Solvangimage. BYUTVIKLINGSSEMINAR LEVANGER april 2013 INSPIRERENDE FORTID - LEVENDE FREMTID HJERTELIG VELKOMMEN TIL

Transkript

1 Solvangimage LEVANGER april RAPPORT INSPIRERENDE FORTID - - 1

2 FORORD Riksantikvaren har satt i gang en prosess med tanke på varig kulturmiljøfredning av nesten hele Levanger by. Bebyggelsen i sentrum er særpreget og unik i nasjonal sammenheng, med flotte eksempler på hus i sveitser- og jugendstil. Levanger er et av få større områder i Norge oppført i perioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av Med historien og trehusbyen som bakteppe inviterte Levanger kommune, i samarbeid med Nord-Trøndelag arkitektforening og Nord-Trøndelag fylkeskommune den til et nasjonalt byutviklingsseminar. Målsettingen med seminaret var å utvikle en felles plattform for utvikling og nytenking innenfor byutvikling og arkitektur i gammel trehusbebyggelse. Målgruppen for seminaret var arkitekter, landskapsarkitekter, kunstnere, planleggere, politikere og andre som er engasjert i byens utvikling. Seminaret gikk over to dager. Rammen rundt seminaret med byvandring, kunstprosjekt og kulturelle innslag ble planlagt for å underbygge seminarets slagord: Inspirerende fortid levende fremtid - - 2

3 INNHOLD Forord... 2 Program for seminaret... 4 Referat fra foredragsholderne... 5 Byvandring Deltakerliste Kulturell overraskelse i Sjøparken Lev Art - Performance på Stadion Presse

4 LEVANGER - - TORSDAG 25. APRIL Registrering, kaffe Åpning av byutviklingsseminar Velkommen til trehusbyen Levanger år og under fredning, Robert Svarva, ordfører Kort om Levangers unike byplanhistorie, Vegard Hagerup, overarkitekt, STFK Utfordringer for byen i dag, Alf Birger Haugnes, kommunalsjef samfunnsutvikling, Levanger Urbane atmosfærer byutviklingens X-faktor. Lise Nordenborg Myhre, førsteamanuensis ved universitetet i Stavanger Lunsj Tilpasning mellom gammelt og nytt, Håkon Minnesjord Solheim sivilarkitekt ved Helen og Hard AS, Stavanger Hvordan vil fremtidens attraktive steder være? Erfaringen fra juryen i Norges mest attraktive sted, Erling Dokk Holm, forsker ved Markedshøyskolen og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Pause med bespisning Trafikkløsninger og infrastruktur i by, Ola Bettum, professor ved universitetet for miljøog biovitenskap på Ås, egen praksis i INBY AS Byvandring ved Per Anker Johansen og Annar Johansen + kunstnerisk innslag Middag på Backlund hotell med underholdning. FREDAG 26. APRIL Velkommen til dag Kulturarven som ressurs og premiss for byutviklingen, Hans Jackob Hansteen, sivilarkitekt med egen praksis, tidligere professor i bygningsvern ved NTNU og byantikvar i Oslo Erfaringer fra prosjekter i Trondheim. Hva kan andre byer lære? Jan Støring, sivilarkitekt ved JST arkitekter AS, Trondheim Pause Hvilken by vil vi ha? Therese Staal Brekke, prosjektleder byutvikling ved Norsk Form Kunst og fellesskapets rom, Anne-Karin Furunes, professor ved kunstakademiet i Trondheim (NTNU) m. fl Lunsj Kunstevent i regi av LevArt. Vel hjem! Konferansier: Vegard Hagerup Byutviklingseminaret arrangeres av Levanger kommune med støtte fra Norske arkitekters landsforbund og N-Trøndelag Fylkeskommune Arr. komitéen: Hilde Monika Røstad, Levanger kommune, Guri Marjane Sivertsen, Levanger kommune, Tove Nordgaard Siv.ark. MNAL/NoTA NB! Det tas forbehold om programendring. Solvangimage PÅMELDING/PRAKTISK INFO Sted: Festiviteten, Levanger Kursavgift : Medlem NAL: kr ,- begge dager/1 590,- en dag Studenter: kr. 990,- begge dager/590,- en dag Andre: kr ,- begge dager/1890,-en dag Prisen inkluderer lunch og kaffe/te Middag: Kortreist buffé på Backlund Hotell: kr. 395, pr. pers. (NB! Ikke inkludert drikke) Overnatting: Overnatting på Backlund Hotell eller Falstadsenteret, Ekne. Overnatting bestilles ved påmelding. NB! Betales separat. Alle priser er pr. pers./pr. natt inkl. frokost. Pris Backlund Hotell: kr. 543,- (dobbeltrom) kr. 885,- (enkeltrom) Pris Falstadsenteret: Kr. 398,- (dobbeltrom) Kr. 690,- (enkeltrom) Transport: Det blir satt opp transport for de som overnatter på Falstadsenteret. Påmelding: Påmelding: Kontaktperson: Hilde Monika Røstad Mail: hilde.monika.rostad@innherred-samkommune.no> Tlf.nr.: / mob.nr Påmeldingsfrist 02. april.2013 FOREDRAGSHOLDERE Lise Nordenborg Myhre Doktorgrad fra universitetet i Cambridge. Har jobbet ved universitetet i Stavanger siden Fagansvarlig for emnet urbaniseringsprosesser. Magistergrad i arkeologi fra universitetet i Oslo. Stedsutvikling, samfunnsplanlegging og kulturminnevern Håkon Minnesjord Sivilarkitekt og prosjektleder hos Helen & Hard siden Har bakgrunn som tømrer, utøver en praktisk tilnærming til arkitektur, en entusiasme for tre som materiale og respekt for håndverk som yrke. Prosjektleder for Vennesla biblioteket ( Erling Dokk Holm Førsteamanuensis/Dekan ved Markedshøyskolen i Oslo. Har doktorgrad fra Arkitekt-og designhøyskolen og har arbeidet og publisert på områder som forbrukersosiologi,politisk teori, byplanlegging og arkitektur. Tidligere ansatt i Norsk Form. Foredragsholder, forfatter og spaltist. Ola Bettum Utdannet landskapsarkitekt fra NLH, med tilleggstudier fra AHO. Professor i landskapsarkitektur ved institutt for Landskapsplanlegging ved UMB (Ås) siden Driver egen praksis i IN`BY as. Tidligere ansatt i Miljøverndepartementet. Hans Jacob Hansteen Sivilarkitekt, NTH 1961.Egen praksis i Arkitektene Hansteen AS med hovedvekt på kulturminnevern. Ledet arb. for Bryggene i Bergen. Har vært Dosent II/Professor II i bygningsvern UNIT-NTH, Rådgiver/ Ekspert for Europarådet og Byantikvar i Oslo. Jan Støring Faglig leder og Sivilarkitekt MNAL hos JST Arkitekter AS i Trondheim. Engasjert leder i Trondhjem arkitektforening,taf, gjennom mange år. Tilknyttet arkitektavdelingen ved NTNU gjennom både undervisning og sensurarbeid. Therese Staal Brekke Prosjektleder i Norsk Forms ressursgruppe for steds-og byutvikling, Bylab. Utdannet arkitekt med spesialisering innen urbanisme ved Ecole d architekture de Paris la Villette i Paris. Har tidligere jobbet i Plan- og bygningsetaten i Oslo. Anne- Karin Furunes Professor ved KIT,utdannet som kunstner og arkitekt.har gjort flere kunstverk i offentlig rom, både i inn og utland. Arbeider for øyeblikket med separatutstillinger i Venezia, Quebec, Helsingfors og New York 2013/14. 4 Layout: Graphicline Studio v/ Tove Nordgaard

5 VEGAR HAGERUP Levangers unike byplanhistorie Levanger er en pionerby i norsk byplanhistorie. Før den første store bybrannen i 1846 hadde Levanger en tett lineær bebyggelse langs sundet, med trange gater. Første landsomfattende bygningslov kom i Dette kjennetegner bygningsloven av 1845: Påbudt byplan i alle lade- og kjøpesteder. Skal være rutenett med kvartaler max kvadratalen (4000m2). Kvartalene skal være adskilt med lige gader, minst 20 alen (12 m) brede og aabne i begge ender. Hus i maks to etasjer. Hjørner mot gatekryss skjæres av. Den 18. april 1846 brenner Levanger. Allerede 13. mai var byplanen godkjent ved kongelig resolusjon og allerede 15. juni samme år var gater og hustomter oppmålt og tildelt. I 1896 kom det igjen ny bygningslov. Dette kjennetegner bygningsloven av 1896: Politisk valgte bygningskommisjonærer. Bør være rutenett.! Brannvegg i mur eller 5 meter av stand til annen bebyggelse. Minst to trappeløp Ikke hvite farger mot gate. Og i 1897 brenner Levanger igjen I 1904 kom det igjen ny bygningslov (murtvangloven). Bygging, ombygging og større utbedringer av trebygninger i byer ble ulovlig. Dette kjennetegner bygningsloven av 1924: Sonering. Ikke krav om rutenett. Byen i det grønne.! - -! 5

6 ALF BIRGER HAUGNES Utfordringer for byen i dag Første politiske reaksjon på fredningen var at dette var en katastrofe. Fredningsvedtaket ble påklaget i et hastemøte i Plan- og utviklingskomiteen den 22. desember Men holdningen snudde raskt, allerede etter møte med Riksantikvaren den 8. januar begynte de politiske holdningene å endre seg. Man begynte å se på fredningen som en mulighet. På møte i plan- og utviklingskomiteen den 22. januar ble vedtaket av 22. desember opphevet, kommunen klaget kun på avgresningen av kulturmiljøfredningsområde. Riksantikvarens begeistring skapte stolthet og identitet. Det ble ny interesse for trehusbyen og ikke minst byens historie gjennom arkeologiske funn. Det ble inngått en partnerskapsavtale mellom Riksantikvaren, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Levanger kommune der også arkeologi og mulighetsstudie (næringsutvikling) inngikk. Hvilken mulighet gir fredningen i byutviklingen? Hvilken roller spiller den? Hvordan ivareta stedsidentitet? Stedsidentitet kan ivaretas gjennom fysisk utforming (kvartalsstruktur, arkitektur, trehusbebyggelse, kontakt med sjøen, grønnstruktur).!! - - 6

7 Stedsidentitet kan ivaretas gjennom historisk tilknytning (martnadsbyen, handelstradisjoner, skole- og kunnskapsby, stasjonsby, historiske hendelser). Vi har en definisjon fra 2003 om sentrumsområde, bykjerne og avlastningsområde. Mye har skjedd siden da. Bør definisjonen av sentrumsstruktur endres? Noen problemstillinger: Funksjoner i bykjernen? Funksjoner på havna? Kulturell infrastruktur? Næringsarealer, fortetting i eksisterende boligområder, trafikksituasjonen i sentrum, parkering, myke trafikanter, grøntområder, utbyggingsrekkefølge Har kommunen en byutviklingsstrategi for å takle utfordringene? Utvikling sentrum Moan: Flytting av forretninger (og kontorer) perioder i takt med utvikling på Moan. Bykjernen ikke alternativ til Moan. Fremdeles press på bykjernen (kino, vinmonopol). Ønske om omdisponering av 1. etasje til bolig. Vi ser nå tendenser til oppgang og Coop Mega bygger ut i sentrum. Markedsundersøkelse for sentrum fra 2005 sier at det skjer for lite i sentrum, men at eksisterende aktiviteter er gode. 50 % av bedriftene er lønnsomme med vekst. Handelsstanden mener gratis parkeringsplasser er største handelshindring. Bedriftene er for dårlige til å gjennomføre egne tiltak og sentrum har for svak bransjedekning

8 Sentrum sine muligheter er å bygge på CittaSlow, etablere Trehusbyen som merkevare, Coop-kvartalet, aktiviteter i parkaksen og på stadion. Truslene er mange forskjellige grunneiere og at hybler/ leiligheter har høy utleiepris. Det bygges leiligheter pr. år i Levanger (av totalt ca. 100 enheter). Havneområdet har plass til ca enheter. Utbyggingsperiode på 40 år? Ingen rekkefølgebestemmelser. Levanger Sør iht. planforslaget 125 leiligheter i løpet av 4 år (må forvente ytterligere utbygging). Levanger har et stort utbyggingspotensial. Infrastrukturutbygging over lang tid på havna, anleggsområde? Kun mindre infrastruktur er nødvendig for Levanger Sør. Levanger sentrum er flomutsatt. Stor trafikk gjennom sentrum i dag. Forslag til gatebruksplan er utarbeidet

9 LISE NORDENBORG MYHRE Atmosfære, byens x-faktor Byens fysiske form påvirker hvordan vi er som mennesker og samfunnsborgere. Samtidige vekker fysiske former fornemmelser og følelser. Sett på denne måten blir byens fysiske fremtredelse mer enn bare fasader og omgivelser, byens materielle form blir stemningsskapende. Atmosfære er avgjørende for en bys attraktivitet som bosted, turistdestinasjon og sted for investering og innovasjon. Det vil si at samtidig som atmosfære omhandler estetikk og trivsel, har det også en sosialøkonomisk dimensjon. Tradisjonelt blir urbane miljøers kvalitet i stor grad vurdert ut fra visuelle kriterier. Hva er atmosfære? Atmosfære er å fornemme hvordan kroppen befinner seg i ulike omgivelser. Urbane atmosfærer skapes av de mennesker som bruker byen. Det vil si at atmosfærer er et uttrykk for det liv som leves i byen og hvor i byen det leves liv. Folketomme gater og torg har ikke bare mistet sin stedskvalitet, men sine atmosfærer. Atmosfærebegrepet og tradisjonell plantenkning En planpolitikk med vekt på det materielle og fysiske byrom, på form, arkitektur og design, vil ut fra et atmosfæreperspektiv ikke være til strekkelig for en bærekraftig by. Slik jeg vil understreke i dette foredraget, må fremtidens byutviklingsstrategier i større grad enn tidligere vektlegge betydningen av hele sansespektret, der sosialpolitikk og kulturforståelse vil være nødvendig kompetanse: Hvem skal bo i byen og spørsmål om gentrifisering Den flerkulturell globale byen Dagens sjøfrontutbygginger, med maksimal tomteutnyttelse, og dermed etasjehøyde, har blitt kritisert for å forringe lyskvaliteten på bakkeplan, skyggelegge bakenforliggende bomiljø og ødelegge opplevelser av byers naturlige topografi (jfr. NIBER-Rapport for sjøfronten i Stavanger og Barcode i Oslo). Det er ikke en akseptabel bypolitikk at noen for sol og utsikt, mens andre mister lyskvalitet og siktlinjer. Et breit spekter av forsking bekrefter at lys er nødvendig for trivsel, men også avgjørende for hvordan arkitektur og byrom op pleves. Lukt, lys og luft som viktige atmosfæreprodusenter Historisk dybde som atmosfærefremmede Lukt gjør det mulig å identifisere steder og identifisere oss selv med steder. Lukt vekker øyeblikkets erkjennelse og gjenskaper minner. Lukt kan være like fremtredende i bybilde som for eksempel bygninger. Lukt har sin tidssyklus (flo/fjære), og skifter gjennom årstider, dager og døgn. Lukt har sine år og århundre. Lukt markerer grenser, definerer bydeler og kan være en romlig markør når vi beveger oss gjennom byens sosiale landskap. I likhet med lukt, skaper lys særskilte atmosfærer. Restaurerte bymiljøer og vernede bygning slandskap er ingen garanti for god atmosfære. I enkelte tilfeller kan slike byrom fremtre som kulisser; museale og manipulerte bylandskap som forsøker å skape et image mer ennapril en levende by (jfr. Gamle Stavanger og bymiljøer på Sørlandet versus Langgata i Sandnes og Øvre Holmegate i Stavanger). INSPIRERENDE FORTID En viktig utfordring er derfor hvordan ny arkiteklevende FREMTID tur integreres med eksisterende bygningsmiljøer. Samtidig som ny arkitektur kan ødelegge en bys atmosfære, kan den også styrke disse kvaliteter

10 (Kulturhuset i Kristiansand). Dette viser at atmosfærebegrepet har en rettmessig plass i debatter om utbygging, bevaring og sanering. Konklusjon: Hvorfor er atmosfærebegrepet viktig Økt globalisering har medført en maktforskyvning fra nasjonale til overnasjonale organer. Dette har gjort at den økonomiske politikken i vesentlig grad forflyttes utenfor nasjonalstatlig myndighet og kontroll. Globalisering og neoliberalisering har fremmet byer som selvorganiserte økonomiske enheter. Den globale økonomiens orientering mot regional produksjon og mikroøkonomi har samtidig hevet byers status som politisk og økonomisk plattform. Politisk og økonomisk svekkelse av nasjonalstaten har gjort byer mer selvstendige, men også sårbare innenfor et interurbant konkurranseregime der byer og regioner konkurrerer med hverandre om å tiltrekke innovasjon og investering. I tillegg til en intellektuell kapital og gode forskningsmiljøer, er bymiljø den viktigste konkurransefaktor; gode, grønne og levende bymiljø. En bypolitisk strategi for å møte økt interurban konkurranse er imagebygging som er et ideologisk og retorisk markedsprosjekt der språk og visuelle virkemidler brukes i kampen om kapital (Forholdet mellom reell og imaginær urbanitet): Kultur som interurbant konkurranseelement (jfr. Stavanger) Kunnskap (Sillicon Vally og Fens Vally) Bymiljø som gjennomgående konkurranse- element. Overgangen fra en nasjonaltbasert råstoff økonomi til en global service og kunnskapsøkonomi gjør at bedrifter står lang relativt fritt til å etablere sin virksomhet. Min påstand er at ingen ønsker å skape og bo i byer med dårlig atmosfærekvalitet. Atmosfære er dermed ikke bare et spørsmål om estetikk og trivsel, atmosfære har også sosiøkonomisk relevans

11 ERLING DOKK HOLM Hvordan vil fremtidens attraktive steder være? Erfaringer fra juryen i Norges mest attraktive sted. Viktige momenter i sentrumsutviklingen: Opplevelsen av de fysiske kvalitetene i sentrum Fungerende sentrum Prosjekter av spesiell interesse Innvandrings- og integreringskompetanse Boligutvikling i sentrum Videre fysisk utvikling Kulturkvaliteter Innbyggernes deltagelse i stedsutviklinge Folketallsutvikling, arbeidsplasser og næringsutvikling Kommunen som pådriver Arkitektonisk kvalitet på nye omgivelser

12 Byen har endret seg. I 1960 var byen innenfor et mindre geografisk område. Toget eller havna definerte byen. I dag er byens funksjoner spredt over et stort geografisk område. De sterkeste drivkreftene bak urbanisering er kvinnefrigjøring, eldrebølge, høyere utdanning og innvandring. Gruppen eldre over 67 år vokser. Kvinner og høyt utdannede er de som ønsker å bo sentralt. Byen må ha nok funksjoner og nok folk. Med funksjoner mener man: kulturelle, kommersielle, administrative, helse- og utdanning, bolig og rekreasjon. Viktige momenter i byutviklingen: Transformasjon, byøkologi, plass til alle (universell utforming), Hvor raskt skal trafikken i byen gå? Bærekraftig bytransport. Offentlig sektor går foran for å utvikle verdier. Flere offentlige funksjoner inn i sentrum. Jordvern. Gode offentlige rom. Hvilke næringer er fremtidens næringer og hva gjør de med byutviklingen? Uklart skille mellom industri,forskning, administrasjon og undervisning

13 . Lyspunkter 1. etasje er viktigst av alle etasjer

14 OLA BETTUM Byen i endring infrastruktur i by Utviklingen av bytransporten og byens offentlige rom er vesentlige faktorer for våre forventninger om bykvalitet. Vegen bygger landet, men ikke så mye byen. Modernismens drøm om den nye byen krevde rom for moderne transport. Byen kunne ikke ta imot all den bilbaserte transporten. Bykvalitet er å kontinuerlig utvikle byens offentlige rom som møtesteder. Bykvalitet er å målbevisst bygge en moderne, høykvalitets kollektivtransport. Er bykvalitet å bygge et hovedvegsystem med stor kapasitet for å ta vare på storbyregionen og næringslivet? Er bykvalitet å bygge et sykkelvegsystem for transportsyklistene og håpe på en andel sykkelreisende på 5 %? Er bykvalitet å bruke et tresifret millionbeløp på erstatningssystem for milliardtunnelen og kamuflere det som et prøveprosjekt for bytrær? Er bykvalitet å ta vare på gåbyen slik at folkehelsa får sin gevinst? Er bykvalitet å utvikle busstransporten, slik at vi får et reelt alternativ for arbeidsreisende? Selv med bompenger blir det aldri nok midler til alle gode formål. Hvilke bykvaliteter er de aller viktigste å satse videre på fram til 2025?!!! - -! 14

15 HANS JACOB HANSTEEN Kulturarven som ressurs og premiss Kulturminnevernet springer ut av og er avhengig av en rekke parametre for samfunnsmessig virksomhet. Disse parametrene er bestemmende for hvorfor og hvordan vi verner bygninger og byer. Sammenhengen vernet har med andre sektorer i samfunnet tilsier at vi bør gjennomføre integrerte analyser og vurderinger. Verneplaner er sammensatte og må ha grunnlag i en mangesidig dokumentasjon. Forvaltningsplanen sier noe om hvordan vi bør utføre vernet. Vi skal leve med eksisterende bebyggelse og eksisterende byer i lang tid. Vi snakker om både materielle og immaterielle verdier. Bygninger og bygningsmiljøer oppstår som følge av behov, vilje og mulighet. En av de problemene vi strir med i utforming og behandling av bygninger er at de vanligvis må uttrykke mange ting samtidig.hvorfor og hvordan vi verner bygninger og byer

16 1 1 Fruktbar arkitektteori er også en teori om rehabilitering, restaurering og tilpasning. Derfor må den også være en teori for historieforståelse. En del av virkelighetsforståelsen er at bygging eller byutvikling aldri skjer i et historisk tomrom, det er alltid noe der fra før. Begrepet tilpasning blir sentralt i drøftingene våre. Byer setter og er av de største sporene i landskapet. Forståelsen av byen og byens kultur er derfor i høy grad et spørsmål om forståelse av samfunn, og kulturminnene gir grunnlag for å forstå samfunnet. Byens vesen er møte- og markedsplassen. Det mest gangbare globale kjennetegnet på by er sannsynligvis markedet. Byer kan forstås som felles innsats og/ eller innordning av mer individuelle innsatser i kollektive strukturer. Industrialiseringen medførte sterkt behov for rekreasjon i grønne omgivelser. Gjenskaping av den gamle byen slik den en gang så ut, er aldri et realistisk alternativ. Vi kan bare pleie det som er. Hvordan tilpasser vi nye bygninger det gamle? Kontrast eller likhet? Nødvendig ulikhet av hensyn til historisk lesbarhet, samhørighet og fremmedgjøring

17 43-45 Hus og byer vernes for at de er ressurser! Der er tekniske og økonomiske ressurser med allerede anvendte materialer og arbeid. De er kulturelle ressurser som gir oss kulturelle impulser og innsikt. De er miljømessige ressurser som gir oss variasjon i de fysiske omgivelsene og variasjon i det sosiale innhold

18 JAN STØRING Erfaringer fra andre prosjekter i Trondheim. Hva kan andre byer lære? Overordnede strategier: Ta vare på særpreget Det karakteristiske preget av åpenhet, grønt og historiske landemerker skal videreføres. Bebyggelsen skal fortsette å underordne seg de karakteristiske silhuettene. Den historiske trehusbebyggelsen og de historiske bebyggelsesstrukturene skal tas vare på. Byen skal ikke utvikles som en høyhusby. Det velkjente Trondheimsbildet gir identitet til byen og regionen. Dette har stor verdi både for innbyggernes tilknytning til byen, og for å gjøre byen kjent utad. For kunnskapsbyen er særpreg et konkurransefortrinn. Arkitektonisk utforming i tråd med viktighet, funksjon og sted Hvor vil vi? Trondheim skal være en by der utforming både av byrom og bygninger skal henge sammen med viktigheten de har for byen, og viktigheten av det området de ligger i Utformingen skal være i samsvar med den funksjon bygningen har. Utformingen skal også ta hensyn til stedets særpreg

19 Det skal legges stor vekt på arkitektoniske løsninger i behandling av plan- og byggesaker i områder med sentrumsfunksjoner og ved antikvarisk verdifulle bygninger og områder. Hvorfor? Hva som får være synlig, hva som får bruke mest plass, og hva som blir mest påkostet henger nøye sammen med hva som verdsettes. Når viktige samfunnsfunksjoner og fellesskapsfunksjoner som kulturarenaer, kirker, skoler og lignende, har en arkitektur som skiller seg ut og dominerer i området er dette med på å gi byen landemerker og forståelig struktur. På samme måte er helhetlige områder med på å gjøre byen lesbar. Man vet hvor man er, og man skjønner når man kommer til et sted og når man forlater det. Ny arkitektur og byrom skal ha god kvalitet og gjøre byen bedre. Sentrumsområdene skal styrkes. Uteoppholdsmuligheter skal prioriteres. Brattøra som Byutviklingsområde Samlet utbyggingspotensial, selv med moderat utnyttelse, vil ligge på m2. I tillegg kommer Pir1 og Pir2 (Brattøra nord). Siktlinjer i Trondheim er bygd igjen. Levanger har sundet, elva og siktlinjene

20 THERESE STAAL BREKKE Hva skal byen være? Norsk form er en formidlings- og prosjektbasert organisasjon i feltene arkitektur, design og byutvikling. Det er en privat stiftelse opprettet av Kulturdepartementet i Norsk Form er finansiert gjennom støtte og prosjektmidler fra det offentlige og andre instanser. Bylab er et kompetansesenter for by- og stedsutvikling. Hva skal byens være? Senter eller sentrum? Hva er en by? En by er et tettbygd, mer eller mindre avgrenset geografisk område av en viss størrelse og/ eller viktighet. Karakteristiske trekk for en by er tett bebyggelse, forholdsvis stor befolkning, et næringsliv dominert av handel, håndverk og administrasjon, begrenset vekt på jordbruk og sentral plassering med hensyn til kommunikasjonsårene i et samfunn.!!!

21 Hva er byutvikling? Den materielle og romslige utviklingen av en by eller et tettsted. Sosiale endringer i en by eller et tettsted. Byplanlegging er en prosess som søker å styre den fysiske utviklingen av byen. Urbant er det som har med by å gjøre. Hva skal byen være? Historikk: Naturressurser og handel. Forsvar og sikkerhet. I Romerriktes byer omkranset administrasjon, templer og butikker forumene de viktigste by rommene. Jesus kastet som kjent kjøpmennene ut av tempelet. I middelalderen foregikk handelen som oftest i gater og på plasser tilknyttet festivaler og markedsdager, men også i bygninger med flere funksjoner, for eksempel i første etasje i rådhus. I Norge heter den eldste kjente byen Kaupang, kjøpstad. I 1800-tallets Europa ble butikkene anlagt i gaten. I 1840 kom teknologien som gjorde det mulig å produsere store vindusglass. Medførte vindusut stillinger, men først og fremst kunne handelen foregå inne i butikken. Paris 1845 lov om at alle gater skal ha fortau. Gater ble fra 1881 opplyst med elektrisk lys. Endring av produksjonsbildet i Norge Omlegging og flytting av produksjon Flytting Befolkningsvekst Oslo forventer en vekst på rundt innbyggere innen 2030, dette tilsvarer ca boliger. Oslo har en tetthet på ca innbyggere pr. km2, i København det dobbette og i Paris er det over fem ganger så tett Transformasjon Endring av fokus mennesket i sentrum. Hvordan får vi en god by? Kommunen sitter i førersetet for de gode prosesser. Hva er målet? Enighet om resultatet. Avgrensning av oppgaver. Framdrift. Milepæler. Formidling. Forståelse for planhierarkiet. Felles forståelse. Visjon. Ta tak i det vi kan. Flere generasjoner. Myke trafikanter. Involvere brukerne. Påvirkning. Workshop. Tiltak som involverer barn og/ eller mat er en garantert suksessfaktor

22 ANNE KARIN FURUNES Anne Karin Furunes introduserte sitt virke før Maaretta Jaukkuri overtok med en framvisning som viste filmen Manufacturing Today. Prosjektet er opprinnelig en kritikk av manglende demokrati av et kommende Guggenheim i Vilnius, der inittivtakerne unngikk offentlig debatt, til tross for at et slik museum er kostbart og av stor nasjonal betydning

23 BYVANDRING Etter foredragene 1. dag var det byvandringer med Per Anker Johansen og Annar Julius Johansen. Byvandringene tok for seg Levanger by sin planhistorie med akser, arkitektur, byens historie (bybrannene) og livet i byen med mer

24 DELTAKERLISTE Totalt var det 86 som deltok på dette byutviklingseminaret. Deltakeren bestod for det meste av arkitekter og planleggere, men også en del politikere var representert. Underveis, og i etterkant, er det kommet gode tilbakemeldinger fra deltakerne på seminarets innhold og forelesere. -!""#$%&'% ()$%&'% *$+&%,-&-.)%!"# $"%&%'()' *%+,-)'./01+//2,'!2%#("3.%.0!4'((' 5+%6+,#24( 7"44+ 8.&&+ $2%'%08.&&+07"44+ 7"49'%# :#()'% *%+,-)'./#%'&.+,', 7'%&'( 5.," 7'((2/ <4" =,.9'%#.('('(0>0?# 7@'%1%'./ A-"0 5+%6+,#24( 7+%&+# $"&,2# BC%+#01+//2,' 7%'11' *)'%'#'03(""4 5+%#10D+%/ 7%C,-E+ FG9"% 5+%6+,#24( 7H9%' A,&%.-0<11',)"2& A,,)'%%'-0#"/1+//2,' I"%4#', J,2( B'.,'%(#',0!3 K"9.1 F.4-'!%1.-'6+0!3 K+,@'/ F",#>D%'-%.1 D"&'%)"2& A,&'!%6+,0L%+#@'1(0!3 D2&42 7',(0A,&"% D2%2,'#!,,'>J"%., J2,#("1"-'/.'( M.4-' M'.% 3('.,1@'%01+//2,' M.4@'0M@'-%'/ I'6.4.' 5+%6+,#24( M.4#("L'%0<4"9 M%"9EC( L." L%"1#.#0!%1.('1('%0!3 F"&'%2N 8'&"%3C%>*%C,-'4"&0OP41'#1+//2,' F"11'E+ 7'%.( A,,)%'%'-0#"/1+//2,' F"44", 7G%3.4F2'((0"%1.('1('%0!3Q05!; F"44'/ D%+-' F",#('', F",#0R"6+E!%1.('1(','0F",#('',0!3 F"2&",!,,'0I"%+4.,' 5+%->*%C,-'4"&0OP41'#1+//2,' F"2&,'#!4O07.%&'% F'&-")4 3.9'%(0<4"O L%"1#.#0"%1.('1('%0!3 F'./E2%& K.,"09+, A,,)'%%'-0#"/1+//2,' F'.% R24.'0M%C,,'#EP!%1.-S6+0!3 F'.#("FG9"% F'%/",#', L'(('% BC%+#01+//2,' F'%#("JG%' ;'(,'#0!%1.('1(1+,(+%0! april 2013 INSPIRERENDE FORTID 24 F+4",T.9.,A,,)'%%'-03"/1+//2,' F+4/ :%4.,&0K+11 $"%1'-#)CP#1+4', F+4/', R+),0F'4&' FGN,'# <-

25 DELTAKERLISTE - F"2&,'#!4O07.%&'% F'&-")4 3.9'%(0<4"O L%"1#.#0"%1.('1('%0!3 F'./E2%& K.,"09+, A,,)'%%'-0#"/1+//2,' F'.% R24.'0M%C,,'#EP!%1.-S6+0!3 F'.#("FG9"%!""#$%&'% ()$%&'% *$+&%,-&-.)% F'%/",#', L'(('% BC%+#01+//2,'!"# $"%&%'()' *%+,-)'./01+//2,' F'%#("JG%' ;'(,'#0!%1.('1(1+,(+%0!3!2%#("3.%.0!4'((' 5+%6+,#24( F+4",T.9.,A,,)'%%'-03"/1+//2,' 7"44+ 8.&&+ $2%'%08.&&+07"44+ F+4/ :%4.,&0K+11 $"%1'-#)CP#1+4', 7"49'%# :#()'% *%+,-)'./#%'&.+,', F+4/', R+),0F'4&' 7'%&'( 5.," FGN,'# <- 7'((2/ <4" =,.9'%#.('('(0>0?# R+)",#',!,,"%0RU 7P/2#''(0.0;'9",&'% 7@'%1%'./ A-"0 5+%6+,#24( R+)",#', J".0;',,'%( 7+%&+# $"&,2# BC%+#01+//2,' R+)",#', L'%0!,1'% 7%'11' *)'%'#'03(""4 5+%#10D+%/ RC%#("M2,9+% ;P,&#("-0!%1.('1('%0!3 7%C,-E+ FG9"% 5+%6+,#24( RC%#("*+,' D"4#("-#',('%'( 7H9%' A,&%.-0<11',)"2& A,,)'%%'-0#"/1+//2,' J"%4#"2,' J.%#(.,' A,,)'%%'-0#"/1+//2,' I"%4#', J,2( B'.,'%(#',0!3 J4++#('%/", F",,'1' 7@2&,01+//2,' K"9.1 F.4-'!%1.-'6+0!3 J9'%,%CM%P0F+4/ 3(@C%-"401+//2,' K+,@'/ F",#>D%'-%.1 J9.#("M2,).45+%6+,#24( D"&'%)"2& A,&'!%6+,0L%+#@'1(0!3 ;"/N' D%",6.,' B.1#",(.19"%', D2&42 7',(0A,&"% ;",-' M2,,>F'&' 5+%->*%C,-'4"&0OP41'#1+//2,' D2%2,'#!,,'>J"%., J2,#("1"-'/.'( ;",-)'./ 8.&-.#0:#N,'# D"9'+0L%+#@'1(4'-'4#'0!3 M.4-' M'.% 3('.,1@'%01+//2,' ;'44+ $"%.( ;'9",&'%09.-'%'&G',-'0#1+4' M.4@'0M@'-%'/ I'6.4.' 5+%6+,#24( M.4#("L'%0<4"9!"#$"% &"'()*+*$!"#$"%()',-#",#,.$#.'()/ M%"9EC( L." L%"1#.#0!%1.('1('%0!3!*+0-1%"$ 2'"#"!"03$1"'(,.44*$" F"&'%2N 8'&"%3C%>*%C,-'4"&0OP41'#1+//2,'!*.$1 5*3$1 &'3,%-%(3',-#",#"'()/ F"11'E+ 7'%.( A,,)%'%'-0#"/1+//2,'!6$1%# !6$1%#3+()',-#",#"'()/ F"44", 7G%3.4F2'((0"%1.('1('%0!3Q05!;!:,"$ 26+3 )';.$(&'.%<",#()/ F"44'/ D%+-'!:0=% 2*$$3'(!"03$1"'(,.44*$" F",#('', F",#0R"6+E!%1.('1(','0F",#('',0!3 >3?8*4 2'"#?" )',-+@;.()/ F"2&",!,,'0I"%+4.,' 5+%->*%C,-'4"&0OP41'#1+//2,' >-$+" A.?$(2*$$3' )',-+";.()/ F"2&,'#!4O07.%&'% >6?'"!-%"(B.'+"$C.'1 D$-0"'%-#"#"#(-(/#303$1"' F'&-")4 3.9'%(0<4"O L%"1#.#0"%1.('1('%0!3 B31"8?*%!"$" )%E83$(F-3, F'./E2%& K.,"09+, A,,)'%%'-0#"/1+//2,' B.'+133'+ G.0"( )',-+@;.()/ F'.% R24.'0M%C,,'#EP!%1.-S6+0!3 B6C3,,"$ H60-$+!"03$1"'(,.44*$" F'.#("FG9"% 7"C"'1 )89(>31$3'!"03$1"'(,.44*$" F'%/",#', L'(('% BC%+#01+//2,' 7"-#3$ A.$ I38%#3+%"$#"'"# F'%#("JG%' ;'(,'#0!%1.('1(1+,(+%0!3 7"%"88 J<"88(K'-, )',-+";.()/ april 2013 INSPIRERENDE FORTID 25 F+4",T.9.,A,,)'%%'-03"/1+//2,' 7.C"'# /03'03!"03$1"'(,.44*$" F+4/ :%4.,&0K+11 $"%1'-#)CP#1+4', '+"!"#$"%()',-#",#,.$#.'()/ F+4/', R+),0F'4&' 7:%#3+ L-8+"!"03$1"'(,.44*$" FGN,'# <-