Detaljert reguleringsplan. for. Barbubukt småbåthavn og fergeleie

Transkript

1 Detaljert reguleringsplan for Barbubukt småbåthavn og fergeleie PLANBESKRIVELSE Dato , sist revidert

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn s Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet s Gjeldende planstatus og overordnede føringer s Planprosess og medvirkning s Innkomne merknader s Planforslaget s Generelt s Planavgrensning s Arealbruk s Nærmere beskrivelse av de ulike arealformål i planen s Konsekvenser av planforslaget s Nærmiljø og friluftsliv,herunder hensynet til barn og unge, universell utforming og miljøkonsekvenser s Kulturminner og kulturmiljø (i sjø og på land) s Naturmiljø biologisk mangfold s Naturressurser s Landskapsbilde s Transport, trafikkavvikling, trafikksikkerhet, kollektiv s Risiko og sårbarhetsanalys (ROS-analyse) s Gjennomføring av planforslaget og økonomiske konsekvenser s Forslagsstillers vurdering s Vedlegg s. 24 Side 2 av 24

3 1. Bakgrunn Formålet med planarbeidet er å legge til rette for offentlig småbåthavn og fergeleie. Småbåthavnen vil kunne gi plass til ca 130 faste båtplasser, og 10 gjesteplasser/ korttidsplasser. Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co as som fremmer planforslaget på vegne av Arendal Havn KF. 2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Planområdet omfatter sjøområdene på utsiden av Havnegården i Barbubukt, i tillegg til eksisterende strandpromenade som er etablert som flytende bryggekonstruksjon foran Havnegården. Fig. 1 Ortofoto fra kommunens kartløsning: rødt omriss viser grov antydning av planområdet. Ortofoto er fra før strandpromenaden er anlagt. Det er ingen eksisterende anlegg utover strandpromenade innenfor planområdet. Det er Arendal kommune som eier strandpromenaden der nye flytebrygger skal ha sitt landfeste. Side 3 av 24

4 3. Gjeldende planstatus og overordnede føringer Planområdet ligger i et område der det har vært store og omdiskuterte planarbeider i kommunen gjennom mange år. Tollbodkaien- og Barbuområdet har vært gjenstand for planlegging både gjennom masterplan, kommunedelplan og reguleringsplaner. Under gis en arealstatus av kommuneplan og reguleringsplaner i området. Kommuneplan På kommuneplanens arealdel for er deler av arealene som er tatt opp til regulering vist som kombinerte bebyggelse- og anleggsformål. Foran byggeområde er arealformålet hovednett for sykkel vist. Sjøområdene er vist med arealformålet generelt bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Farled i sjø er også vist. Landarealene er avsatt til kombinerte byggeområder for bebyggelse og anleggsformål. Formålene og arealavgrensningene i kommuneplanen er hentet direkte fra kommunedelplan for Barbu, som ble vedtatt På kommunedelplanen er de sjøarealene som er tatt med innenfor planområdet vist som vannareal for allmenn flerbruk, mens landarealene der Havnegården er oppført er vist som annet byggeområde. Fig. 2. Utsnitt fra kommunens kartløsning: Bebyggelsen som er oppført langs Tollbodkaia er vist med rutemønster. Havnegården ligger lengst mot nord. Formål på kommuneplanens arealdel Side 4 av 24

5 Revidert kommuneplan for har vært ute på offentlig ettersyn frem til 1. februar. På kommuneplanens arealdel vises ikke arealformål på kommuneplankartet for de områdene som er omfattet av reguleringsplan. Disse områdene er vist som hvite områder med skravur, som betyr hensynssone detaljreguleringssone videreføre reguleringsplan. Arealene som tas opp til regulering som er omfattet av eksisterende reguleringsplan for Tollbodkaia/Dauholla, er derfor kun vist som «hvitt område» på kommuneplanforslaget som har vært på høring. Reguleringsplaner ble reguleringsplan for Tollbodkaia/Dauholla vedtatt i Bystyret. I denne reguleringsplanen er strandpromenade regulert inn, og et areal for småbåthavn er regulert inn foran byggeområdet der Havnegården er oppført. Denne reguleringsplanen er sist endret ved en mindre endring vedtatt Endringen omfatter ikke arealer som er tatt opp til ny regulering. Reguleringsplanen for Tollbodkaia/Dauholla er ikke helt i samsvar med kommuneplan/kommundelplan for Barbu, da avgrensning av byggeområde på land og plassering av strandpromenaden er endret. I tillegg er det regulert inn småbåthavn foran Tollbodkaia, noe som ikke var tatt med i kommunedelplanen for Barbu. Områdene som er tatt opp til regulering omfatter sjøarealene foran byggeområde i felt B og foran park 4, i tillegg til deler av strandpromenade S3, se fig. 3 nedenfor. Fig. 3. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan for Tollbodkaia, vedtatt Side 5 av 24

6 I tillegg omfatter planområdet deler av sjøarealene som er innregulert på reguleringsplan for Barbubukt, vedtatt Under vises et utsnitt fra kommunens kartløsning der reguleringsplanene for Tollbodkaia og Barbubukt vises. Fig.4. Planstatus i området, som viser gjeldene reguleringsplan for Tollbodkaia i syd, og reguleringsplan for «Endring Barbubukt» i nord. Reguleringsplanen som er kunngjort igangsatt grenser i nord til reguleringplan for «Endring Barbubukt». Denne reguleringsplanen ble vedtatt I tilgrensende arealer i sjø er det samme formål som er regulert inn; ferdsel i sjø. Barbuelva inkluder nytt/åpnet elveløp var i tidligere reguleringsplan regulert til ferdsel, mens sjøarealene på utsiden var regulert til småbåthavn. Denne småbåthavnen (småbåthavn 2 på kartet over) er nå fjernet i reguleringsplan for «Endring Barbubukt» og i planforslaget som blir fremmet. Nye reguleringsplaner I oktober 2012 ble det kunngjort oppstart av planarbeid for deler av Tollbodkaia/Dauholla som inkluderte arealer i sjø. Planarbeidet ble kunngjort av Asplan Viak AS på vegne av Havnegården AS. Formålet med planarbeidet er å regulere inn mulighet for 4 leiligheter i en 6. etasje på Havnegården, i tillegg til å utvide areal for småbåthavn. Asplan Viak AS har, i forbindelse med reguleringsplanen for Arendal Havn KF, informert om at de ikke går videre med planarbeid for sjøarealene, men at det kun er byggeområder på land som blir tatt opp til Side 6 av 24

7 endring. Dette reguleringsplanforslaget er ikke kommet opp til 1. gangsbehandling i kommunen ennå. Det er også et pågående planarbeid på gang for Kunnskapshavna del 3 (Dauholla). Området det er igangsatt planarbeid for i Dauholla, grenser ikke direkte inntil planområdet for Barbubukt småbåthavn og fergeleie. Kommunedelplan for småbåthavner, I kommunedelplan for småbåthavner er det foreslått at det skal kunne legges til rette for ny båthavn i Barbu. Det blir anslått en størrelse på ca 60 båtplasser, men det er presisert at dette avhenger av boligutbyggingen i Barbu og reguleringsplanen. I vedtatte reguleringsplaner for Barbubukt har det tidligere vært inne områder for småbåthavn. Disse er områdene er fjernet med den siste endring som ble vedtatt i oktober Planforslaget innebærer dermed at ny småbåthavn i Barbubukt blir flyttet fra Barbubukt til Tollbodkaia, ved at en utvider innregulert småbåthavn i dette området. 4. Planprosess og medvirkning Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble avholdt Hovedfokus på oppstartsmøtet var hvem som skulle regulere sjøarealene på utsiden av Tollbodkaia til offentlig småbåthavn, siden det alt var kunngjort et planarbeid med dette formålet av en privat aktør. Arendal Havn KF var av den formening at det var naturlig at det var de som stod som tiltakshaver for en offentlig småbåthavn. I etterkant av oppstartsmøtet informerte Asplan Viak AS om at de ikke ville gå videre med regulering av sjøområdene, slik som det var kunngjort i deres oppstartsmelding. Varsel om oppstart av planarbeid Kunngjøring om oppstart av planarbeid ble sendt ut til offentlige instanser og berørte parter i brev datert , i tillegg ble det annonsert i Agderposten og på hjemmesiden til Stærk & Co as og Arendal kommune. Frist for tilbakemelding ble satt til Innkomne merknader med kommentarer Det kom inn 7 uttalelser ved kunngjøring om oppstart av planarbeid. Alle uttalelsene var fra offentlige instanser. Videre gis en kort oppsummering av alle uttalelser med kommentarer. Merknadene vedlegges i sin helhet, se vedlegg 3: Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen: Fylkesmannen er opptatt av følgende i planarbeidet: 1. Det er kjent at sedimentene i området er forurenset. Tilstanden bør dokumenteres, og evt. avbøtende tiltak for å hindre spredning må vurderes innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. 2. Miljøtiltak i småbåthavner for å hindre unødvendig forurensning, jf. krav i kommunedelplan for småbåthavner, og brev fra Klif (nå Miljødirektoratet) til kommunene som tema. 3. Universell utforming og tilgjengelighet for alle, med tanke på at det bl.a. legges til rette for offentlig fergeleie. 4. Forvaltningsprinsippene i naturmangfoldloven 8-12 må legges til grunn. Kommentar: Side 7 av 24

8 1. Planforslaget er utvidelse av innregulert småbåthavn. Det er ingen krav til tiltak i forhold til forurensede sedimenter i vedtatt reguleringsplan, etter at det ble avklart at det ikke skulle pæles eller fylles ut i området. Flytende strandpromenade, og kaiutstikk er alt etablert i området. Senere i planbeskrivelsen blir det redegjort for hvilke krav som ble stilt til etablering av småbåthavn i Bekkevika ved Eydehavn. Her var det også kjent at sedimentene i området var forurenset. På bakgrunn av at eneste tiltak som skulle gjøres på sjøbunn var utlegging av moringer, ble det i forbindelse med byggesøknaden ikke stilt krav til søknad etter forurensningsloven, eller andre tiltak for å dekke til sjøbunnen e.l. Det eneste ekstra tiltaket som ble gjort var at det skulle være en kontrollert nedsenking av moringer. Det er helt tilsvarende tiltak som skal gjøres i forbindelse med etablering av Barbubukt småbåthavn. For at forurensningsmyndighetene skal kunne vurdere tiltak i forbindelse med byggesøknaden er det tatt inn følgende fellesbestemmele: «Det er forurenset sjøbunn innenfor planområdet fra tidligere tiders virksomheter. Alle tiltak som omfatter bygge- og anleggsvirksomhet innenfor forurensede områder må ha spesiell tillatelse fra forurensningsmyndighetene». Det er også tatt inn i forslag til reguleringsbestemmelsene at det skal være en kontrollert nedsenking av moringer. Se også nærmere beskrivelse i kap om forurensning. 2. Det blir ikke båtopplag, utsetting/opptak av båter eller mulighet for reparasjon og vedlikehold i området. Dette er i all hovedsak de forholdene der det er mulig å gjennomføre spesielle miljøtiltak for å hindre unødvendig forurensning. Det er på denne bakgrunn ikke tatt inn krav i reguleringsbestemmelsene angående miljøtiltak. 3. Fergeleie skal etableres i tilknytning til eksisterende kaiutstikk og strandpromenade. Endelig utforming og adkomst til fergeleie blir avklart i forbindelse med byggesøknad. Prinsippene for universell utforming må tilstrebes så langt det lar seg gjøre. 4. I kap. 7.4 blir vurderinger i henhold til naturmangfoldloven gjort rede for. Statens vegvesen: 1. Forutsetter at fergeleie er tenkt for person og sykkeltrafikk. Er av den formening at etablering av fergeleie og utvidelse av småbåthavnen kan få uønskete konsekvenser for strandpromenaden. Mener fergeleiet bør etableres i et område hvor konfliktnivået mellom gående/syklende langs promenaden og de som reiser med fergen kan begrenses. 2. Fergeleiet bør være universelt utformet. 3. Det bør vurderes om det kan etableres sykkelparkering/venteskur. Kommentar: 1. Fergeleie er kun for person og sykkeltrafikk. Det er oversiktlig i området, så syklende/gående på både flytende strandpromenade og strandpromenade på land vil ha god oversikt når fergen skal legge til. Pga at oversikten er god i området kan en ikke se at det vil bli konflikter mellom syklende/gående og de som tar fergen. En er også kjent med at syklende i området ofte velger vei og fortau på baksiden av Havnegården istedenfor strandpromenaden. 2. Se punkt 3 i kommentar til Fylkesmannen ovenfor. 3. Det er sykkelparkering i Pollen parkeringshus. Det er mulighet for å stå under tak ved takutstikket lengst sør på Havnegården. Det er også benker i området mellom Havnegården og Eureka-bygget, trinn 1. Aust-Agder fylkeskommune: Side 8 av 24

9 1. Plan- og naturseksjonen og seksjon for kulturminnevern i Aust-Agder fylkeskommune har ingen merknader til oppstartsmeldingen. Kommentar: 1. Uttalelsen fra fylkeskommunen tas til orientering. Fiskeridirektoratet: 1. Fiskeridirektoratet viser til uttalelser til kommunedelplan for småbåthavner i Arendal kommune, og uttalelse til planene i Barbubukt. Fiskeridirektoratet omtaler hensynet til fiskerinæringen (fiskemottaket) i Barbu, og behovet for arealer i sjø for manøvrering i sjø. Fiskeridirektoratet henstiller at sjøområdet mot fiskemottaket ikke snevres inn slik at ferdsel for fiskefarkostene vil kunne by på problemer. 2. Viser til at farvannet i Tromøysund øst og sørvest for reguleringsområdet besitter gyteområder for torsk. Områdene er mindre viktige, men Fiskeridirektoratet anmoder om at det tas hensyn til disse i reguleringsarbeidet. Kommentar: 1. Område for småbåthavn er lokalisert ca. 100 m fra fiskemottaket i Barbu. En kan ikke se at planforslaget vil få noen konsekvenser for ferdsel og manøvrering i sjø for fiskefarkoster som skal inn til fiskemottaket. Småbåthavn er nå plassert lenger unna fiskemottaket enn de småbåtanleggene som lå inne i tidligere reguleringsplaner for Barbubukt. 2. Planforslaget må ses sammen med annet reguleringsplanarbeid for småbåtanlegg i Barbu- /Tollbodkaia området. Tidligere innregulerte småbåtanlegg i reguleringsplan for Barbu er nå tatt ut. Planforslaget medfører også en reduksjon av småbåtanlegget i en sone på ca 50 m langs Tollbodkaia, der en nå regulerer inn ferdsel (manøvreringsareal) for ferge. Totalt sett medfører ikke planforslaget en stor vesentlig økning av småbåtplasser i området sett under ett. En vurderer derfor at planforslaget ikke vil få nye konsekvenser for gyteområdene for torsk i Tromøysund. En nærmere redegjørelse for forholdet for gyteområder blir også beskrevet i kap Kystverket: 1. Kystverket gjør oppmerksom på at deler av planområdet ligger i hovedled, og at eventuelle tiltak krever tillatelse til Kystverket, jf. havne- og farvannsloven Viser til at det ikke må legges opp til tiltak som kan komme i konflikt med trafikken til/fra fiskemottaket i Barbu. Kommentar: 1. En tar til orientering at byggesøknad for småbåthavnen og fergeleie krever tillatelse av Kystverket, etter havne- og farvannsloven. 2. En viser til kommentar i punkt 2 til Fiskeridirektoratet ovenfor. En vurderer at småbåtanlegget ikke vil komme i konflikt med trafikk til/fra fiskemottaket i Barbu. Østre Agder Brannvesen: 1. Østre Agder Brannvesen viser til temaveileder for brannsikkerhet i småbåthavner og opplag, som er laget i samarbeid mellom Norsk brannvernforening og DSB. Kommentar. Side 9 av 24

10 1. Det er ikke tatt inn egne reguleringsbestemmelser vedrørende brannsikkerhet. Det er god nok brannvannsdekning i området, og god adkomst for brannbil. Veilederen bør legges til grunn ved detaljprosjektering av småbåthavna. Arendal kommune, avløp: 1. Det planlegges ny ledningstrasé ut fra fylling like syd-vest for dagens utløp av Barbuelva. Dette blir en fremtidig hovedtrasé som skal inneholde både nytt nødoverløp og pumpeledning som skal overføre avløpsvann til Kolbjørnsvik. Anbefaler at reguleringsgrensen tilpasses i hjørnet mot øst. Det må ikke legges bryggeanlegg over ledningstraséen, eller moringer i nærheten av denne. Moringer må ikke ligge nærmere ledninger enn 4,5 m, og det skal ikke være kryssende kjettinger/fortøyningsutstyr over ledningen. 2. Det er et eksisterende utløp (nødutløp) som kommer ut under Havnegården, som vil bli liggende en tid til. I utgangspunktet skal ikke disse ledningene overbygges med havneanlegg. En vil likevel ikke hindre småbåthavna, og det må tas hensyn til dette utløpet ved planlegging av moringer slik at disse plasseres fornuftig i forhold til eks. ledninger. Kommentar: 1. Arealene der fremtidig ledningstrasé planlegges er foreslått regulert til offentlig ferdsel i sjø, med hensynssone infrastruktursone H410_1, Krav vedrørende infrastrukturkommunale VA-ledninger. Det er tatt inn følgende reguleringsbestemmelse 5.01: «H410_ 1 er regulert til område med særlig krav til infrastruktur. Området er avsatt som trasé for planlagte VA-ledninger i sjø. Det tillates ikke moringer innenfor hensynssonen.» Reguleringsgrensen er dermed ikke endret, men det er ikke regulert inn formål småbåthavn i området der sjøledningene planlegges lagt ut. Endelig plassering av småbåthavnen, og utlegging av moringer blir avklart ifbm byggesaken. 2. Hensyn til utløp skal være ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsen i 2.02: «Moringer for nytt småbåtanlegg må anlegges slik at de ikke kommer i konflikt med eksisterende, eller planlagte sjøledninger og utløp i Barbubukt. Det skal være en kontrollert nedsenkning av moringer». 6. Planforslaget 6.1 Generelt Reguleringsplanforslaget er utarbeidet som en detaljert reguleringsplan, jf plan- og bygningsloven (pbl) 12-3 av Arealformål og hensynssoner er angitt iht 12-5 og Bestemmelser er utarbeidet iht Denne planbeskrivelsen er utarbeidet iht pbl 4-2. Planforslaget er utarbeidet ved hjelp av digitalt kartgrunnlag (vektordata) i Euref koordinatsystem med et detaljeringsnivå tilsvarende FKB-A. Reguleringsplankartet er utarbeidet i Focus Arealplan 2013 og er konvertibelt med sosi-format, versjon 4.3. Reguleringsplanforslaget er vurdert i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. En vurderer planforslaget slik at det ikke utløser krav om konsekvensutredning. 6.2 Planavgrensing Side 10 av 24

11 Planområdet omfatter sjøarealer på utsiden av Tollbodkaia og deler av Barbubukt. Planforslaget tar også med deler av innregulert strandpromenade som er etablert i form av flytebrygge med ramper foran Havnegården. Dette er innmålt etter offentlig ettersyn, og formålet omfatter nå etablert og innmålt flytende strandpromenade. Mot nord grenser planforslaget inntil reguleringsplan for Barbubukt, som ble vedtatt Følgende planavgrensning ble kunngjort: Fig. 5. Planavgrensning ved kunngjøring om oppstart av planarbeid. Planforslaget legger til rette for en utvidelse av arealet som er regulert til småbåthavn i eksisterende reguleringsplan for Tollbodkaia/Dauholla. Eierform av småbåthavn i tidligere reguleringsplan var ikke tydelig. Småbåthavna blir nå regulert med offentlig eierform, og skal etableres av Arendal havn KF. Lokalisering og utstrekning av offentlige småbåthavner i det indre havnebasseng i området Tollbodkaia-Barbubukt-Kuviga vil dermed være avklart. Planforslaget legger også til rette for offentlig fergeleie i tilknytning til småbåthavna. Dette vil kunne være med på å styrke grunnlaget for fergetrafikken til Tromøya og Hisøya, ved at det blir et fergeleie på østsiden av Pollen i tilknytning til Kunnskapshavna der en finner mange arbeidsplasser, og nye boliger både på Tollbodkaia og i Barbubukt. 6.3 Arealbruk Planområdet er på ca 23 daa. Hovedformålet er småbåthavn, og i tillegg er det regulert inn områder for gangvei/gangareal (strandpromenade), ferdsel i sjø og havneområde i sjø. Side 11 av 24

12 Fig. 6. Reguleringsplanforslag datert , sist revidert Nedenunder følger en arealoversikt av de ulike formålene: Arealformål Symbol Areal (daa) Gangveg/gangareal (strandpromenade) o_g1 0,2 Ferdsel o_f1 3,9 Havneområde i sjø o_h 1 5,1 Småbåthavn o_s1-o_s3 13,4 Hensynssone krav vedr. infrastruktur H410_1 Sum 22,6 6.4 Nærmere beskrivelse av de ulike arealformålene i planen: Ferdsel, o_f1 Dette området omfatter sjøarealene i tilknytning til der Barbuelva har sitt utløp i Barbubukt. Arealene skal være et åpent område fritt for tiltak foran parkområdene på land som er regulert inn på begge sider av Barbuelva. Deler av dette området var tidligere regulert som småbåthavn. Formålet grenser inntil formålet ferdsel i sjø i den nylig vedtatte reguleringsplan for endring Barbubukt. Arealet er regulert til offentlig eierform. Småbåthavn, o_s1-o_s3: Arealene omfatter tidligere innregulert småbåthavn utenfor Tollbodkaia, i tillegg til en utvidelse av dette arealet. På illustrasjonsplanen er det vist en mulighet for ca 130 faste båtplasser og ca 10 gjesteplasser/korttidsfortøyning. De faste båtplassene er planlagt i område o_s1, og er for nye boliger på Tollbodkaia/Dauholla/Barbubukt, næringsbebyggelsen i Kunnskapshavna og andre som Side 12 av 24

13 ønsker båtplass sentralt i byen. Innenfor nordvestre område for småbåthavn i område o_s1 skal det også tilrettelegges for fergeleie. I reguleringsbestemmelsene er det tatt inn at innenfor områdene kan det settes opp informasjonsskilt, billettautomater, lystavler, leskur, enkle renovasjonsløsninger o.l for fergeleie og småbåthavnen. I område o_s2 skal det kun være tillatt med gjesteplasser/korttidsfortøyning. I område o_s3 er det ikke tillatt med utriggere, men det skal være tillatt med sesongmessige korttidsanløp og fortøyning for f.eks sightseeing fartøy, mindre fartøy ved arrangmenter o.l. Småbåthavna er regulert til offentlig formål. Det legges ikke opp til egen parkeringsplass til småbåthavna. De som skal benytte bil for å komme til småbåthavna må bruke parkeringsplasser i f.eks Pollen parkeringshus, Barbu eller sentrum for øvrig benyttes. Havneområde i sjø, o_h1: Dette området omfatter arealer rett på utsiden av Tollbodkaia, sør for planlagt småbåthavn. Området skal fungere som fergeleie og manøvreringsareal for ferge. Gangvei/gangareal - strandpromenade, o_g1: Arealet omfatter innregulert og etablert strandpromenade, som er lagt ut som flytebrygger i sjø, med rampe opp til strandpromenade på land. Formålet er tatt med da planlagt flytebrygge planlegges innfestet i strandpromenaden, og fergeleie vil bli tilknyttet strandpromenaden. Det er tatt inn egne bestemmelser som ivaretar dette. Strandpromenaden er regulert til offentlig formål. Fig. 7 Etablert strandpromenade med rampe fra kaiutstikk. Krav vedrørende infrastruktur-kommunale VA-ledninger, H410_1 Side 13 av 24

14 VA-ledninger i Barbubukt- området skal legges om. Planene tilsier VA-ledninger i sjø ut Barbuelva. Arealene der fremtidig ledningstrasé planlegges er foreslått regulert til offentlig ferdsel i sjø, med hensynssone infrastruktursone H410_1, «Krav vedrørende infrastrukturkommunale VA-ledninger». Hensynssonen sammen med formålet ferdsel, og reguleringsbestemmelser ivaretar areal der det kan legges ut ledninger uten å komme i konflikt med andre tiltak. 7. Konsekvenser av planforslaget 7.1 Nærmiljø og friluftsliv, herunder hensynet til barn og unge, universell utforming og miljøkonsekvenser Nye områder som reguleres ligger i sjø og berører i den sammenheng ikke direkte nærmiljø eller friluftsinteresser for beboere eller andre brukere. Områdene som grenser inntil planområdet består i dag i hovedsak av næringsbebyggelses i form av kontor, og noen forretninger. Det er opparbeidet park/uteoppholdsareal mellom Havnegården og Eurekabygget, og mot øst ligger Barbubukt, der reguleringsplanen som ble vedtatt i oktober 2013, legger opp til større parkområder og leilighetsbebyggelse. Pr. i dag fremstår ikke Tollbodkaia og Barbubukt som et område som i særlig grad kan defineres som et nærmiljø for beboere i omkringliggende boligområder, men på sikt ved utbygging av Barbubukt og boliger på Tollbodkaia/Dauholla vil området på land sammen med strandpromenaden og småbåthavna være et viktig nærmiljøområde for boligområdene. I tillegg vil hele dette området være et viktig tur/opphold/friluftsområde/parkområde for fastboende og turister i Arendal. En småbåthavn vil derfor måtte ses i sammenheng med utviklingen av hele dette sentrale området i Arendal. En tilrettelegging av småbåthavn og fergeleie i dette området vil være med på å bygge opp under de offentlige arealene langs Tollbodkaia/Barbubukt som viktige rekreasjonsområder for byens befolkning, i tillegg til at det kan fungere som et nærmiljøområde for boligområdene rundt. Tilrettelegging for småbåthavn er viktig for å kunne tilby båtplass til byens innbyggere. Arendal kommune har som mål at mye av boligutbyggingen fremover skal komme i sentrumsnære områder. Det er derfor viktig å kunne tilby båtplasser i gangavstand til eksisterende og fremtidige sentrumsnære boliger. Båt- og sjøliv er en svært viktig friluftsaktivitet for beboere på Sørlandet, og utbygging av småbåthavn ved Tollbodkaia vil være med på å styrke og tilrettelegge for denne friluftsaktiviteten. I den sammenheng er tilrettelegging av båtplasser også et viktig helsefremmende formål Barn og unges interesser Siden planområdet omfatter sjøarealer, har ikke området vært direkte i bruk av barn- og unge, slik at det må skaffes erstatningsareal. Formålet småbåthavn innebærer heller ikke at det blir regulert inn formål direkte knyttet til barn- og unge. Småbåthavn er med på å styrke barn- og unges interesser ved at båtliv er en svært viktig friluftsaktivitet for familier og barn- og unge på Sørlandet. Ved at en legger til rette for flere båtplasser i kommunen, vil flere få mulighet til å utøve denne friluft- og fritidsaktiviteten som er viktig for folkehelsa Universell utforming Flytebryggene skal monteres i eksisterende flytende strandpromenade. Det er etablert ramper ned til flytebryggene, med rekkverk. Rampene har en stigning på 1:10 i henhold til byggesøknaden. Fergen skal legge til i forbindelse med ny småbåthavn og eksisterende strandpromenade, ved kaiutsikk/rampe på sørsiden av Havnegården, se bilde. Endelig utforming av flytebrygger og fergeleie vil bli avklart i forbindelse med byggesøknad for tiltaket. Prinsippene for universell utforming må tilstrebes så langt det lar seg gjøre ved endelig detaljprosjektering av fergeleie. Side 14 av 24

15 Fig. 8. Etablert strandpromenade med rampe ned fra kaiutstikk Miljøkonsekvenser Forurensning: I uttalelsen fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder vises det til at «det er kjent at sedimenter i området er forurenset. Det blir anbefalt at tilstanden blir dokumentert, og at evt. avbøtende tiltak for å hindre spredning må vurderes innarbeidet i reguleringsbestemmelsene.» I kommunedelplan for Barbubukt, som også omfatter Tollbodkaia, er det et eget kapittel om forurensninger i grunnen og i sjø, og det vises til bl.a NIVA-rapport LNR , «Sedimentundersøkelser i forbindelse med forurensede sedimenter i Arendal:fase 2». I denne rapporten fremkommer det at det er forurensede sedimenter i Barbubukt og utenfor Tollbodkaia. I forbindelse med detaljregulering for Tollbodkaia ble det gjort en tilleggsutredning der konsekvenser av utbyggingen ble vurdert i forhold til ulike tema. Det ble avklart at ved Side 15 av 24

16 utbygging av området ville det ikke være behov for pæling, eller utfylling i sjø, noe som ble vurdert som en vesentlig positiv forbedring av reguleringsplanen i forhold til kommunedelplanen, som la opp til dette. I reguleringsplanen for Tollbodkaia er det derfor ikke tatt inn i reguleringsbestemmelser videre krav i forhold til forurensede sedimenter, selv om planforslaget inkluderer flytende strandpromenade og småbåtanlegg. Flytende strandpromenade og kaiutstikk som er pælet er alt etablert i området. I reguleringsplan for Bekkevika småbåtanlegg på Eydehavn, ble også forholdet til forurensede sedimenter vurdert. For dette småbåtanlegget ble det vist til at ved etablering av selve flytebryggeanlegget ville det ikke være behov for arbeider i sjø (mudring/fylling), men at det kun ville være arbeider i forbindelse med utlegging av moringene hvor sedimentene ville bli berørt. Det ble tatt inn i reguleringsbestemmelsene for Bekkevika, Eydehavn at: «Alle tiltak som omfatter bygge- og anleggsvirksomhet innenfor forurensede områder må ha spesiell tillatelse fra forurensningsmyndighetene (Arendal kommune, fylkesmannen i Aust- Agder og Klima og forurensningsdirektoratet). Det ble ikke gjennomført noen egne undersøkelser, utover det som var gjennomført av NIVA i I forbindelse med byggesøknaden for småbåtanlegg i Bekkevika, ble det oversendt brev til Fylkesmannens miljøvernavdeling for å få en vurdering på de forurensningsmessige forholdene ved etablering av flytebrygge. Det ble vist til at det var kun utlegging av moringer som ville berøre de forurensede sedimentene. Fylkesmannens miljøvernavdeling konkluderte da med følgende i sitt svarbrev datert : «Dersom arbeidene gjennomføres så skånsomt som mulig, jf. beskrivelsen i brev datert , anser vi imidlertid ikke at det vil skje en oppvirvling av sedimenter som vil gi negative forurensningsmessige konsekvenser av betydning...arbeidene.i forbindelse med etablering av flytebrygger i Bekkevika anses ikke å medføre fare for forurensning som kan gi nevneverdige skader eller ulemper. Etter vår vurdering kan arbeidene dermed finne sted uten at det foreligger tillatelse etter lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 8 tredje ledd.» På bakgrunn av de vurderingene som ble gjort i forbindelse med kommunedelplan for Barbubukt, og reguleringsplan for Tollbodkaia, og reguleringsplan og byggesøknad for småbåtanlegg i Bekkevika, kan en ikke se at det vil være behov for ytterligere undersøkelser av forurensede sedimenter ved Tollbodkaia. Etablering av småbåtanlegg ved Tollbodkaia vil foregå på samme måte som ved etablering av småbåtanlegg ved Bekkevika, der det kun er ved utlegging av moringer en vil kunne få oppvirvling av forurensede sedimenter. Ifølge Arendal Havn KF vil de moringene som blir benyttet, med en vekt på 1500 kg, ikke gi bevegelse på sjøbunnen som vil kunne medføre ytterligere oppvirvling av forurensede sedimenter etter at de er anlagt. På denne bakgrunn anser en at forholdet for forurensede sedimenter er ivaretatt ved at tilsvarende bestemmelse som ble tatt inn i reguleringsbestemmelsene for Bekkevika, blir tatt med i reguleringsbestemmelsen for småbåtanlegg ved Tollbodkaia: «Det er forurenset sjøbunn innenfor planområdet fra tidligere tiders virksomheter. Alle tiltak som omfatter bygge- og anleggsvirksomhet innenfor forurensede områder må ha spesiell tillatelse fra forurensningsmyndighetene.» Det er også tatt inn en reguleringsbestemmelsene 2.02 at «nedsenking av moringer skal foregå kontrollert». Støy: I Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T ) er det ikke gitt konkrete grenseverdier for støy til omgivelsene fra småbåttrafikk og småbåthavner, men det blir anbefalt å ta utgangspunkt i grenser for vegtrafikkstøy. Planområdet ligger gunstig til i forhold til støy til boligbebyggelse, da det pr. i dag ikke er boliger som grenser direkte inntil planlagt småbåthavn. Det er regulert inn byggeområder med kombinerte formål med bl.a boliger nord for planlagt småbåthavn. Det er også kunngjort oppstart av endring av reguleringsplan for Tollbodkaia for den del som omfatter Havnegården, med formål om å kunne legge til rette for 4 leiligheter i en tilbaketrukket 6. etasje. Dette planforslaget er ikke sendt inn til kommunen for behandling, og det er uavklart om det blir Side 16 av 24

17 boliger på Havnegården. I de øverste etasjene av Eureka II bygget oppføres det leiligheter, men disse ligger lenger enn 100 m sydvest for planlagt småbåthavn. I Barbubukt er de nærmeste formål park, mens boligbebyggelse er planlagt lenger mot øst. Multiconsult har i notat , datert , utredet støy for planlagt småbåthavn ved Rodeneset i Kristiansand. Med utgangspunkt i grenseverdier for vegtrafikkstøy viser de til at typiske støynivåer for småbåthavner ikke vil overstige ekvivalent lydnivå, men at grenseverdien for maksimalt lydnivå kan bli oversteget. Erfaringstall som Multiconsult opererte med viste at for boliger som ligger nærmere en småbåthavn enn 25 m kan en risikere at grenseverdien for maksimalt støynivå overskrides. For planlagt småbåthavn i Barbubukt vil nærmeste boligbebyggelse kunne bli leiligheter i byggeområdet som er planlagt på sydsiden av Barbuelva, og disse vil kunne bli liggende mindre enn 25 m fra planlagt småbåthavn. I reguleringsbestemmelsene for denne reguleringsplanen, Barbubukt-vedtatt , er det tatt inn fellesbestemmelser som ivaretar støy for leiligheter i henhold til støyretningslinjen T Støy både fra veitrafikk, og eventuelle andre formål som småbåthavner må derfor ivaretas ved utbygging til boligformål. Andre boligområder ligger lenger enn 25 m unna planlagt småbåthavn. På denne bakgrunn ser en ikke behov for å foreta egen støyberegning for ny planlagt småbåthavn i Barbubukt. Miljøtiltak i småbåthavner Det legges ikke opp til opptak, eller utsetting av båter i området, og heller ikke båtopplag på land. Det vil derfor ikke være noen områder der det foregår noe som helst vedlikehold, eller reparasjon av båter innenfor planområdet. Det er på denne bakgrunn ikke stilt krav i reguleringsbestemmelsene om spesielle miljøtiltak i småbåthavner, da dette i hovedsak er knyttet til opptak/utsetting av båter og reparasjon/vedlikehold i forbindelse med opplag av båter. 7.2 Kulturminner og kulturmiljø (i sjø og på land) Planområdet omfatter kun områder i sjø, og det er ingen kjente kulturminner i sjø. I forbindelse med konsekvensutredning av kommunedelplan for Barbu, som også inkluderte Tollbodkaia og arealer i sjø foran Tollbodkaia, ble det avklart at det ikke ville bli stilt krav om marinarkeologiske undersøkelser av havbunnen i dette området fra Sjøfartsmuseet (nå Norsk Maritimt Museum). Forholdet til kulturminner i planområdet anses dermed avklart. 7.3 Naturmiljø - biologisk mangfold Forholdet til naturmangfoldloven (nml) Det følger av naturmangfoldloven (nml) 7 at prinsippene i nml 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. En gjennomgang av prinsippene følger nedenfor. 8 Kunnskapsgrunnlaget I naturbasen ( er det registrert gyteområde for torsk innenfor en del av planområdet. Gyteområder for torskeyngel er vist under område for artsforekomst i store deler av Tromøysund og Galtesund. Registreringen er også kommentert fra Fiskeridirektoratet i sin uttalelse til melding om oppstart, og de viser til at det er et mindre viktig gyteområde. Side 17 av 24

18 I artsdatabanken er det vist et punkt i sjøområdene innenfor planavgrensningen som viser en registrering fra Det er også en registrering som viser observasjon av ørret ved Barbuelva. Deler av planområdet er omfattet av kommunedelplan for Barbu med konsekvensutredning, der naturmiljø og biologisk mangfold er vurdert. Det kom ikke frem andre registreringer ifbm dette arbeid, utover det som fremkommer på Naturbasen og i Artsdatabanken. Ut fra dette vurderes kunnskapsgrunnlaget for naturmiljøtemaet som godt nok for reguleringsplanarbeidet for Barbubukt småbåthavn og fergeleie. Fig. 10. Utsnitt fra naturbasen som viser område for marin artsforekomst av torskeyngel. 9 Føre-var-prinsippet Vurderes som ikke relevant. Kunnskapsgrunnlaget er vurdert som tilstrekkelig, se under 8 over. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. I rapport «Småbåthavn i Gitlevåg, Lyngdal kommune Vurdering av næringsinteresser og biologisk mangfold», utarbeidet av Rådgivende biologer AS, datert , blir det Side 18 av 24

19 gjort en vurdering av konsekvenser for etablering av småbåthavn i områder som er registrert som gyteområder for bl.a torsk. I rapporten vises det til at torsken gyter i februarmars, men at larvene i mai-juni bunnslår seg på grunt vann i fjorder og bukter, før de på høsten trekker seg ut på litt dypere vann. Erfaringsmessig er det mest småbåttrafikk fra påske og frem til et stykke på høsten, og hovedvekten er i feriene og helgene. I perioden da torsken gyter vil en derfor ha svært lite båttrafikk, og en etablering av småbåthavn i et gyteområde for torsk vil derfor ikke ha vesentlig virkning for dette gyteområdet. Fiskeridirekoratet har i sin uttalelse også vist til at området er et mindre viktig gyteområde. På bakgrunn av at det alt er vurdert i punktene over, at det er biologisk mangfold av mindre verdi som må hensynstas, legges det ikke opp til en nærmere vurdering av økosystemtilnærming, eller samlet belastning. 11 Kostnaden ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Ikke relevant siden planen vurderes ikke å medføre miljøforringelse. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det er alt stedfestet at det er biologisk mangfold av liten verdi innenfor planområdet. Det er kjent at det er forurensede sedimenter i Barbubukt, tilsvarende som en finner i hele Tromøysund. Ved utlegging av flytebrygger, skal nedsenking av moringer foregå kontrollert, slik at det blir minst mulig opp oppvirvling av forurensede sedimenter i anleggsfasen. Arendal havn benytter moringer på 1500 kg, og etter nedsenking vil disse moringene ligge stabilt. I forbindelse med kommunedelplanen for Barbu, og reguleringsplanene for Barbubukt og Tollbodkaia har en valgt å legge til rette for større småbåthavner, selv om det er registrert gyteområder i Tromøysund. Ved en endring av lokalisering av småbåthavnene i Byfjorden, og noe utvidelse av småbåthavn som planforslaget legges opp til, vurderer en at dette ikke vil medføre noe endring for gyteområdene for torsk som er vist i naturbasen. Konsekvenser av planforslaget for biologisk mangfold vil på denne bakgrunn ikke bli endret i forhold til det tidligere planforslag har lagt til rette for. 7.4 Naturressurser Siden planområdet omfatter arealer i sjø, er det fiske som er den naturressursen som kan bli påvirket av planforslaget. Det er ingen fiskeriinteresser direkte innenfor planområdet. Fiskeridirektoratet viser til at «farvannet i Tromøysund øst og sørvest for reguleringsområdet besitter gyteområder for torsk, men at dette er mindre viktige områder.» Som nevnt i forrige kapittel har det vært innregulert større områder for småbåthavn i tidligere vedtatte planer for Barbubukt, og Tollbodkaia. Ved at disse områdene er tatt ut, vil ikke planforslaget legge opp til en stor økning av båtplasser i forhold til tidligere planer for småbåthavner i Barbubukta/Tollbodkaia. På denne bakgrunn kan en ikke se at planforslaget vil medføre større konsekvenser for fiskeri, sett i sammenheng med hva som tidligere har vært regulert inn til småbåthavner i området. 7.5 Landskapsbilde Både små og store småbåthavner medfører endringer av et landskaps karakter, og det visuelle inntrykket av et område. Side 19 av 24

20 I eksisterende og tidligere reguleringsplaner for Tollbodkaia og Barbubukt var det innregulert områder for småbåtanlegg langs mesteparten av Tollbodkaia, og i en stor del av Barbubukt. I endring av reguleringsplan for Barbubukt har en tatt ut så å si alle arealene som omfatter småbåthavn, med unntak av et lite areal for småbåthavn rett øst for næringsbygget der Kystverket har kontorer. Tidligere innregulert småbåthavn 2 ville blitt liggende foran den nye foreslåtte bebyggelsen i Barbu, men også i vannspeilet foran den bevaringsverdige eldre bebyggelsen i Barbu som ligger nord for Kystveien. Grepet som er gjort ved å flytte småbåthavna foran Tollbodkaia, innebærer at en får et åpent vannspeil i Barbubukta, der det nå kommer nye boliger og park, og der den bevaringsverdige bebyggelsen i Barbubukt ligger åpent bak det fremtidige parkområdet. Fig. 9. Tidligere reguleringsplan for Barbubukt, nå utgått ved endret reguleringsplan for Barbubukt, vedtatt Plankartet viser to områder for småbåthavn jf. røde sirkler. I endret reguleringsplan er område for småbåthavn 2 tatt ut, mens småbåthavn 1 er sterkt redusert. I planforslaget for Barbubukt småbåthavn og fergeleie, er det en stor småbåthavn som foreslås regulert inn, med inntil 140 fritidsbåter. Illustrasjonsplanen viser en småbåthavn som strekker seg ca 120 m ut fra strandpromenaden, med flytebrygger på ca 90 m lengde. Det blir dermed et stort og synlig anlegg i byfjorden. Området småbåthavna vil bli liggende i er på den annen side preget av store næringsbygg som Havnegården og Eureka-bygget. I Dauholla og Barbubukt skal det komme flere næringsbygg og leiligheter. Siden en har en bebyggelse med stor skala som vil grense inntil småbåthavnen, vil området kunne tåle en småbåthavn med de dimensjonene som er foreslått. Med denne lokaliseringen i byfjorden får en holdt åpent vannspeilet foran den nye parken i Barbu, og den eldre bebyggelsen i Barbu, noe som vil være viktig sett både fra land, men også fra sjøen når en kommer inn til Arendal sjøveien både gjennom Galtesund og Tromøysund. En er derfor av den oppfatning at skala og lokalisering av småbåthavnen er godt tilpasset sine bebygde omgivelser. 7.6 Transport, trafikkavvikling, trafikksikkerhet, kollektiv Planforslaget regulerer inn et nytt fergeleie ved Tollbodkaia. Dette innebærer at en får et fergeleie som vil kunne være attraktivt å benytte for eksisterende og nye beboere i denne delen Side 20 av 24

21 av Arendal sentrum og Barbuområdet. I tillegg vil det være attraktivt for alle de som har, og vil få, arbeidsplass i de ulike kontorbyggene i Sørlandet kunnskapshavn og i Dauholla. Tilrettelegging av fergeleie i den østlige delen av sentrum, i et område med mange arbeidsplasser og beboere i nær gangavstand, kan medføre at flere kan benytte offentlig kommunikasjon i jobb og fritid istedenfor å bruke egen bil. Planforslaget kan dermed være med på å styrke det offentlige kommunikasjonstilbudet i kommunen, og å redusere bilbruken Adkomst til fergeleie er godt ivaretatt for myke trafikanter ved at det er etablert strandpromenade og fortau i området, både fra sentrum og videre mot Barbubukt. Kombinasjon ferge/buss, eller adkomst til småbåthavn med buss, er også godt ivaretatt ved at det er kort avstand til bussholdeplasser i Barbubukt, og også relativt kort avstand til kollektivterminalen for busser ved Arendal rådhus og kulturhus. Etablering av ny småbåthavn på Tollbodkaia vil gi tilbud om båtplass i et område der det bor mange i dag, i tillegges til at det legges opp til mange nye boenheter både på Tollbodkaia, Dauholla og Barbubukt. Småbåthavna har en sentral og tilgjengelig lokalisering med gåavstand for disse beboerne. Det er derfor ikke lagt opp til egen parkering for småbåthavna. Tilrettelegging av småbåthavn i nærheten av der folk bor er derfor et positivt miljøtiltak i forhold til transport. Dersom en trenger bil for å komme til småbåthavna må parkeringshuset i Pollen, eller annen parkering i Barbubukt benyttes. 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Utfylt sjekkliste for risiko- og sårbarhetsundersøkelser ligger vedlagt se vedlegg 2. I tillegg til vedlagte sjekkliste er det laget risikomatriser, jf. reguleringsplanveilederen fra Miljøverndepartementet. Dagens situasjon er vurdert i tabell 2, mens situasjonen for planområdet etter utbygging er vist i tabell 3. Definisjoner av sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser som er lagt til grunn ved vurderingen av risiko: Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: o Svært sannsynlig/ kontinuerlig (5): Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig til stede i området o Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder o Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet o Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller (2): Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode o Lite sannsynlig/ ingen tilfeller (1): Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder. Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: o Ubetydelig/ ufarlig (1): Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. o Mindre alvorlig/ en viss fare (2): Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. o Betydelig/ kritisk (3): Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. o Alvorlig/ farlig (4) (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner o Svært alvorlig/ katastrofalt (5): Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader. Risiko framkommer ved å multiplisere sannsynlighet og konsekvens, se matrise nedenfor. Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4. Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt Side 21 av 24

22 periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller Tabell 1. Matrise som viser risikoen ved ulike sannsynligheter og konsekvenser. Risiko = sannsynlighet x konsekvens De uønskede hendelsene krever ulik oppfølging alt etter hvilken risiko de har: o Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt o Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. o Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes o Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene Tabell 2. Risikomatrise for dagens situasjon i planområdet, (før utbygging). Hendelse/ situasjon Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ Tiltak Springflo/flom Planområdet omfatter etablert kaiutstikk og strandpromenade i form av flytebrygge med ramper. Ved ekstrem springflo/flom vil sjø kunne stå over strandpromenaden. Ved slikt vær vil det være lite sannsynlig at strandpromenaden blir benyttet, og det vil derfor være mindre alvorlig risiko ved en slik situasjon. Sterk vind Ekstremvær forekommer, og særlig på høst/vinter/tidlig vår kan det forekomme sterk vind av kortere og lengre varighet. Ved disse forholdene vil det også være mindre sannsynlighet for at strandpromenaden blir benyttet, og det vil derfor være en mindre alvorlig risiko ved en slik situasjon. Store Forekommer ofte, særlig på høst/vinter/tidlig vår. nedbørsmengder Ubetydelige konsekvenser. Brann; vannforsyning og adkomst brannbil Brann kan forekomme. Strandpromenaden ligger som en flytebrygge i sjø. Det vurderes som lite sannsynlig med brann, og liten risiko for personskade, dersom det skulle oppstå brann på flytebryggen. Det planlegges ikke gjestehavn med overnatting. Støy Dagens strandpromenade medfører ingen/lite støy. Forurensning sjø/sedimenter Det er påvist forurensning i sedimenter i sjø. Strandpromenade/flytebrygge medfører ingen spredning av forurensede sedimenter. Det er liten risiko ved dagens situasjon for spredning av sedimenter. Tabell 3. Risikomatrise for situasjonen i planområdet etter utbygging. Det forutsettes at nødvendige vurdering og tiltak er iverksatt. Side 22 av 24

23 Hendelse/ Endret pga. Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ situasjon utbygging i Tiltak planområdet Springflo/flom Nei Springflo/flom opptrer i hovedsak i de deler av året det er lite/ingen fritidsbåter i småbåthavnene. Løsninger for av- og påstigning på fergen må være fleksibel i forhold til vannstand, inkludert springflo. Sterk vind Nei Ekstremvær forekommer, og stadig oftere og kraftigere. Småbåthavnen med festeanordninger og moringer, må dimensjoneres for å tåle ekstremvær. Store nedbørsmengder Brann; vannforsyning og adkomst brannbil Nei Ikke risiko for selve småbåthavnen eller fergeleie. Det forutsettes at båteierne er påpasselig med lensing av egne båter. Nei Brann kan forekomme i småbåthavner, og kan i verste fall føre til personskader, men det er mer sannsynlig med skader på båter som vil medføre økonomiske konsekvenser. Det planlegges ikke gjestehavn med overnatting. Det er to adkomstmuligheter for brannbil, både inn fra Langbryggen og fra rundkjøringen i Barbu. Det er brannvannsdekning på 50 l/s i området. I større fritidsbåter er det krav om brannslokkingsapparat. Brannvesenet, havnevesenet og redningsselskapet disponerer mobile kapasiteter med bruk av sjøvann. Støy Ja Det er ingen boliger som grenser direkte inntil planlagt småbåthavn. Nærmeste område som er regulert til boligformål, ligger m unna småbåthavna. Det er alt tatt inn egne reguleringsbestemmelser til denne planen som ivaretar støy. Støybildet ellers i området fra Kystveien og båttrafikk for øvrig i Tromøysund/ Byfjorden vil trolig overstige støy fra småbåthavn. Forurensning sjø/sedimenter Ja Det er påvist forurensning i sedimenter i byfjorden/tromøysund. Det er vurdert at det er ved nedsenking av moringer en kan få oppvirvling av forurensede sedimente. Det skal være en kontrollert nedsenking av moringene for å redusere oppvirvling av de forurensede sedimentene. Byggesøknad skal også oversendes forurensningsmyndigheter. Fritidsbåter virvler i utgangspunktet ikke opp sedimenter, og ved Tollbodkaia er dybden så stor til sjøbunnen at de forurensede sedimentene ikke vil virvles opp. Ferge kjører forbi i området i dag, og i byfjorden. En vurderer ikke at etablering av fergeleie vil medføre at det blir endring på oppvirvling av forurensede sedimenter. Ut fra risikomatrisen er alle situasjoner/hendelser som er vurdert havnet med en risiko med «gult felt». Dette er hendelser der tiltak må vurderes. I kommentarfeltet har en vurdert eventuelle tiltak som bør gjøres. De viktigste avbøtende tiltak som kan gjennomføres er å sørge for at flytebryggen er tilstrekkelig dimensjonert og forankret, og med et godt vedlikehold i forhold til springflo/flom/sterk vind. Når det gjelder forurensede sedimenter er det ved Side 23 av 24

24 nedsenking av moringer disse vil kunne bli berørt. Det er krav om at det skal være en kontrollert nedsenking av moringene. 9 Gjennomføring av planforslaget og økonomiske konsekvenser for kommunen Småbåthavna og fergeleie skal bygges ut av Arendal Havn KF. Strandpromenaden er alt etablert. Det er en gjeldende utbyggingsavtale som omhandler bl.a småbåthavn og båtplasser ved Tollbodkaia for næringsbebyggelsen i området, og utbygging av strandpromenaden. Det må vurderes om denne utbyggingsavtalen skal revideres. 10 Forslagsstillers vurdering av planforslaget Planforslaget avklarer endelig lokalisering av småbåthavn i Barbu-området, ved at det legges til rette for en større småbåthavn på utsiden av Tollbodkaien med plass til rundt 130 faste båtplasser, og 10 gjesteplasser Det er positivt med etablering av småbåthavn i sentrale områder av Arendal, der det bor mange i gangavstand til planlagt småbåthavn. Det planlegges også mange nye boenheter i områdene rundt sentrum/barbu/dauholla/tollbodkaia, som vil kunne være interessert i båtplass i den nye småbåthavna. Det reguleres også inn fergeleie, for at det kan etableres et permanent fergeleie i denne delen av Arendal sentrum/barbu. Ut fra de ulike tema som er vurdert er det få negative konsekvenser ved etablering av småbåthavn og fergeleie i dette området. Planforslaget vil være med på å oppfylle formålet i småbåthavnplanen: «Arendal kommune ønsker å legge til rette for at flest mulig kan eie og benytte en fritidsbåt for å kunne oppleve sørlandsskjærgården i rekreasjonsøyemed.» Planforslaget er også med på å bygge opp under første delmål i kap. 8 om samferdsel og infrastruktur i kommuneplanens samfunnsdel. Der er målet at: Kollektivtilbudet i Arendalsområdet skal være tilgjengelig og ha høy frekvens.» Dette skal gjennomføres ved bl.a å: «Fornye og videreutvikle fergetilbudet.» 11 Vedlegg Forslag til reguleringsplankart datert , sist revidert Forslag til reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Vedlegg 1: Illustrasjonsplan datert , sist revidert Vedlegg 2: Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsundersøkelse Vedlegg 3: Innkomne merknader til kunngjøringsfasen Side 24 av 24