12/13 Nytt om samfunnsmedisin og folkehelsearbeid

Transkript

1 12/ juni 2013, 21. årgang Nytt om samfunnsmedisin og folkehelsearbeid n n n n n n n Komplett innholdsfortegnelse s. 2 LUT-legene hva med dem? (2) s. 3 Frisklivssentraler s. 3 Samfunnsmedisinske vårvinder blåser over innlandet s. 5 Ikke glem dagslys og utsyn s. 8 Flått og flåttbårne sykdommer s. 14 Helsen til gravide, fødende og nyfødte er fortsatt en utfordring i Europa s. 20

2 2 INNHOLD NR. 12/13 LUT-legene: hva med dem? (2)...3 Frisklivssentraler...3 Et muskel- og skjelettregnskap...5 Samfunnsmedisinske vårvinder blåser over innlandet!...5 Ikke glem dagslys og utsyn!...8 Nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid...11 NYTT FRA FOLKEHELSEINSTITUTTET Ny årsrapport: Flått og flåttbårne sykdommer...14 Oppdaterte anbefalinger: vaksine mot skogflåttencefalitt (TBE)...14 «Snølopper» er spretthaler på våryr vandring...15 Små svarte maur innendørs...16 Rapport om smitte fra dyr til mennesker fra EFSA og ECDC...16 Dyre-assosiert MRSA funnet i Norge...17 Ny årsrapport: Næringsmidelbårne infeksjoner i Kjemikalier i hverdagen: Vanskelig å sette grenseverdier som tar hensyn til «cocktail-effekten»...18 Møte i Trafikkmedisinsk kompetansegruppe 28. mai...18 Folkehelseseminar april 2013: Din helse hvem bestemmer?...19 Årsstatistikk for MSIS...19 Hvordan markerte ditt arbeidssted Verdens håndhygienedag?...20 Rapport fra EURO-PERISTAT: Helsen til gravide, fødende og nyfødte er fortsatt en utfordring i Europa...20 Gravide «shopper» legemiddelinformasjon...21 Retur av frostindikatorer og spesialemballasje...22 Meldinger til SYSVAK skal sendes direkte til Folkehelseinstituttet...22 Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge...23 Melding av smittebærertilstand eller infeksjoner med toksinproduserende Clostridium difficile...24 Presentasjoner fra foredrag: Smitteverndagene Helserådet Nytt fra Helsebiblioteket, emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelse Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Utgiver: Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN Redaktør: Anders Smith, spes. i samfunnsmedisin. E-post: smi@helsebiblioteket.no. Tlf Web-redaktør: Ingrid Moen Rotvik, journalist. E-post: imr@helsebiblioteket.no. Tlf Trykk: In-trykk AS Layout: ASAP Media Distribusjon: Postklart Distribusjon as Forsiden: Friskvern på sitt beste! Fra Friskvernsentralen i Modum.

3 LUT-legene: hva med dem? (2) 3 Innledning: Anders Smith, redaktør av Helserådet: I forrige nummer av Helserådet hadde jeg en artikkel om leger uten turnus (LUT-leger) og stilte en del spørsmål om hva man kan eller bør bruke slike leger til. Jeg la også artikkelen ut på eyr forleden dag, og etter kort tid er det kommet noen kommentarer som gjengis her. konkurranse, som i arbeidslivet, men gi oss også muligheter (håp), så vi kan reise oss til å bli vårt ytterste. For det er A-leger Norge trenger, i enhver spesialitet, ikke LUT. Referansekode i Helserådet : HTJ Andres Borkamo, Førde legesenter: Det er jo betimelige spørsmål. Når nå Helsedirektoratet har overtatt spesialistgodkjenningen: hva vil Helsedirektoratet? Olav Thorsen, Stavanger: I tiden før denne nye ordningen ble iverksatt, var det noen leger fra EU som ikke fikk turnus (LUT-leger). De jeg kjenner, har begynt sin karriere på sykehus eller i kommunehelsetjenesten (legevakt). De trenger ikke turnus for å starte på en spesialisering. Men fra februar 2013 må alle ha turnus for å begynne et spesialistløp. De som ikke får sykehusturnus i Oslo og Bærum, kan søke seg til mer perifere strøk. De som ikke tar turnus, kan jobbe i forsikringsselskap eller andre ikke-kliniske stillinger, eller som forskere! De kan også jobbe i underordnet klinisk stilling, men får ikke tellende tid til spesialiteten før de har gjort ferdig turnus. Annen tjeneste kan brukes på søknaden når de søker om turnus. Noen vil nok dra til et annet land for å ta spesialiteten der. Den blir konvertert til norsk spesialitet. Hvor lenge dette vil vare? Christian Kjellmo: I tillegg har det vært en beskjeden økning (av studenter red. anm.) innenlands også, uten at jeg finner det eksakte tallet. Det er ikke rart det blir problemer. I 2002 var det drøyt 650 turnusplasser pr. år ( de siste årene har vi hatt 950. At kvaliteten har gått ned, er det mange som sier, uten at jeg vet helt konkret hva som har blitt dårligere. "Produksjonen" (som de kaller det) har gått opp, så det kreves flere turnusleger i dag enn for 10 år siden, i hvert fall på de mindre sykehusene. Inntrykket etter å ha pratet med turnusleger, er nok at det er for mange på noen av de største sykehusene. En nødvendig konsekvens av det nye regelverket er at noen kommer til å falle utenfor; hvor mange det blir, er usikkert. Man kan anta at antallet utenlandsstudenter kommer til å gå ned når disse problemene begynner å komme frem, men vi har fremdeles 6 år med et økende antall nyutdannede cand.med. foran oss. Ole Christian Fredriksen, stud. med.: Jeg er nylig tatt opp til medisinstudiet i Slovakia, og er redd for å bli en av disse LUT-legene. Kaldt vann kan jeg dog tåle, for jeg er klar til kamp om turnus når jeg igjen returnerer til fedrelandet. Jeg syns det kommer frem noen gode poenger hos Anders Smith. Poenger jeg i alle fall har spilt av mer enn én gang under vurderingen om utdanningsvalg. Det er ikke meningen å spinne denne tråden inn på en debatt om norske studenter i utlandet, men jeg deler disse bekymringene. Både for oss studenter som personer, og helsenorge som system. Jeg ønsker ikke å tilhøre B-laget, men har de samme ambisjoner som kjennetegner de fleste norske medisinstudenter; å bli en dyktig og faglig kompetent lege hvor grensene kun tegnes ved enden av mitt eget intellekt. Frem til det vil jeg aldri ta til takke med nest best. Over mitt studieløp vil jeg nok øyne favorittspesialitet(er), og det er ikke gitt at det vil lande på sykehjemsmedisin. Så gi oss gjerne Stikkord: Autorisasjon som lege. Turnustjeneste. Borkamo, Andres. Thorsen, Olav. Kjellmo, Christian. Fredriksen, Ole Christian. (Red. anm.: denne artikkelen er basert på en lett redigering av opprinnelig to artikler på Helsedirektoratets hjemmeside pluss deler av Folkehelsemeldingen som ble lagt frem i april i år) Frisklivssentraler Frisklivssentralene har et strukturert henvisnings-, og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd, primært fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Personer kan bli henvist av helsepersonell eller kontakte frisklivssentralen på eget initiativ, og man trenger ikke å være syk eller ha en diagnose. Utviklingsområder for frisklivssentralene er mestring av psykiske problemer, samt oppfølging av risikobruk av alkohol. Frisklivssentralene er forankret i kommunehelsetjenesten og har tett samarbeid med andre aktører i kommunen; frivillige organisasjoner, private aktører samt tjenester i andre sektorer og på andre nivå. Frisklivssentralen kan fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Helsedirektoratet anbefaler etablering av frisklivssentraler i alle landets kommuner, alternativt gjennom interkommunale samarbeid. Det er nå etablert frisklivssentraler i 145 kommuner rundt om i landet, og flere er i etableringsfasen. En frisklivssentral og et kommunalt lærings- og mestringssenters oppgaver kan overlappe hverandre og bør sees i sammenheng. I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) beskrives både kommunale frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud. Grenseflaten mellom frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud er overlappende. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny lov om folkehelsearbeid trådte i kraft 1. januar Lovene gir kommunene insentiver til å etablere helsefremmende og forebyggende tilbud for befolkningen, og samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner er lovpålagt. Lærings- og mestringstilbud i kommunene blir trukket fram som gode tilbud for å «sikre mer tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og sikre at brukere over tid og gjennom tettere oppfølging i sitt nærmiljø får mulighet til å tilegne seg verktøy for å håndtere hverdagen på en bedre måte». Lærings- og mestringssentre skal fortsatt eksistere i helseforetakene. Lærings- og mestringssentre arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. Tiltakene utvikles i sam-

4 4 arbeid mellom fagpersoner og brukere. Brukerne skal få utvidet innsikt i egen situasjon og bli styrket i å mestre hverdagen og kanskje unngå sykehusinnleggelse. Det er etablert 63 lærings- og mestringssentre i helseforetakene. Det finnes noen få kommunale læringsog mestringssentre. Ulike modeller for organisering Frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringssentre/tilbud henger nært sammen med hensyn til innhold og målgrupper. Det finnes ingen fasit for hvordan tjenestene skal organiseres i de ulike kommunene og i samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste og andre sektorer. Geografiske hensyn, helseutfordringer og eksisterende tilbud vil påvirke valg av modell. Det vil uansett være viktig med samarbeid mellom de ulike tjenestenivåene og frivillige organisasjoner for å skape helhetlige tjenester. Forpliktende samarbeidsavtaler er nødvendig. Flere ulike modeller prøves ut i forskjellige kommuner: se eksempler på frisklivssentraler i «Veileder for kommunale frisklivssentraler» (se: Mulige oppgavefordelinger Lærings- og mestringssenter i helseforetak Spesialiserte lærings- og mestringstilbud Oppfølging av pasienter som er innlagt, eller til utredning på sykehus, samt deres pårørende Intensive, kortvarige kurs Henvise pasienter som trenger lengre oppfølging, til læringsog mestringstilbud og frisklivssentraler i kommunene Samarbeide med kommunale lærings- og mestringstilbud og frisklivssentraler om kompetanse. Tilby hjelp til å planlegge og holde kurs Samarbeide med frisklivssentralene og kommunale læringsog mestringstilbud om oppfølging av store diagnosegrupper som overevekt/fedme, diabetes, KOLS og psykiske lidelser Lærings- og mestringstilbud i kommunene Tilbud til store diagnosegrupper, som diabetes, overvekt/fedme, KOLS, angst og depresjon, muskel- og skjelettlidelser, rusproblematikk og tilstander som smerte og stress samt deres pårørende Kurs i å lære å mestre egen sykdom/ tilstand Tilbud der folk bor og lever kan knyttes opp mot daglig aktivitet og nettverk Oppfølging kan gå over lengre tid enn lærings- og mestringstilbudene i Helseforetakene Samarbeid med frivillige organisasjoner for varige brukernettverk. Samarbeid med frisklivssentraler om praktisk hjelp til å endre levevaner Frisklivssentraler Skal primært gi tilbud om hjelp til endring av levevaner hvordan få til dette i praksis og skape mestringsopplevelser Gir individuelle motivasjonssamtaler, gruppetilbudene er sammensatt på tvers av diagnoser. Ikke sykdomsfokus. Gir oppfølging over tid, gjerne 3-måneders sykluser Samarbeid med lærings- og mestringssenter i helseforetakene og kommunale lærings- og mestringstilbud om hjelp til endring av levevaner for de diagnosegrupper som har helsemessig behov for dette. Samarbeid med frivillige organisasjoner og private aktører om nettverk og varige aktivitetstilbud å delta i. Relaterte lenker (se: Bok: Læring og mestring et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning (gyldendal.no) Samhandlingsreformen om lærings- og mestringstilbud og egenbehandling ( Hva sier folkehelsemeldingen om frisklivssentralene? Red. innledende kommentar: I flere dokumenter og sammenhenger de siste årene ser man at uttrykkene frisklivssentral og frisklivstilbud brukes litt om hverandre. I Stortingsmelding 34 ( ) (Folkehelsemeldingen) gir departementet en kort orientering om Frisklivssentraler i kommunene (se boks 5.5 nedenfor). Dernest mer om frisklivstilbud og lærings- og mestringstilbud. Boks 5.5 Frisklivssentraler i kommunene Den første frisklivssentralen ble etablert i Modum kommune i I 2004 inngikk Helsedirektoratet, som en videreutvikling av ordningen med grønn resept, et samarbeid med fem fylker om utvikling av kommunale oppfølgingstilbud for personer med helsemessig behov for å endre levevaner. I dag er det etablert mer enn 150 frisklivssentraler i kommunene. Det er stor variasjon mellom fylkene, for eksempel har 73 prosent av kommunene i Oppland et slikt tilbud, men bare 3 prosent av kommunene i Hordaland. Frisklivssentral er ikke en lovpålagt tjeneste for kommunene, men kan være et viktig virkemiddel for å ivareta lovpålagte oppgaver knyttet til forebyggende arbeid. I mange kommuner legges det til rette for samarbeid mellom frisklivssentralen, Nav, spesialisthelsetjenesten, frivillige organisasjoner og andre lokale aktører. Frisklivstilbud og lærings- og mestringstilbud Det er et mål at flere kommuner skal etablere frisklivssentraler og lærings- og mestringstilbud. I mange tilfeller vil behovet for kompetanse være det samme, og tilbudene bør derfor samordnes. Det bør legges til rette for likemannsarbeid og samarbeid med brukerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner. Målgruppen for frisklivstilbudene er personer med etablert sykdom eller forhøyet risiko for å utvikle sykdom relatert til levevaner. Det skal legges vekt på å nå ut til ulike minoritetsgrupper og på utjevning av sosiale helseforskjeller. I dag har de fleste frisklivssentralene fysioterapeuter som hovedaktører, og det legges stor vekt på fysisk aktivitet. Bare en tredjedel har kostholdstilbud, og svært få har tilgang på ernæringskompetanse. Det er ønskelig at frisklivssentralene skal utvikle et bredere tilbud og rekruttere mer tverrfaglig personell og samarbeide mer med frivillige organisasjoner. Det er fortsatt behov for kunnskapsbaserte tiltak som er rettet både mot personer og grupper i befolkningen som har behov for hjelp til å endre helseatferd. Frisklivstilbudene vil være et viktig element i utviklingen av framtidens helsetjeneste i tråd med samhandlingsmål om forebygging og tidlig innsats. Erfaringene fra frisklivstilbudene vil gi grunnlag for videre utvikling av tilbudet. Så langt har Helsedirektoratet, fylkeskommunene og fylkesmennene gjennomført kurs for frisklivssentralene i samarbeid med høgskoler. Flere høgskoler har studietilbud som er relevante. Red. kommentar fortsatt: Andre steder i folkehelsemeldingen nevnes frisklivssentraler og lærings- og mestringstiltak slik: I omtalen av fastlegenes rolle omtales den muligheten som fastlegen har til f. eks. å henvise en pasient til en frisklivssentral

5 eller til et røykeavvenningstilbud. I situasjoner der det er risiko for forverring av sykdom eller funksjonssvikt, kan det i tillegg være aktuelt å tilby pasienten lærings- og mestringstiltak eller annen oppfølging eller behandling. Videre minner Folkehelsemeldingen om at Helsedirektoratet har utviklet kurskonseptet Bra mat og at dette kurset er velegnet til bruk i frisklivssentraler. 5 Frisklivssentralene synes å være tillagt størst betydning når det gjelder fysisk aktivitet. Om dette sier Folkehelsemeldingen: Fysisk aktivitet Helsedirektoratets aktivitetshåndbok om fysisk aktivitet i forebygging og behandling fra 2009 gir god veiledning for helsepersonell. Håndboken gir råd og anbefalinger om fysisk aktivitet som ledd i forebygging og behandling av en rekke ulike sykdomstilstander og diagnoser. Trening på resept har vært i bruk de siste ti årene og er i dag et av tilbudene ved de fleste frisklivssentraler. Tilbudet retter seg mot personer med etablert sykdom etter henvisning fra lege, men også mot grupper som har behov for hjelp til å komme i gang med fysisk aktivitet. Type fysisk aktivitet og oppfølging defineres for den enkelte i en innledende helsesamtale. Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler vektlegger å følge nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet og helse, effektive treningsprinsipper og individuell tilpasning av oppfølgingen. Målet er å gjøre deltakerne i stand til å opprettholde aktivitetsnivået ved egenaktivitet eller deltakelse i lokale tilbud. Frisklivssentralene bør derfor ha oversikt over tilbud som finnes lokalt og samarbeide med frivillige organisasjoner. En kunnskapsoversikt utarbeidet av Senter for helsefremmende forskning konkluderer med at trening på resept har effekt på kort og mellomlang sikt, men at vi foreløpig vet lite om langtidseffekten. I følge denne rapporten er en sentral og viktig utfordring hvordan aktivitetsnivået kan økes i hverdagen. En annen utfordring er å få folk til å fortsette med egenaktivitet etter at de er ferdig med reseptperioden. Noen kommuner har inngått samarbeid med lokale idrettslag eller private treningssentre om tilrettelagt fysisk aktivitet på dagtid. Tiltaket finansieres av kommunen i samarbeid med Norges idrettsforbund, og deltakere betaler en lav egenandel. Tiltaket er rettet inn mot deltakere som får inntekten fra trygd eller sosial stønad og er mellom 18 og 67 år gamle. Folkehelsemeldingen avslutter sitt kapittel 5 ( Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten ) med bl. a. følgende: - Regjeringen vil fortsette å satse på frisklivstlbud og lærings- og mestringstilbud i kommunene. Referansekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Frisklivssentraler. Frisklivstilbud. Lærings- og mestringssenter. Fysisk aktivitet. Et muskel- og skjelettregnskap Forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet Muskel og Skjelett Tiåret (MST) er den norske avdelingen av det internasjonale nettverket The Bone and Joint Decade (BJD) også kjent som Global alliance for musculoskeletal health. Foto: Honthorse Design Bureau I Norge har MST 11 medlemsorganisasjoner hvor pasient- og helseprofesjonsorganisasjoner og sentrale fagmiljøer alle er representert. Hovedformålet er nasjonalt, som internasjonalt, å øke oppmerksomheten og stimulere til tiltak og økt kunnskap ved skader, sykdom og plager i muskel- og skjelettsystemet. MST tok i tråd med dette initiativ til og har bidratt med økonomisk støtte til å utarbeide et oppdatert muskel- og skjelettregnskap for å kartlegge forekomst og kostnader i Norge knyttet til feltet, noe vi som nasjon har manglet siden rapporten Plager flest, koster mest ble publisert av Nasjonalt Ryggnettverk i Prosjektet er finansielt støttet av Helsedirektoratet som også har bidratt med bibliotekarhjelp og viktige innspill til kapittelet om samfunnsøkonomiske konsekvenser. Muskel- og skjelettregnskapet foreligger nå som en rapport. Arbeidet har vært ledet av Even Lærum og med disse som medforfattere: Søren Brage, Camilla Ihlebæk, Kjetil Johnsen, Bård Natvig og Eline Aas. Hele rapporten kan leses og lastes ned: Referansekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Muskel- og skjelettsykdommer. Samfunnsmedisinske vårvinder blåser over innlandet! Det er kommuneoverlege Hege Raastad Basmo i Hamar som kommer med denne oppmuntrende meldingen. Hun meddeler via KOMPASS at man nå i Hamar-regionen etablerer en samfunnsmedisinsk enhet for kommunene Ringsaker, Hamar, Stange og Løten. Hamar blir vertskommune. Saken har vært fremmet i de fire kommunestyrene, og det foreligger en avtale som gjengis nedenfor. Siden 2001 har samarbeid innen det samfunnsmedisinske feltet mellom de fire kommunene vært til utredning. Nå er altså en milepæl nådd i og med avtalen nedenfor. Hege Basmo forteller også at det er lyst ut stillinger for kommuneoverleger. Utlysningsteksten er også gjengitt på side 8.

6 6 Avtale om interkommunal enhet innenn samfu unnsme disin Ve rtskommunesamarbeid mellom Hamar, Ringsaker, Stange og Løten kommuner Vedtatt av Hamar kommunestyre xxx 2013 sak Vedtatt av Stange kommunestyre x x 2013 sak Vedtatt av Løten kommunestyre xx 2013 sak V edtatt av Ringsaker kommunestyre e xx 2013 sak 1. Kommunene Hamar, Ringsaker, Stange, Løten har vedtatt å etablere et administrativt vertskommunesamarbeid om en felles enhet som skal levere tjenester til deltakerkommunene innenfor samfunnsmedisin. Formålet er å samle og styrke fagmiljøene, skape attraktive arbeidsplasser, og på denne måten levere tjenester med god kvalitet. 2. Avtaleparter Denne avtale er inngått mellom Hamar kommune som Vertskommune og Ringsaker kommune, Stange kommune og Løten kommune som Samarbeidskommuner. Avtalen er inngått med hjemmel i Kommunelovens 28-1 a og 28-1b. 3. Oppgaver Samfunnsmedisinsk enhet skal levere tjenester til kommunene i samarbeidet innenfor de områder som fremgår av folkehelseloven kap. 3 og 27, helse- og omsorgstjenesteloven 5-5, smittevernloven 7-2, samt oppgaver som etter annen lovgivning er tillagt kommunelegen. Dette omfatter pt følgende områder: Medisinskfaglig rådgivning Samfunnsmedisin Smittevern - smittevernlege Miljørettet helsevern Tvungen undersøkelse etter psykisk helsevernloven Helsemessig beredskap Vertskommunen og den enkelte Samarbeidskommune kan også avtale at enheten skal levere oppgaver innen faglig relevante områder. Samfunnsmedisinsk enhet skal ha myndighet til å fatte enkeltvedtak. Når samfunnsmedisinsk enhet fatter vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er den kommunen som har delegert myndigheten, klageinstans. Vedkommende statlige organ er likevel klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig organ. Samfunnsmedisinsk enhet er underinstans etter forvaltningsloven 33 annet ledd ved behandling av klager. Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at et statlig organ er klageinstans. Samfunnsmedisinsk enhet er ansvarlig for å saksforberede klagesaker. Klagesaker som går til statlig klageinstans skal gå med kopi til den berørte kommune. Samarbeidskommunen forplikter seg til å overføre nødvendige fullmakter til å utføre ovenfor nevnte oppgaver til rådmannen i Hamar kommune. Avgjørelser som angår en eller flere av samarbeidskommunene og som er av prinsipiell karakter, skal forelegges samarbeidskommunen for avgjørelse. Forberedende behandling gjennomføres av Samfunnsmedisinsk enhet. 4. Organisering av virksomheten - Leveranse Rådmannen i Hamar har ansvaret for drift og organisering av Samfunnsmedisinsk enhet. Samarbeidskommunene har rett til å få utført tjenester og Vertskommunen har plikt til å levere tjenester i henhold til denne avtale. Omfanget og nærmere innhold i leveransen til den enkelte kommune vil bli avtalt nærmere i en egen leveranseavtale. Ved mangel på kapasitet fordeles de samlede ressursene forholdsmessig på den enkelte kommune i samarbeidet etter folketall. Lovpålagte oppgaver skal prioriteres. Deltakerkommunene har etter folkehelseloven 27 og helse- og omsorgstjenesteloven 5-5 et selvstendig ansvar for å ha kommunelege/medisinsfaglig rådgiver. Ved ledig stilling, sykdom eller annet lovlig fravær i kommunelegestillinger, har samtlige kommuner i samarbeidet et felles ansvar for å bidra med midlertidige løsninger inntil stillingen er besatt. Samfunnsmedisinsk enhet vil være lokalisert i Hamar kommune, men vil være tilstede og delta i møter i den enkelte Samarbeidskommune etter avtale. Enheten skal delta i beredskapsarbeid i samsvar med den enkelte kommunes beredskapsplaner. 5. Partene har en gjensidig forpliktelse til å holde hverandre orientert om saker av betydning for samarbeidet. Vertskommunen har plikt til å informere og drøfte saker av vesentlig betydning med Samarbeidskommunene før det fattes beslutninger, herunder organisatoriske endringer og saker av vesentlig økonomisk betydning. Rådmannen i Hamar innkaller rådmannen i Samarbeidskommunene til minimum ett møte i året for drøfting av slike saker, herunder budsjett, tertialrapport og årsberetning.

7 Leder for Samfunnsmedisinsk enhet skal sørge for nødvendig koordinering av aktiviteten i samarbeid med de ansatte i enheten og de enkelte deltakerkommunene. Det etableres et Samordningsforum bestående av den administrativt ansvarlige for området i den enkelte kommune. Samordningsforumet skal drøfte spørsmål av faglig, organisatorisk og budsjettmessig karakter. Forumet ledes av leder for Samfunnsmedisinsk enhet. Vertskommunen er sekretær for forumet. 7 Samfunnsmedisinsk enhet rapporterer hvert tertial til deltakerne i samarbeidet og ellers ved behov. Rapportene følger den mal som til enhver tid benyttes i Hamar kommune, med mindre annet er avtalt. Samarbeidskommunene skal ha kopi av vedtak i alle saker som berører egen kommune. 6. Virksomheten inngår i Vertskommunens budsjett- og regnskap, men skilles ut som eget virksomhetsområde. Den enkelte kommunes handlings- og økonomiplaner med årsbudsjett, gir føring for langsiktig planlegging og innhold i enhetens leveranser. Ønske om endringer for neste budsjettår tas opp med kommunene i samarbeidet innen 1. mai. Alle beslutninger som kan påvirke kostnadsnivået på tjenester i vesentlig grad skal på forhånd godkjennes av Samarbeidskommunene. Samarbeidskommunen dekker sin forholdsmessige andel av de faktiske kostnadene ved samarbeidet fordelt etter SSBs innbyggertall pr Den enkelte kommune dekker selv kostnader som er levert i medhold av pkt 3 andre ledd. Utgiftene beregnes til selvkost i samsvar med de prinsipper som er nedfelt i kommunaldepartementets til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, så langt det passer. Ringsaker, Stange og Løten kommuner overfører sin andel av kostnadene til Hamar kommune to ganger i året (1.4. og 1.10). 7. Arbeidsgiveransvar Hamar kommune har arbeidsgiveransvar for ansatte i Samfunnsmedisinsk enhet. Personer som er ansatt i Samarbeidskommunene på tidspunktet for etablering av samarbeidet, skal få tilbud om overføring av ansettelsesforhold til Hamar kommune. Ansiennitet som er opparbeidet i Samarbeidskommunene vil bli godskrevet ved overføring til Hamar kommune. Samarbeidskommunene har ansvar for å avklare om det er ansatte som ønsker å benytte seg av sin reservasjonsrett, slik at ansettelsesforholdet ikke blir overført til Hamar kommune. Eventuelle merkostnader knyttet til tvister og forpliktelser knyttet til særlige individuelle, lokale og/eller personlige lønns- og arbeidsavtaler som er pådratt før etableringen av samarbeidet, dekkes av den enkelte kommune. Arbeidstakers rettigheter reguleres av arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragele, jf arbeidsmiljøloven kap 16. Kommunene i samarbeidet skal ha et felles ansvar for å finne løsninger i situasjoner med behov for attføring, omplassering mv., som ikke kan løses innenfor Samfunnsmedisinsk enhet. Vertskommunens kostnader knyttet til slike tiltak belastes samarbeidet. Samarbeidskommunene har i slike situasjoner ansvar for å tilby tidligere ansatte annen stilling når det er mulig. 8. Arkivering mv Vertskommunen har ansvaret for at offentleglova, forvaltningsloven og arkivloven med mer praktiseres i samsvar med gjeldende bestemmelser. Samarbeidets arkiv skal oppbevares på en betryggende måte. 9. Regler for uttreden og avvikling av samarbeidet Dersom kommunene er enige om det, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. Den enkelte kommune kan si opp sin deltakelse med ett års skriftlig varsel. Uttreden skjer med virkning fra 1. januar etter at oppsigelsestiden er utløpt. Uttreden krever kommunestyrets godkjenning. Ved uttreden skal ansatte som var ansatt i samarbeidskommunene før etablering av samarbeidet, få tilbud om tilbakeføring til den enkelte Samarbeidskommune. I forbindelse med uttreden dekker kommunen som trer ut kostnader den påfører de andre deltagerne i samarbeidet. Ved oppløsning dekker deltagerne sin forholdsmessige andel av kostnader og forpliktelser ut i fra forbruk av tjenester de siste tre årene. 10. T Uenighet om forståelse av denne avtalen skal søkes løst ved forhandlinger. Dersom det ikke oppnås enighet, skal tvisten avgjøres ved mekling, jf tvisteloven kap 7 og Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft når stillinger som kommuneoverleger er besatt, senest innen / 2013 Hamar kommune Stange kommune Løten kommune Ringsaker kommune Morten Aspeli Nils A. Røhne Elin Lilleøkset Anita Ihle Steen ordfører ordfører ordfører ordfører

8 8 Ledige stillinger Hamarregionen, med innbyggere, har et felles bo og arbeidsmarked og byr på et rikt og variert kultur- og friluftsliv. Nærheten til Mjøsa er ett av våre største fortrinn. Hamar er sentrum i regionen og er en by med innbyggere. Kommuneoverlege Det lyses ut til sammen 150 % stilling som kommuneoverlege i nyetablert samfunnsmedisinsk enhet for Hamarregionen (kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten). Enheten skal virke fra Det kan være aktuelt å dele stillingen på mer enn to søkere. Søkere må oppgi ønsket stillingsstørrelse. Stillingene inngår i et team som skal dekke de samfunnsmedisinske oppgavene som er fastsatt i folkehelseloven, helse- og omsorgsloven, smittevernloven og oppgaver som etter annen lovgivning er tillagt kommunelegen. Oppgavene omfatter bl.a. medisinskfaglig rådgivning, samfunnsmedisinsk rådgivning, smittevernlege, miljørettet helsevern og helsemessig beredskap. Den samfunnsmedisinske enheten omfatter 3,50 årsverk for kommuneoverlege og 3 årsverk som rådgivere innen miljørettet helsevern. Enheten er organisert med Hamar kommune som vertskommune. 2 hele stillinger for kommuneoverlege er besatt av erfarne kolleger. Arbeidssted blir Hamar kommune. Vi ønsker oss en spesialist i samfunnsmedisin, men andre med erfaring og interesse for fagfeltet oppfordres også til å søke. Personlig egnethet som inkluderer gode samarbeidsevner og leveransedyktighet, samt god kunnskap i muntlig og skriftlig norsk, er nødvendig. Kontaktpersoner: Kommuneoverlege i Hamar: Hege Raastad Basmo, telefon , hege.basmo@hamar.kommune.no eller sjef for Levekår og helse: Sverre Rudjord, telefon , sverre.rudjord@hamar.kommune.no Bruk vårt elektroniske søknadsskjema. Søknadsfrist: 15. juni. Referansekode i Helserådet : OLE Stikkord: Interkommunalt samarbeid. Samfunnsmedisin. Hamarregionen. Basmo, Hege Raastad. Ikke glem dagslys og utsyn! Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis NTNU Jonny Nersveen, Phd, førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Dagslys og utsyn nødvendig for helse, trivsel, produktivitet og læringsmiljø! Bygg med liten ytre overflate, stort volum og begrenset vindusareal reduserer varmetap og innstråling av for mye solvarme. Det sparer energi, men kan gi lang avstand til vinduene og lite daglys i de indre delene av lokalene. Dagslys er nødvendig for å styre døgnrytmen, «den biologiske klokken» og holde oss våkne, opplagte og friske. I praksis kan ikke kunstig belysning erstatte dagslys. Vi kan kompensere ved å ta korte pauser en gang i timen for å få se dagslys gjennom store vindusflater eller gå ut. Men det krever at alle vet om det og tar hensyn til det. Dessverre blir det ofte glemt og konsekvensene er lite kjent hos dem det gjelder. Også utsyn er nødvendig for å «orientere oss i verden». Det er svært viktig for mange av oss. Foto: Luxo For lite dagslys i moderne kompaktskoler og andre store energieffektive bygg Dagslys er hovedtema i årets andre nummer av fagbladet Arkitektur (Houck 2013). Arkitekt Leif Houck ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) har undersøkt 10 arkitektkonkurranser for skolebygg for å undersøke dagslysforholdene (Houck 2012). I åtte av disse har vinnerprosjektet det laveste løpemeter fasade per klasse. Det betyr at tilgang til dagslys taper i sju av ti vinnerprosjekter. Morgensdagens klasserom er dype og smale med mindre vindusareal. Når kompaktskolene vinner arkitektkonkurransene er det ikke fordi de har det beste læringsmiljøet. Hensyn til dagslys og utsyn taper mot hensyn til energieffektivitet. Det gjelder ikke bare skolebygg. Det er all grunn til å tro at dette er et generelt problem i nye bygg og at utfordringene er størst i store bygg. Grupperom legges ofte i kjernen av bygget, dels med svært indirekte tilgang på dagslys og utsyn. Dype lyssjakter og indirekte tilgang til dagslys gjennom mange vindusvegger gir ofte for lite dagslys og utsyn. Selv om vi kan kompensere ved å ta pauser for å gå ut er det slett ikke sikkert at det skjer i praksis. Utsyn er nødvendig for å «orientere oss i verden» noe som er viktig for mange. Betydningen både av utsyn og dagslys synes glemt. I mer enn 150 år er tilgang til godt dagslys vært sterkt vektlagt i skolebygg. Den norske «Sundhetsloven av 1860» krevde i 3 at Helserådet skal overvåke forhold av betydning for helse, blant annet mangel på lys (Larsen 2010). I Storbritannia ble det i 1874 foreslått krav til dagslys med vinduer tilsvarende ca 20 % av gulvarealet (Wu & Ng 2003). Det tilsvarer ca. 5% gjennomsnittlig dagslysfaktor. Disse anbefalingene ble stort sett implementert i Storbritannia og den vestlige verden for øvrig, inkludert Norge, og ble tillagt stor vekt. Dagens krav i Norge er 2 % gjennomsnittlig dagslysfaktor. Arkitekt Houcks funn og NRKs oppfølging bekrefter at verken gammel eller ny kunnskap om dagslysets betydning blir tilstrekkelig vektlagt, den er ikke godt nok kjent og glemmes for ofte hvis den er kjent. Dette er særlig alvorlig når det gjelder skoler fordi unge er hyppig plaget av søvnmangel. En undersøkelse av mer enn norske åringer i Hordaland 2012 viste at de i løpet av arbeidsuka opparbeider en gjennomsnittlig søvnmangel på to timer som de ikke klarer å ta igjen i helgen (Hysing et al 2012). Forfatternes funn understreker at søvnproblemer blant ungdom er et betydelig folkehelseproblem, og at lavterskel intervensjoner og forebyggende programmer bør være målrettet for denne aldersgruppen. Hva vet vi i dag om betydningen av dagslys? Mennesket er et «dagdyr» med en biologisk klokke som syn-

9 kroniserer de biologiske funksjonene slik at funksjoner forbundet med aktivitet foregår på dagtid og funksjoner forbundet med hvile foregår om natten (Dumont & Beaulieu 2007, Bjorvatn & Pallesen 2009). Misforhold mellom den interne biologiske klokken og ønsket søvnrytme er hovedårsak til de fleste døgnrytmerelaterte søvnforstyrrelser og kan også være involvert i forstyrrelser av stemningsleiet. Siden lys er det viktigste miljøstimulus for timing av den biologiske klokken i forhold til dag-natt syklus, kan manglende eller uheldig lyseksponering bidra til døgnrytmelidelser. Bevissthet og våkenhet påvirkes sterkt ved lysstimuli gjennom øynene og til dypere deler av hjernen hvor det har kraftig påvirkning og regulerer det humane circadian-systemet, den biologiske klokken, som i sin tur har regulerende virkning på nesten alle vev i kroppen (Brainard & Hanifin 2005, Dumont & Beaulieu 2007). Vi har lenge visst at «staver og tapper» i netthinnen (retina) mottar lys (fotoreseptorer) som inngår i dannelsen av synsinntrykk. De siste ti årene er det blitt avdekket ytterligere et system for oppfatning av lys i netthinnen. Det inngår ikke i bildedannelse, men sender signaler inn til det området som styrer den biologiske klokken. Disse cellene bruker et eget fotopigment, melanopsin, som har en maksimal følsomhet i den blå delen av spekteret, rundt 480 nm. Utilstrekkelig eller dårlig søvn og søvnighet er hyppige problemer særlig hos barn og unge og det påvirker læring, hukommelse og skoleprestasjoner (Dewald et al 2010). Det er økende evidens for at utilstrekkelig søvn bidrar til den pågående epidemien av fedme hos barn og unge (Van Cauter & Knutson 2008). Både søvnighet, søvnkvalitet og søvnlengde påvirker skoleprestasjoner og effektene er størst hos de yngste og større på gutter enn på jenter (Dewald et al 2010). En rekke forhold bidrar til dette inkludert tilgang til dagslys, men vi har fortsatt behov for mer kunnskap om hvor mye de ulike faktorene betyr og hvilke forebyggende og helsefremmende tiltak som er mest effektive (Dumont & Beaulieu 2007, Dewald et al 2010). Vi vet at: Dagslys fremmer vekst og utvikling. Det påvirker døgnrytmen (den «biologiske klokken»), som styrer hormonsvingninger, energibalansen og en rekke kroppsfunksjoner. Dagslys fremmer våkenhet, trivsel, sinnsstemning og yteevne om dagen (Küller et al 2006, Dumont & Beaulieu 2007). Mangel på dagslys, forskjøvet døgnrytme («social jetlag») og mangel på søvn svekker helse og øker blant annet risiko for depresjon, fedme, diabetes og dårlig tannhelse (Van Cauter & Knutson 2008, Marcheva et al 2010, Arendt 2012, Roenneberg et al 2012). Desto større «social jetlag» desto høyere forbruk av sigaretter, koffein og alkohol med særlig sterkt utslag hos tenåringer og unge opp til 25 år (Wittmann et al 2006). Dagslys fremmer læring og læringsmiljø. I California fant forskere at utviklingen i tester av elevenes skoleprestasjoner fra høst til vår var % bedre i klasserommene med best tilgang på dagslys sammenlignet med de som hadde dårligst tilgang (Nicklas & Bailey 1997, Heschong et al 2002). Kunstig belysning kan i praksis ikke erstatte dagslys. Det skyldes at lysspekteret ikke gjenskapes godt nok (Brainard & Hanifin 2005, Dumont & Beaulieu 2007). Godt dagslys om dagen gir bedre søvnkvalitet om natten (Mishima et al 2001,Kantermann et al 2007, 2009). Hos eldre er lys følsomheten dårligere enn hos unge voksne. Dessuten er ofte lyseksponeringen redusert og kanskje særlig for institusjonaliserte pasienter med kognitiv svikt. Redusert eksponering for dagslys er assosiert med økt hyppighet av søvnforstyrrelser (Dumont & Beaulieu 2007). Økt lys-mørke kontrast mellom dag og natt kan redusere problemene (Van Someren et al 1997). Grupperom og andre lokaler dypt i moderne og energieffektive kompakte bygg er ofte uten tilstrekkelig tilgang på dagslys og utsyn. I skoler skjer ofte individuell oppfølging med særlig sårbare elevgrupper i slike rom. Kompenserende tiltak er pauser minst en gang i timen slik at alle kan få perioder med dagslys ute eller i et rom med store vindusflater mot dagslys, for eksempel i en kantine med godt dagslys. Men det krever at alle aktørene både vet om det og tar hensyn til det. I praksis ser vi at det ikke følges opp. Studier har vist at både kontoransatte, elever og andre foretrekker å sitte nær vinduer med dagslys og utsyn fremfor å oppnå bedre akustiske og synsergonomiske forhold lenger inn i lokalene (Sherimani et al 2011). Vi betaler alle mer for utvendig enn for innvendig lugar selv om standarden ellers er lik. Vinterdepresjoner kan ofte behandles vellykket med kraftige dagslyslamper en halv time om morgenen (Lam et al 2006, Pail et al 2011). Behov for lys avhenger av individuelle behov og hva vi skal gjøre. Det beste er om dagslyset er tilstrekkelig. Når det ikke det nok, må kunstig belysning kompensere det. Men dagslyset bør være vår grunnkilde slik at det kan regulere vår biologiske klokke. Automatiske systemer som demper den kunstige belysningen i forhold til dagslystilskuddet kan være nyttige. Dagslyset bør konsekvent benyttes når det finnes, mens kunstig belysning bør brukes minst mulig. Individuelle behov løses med regulerbar plassbelysning. Solskjerming bør opprettholde utsyn selv når den brukes. Hvordan løse problemene og kompensere mangel på dagslys i praksis? Energikrisen på 70-tallet førte til redusert ventilasjon. Det var en dårlig ide som fikk uheldige konsekvenser både for helse og produktivitet. I dag ventilerer vi bygningene bedre, fordi vi har nytte av det. Samme argumentasjon kan brukes om dagslys. I tillegg til å være helsebringende bidrar dagslyset til økt opplagthet og økt evne til læring. Hele poenget med et skolebygg er jo læring, og noe vi faktisk skal etterstrebe. Hvis vi skal optimalisere med hensyn til økonomi så bør det være læring per krone og ikke kwh/m2. Dagslys er en upålitelig lyskilde som periodevis er fraværende. Derfor må vi også bruke kunstig belysning. Men kunstig lys trenger ikke være vår hovedlyskilde, men noe vi tyr til når dagslyset ikke er tilstrekkelig. Dagslyset bør være vår hovedlyskilde (Byggforsk Byggdetaljblad Dagslys. Egenskaper og betydning). Det er utfordringer med å bruke dagslys. Vinduer har dårligere U- verdi, og isolerer dermed dårligere med større energitap enn en vegg. I dag er det mulig å få vinduer med u-verdi helt ned mot 0,5 i forhold til den tradisjonelle på 1,2. Dermed er varmetapet betydelig redusert. Dagslys bringer også med seg varme som kan øke kjølebehovet og koste mer energi. Direkte solinnstråling inn gjennom vinduer er en sann plage og en av grunnene til at dagslys stenges ute. Det finnes teknikker i dag der dagslys kan speiles opp i taket. Det gir mulighet for å skjerme for direkte solinnstråling mot personer uten å stenge alt dagslys ute. Vi beholder den gunstige og helsebringende delen av dagslyset, men kvitter oss med plagen. Dagslys som spres via taket gir en jevnere dagslystilskudd i hele rommet, i motsetning til det dagslysnivået man får i nærheten av vinduer. Ved overskyet vær kan solskjermingen være fratrukket og man har fortsatt tilgang på dagslys. Den kunstige belysningen kan styres ut fra lysmengdebehovet. Er det for lite dagslys, kompenseres med kunstig belysning i tilstrekkelig mengde. Er det nok dagslys, er det kunstige lyset slått av. Klasserommet vil nå bli preget av dagslyset og dens døgnrytme, mens kunstig belysning kompenserer ved behov. Dagslys kan distribueres inn i bygningen på flere måter (Byggforsk 2001., Byggdetaljblad Distribusjon av dagslys i bygninger).. Speilende hyller langs vinduene er en måte. Nedre del av vinduet kan være forsynt med gardiner eller persienner, men øvre del brukes til å fange dagslys som sendes opp i taket. Lyssjakter for overlys er en annen måte å få inn dagslys på. Det finnes også prismesystemer 9

10 10 som henger sammen med ytre persienner som speiler lys opp mot taket. Kombinasjonen med utvendige persienner er interessant fordi utsynet opprettholdes selv om solen er skjermet for. Atrier er gode steder å ta inn mye dagslys, og er et gunstig myldrested elevene kan være i pausene. Slike steder gir god dagslysstimulans selv i den mørkeste årstiden. Dermed finnes et sted i bygget å oppsøke de helsebringende strålene uten å måtte gå ut. Selvsagt er det sunt å gå ut, men det er ikke alltid været står oss bi. Et atrium frigjør oss fra vær og vind. Helt siden 80-tallet har det vært bygget atrier der noen arbeidsrom kun har vinduer vendt ut mot dette arealet. Daglys som skal gjennom flere lag med vindusareal og kanskje også reflekteres via en vegg, før det kommer inn i kontoret, gir kun skumring, og ikke det utsyn mennesket psykisk sett trenger. I Arbeidstilsynets bestillingsnummer 444 om Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen skriver vi blant annet: «Mangelfull belysning kan bidra til en del av de samme symptomene som er knyttet til «syke hus», slik som såre øyne, hodepine og trøtthet. Dagslys og utsyn er viktig for helse og velbefinnende». I tillegg tas belysning opp en rekke andre steder i dokumentet. Arbeidstilsynet i Oslo har gjennom mange år og enkelte klagesaker etablert en praksis som tilsier at arbeidsplasser inntil 10 m fra fasader med vindu aksepteres forutsatt at møblering og skjermer plasseres slik at det er utsyn mot vinduene. I tillegg aksepteres indirekte dagslys og utsyn, hvor det er en glassvegg og eventuelt arbeidsplass mellom vindu og den indre arbeidsplassen, når arbeidstaker oppholder seg her mindre enn 50 % av full arbeidsdag. I skoler aksepteres grupperom som får indirekte dagslys, men ikke utsyn, via utenforliggende grupperom. Grunnen er at bruken er tidsavgrenset og varierende over dagen. Lengre sammenhengende undervisningsøkter reduserer elevenes tilgang på dagslys (fysisk aktivitet og frisk luft) fordi friminutt inngår i økten. Spørsmålet er om dette er godt nok når dagslyset taper i sju av ti vinnerprosjekter til nye skolebygg. Verken byggherrene eller brukerne synes å være kompetente og bevisste nok til å gjøre rasjonelle valg verken under planlegging eller i drift. Må Arbeidstilsynet stramme inn på kravene til dagslys og utsyn i hele bygget? Litteratur Brainard GC, Hanifin JP. Photons, clocks, and consciousness. J Biol Rhythms 2005;20: Byggforsk Metoder for distribusjon av dagslys i bygninger. Byggforskserien. Byggdetaljer Sending SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer. Byggforsk Dagslys. Egenskaper og betydning. Byggforskserien. Byggdetaljer Sending Byggforsk Kunnskapssystemer. Dewald JF, Meijer AM, Oort FJ, Kerkhof GA, Bogels SM. The influence of sleep quality, sleep duration and sleepiness on school performance in children and adolescents: a meta-analytic review. Sleep Med. Rev., 2010, 14: Duffy JF, Wright Jr KP. Entrainment of the human circadian system by light. J Biol Rhythms 2005;20: Dumont M, Beaulieu C. Light exposure in the natural environment: relevance to mood and sleep disorders. Sleep Med Sep;8(6): Epub 2007 Mar 23. Heschong, L., Wright, R. L., & Okura, S. (2002). Daylight impact on Human Performance in School. Journal of the Illuminating Engineering Society (Summer), chools.pdf Houck LD Dagslysets kår blant vinner- og taperprosjekter i arkitektkonkurranser om nye skoler. IMT-rapport nr 46/2012. Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB. ISSN Houck LD Skolelys i mørke skoler? Dagslysets kår i skolekonkurranser. Arkitektur 2/13: Kan lastes ned fra Hysing M, Pallesen S, Stormark KM, Lundervold AJ, Sivertsen B. Sleep patterns and insomnia among adolescents: a populationbased study. Journal of Sleep Research. Article first published online: 24 APR 2013 Kantermann T, Juda M, Merrow M, Roenneberg T. The human circadian clock's seasonal adjustment is disrupted by daylight saving time. Curr Biol Nov 20;17(22): Kantermann T, Roenneberg T. Is light-at-night a health risk factor or a health risk predictor? Chronobiol Int Aug;26(6): Küller R, Ballal, Laike T, Mikellides B, Tonello G The impact of light and colour on psychological mood: a cross-cultural study of indoor work environments. Ergonomics, 49:14, Lam RW, Levitt AJ, Levitan RD, Enns MW, Morehouse R, Michalak EE, Tam EM. The Can-SAD study: a randomized controlled trial of the effectiveness of light therapy and fluoxetine in patients with winter seasonal affective disorder. Am J Psychiatry May;163(5): Larsen Ø. Sundhetsloven 150 år. Lov og forarbeider. Michael Quarterly. Publication Series of The Norwegian Medical Society. Det Norske Medisinske Selskab. ISBN Michael 2010; 7: Supplement 8; Marcheva B, Ramsey KM, Buhr ED et al. Disruption of the clock components CLOCK and BMAL1 leads to hypoinsulinaemia and diabetes. Nature 2010; 466: Mishima K, Okawa M, Shimizu T, Hishikawa Y. Diminished melatonin secretion in the elderly caused by insufficient environmental illumination. J. Clin. Endocrinol. Metab. 2001; 86: Nicklas, MH,Bailey GB. (1997). Student Performance in Daylit Schools: Innovative Design. Analysis of the performance of students in daylit schools. %20Student%20Performance%20in%20Daylit%20Schools.pdf Pail G, Huf W, Pjrek E, Winkler D, Willeit M, Praschak-Rieder N, Kasper S. Bright-light therapy in the treatment of mood disorders. Neuropsychobiology. 2011;64(3): doi: / Epub 2011 Jul 29. Roenneberg T, Allebrandt KV, Merrow M, Vetter C. Social jetlag and obesity. Curr Biol. 2012;22:

11 Shemirani SMM, Memarian,GH, Naseri SP, Nejad HH, Vaziri V. (2011). Investigating the Behaviors of the Elementary School Students in Reference to Factors Associated with Daylight. Asian Social Science 2011; 7: Van Someren EJW, Kessler A, Mirmiran M, Swaab DF. Indirect bright light improves circadian rest-activity rhythm disturbances in demented patients. Biol Psychiatry 1997; 41: Wittmann M, Dinich J, Merrow M, Roenneberg T. Social jetlag: misalignment of biological and social time. Chronobiol Int. 2006;23(1-2): Wu W, Ng E. A review of the development of daylighting in schools. Lighting Res. Technol.,2003 Referansekode i Helserådet : MHV Stikkord: Belysning. Dagslys. Red. innledning: Helsedirektoratet har gjennom flere år sendt ut Nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid til fylkesmennene og fylkeskommunene. Mye av innholdet vedrører imidlertid først og fremst kommunene. Det synes derfor hensiktsmessig at nyhetsbrevet også sendes direkte til kommunene, som her gjennom Helserådet. Det skjer for øvrig i samråd med Helsedirektoratet. Nedenstående nyhetsbrev er fra april. Senere nyhetsbrev vil bli formidlet gjennom Helserådet så snart de foreligger. Nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid 1/2013 Dette brevet går til landets fylkesmenn og fylkeskommuner, og inneholder relevant informasjon fra Helsedirektoratet om lokalt folkehelsearbeid. Brevet inneholder ingen bestillinger eller oppdrag. Helse i alt vi gjør - ny Stortingsmelding om folkehelse Det nærmer seg fremlegging av ny stortingsmelding om folkehelse. Det har vært gjennomført samråd med frivillige lag og organisasjoner, med fylkeskommuner, fylkesmenn og KS, og med kommuner. Stortingsmeldingen er ventet å bli lagt frem for Stortinget i løpet av vårsesjonen. Med folkehelseloven fikk kommuner og fylkeskommuner ansvar for å ivareta helse som et hensyn på tvers av all virksomhet - «helse i alt vi gjør». Med 22 i loven er det slått fast at «helse i alt vi gjør» også gjelder statlige myndigheter. I Stortingets behandling av folkehelseloven Innst. 423 L ( ) heter det at komiteen forutsetter at regjeringen velger en tilsvarende arbeidsform som den som nå blir pålagt kommunene. Den nye stortingsmeldingen utgjør et svar på denne utfordringen. Ny Stortingsmelding om framtidens barnehage Den 22.mars lanserte Regjeringen Meld.St. 24 ( ): Framtidens barnehage. Meldingen fokuserer særlig på kvalitet og styrking av barnehagen som læringsarena, samt økt tilgjengelighet i form av lave priser. Regjeringen ønsker å iverksette flere tiltak som skal sikre tilstrekkelig bemanning med god kompetanse. For å styrke barnehagesektoren varsles en ny gjennomgang av barnehageloven med tilhørende forskrifter; verdt å merke seg er også forslaget om å flytte ansvaret for å føre tilsyn med barnehager etter barnehageloven fra kommunen til Fylkesmannen. Videre vil Regjeringen foreta en utredning av dagens regulering av det fysiske og psykososiale miljøet i barnehagen. Når det gjelder barnehagens faglige innhold, legger meldingen opp til en gjennomgang av dagens rammeplan. Språk og språkutvikling vies særlig oppmerksomhet og det foreslås å innføre en plikt for barnehagene om å tilby språkkartlegging til barn som synes å ha særlige oppfølgingsbehov med tanke på språkutvikling. Meldingen viser også til den kommende Folkehelsemeldingen som vil gi en omtale av barnehagens betydning for folkehelsen. Meldingen kan leses i sin helhet her: Framtidens barnehage Reduksjon i ikke smittsomme sykdommer nasjonal oppfølging av WHOs mål Ikke-smittsomme sykdommer kan i betydelig grad forebygges gjennom tiltak rettet mot de felles underliggende risikofaktorene tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og alkohol. Norge ga i mai 2012 støtte til en beslutning i Verdens helseforsamling om å redusere prematur dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % innen WHO angir at målet primært skal nås gjennom forebyggende tiltak rettet mot de felles underliggende faktorene tobakk, usunt kosthold, inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. Som ledd i en nasjonal oppfølging av denne målsetningen, nedsatte Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, en ekspertgruppe som skulle utarbeide et grunnlagsdokument for nasjonal oppfølging. Rapporten kan lastes ned fra Helsedirektoratets sider: Helse 2020 Et europeisk rammeverk for handling på tvers av myndigheter og samfunn for å fremme helse og trivsel Regionalkomitemøtet i WHO Europa vedtok i september 2012 et rammeverk for folkehelse i Europa. Helse 2020 har to strategiske målsettinger: Forbedre helse for alle og redusere ulikheter i hele samt forbedre lederskap og deltakerorientert styring for helse. I tillegg til selve rammeverket og strategien vil det utarbeides monitoreringsrammeverk for Helse 2020, med mål og indikatorer. Det er 6 definerte mål: 1) Redusere prematur dødelighet før 2020; 2) Øke forventet levealdrer; 3) Redusere ulikheter i helse; 4) Øke trivselen til befolkningen; 5) Sikre universelle helsetjenester og retten til helse; 6) Medlemsland skal selv sette nasjonale mål. WHO har utarbeidet en egen hjemmeside: Norske oversettelser at Helse 2020 blir snart tilgjengelige på Helsedirektoratets hjemmeside. Folkehelseprofiler for kommuner og fylker Folkehelseprofiler for kommunene for 2013 har vært klare en stund. Nå er folkehelseprofilene for fylkene publisert. Profilene kan lastes ned fra Folkehelseinstituttets nettsider, som også gir tilgang til kommunehelsa statistikkbank: Nesten i mål med kommunale og regionale planstrategier Fristen for å vedta de kommunale og regionale planstrategiene var i løpet av høsten På oppdrag fra Miljøverndepartementet er det kartlagt status for arbeidet med planstrategiene. 16 fylkeskommuner vedtok planstrategien i 2012 og 346 kommuner, eller nesten 80 %, har vedtatt sin planstrategi innen utgangen av Rapporten gir en status for arbeidet med regionale og kommunale planstrategier når det gjelder antall vedtak, prosesser og innhold. 11

12 12 Lenke til rapporten: tuelt/nyheter/2013/nesten-i-mal-med-kommunale-og-regionale-.html?id=715324&wt.tsrc=epost Folkehelse og kommunal planlegging Web-basert veileder om folkehelse og kommunal planlegging suppleres i nær framtid med 3 nye artikler; a) artikkel om prosedyre høring, frister, stadfesting og ettersyn i tilknytning til planprogram, samfunns- og arealdel, b) artikkel om kommuneplanens arealdel m/ relevans for folkehelse og c) artikkel om reguleringsplanlegging m/relevans for folkehelse. Se Kontakt: Asle Moltumyr aem@helsedir.no Ny nettside for Nasjonalt nettverk for helsefremming Nasjonalt nettverk for helsefremming ble etablert i 2010 og består av flere institusjoner med ansvar for forskning og utdanning innen folkehelse og helsefremmende arbeid. Nå er det opprettet en egen nettside for nettverket: Rapport om kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv Hensikten med rapporten har vært å skaffe kunnskap om kommunehelsepsykologenes arbeidsoppgaver og prioriteringer. Det fremkommer bl.a. at det brukes lite tid på forebyggende tiltak rettet mot grupper eller hele befolkningen. Kommunepsykologene rapporterer at de ønsker å bruke mer tid på forebygging. Rapporten kan lastes ned fra Folkehelseinstituttets sider: pid=239&trg=content_6496&main_6157=6263:0:25,6336&mainco ntent_6263=6496:0:25,6348&content_6496=6178:104741:25,6348 :0:6562:1:::0:0 Kartlegging av godkjenningsstatus og tilsynspraksis ved landets skoler Skole- og helsestatsrådene sendte i februar brev til landets kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn med en redegjørelse om situasjonen ved mange skoler som ikke er godkjent eller hvor det er avdekket mangler ved elevenes arbeidsmiljø. Det ble i brevet også redegjort for skoleeiernes ansvar for et godt læringsmiljø, og pekt på lokale og regionale myndigheters ansvar og oppgaver etter opplæringsloven og folkehelseloven. I brevet ble det bebudet en ny kartlegging av godkjenningsstatus og tilsynspraksis ved skolene. Kartleggingen vil starte i april, og foregå ved at kommunene (v/kommunelegen eller enhet for miljørettet helsevern) fyller ut et elektronisk skjema fra Norsk Gallup med opplysninger om den enkelte skole. Skjemaene returneres Helsedirektoratet som i samarbeid med Utdanningsdirektoratet vil rapportere fra undersøkelsen. Kontakt: Finn Martinsen fma@helsedir.no Nøkkeltall for helsesektoren 2012 Helsedirektoratet har presentert status for norsk helsetilstand og helsetjenesten, basert på utvalgte tall og trender. Nøkkeltallene kan lastes ned som pdf-fil fra Helsedirektoratets sider: EØS-midlene og lanseringskonferanser 30. mai, 4., 5. og 6. juni Gjennom EØS-midlene bevilger Norge 14 milliarder kroner til 15 EUland for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i Europa og styrke Norges bilaterale relasjoner. I 2013 begynner tildelingen av tilskuddsmidler bl.a. innen folkehelse. Disse går til forhåndsbestemte prosjekt og åpne søknader. Det er egne midler som skal fremme de bilaterale relasjonene, f eks. ved reiser, utveksling, konferanser. Norsk tilrettelegging innen folkehelseområdet skjer ved at Helsedirektoratet er programpartner for Polen og Folkehelseinstituttet for Estland, Tsjekkia, Ungarn. Slovenia og Portugal. Se Det blir en nasjonal lanseringskonferanse i Oslo 30. mai og regional samling i Bergen 4. juni, i Trondheim 5. juni og i Tromsø 6. juni. Formålet er å gjøre mulighetene kjent og knytte kontakt mellom potensielle norske prosjektpartnere og mottakerlandene. Egen invitasjon blir sendt ut. Forskningsrådet arbeider med EØS forskningsprogram. Det er egne program innen familievold. Generell info: Kontakt: Otto Christian Rø ocr@helsedir.no Folkehelsekonferansen 2013 Sosiale ulikheter blant barn og unge inkludering og deltakelse er tema for Folkehelsekonferansen 2013 som arrangeres av Norsk forening for folkehelse og Sunne kommuner 3. og 4. oktober Konferansen finner sted i Oslo på Radisson Blu Scandinavia hotell ved Holbergs plass. Målgruppen for konferansen er politikere, rådmenn, rådgivere, planleggere, folkehelsekoordinatorer, helsepersonell samt ansatte i sentralforvaltningen; forskere, lærere på alle nivåer, studenter fra høyskoler og universiteter, medarbeidere i frivillige organisasjoner og alle andre med interesse for barn og unges levekår. Formålet med årets folkehelsekonferanse er å få mer kunnskap og erfaring i å forebygge og utjevne sosiale ulikheter blant barn og unge og hvordan tilrettelegge for deres inkludering og deltakelse. Mer informasjon: Veileder i kommunal salgs- og skjenkekontroll 8. desember 2012 lanserte Helsedirektoratet sin veileder i kommunal salgs- og skjenkekontroll. Veilederen skal bidra til å styrke kommunenes arbeid med salgs- og skjenkekontroll. Helsedirektoratet ønsker å understøtte kommunenes arbeid med en Ansvarlig alkoholhåndtering. Veilederen er et praktisk verktøy for kontrollører og kommuner for å styrke kontrollvirksomheten. Den gir råd om hvordan kommunene kan sikre gode og riktige innkjøp av kontrolltjenester og beskriver krav til kompetanse og opplæring av kontrollørene. Målet med veilederen er å heve kvaliteten på kontrollene, å få en mer effektiv håndheving av alkohollovens bestemmelser og gi tydeligere rammebetingelser for salgs- og skjenkebransjen. Veilederen beskriver hva Helsedirektoratet mener med god kontroll. Kommunene oppfordres til å kvalitetssikre kontrollarbeidet ved å bruke minimum to kontrollører på kontrollene, gjennomføre målrettede kontroller og at minimum 1/3 av kontrollene utføres etter kl. 23 natt til lørdag og natt til søndag. Veilederen anbefaler også kommunene i stor grad å samarbeide med politiet og andre sentrale etater om gjennomføring av samordnede kontroller. Veilederen kan hentes og lastes ned på Kontakt: Dick Ekeroth diere@helsedir.no Kunnskapsprøven i alkoholloven - evaluering av omlegging til elektronisk versjon 10. april i fjor ble ny elektronisk kunnskapsprøve satt i ordinær drift. Det medførte at alle bevillingsmyndigheter måtte ta i bruk kunnskapsprøver fra den elektroniske prøveportalen

13 prøven.no. Fra og med 1. mai 2012 var de gamle papirbaserte prøvene ikke lenger gyldige som kunnskapsprøve i alkoholloven. Helsedirektoratet er i gang med å foreta en intern evaluering av det første driftsåret på bakgrunn av årsstatistikk fra driftsselskapet VINN. I løpet av 2012 er det avlagt i alt 4266 prøver fra prøveportalen. Av disse er 1200 prøver avlagt elektronisk, mens 3066 er avlagt som papirbaserte prøver. Den foreløpige gjennomgangen av tallmaterialet tilsier at det vil bli foretatt enkelte endringer i spørsmålsbasen da en del spørsmål skaper misforståelser og strykprosenten er blitt høyere enn det Helsedirektoratet forventet. Når endringene vil finne sted, er litt for tidlig å angi. Helsedirektoratet vil komme tilbake med mer informasjon når evalueringen er avsluttet. Kontakt: Vibeke H. Marthinsen vih@helsedir.no Stadig færre røyker, flere snuser I 2012 røykte 16 prosent av den voksne befolkningen daglig, ned fra 17 prosent året før. Det er liten forskjell på menn og kvinner. Størst var nedgangen blant unge år, fra 11 til 7 prosent. Det har imidlertid blitt over dobbelt så mange som snuser enn som røyker blant de unge, 19 prosent snuste daglig i Totalt i befolkningen bruker 9 prosent snus daglig. Selv om forskjellen på menn og kvinner er stor, er økningen de siste årene tydelig også blant kvinner. Det er lavest andel som røyker daglig i Oslo med 14 prosent, mens den høyeste andelen er å finne i Finnmark med 28 prosent, fulgt av Aust-Agder med 24 prosent. Nytt av året er fylkestall for snusbruk. I Nordland og Sør-Trøndelag bruker 10 prosent av befolkningen snus daglig, mens det i motsatt ende er 4 prosent som snuser daglig i Finnmark. Tallene er sammenslått for femårsperioden Det finnes ikke tall på kommunenivå. Kontakt: Rita Lill Lindbak rita.lindbak@helsedir.no Les nyheten hos Helsedirektoratet og sett sammen dine egne fylkestabeller over røyking i SSBs statistikkbank (tabell 07662). Økt antall innringere til Røyketelefonen Røyketelefonen hadde en økning i antall innringere på ca 8 % fra 2011 til Mens det i 2011 var 7500 innringere, var det 8100 i Det ble gjennomført 7350 samtaler. Det har i løpet av de siste årene vært en klar økning i andelen samtaler som har snus som tema, og i 2012 passerte andelen 10 %. Den fylkesvise fordelingen av innringere til Røyketelefonen har vært ganske stabil de siste årene. Oslo, Akershus og Hordaland har tradisjonelt hatt størst andel innringere. I 2012 var fordelingen Oslo 19 %, Østfold 10 %, Akershus 9 %, Rogaland 8 % og Hordaland 7 %. I forhold til innbyggertall er Oslo, Østfold og Telemark overrepresentert, mens Hordaland er noe underrepresentert. Er du interessert i å vite mer om Røyketelefonen, eller ønsker å få tilsendt siste årsrapport ta kontakt. Kontakt: Bjørn Andreas Bang bab@helsedir.no Hjelp til snus- og røykeslutt for ungdom App Slutta appen har så langt vært en kjempesuksess, med mer enn nedlastinger siden nyttår. Det ser ut som mange klarer å slutte ved hjelp av appen, spesielt med snus. Den passer godt for dem som vil slutte spontant, og sluttehjelpen er alltid med i lomma. Nettbaserte programmer Vi har også utviklet nettprogrammer, både for snus- og røykeslutt. Disse passer for dem som ønsker å planlegge sin slutteprosess. Programmene gir mulighet for skreddersydd hjelp, og oppmuntrende meldinger på e-post og sms. Alt dette finner du på: Har du spørsmål, kontakt oss på kontaktslutta@helsedir.no Skoleprogrammet FRI Påmeldingen til FRI er på 53 prosent på landsbasis. Best er Finnmark med 92 prosent. 37 prosent har levert tobakksfrikontrakt, og også her topper Finnmark med 59 prosent. Gledelig er det også at Finnmark har stor nedgang i røyking over mange år, en god trend som vi ser over hele landet. Har du spørsmål, kontakt oss på FRI@helsedir.no Les mer om FRI på Verdens aktivitetsdag 10. mai Aktiv hverdag Årets tema for Verdens aktivitetsdag er «Aktiv hverdag». I forbindelse med 10. mai oppfordrer Helsedirektoratet fylker og kommuner og frivillige organisasjoner til å markere Verdens aktivitetsdag. Dagen er en fin mulighet å fremme fysisk aktivitet. I 2012 var det drøyt 270 oppslag i media og på nett fra lokale arrangement i forbindelse med dagen. Det finnes plakater og logo for nedlastning, se nettsak nedenfor. Mer informasjon: Verdens tobakksfrie dag mai markeres WHO-dagen Verdens tobakksfrie dag. Helsedirektoratet oppfordrer fylker og kommuner til å markere dagen, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Målet med dagen er å sette lokal tobakksforebygging på dagsorden. Mer informasjon: Referansekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Nyhetsbrev. Helsedirektoratet. 13

14 14 Nytt fra Ny Årsrapport: Flått og flåttbårne sykdommer Publisert , oppdatert: , 14: Årsrapporten Flått og flåttbårne sykdommer. Lyme borreliose og skogflåttencefalitt i 2012 beskriver forekomsten av de to vanligste flåttbårne sykdommene i Norge, Lyme borreliose og skogflåttencefalitt (hjernebetennelse). Rapporten omfatter råd om hvordan man kan forebygge sykdommene, samt en del om diagnostikk og behandling. Informasjon om skogflåttens utbredelse og livssyklus er også inkludert i rapporten. Antallet meldte tilfeller av flåttbårne infeksjoner varierer noe fra år til år. Lyme borreliose er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge og ellers i Europa. Borreliose Sykdommen forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi som kan overføres gjennom flåttbitt. Borreliose kan manifestere seg på ulike måter. Diagnostikk og behandling er utfordrende og stadig utsatt for diskusjon. I 2012 ble det meldt 255 tilfeller av Lyme borreliose til MSIS, en svak økning fra året før. Av disse var 80 % smittet i Norge og 79 % av alle hadde vært innlagt på sykehus. Ifølge kriteriene for melding er det kun de alvorlige tilfellene av Lyme borreliose som skal meldes. Skogflåttencefalitt Skogflåttencefalitt (hjernebetennelse) skyldes en infeksjon med Tickborne encephalitis (TBE) -viruset i sentralnervesystemet. Viruset kan overføres gjennom flåttbitt. Infeksjonen gir stor variasjon i det kliniske bildet, fra ingen symptomer til svært alvorlig sykdom. Viruset forekommer flere steder i Europa, og i de senere år har det etablert seg langs kysten fra Vest-Agder og opp til Vestfold. I 2012 var det en nedgang av antall tilfeller fra året før med totalt 7 meldte tilfeller av sykdommen. Av disse ble 6 smittet i Norge. Forebygging og vaksine Det viktigste forebyggende tiltaket for å unngå sykdom som overføres med flåttbitt, både skogflåttencefalitt og Lyme borreliose, er å unngå å bli bitt av flått. Et effektivt forebyggende tiltak er å bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes i områder med mye flått. Det finnes en vaksine mot sykdommen skogflåttencefalitt, men den har ingen effekt på annet enn TBE-virus. Mot borreliose finnes ingen vaksine. Forekomst I Norge finnes flåtten stort sett i kystnære strøk fra Oslofjorden nord til Helgelandskysten. Sporadisk kan flåtten påtreffes i indre deler av landet. Rapporten omtaler dette nærmere. (se for nedenstående) Borreliose (Smittevernboka) Skogflåttencefalitt, TBE, (Smittevernboka) Vaksine mot skogflåttencefalitt (Vaksineboka) Årsrapport Flått og flåttbårne sykdommer 2012 Publikasjoner (se: Flått og flåttbårne sykdommer. Lyme borreliose og skog flåttencefalitt i 2012 Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Flått. Borreliose. Skogflåttencefalitt. TBE. Oppdaterte anbefalinger: Vaksine mot skogflåttencefalitt (TBE) Publisert , oppdatert: , 14:43 Folkehelseinstituttet anbefaler at personer som oppholder seg mye i flåttområder med kjent risiko for TBE-smitte vurderer å vaksinere seg. Anbefalingen gjelder særlig personer som ofte blir bitt av flått. Skogflåttencefalitt (engelsk: tick-borne encephalitis, TBE) skyldes infeksjon med TBE-virus. Dette viruset kan gi alvorlig sykdom i form av hjernebetennelse. Viruset forekommer mange steder i Europa, og har i de senere år etablert seg også i kystdistriktene i Sør-Norge. Likevel er forekomsten av skogflåttencefalitt fortsatt lav i Norge. I 2012 ble det til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) meldt 7 tilfeller av skogflåttencefalitt. Ett tilfelle var antatt smittet i utlandet, resten var antatt smittet i Norge. Figur 1 viser tilfeller av skogflåttencefalitt meldt til MSIS i perioden med antatt smittested i Norge. Risiko for TBE-smitte Ut ifra den kunnskap man har per i dag er risikoen for TBE-smitte ved flåttbitt i Norge størst i kystkommuner i Agderfylkene, Telemark og Vestfold, samt i tilstøtende geografiske områder. Personer som ferdes mye utendørs og ofte blir bitt av flått i disse områdene bør vurdere å ta TBE-vaksine. Vaksineanbefalingene gjelder både fastboende og besøkende. Personer som bør vurdere vaksinen er for eksempel skogsarbeidere, orienteringsløpere, teltere og andre som går tur eller oppholder seg mye i flåtterreng i de aktuelle områdene. Folkehelseinstituttet følger situasjonen øst for Oslofjorden samt i flere fylker på Vestlandet nøye. Forekomst av henholdsvis TBEvirus hos flått og antistoffer mot TBE-virus hos blodgivere undersøkes. Dette vil sammen med overvåkningsdata danne grunnlag for vurdering av fremtidige vaksineanbefalinger for disse områdene.

15 Forebygg flåttbitt Det viktigste forebyggende tiltaket mot flåttbitt er å bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes på områder med mye flått. Gå på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt. Bruk av insektmidler med dietyltoluamid på hud og klær reduserer antall flått som fester seg. Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen, men for å redusere forekomsten av flått kan det hjelpe noe å fjerne høyt gress, busker og kratt. 15 Fjern flått fra hud og klær Flåttområder I Norge lever flåtten hovedsakelig i kyst- og dalområder nordover til Helgelandskysten. Den er mest tallrik i skyggefull løvskog med frodig underskog, men kan også finnes på enger, lyngmark og i andre områder. Det kan være store lokale forskjeller på forekomst av flått innen en kommune. Lokale smittevernmyndigheter bør ta hensyn til evt. kjennskap til slike hot spots når de går ut med informasjon til innbyggere og feriegjester i kommunen. I sørlige del av Sverige er det risiko for smitte med skogflåttencefalitt i kystområder og ved store innsjøer. De siste årene er det registrert flere tilfeller av skogflåttencefalitt der smitten har skjedd på den svenske vestkysten fra rett sør for Göteborg til nord i Bohuslän. Svenske helsemyndigheter anbefaler at fastboende og personer som om sommeren ferdes mye i skog og mark i disse områdene tilbys vaksine. Lyme borreliose Skogflåttencefalitt må ikke forveksles med bakteriesykdommen Lyme borreliose, som også overføres gjennom flåttbitt. Det finnes ikke vaksine mot Lyme borreliose. Lyme borreliose skal behandles med antibiotika. Folkehelseinstituttet får hvert år meldt i overkant av 300 tilfeller av Lyme borreliose der de smittede har utviklet sykdomstegn av ulik alvorlighetsgrad. De fleste tilfellene av Lyme borreliose er meldt hos personer bosatt fra Vestfold og sørover langs kysten og opp til Møre og Romsdal. Vaksine mot skogflåttencefalitt Det anbefales å starte vaksinasjon om våren, i god tid før flåttsesongen. Vaksine kan fås ved henvendelse til fastlege. Den omfattes ikke av noen refusjonsordning. Grunnvaksinasjon består av 3 doser der de 2 første gis med 1-3 måneders intervall. Dette intervallet kan reduseres til 14 dager ved behov for rask beskyttelse. Tredje dose gis før neste sesong (etter 5-12 måneder). Etter første dose oppnås en delvis beskyttelse som inntrer i løpet av 2 uker og er kortvarig. Beskyttelsen etter 2 doser er 90 %, og tredje dose gir ca. 97 % beskyttelse. Ved behov for fortsatt beskyttelse gis oppfriskningsdose etter 3 år og deretter hvert år. For personer over 60 år bør intervallet for oppfriskningsdose ikke overstige 3 år. Vaksinen kan gis til personer over 1-årsalder. Folkehelseinstituttet minner om at helsepersonell fra er pålagt å melde all vaksinasjon til Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK). Det er meldeplikt for alle vaksinasjoner, såfremt den vaksinerte samtykker til dette. Muntlig samtykke dokumentert i journalen er tilstrekkelig. Etter ferdsel i områder med mye flått bør man inspisere huden, spesielt hos barn. Likeledes bør man lete etter flått på klærne, også på vrangen. Det anbefales å dusje for å skylle bort flått som ikke har festet seg. Flått fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av pinsett eller fingre. Smøring med fett eller bruk av eter anbefales ikke. Les mer om flått, flåttbårne infeksjoner og TBE-vaksine: (se: Smittevernboka - Skogflåttencefalitt (TBE-virusinfeksjoner) Vaksinasjonsboka - Skogflåttencefalittvaksine (TBE-vaksine) Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Flått. Borreliose. TBE. Skogflåttencefalitt. "Snølopper" er spretthaler på våryr vandring Publisert , oppdatert: , 07:27 Har du sett små mørke prikker som spretter på snøen om våren? Snøloppene, eller spretthalene (Collembola) som de egentlig heter, kan forekomme i tettheter på opptil dyr per kvadratmeter på snøen og derfor være et imponerende syn. Ofte blir de fanget i skiløyper og gir en egen mørk fiolett Spretthalen hypogastrura socialis på snø (Foto: Hans Jørgen Skar). farge i sporene. Spretthalene har ingenting med de ekte loppene og gjøre. De biter heller ikke mennesker og kan ikke forårsake sykdom om små barn skulle komme til å spise dem sammen med litt snø. Spretthaler er små leddyr som er nært beslektet med insektene. Mange regner dem også med til insektene. Om sommeren finner vi dem nede i jorda, på jordoverflaten, på trestammer, steiner og lignende. De er sjelden lengre enn 3 mm, og det er derfor få som legger merke til dem selv om de kan finnes i tettheter på dyr per kvadratmeter. Før spretthalene dukker opp på snøoverflaten har de foretatt vinterlige vandringer fra jordoverflaten oppover i snøen. Det er lite å spise i snøen og vandringene har derfor lite å gjøre med

16 16 næringstilgang. Mer sannsynlig er det at de flykter fra muligheten for å fryse inne i is om vinteren og drukne under vannsmeltingen på våren. Det er en lav dødelighet blant spretthaler på og i snøen. Det tyder også på at de er relativt trygge for predatorer og derfor ikke taper mye på snøvandringene sine. Den mest tallrike snøloppa Hypogastrura socialis er blåsvart og litt mindre enn 2 millimeter lang. Om sommeren finner vi den i granbarstrø på bakken. Når den kommer opp på snøoverflaten derimot, har den ikke bare endret tilholdssted men også adferd og utseende sammenlignet med sommerdyra. Noe lignende finnes også hos enkelte andre spretthalearter (blant annet Isotoma hiemalis). Den viktigste forskjellen i utseende er på springgaffelen, den strukturen som spretthalene bruker til å hoppe med. Vinterformen har flere tagger enn sommerformen, noe som kan hjelpe til å få feste i den glatte snøen. Vinterdyra av H. socialis er også mindre sosiale enn sommerdyra. Sommerdyra lever sammen i tette grupper. De skifter hud samtidig og leter etter mat samtidig. Vinterdyra, derimot, beveger seg uavhengig av hverandre. Hvert dyr orienterer seg, hopper avgårde og lander ved å feste seg til snøen med en klebrig hudpose som den vrenger ut fra endetarmen. Etter endt hopp orienterer den seg igjen før den går inn for et nytt hopp. Et dyr kan forflytte seg så mye som meter i en retning per dag. Ved å legge ut på vandring over snøen kan spretthalene krysse både vann og elver som de ikke kan komme over på sommerstid. De kan også ta seg fram til de første snøfrie flekkene og legge egg før overvintringstedet deres er bart. Dette kan gi dem en 2 ukers lenger sommersesong. Den lite sosiale oppførselen til H. socialis om vinteren kan muligens forklares som en tilpasning til å forhindre innavl. Egglegging og befruktning skjer bare på våren etter en miksing av individer fra fjorårets grupper. Referansekode i Helserådet : MHV Stikkord: Snølopper. Spretthaler. Små svarte maur innendørs ublisert , oppdatert: , 12:41 Har du fått vårbesøk av små svarte maur i huset ditt? Fortvil ikke, de vil snart forsvinne av seg selv. Svart jordmaur (Lasius niger), også kalt sukkermaur, kommer gjerne inn i hus om våren på leting etter mat. Den finner raskt fram til alt som er søtt og lager travle maurstier. Svart jordmaur kommer ofte inn om våren for å lete etter mat (Ill. Hallvard Elven). Maurene gjør vanligvis ingen skade annet enn å være til irritasjon. Dette gjelder når reiret er anlagt utendørs. I enkelte tilfeller kan svart jordmaur anlegge reir innendørs. Da kan den ødelegge myke byggematerialer som råteskadet trevirke eller isoporisolasjon. Svart jordmaur kan ikke gnage i uskadet trevirke. Hvordan skal du bli kvitt maurene? Straks det blir varmt nok ute vil maurene finne mat ute og forsvinne av seg selv. I Sør-Norge vil det si omtrent nå i mai. Skulle det imidlertid vise seg at maurene har anlagt reir innendørs, må du i gang med bekjempelse. Da er bruk av forgiftet åte effektivt. Mauråte får du kjøpt bl.a. i jernvarebutikker, fargehandlere og hagesentre. Åten plasseres i maurstier, nærmest mulig reiret, og på en slik måte at barn og dyr ikke får tak i den. Det er viktig å passe på at maurene ikke får tak i annen mat og at åten ikke går tom. Mer om levemåte og bekjempelse finner du her: (se: Svart jordmaur (sukkermaur) Referansekode i Helserådet : MHV Stikkord: Jordmaur. Sukkermaur. Skadedyr. Rapport om smitte fra dyr til mennesker: EUs mattryggleiksorgan (EFSA) og Det europeiske smitteverninstituttet (ECDC) har publisert rapport for 2011 om zoonosar Publisert , oppdatert: , 14:37 Zoonosar er sjukdommar som kan smitte mellom dyr og menneske. På europeisk nivå blei det i 2011 registrert ein auke i talet på humane tilfelle av infeksjonar med bakteriane Campylobacter og E.coli. Talet på rapporterte Salmonella-tilfelle heldt fram å gå ned. Som tidlegare år var campylobacteriose framleis den mest rapporterte zoonosen i Europa. Talet på registrerte tilfelle har auka jamt dei siste fem åra, og frå 2010 til 2011 var auken på 2,2 %. Bakterien Campylobacter kan føre til sjukdom med diaré og feber, og finst oftast i kyllingkjøtt. Zoonosar er sjukdommar som kan smitte mellom dyr og menneske. Sjukdommane kjem av ulike typar smittestoff (agens) som bakteriar, virus, sopp, parasittar og prionar. Om zoonosar - Folkehelseinstituttet (se: I Europa auka talet på tilfelle av toksin-produserande Escherichia coli (VTEC/STEC) sterkt i Auken skuldast i hovudsak E.coli-utbrota i Tyskland og Frankrike. VTEC/STEC-infeksjon kan gi blodig diaré og i verste fall nyresvikt. Bakterien blei oftast funnen i storfe og kjøttprodukt frå storfe. For sjuande år på rad held talet på registrerte humane tilfelle av salmonellose fram å gå ned, men salmonellose er framleis den zoonosen som oftast blir rapportert i EU etter campylobacteriose. Kontrollprogram som EU-kommisjonen og medlemslanda har etablert for Salmonella, har ført til ein nedgang i Salmonella-infeksjonar i fjørfepopulasjonen, særleg hos verpehøns (og dermed egg) og kylling. Salmonella blei oftast funne i ferskt kjøtt og kjøttprodukt frå kylling.

17 Auken i Campylobacter og VTEC/STEC-tilfelle understrekar at det er viktig å overvake og kontrollere førekomsten av bakteriar i matkjeda for å redusere risikoen for smitte til menneske. Sjølv om Campylobacter er den zoonosen som fører til flest sjukdomstilfelle i Europa, er det Salmonella som gir opphav til flest utbrot, med 26,6 % av alle rapporterte utbrot. EU summary report on zoonoses, zoonotic agents and foodborne outbreaks 2011 (se: I zoonoserapporten frå EFSA og ECDC for 2011 er også tala frå Noreg med. Folkehelseinstituttet utgir årsrapportar om infeksjonar og utbrot som kjem av næringsmiddel. Her finst fleire detaljar om status i Noreg, med tabellar og diagram. Dei vanlegaste infeksjonane i Noreg som kjem av næringsmiddel, er campylobacteriose og salmonellose, i samsvar med tilstanden elles i Europa. Infeksjonar og utbrot i 2011 som kjem av næringsmiddel (se: Veterinærinstituttet, Folkehelseinstitutt og Mattilsynet utgir dessutan ein norsk zoonoserapport kvart år. Rapporten for 2011 viser at det skjer lite smitte frå mat og etter kontakt med dyr i Noreg. Rapporten er tilgjengeleg på Veterinærinstituttet sine nettsider. Zoonoserapporten 2011 (se: Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Zoonoser. Dyre-assosiert MRSA funnet i Norge Publisert , oppdatert: , 09:44 MRSA er gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) som er resistente mot viktige typer antibiotika. En spesiell dyretilpasset variant av bakterien har i mange land etablert seg hos produksjonsdyr, og særlig hos griser. Bakterien medfører ikke et helseproblem av betydning for dyrene, men kan overføres til mennesker. Denne spesielle varianten av MRSA (ST398) har tidligere ikke vært påvist i forbindelse med dyrehold i Norge, men er nå påvist på tre gårder. I Europa har denne stammen spredd seg i stor grad blant produksjonsdyr, spesielt griser, og videre til personer som er i kontakt med dyrene. I andre land med lav forekomst av MRSA, som Danmark og Nederland, har denne stammen alene stått for en stor andel av den økte forekomsten av MRSA totalt hos mennesker. En konsekvens av dette er at Danmark og Nederland har innført MRSA-testing og isolering av pasienter som blir innlagt på sykehus dersom de arbeider med svin. Dette ansees som nødvendig for å hindre spredning av MRSA på helseinstitusjoner. For å unngå at denne stammen etablerer seg og spres i Norge, samarbeider Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet nå med å oppklare hvilke gårder, dyr og personer som er smittet, samt iverksette tiltak for å hindre videre spredning. Eksterne nettsider (se: Antibiotikaresistente stafylokokker funnet hos norske griser (Matttilsynet) Nye funn av dyre-assosiert MRSA hos gris (Veterinærinstituttet) Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: MRSA. Ny Årsrapport: Næringsmiddelbårne infeksjoner i 2012 Publisert , oppdatert: , 13:18 Rapporten beskriver forekomsten av de vanligste næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd rapportert til Folkehelseinstituttet i Det totale antall meldte tilfeller av matbårne infeksjoner i 2012 viste en svak nedgang i forhold til året før. Norge har generelt en gunstig situasjon sammenlignet med andre land når det gjelder smittestoffer i mat, og mange av dem som blir registrert med næringsmiddelbårne infeksjoner er smittet ved opphold i utlandet. Forekomsten av smittestoffer i næringsmidler omsatt i Norge er relativt beskjeden sammenliknet med de fleste andre land. Det samme gjelder forekomsten av smittestoffer i norske husdyrbestander. Campylobacteriose og salmonellose Antallet meldte tilfeller med campylobacteriose og salmonellose var på omtrent samme nivå i 2012 som i 2011; det var kun en svak nedgang i totaltallet for campylobacteriose, og en svak oppgang for salmonellose. For innenlandssmittede gikk antallet noe ned for begge. Utviklingstendensen for antall pasienter smittet innenlands så vel som utenlands, er imidlertid vanskelig å tolke med sikkerhet, da det i 2012 manglet informasjon om smittested hos % av de meldte tilfellene, noe som er høyere enn tidligere år. E.Coli Antallet EHEC-tilfeller (E.coli-bakterier som produserer toxiner/gifter) har økt jevnt over de siste årene. I 2012 økte antallet fra 47 meldte tilfeller i 2011 til 75 antall tilfeller. Det var ett utbrudd forårsaket av disse bakteriene i I 2012 ble også det også meldt ett utbrudd av ETEC. Dette er første gang et næringsmiddelbårent utbrudd av ETEC er registrert i Norge. Utbrudd 2012 I 2012 ble det varslet 44 utbrudd der det var mistanke om smitte via næringsmidler, noe som er på samme nivå som tidligere år. Dette gir nok ikke det fulle bildet av utbrudd i Norge i denne perioden da det nok fortsatt er stor underrapportering. 17

18 18 Publikasjoner Næringsmiddelbårne infeksjoner i 2012 (se: Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Næringsmiddelbårne infeksjoner. Matinfeksjoner. Kjemikalier i hverdagen: Vanskelig å sette grense verdier som tar hensyn til «cocktail»-effekten Publisert , oppdatert: , 15:12 Ifølge EUs kjemikalieregister er mer enn forskjellige kjemiske stoffer i bruk. Selv om vi har satt grenseverdier for akseptabelt inntak av enkelte stoffer, vet vi imidlertid lite om hvordan disse stoffene virker sammen i en såkalt «cocktail»-effekt, sier Folkehelseinstituttets forskningssjef og professor Georg Becher ved Avdeling for miljøgifter Kilder og risiko. Becher holdt et av innleggene på seminaret Hvordan kan forbrukerne sikres en giftfri hverdag? arrangert av Forbrukerrådet i samarbeid med Polyteknisk Forening, Naturviterne og Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi. Han har vært med i en internasjonal ekspertgruppe som på oppdrag av UNEP og WHO har sammenstilt kunnskapen om effekten av hormonforstyrrende stoffer (HFS) på mennesker og dyr. Becher la frem noen av hovedpunktene fra rapporten State of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals (Status for forskning på hormonforstyrrende stoffer 2012). Vi usettes daglig for en rekke ulike kjemikalier ved eksponering gjennom maten, luften og ulike produkter. Enkelte av disse forbindelsene - som DDT, PCB, PFOA, ftalater og bisfenol A - virker som hormoner, selv ved lave konsentrasjoner. Dette kan blant annet føre til redusert forplantningsevne, immunsvikt, diabetes og nervesykdommer, sier Becher. Stoffet PFOA, som blant annet finnes i allværsklær, kan for eksempel gi overvektige hunnavkom hos mus. Denne sammenhengen mellom PFOA og overvekt hos avkom er også funnet i en dansk epidemiologisk undersøkelse som Folkehelseinstituttet har bidratt til. Becher mener at det i dag er helt umulig å unngå en viss eksponering for slike stoffer, og at det derfor er nødvendig å begrense eller forby bruken. En «giftig» hverdag De andre foredragsholderne tok for seg temaer fra toksikologisk Professor Georg Becher, Forskningssjef ved Avdeling for Miljøgifter - Kilder og risiko forskning, overvåkning av befolkningen og lover og regler som iverksettes av myndigheter. Alle foredragsholderne, inklusive to politikere som var invitert, var enige om at bruken av kjemikalier i vår hverdag er et viktig tema. Det var generell enighet om at vi utsettes for veldig mange kjemiske stoffer og nye nanomaterialer som vi ikke har nok kunnskap om. Videre gjør mulige kombinasjonseffekter av mange stoffer («cocktail») det ofte vanskelig å sette meningsfulle grenseverdier. Likevel er kjemikalier en unngåelig del av vår hverdag som vi må finne praktiske måter å leve med. Det gjøres mye forskning på dette området også her på Folkehelseinstituttet. Det kan og bør imidlertid gjøres mer innen dette feltet, sier forskningssjef Jørn Andreas Holme ved Avdeling for luftforurensing og støy, Folkehelseinstituttet. Vi trenger kunnskap for å innføre de riktige reguleringene. Samfunnet må veie opp de positive og negative effektene av ulike stoffer. Noen ganger kan det være lett å redusere eller helt unngå bruk av stoffer. Andre ganger kan det være mer komplisert skal barna bruke klær med flammehemmende stoffer, eller skal vi risikere at de får brannskader? Holme er leder av Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi og var med på å arrangere seminaret. Hensikten med seminaret var å vise forbrukerne, fagfolk, politikere og andre beslutningstakere hvor viktig det er å arbeide med miljømedisinske problemstillinger på mange ulike nivå, sier Holme. Se også (se: Ny FN-rapport om hormonforstyrrende kjemikalier Referansekode i Helserådet : MHV Stikkord: Miljøgifter. Jørn Andreas Holme, Forskningssjef ved Avdeling for Luftforurensing og støy Møte i Trafikkmedisinsk kompetansegruppe 28. mai (Red. kommentar: selv om dette møtet har funnet sted, bør innholdet i nedenstående artikkel ha interesse for samfunnsmedisinere) Publisert , oppdatert: , 13:03 Er det mindre rusmiddelbruk blant norske bilister og trafikkskadde nå enn før? Hva kan skadestedet fortelle oss? Hvordan kan undersøkelser av døde forebygge nye dødsfall i trafikken? Dette er temaer som blir belyst på møtet i Trafikkmedisinsk kompetansegruppe 28. mai. Deler av møtet er åpent for media.

19 Innledere er rettstoksikolog Hallvard Gjerde fra Folkehelseinstituttet (FHI), ulykkesgransker Trond Boye-Hansen fra ambulanseavdelingen ved Oslo Universitetssykehus og rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen fra FHI. Trafikkmedisinsk kompetansegruppe Hvert år skades et stort antall nordmenn i trafikkulykker. Ulykkesgranskning er avgjørende for å få kunnskap om årsaker til trafikkulykker, hvorfor mennesker blir skadet eller dør i disse ulykkene, og hvordan dette kan forebygges. Trafikkmedisinsk kompetansegruppe ble opprettet våren 2013 for å samle relevante aktører som er involvert i forskning og forebygging av personskader etter trafikkulykker. Gruppen består av fagfolk med arbeidsfelt innenskademekanikk, rettsmedisin, ulykkesforebygging, traumatologi, prehospitale tjenester, ulykkesanalyse, ulykkesepidemiologi og ruspåvirket kjøring. Folkehelseinstituttet har ansvar for organisering av gruppens arbeid. Målsetting 1.Økt kunnskap om årsaksforhold ved trafikkulykker 2.Stimulere til økt forskning innenfor trafikkmedisin i Norge 3.Etablere en arena for tverrfaglig diskusjon og samarbeid i feltet 4.Arbeide for optimal granskning og undersøkelse av trafikk ulykker som ivaretar alle aktørers behov, også de involverte trafikanter. Følgende institusjoner har meldt interesse for å delta i gruppen Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin, Oslo Universitetssykehus, Statens Vegvesen, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og SINTEF. Referansekode i Helserådet : SKA Stikkord: Trafikkulykker. Folkehelseseminar april 2013 Din helse - hvem bestemmer? Publisert , oppdatert: , 12:38 Er det gener, hvordan du lever, eller påvirkninger fra miljøet som avgjør hvordan du har det? Hvem har egentlig ansvar for å holde deg frisk? Disse spørsmålene var i fokus 23. april 2013 på et seminar i regi av Folkehelseinstituttet og Norges idrettshøgskole. Seminaret omhandlet blant annet forholdet mellom arv og miljø når det gjelder påvirkning på helsen, og hadde ekstra fokus på fysisk aktivitet som forebyggende og helsefremmende faktor. Av temaene kan nevnes «Fra inaktiv til aktiv», «Rusle og tusle hjelper», «Fysisk aktivitet og stress» og «Folkehelsearbeid i praksis hjelper det?» Seminaret ble innledet med innlegg om den nye Folkehelsemeldingen og Idrettsmeldingen. Målgruppen for seminaret var studenter, forskere, helsepersonell og andre med spesiell interesse for fysisk aktivitet og helse. Foredrag (se: Folkehelsemeldingen (pdf) Geir Stene Larsen Idrettsmeldingen (pdf) Per Kristian Aasmundstad Helsestatus arv eller miljø (pdf) Ulf Ekelund Ansvar for egen helse (pdf) Gunnar Breivik Fra inaktiv til aktiv (pdf) Kirsti Bjerkan Fysisk aktivitet i skolen (pdf) Bjarte Ramstad Rusle og tusle hjelper (pdf) Bjørge Hansen Kan vi forebygge? (pdf) Haakon Meyer Kan vi forebygge? (pdf) Per Nafstad Programmet (se: Program for seminaret "Din helse - hvem bestemmer? (pdf) Eksterne nettsider (se: Folkehelseloven - Prop. 90L ( ) Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge - Helsedirektoratet Handlingsplan for fysisk aktivitet - Helsedirektoratet Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Samhandlingsreformen - St meld 47 ( ) Se også (se: Fakta og helsestatistikk om overvekt og fedme hos voksne Fakta og statistikk om fysisk aktivitet Referansekode i Helserådet : FYS Stikkord: Livsstil. Årsstatistikk for MSIS 2012 Publisert , oppdatert: , 15:40 Årsoppgjøret for MSIS er nå avsluttet, og her publiserer oversikter over meldte tilfeller i MSIS i 2012 på fylke og kommunenivå. I 2012 fikk MSIS individuelle meldinger om smittsomme sykdommer i gruppe A og B. I tillegg ble det meldt tilfeller av gruppe C-sykdommen klamydia. Av alle de meldte tilfellene i gruppe A og B var 53 % menn og 46 % kvinner. I 1 % av tilfellene var kjønn ukjent. Av de tilfellene i gruppe A og B var 32 % (5076/15957) mat- og vannbårne sykdommer, 27 % (4283/15957) var sykdommer det vaksineres mot i barnevaksinasjonsprogrammet, 19 % (3038/15957) var seksuelt eller blodoverførte sykdommer, 9 % (1387/15957) var infeksjoner forårsaket av resistente bakterier og 7 % (1069/15957) var alvorlige, invasive infeksjoner. De fem hyppigst meldte sykdommene i 2012 var kikhoste (4247 tilfeller), campylobacteriose (2933 tilfeller), hepatitt C (1513 tilfeller), salmonellose (1371 tilfeller) og MRSA-infeksjon eller bærerskap (1197 tilfeller). Smittested Langt de fleste smittede i 2012 var smittet i Norge (60 % av tilfellene i gruppe A og B) mens ca. tredjeparten av tilfellene var smittet i utlandet (figur 1). Innvandrere antatt smittet før innreise til Norge utgjorde i % (1341/15957) av alle meldte tilfeller. 19

20 20 Av disse ble 605 diagnostisert med kronisk hepatitt B, 242 med tuberkulose, 211 med hepatitt C og 117 med hivinfeksjon. Figur 1. Meldingspliktige sykdommer (gruppe A og B) i Norge meldt MSIS 2012 etter smittested Vanligste smittested hos personer smittet i utlandet etter utreise fra Norge (hovedsakelig turisme) var i 2012 Spania (470 tilfeller), Tyrkia (460 tilfeller) og Thailand (381 tilfeller). Dette reflekterer de mest vanligste reisemålene for nordmenn. De ulike oversikter over forekomst av meldte sykdommer til MSIS kan hentes her: (se: Årsstatistikk MSIS 2012 fylker Årsstatistikk MSIS 2012 kommuner Vi har i disse oversiktene valgt å ikke publisere tilfeller av aids, hivinfeksjon, Creutzfeldt-Jakobs sykdom og tuberkulose på kommunenivå for kommuner som har mindre enn innbyggere. Grunnen til dette er at vi ikke ønsker at pasienter i mindre kommuner skal kunne identifiseres i lokalmiljøet. Kommuneleger som ikke selv har oversikt over antall tilfeller av disse fire diagnosene i sine kommuner, kan få en oversikt fra Folkehelseinstituttet ved å sende en e-post. Vi minner om det er også mulig å ta ut statistikk på For mer detaljerte opplysninger og grundige vurderinger av funn og trender, henvises det til årsrapporter for ulike sykdomsgrupper som vil bli publisert på Folkehelseinstituttets nettsider Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: MSIS. Helsestatistikk. Hvordan markerte ditt arbeidssted Verdens håndhygienedag 2013? (Red.. anm.: se også Helserådet nr. 9/13, side 23-25) Publisert , oppdatert: , 09:39 Mange helseinstitusjoner hadde ekstra fokus på håndhygiene i forbindelse med Verdens håndhygienedag 5. mai. Det var stor interesse for informasjonsmateriell og aktiviteter utarbeidet nasjonalt. Informasjonsmateriellet hadde fokus på håndhygiene både blant helsepersonell, pasienter/beboere og besøkende. Det var også utarbeidet materiell for å kartlegge tilgjengelighet av hånddesinfeksjonsmidler, og bruk av håndsmykker (ringer, armbånd og armbåndsur). Håndhygiene (plakater) (se: Gjennomførte aktiviteter og resultater Vi ønsker at flest mulig av de som markerte Håndhygienedagen 2013, deltar i den nasjonale markeringen av dagen. Det gjør du ved å besvare det elektroniske spørreskjemaet nedenfor, om hvilke aktiviteter som ble gjennomført ved ditt arbeidssted, og eventuelle resultater fra disse aktivitetene. Elektronisk spørreskjema om markering av Håndhygienedagen 2013 (se: Alle som var påmeldt til den nasjonale markeringen av Håndhygienedagen 2013 før 5. mai, har fått tilsendt det elektroniske spørreskjemaet på e-post. Gjennomførte aktiviteter og resultater vil bli oppsummert og publisert på våre hjemmesider på sensommeren, og det vil bli gitt en tilbakemelding til Verdens helseorganisasjon. Har du spørsmål send en e-post til: (se: Folkehelseinstituttet, Avdeling for infeksjonsovervåking Regionalt kompetansesenter for smittevern for Helse Nord Regionalt kompetansesenter for smittevern for Helse Vest Regionalt kompetansesenter for smittevern for Helse Midt Regionalt kompetansesenter for smittevern for Helse Sør-Øst Dokumenter/filer (se: Beskrivelse av aktiviteter ved markering av verdens håndhygienedag 2013 (pdf) Bruk av ringer og armbåndsur - registreringsskjema (Word) Kartlegging av håndhygienefasiliteter - registreringsskjema (Word) Eksterne nettsider (se: WHO - Clean Care is Safer Care Se også (se: Håndhygienedag 5. mai - Rene hender gir færre infeksjoner Referansekode i Helserådet : PER Stikkord: Håndhygiene. Rapport fra EURO-PERISTAT: Helsen til gravide, fødende og nyfødte er fortsatt en utfordring i Europa