Solvangimage. BYUTVIKLINGSSEMINAR LEVANGER april 2013 INSPIRERENDE FORTID - LEVENDE FREMTID HJERTELIG VELKOMMEN TIL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Solvangimage. BYUTVIKLINGSSEMINAR LEVANGER - 25. - 26. april 2013 INSPIRERENDE FORTID - LEVENDE FREMTID HJERTELIG VELKOMMEN TIL"

Transkript

1 Solvangimage LEVANGER april RAPPORT INSPIRERENDE FORTID - - 1

2 FORORD Riksantikvaren har satt i gang en prosess med tanke på varig kulturmiljøfredning av nesten hele Levanger by. Bebyggelsen i sentrum er særpreget og unik i nasjonal sammenheng, med flotte eksempler på hus i sveitser- og jugendstil. Levanger er et av få større områder i Norge oppført i perioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av Med historien og trehusbyen som bakteppe inviterte Levanger kommune, i samarbeid med Nord-Trøndelag arkitektforening og Nord-Trøndelag fylkeskommune den til et nasjonalt byutviklingsseminar. Målsettingen med seminaret var å utvikle en felles plattform for utvikling og nytenking innenfor byutvikling og arkitektur i gammel trehusbebyggelse. Målgruppen for seminaret var arkitekter, landskapsarkitekter, kunstnere, planleggere, politikere og andre som er engasjert i byens utvikling. Seminaret gikk over to dager. Rammen rundt seminaret med byvandring, kunstprosjekt og kulturelle innslag ble planlagt for å underbygge seminarets slagord: Inspirerende fortid levende fremtid - - 2

3 INNHOLD Forord... 2 Program for seminaret... 4 Referat fra foredragsholderne... 5 Byvandring Deltakerliste Kulturell overraskelse i Sjøparken Lev Art - Performance på Stadion Presse

4 LEVANGER - - TORSDAG 25. APRIL Registrering, kaffe Åpning av byutviklingsseminar Velkommen til trehusbyen Levanger år og under fredning, Robert Svarva, ordfører Kort om Levangers unike byplanhistorie, Vegard Hagerup, overarkitekt, STFK Utfordringer for byen i dag, Alf Birger Haugnes, kommunalsjef samfunnsutvikling, Levanger Urbane atmosfærer byutviklingens X-faktor. Lise Nordenborg Myhre, førsteamanuensis ved universitetet i Stavanger Lunsj Tilpasning mellom gammelt og nytt, Håkon Minnesjord Solheim sivilarkitekt ved Helen og Hard AS, Stavanger Hvordan vil fremtidens attraktive steder være? Erfaringen fra juryen i Norges mest attraktive sted, Erling Dokk Holm, forsker ved Markedshøyskolen og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Pause med bespisning Trafikkløsninger og infrastruktur i by, Ola Bettum, professor ved universitetet for miljøog biovitenskap på Ås, egen praksis i INBY AS Byvandring ved Per Anker Johansen og Annar Johansen + kunstnerisk innslag Middag på Backlund hotell med underholdning. FREDAG 26. APRIL Velkommen til dag Kulturarven som ressurs og premiss for byutviklingen, Hans Jackob Hansteen, sivilarkitekt med egen praksis, tidligere professor i bygningsvern ved NTNU og byantikvar i Oslo Erfaringer fra prosjekter i Trondheim. Hva kan andre byer lære? Jan Støring, sivilarkitekt ved JST arkitekter AS, Trondheim Pause Hvilken by vil vi ha? Therese Staal Brekke, prosjektleder byutvikling ved Norsk Form Kunst og fellesskapets rom, Anne-Karin Furunes, professor ved kunstakademiet i Trondheim (NTNU) m. fl Lunsj Kunstevent i regi av LevArt. Vel hjem! Konferansier: Vegard Hagerup Byutviklingseminaret arrangeres av Levanger kommune med støtte fra Norske arkitekters landsforbund og N-Trøndelag Fylkeskommune Arr. komitéen: Hilde Monika Røstad, Levanger kommune, Guri Marjane Sivertsen, Levanger kommune, Tove Nordgaard Siv.ark. MNAL/NoTA NB! Det tas forbehold om programendring. Solvangimage PÅMELDING/PRAKTISK INFO Sted: Festiviteten, Levanger Kursavgift : Medlem NAL: kr ,- begge dager/1 590,- en dag Studenter: kr. 990,- begge dager/590,- en dag Andre: kr ,- begge dager/1890,-en dag Prisen inkluderer lunch og kaffe/te Middag: Kortreist buffé på Backlund Hotell: kr. 395, pr. pers. (NB! Ikke inkludert drikke) Overnatting: Overnatting på Backlund Hotell eller Falstadsenteret, Ekne. Overnatting bestilles ved påmelding. NB! Betales separat. Alle priser er pr. pers./pr. natt inkl. frokost. Pris Backlund Hotell: kr. 543,- (dobbeltrom) kr. 885,- (enkeltrom) Pris Falstadsenteret: Kr. 398,- (dobbeltrom) Kr. 690,- (enkeltrom) Transport: Det blir satt opp transport for de som overnatter på Falstadsenteret. Påmelding: Påmelding: Kontaktperson: Hilde Monika Røstad Mail: Tlf.nr.: / mob.nr Påmeldingsfrist 02. april.2013 FOREDRAGSHOLDERE Lise Nordenborg Myhre Doktorgrad fra universitetet i Cambridge. Har jobbet ved universitetet i Stavanger siden Fagansvarlig for emnet urbaniseringsprosesser. Magistergrad i arkeologi fra universitetet i Oslo. Stedsutvikling, samfunnsplanlegging og kulturminnevern Håkon Minnesjord Sivilarkitekt og prosjektleder hos Helen & Hard siden Har bakgrunn som tømrer, utøver en praktisk tilnærming til arkitektur, en entusiasme for tre som materiale og respekt for håndverk som yrke. Prosjektleder for Vennesla biblioteket (www.hha.no) Erling Dokk Holm Førsteamanuensis/Dekan ved Markedshøyskolen i Oslo. Har doktorgrad fra Arkitekt-og designhøyskolen og har arbeidet og publisert på områder som forbrukersosiologi,politisk teori, byplanlegging og arkitektur. Tidligere ansatt i Norsk Form. Foredragsholder, forfatter og spaltist. Ola Bettum Utdannet landskapsarkitekt fra NLH, med tilleggstudier fra AHO. Professor i landskapsarkitektur ved institutt for Landskapsplanlegging ved UMB (Ås) siden Driver egen praksis i IN`BY as. Tidligere ansatt i Miljøverndepartementet. Hans Jacob Hansteen Sivilarkitekt, NTH 1961.Egen praksis i Arkitektene Hansteen AS med hovedvekt på kulturminnevern. Ledet arb. for Bryggene i Bergen. Har vært Dosent II/Professor II i bygningsvern UNIT-NTH, Rådgiver/ Ekspert for Europarådet og Byantikvar i Oslo. Jan Støring Faglig leder og Sivilarkitekt MNAL hos JST Arkitekter AS i Trondheim. Engasjert leder i Trondhjem arkitektforening,taf, gjennom mange år. Tilknyttet arkitektavdelingen ved NTNU gjennom både undervisning og sensurarbeid. Therese Staal Brekke Prosjektleder i Norsk Forms ressursgruppe for steds-og byutvikling, Bylab. Utdannet arkitekt med spesialisering innen urbanisme ved Ecole d architekture de Paris la Villette i Paris. Har tidligere jobbet i Plan- og bygningsetaten i Oslo. Anne- Karin Furunes Professor ved KIT,utdannet som kunstner og arkitekt.har gjort flere kunstverk i offentlig rom, både i inn og utland. Arbeider for øyeblikket med separatutstillinger i Venezia, Quebec, Helsingfors og New York 2013/14. 4 Layout: Graphicline Studio v/ Tove Nordgaard

5 VEGAR HAGERUP Levangers unike byplanhistorie Levanger er en pionerby i norsk byplanhistorie. Før den første store bybrannen i 1846 hadde Levanger en tett lineær bebyggelse langs sundet, med trange gater. Første landsomfattende bygningslov kom i Dette kjennetegner bygningsloven av 1845: Påbudt byplan i alle lade- og kjøpesteder. Skal være rutenett med kvartaler max kvadratalen (4000m2). Kvartalene skal være adskilt med lige gader, minst 20 alen (12 m) brede og aabne i begge ender. Hus i maks to etasjer. Hjørner mot gatekryss skjæres av. Den 18. april 1846 brenner Levanger. Allerede 13. mai var byplanen godkjent ved kongelig resolusjon og allerede 15. juni samme år var gater og hustomter oppmålt og tildelt. I 1896 kom det igjen ny bygningslov. Dette kjennetegner bygningsloven av 1896: Politisk valgte bygningskommisjonærer. Bør være rutenett.! Brannvegg i mur eller 5 meter av stand til annen bebyggelse. Minst to trappeløp Ikke hvite farger mot gate. Og i 1897 brenner Levanger igjen I 1904 kom det igjen ny bygningslov (murtvangloven). Bygging, ombygging og større utbedringer av trebygninger i byer ble ulovlig. Dette kjennetegner bygningsloven av 1924: Sonering. Ikke krav om rutenett. Byen i det grønne.! - -! 5

6 ALF BIRGER HAUGNES Utfordringer for byen i dag Første politiske reaksjon på fredningen var at dette var en katastrofe. Fredningsvedtaket ble påklaget i et hastemøte i Plan- og utviklingskomiteen den 22. desember Men holdningen snudde raskt, allerede etter møte med Riksantikvaren den 8. januar begynte de politiske holdningene å endre seg. Man begynte å se på fredningen som en mulighet. På møte i plan- og utviklingskomiteen den 22. januar ble vedtaket av 22. desember opphevet, kommunen klaget kun på avgresningen av kulturmiljøfredningsområde. Riksantikvarens begeistring skapte stolthet og identitet. Det ble ny interesse for trehusbyen og ikke minst byens historie gjennom arkeologiske funn. Det ble inngått en partnerskapsavtale mellom Riksantikvaren, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Levanger kommune der også arkeologi og mulighetsstudie (næringsutvikling) inngikk. Hvilken mulighet gir fredningen i byutviklingen? Hvilken roller spiller den? Hvordan ivareta stedsidentitet? Stedsidentitet kan ivaretas gjennom fysisk utforming (kvartalsstruktur, arkitektur, trehusbebyggelse, kontakt med sjøen, grønnstruktur).!! - - 6

7 Stedsidentitet kan ivaretas gjennom historisk tilknytning (martnadsbyen, handelstradisjoner, skole- og kunnskapsby, stasjonsby, historiske hendelser). Vi har en definisjon fra 2003 om sentrumsområde, bykjerne og avlastningsområde. Mye har skjedd siden da. Bør definisjonen av sentrumsstruktur endres? Noen problemstillinger: Funksjoner i bykjernen? Funksjoner på havna? Kulturell infrastruktur? Næringsarealer, fortetting i eksisterende boligområder, trafikksituasjonen i sentrum, parkering, myke trafikanter, grøntområder, utbyggingsrekkefølge Har kommunen en byutviklingsstrategi for å takle utfordringene? Utvikling sentrum Moan: Flytting av forretninger (og kontorer) perioder i takt med utvikling på Moan. Bykjernen ikke alternativ til Moan. Fremdeles press på bykjernen (kino, vinmonopol). Ønske om omdisponering av 1. etasje til bolig. Vi ser nå tendenser til oppgang og Coop Mega bygger ut i sentrum. Markedsundersøkelse for sentrum fra 2005 sier at det skjer for lite i sentrum, men at eksisterende aktiviteter er gode. 50 % av bedriftene er lønnsomme med vekst. Handelsstanden mener gratis parkeringsplasser er største handelshindring. Bedriftene er for dårlige til å gjennomføre egne tiltak og sentrum har for svak bransjedekning

8 Sentrum sine muligheter er å bygge på CittaSlow, etablere Trehusbyen som merkevare, Coop-kvartalet, aktiviteter i parkaksen og på stadion. Truslene er mange forskjellige grunneiere og at hybler/ leiligheter har høy utleiepris. Det bygges leiligheter pr. år i Levanger (av totalt ca. 100 enheter). Havneområdet har plass til ca enheter. Utbyggingsperiode på 40 år? Ingen rekkefølgebestemmelser. Levanger Sør iht. planforslaget 125 leiligheter i løpet av 4 år (må forvente ytterligere utbygging). Levanger har et stort utbyggingspotensial. Infrastrukturutbygging over lang tid på havna, anleggsområde? Kun mindre infrastruktur er nødvendig for Levanger Sør. Levanger sentrum er flomutsatt. Stor trafikk gjennom sentrum i dag. Forslag til gatebruksplan er utarbeidet

9 LISE NORDENBORG MYHRE Atmosfære, byens x-faktor Byens fysiske form påvirker hvordan vi er som mennesker og samfunnsborgere. Samtidige vekker fysiske former fornemmelser og følelser. Sett på denne måten blir byens fysiske fremtredelse mer enn bare fasader og omgivelser, byens materielle form blir stemningsskapende. Atmosfære er avgjørende for en bys attraktivitet som bosted, turistdestinasjon og sted for investering og innovasjon. Det vil si at samtidig som atmosfære omhandler estetikk og trivsel, har det også en sosialøkonomisk dimensjon. Tradisjonelt blir urbane miljøers kvalitet i stor grad vurdert ut fra visuelle kriterier. Hva er atmosfære? Atmosfære er å fornemme hvordan kroppen befinner seg i ulike omgivelser. Urbane atmosfærer skapes av de mennesker som bruker byen. Det vil si at atmosfærer er et uttrykk for det liv som leves i byen og hvor i byen det leves liv. Folketomme gater og torg har ikke bare mistet sin stedskvalitet, men sine atmosfærer. Atmosfærebegrepet og tradisjonell plantenkning En planpolitikk med vekt på det materielle og fysiske byrom, på form, arkitektur og design, vil ut fra et atmosfæreperspektiv ikke være til strekkelig for en bærekraftig by. Slik jeg vil understreke i dette foredraget, må fremtidens byutviklingsstrategier i større grad enn tidligere vektlegge betydningen av hele sansespektret, der sosialpolitikk og kulturforståelse vil være nødvendig kompetanse: Hvem skal bo i byen og spørsmål om gentrifisering Den flerkulturell globale byen Dagens sjøfrontutbygginger, med maksimal tomteutnyttelse, og dermed etasjehøyde, har blitt kritisert for å forringe lyskvaliteten på bakkeplan, skyggelegge bakenforliggende bomiljø og ødelegge opplevelser av byers naturlige topografi (jfr. NIBER-Rapport for sjøfronten i Stavanger og Barcode i Oslo). Det er ikke en akseptabel bypolitikk at noen for sol og utsikt, mens andre mister lyskvalitet og siktlinjer. Et breit spekter av forsking bekrefter at lys er nødvendig for trivsel, men også avgjørende for hvordan arkitektur og byrom op pleves. Lukt, lys og luft som viktige atmosfæreprodusenter Historisk dybde som atmosfærefremmede Lukt gjør det mulig å identifisere steder og identifisere oss selv med steder. Lukt vekker øyeblikkets erkjennelse og gjenskaper minner. Lukt kan være like fremtredende i bybilde som for eksempel bygninger. Lukt har sin tidssyklus (flo/fjære), og skifter gjennom årstider, dager og døgn. Lukt har sine år og århundre. Lukt markerer grenser, definerer bydeler og kan være en romlig markør når vi beveger oss gjennom byens sosiale landskap. I likhet med lukt, skaper lys særskilte atmosfærer. Restaurerte bymiljøer og vernede bygning slandskap er ingen garanti for god atmosfære. I enkelte tilfeller kan slike byrom fremtre som kulisser; museale og manipulerte bylandskap som forsøker å skape et image mer ennapril en levende by (jfr. Gamle Stavanger og bymiljøer på Sørlandet versus Langgata i Sandnes og Øvre Holmegate i Stavanger). INSPIRERENDE FORTID En viktig utfordring er derfor hvordan ny arkiteklevende FREMTID tur integreres med eksisterende bygningsmiljøer. Samtidig som ny arkitektur kan ødelegge en bys atmosfære, kan den også styrke disse kvaliteter

10 (Kulturhuset i Kristiansand). Dette viser at atmosfærebegrepet har en rettmessig plass i debatter om utbygging, bevaring og sanering. Konklusjon: Hvorfor er atmosfærebegrepet viktig Økt globalisering har medført en maktforskyvning fra nasjonale til overnasjonale organer. Dette har gjort at den økonomiske politikken i vesentlig grad forflyttes utenfor nasjonalstatlig myndighet og kontroll. Globalisering og neoliberalisering har fremmet byer som selvorganiserte økonomiske enheter. Den globale økonomiens orientering mot regional produksjon og mikroøkonomi har samtidig hevet byers status som politisk og økonomisk plattform. Politisk og økonomisk svekkelse av nasjonalstaten har gjort byer mer selvstendige, men også sårbare innenfor et interurbant konkurranseregime der byer og regioner konkurrerer med hverandre om å tiltrekke innovasjon og investering. I tillegg til en intellektuell kapital og gode forskningsmiljøer, er bymiljø den viktigste konkurransefaktor; gode, grønne og levende bymiljø. En bypolitisk strategi for å møte økt interurban konkurranse er imagebygging som er et ideologisk og retorisk markedsprosjekt der språk og visuelle virkemidler brukes i kampen om kapital (Forholdet mellom reell og imaginær urbanitet): Kultur som interurbant konkurranseelement (jfr. Stavanger) Kunnskap (Sillicon Vally og Fens Vally) Bymiljø som gjennomgående konkurranse- element. Overgangen fra en nasjonaltbasert råstoff økonomi til en global service og kunnskapsøkonomi gjør at bedrifter står lang relativt fritt til å etablere sin virksomhet. Min påstand er at ingen ønsker å skape og bo i byer med dårlig atmosfærekvalitet. Atmosfære er dermed ikke bare et spørsmål om estetikk og trivsel, atmosfære har også sosiøkonomisk relevans

11 ERLING DOKK HOLM Hvordan vil fremtidens attraktive steder være? Erfaringer fra juryen i Norges mest attraktive sted. Viktige momenter i sentrumsutviklingen: Opplevelsen av de fysiske kvalitetene i sentrum Fungerende sentrum Prosjekter av spesiell interesse Innvandrings- og integreringskompetanse Boligutvikling i sentrum Videre fysisk utvikling Kulturkvaliteter Innbyggernes deltagelse i stedsutviklinge Folketallsutvikling, arbeidsplasser og næringsutvikling Kommunen som pådriver Arkitektonisk kvalitet på nye omgivelser

12 Byen har endret seg. I 1960 var byen innenfor et mindre geografisk område. Toget eller havna definerte byen. I dag er byens funksjoner spredt over et stort geografisk område. De sterkeste drivkreftene bak urbanisering er kvinnefrigjøring, eldrebølge, høyere utdanning og innvandring. Gruppen eldre over 67 år vokser. Kvinner og høyt utdannede er de som ønsker å bo sentralt. Byen må ha nok funksjoner og nok folk. Med funksjoner mener man: kulturelle, kommersielle, administrative, helse- og utdanning, bolig og rekreasjon. Viktige momenter i byutviklingen: Transformasjon, byøkologi, plass til alle (universell utforming), Hvor raskt skal trafikken i byen gå? Bærekraftig bytransport. Offentlig sektor går foran for å utvikle verdier. Flere offentlige funksjoner inn i sentrum. Jordvern. Gode offentlige rom. Hvilke næringer er fremtidens næringer og hva gjør de med byutviklingen? Uklart skille mellom industri,forskning, administrasjon og undervisning

13 . Lyspunkter 1. etasje er viktigst av alle etasjer

14 OLA BETTUM Byen i endring infrastruktur i by Utviklingen av bytransporten og byens offentlige rom er vesentlige faktorer for våre forventninger om bykvalitet. Vegen bygger landet, men ikke så mye byen. Modernismens drøm om den nye byen krevde rom for moderne transport. Byen kunne ikke ta imot all den bilbaserte transporten. Bykvalitet er å kontinuerlig utvikle byens offentlige rom som møtesteder. Bykvalitet er å målbevisst bygge en moderne, høykvalitets kollektivtransport. Er bykvalitet å bygge et hovedvegsystem med stor kapasitet for å ta vare på storbyregionen og næringslivet? Er bykvalitet å bygge et sykkelvegsystem for transportsyklistene og håpe på en andel sykkelreisende på 5 %? Er bykvalitet å bruke et tresifret millionbeløp på erstatningssystem for milliardtunnelen og kamuflere det som et prøveprosjekt for bytrær? Er bykvalitet å ta vare på gåbyen slik at folkehelsa får sin gevinst? Er bykvalitet å utvikle busstransporten, slik at vi får et reelt alternativ for arbeidsreisende? Selv med bompenger blir det aldri nok midler til alle gode formål. Hvilke bykvaliteter er de aller viktigste å satse videre på fram til 2025?!!! - -! 14

15 HANS JACOB HANSTEEN Kulturarven som ressurs og premiss Kulturminnevernet springer ut av og er avhengig av en rekke parametre for samfunnsmessig virksomhet. Disse parametrene er bestemmende for hvorfor og hvordan vi verner bygninger og byer. Sammenhengen vernet har med andre sektorer i samfunnet tilsier at vi bør gjennomføre integrerte analyser og vurderinger. Verneplaner er sammensatte og må ha grunnlag i en mangesidig dokumentasjon. Forvaltningsplanen sier noe om hvordan vi bør utføre vernet. Vi skal leve med eksisterende bebyggelse og eksisterende byer i lang tid. Vi snakker om både materielle og immaterielle verdier. Bygninger og bygningsmiljøer oppstår som følge av behov, vilje og mulighet. En av de problemene vi strir med i utforming og behandling av bygninger er at de vanligvis må uttrykke mange ting samtidig.hvorfor og hvordan vi verner bygninger og byer

16 1 1 Fruktbar arkitektteori er også en teori om rehabilitering, restaurering og tilpasning. Derfor må den også være en teori for historieforståelse. En del av virkelighetsforståelsen er at bygging eller byutvikling aldri skjer i et historisk tomrom, det er alltid noe der fra før. Begrepet tilpasning blir sentralt i drøftingene våre. Byer setter og er av de største sporene i landskapet. Forståelsen av byen og byens kultur er derfor i høy grad et spørsmål om forståelse av samfunn, og kulturminnene gir grunnlag for å forstå samfunnet. Byens vesen er møte- og markedsplassen. Det mest gangbare globale kjennetegnet på by er sannsynligvis markedet. Byer kan forstås som felles innsats og/ eller innordning av mer individuelle innsatser i kollektive strukturer. Industrialiseringen medførte sterkt behov for rekreasjon i grønne omgivelser. Gjenskaping av den gamle byen slik den en gang så ut, er aldri et realistisk alternativ. Vi kan bare pleie det som er. Hvordan tilpasser vi nye bygninger det gamle? Kontrast eller likhet? Nødvendig ulikhet av hensyn til historisk lesbarhet, samhørighet og fremmedgjøring

17 43-45 Hus og byer vernes for at de er ressurser! Der er tekniske og økonomiske ressurser med allerede anvendte materialer og arbeid. De er kulturelle ressurser som gir oss kulturelle impulser og innsikt. De er miljømessige ressurser som gir oss variasjon i de fysiske omgivelsene og variasjon i det sosiale innhold

18 JAN STØRING Erfaringer fra andre prosjekter i Trondheim. Hva kan andre byer lære? Overordnede strategier: Ta vare på særpreget Det karakteristiske preget av åpenhet, grønt og historiske landemerker skal videreføres. Bebyggelsen skal fortsette å underordne seg de karakteristiske silhuettene. Den historiske trehusbebyggelsen og de historiske bebyggelsesstrukturene skal tas vare på. Byen skal ikke utvikles som en høyhusby. Det velkjente Trondheimsbildet gir identitet til byen og regionen. Dette har stor verdi både for innbyggernes tilknytning til byen, og for å gjøre byen kjent utad. For kunnskapsbyen er særpreg et konkurransefortrinn. Arkitektonisk utforming i tråd med viktighet, funksjon og sted Hvor vil vi? Trondheim skal være en by der utforming både av byrom og bygninger skal henge sammen med viktigheten de har for byen, og viktigheten av det området de ligger i Utformingen skal være i samsvar med den funksjon bygningen har. Utformingen skal også ta hensyn til stedets særpreg

19 Det skal legges stor vekt på arkitektoniske løsninger i behandling av plan- og byggesaker i områder med sentrumsfunksjoner og ved antikvarisk verdifulle bygninger og områder. Hvorfor? Hva som får være synlig, hva som får bruke mest plass, og hva som blir mest påkostet henger nøye sammen med hva som verdsettes. Når viktige samfunnsfunksjoner og fellesskapsfunksjoner som kulturarenaer, kirker, skoler og lignende, har en arkitektur som skiller seg ut og dominerer i området er dette med på å gi byen landemerker og forståelig struktur. På samme måte er helhetlige områder med på å gjøre byen lesbar. Man vet hvor man er, og man skjønner når man kommer til et sted og når man forlater det. Ny arkitektur og byrom skal ha god kvalitet og gjøre byen bedre. Sentrumsområdene skal styrkes. Uteoppholdsmuligheter skal prioriteres. Brattøra som Byutviklingsområde Samlet utbyggingspotensial, selv med moderat utnyttelse, vil ligge på m2. I tillegg kommer Pir1 og Pir2 (Brattøra nord). Siktlinjer i Trondheim er bygd igjen. Levanger har sundet, elva og siktlinjene

20 THERESE STAAL BREKKE Hva skal byen være? Norsk form er en formidlings- og prosjektbasert organisasjon i feltene arkitektur, design og byutvikling. Det er en privat stiftelse opprettet av Kulturdepartementet i Norsk Form er finansiert gjennom støtte og prosjektmidler fra det offentlige og andre instanser. Bylab er et kompetansesenter for by- og stedsutvikling. Hva skal byens være? Senter eller sentrum? Hva er en by? En by er et tettbygd, mer eller mindre avgrenset geografisk område av en viss størrelse og/ eller viktighet. Karakteristiske trekk for en by er tett bebyggelse, forholdsvis stor befolkning, et næringsliv dominert av handel, håndverk og administrasjon, begrenset vekt på jordbruk og sentral plassering med hensyn til kommunikasjonsårene i et samfunn.!!!

21 Hva er byutvikling? Den materielle og romslige utviklingen av en by eller et tettsted. Sosiale endringer i en by eller et tettsted. Byplanlegging er en prosess som søker å styre den fysiske utviklingen av byen. Urbant er det som har med by å gjøre. Hva skal byen være? Historikk: Naturressurser og handel. Forsvar og sikkerhet. I Romerriktes byer omkranset administrasjon, templer og butikker forumene de viktigste by rommene. Jesus kastet som kjent kjøpmennene ut av tempelet. I middelalderen foregikk handelen som oftest i gater og på plasser tilknyttet festivaler og markedsdager, men også i bygninger med flere funksjoner, for eksempel i første etasje i rådhus. I Norge heter den eldste kjente byen Kaupang, kjøpstad. I 1800-tallets Europa ble butikkene anlagt i gaten. I 1840 kom teknologien som gjorde det mulig å produsere store vindusglass. Medførte vindusut stillinger, men først og fremst kunne handelen foregå inne i butikken. Paris 1845 lov om at alle gater skal ha fortau. Gater ble fra 1881 opplyst med elektrisk lys. Endring av produksjonsbildet i Norge Omlegging og flytting av produksjon Flytting Befolkningsvekst Oslo forventer en vekst på rundt innbyggere innen 2030, dette tilsvarer ca boliger. Oslo har en tetthet på ca innbyggere pr. km2, i København det dobbette og i Paris er det over fem ganger så tett Transformasjon Endring av fokus mennesket i sentrum. Hvordan får vi en god by? Kommunen sitter i førersetet for de gode prosesser. Hva er målet? Enighet om resultatet. Avgrensning av oppgaver. Framdrift. Milepæler. Formidling. Forståelse for planhierarkiet. Felles forståelse. Visjon. Ta tak i det vi kan. Flere generasjoner. Myke trafikanter. Involvere brukerne. Påvirkning. Workshop. Tiltak som involverer barn og/ eller mat er en garantert suksessfaktor

22 ANNE KARIN FURUNES Anne Karin Furunes introduserte sitt virke før Maaretta Jaukkuri overtok med en framvisning som viste filmen Manufacturing Today. Prosjektet er opprinnelig en kritikk av manglende demokrati av et kommende Guggenheim i Vilnius, der inittivtakerne unngikk offentlig debatt, til tross for at et slik museum er kostbart og av stor nasjonal betydning

23 BYVANDRING Etter foredragene 1. dag var det byvandringer med Per Anker Johansen og Annar Julius Johansen. Byvandringene tok for seg Levanger by sin planhistorie med akser, arkitektur, byens historie (bybrannene) og livet i byen med mer

24 DELTAKERLISTE Totalt var det 86 som deltok på dette byutviklingseminaret. Deltakeren bestod for det meste av arkitekter og planleggere, men også en del politikere var representert. Underveis, og i etterkant, er det kommet gode tilbakemeldinger fra deltakerne på seminarets innhold og forelesere. -!""#$%&'% ()$%&'% *$+&%,-&-.)%!"# $"%&%'()' *%+,-)'./01+//2,'!2%#("3.%.0!4'((' 5+%6+,#24( 7"44+ 8.&&+ $2%'%08.&&+07"44+ 7"49'%# :#()'% *%+,-)'./#%'&.+,', 7'%&'( 5.," 7'((2/ <4" =,.9'%#.('('(0>0?# A-"0 5+%6+,#24( 7+%&+# $"&,2# BC%+#01+//2,' 7%'11' *)'%'#'03(""4 5+%#10D+%/ 7%C,-E+ FG9"% 5+%6+,#24( 7H9%' A,&%.-0<11',)"2& A,,)'%%'-0#"/1+//2,' I"%4#', J,2( B'.,'%(#',0!3 K"9.1 F.4-'!%1.-'6+0!3 F",#>D%'-%.1 D"&'%)"2& D2&42 7',(0A,&"% D2%2,'#!,,'>J"%., J2,#("1"-'/.'( M.4-' M'.% I'6.4.' 5+%6+,#24( M.4#("L'%0<4"9 M%"9EC( L." L%"1#.#0!%1.('1('%0!3 F"&'%2N 8'&"%3C%>*%C,-'4"&0OP41'#1+//2,' F"11'E+ 7'%.( A,,)%'%'-0#"/1+//2,' F"44", 7G%3.4F2'((0"%1.('1('%0!3Q05!; F"44'/ D%+-' F",#('', F",#0R"6+E!%1.('1(','0F",#('',0!3 F"2&",!,,'0I"%+4.,' 5+%->*%C,-'4"&0OP41'#1+//2,' F"2&,'#!4O07.%&'% F'&-")4 3.9'%(0<4"O L%"1#.#0"%1.('1('%0!3 F'./E2%& K.,"09+, A,,)'%%'-0#"/1+//2,' F'.% R24.'0M%C,,'#EP!%1.-S6+0!3 F'.#("FG9"% F'%/",#', L'(('% BC%+#01+//2,' F'%#("JG%' ;'(,'#0!%1.('1(1+,(+%0! april 2013 INSPIRERENDE FORTID 24 F+4",T.9.,A,,)'%%'-03"/1+//2,' F+4/ :%4.,&0K+11 $"%1'-#)CP#1+4', F+4/', R+),0F'4&' FGN,'# <-

25 DELTAKERLISTE - F"2&,'#!4O07.%&'% F'&-")4 3.9'%(0<4"O L%"1#.#0"%1.('1('%0!3 F'./E2%& K.,"09+, A,,)'%%'-0#"/1+//2,' F'.% R24.'0M%C,,'#EP!%1.-S6+0!3 F'.#("FG9"%!""#$%&'% ()$%&'% *$+&%,-&-.)% F'%/",#', L'(('% BC%+#01+//2,'!"# $"%&%'()' *%+,-)'./01+//2,' F'%#("JG%' ;'(,'#0!%1.('1(1+,(+%0!3!2%#("3.%.0!4'((' 5+%6+,#24( F+4",T.9.,A,,)'%%'-03"/1+//2,' 7"44+ 8.&&+ $2%'%08.&&+07"44+ F+4/ :%4.,&0K+11 $"%1'-#)CP#1+4', 7"49'%# :#()'% *%+,-)'./#%'&.+,', F+4/', R+),0F'4&' 7'%&'( 5.," FGN,'# <- 7'((2/ <4" =,.9'%#.('('(0>0?# R+)",#',!,,"%0RU 7P/2#''(0.0;'9",&'% A-"0 5+%6+,#24( R+)",#', J".0;',,'%( 7+%&+# $"&,2# BC%+#01+//2,' R+)",#', L'%0!,1'% 7%'11' *)'%'#'03(""4 5+%#10D+%/ RC%#("M2,9+% ;P,&#("-0!%1.('1('%0!3 7%C,-E+ FG9"% 5+%6+,#24( RC%#("*+,' D"4#("-#',('%'( 7H9%' A,&%.-0<11',)"2& A,,)'%%'-0#"/1+//2,' J"%4#"2,' J.%#(.,' A,,)'%%'-0#"/1+//2,' I"%4#', J,2( B'.,'%(#',0!3 J4++#('%/", F",,'1' K"9.1 F.4-'!%1.-'6+0!3 J9'%,%CM%P0F+4/ F",#>D%'-%.1 J9.#("M2,).45+%6+,#24( D"&'%)"2& ;"/N' D%",6.,' B.1#",(.19"%', D2&42 7',(0A,&"% ;",-' M2,,>F'&' 5+%->*%C,-'4"&0OP41'#1+//2,' D2%2,'#!,,'>J"%., J2,#("1"-'/.'( ;",-)'./ 8.&-.#0:#N,'# M.4-' M'.% ;'44+ $"%.( ;'9",&'%09.-'%'&G',-'0#1+4' I'6.4.' 5+%6+,#24( M.4#("L'%0<4"9!"#$"% &"'()*+*$!"#$"%()',-#",#,.$#.'()/ M%"9EC( L." L%"1#.#0!%1.('1('%0!3!*+0-1%"$ 2'"#"!"03$1"'(,.44*$" F"&'%2N 8'&"%3C%>*%C,-'4"&0OP41'#1+//2,'!*.$1 5*3$1 &'3,%-%(3',-#",#"'()/ F"11'E+ 7'%.( A,,)%'%'-0#"/1+//2,'!6$1%# !6$1%#3+()',-#",#"'()/ F"44", 7G%3.4F2'((0"%1.('1('%0!3Q05!;!:,"$ 26+3 )';.$(&'.%<",#()/ F"44'/ D%+-'!:0=% 2*$$3'(!"03$1"'(,.44*$" F",#('', F",#0R"6+E!%1.('1(','0F",#('',0!3 >3?8*4 2'"#?" F"2&",!,,'0I"%+4.,' 5+%->*%C,-'4"&0OP41'#1+//2,' >-$+" A.?$(2*$$3' )',-+";.()/ F"2&,'#!4O07.%&'% >6?'"!-%"(B.'+"$C.'1 D$-0"'%-#"#"#(-(/#303$1"' F'&-")4 3.9'%(0<4"O L%"1#.#0"%1.('1('%0!3 B31"8?*%!"$" )%E83$(F-3, F'./E2%& K.,"09+, A,,)'%%'-0#"/1+//2,' B.'+133'+ G.0"( F'.% R24.'0M%C,,'#EP!%1.-S6+0!3 B6C3,,"$ H60-$+!"03$1"'(,.44*$" F'.#("FG9"% 7"C"'1 )89(>31$3'!"03$1"'(,.44*$" F'%/",#', L'(('% BC%+#01+//2,' 7"-#3$ A.$ I38%#3+%"$#"'"# F'%#("JG%' ;'(,'#0!%1.('1(1+,(+%0!3 7"%"88 J<"88(K'-, )',-+";.()/ april 2013 INSPIRERENDE FORTID 25 F+4",T.9.,A,,)'%%'-03"/1+//2,' 7.C"'# /03'03!"03$1"'(,.44*$" F+4/ :%4.,&0K+11 $"%1'-#)CP#1+4', '+"!"#$"%()',-#",#,.$#.'()/ F+4/', R+),0F'4&' 7:%#3+ L-8+"!"03$1"'(,.44*$" FGN,'# <-

Atmosfære byers X-faktor

Atmosfære byers X-faktor Atmosfære byers X-faktor Innledning Bygninger, gater og plasser kan være oppløftende, eller nedslående, lyse eller kalde. De kan vekke kreativitet eller destruktivitet, være inkluderende eller ekskluderende.

Detaljer

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form Inspirerende fortid levende fremtid Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form 2 Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge Norsk Form En formidlings- og prosjektbasert organisasjon

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte torsdag 16. februar 2012 kl. 14.00 ved Tjeldsundbrua Kro & Hotel. Møtet blir holdt sammen med kontrollutvalget i Evenes. Sakskart Sak

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Grete Hojem MEDL DNA/SP/KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Grete Hojem MEDL DNA/SP/KRF Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 09.02.2011 Tid: 13:00 15:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Robert

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

ARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK. Innlandskonferansen 2009

ARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK. Innlandskonferansen 2009 ARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK Innlandskonferansen 2009 arrangeres i Kongsvinger og Eidskog kommuner 20. og 21. oktober Sentrum videregående skole Eidskog ungdomsskole Kongsvinger kommune Velkommen til årets

Detaljer

TO KURS I PLANSMIER: RAKKESTAD, 30. JANUAR 4. FEBRUAR 2011

TO KURS I PLANSMIER: RAKKESTAD, 30. JANUAR 4. FEBRUAR 2011 Fra plansmia i Evje, januar 2010 TO KURS I PLANSMIER: RAKKESTAD, 30. JANUAR 4. FEBRUAR 2011 Etter vellykte plansmier i Gjerstad, Evje, Åfjord og Rissa 2009 og 2010 er det nå klart for den femte plansmia,

Detaljer

Konferanse om stedsinnovasjon

Konferanse om stedsinnovasjon [Skriv inn tekst] Kan steder påvirke sin egen utvikling? I så fall, hvordan? Konferanse om stedsinnovasjon 6. 8. november 2013 Thon Hotell Høyers, Skien Seminaret er åpent for alle Attraksjonskraft gjennom

Detaljer

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Hilde Bøkestad, byplansjef i Trondheim kommune 06.11.2014 Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Foto: Carl-Erik Eriksson Framtidssenario I 2050 har Trondheim 70 000 flere innbyggere Se

Detaljer

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum Fredrik Barth Jobber I Asplan Viak Koordinator for fagfeltene stedsutvikling og byutvikling Jobber med mulighetsstudier, analyser,

Detaljer

Innlandsbykonferansen

Innlandsbykonferansen Innlandsbykonferansen Lillehammer, 06.september 2012 Byfortetting som samspill mellom gammelt og nytt ved Ingun Bruskeland Amundsen, Riksantikvaren Seksjonsjef for by- og tettsted, arkitekt MNAL Dr.ing.

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Innhold FORORD FORMÅLET MED PLANEN HOVEDMÅL TEMAPLAN KLASSETRINN ORGANISERING KULTURKONTAKTENES ROLLE OG ANSVAR PRAKTISKE OPPLYSNINGER

Detaljer

Steg 3 25. oktober 2011

Steg 3 25. oktober 2011 for en bedre helse Grønne Muligheter er en rekke seminarer, hvor Naml inviterer til innblikk i, og kunnskap omkring klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tiltak og at de fremmer

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN GRUNNLAG FORUTSETNINGER PROJEKT BEGRUNNELSE PROJEKT ETAPPER ALTERNATIV UTFORMING GRUNNLAG FORUTSETNING LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER LANDSKAPELIGE FORUTSETNINGER LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER KOMMUNEPLANEN

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref.: Vår dato: 27.02.2009 Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Vår ref.: 2008/6508 Arkivnr: 423.1 Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Masterutdanning Byutvikling og Urban Design

NVF Stipend Rapport. Masterutdanning Byutvikling og Urban Design NVF Stipend Rapport Masterutdanning Byutvikling og Urban Design 2007-2009, Universitetet i Stavanger Carina Holm Thorvaldsen Forord Tusen takk for støtten jeg fikk til å gjennomføre det 2-årige studiet

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Vårkonferanse 10. 12. april 2013 Vestlia Resort Geilo

Vårkonferanse 10. 12. april 2013 Vestlia Resort Geilo Vårkonferanse 10. 12. april 2013 Vestlia Resort Geilo Forum for Plan- og bygningsrett har gleden av å invitere til en ny vårkonferanse på Vestlia Resort Geilo. Dette er en konferanse der foredragene skal

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen Gentrifisering Tematisk struktur Innledende om å forske på gentrifisering og bytransformasjon

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

Vi må tenke Tromsø sentrum som helhet! Thoralf Willumsen bygutt og handelsmann, eier av Wito as

Vi må tenke Tromsø sentrum som helhet! Thoralf Willumsen bygutt og handelsmann, eier av Wito as Vi må tenke Tromsø sentrum som helhet! Thoralf Willumsen bygutt og handelsmann, eier av Wito as 70 Byens fi neste sørvegg er Bankgata! Vi må ta vare på sørveggene i Tromsø. Naturen er i ferd med å ta tilbake

Detaljer

Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K. Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015

Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K. Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015 Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015 Arrangør: Lions Club Rena VELKOMMEN TIL DISTRIKTSMØTET I DISTRIKT 104K Hilsen fra President

Detaljer

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Rådmannskurs i samfunnsplanlegging Samling 2: 13. og 14. januar 2016 Utstein kloster 14.1.2016 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper

Detaljer

Om Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune

Om Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune Om Sandnes Visjon og verdier i Sandnes kommune Om Sandnes i dag Sandnes har passert 66 400 innbyggere Sandnes er Norges 8. største by Sandnes er en integrert del av Norges tredje største byområde Sandnes

Detaljer

Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur

Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur (Skrevet av Hilde Monika Røstad, prosjektleder Kulturmiljøfredning Levanger kommune) Fakta om kulturmiljøfredningen Bortimot hele Levanger by er nå under

Detaljer

STUDIETUR TIL BARCELONA

STUDIETUR TIL BARCELONA STUDIETUR TIL BARCELONA Design i sentrum arrangerer studietur til Barcelona i mai 2016. Sammen med våre lokale katalanske arkitekter vil vi utforske byens interiør og arkitektur, fra den katalanske modernismens

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

Konferanse om stedsinnovasjon

Konferanse om stedsinnovasjon [Skriv inn tekst] Kan steder påvirke sin egen utvikling? I så fall, hvordan? Konferanse om stedsinnovasjon 3. - 5. juni Fredrikstad Lunsj tirsdag 3. juni lunsj onsdag 4. juni: Åpent for alle Lunsj onsdag

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Friluftsliv i skolen FOKUSKONFERANSEN 2. SEPTEMBER 2005. Velkommen til Fokuskonferansen

Friluftsliv i skolen FOKUSKONFERANSEN 2. SEPTEMBER 2005. Velkommen til Fokuskonferansen FOKUSKONFERANSEN 2. SEPTEMBER 2005 Friluftsliv i skolen Velkommen til Fokuskonferansen Det er en glede for Tromsø kommune å ønske velkommen til den første Fokuskonferansen. Spesielt gledelig er det å kunne

Detaljer

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Arendal anno 1528 Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene ga

Detaljer

Torsdag 27. januar 2011 Caroline konferansesenter Kristiansund

Torsdag 27. januar 2011 Caroline konferansesenter Kristiansund Torsdag 27. januar Caroline konferansesenter Kristiansund Velkommen til Nordmørskonferansen Tross konjunkturene og trendene i samfunnet, så vil noen regioner være mer attraktiv enn andre. Hvor godt rustet

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Levanger sentrum 1999-2000. prosjektleder

Levanger sentrum 1999-2000. prosjektleder Levanger kommune prosjektrapport "Planlegging for alle" Levanger sentrum 1999-2000 Bente Nygård Rinnan prosjektleder Kartlegging og forslag til planløsning for Levanger sentrum 1999-2001 1. VISJON 2. HOVEDMÅL

Detaljer

erik solheim, miljø-og utviklingsminister

erik solheim, miljø-og utviklingsminister Naml inviterer til seminarer om klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tak og vegger. Vi vet at grønne tiltak fremmer helse, miljø og estetikk men hvordan gjør vi det? Seminarene

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

byvekst bykvalitet byplanlegging

byvekst bykvalitet byplanlegging byvekst bykvalitet byplanlegging Haugesund 17. februar 2014 Kjersti Nerseth, sivilarkitekt MNAL Leder faglig råd for bærekraftig bypolitikk Andres Lopez Anne Skare Gunnhild Stordalen Kjersti Nerseth Elin

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Landskonferanse om stedsutvikling 2008: Asker sentrum - en levende småby 15.09.2008 1 v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Livsgledeuka. 3. - 10. mai 2014. En uke spekket med opplevelser for seniorer i Ringerike kommune

Livsgledeuka. 3. - 10. mai 2014. En uke spekket med opplevelser for seniorer i Ringerike kommune Livsgledeuka 3. - 10. mai 2014 En uke spekket med opplevelser for seniorer i Ringerike kommune Velkommen til Livsgledeuka 2014 Stiftelsen «Livsglede for eldre» ble opprettet i 2006. Dette er en frivillig

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

NTNU Trondheim, 7. 8. februar 2013. Jentedagen. Program

NTNU Trondheim, 7. 8. februar 2013. Jentedagen. Program NTNU Trondheim, 7. 8. februar 2013 Jentedagen Program Velkommen til Jentedagen ved NTNU 2013! I løpet av disse to dagene møter du studenter, forelesere og andre ansatte. Vi vil gjøre vårt beste for at

Detaljer

Tegl i kunst og arkitektur

Tegl i kunst og arkitektur Tegl i kunst og arkitektur Seminar og workshop ved NTNU i Trondheim, 13. og 14. sept. 2007. - Kunst og arkitektur har hver især sine egenarter. Hvor arkitekturen først og fremst er knyttet til løsning

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Geir Melbye NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Agenda. 1. E.C.Dahls Eiendom AS 2. Vår filosofi 3. Forvaltning og drift av våre bygg 4. Energieffektivitet og universell utforming 5. Utfordringer i Sentrum, særlig

Detaljer

Naturviterforum Veien til bærekraftig arealplanlegging 12. og 13. november 2014, First Hotel Ambassadeur, Drammen. Velkommen

Naturviterforum Veien til bærekraftig arealplanlegging 12. og 13. november 2014, First Hotel Ambassadeur, Drammen. Velkommen Velkommen 1 Kanskje mer enn noen gang tidligere er problemstillinger rundt bærekraftig arealplanlegging viktig i samfunnsutviklingen. Svært mange naturvitere har en sentral rolle i dette arbeidet. På Naturviterforum

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Dagali. Hilsen fra Kongsberg

Dagali. Hilsen fra Kongsberg Dagali Hilsen fra Kongsberg Ny giv for Kongsbergs bykjerne i det 21. århundret Byutvikling og strategier for Kongsberg: 1000 nye boliger i sentrum August 2007 Sju strategier for Kongsberg 1. Lågen. Mars

Detaljer

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre?

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Omsorgsboliger for livskvalitet Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Therese Staal Brekke, prosjektleder Norsk Form Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

«Stedsutviklingsveileder for Harestua» Prosjektplan

«Stedsutviklingsveileder for Harestua» Prosjektplan «Stedsutviklingsveileder for Harestua» Sentrum næring - friområder Prosjektplan 02.09.2013 Innhold 1 Bakgrunn for prosjektet... 3 2 Prosjektmål... 4 3 Prosjektorganisering... 5 3.1 Ansvarsforhold... 5

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

Grip dagen, mulighetene og Nordmøre

Grip dagen, mulighetene og Nordmøre 2010 Grip dagen, mulighetene og Nordmøre Torsdag 28. januar 2010 Caroline konferansesenter Kristiansund Brynjulv Røeggen Avdelingsbanksjef Kontakt oss 03900 eller snv.no Bank. Forsikring. Og deg. Velkommen

Detaljer

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING Vil du bli med å skape fremtidens bydel i Stavanger? Invitasjon til konkurranse

Detaljer

Velkommen til Granavollen!

Velkommen til Granavollen! Velkommen til Granavollen! 1 og til Gran kommune! 1. Hadeland 2. Gran kommune 3. Gran sentrum 4. Granavollen 5. Turmuligheter m.m. 6. Befaring 2 Regional satsing, stedsutviklings- og kulturlandskapsarbeid

Detaljer

Signe Horn, Direktør Eiendomsavdelingen i Rom Eiendom og Moderator Romkonferansen

Signe Horn, Direktør Eiendomsavdelingen i Rom Eiendom og Moderator Romkonferansen Romkonferansen 2014 Tirsdag 21. oktober kl. 09.00-13.10 FOREDRAGSHOLDERE Petter Eiken, Administrerende Direktør i Rom Eiendom Foredrag 21. oktober kl 09:00 ÅPNING OG VELKOMST Foredrag 21. oktober kl 13:10

Detaljer

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk? Den kulturelle skolesekken Arkitekturprosjekt - Kunsten å bygge Ansvarlige: Hilde Henriksen og Solfrid Sakkariassen For ytterligere informasjon om prosjektet, ta kontakt med Solfrid Sakkariassen, tlf.

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Ing. Arnold om reguleringerne i Arendal, Kristiania 1883

Ing. Arnold om reguleringerne i Arendal, Kristiania 1883 Arendal havde før 1883 et eiendommelig og malerisk utseende.ikke underlig, at byen, på grund av sin karakteristiske bebyggelse ved vandet og indvånernes velbekjendte storartede driftighed på sjøen, hyppig

Detaljer

Invitasjon. Marsimartnan 2012 arrangeres Torsdag 1, fredag 2 og lørdag 3. mars. Åpningsseremoni blir onsdag 29. februar

Invitasjon. Marsimartnan 2012 arrangeres Torsdag 1, fredag 2 og lørdag 3. mars. Åpningsseremoni blir onsdag 29. februar Invitasjon Marsimartnan 2012 arrangeres Torsdag 1, fredag 2 og lørdag 3. mars. Åpningsseremoni blir onsdag 29. februar MARSIMARTNAN ER EN AV TRØNDELAGS STØRSTE BEGIVENHETER VINTERSTID Påmelding snarest

Detaljer

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke

Detaljer

Tid: Onsdag 01. til fredag 3. juni 2016 (uke 22) Sted: Nestor, Melsomvik. Pensjonistskolen i Melsomvik siden 1979

Tid: Onsdag 01. til fredag 3. juni 2016 (uke 22) Sted: Nestor, Melsomvik. Pensjonistskolen i Melsomvik siden 1979 Eldrerådets rolle og funksjon 2016 Hvordan drive godt eldrerådsarbeid? Vi setter søkelys på viktige saker som Eldreråd i dag må og bør ta tak i! Kurset Tid: Onsdag 01. til fredag 3. juni 2016 (uke 22)

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Konferanse om HMS-kultur. 27.-28. november 2002 Clarion hotell Stavanger

Konferanse om HMS-kultur. 27.-28. november 2002 Clarion hotell Stavanger 27.-28. november 2002 Clarion hotell Stavanger Bakgrunn Det foregår i dag mye spennende og interessant arbeide på HMSkultur i næringen. Området er preget av et mangfold av ulike satsinger og ulik motivasjon

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Møteprotokoll Kommuneplanutvalget

Møteprotokoll Kommuneplanutvalget GRIMSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Kommuneplanutvalget Møtedato: 07.01.10 Møtested: Grimstad Hotel Møtetid: 09:00 15:00 Møtet ble ledet av ordfører Hans Antonsen (V). Til stede: Hans Antonsen (V) Per-Egil

Detaljer