GEODATAPLAN SOGN OG FJORDANE HORDALAND

Transkript

1 GEODATAPLAN SOGN OG FJORDANE HORDALAND

2 INNHALD 1 Strategiske val komande år og i 4-års perioden Norge digitalt samarbeidet i fylka Mål med geodataplanen Om Norge digitalt Organisering av Norge digitalt i Hordaland og Sogn og Fjordane Norge digitalt avtale Fylkesgeodatautval Arbeidsutvala for basis geodata og for tematiske geodata Årlege Norge digitalt møter i regionane Geodataplanen sitt omløp Geodata-samarbeid i fylka Bruk av geodata Teknologi Internettløysingar Distribusjonskanalar Metadata Bruksområde Bruk av data hjå partar og andre aktuelle brukarar Regionale og lokale Norge digitalt partar Andre brukargrupper og publikum Geodatagrunnlaget Basis geodata Geodetisk grunnlag Overgang til EUREF Nytt høgdesystem Etablering av CPOS Topografiske data Felles KartdataBase (FKB-data) Markslag Terrengform Djupneinformasjon Ortofoto Eigedomsinformasjon Matrikkelen Plan- og temadata Tematiske geodata i full skala - Hordaland Forprosjekt Hovudprosjekt Tematiske geodata i full skala Sogn og Fjordane Forvaltning, drift og vedlikehald (FDV) FDV-avtalar Vedlikehald Kompetanse Stadnamn Adresser Statens kartverk Bergen Side 2/31

3 6 Handlingsplan FKB og ortofoto oppstart Hordaland Sogn og Fjordane FKB og ortofoto oppstart Hordaland Sogn og Fjordane Forvaltning, drift, vedlikehald Hordaland Sogn og Fjordane Innføring av EUREF89 Sogn og Fjordane Plan- og temadata Sogn og Fjordane Matrikkelen Førebuing til Matrikkelen - prosedyre Plan for konvertering Statistikk Antal identar i GAB Arealstatistikk - informasjon om fylka Kartleggingsstatus i kommunane (KOSTRA) - Hordaland Kartleggingsstatus i kommunane (KOSTRA) Sogn og Fjordane Statens kartverk Bergen Side 3/31

4 1 Strategiske val komande år og i 4-års perioden Fylkesgeodatautvalet planlegg følgjande strategiske satsing i perioden: I Sogn og Fjordane er det fire store geodatasatsingar som skal fullførast dei neste to åra: Etablere felles kartdatabase for alle kommunane. Etablere ortofoto med tilfredsstillande detaljering for alle kommunane. Gå over til EUREF89 som referansesystem for alle kart- og oppmålingsarbeid i fylket. Utarbeide tilfredsstillande kvalitet i grunneigedom- adresse og bygningsregisteret (GAB) og det digitale eigedomskartet (DEK) før konvertering og overgang til ny Matrikkel. For planperioden må det leggjast større vekt på systematisk å etablere digitale planog temadata i full skala etter modell tilpassa for fylket frå Vestfold-prosjektet og i høve til partane i Norge digitalt i fylket sine behov for temadata. I Hordaland er det tilsvarande følgjande store satsingar: Overgang til ny Matrikkel Etablere planmessig omløpskartlegging i bebygde område og omløpsfotografering for ortofoto minimum over bebygde område og dyrka mark. Etablere plan- og temadata i full skala i samsvar med prosjektplan. Ein grunnleggjande føresetnad for Norge digitalt er også å leggje til rette for at partane i fylka kan gjere eigne data tilgjengeleg på internett. Vidare at det blir stimulert fram informasjon, opplæring, teknisk tilrettelegging og bruk av løysingar for datadistribusjon som gjer partane i stand til å levere interoperable data, jf. mål i kapittel 3.3 (interoperabel betyr data som er lagt til rette slik at dei er systemuavhengig og tolkbare/gjenbrukbare). Utgje geodataplanen berre via Internett. Adressa er Kjell Kvingedal Leiar fylkesgeodatautvalet Hordaland Jostein Fondenes Leiar fylkesgeodatautvalet Sogn og Fjordane Sigurd Langeland fylkeskartsjef Statens kartverk Bergen Side 4/31

5 2 Norge digitalt samarbeidet i fylka 2.1 Mål med geodataplanen Geodataplanen er eit sentralt reiskap i arbeidet med å realisera Norge digitalt i Hordaland og Sogn og Fjordane. Målgruppa for Geodataplanen er Norge digitalt partane i dei to fylka. Alle partar skal oppleva at geodataplanen stadfestar, utviklar og realiserer deira behov for geodata, aukar brukarkompetansen og utviklar organisasjonar og teknologi. Geodataplanen skal bidra til: å effektivisera den offentlege sakshandsaminga gjennom aktiv og riktig bruk av relevant, geografisk informasjon, framstilt på ein lett forståeleg måte. at etablering, vedlikehald, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data vert gjort på ein effektiv og formålstenleg måte. å organisera geodataarbeida på ein formålstenleg og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen er ein konkret, handlingsretta plan prega av: klare prioriteringar, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. Resultatmåla skal vere så tydelege at dei samfunnsmessige effektane raskare, billegare, betre og meir open sakshandsaming skal verta synlege. 2.2 Om Norge digitalt Norge digitalt er eit avtalebasert samarbeid om geodata, organisert med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 30 (2002/2003). Norge digitalt - samarbeidet er etablert frå 2005 og pliktar eit forvaltningssamarbeid mellom offentlege etatar på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Desse har ansvar for å skaffa stadfesta informasjon og er sjølve store brukarar av slik informasjon. Norge digitalt inneheld basis geodata og tematiske geodata om areal, miljø og naturressursar. Fylkesmannen og Statens kartverk er i sine tildelingsbrev for 2006 pålagt å organisere og leggje tilrette for å sette i verk Norge digitalt regionalt og lokalt. Fylkesmannen har samordningsansvar på ei rekke fagområder og skal ha ei aktiv rolle i Norge digitalt i fylket. Fylkesmannen skal saman med Statens kartverk sørgje for auka bruk av GIS og geodata i kommunar, fylkeskommunar og regional stat. Statens kartverk ved fylkeskartkontora har hovudansvar for at geodatasamarbeidet i fylka vert gjennomførde. Fylkesmannen og Fylkeskommunen er viktige samarbeidspartar for gjennomføring av Norge digitalt. Statens kartverk Bergen Side 5/31

6 2.3 Organisering av Norge digitalt i Hordaland og Sogn og Fjordane Norge digitalt avtale Retningslinjer for samarbeidet er nedfelt i avtaledokumenta og Prinsippdokumentet med vedlegg. Dei fullstendige dokumenta ligg på Blant landsdekkande partar er både statlege forvaltningsorgan, statsforetak/statsaksjeselskap og private firma. Lokale partar i fylket er på frivillig basis fylkeskommune, kommunane og energiselskap. Avtalemal for dei ulike grupper partar er utarbeida av Norge digitalt-sekretariatet i samarbeid med representantar for partane. For 2006 og 2007 blir avtalane gjort gjeldande eit år i gongen. Frå 2008 vil det verte ein løpande avtale som gjeld til han blir sagt opp Fylkesgeodatautval Begge fylka er organisert med eit overordna Fylkesgeodatautval for kvart fylke. For sikre naudsynt forankring i arbeidet, er Fylkesgeodatautvalet i hovudsak samansett av personar med leiaransvar. Utvalet gir råd og anbefalingar til partane i Norge digitalt, og fattar avgjersler i saker som skaper presedens. Eksempel på viktige saker er avgjersler som går på lokal organisering, strategi for arbeidet osb. Fylkesgeodatautvalet har deltakarar frå fylkeskommunen, fylkesmannen, kommunerepresentantar frå kvar av regionane, el-/teleforsyninga, Statens vegvesen og Statens kartverk Bergen (som og er sekretariat). I tillegg kan andre statlege Norge digitalt partar vere representert. Representantane til Fylkesgeodatautvalet er utpeikte av partane. Fylkesgeodatautvalet er styringsgruppe for dei to underutvala/arbeidsutvala basis geodata og tematiske geodata. Representantane for kommunane og energiverka i alle utvala vert oppnemnd/vald for to år. Dei øvrige partane bestemmer sjølv kven som representerar sin etat i utvala. Fylkesgeodatautvalet i Hordaland: Part Etat Representant Fylkesmannen, leiar Fylkesmannen Hordaland Kjell Kvingedal Fylkeskommunen, nestleiar Hordaland fylkeskommune Arne Klingsheim Kommunane, Bergen omland Bergen kommune Eivind Lund Kommunane, Bergen omland Askøy kommune Tormod Hopland Kommunane, Sunnhordland Tysnes kommune Asle Bernt Rekve Kommunane, Nordhordland Meland kommune Jens Bjordal Statens kartverk Statens kartverk Bergen Sigurd Langeland Statens vegvesen Statens vegvesen Region vest Arild Bergstrøm Telenor Telenor Networks AS Tove Røkke Molnes Energiverk BKK AS Kjell Nerhus Statens kartverk, sekretær Statens kartverk Bergen Fred Runar Fjelltveit Statens kartverk Bergen Side 6/31

7 Fylkesgeodatautvalet i Sogn og Fjordane: Part Etat Representant Fylkesmannen, leiar Fylkesmannen Sogn og Fjordane Jostein Fondenes Fylkeskommunen, nestleiar Sogn og Fjordane fylkeskommune Gunnar Urtegaard Kommunane, Indre Sogn Luster kommune Trygve Engesæter Kommunane, Sunnfjord og Ytre Sogn Flora kommune Aart Verhage Kommunane, Nordfjord Stryn kommune Einar Guddal Statens kartverk Statens kartverk Bergen Sigurd Langeland Statens vegvesen Statens vegvesen Region vest Sven Arild Fedje Telenor Telenor Networks AS Tove Røkke Molnes Energiverk Sunnfjord Energi AS Einar Tefre Statens kartverk, sekretær Statens kartverk Bergen Åmund Fykse Arbeidsutvala for basis geodata og for tematiske geodata. Arbeidsutvala har brei samansetting av fagpersonell frå dei ulike fagmiljøa. Utvala har ved konstitueringa vald leiar. Begge gruppene inviterer alle regionale partar i Norge digitalt til å delta, samt ein deltakar frå kvar kommune i regionane i fylket. Statens kartverk Bergen innehar sekretærfunksjonen i alle utvala. Møteomløpet er tilpassa Fylkesgeodatautvalet sine 3 årlege møte. Arbeidsutvala har følgjande representantar: Basisdatautval Hordaland Basisdatautval Sogn og Fjordane Etat Representant Etat Representant Fylkesmannen Trond Rolland Fylkesmannen Arne Sandnes Bergen kommune Terje Helle Årdal kommune Arve Hønsi Vaksdal kommune Anders Boge Jølster kommune Bjørn Støfring Odda kommune Bjørn Finne Selje kommune Marius Svoren Kvinnherad kommune Johan Feet Sunnfjord energi Einar Tefre BKK AS Kjell Nerhus Statens vegvesen Region vest Sven Arild Fedje Statens vegvesen Region vest Arild Bergstrøm Telenor Networks AS Tove Røkke Molnes Telenor Networks AS Tove Røkke Molnes Statens kartverk Bergen Åmund Fykse Statens kartverk Bergen Audun Bruflot Statens kartverk Bergen, sekr. Hilde Haugse Statens kartverk Bergen, sekr. Hilde Haugse Temadatautval Hordaland Temadatautval Sogn og Fjordane Etat Representant Etat Representant Fylkesmannen Trond Rolland Fylkesmannen Tone R. Knutsen Fylkeskommunen Arne Klingsheim Fylkeskommunen Geir Lyngaas Bergen kommune Endre Leivestad Vik kommune Darek Hauderowiczh Os kommune Asle Andås Førde kommune Reidar Hatlebrekke Kvam herad Bjørn Vik Eid kommune Asbjørn Tverberg Voss kommune Torbjørn Svane Gaular kommune Trond Hegrestad Lindås kommune Terje Villanger Hornindal kommune Anita Brenna Statens vegvesen Region vest Ole J. Nedrebø Statens vegvesen Region vest Ole J. Nedrebø Statens kartverk Bergen Fred Runar Fjelltveit Statens kartverk Bergen Fred Runar Fjelltveit Statens kartverk Bergen, sekr. Kathrine Falch Statens kartverk Bergen, sekr. Kathrine Falch Årlege Norge digitalt møter i regionane Det er årlege Norge digitalt møte i alle regionane. Her følgjer ein opp geodataplanen for kvar av fylka. Dette møtet kontrollerar at samarbeidet i fylket driv etter sitt formål i høve til sentrale og lokale retningsliner. Møtet vil normalt handsama slike saker: melding om arbeidet førre år, årsrekneskap for prosjekta, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til Fylkesgeodatautvalet. Statens kartverk Bergen Side 7/31

8 I tillegg vert det gjennomført årlege fagmøte med alle partane i Norge digitalt for kvart av fylka. Dette er viktig for å etablera gode fagnettverk i samarbeidet Geodataplanen sitt omløp Fylkesgeodatautvalet sine aktivitetar er knytt opp til geodataplanen sitt omløp. Det er opp til Fylkesgeodatautvala i kvart fylke å vedta omløp på møta. Normalt vil det vere 2-3 møte i året. For å kunne evaluere fjorårets aktivitetar i fylket på ein god måte, er det naturleg å organisera eit Norge digitalt-møte i fylket tidleg i nytt år. Fag-gruppene har møte i forkant av Fylkesgeodatautvalet sine møte Geodata-samarbeid i fylka I fylka har dei ulike partane ulike roller. Dei ulike fagetatane på regionalt nivå har ein fagleg rettleiingsrolle innanfor sine fagfelt i høve kommunane. Dei initierer derfor etablerings- og forbetringsprosjekt og er katalysator innanfor desse felta. Statens kartverk har ei viktig rettleiingsrolle i høve til dei regionale partane, samtidig som dei rettleier kommunane teknisk i høve gjennomføring av etableringsprosjekt og arbeid knytt til FDV-avtalane (FDV = forvaltning, drift, vedlikehald). Kartverket styrer normalt desse arbeidsprosessane. Kommunane deltar i utførande oppgåver og rapporterer feil og manglar til regionale og nasjonale fagetatar. I prosjektsamarbeid har partane på regionnivå eit særleg ansvar for at forvaltning og finansiering er sikra. For å effektivisere prosjekt- og forvaltningssamarbeid i fylket, er kommunane i Hordaland delte inn i 4 regionar/ forvaltningsområde, Sogn og Fjordane er delt i 3 regionar/ forvaltningsområde, jf. kart til høgre. Desse inndelingane er ganske lik regionråda i fylka. Statens kartverk Bergen Side 8/31

9 3 Bruk av geodata 3.1 Teknologi Teknologi er ei viktig brikke for at vi skal lukkast med samarbeidet i Norge digitalt. Utnytting av moderne internetteknologi er sentralt for å auka bruken av geodata, både internt i samarbeidet, men og utanfor Norge digitalt. Difor må vi legge til rette for at partane i Norge digitalt kan gjere eigne data tilgjengeleg på internett, og kunne henta data levert av andre parter. 3.2 Internettløysingar Mange av partane i Norge digitalt kan i dag tilby eigne data gjennom internettløysingar. I dei siste åra har fleire kommunar samarbeidd om felles etablering av kart-på-internett. Nokre av desse må utviklast vidare med omsyn til oppdateringsrutinar, datainnhald osb. Dei fleste kommunane har internettløysing i dag, men kommunane i Sunnfjord og Ytre Sogn treng ei felles løysing. For Sunnhordland og Hardanger er det også i arbeid ei felles kartløysing på internett for kommunane. Kvar enkelt kommune er ei viktig brikke i Norge digitalt samarbeidet. Derfor må alle kommunane som ikkje har ei kart-på-internett løysing, få etablert dette. Det må vurderast å samla alle kommunane i ei felles løysing, der anten fylkeskommunen eller Statens kartverk vert driftsansvarleg Distribusjonskanalar Statens kartverk tilbyr nedlasting av data via FTP-server både for basisdata og temadata. Statens kartverk tilbyr også informasjon om GEOVEKST-samarbeidet og tematiske geodata på sine internettsider. Dei fleste basis og tematiske datasett er i dag tilgjengeleg gjennom WMS-teneste (Web Map Services, rasterkart). Etter kvart vert også datasetta tilgjengeleg gjennom WFS-teneste (Web Feature Services, vektorkart), ei teneste der brukarane og kan oppdatera datasetta. Det er eit mål å effektivisere distribusjonen av geodata i fylket, slik at brukarane får rask tilgang til oppdaterte geodata. Det er eit mål at brukarane skal ha direkte tilgang til Statens kartverk sine databasar for nedlasting og opplasting av eigne geodata, samt nedlasting av andre sine geodata. I perioden bør nokre av dei store partane i våre fylke knytte seg direkte til kartverket si databaseløysing for lagring og forvaltning av kartdata (QNT = Quadri NGIS tjener). Statens kartverk Bergen Side 9/31

10 3.2.2 Metadata Gjennom Norge digitalt sin GeoNorge portal er det under oppbygging oversikter over all geodataproduksjon, og metadata knytt til denne, for heile landet. På kan brukarane søke etter, finne informasjon om og få tilgang til geografisk stadfesta informasjon. GEOREF er Statens kartverk sitt metadataregister for geodata og er eit hjelpemiddel for å halde oversikt over status for kart, data, prosjekt, rettar i Geovekst-samarbeidet. Georefspesifikasjonen er nyleg revidert og stramma inn for å følgje standarden SOSI 4.0. Status: I begge fylka er det etablert oversikter over kart- og ortofotoprosjekt, for stadnamn og eigedomskart (DEK). Følgjande metadatasett skal vere tilgjengelege i løpet av 2007: Georef-N5-raster, Georef-DEK, Georef-Stadnamn, Georef-Terreng, Georef-FKB (om kartprosjekt), Georef-Ortofoto (om ortofoto-prosjekt), Georef-Laser og Georef- Referansesystem (om overgang til Euref89). Georef skal i løpet av 2007 bli tilgjengeleg for samarbeidspartane som WMS-teneste. Leggja tilrette metadatasett i GeoNorge-portalen. 3.3 Bruksområde Føremålet med Norge digitalt er å sørgje for at pålitelege geodata vert lagt til rette slik at dei kjem i bruk, og at brukarane kan hente ut gevinstar gjennom dette (til dømes vert sakshandsaming raskare, rettare og betre). Alle partar i Norge digitalt skal bidra med data i samarbeidet. Alle som deltar i samarbeidet, er rettshavarar til eigen informasjon som er i datatilfanget. Den einskilde rettshavar fastsett vilkåra for dei andre partane sin tilgang/bruksrett til informasjonen, dette er utdjupa i P1-dokumentet, jf. Utvikle og spreie forståing for måling av gevinst m.o.t. kvalitative (auka service, tydelegare plankart osv.) og kvantitative gevinstar (redusert behov for ressursinnsats). Bidra til å realisere elektronisk plan- og byggesakshandsaming i kommunane for å sikre planflyt til temadata, og byggflyt til administrativt vedlikehald av bygg/tiltak. Samt for å synleggjere mogelegheiter for å utvida dataflyt til å omfatte administrativt vedlikehald av andre inngrep, td. veg og terreng. Statens kartverk Bergen Side 10/31

11 3.4 Bruk av data hjå partar og andre aktuelle brukarar Regionale og lokale Norge digitalt partar Samarbeidspartane må heva fagkompetansen når det gjeld geodata generelt og det å effektivisere og opne sakshandsaminga. Auke kompetansen og etablere nettverk/forum mellom geodataansvarlege hjå partane i fylket Andre brukargrupper og publikum Offentlig administrasjon er til for innbyggarane og næringslivet i landet. Desse må og bli informerte om kva data og bruksområde som finst. Bidra til at dei kommunale kartportalane står fram som gode og brukarvennlege, og at det vert brukt eit felles formspråk Statens kartverk Bergen Side 11/31

12 4 Geodatagrunnlaget Geodatagrunnlaget i Norge digitalt er delt inn i to hovudgrupper: Basis geodata: Felles kartdata frå Geovekstsamarbeidet Nasjonale kartdataseriar frå Statens kartverk Vegdatabasar mv Administrative område Stadnamn Flyfoto og satellittbilete Eigedsomsinformasjon Sjøkart og djupnedata Tematiske geodata: Plandata, kommuneplanar, reguleringsplanar mv Miljødata, geologi, biologisk mangfold, vern osb. Ressursdata, som jord- og skogbruksressursar, fiskeriressursar mv Samfunnssikkerhetsdata, som fareområde for flom og skred, beredskapsressursar Befolkningsdata Andre tema 4.1 Basis geodata Geodetisk grunnlag Ein posisjon på jordkloden er gitt som geodetiske koordinatar (breiddegrader og lengdegrader) i eit bestemt datum. EUREF89 er det nye offisielle geodetiske datum i Norge, og vil i løpet av 2008 vere innført i dei fleste kommunane i Norge. Den mest vanlege måten å presentera koordinatverdiar i EUREF89 er i UTM kartprojeksjon (UTM EUREF89 ). Heile Sør-Norge er knytt til UTM sone 32, men det er ofte vanleg at nasjonale geodatasett vert samansett i UTM sone 33 for heile landet. Det er difor viktig at partane i Norge Digitalt gjer sine data tilgjengelege i fleire soner, til dømes i WMS/WFS teneste Overgang til EUREF89 Alle kommunane i Hordaland har innført det nye referansesystemet EUREF89. I Sogn og Fjordane er det Geovekst-prosjekt med innføring av EUREF89 i alle kommunane (Gulen kommune har innført EUREF89). Innan mai 2007 skal alle kommunane i Sogn og Fjordane vere over i EUREF Nytt høgdesystem Høgdesystemet NN1954 som all høgdemåling er knytt til, inneheld systematiske feil og har ukjent kvalitet. Meir og meir av høydemåling vil basera seg på satellitt-teknologi, det er derfor Statens kartverk Bergen Side 12/31

13 behov for å innføra eit nytt høgdesystem av god kvalitet. Gevinsten oppnår ein ved å nytta satellitt-teknologien på ein meir nøyaktig og meir effektiv måte til å bestemme ei høgde. Det nye systemet, NN2000, vert snart realisert og tilgjengeleg i Norge. Statens kartverk er i gang med det nasjonale nivellementsnettet, og må om nokre få år transformera geodata til NN2000. Nivellementet er mangelfullt i nokre kommunar, og tilleggsmålingar er nødvendig. Bidra til at NN2000 vert innført i våre fylke. Geovekst samfinansieringsmodell kan vere aktuell for å kome i mål Etablering av CPOS Det er etablert ei operativ CPOS-teneste i Hordaland og Sogn og Fjordane. Dette er ei korreksjonsteneste for satellittbasert måleteknologi, som gjer at landmålarar oppnår cmpresisjon over alt med enkle måleopplegg. Til saman 10 referansestasjonar er etablert, men det er trong for fleire stasjonar for at denne infrastrukturen er til stade i begge fylka. Ein ønskjer at begge fylka er ferdig bygd ut i Dette er viktig avdi landmålarar/kommunar investerer i satellittbasert måleutstyr i samband med innføring av EUREF89. Bruk av CPOS er framtidsretta måleteknologi, og påvising og oppmåling vert meir effektiv. CPOS: raudt er eksisterande CPOS, rosa er forslag til vidare utbygging. Statens kartverk Bergen Side 13/31

14 4.1.2 Topografiske data Felles KartdataBase (FKB-data) Fotogrammetriske FKB-data vert her omtala under eitt då dei vert etablerte og vedlikehaldne periodisk gjennom prosjekt som involverer flybilete og fotogrammetri. I tillegg har dei fleste datasetta litt tilfang av data frå kontinuerleg vedlikehald. Nokre datasett kan i tillegg ha sjølvstendige prosjekt som går på kvalitetsheving av ulik karakter. Meir om FKB-data finst på Status: FKB-data er etablert med full dekking i Hordaland gjennom Geovekst- og GrunnkartBergensamarbeidet. For Sogn og Fjordane vert det full dekking i For detaljert statusoversikt i Hordaland og Sogn og Fjordane, viser vi til Statens kartverk Bergen sine nettsider, Overordna mål er at dekkinga er tilfredsstillande for kommunane. For 2-4 år framover vert kartleggingsplanen i fylket bygd opp om følgjande prinsipp: I område med FKB-B bør ikkje kartdata vere eldre enn 10 år gamle, i tettbygde strok må det vere kortare tid mellom kvar ajourføring. Sjå tabell over planlagde prosjekt i kapittel Markslag Digitalt markslagskart (DMK) vert i 2007 erstatta med eit generalisert datasett, AR5 (arealressurs), som er enklare for kommunen å vedlikehalde. Norsk institutt for skog og landskap vedlikeheld digitalt markslag saman med kommunane som ein del av Geovekst-samarbeidet. Meir om DMK finst på Status: På Skog og Landskap sin nettstad kan du følgje framdrifta i produksjon og vedlikehald av markslag i detalj frå: Den einskilde kommune etablerer rutinar for kontinuerlig vedlikehald av AR5. Periodisk vedlikehald vert samkjørt med nyetablering av ortofoto i Geovekst og omløpsfotograferinga (1:30 000) Terrengform Status: Standard høgdegrunnlag (5-meters kurver frå ØK) er ferdig etablert for begge fylka. I tillegg er det etablert mykje detaljert høgdegrunnlag (1-meters kurver) frå konstruksjon og laserskanningsprosjekt. Framover vil metode for etablering av terrengform normalt vere laserskanning. Ein får då etablert terrengmodell, overflatemodell og data til bruk i skogtaksering i tillegg til meterkurver. Statens kartverk Bergen Side 14/31

15 Etterspurnaden etter 3D-data vil auke i fleire brukarmiljø. Tradisjonelle høgdekurver som er tilpassa ein analog situasjon kjem til kort i ny teknologi. All nyetablering og periodisk vedlikehald av terrengform på FKB-B standard eller høgare vert utført ved laserscanning. Berre i spesielle tilfelle (td. mindre utviding/supplerande behov på gamal biletdekning) vert tradisjonell metode for høgdefangst (fotogrammetri) heretter nytta. Slike unntak vert i kvart tilfelle avtalt med hovudinteresserte partar Djupneinformasjon Heile kysten langs Hordaland og Sogn og Fjordane er nymålt i samband med kvalitetssikringa av sjøkartdata. Utdrag av data vert publisert gjennom N50 som alle partar i Norge digitalt har fri tilgang til. Status: I hovudsak består datasettet av kystkontur og djupneinformasjon, både djupneareal og djupnepunkt. Vektordata er tilrettelagt for nedlasting og WMS, som fylkes- eller regionvise datasett. Bidra til at relevant informasjon om sjøbotn vert tatt i bruk som ein del av det kommunale kartgrunnlaget Ortofoto Etablering av ortofoto for Norge vert gjennomført i regi av Geovekst-samarbeidet og vert supplert med eit nasjonalt program for omløpsfotografering i målestokk 1: Alle ortofoto som vert etablert er tilgjengeleg i forvaltningsløysninga Norge i bilder ( Meir om Ortofoto finst på Status: Hordaland Sogn og Fjordane Geovekst 1: av 33 kommunar står att etter Austre del av fylket dekka flyfotografering i av 26 kommunar står att etter Nordfjord og store delar av flyfotografering i 2006 Sunnfjord og Indre Sogn er dekka. I planperioden er det eit mål å starte opp omløpsfotografering av nokre kommunar. Fullføre omløpsfotograferinga 1: Ned til kvart 5. år i Geovekst-regi, med vekt på jordbruksareal og bebygde område. Sjå tabell over planlagde prosjekt i kapittel 6. Statens kartverk Bergen Side 15/31

16 4.1.4 Eigedomsinformasjon Matrikkelen Data som beskriv faktisk situasjon om grunneigedomar, adresser og bygningar, er til nå blitt forvalta i GAB-registeret og datasettet DEK (digitalt eigedomskartverk). Disse to datasetta skal samlast i eit nytt Matrikkelsystem. Matrikkelen blir forvalta gjennom ny lov om eigedomsregistrering, der Kartverket blir sentral matrikkelstyresmakt, og kommunane vert lokal matrikkelstyresmakt. Gjennomføre tilstrekkeleg med matrikkelkontrollar, kjøre prøvekonvertering og rette opp feil og manglar i eksisterande datasett, alt i god tid før konvertering. Alle data er konvertert til matrikkelen (sjå tabell over konverteringsplan i kapittel 6). Bidra til å sikre kommunane tilstrekkeleg kompetanse slik at dei fungerer som lokal matrikkelstyresmakt. Bidra til at kommunane utarbeider prosedyrar for rasjonelt og sikkert vedlikehald av matrikkeldata, i samspel med anna vedlikehald. Alle kommunane skal ha tilstrekkeleg kompetanse i Matrikkellova. 4.2 Plan- og temadata Tematiske geodata er data som beskriv fagspesifikke tema frå ulike fagområde og er det eine av dei to elementa som kartgrunnlaget er bygd opp av. I arbeidet med Geodataplanen er det gjort ei avgrensing til tema som er relevante i plansamanheng: Fylkesplanar, kommuneplanar, detaljplanar og konsekvensutgreiingar. Det kommunale kartgrunnlaget er regulert av pbl. 5 (med tilhøyrande forskrifter) og forskriftene om konsekvensutgreiingar. Det er ei stor utfordring å sikre at alle partane har eit godt nok kartgrunnlag til bruk i sakshandsaminga. Dei tematiske datasetta er i liten grad systematisk vedlikehaldne. Det er også ei utfordring at sentrale partar som har som si oppgåve å levere data bl.a. til planlegging i kommunane, leverer data som ikkje harmonerer med kommunane sitt behov for detaljering, presisjon o.a Tematiske geodata i full skala - Hordaland I Hordaland og Sogn og Fjordane vart det i gjennomført AREALIS-prosjekt. Målet var å gjere areal-, ressurs-, og planinformasjon tilgjengeleg i kommunane og fylket. Etter prosjektslutt har ikkje dei tematiske datasetta vorte vedlikehaldne i særleg grad. Det er derfor ynskjeleg å starte opp eit fullskala prosjekt, bygd på erfaringsmateriale frå Vestfold-rapporten AREALIS i full skala Vestfold fylke. Ein anna viktig rapport i denne samanheng, er GIS i samfunnsikkerhet og arealplanlegging Vestlandsprosjektet. Dette er ein rettleiar om GIS-bruk i risiko- og sårbarhetsanalysar (ROS) i kommunale arealplanprosessar, og etablering og forvaltning av tematiske geodata i ROSkartlegginga. Statens kartverk Bergen Side 16/31

17 Forprosjekt I Hordaland har Fylkesmannen bevilga skjønsmidlar til eit forprosjekt, Tematiske geodata i full skala Hordaland. Prosjektet skal tilpassa og realisera dei tilråingane ein finn i dei nemnde rapportane over. Etablera ein plan for organisering, budsjett og finansiering av eit framtidig hovudprosjekt Etablera ein 4-årsplan for etablering/forvaltning av lokale tematiske geodata Etablera eit fagleg nettverk innanfor Norge digitalt samarbeidet Meir detaljar om prosjektet finn ein i eiga prosjektbeskriving Hovudprosjekt Hovudprosjektet skal bidra til at regjeringa sine tiltak for å gjere offentleg sektor meir effektiv innan området geodata, vert realisert, jfr. enorge 2009 det digitale spranget. Tematiske geodata skal vere tilgjengeleg til bruk innan arealplanlegging og arealforvaltning. Delprosjekt: etablere tematiske geodata, og innføre rutinar for vedlikehald. Gjennomføre opplæring i dataregistrering og datavedlikehald Delprosjekt: etablere fylkesdekkande datasett for kommuneplanar etter gjeldande standard Delprosjekt: dataetablering, forvaltning og bruk av GIS i ROS-analysar Etablere rutinar for å gjere plan- og temadata tilgjengeleg på internett Tematiske geodata i full skala Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane er målsetjiga den same som i Hordaland. Etter kvart som ein får erfaringar frå prosjekta i Hordaland, kan ein overføra desse til Sogn og Fjordane. Arbeidsutvalet for plan- og temadata er i gang med ei kartlegging av kva som eksisterer av tematiske geodata. Det er laga ei skisse til 4-årsplan for å etablera ein fylkesdekkande database med kommuneplanar etter gjeldande standard. I denne omgang vil datafangsten basera seg på eksisterande prosessar i kommunane, der geodata vert etablert som ein del av planprogrammet. Utarbeide og organisera eit prosjekt for å etablere tematiske geodata i fylket. Sjå tabell i kapittel 6 for konkret handlingsplan. Prosjektet skal også innehalde eit opplegg for informasjon, marknadsføring, og opplæring i bruk av elektronisk byggesaks- og planbehandling (ByggSøk). ByggSøk er eit samhandlingssystem som i komande utviklingstrinn legg til rette for datadistribusjon på ei form som gjer partane i stand til å levere systemuavhengig tolkbare/gjenbrukbare (interoperable) data, jf. mål i kapittel 3.3 og Adressat for distribuerte data er temadata plan (kommune- og reguleringsplanar) og basisdata bygg/tiltak, sistnemnde med potensiale for vidareutvikling til å omfatte konsekvens av inngrep (terreng og situasjon) av tiltak vegar og byggjegroper. Prosjektet skal avklare samhandlingssystemet sitt krav til kontorstøtte plattformer/versjonsnivå, på både plattform lukka kjeldekode og open kjeldekode. Statens kartverk Bergen Side 17/31

18 I prosjektet skal det søkjast støtte til innleiande fasar som skjønsmidlar frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og til opplæringsfasen hjå Statens byggtekniske etat. På eit eller anna tidspunkt i prosjektet bør det også vurdere seg sjølv om det er kvalifisert til yttarlegare støtte i td. Høykomsamanheng, td. utprøving og bruk av nyare transaksjonsformat på xml-format (IFC/IFG > CityGML > GML) som supplement, og eventuelt gradvis som alternativ til SOSI. Statens kartverk Bergen Side 18/31

19 5 Forvaltning, drift og vedlikehald (FDV) 5.1 FDV-avtalar Med unntak av nokre få kommunar, føreligg det FDV-avtalar med alle kommunane i begge dei to fylka. Avtalen pleies gjennom eit formelt årsmøte pr. avtale der rettigheiter og plikter herunder økonomi vert avtala, og elles gjennom løpande, meir uformell kontakt så langt det gjeld forståing av avtalen. Etablere FDV-avtale for alle kommunevise Geovekst-prosjekt. Gjennomføre årsmøte med revidering av vedlegg til avtalane. Utvide avtalane med plan- og temadata. 5.2 Vedlikehald Vedlikehaldet skal sørgje for at verdiane som er bygd opp, ikkje forvitrar. Det finst to hovudformer for vedlikehald: Kontinuerlege vedlikehaldstiltak vert gjennomført etter kvart som relevante hendingar finn stad. Slike tiltak brukast normalt der endringstakten er stor, tema viktige og bruken omfattande: nye bygningar, nye adresser osv. Periodiske vedlikehaldstiltak vert gjennomført med faste intervall (til dømes fotogrammetrisk vedlikehald av kartdata kvart 5. år). Enkle tiltak for å kvalitetssikre data i forhold til mindre feil og manglar som vert avslørt ved bruk, er også klassifisert som vedlikehaldstiltak. Bidra til at det vert utvikla og implementert gode vedlikehaldsrutinar hos alle partar. Det skal leggjast særleg vekt på å få til eit kontinuerleg vedlikehald så langt det gjeld data som kan fangast opp gjennom behandlinga av enkeltsaker innanfor plan- og bygningslova sitt område. Gjennomføre periodiske vedlikehaldstiltak basert på fotogrammetrisk vedlikehald. 5.3 Kompetanse Det er behov for kompetansehevande tiltak, slik at FDV-avtalen kan drivast optimalt. Gjennomføre opplæringstiltak innan tiltaksdata i samarbeid med systemleverandørane, og med etatar med spesifikke løysingar (ByggSøk frå Statens bygningstekniske etat, og NVDB frå Statens vegvesen). Statens kartverk Bergen Side 19/31

20 Bygge opp forståing for og kunnskap om standardar og produktspesifikasjonar som trengst for å kunne kontrollere og tilrettelegge data. 5.4 Stadnamn Statens kartverk oppdaterer kontinuerleg stadnamnregisteret (SSR) etter nye namnevedtak. Søk på stadnamn i brukaren sin applikasjon kan koplast direkte mot SSR gjennom webservices. Det pågår ei vurdering av om stadnamn skal tilretteleggast som WMS/WFSteneste. Registeret skal til ei kvar tid vere oppdatert. Det er eit mål at kommunane tar i bruk SSR Sak i sakshandsaming av vegnamn og innsamling av stadnamn, og at det vert inngått samarbeid med lokale lag og organisasjonar som driv namneinnsamling i fylka. 5.5 Adresser Omlag 1/3 av adressene utanfor Bergen er gateadresse. Primærbruken av adresser er for å finne fram, men adresser er også ei viktig kopling i geodatasett. Det er ei viktig nasjonal satsing å få etablert gateadresse/områdeadresse, dette gir store samfunnsøkonomiske gevinstar. I løpet av planperioden må Geodatautvalet vere pådrivar for å få etablert eit fellesprosjekt, der målet er å få etablert gate-/områdeadresser for heile fylket. Statens kartverk Bergen Side 20/31

21 6 Handlingsplan Teiknforklaring for tabellane: Type Forklaring Areal Areal Areal prosj. FKB-B1 FKB-C1 FKB-D Kartleggingstandarden Kartleggingstandarden Kartleggingstandarden FKB- Periodisk FKB-B1 vert nytta i FKB-C1 vert nytta for C vert nytta for A tettbebygging, ajourhald spredtbygde område, dyrka fjellområde/ekstensiv utbyggingsområde og langs mark og skog. arealbruk. hovudvegar. E Etablering F Forbetring O Ortofoto Statens vegvesen Partar i Geovekst-prosjekt V E K S T L Andre Energiverk Kommune Statens kartverk Telenor Fylkesmannens landbruksavdeling Td. NVE, andre e-verk etc. 6.1 FKB og ortofoto oppstart Hordaland Komu Prosjekt Type Total Areal Areal Areal Areal Total Kosnad pr. part inklusiv egninnsats ne navn prosj. areal FKB-B1 FKB-C1 DTM ORTO kost V E K S T L Andre Sveio sentrum 2007 A Bømlo nord 2007 A Stord 2007 (Sagvåg) A Kvinnherad 2007 (Dimmv-Herøys) A Odda 2007 (Røldal - Håra) E Voss 2007 (Bjørgum) A Kvam 2007 (Tørvikbygd) A Os 2007(Osøyro - Hagavik) A Austevoll ortofoto E Sund 2007 E Fjell 2007 E Askøy 2007 (Herdla mv) A Vaksdal 2007(Dale) A Osterøy 2007 (Fotlandsvåg) E Øygarden 2007 E Radøy 2007 F Lindås 2007 (Knarv-Hundv) E Masfjorden 2007 E 7,0 7,0 0,0 0,0 0, Sogn og Fjordane Komu Prosjekt Type Total Areal Areal Areal Total Kosnad pr. part inklusiv egninnsats ne navn prosj. areal FKB-B1 FKB-C1 ORTO kost V E K S T L 806,5 42,0 764,5 609, Flora 2007 O 125,0 0,0 125,0 154, Gulen 2007 AF 5,1 5,1 0,0 0, Luster 2007 FAO 214,7 15,9 198,8 240, Fjaler 2007 FAO 110,9 5,2 105,7 125, Bremanger 2007 EO 350,8 15,8 335,0 90, Statens kartverk Bergen Side 21/31

22 6.2 FKB og ortofoto oppstart Hordaland Statens kartverk Bergen Side 22/31

23 6.2.2 Sogn og Fjordane Komm. Prosjekt- Type Start Total- Areal Areal Areal Total Kostnad pr. part inklusiv egeninnsats nr. navn prosj. år areal FKB-B1 FKB-C1 ORTO kost V E K S T L Andre 1 087,3 183,4 903, Høyanger ortofoto O ,0 24, Høyanger FKB AF ,5 16, Sogndal ortofoto O ,0 180, Sogndal FKB AF ,3 16, Aurland ortofoto O ,9 69, Aurland FKB AF ,8 8, Vågsøy ortofoto O ,0 70, Vågsøy FKB AF ,9 7, Gloppen FKB AF ,0 17, Gulen FKB AF ,8 16, Gulen ortofoto 2 O ,0 120, Vik FKB AF ,5 9, Vik ortofoto 2 O ,0 120, Leikanger FKB A ,0 5, Leikaner ortofoto 2 O ,0 80, Sogndal FKB - Fatla A ,0 1, Askvoll FKB AF ,6 17, Askvoll ortofoto 2 O ,0 120, Gaular FKB AF ,1 15, Gaular ortofoto 2 O ,0 120, Flora FKB AF ,0 10, Solund ortofoto 2 O , Hyllestad FKB AF ,1 9, Hyllestad ortofoto 2 O , Balestrand FKB A ,0 5, Lærdal FKB A ,0 5, Jølster ortofoto 2 O , Førde ortofoto 2 O , Naustdal FKB AF ,8 12, Naustdal ortofoto 2 O , Stryn FKB A ,0 10, Statens kartverk Bergen Side 23/31

24 6.3 Forvaltning, drift, vedlikehald Hordaland Geovekst i Hordaland vil i 2007 få tilbakeført midlar frå Norge digitalt 2006 med totalt kr Årsmøta i dei kommunevise Geovekst-sameigene bestemmer om dette skal gå til vedlikehald eller spesielle tiltak i Geovekst. Tabellen manglar kommunane Fusa og Jondal, som ikkje har etablert FDV-prosjekt. Desse avslutta etableringsprosjektet i 2006, og vil starta FDV-prosjekt i Tala i tabellen er rekneskap for Komu Prosjekt Areal Areal Areal Ant nye Kommunalt Eksternt Total Kosnad pr. part inklusiv egninnsats (plan) ne navn FKB-B FKB-C DEK B-identer salg salg kost (plan) V E K S T L Andre Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Samnanger Os Austevoll Sund 14,0 85,0 99,0 114, Fjell 42,0 105,0 146,9 501, Askøy 61,8 38,0 100,0 528, Vaksdal 22,5 270,0 482,0 62, Modalen 9,0 160,0 169,0 3, Osterøy 11,8 223,1 234,9 105, Meland 16,4 74,6 91,0 186, Øygarden 46,8 19,2 66,0 113, Radøy 12,0 99,0 111,0 83, Lindås 43,0 393,0 436,0 295, Austrheim 15,0 41,0 57,6 53, Fedje 9,0 0,0 9,0 13, Masfjorden 6,4 331,0 337,4 22, Statens kartverk Bergen Side 24/31

25 6.3.2 Sogn og Fjordane Geovekst i Sogn og Fjordane vil i 2007 få tilbakeført midlar frå Norge digitalt 2006 med totalt kr Årsmøta i dei kommunevise Geovekst-sameigene bestemmer om dette skal gå til vedlikehald eller spesielle tiltak i Geovekst. Tabellen manglar 10 kommunar i fylket som ikkje har etablert FDV-prosjekt. I desse kommunane vert det laga FDV-avtale når etableringsprosjekta er ferdig ( ). Tala i tabellen er rekneskap for Komu Prosjekt Areal Areal Areal Ant nye Kommunalt Eksternt Total Kosnad pr. part inklusiv egninnsats (plan) ne navn FKB-B FKB-C DEK B-identer salg salg kost (plan) V E K S T L Andre Flora Gulen Høyanger Vik Leikanger Sogndal Aurland Luster Fjaler Gaular Jølster Førde Vågsøy Hornindal Gloppen Stryn Innføring av EUREF89 Sogn og Fjordane Komu Prosjekt Start Slutt Total Kosnad pr. part inklusiv egninnsats ne navn år år kost V E K S T L Andre EUREF Flora EUREF Solund EUREF Hyllestad EUREF Høyanger EUREF Vik EUREF Balestrand EUREF Leikanger EUREF Sogndal EUREF Aurland EUREF Lærdal EUREF Årdal EUREF Luster EUREF Askvoll EUREF Fjaler EUREF Gaular EUREF Jølster EUREF Førde EUREF Naustdal EUREF Bremanger EUREF Vågsøy EUREF Selje EUREF Eid EUREF Hornindal EUREF Gloppen EUREF Stryn Statens kartverk Bergen Side 25/31

26 6.5 Plan- og temadata Sogn og Fjordane Handlingsplan for Hordaland og Sogn og Fjordane Tiltak Type Fagområde Beskrivelse RI enhet RI Ansv Ressurs bruk År Prosjekt Temadata Avdekke nye temadata i fylket ant pr år SK Kommuneplaner som vektor Prosjekt Temadata (kommuner) ant pr år 6 FM Prosjekt Kompetanse Informasjon FDV FDV FDV FDV FDV FDV FDV Temadata Temadata Temadata Temadata Temadata Temadata Temadata Temadata Temadata Temadata Prosjektorganisasjon for etablering av nye temadata (årsverk) ant Etablering av temadata, standardisering og kvalitetskontroll (kurs) ant pr år SK Info om plan- og temadata, lokale kartdager, planforum etc. ant Alle Tilby lagring av lokale data i NGIS (parter) ant pr år SK Tilby WMS/WFS av lokale data i NGIS (parter) ant SK 07 Leveranse av vedlikeholdte temadata (parter) ant pr år Alle Etablere forvaltningsrutiner for etablerte datasett % Alle 07 Kommuneplan på vektor når kommuneplanen er vedtatt i kommunen ant FM Fullstendiggjøring, Oppgradere Kulturminner, fylkesdekkende (datasett) ant FK Registrere metadata for alle etablerte datasett ant Alle 07 Aktuelt prosjekt: Innføre samhandlingsverktøy til bruk for fangst av tiltaksdata bygg/veg og distribusjon av plandata (kommune- og reguleringsplanar). Aktuelt som eit av hovudtema på eventuell fellesmøte/-konferanse mellom partane i dei 2 fylka. Statens kartverk Bergen Side 26/31