styrke. Yaras netto rentebærende gjeld ved årets slutt var på NOK millioner, mens totale eiendeler var på NOK millioner. Egenkapital per 31. desember 2005 var NOK millioner. Ved årets slutt hadde Yara NOK millioner kroner i kontanter og bankinnskudd og NOK millioner i ubenyttede trekkfasiliteter. Likviditet og finansiell styrke i selskapet betegnes som tilfredsstillende. Yaras samlede risikoeksponering er analysert og vurdert på konsernnivå. Risikovurdering er integrert som en løpende del av virksomheten på både konsernnivå og på selskapsnivå. På den måten øker Yara sin mulighet til å utnytte forretningsmuligheter. Yaras viktigste markedsrisiko er knyttet til marginen mellom prisen på nitrogengjødsel og prisen på naturgass. Selv om disse prisene til en viss grad henger sammen, er marginen avhengig av etterspørsel etter planteernæring i forhold til energietterspørsel. Mens marginene har nådd et høyere toppunkt i tidligere konjunkturperioder, var 2005 et år med marginer over gjennomsnittet. Yara har et veletablert system for styring av kreditt- og valutarisiko med definerte grenser for eksponering både på kundeog landsnivå. Yaras geografisk spredte portefølje reduserer selskapets samlede kreditt- og valutarisiko. Ettersom handel med gjødsel primært skjer i amerikanske dollar, både når det gjelder inntekter og råvarepriser, er Yaras mål at gjeld også skal være i dollar for å redusere netto eksponering i amerikanske dollar. Yara har en konservativ finansiering, der størstedelen av netto rentebærende gjeld er 10-års obligasjoner i amerikanske dollar til fast rente. Styret er av den oppfatning at konsernregnskapet gir et rettvisende bilde av av gruppens resultat for 2005 og den finansielle stillingen per 31. desember I henhold til regnskapsloven 3-3, bekrefter vi at årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. Det er viktig for Yara å opprettholde en høy standard for helse, miljø og sikkerhet. Selskapets arbeidsmiljø anses å være tilfredsstillende. I Norge har flere av datterselskapene inngått IA-avtaler (inkluderende arbeidsliv), som er utviklet for å støtte en kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljøet. Sykefraværet var på 3,2 % for Yaras produksjonsenheter, en nedgang fra 3,5 % året før. Fraværsskadefrekvensen (antall fraværskader per millon arbeidstimer) var 0,9 for Yara-ansatte og kontraktører noe som er en bedring fra 1,1 i Dette er på linje med de beste resultatene for sikkerhet innen den internasjonale kjemiske industrien og oljeindustrien. Gjennomsnittet i europeisk gjødselindustri uten at Yara er regnet med var en fraværskadefrekvens på 5,5 i I Yara inntraff det i 2005 én alvorlig ulykke, i Rostock i Tyskland. En ansatt omkom etter å ha blitt eksponert for ammoniakkgass. Ulykken skjedde under nedkjøling av en ammoniakktank som skulle inn i produksjon etter inspeksjon, da det oppstod en plutselig trykkøkning etterfulgt av en eksplosjon. Eksisterende industrielle retningslinjer for sikkerhet ble fulgt, men disse var ikke tilstrekkelige til å forhindre ulykken. Erfaringen fra hendelsen er formidlet til alle relevante deler av Yaras organisasjon, og programmet for adferdsbasert sikkerhet er under utarbeiding. Dette kompletterer Yaras systematiske tilnærming til helse, miljø og sikkerhet. Styret tar til etterretning den positive trenden i skadefraværsfrekvensen, men merker seg også at det fortsatt må gis høy prioritet i arbeidet med å gjøre forbedringer innen helse, miljø og sikkerhet. Yara er underlagt miljøkrav med hjemmel i lover og forskrifter i de forskjellige land der selskapet utøver sin virksomhet. Disse kravene omfatter blant annet utslipp til luft og vann, behandling av farlig avfall, samt transport av farlige stoffer og opprydning etter tidligere virksomhet. Utslipp fra Yaras produksjonsanlegg lå i 2005, med unntak av mindre kortvarige overskridelser ved enkelte anlegg, innenfor godkjente grenser. Overskridelsene har imidlertid ikke ført til pålegg fra myndighetene. Generelt oppfyller Yara de best oppnåelige utslippsnivåene fastsatt av den europeiske bransjeforeningen for gjødselprodusenter, European Fertilizer Manufacturing Association (EFMA). Når det gjelder energiøkonomi-

6 styrets årsberetning side/ sering, oppnår Yaras ammoniakkanlegg bedre resultater enn bransjegjennomsnittet. Yara har utviklet en ny katalysatorteknologi for reduksjon av klimagassen N2O ved sine anlegg for produksjon av salpetersyre. Installasjonen av denne teknologien er igangsatt og teknologien utnyttes kommersielt. Yara står således godt rustet til å møte utfordringene knyttet til reduksjon av klimagassutslipp. Yara har en rekke anlegg som har vært i drift over mange år. Påvirkning av jord og grunnvann og andre forhold er vanlig på slike steder, noe som kan kreve opprydding i henhold til lokal lovgivning. Yara har forsøkt å identifisere slike virkninger der de kan påvises og har iverksatt renovering, utbedringstiltak eller sikringsprosedyrer i samarbeid med aktuelle myndigheter. Ved utgangen av 2005 hadde Yara 6586 fast ansatte. For å få tilgang til riktig kompetanse, er Yara opptatt av å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere med ulik erfaring, alder, kjønn, nasjonalitet og interesser. Styret og ledelsen er seg også bevisst samfunnets forventninger når det gjelder å etablere tiltak for mangfold i konsernet og selskapets styre. Yaras globale nærvær og forretningsmodell har skapt en rikt sammensatt organisasjon når det gjelder nasjonaliteter og med ansatte som representerer et bredt mangfold. I den norske delen av organisasjonen er det 18 % kvinner mens det er 8 % kvinner i høyere lederstillinger. Yara har som ambisjon å øke kvinneandelen i ledende stillinger både i og utenfor Norge. Med det siktemål å forbedre balansen mellom kjønnene i ledende stillinger arrangerte selskapet i 2005 et todagers arbeidsseminar der kvinnelige ledere fra Yaras globale organisasjon møtte toppledelsen for å diskutere forslag til forbedringer. Tiltakene innkluderer et mentorprogram og et kvinnenettverk som brukes som høringsorgan for forslag fra ledelsen. I Norge er 6 kvinner fra Yara med i Næringslivets Hovedorganisasjons (NHOs) Female Future Program, et prosjekt som skal øke antall kvinner i ledelse og styreverv. Sosial ansvarlighet/afrika Yara er den eneste globale aktøren i gjødselindustrien med en tilstedeværelse i Afrika, hvor selskapet har vært i 25 år. Yara har gått sammen med FNs Tusenårsprogram med støtte til en grønn revolusjon i Afrika. Yaras sosiale engasjement i Afrika omfatter tre prosjekter: Yarastiftelsen og Yaraprisen, Yara landsbyprosjekt og Yara landbrukprosjekt. Hvert prosjekt er koblet til målsetninger foreslått i FNs Tusenårsplan mot hungersnød; gratis skolemat, utvikling av lokalt jordbruk og jordbruksmarked og støtte av lokale tiltak for å gjennomføre en grønn revolusjon i Afrika. Styret i Yara-Stiftelsen, som består av annerkjente eksperter på innenfor området, valgte i 2005 å gi den aller første Yaraprisen for den Afrikanske Grønne Revolusjonen til statsministeren i Etiopia, Meles Zenawi, for hans bidrag til forbedret matsikkerhet og ernæring. Yaraprisen ble overrakt av professor Jeffrey Sacks, direktør for FNs Tusenårsprosjekt, under en seremoni i Oslo den 3. September. Yara har også vedtatt å adoptere FNs Global Compact basert på ti vedtatte prinsipper med etiske retningslinjer. De ti prinsippene omfatter spesielle temaer relatert til menneskerettigheter, arbeidsmiljøstandarder, miljøvern og korrupsjon. FNs Global Compact tilbyr mulighet for alle deltagere til å engasjere seg gjennom konferanser, utveksling av informasjon, skolerings- og partnerskapsprosjekter med det siktemål å støtte FNs mål for global utvikling. Yaras styre og ledelse Yaras styre ble valgt for to år i De fem aksjonærvalgte medlemmene har alle omfattende ledererfaring fra ulike internasjonale industriselskaper. De tre medarbeidervalgte styremedlemmene representerer organisasjonens tre forskjellige segmenter og har vært ansatt i selskapet i mellom 9 og 33 år. Tre av styrets åtte medlemmer er kvinner, der to er aksjonærvalgte og en er fra de ansatte. Styret avholdt åtte møter i løpet av Det er oppnådd enighet i Yara om ikke å etablere en bedriftsforsamling. Styret er følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamling og aksjonærer. En kompensasjonskomité ble etablert som en underkomite i april Yara har ingen egen revisjonskomité da revisjonssaker blir behandlet av hele styret. Styret vil vurdere å etablere en revisjonskomité i løpet av I løpet av året er det gjort en endring i rapporteringsstrukturen innen ledelsen i selskapet. Fra slutten av 2005 rapporterer segmentdirektørene nå til konsernsjef. Vise-administrerende direktør Daniel Clauw skal nå ha et bredere fokus på strategi, veksttiltak, forretningsaktiviteter, kommersiell praksis og strategi. Selskapets mål Yaras visjon beskrives som We strive for better yield. Denne formuleringen har en dobbelt betydning: Yaras gjød-

7 styrets årsberetning side/ sel- og industriprodukter bidrar til bedre produktivitet og avkastning for kundene, og selskapet bestreber seg på å maksimere avkastningen for sine aksjonærer. Forretningsideen er å omdanne energi og nitrogen fra luft til nyttige produkter for landbruks- og industrikunder. Yaras ambisjon om å være bransjeleder blir virkeliggjort gjennom tre strategiske mål: Å levere ledende operasjonelle og økonomiske resultater Å bidra til utvikling og konsolidering i bransjen Å utvikle en kultur kjent for lederskap som er basert på et klart verdisett. Yaras grunnleggende verdier er ambisjon, tillit, ansvarlighet og lagarbeid. For hver av disse verdiene har Yara definert en rekke krav til holdninger som er i pakt med disse verdiene. Yara har gjennom 2005 ytterligere forbedret sin finansielle stilling gjennom høyere kontantstrøm, konkurransedyktig finansiering og solid kredittverdighet. Initiativene for å konsolidere industrien beskrevet tidligere i denne rapporten støtter Yaras ambisjoner innen strategiske nøkkelområder. Like viktig er det at Yara har posisjonert seg for videre vekst gjennom forberedelser for utbygging av Qafco basert på en ny 25-årig gassavtale i Qatar. Yaras viktigste økonomiske mål er å maksimere aksjonærenes avkastning over tid. Yara har definert en nedre grense på 7 % avkastning etter skatt for nye prosjekter, som reflekterer Yaras kapitalkostnader, men med ambisjoner om å oppnå minimum 10 %. Yara har som mål å ligge på minst 10 % CROGI i gjennomsnitt over forretningssyklusen for eksisterende virksomhet. Disse målene er ambisiøse og det finnes god dokumentasjon på at selskaper som oppnår slike mål har gitt svært god avkastning til aksjonærene. Yaras gjennomsnittlige lønnsomhet de siste fem årene uttrykt ved CROGI utgjør 11,5 %. Yara forventer å gi til sammen % av resultat etter skatt tilbake til aksjonærene i gjennomsnitt i løpet av konjunkturperioden som summen av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Så lenge Yara opprettholder en attraktiv lønnsomhet også for sine vekstprosjekter, vil det ikke være ønskelig med et utbyttenivå som begrenser Yaras muligheter for vekst. Følgelig må Yara etablere et optimalt utbyttenivå, som også tar hensyn til konsernets evne til å foreta interessante og lønnsomme investeringer. Yaras utbyttepolitikk er å utbetale minst 30 % av resultat etter skatt i gjennomsnitt over en forretningssyklus. Yara mener at det vil være gunstig for aksjonærene at selskapet forsøker å oppnå en gradvis økning og forutsigbarhet i det absolutte utbyttenivået over år, uavhengig av konjunkturene. Derfor forventer Yara å betale ut noe mer enn 30 % av resultatet etter skatt i år med en kontantstrøm fra driften som er lavere enn normalt, og noe mindre enn 30 % i år med sterkere kontantstrøm fra driften enn normalt. Yara vil foreta tilbakekjøp av aksjer når visse vilkår er oppfylt. Tilbakekjøp av aksjer er mer fleksibelt enn utbytte og for aksjonærer i enkelte land gir tilbakekjøp skattefordeler sammenlignet med utbytte. Generalforsamlingen kansellerte i 2005 de tilbakekjøpte aksjer fra 2004 og innløste aksjer fra den Norske Stat, og holdt således statens eierandel konstant på 36,21 %. I 2005 kjøpte Yara tilbake ca. 6,5 millioner aksjer som en del av et tilbakekjøpsprogram godkjent av generalforsamlingen med intensjon om å slette disse aksjene. Inkludert innløsningen av aksjene fra staten, men ikke inkludert det forholdsmessige og planlagte tilbakekjøpet av aksjer fra staten i 2006, er det i 2005 kjøpt tilbake aksjer for NOK 798 millioner. Yara har vedtatt å tilby sine ansatte i Norge muligheten til å kjøpe aksjer innenfor et etablert program. Med det siktemål å optimalisere forvaltningen av programmet er det etablert en stiftelse for salg av aksjer til ansatte. Stiftelsen kjøpte aksjer hvorav var solgt per 31. desember Aksjene ble solgt til 825 ansatte. Utsikter for 2006 De globale kornbeholdningene er igjen forventet å minke i Dette er bekymringsfullt, spesielt for folkerike land i Asia der kornlagrene er på det laveste. Under tilsvarende perioder tidligere har disse landene forsøkt å øke forbruket av gjødsel for å øke den innenlandske matproduksjonen. Mens lave kornlagre forventes å gi en god etterspørsel etter gjødsel, vil energi prisene stige og gi høyere produksjonskostnader i Mens høye energipriser i USA normalt sett gir en høy minstepris på gjødsel, kan høye energipriser i Europa redusere Yaras marginer sammenlignet med det rekordartede gjennomsnittsnivået i Det forventes en økning i ny produksjonskapasitet i 2006 i forhold til i På den annen side kan økte priser på energi føre til lavere produksjonskapasitet. Den kinesiske eksportskatten på 30 % kan føre til redusert eksport ut av Kina sammenlignet med Den samlede effekten på tilbud/etterspørsel og gjødselprisene forblir usikre.

8 styrets årsberetning side/ Det nødvendige investeringsnivået for å opprettholde produksjonskapasiteten på nåværende nivå er beregnet til mellom NOK millioner per år. Yaras totale investeringsnivå i 2006 kan bli betydelig høyere avhengig av hvilke og hvor attraktive vekstmulighetene blir. Yara har historisk klart å oppnå høyere vekst i perioder når bransjens marginer har vært lavere enn de var i Yaras finansielle soliditet forventes å forbli sterk. Konsernregnskapet er utarbeidet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRSs), som fastsatt for bruk i EU. Overgangen til IFRSs har ingen store konsekvenser for Yara. Egenkapitalen den 1. januar 2004 ble redusert med NOK 511 millioner etter innføringen av IFRSs. Regnskapsprinsippene under IFRSs er vedlagt i det konsoliderte regnskapet og detaljene om virkningene av innføringen fremgår av note 29. Yara International ASA Morselskapet Yara International ASA rapporterte et overskudd etter skatt på NOK 5 millioner. Utbytte Styret foreslår at det utbetales et utbytte på NOK 2,35 per aksje, totalt NOK 724 millioner. Kombinert med overskuddet i Yara International ASA innebærer dette en total reduksjon på NOK 719 millioner av morselskapets egenkapital. Egenkapital i morselskapet per 31. desember 2005 som kan utdeles som utbytte utgjorde NOK millioner etter avsetning til utbytte for Summen av foreslått utbytte og tilbakekjøp av aksjer i 2005 utgjør NOK millioner, som tilsvarer ca. 40 % av resultat etter skatt i Styret i Yara International ASA Oslo, 24. mars 2006 Øivind Lund Styreleder Åse Aulie Michelet Styremedlem Charlotte Dyrkorn Styremedlem Leiv L. Nergaard Styremedlem Arthur Frank Bakke Styremedlem Jørgen Ole Haslestad Styremedlem Lone Fønss Schrøder Styremedlem Frank Andersen Styremedlem Thorleif Enger Konsernsjef

9 Virksomhetsstyring side/ virksomhets- styring Børs og er underlagt norsk verdipapirlovgivning. Regnskapene føres etter den internasjonale standarden, International Financial Reporting Standard (IFRS). Overgangen fra N GAAP til IFRS og konsekvensene av dette er lagt ved i note 29 i det samlede konsernregnskapet. En proaktiv og åpen virksomhetsstyring er nøkkelen til bedre koordinering av interessene til aksjonærer, ledelse, medarbeidere og andre interessenter. Yara mener at en god eierskapsutøvelse er avgjørende for å oppnå bærekraftig forretningsadferd og verdiskapning. Yara har vokst fram gjennom en blanding av vitenskapelige og kommersielle utfordringer som har revolusjonert moderne jordbruk. Helt fra starten av har selskapet kombinert solide kommersielle prinsipper med et langsiktig vekstperspektiv. Dette inkluderer en samfunnsbyggende rolle som har skapt en bevissthet omkring sosial ansvarlighet. Yaras målsetning er å utøve virksomhetsstyring på en måte som er representativ for et ambisiøst og multinasjonalt selskap, og med en etablert praksis tilpasset de spesielle utfordringene et globalt gjødselselskap som Yara møter. Styret har det overordnede ansvaret for virksomhetsstyringen i Yara og det er besluttet at selskapet skal oppfylle norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, som utkom første gang i desember Denne standarden stiller krav utover det som er fastsatt ved lov. Nedenfor beskrives hovedtrekkene i denne standarden. Forretningsvirksomhet Yaras forretningsvirksomhet er tydelig definert i vedtektene og beskrevet i styrets beretning sammen med selskapets mål og strategier. Yara er notert på Oslo Egenkapitalnivå Yara har et egenkapitalnivå som er tilpasset selskapets mål, strategi og risiko. Utbyttepolitikken, beskrevet i styrets beretning og i avsnittet om Yara-aksjen, åpner for forutsigbare utbetalinger i kommende år. Ny egenkapital vil kun bli innhentet når gode investeringsmuligheter foreligger. Yara utøver et program for tilbakekjøp av aksjer som en del av politikken overfor selskapets aksjonærer. Selskapet har kjøpt tilbake ca. 6.5 millioner aksjer og tilbakekjøpt 1,7 millioner aksjer fra den norske stat. Styret har godkjent et tilbakekjøp av inntil ca. 16 millioner aksjer innen den 19. mai Begrunnelsen for tilbakekjøpet er beskrevet i styrets beretning. Likhet for aksjonærer Alle Yaras aksjonærer har like rettigheter og det er kun én aksjeklasse. Transaksjoner som omfatter egne aksjer, slik som tilbakekjøpsprogrammet, gjøres vanligvis på børsen for å sikre at det blir benyttet markedspriser. Aksjer tilbakekjøpt av den norske stat følger også et prinsipp om å bruke prinsipper om markedspris. Det er ingen begrensninger på kjøp eller salg av aksjer så lenge regler om innsidehandel følges. Finansmarkedet Kommunikasjon med finansmarkedet er basert på prinsippet om åpenhet og likebehandling av alle aksjonærer. Yaras hjemmesider ( innehol-

10 Virksomhetsstyring side/10 der en oppdatert finanskalender og en mengde informasjon for investorer. Yara er tildelt Oslo Børs informasjons- og engelskmerke, som bekrefter at Yara oppfyller en rekke informasjonskrav utover en definert minstestandard. Yaras styre mottar regelmessige oppdateringer fra ledelsen om hvordan selskapet oppfattes i finansmarkedet. I 2005 ble Yara tildelt flere utmerkelser for sitt IR-team og regnskapsføring som er beskrevet i avsnittet om Yara-aksjen i slutten av denne rapporten. Overtakelsesforsøk Ved et eventuelt overtakelsesforsøk vil Styret og ledelsen gi sin anbefaling om man anser at et slikt salg for å være attraktivt for aksjonærene. Norsk lovgivning regulerer overtakelsesforsøk. Beslutninger vedrørende et eventuelt bud for å overta selskapet skal, i henhold til norsk lov, gjøres overfor aksjonærene på generalforsamlingen. Nærstående parter Det har ikke forekommet noen vesentlige transaksjoner med nærstående parter i 2005, bortsett fra ordinære kommersielle transaksjoner med datterselskaper og tilknyttede selskaper. Foruten de obligatoriske reguleringene i foretaksregisterlovens ( 3-8, 3-9), bruker Yara de nye IFRS reglene for å fastsette hvem som er nærstående partnere. Transaksjoner med nærstående parter er lagt ved i note 28 til konsernregnskapet. Yaras styringsdokumenter omfatter: Vedtekter Instruks for valgkomitéen Styreinstruks Retningslinjer for internrevisjon Kompensasjonskomitéens mandat Innsideregler Etiske retningslinjer Forretningsadferd og CSR politikk Yaras regler for forretningsadferd og sosial ansvarlighet ble revidert i 2005 og har som målsetning å sikre at alle ansatte i Yara skal handle konsekvent i henhold til kvalitetskrav og forretningsmessige mål. Alle ansatte i Yara oppfordres til å stille spørsmål og reise problemstillinger og drøfte disse spørsmålene med angitte ledere. Yara har prosedyrer for å håndtere ulykker og uventede hendelser som naturkatastrofer. Regelmessige øvelser sørger for at prosedyrene virker i praksis. Generalforsamlingen Den årlige generalforsamlingen holdes normalt i mai. På generalforsamlingen har alle aksjonærer rett til å framsette forslag til dagsorden, til å møte, uttale seg og avgi stemme. Norsk selskapslovgivning krever at aksjonærene møter personlig eller ved fullmektig for å kunne stemme. Aksjene må være registrert i Verdipapirsentralen dersom aksjonærene ønsker å avgi stemme for sine aksjer på generalforsamlingen. Innkalling og dokumenter til møtet sendes til alle aksjonærene individuelt, eller til deres depotbank minst to uker før møtet. Generalforsamlingen velger valgkomitéen, aksjonærenes styrerepresentanter, fastsetter godtgjørelse til styrets medlemmer, godkjenner årsregnskapet og årsberetningen samt eventuelle forslag om utbyttebetaling. I samsvar med norsk lovgivning og etter forslag fra styret, utnevner aksjonærene ekstern revisor og vedtar godtgjørelsen til ekstern revisor. Styrets leder, konsernsjef og revisor er tilstede på generalforsamlingen, og normalt sett også resten av styret og valgkomitéen. Møtet ledes av en uavhengig og kvalifisert person. Valgkomitéen Valgkomitéen består av fire uavhengige medlemmer som er valgt av generalforsamlingen for to år av gangen. Alle fire medlemmene er uavhengige av styret og ledelsen. Valgkomitéen hadde ett møte i 2005, og vil legge frem sitt forslag til styre på generalforsamlingen i mai Ved valg av kandidater til styret legges Yara virksomhetsstyrings struktur Styret Generalforsamlingen Valgkomitéen Kompensasjonskomitéen Konsernsjef Ledelsen

11 Virksomhetsstyring side/11 det vekt på kompetanse, erfaring, kapasitet og mangfold både for hvert medlem og for gruppen som helhet. Valgkomitéen framsetter også forslag til generalforsamlingen om en styregodtgjørelse som skal gjenspeile det arbeidet krever av ansvar, kompetanse og tidsbruk, samt arbeidets kompleksitet. Godtgjørelsen er et fast beløp som ikke er resultatavhengig og ikke innebærer opsjoner. Generalforsamlingen tar alle avgjørelser. Etter avtale med fagforeningene, har ikke Yara bedriftsforsamling. Yara mener at dette bidrar til en mer direkte kommunikasjon mellom aksjonærer og ledelsen, øker ansvarligheten og fører til raskere og bedre beslutningsprosesser i selskapet. Styret Styret velges for en periode på to år av gangen. Styret består av åtte medlemmer hvorav to av fem aksjonærvalgte og en av tre ansatterepresentanter er kvinner. (Norsk lovgivning har bestemmelser om ansatterepresentasjon og vil fra 2006 også ha bestemmelser om representasjon av begge kjønn i styrer). Alle aksjonærvalgte representanter er uavhengige av ledelsen og hovedaksjonærene. Verken konsernsjefen eller andre medlemmer av toppledelsen er medlemmer av styret. I tråd med norsk selskapslovgivning har styret et overordnet ansvar for selskapets ledelse, mens konsernsjefen er ansvarlig for den daglige ledelsen. Styret fører tilsyn med den daglige ledelsen slik den utøves av konsernsjefen og selskapets virksomhet for øvrig, og sørger for at tilfredsstillende styrings- og kontrollsystemer er på plass. Styrets interne instrukser fastsetter nærmere styrets rolle i forhold til selskapets ledelse og andre bedriftsorganer. Konsernsjefens myndighetsområde og ansvar er definert nærmere for å gi styret mulighet til å konsentrere seg om virksomhetsstyring, selskapets strategi og organisasjon. Styrets arbeid følger en årsplan, og styret utfører en evaluering hvert år av egne rutiner og prosesser. Styret hadde 8 møter i Styrets leder mottok i 2005 en godtgjørelse på NOK mens hvert enkelt av styremedlemmene mottok en godtgjørelse på NOK Se årsrapporten og note 28 for nærmere informasjon om styremedlemmenes kompetanse og uavhengighet. Norske lover og regler for virksomhetsstyring krever at hele styret blir involvert i drøftinger og beslutninger. Aksjeloven fastslår at styret ikke kan fatte vedtak uten at alle styremedlemmene har fått anledning til å delta i behandlingen av den aktuelle saken i den grad det er mulig. Følgelig er etablering av en eller flere styrekomitéer mindre vanlig i Norge enn i enkelte andre jurisdiksjoner. Yaras styre har valgt å etablere en kompensasjonskomité. I 2006 vil det bli vurdert å etablere en revisjonskomité. Styre vil i 2006 også vurdere å velge en nestleder. Kompensasjonskomitéen Kompensasjonskomitéen består av tre medlemmer valgt av og blant styrets medlemmer. Komitéen forbereder og legger fram forslag for styret om forhold som gjelder konsernsjefens godtgjørelse, pensjon og andre forhold. Eventuelle fremtidige endringer i rammer for aksjeinsentivordninger vil godkjennes av generalforsamlingen. Kompensasjonskomitéen avholdt to møter i Ledelsens revisjonskomité Yaras internrevisjon står ansvarlig overfor styret og ledelsens revisjonskomité. Yaras internrevisjon er ansvarlig overfor styret og vurderer hvert år om Yaras prosedyrer for virksomhets- og risikostyring er tilfredsstillende. Opplysninger om status og resultatene av den årlige revisjonsplanen og om hvorvidt avdelingenes ressurser er tilstrekkelige, blir formidlet til styret når dette er påkrevd. Internrevisor har rett og plikt til å informere styret om misligheter/korrupsjon eller andre forhold som etter hans/hennes mening kan påføre selskapet alvorlig skade. Internrevisjon har ubegrenset adgang til alle funksjoner, arkiver, eiendommer og medarbeidere og har full og fri adgang til styret. Yara har opprettet en revisjonskomité for ledelsen som skal assistere konsernsjefen og styret i deres forpliktelser om tilsynsansvar i henhold til de norske reglene om virksomhetsstyring og regelverket ved Oslo Børs. Konsernsjefen er leder for komitéen og oppnevner tre medlemmer fra ledelsen. Ekstern revisjon Yaras eksterne revisor deltar i styremøtet der årsregnskapet skal godkjennes og har møter med styret, uten at Yaras ledelse er til stede, minimum en gang i året. Norske lover og regler regulerer hvilke tjenster ekstern revisor kan utføre i tillegg til ekstern revisjon. Godtgjørelsen til Yaras eksterne revisor fremgår av note 27 i konsernregnskapet. Konsernsjefen Konsernsjefen utgjør et formelt selskapsorgan i henhold til norsk selskapsrett. Konsernsjefen er ansvarlig for den daglige ledelsen av selskapet. I Yara er fordelingen av funksjoner og ansvar nærmere definert i styreinstruksen, som fastsettes av styret og er lagt ut på Yaras

12 Virksomhetsstyring side/12 nettsider ( i stiftelsesdokumentet og i Yaras etiske retningslinjer. Ledelsen Konsernsjefen oppnevner ledelsen som bistår med forvaltningsoppgaver som styret har delegert til ham/henne og den daglige ledelsen, herunder selskapets drift og organisasjon. Konsernsjefen fastsetter ledelsesinstrukser etter drøftelser med styret. Ledelsesinstruksen, samt oppgavebeskrivelser og bevillingsfullmakter som gis til hvert medlem av ledelsen, gjenspeiler ledelsens felles ansvar for å sikre Yaras overordnede interesser og beskytte Yaras økonomiske stilling. Godtgjørelse til konsernsjefen Styret fastsetter konsernsjefens godtgjørelse etter forslag fra kompensasjonskomitéen. Styret fastsetter også vilkårene for selskapets insentivprogram for ledere og enkelte nøkkelpersoner. Konsernsjefen fastsetter godtgjørelsen til andre medlemmer av ledelsen. Godtgjørelse til styret og valgkomitéen fastsettes av generalforsamlingen. Faktisk godtgjørelse som er utbetalt til konsernsjefen og selskapets styrende organer i 2005, er nærmere beskrevet i note 28 i konsernregnskapet.

13 side/13 Konsolidert Resultatregnskap Proforma Proforma IFRS NGAAP NOK millioner, unntatt aksjeinformasjon Noter Driftsinntekter Andre inntekter Råvarebaserte derivater gevinst/(-tap) 25, Driftsinntekter og annen inntekt Råvarer, energikostnader og frakt 23 (36.843) (25.114) (32.653) (29.617) Beholdningsendring egen produksjon 448 (112) (155) 16 Lønn og lønnsavhengige kostnader 5,7,20 (3.541) (2.673) (3.444) (3.216) Avskrivninger 6,15,16 (1.348) (1.091) (1.427) (1.147) Andre driftskostnader 7,24,25,28 (1.444) (1.470) (1.837) (1.766) Driftskostnader 6 (42.728) (30.461) (39.518) (35.730) Driftsresultat Andel resultat i tilknyttede selskaper 6, Renteinntekter og andre finansinntekter 8,25, Resultat før rentekostnader og skatter (EBIT) Valutagevinst/(-tap) 8,25,26 (525) Rentekostnader og andre finansielle poster 8,25,26 (483) (284) (399) (359) Resultat før skatt og minoritetsinteresser Skattekostnad 9 (1.014) (816) (1.211) (966) Årets resultat Minoritetsinteresser (11) (6) 20 (3) Årets resultat etter minoritetsinteresser Resultat per aksje 10,20 8,98 11,90 6,84 Veid gjennomsnittlig antall aksjer 1) ) Veid gjennomsnittlig antall aksjer ble redusert i fjerde kvartal 2004, andre, tredje og fjerde kvartal 2005, på grunn av tilbakekjøpsavtale

14 side/14 Konsolidert oppstilling over innregnede Inntekter og kostnader Proforma IFRS NOK millioner Noter Gevinst/(tap) på kontantstrømsikring - (77) (77) Omregningsdifferanser av utenlandske selskaper 650 (753) (684) Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger 20 (249) (8) (8) Skatt på poster ført direkte i egenkapital Årets resultat ført direkte i egenkapital (835) (766) Overføringer Overført til resultat vedr kontantstrømsikring Skatt på poster overført fra egenkapital (3) - Årets resultat Sum inntekter og kostnader for perioden Henførbart til Aksjonærer Minoritetsinteresser 21 2 (24) Sum Konsolidert Balanse 31 desember NOK millioner Noter Eiendeler Anleggsmidler Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 15, Tilknyttede selskaper 6, Andre langsiktige eiendeler 13, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varebeholdninger Kundefordringer 14, Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler Andre kortsiktige eiendeler 10, Kontanter og bankinnskudd 10, Sum omløpsmidler Sum eiendeler 6,

15 side/15 NOK millioner, unntatt antall aksjer Noter Forpliktelser og egenkapital Egenkapital Aksjekapital Egne aksjer (11) (5) Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Egne aksjer (670) (201) Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Egenkapital 3, Langsiktige forpliktelser Pensjonsforpliktelser 20, Utsatt skatteforpliktelse Andre langsiktige forpliktelser 5, Langsiktige avsetninger Langsiktig rentebærende lån 19, Sum langsiktige forpliktelser Kortsiktige forpliktelser Leverandørgjeld og annen gjeld 6,18, Skattegjeld Kortsiktige avsetninger Andre kortsiktige forpliktelser Banklån og andre kortsiktige rentebærende forpliktelser 17, Første års avdrag på langsiktig lån 19, Sum kortsiktige forpliktelser Sum forpliktelser og egenkapital Antall utestående aksjer 1) ) Antall aksjer ble redusert i fjerde kvartal 2004, andre, tredje og fjerde kvartal 2005 på grunn av tilbakekjøpsavtale. Styret i Yara International ASA Oslo, 24. mars 2006 Øivind Lund Leiv L. Nergaard Lone Fønss Schrøder Åse Aulie Michelet Styreleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Arthur Frank Bakke Frank Andersen Charlotte Dyrkorn Jørgen Ole Haslestad Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Thorleif Enger Konsernsjef

16 side/16 Konsolidert kontantstrømoppstilling Proforma Proforma IFRS NGAAP NOK millioner Noter Operasjonelle aktiviteter Driftsresultat Justeringer for å avstemme driftresultat mot netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Avskrivninger 15, Betalte skatter (1.342) (494) (555) (918) Utbytte fra tilknyttede selskaper Mottatte/(betalte) renter og bankgebyrer (181) (101) (160) (233) Gevinst/(tap) ved salg av anleggsmidler (291) (153) (155) (109) Annet (89) (250) (289) (48) Endringer i arbeidskapital Kundefordringer (31) (89) (166) (628) Varebeholdninger (1.242) (180) (651) (564) Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler (493) Leverandørgjeld Annen rentefri gjeld (183) (96) 129 (110) Netto kontantstrøm tilført fra operasjonelle aktiviteter Investeringsaktiviteter Investering i bygninger, maskiner, inventar og lignende 15 (1.471) (1.137) (1.297) (930) Andre langsiktige investeringer (1.161) (210) (251) (281) Netto salg/(kjøp) av kortsiktige investeringer Salg av bygninger, maskiner, inventar og lignende Salg av andre langsiktige investeringer Netto kontantsrøm benyttet til investeringsaktiviteter (2.044) (1.116) (1.310) (734) Finansieringsaktiviteter Opptak av lån Nedbetaling av lån (8.136) (11.947) (12.056) (1.278) Proformajusteringer - - (924) 280 Kjøp av egne aksjer 3 (682) (206) (206) - Tilbakekjøp av aksjer fra den norske stat 3 (116) Betalt utbytte 3 (712) Kontantstrøm til/(fra) minoritetsinteresser (20) (7) (7) (1) Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter (1.284) (1.818) (2.851) (964) Valutakurseffekter på kontantstrøm Netto økning/(reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (122) Kontanter og bankinnskudd ved periodens begynnelse Kontanter og bankinnskudd ved periodens slutt

17 side/17 Regnskapsprinsipper Generelt Yara (konsernet) består av Yara International ASA og datterselskaper. Yara International ASA er et allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Hovedaktivitetene til konsernet er beskrevet i note 06 og 11. Konsernregnskapet som omfatter både virkelige og proformatall, består av konsernet og konsernets interessert i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRSs) og tolkninger utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) som er fastsatt for bruk i EU. Dette er konsernets første konsernregnskap under IFRSs og IFRS 1 har blitt lagt til grunn for utarbeidelsen. Noteopplysninger om overgangen fra NGAAP til IFRSs er gitt i note 29. Konsernregnskapet har blitt utarbeidet basert på historisk kost; justert til å inkludere måling til virkelig verdi for enkelte finansielle instrumenter og råvarebaserte derivater. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet inkluderer Yara International ASA og datterselskap der Yara International ASA direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse inkludert enheter for bestemte formål. Bestemmende innflytelse er som regel oppnådd i de tilfeller hvor Yara besitter mer enn 50% av den stemmeberettigede eierandel. I noen situasjoner kan en enhet kontrolleres gjennom andre virkemidler enn stemmeberettigede eierandeler, f.eks. gjennom kontraktsfestede avtaler. Datterselskap som kjøpes eller selges i løpet av året henholdsvis medtas eller unntas fra konsolidering på det tidspunkt konsernet oppnår eller avgir kontroll. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværender mellom datterselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet i konsernet elimineres. Transaksjoner med tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet elimineres i forhold til konsernets andel i selskapet. Tilknyttede selskap Tilknyttede selskap er investeringer i selskap hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt når konsernet eier mellom 20 og 50 % av stemmeberettiget kapital. Resultater, eiendeler og forpliktelser i de tilknyttede selskaper innregnes i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden er investeringer i tilknyttede selskaper medtatt i konsolidert balanse til kost justert for senere endringer i konsernets andel av nettoeiendeler i det tilknyttede selskapet, langsiktige lån gitt, redusert med mottatt utbytte og redusert med eventuelt verdifall på investeringen. Det konsoliderte resultatregnskapet reflekterer konsernets andel av resultater etter skatt fra det tilknyttede selskapet. Den konsoliderte oppstillingen over innregnede inntekter og kostnader inkluderer konsernets andel av inntekter og kostnader innregnet utenom resultatregnskapet i det tilknyttede selskapet. Eventuelle merverdier ved oppkjøpet utover konsernets andel av netto virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser i det tilknyttede selskapet på oppkjøpstidspunktet innregnes som goodwill. Goodwill er inkludert i balanseført beløp for investeringen og er vurdert for verdifall som en del av investeringen. Når indikatorer for verdifall er eksisterer, vurderer Yara investeringer i tilknyttede selskaper for verdifall. Indikatorer for verdifall kan være negative driftsresultater eller negative markedsforhold. Hvis gjenvinnbart beløp for et tilknyttet selskap er lavere enn balanseført beløp, blir overskytende regnskapsført som verdifall. Siden få av Yaras tilknyttede selskap er notert på børs eller omsettes regelmessig, kan vurdering for verdifall bare sjelden baseres på observerbare markedspriser. Virkelig verdi estimeres i slike tilfeller ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Ved utarbeidelse av regnskapet for noen av de tilknyttede selskaper er det forskjeller i regnskapsprinsippene sammenlignet med Yaras valgte regnskapsprinsipper. Det har derfor, hvor nødvendig, vært gjort justeringer for å presentere konsernregnskapet på samme grunnlag.

18 side/18 Felleskontrollert virksomhet Felleskontrollert virksomhet er foretak hvor konsernet gjennom avtaler med andre parter utøver felles kontroll over virksomheten. Andeler i felles kontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Valuta Omregning av regnskaper i utenlandsk valuta Årsregnskapene til det enkelte selskap som inngår i konsernet er utarbeidet i selskapets funksjonelle valuta, som normalt er det valutaen i landet hvor det er lokalisert. Yara International ASA benyttet NOK som funksjonell valuta som også er presentasjonsvaluta for konsernregnskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet, har regnskapene til utenlandske enheter blitt omregnet til NOK. Balanseposter blir omregnet til kursen ved års slutt, mens resultatposter omregnes basert på månedlig gjennomsnittskurs. Realiserte og urealiserte kursgevinster og tap som oppstår på transaksjoner, eiendeler og forpliktelser i annen valuta enn enhetens funksjonelle valuta, er inkludert i årets resultat. Valutaeffekter som oppstår som følge av omregning er ført mot konsernets egenkapital som omregningsdifferanser. Akkumulerte omregningsdifferanser fra datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet oppstått etter 1. januar 2004, innregnes i resultatregnskapet som en del av gevinst/tap på det tidspunkt utenlandske enheter selges. I selskapenes regnskaper, blir transaksjoner i annen valuta enn selskapets funksjonelle valuta innregnet basert på valutakursen på transaksjonsdatoen. Likvide poster i utenlandsk valuta omregnes basert på balansedagens kurs. Ikke likvide poster som måles basert på historisk kost i en fremmed valuta omregnes ikke på nytt. Valutasikring For å sikre konsernets valutaeksponering inngår konsernet valutabaserte derivate finansielle instrumenter som terminkontrakter. Gruppens regnskapsprinsipper for slike kontrakter fremgår under Finansielle instrumenter. Inntektsføringsprinsipper Salg av varer og tjenester Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i internasjonale råvaremarkeder, blir regnskapsført på det Tidspunkt kunden har overtatt risiko og rettigheter til produktet. Inntekter måles til virkelig verdi av vederlaget mottatt eller til gode, og representerer vederlaget for varen eller tjenesten, etter rabatter og salgsrelaterte avgifter. Yaras rabattavtaler inkluderer faste rabatter forhandlet individuelt med hver kunde, samt variable rabatter som øker med økt volum. Variable rabatter avsettes med estimert beløp ved hver inntektsføring og justeres ved slutten av hvert gjødselsår. I de tilfellene der Yara er agent, for eksempel ved kommisjonssalg, er kun kommisjonsinntekten regnskapsført som driftsinntekt. Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd regnskapsføres på det tidspunkt det anses sannsynlig at konsernet vil motta tilskuddet og konsernet vil oppfylle eventuelle vilkår knyttet til tilskuddet. Offentlige tilskudd som kompenserer virksomheten for kostnader inntektsføres etter hvert som kostnadene påløper. Offentlige tilskudd som kompenserer konsernet for kostprisen for en eiendel innregnes planmessig over levetiden til eiendelen. Utbytte Utbytte fra investeringer innregnes når konsernet har en ubetinget rett til å motta utbyttet. Renteinntekter Renteinntekter innregnes ettersom de opptjenes basert på effektiv rentes metode.