Vi visste ikke vi hadde b

Transkript

1 BYARKITEKTUR / I en serie over ti lørdager, vil God Helg ta for seg Gjennom øynene til en lokal arkitekt spør vi: Hva Vi visste ikke vi hadde b 16 LØRDAG 4. AUGUST FÆDRELANDSVENNEN

2 eg arkitektur og byutvikling av de ti sørlandsbyene langs kysten, fra Flekkefjord til Risør. va er stygt og hva er pent? Hva burde vært annerledes? Velkommen til Flekkefjord. ehov for denne plassen SAMLINGSSTED: På Fisketorget settes det opp gratiskonserter og andre arrangementer. Her er det scene, amfi og kafeer, med Elva som bakgrunn. Like bak, der trærne står, ligger byens åttekantede kirke. Sivilarkitektene Marvin Birkeland og Trond Ivar Vikøren skulle gjerne sett at plassen rundt kirken ble videreutviklet og fikk preg av en europeisk piazza. Mellom elva og kirken i Flekkefjords idylliske, hvite sentrum, ligger en stor åpen plass med amfi og scene. Den visste ikke flekkefjæringene at de trengte. TEKST: TORBORG IGLAND FOTO: TORE-ANDRÉ BAARDSEN TÅRN: Et kjennetegn for byen er de mange aksentuerte hjørnene og tårnene. Her fra hjørnet mellom Brogaten og Nygaten. Nå vet de det. Plassen sivilarkitekt Trond Ivar Vikøren og kollega Marvin Birkeland snakker om, er Fisketorget, byens gamle fisketorv. Men som så mange andre åpne plasser i de sørlandske byrom, har den fungert som parkeringsplass og taxiterminal etter det og inntil for få år siden. Nyttige funksjoner, begge deler. Men kanskje er det ikke nødvendig å bruke en av de mest sentrale plassene i Flekkefjord sentrum til det? Trond Ivar Vikøren og Marvin Birkeland, begge sivilarkitekter i Kristiansen og Selmer-Olsen as i Flekkefjord, har tatt oss med på en byvandring i sentrum, for å vise oss stygt og pent, hva som fungerer og hva som kunne vært gjort annerledes i byen deres. Dessverre øser regnet ned, og Fisketorget ligger vått og litt folketomt denne sommerdagen. MEN VANLIGVIS OMFAVNER befolkningen i Flekkefjord plassen og tar den i bruk, amfiet som er anlagt der, en liten scene med gra- FÆDRELANDSVENNEN - LØRDAG 4. AUGUST

3 byarkitektur EMPIREKIRKE: Byens karakteristiske åttekantede kirke ligger midt i sentrum og er tegnet av arkitekt Linstow. Kirken sto ferdig i Gressplenen og gjerdet rundt kirken hindrer bruk av plassen, som minner om en søreuropeisk piazza, mener sivilarkitektene Marvin Birkeland og Trond Ivar Vikøren. tiskonserter og kafé og restaurant på hver side. De to sivilarkitektene kunne godt tenke seg at plassens kvaliteter videreføres i en brygge langs elva, helt ned til Tollbodbrygga, der det nye kulturhuset skal bygges. I tilknytning til Fisketorget ligger også et stort, parklignende torv med slottsarkitekt Linstows åttekantede kirke fra Dette er nesten som en søreuropeisk piazza, sier Marvin Birkeland. MEN DE TO ARKITEKTENE er slett ikke så fornøyde med måten kirketorget er utnyttet på. Plassen har en stor gressplen og er inngjerdet mot gaten med et lavt smijernsgjerde og en liten steinmur. Gjerdet fungerer som et stengsel, og selv om det er lavt, hindrer det bruk av det flotte byrommet rundt kirken, påpeker de to. Dra byen inn i smugene! Der ligger det en stor kvalitet. Trond Ivar Vikøren og Marvin Birkeland, sivilarkitekter Plassen rundt kirken kunne med fordel utvikles videre, med mer steinbelegg, slik at både kirken selv og hele byens befolkning kan ta den mer i bruk, mener arkitektene. De to vil gjerne heve kvaliteten på byens «gulv» på gater og plasser. Men det er også viktig å ha grønne lunger i byen, som Sundeparken med sin paviljong og skatepark og parken ved Flekkefjord sparebank, sier Tor Ivar Vikøren. Flekkefjord består av tre deler: Kanalen som deler byen på folkemunnen kalt Elva bysida og Sundesida. Bysida av elva er preget av gammel bevaringsverdig, tett urban bebyggelse. Her ligger den delen av sentrum som kalles hollenderbyen, et godt bevart trehusmiljø fra tiden da trelasthandelen med Nederland oppstod. De fleste husene er fra og 1800-tallet. Det eldste er fra Sundesida har fått navn etter disponent Jens Smith Sunde, daglig leder for Flekkefjord Uldvarefabrikk AS og ordfører i Flekkefjord i Området ligger øst for elva, er løsere i strukturen og lettere tilgjengelig i forhold til biler. Dette er en nyere bydel, tilrettelagt for storhandel, med kjøpesentre, spesialbutikker og leilighetsbygg. De to bydelene er bundet sammen over Elva med ei bro, der fylkesvei 44 går. Broa ligger i nordre enden av sentrum, mot Grisefjorden. HOLLENDERBYEN: Den eldste delen av Flekkefjords trehusbebyggelse ligger i den delen av bykjernen som vender mot Grisefjorden. Bebyggelsen er hovedsaklig fra og 1800-tallet. Bydelen kalles Hollenderbyen, etter handelsforbindelsen med Holland. Her fra Nesgata. TYPISK: Idylliske hvite gater, med små, fine detaljer og krumspring. Vinmonopolet har fått plass i et gammelt trehus, men ikke alle typer forretninger finner de gamle lokalene egnet for dagens drift. Legg merke til tårnet, som er karakteristisk for byen. STASELIG HOTELL: Grand hotel fra 1898 i sveitserstil er et staselig bygg. Lastebilen til venstre leverer varer til den siste gjenværende matvarebutikken i gamle sentrum. 18 LØRDAG 4. AUGUST FÆDRELANDSVENNEN

4 PROMENADE: Her, fra Tollbodbrygga og helt bort til Eschebrygga, kunne det ligge en strandpromenade og kanskje en gjestehavn, fabulerer de to arkitektene. I den nærmeste bygningen til høyre, har avisen Agder sine lokaler. Men snart skal det også bygges ei gangbro over elva, i den andre enden av bysentrum, mot sør. Det ble nylig gjennomført arkitektkonkurranse på denne broa. Den kommer til å binde Bysida og Sundesida ytterligere. Anledningen er byggingen av det nye kulturhuset, Flekkefjord kultursenter. Huset er tegnet av arkitektfirmaet Helen og Hard, som også har tegnet prisbelønte Vennesla kulturhus, og ble nylig vedtatt av bystyret. Plassen rundt kirken kunne med fordel utvikles videre, med mer steinbelegg, slik at både kirken selv og hele byens befolkning kan ta den mer i bruk. Trond Ivar Vikøren og Marvin Birkeland, sivilarkitekter KULTURSENTERET SKAL OPPFØRES der dagens kino ligger, og både kinoen og noen av nabobyggene skal rives. Parkeringsplassen i forkant, som ligger på byens kanskje fineste tomt, med Elva på den ene sida og byfjorden på den andre, blir liggende som i dag. For å øke parkeringskapasiteten ytterligere, skal også Sundesida bidra med parkeringsarealer for det nye kulturhuset. Det har vært diskutert om det er riktig å legge kulturhuset der. Det går nok mest på størrelsen på tomta. Og vi er helt avhengig av å få en gangbro over hit om det skal fungere sier Birkeland. Men kultursenteret kan bli et stort løft for byen, tror de to arkitektene. De håper på ringvirkninger, at området på denne siden av byen kan bli tatt mer i bruk. Her burde vi også få bygget en offentlig strandpromenade, fra Tollbodbrygga til Eschebrygga, sier Vikøren og peker bortover havna. PÅ BYENS MEST SOLRIKE og sjønære område er det i dag nemlig temmelig folketomt. Bygningene huser noen få butikker, men mest næring- og kontorlokaler. Vi har heller ingen gjestehavn. Den kunne ligget her, mener Birkeland. Det meste av industrien i Flekkefjord har flyttet ut av sentrum. Dermed har også bruken av de gamle industribyggene i sentrum blitt regulert om. Et trykkeri som lå ved Grisefjorden, er revet og gjort Byvandring i Flekkefjord sentrum - her gikk vi Doktor Krafts gate Brogaten Hidragaten Kirkegaten Strandgaten Elvegaten PAVILJONG: Øvre Park har fått sin paviljong og Flekkefjord sentrum sitt kjøpesenter, Lundsens senter. Under det hele ligger en stor parkeringskjeller, som gjør sentrum tilgjengelig. Bak fotografen, i forlengelsen av Øvre Park, ligger en kunstgressbane som om vinteren gjøres om til en kunstisbane. GRØNN LUNGE: Grønne lunger er viktig, som her, parken ved Flekkefjord sparebank. Kartagena/Statens Kartverk - Fædrelandsvennen FÆDRELANDSVENNEN - LØRDAG 4. AUGUST

5 byarkitektur om til leiligheter og omsorgsboliger. En møbelfabrikk er blitt til rådhus og brannstasjon. Bare den gamle pølsefabrikken er igjen. En naturlig utvikling, mener de to arkitektene. I forhold til boligene i sentrum, er det godt å ha fått industrien ut av sentrum, for når industrien flytter på seg, flyttes også trafikken. MIDT I SENTRUM ligger et helt nytt kjøpesenter, Lundsen senter, et godt eksempel på tilpasningsarkitektur, mener Birkeland og Vikøren. Senteret har full parkeringskjeller, som også strekker seg bort under torvet ved siden av. Det steinbelagte torvet heter Øvre Park, og med sin paviljong er det blitt et samlingspunkt i byen. I forlengelsen av Øvre Park ligger en kunstgressbane, som også er kunstisbane om vinteren. Parkering under bakken, med oppgang i kjøpe- senteret og sentrum, gjør sentrum tilgjengelig, samtidig som det gir færre biler i sentrum, ifølge arkitektene. I samme område ligger Flekkefjord Sparebank. Dette er et nyere bygg. Men det ligger fritt plassert, som et signalbygg, og det tåler å bryte stilmessig med den gamle trehusarkitekturen, mener arkitektene. TÅRN OG HJØRNER er typisk for Flekkefjords bevaringsverdige trehusarkitektur. De mange menighetsbyggene er et annet typisk trekk i bybildet. De sier det ligger ett menighetsbygg i hvert kryss, smiler Trond Ivar Vikøren og peker. Fra krysset der vi står, ser vi ikke bare ett, men tre menighetsbygg. Både Metodistkirken, Pinsekirken og Frelsesarmeen. Og et par tårn i tillegg. Det er en bevissthet omkring bevaring av den gamle sørlandsarkitekturen i Flekkefjord, ifølge Birkeland og Vikøren. Det er klart, et sentrum med gammel verneverdig bebyggelse, gjør at man blir litt mer låst. Det er en utfordring vi har, sier de. Både de eksisterende bygningenes målestokk og bystrukturen setter grenser. En annen utfordring er, som så ofte, at private interesser ikke alltid samsvarer med offentlige. DE TO ØNSKER SEG mer steinlegging, mer aktivitet og mer fleksibilitet i bruken av byens rom. Vi jobber med uterommene, for å gjøre dem mer attraktive. Dra byen inn i smugene! Der ligger det en stor kvalitet, oppfordrer de. Og dyrk kontakten med sjøen! torborg.igland@fvn.no TRANSFORMERT: Dette huset var tidligere en gammel møbelfabrikk. Nå er det blitt til rådhus og brannstasjon. En vellykket måte å gjøre det på, når bygningers funksjon skal endres, mener sivilarkitektene Marvin Birkeland og Trond Ivar Vikøren. BAKGÅRDENE: Det er mange koselige bakgårder i Flekkefjord. De kan godt utnyttes mer. KULTURSENTERET: Flekkefjords nylig vedtatte kulturhus skal bli på 3500 kvadratmeter og inneholde teater- og kinosal, kafeteria, øvingsrom for kulturskolen og bibliotek. ILLUSTRASJON: HELEN & HARD 20 LØRDAG 4. AUGUST FÆDRELANDSVENNEN

6 Hva ville du endre ved Flekkefjords fysiske miljø, for å gjøre byen enda bedre å bo i? NY STORSTUE: Inn bak parkeringsplassen, som ligger helt ut mot Elva og fjorden, skal Flekkefjord kultursenter bygges, og den nye gangbroa over fra Sundesida skal gå inn på Tollbodbrygga, der parkeringsplassen ligger. FLEKKEFJORD Flekkefjord er den vestligste byen i Vest-Agder. Kommunen grenser til Sokndal og Lund i Rogaland, Sirdal i nord og Kvinesdal i øst. I tillegg til bysenteret omfatter Flekkefjord kommune også tettstedene Sira, Gyland, Andabeløy og Rasvåg og Kirkehavn på Hidra. Byen fikk kjøpstadrettigheter i I 1965 ble kommunene Flekkefjord, Nes, Hidra, Gyland og Bakke slått sammen til dagens Flekkefjord. Bykjernen preges av bevaringsverdig trehusbebyggelse fra tidligere tider. De fleste er hvite, selv om de før var i andre farger. Der er nesten fire sjømil fra indre fjord til åpent hav. Indre fjordbasseng er stort nok til å romme atskillige skip og båter, der de kan ligge beskyttet mot sterk vind eller strøm. Byens sentrum ligger lunt plassert innerst i Lafjorden og deles av «Elva» som fører fjorden videre innover mer enn 5 km. Indre fjord kalles Grisefjorden. Byen har også hatt garverier, tønnefabrikker, filtproduksjon, ullvarefabrikk. I tillegg til båt- og skipsbyggerier. Skipsverft, mekanisk industri og fiskeoppdrett er viktige næringer i dag. I tillegg har de landets eneste puslespillfabrikk. Sørlandet sykehus har en avdeling her. Da Sørlandsbanen var ferdig, ble strekningen Sira Flekkefjord et sidespor, og en gammel staselige stasjonsbygning ble revet, noe mange angrer på i dag. Navnet er en avledning av gårdsnavnet Flikka. Antall innbyggere: 9046 (1. januar 2012). KILDER: WIKIPEDIA.NO, SSB.NO, STORE NORSKE LEKSIKON OG FLEK- KEFJORD KOMMUNE Christian Sunde, kunstner Det er ett sted i byen som jeg synes blir brukt feil. Det er Tollbodbrygga. Det er en stor, fin plass ut mot sjøen, alt for fin til å bruke til parkeringsplass. Denne burde vært vitalisert som et rekreasjonsområde, med grønn utforming, tilrettelagt for alle aldre. Det skjedde noe med byen da vi fikk Fiskebrygga. Jeg ville tro det samme ville kunne skje med Tollbodbrygga. Det er utrolig viktig å gjøre noe med denne plassen, for det nye kulturhuset har en tøff og spektakulær arkitektur, den er faktisk ganske drøy. Generelt mener jeg byer - alle steder - bør prioritere trær. Jeg var med på å utforme en plass på Kirkenær ved Kongsvinger. Når alt kom til alt var det viktigste vi gjorde å plante trær. Det begynte vi med lenge før vi tenkte på fontener og skulpturer. Når kommunen velger å sage ned trær på Kirkeplassen, da gjør de noe feil. Det samme skjedde for mange år siden, da man skulle utbedre hovedinnfartsåren til byen. I gata forbi Sundeparken var det en nydelig allé. Men i stedet for å la trærne stå i gata, hogg man ned alle sammen. Det grønne harmoniserer. Er det stygge fasader eller veiskjæringer, kan man komme utrolig langt med å plante grønt. Når det gjelder Fiskebrygga er det satt opp et provisorisk telt i påvente av at det skulle designes et nytt, formmessig integrert scenetelt. Men nå ser det ut til at det blir permanent. Det er flaut. Byen vil framstå vakker og skjønn. Fullfør oppgaven! Jeg har en litt sprø idé. Men jeg tror kanskje den henger på mange måter på greip. Det ble bygd et to etasjers kjøpesenter på Sundesida, Spor 2. I tillegg til at det har tatt mye av handelen fra byen, er det et begredelig bygg, en betongkloss uten vinduer. Det absurde er at på taket av senteret er det bygget «containerlignende» leiligheter, med et helt annet formspråk av den nederste delen. Jeg synes det ser underlig og malplassert ut. Hvor er den kritiske instansen som, uavhengig av økonomiske interesser, sier at dette får du ikke lov til? Hvor er estetikkpolitiet i Flekkefjord? De som sier at dette rett og slett er for stygt? Jeg synes man burde kledd hele senteret inne med slyngplanter, og nærmest laget et kunstig fjell. Det ville vært humor, det ville vært originalt, og vi ville fått et kjøpesenter ingen hadde sett maken til! Jan Sigbjørnsen, ordfører Tomta på Eschebrygga bør ses på. Per i dag er dette den eneste gode havna vi har i Flekkefjord. Vi har utredet havn på Sundesida, men det viste seg at det ikke var så praktisk som vi først trodde. Før vi vet hva slags havn vi skal ha i sentrum, er det vanskelig å legge noen føringer på bruken av Eschebrygga. Men det er jo et ypperlig område. Forutsatt at man fikk løst havnebehovet en annen plass, kunne man for eksempel sett for seg basarer med fiskeutsalg, overnattingsplasser og korttidsutleie av ferieleiligheter her. Men det er svært viktig ikke å stenge utsynet mot sjøen. Når gangbroa mellom Sundesida og Tollbodbrygga kommer opp, må det legges til rette for gjestehavn med et serviceanlegg på Tollbodbrygga. Men vi må bevare plassen åpen. I dag er det parkering på Tollbodbrygga. Parkering er jo et stort problem i Flekkefjord, for vi har så liten flate. Hvis vi skal erstatte parkeringsplassen på Tollbodbrygga med noe annet, må vi anlegge parkering i fjellet. For færre parkeringsplasser kan vi ikke ha. I tillegg ønsker jeg å få sluttført gangveien langs Elva helt ut til Tollbodbrygga. Det tror jeg blir enklere å få til når vi får bygd broa og man ser helheten. Til slutt er det viktig å beholde både næringsdrivende og boliger i den gamle bydelen vår. Kanskje skulle vi hatt en gangbro til, helt nord i Elva? Leif André Figenschou-Cedewarft, daglig leder Byggeskikksenteret En stor utfordring er at mye av den eksisterende bebyggelsen ikke lenger er funksjonell for moderne drift. Man må derfor bevege seg inn på spørsmålet om man kan tillatte større ombygginger og inngrep utover eiendomsgrensene i dag for at sentrum ikke skal utarmes for næringsliv. For Flekkefjord bør det utarbeides en ny reguleringsplan for bykjernen. I dag står store deler uregulert, og eksisterende planer er ofte begrenset i omfang eller av eldre dato. En god plan gir forutsigbarhet og vil fange opp mange elementer som er viktig for å øke bokvaliteten. Dette kan være trafikkspørsmål, bruk av offentlige arealer, ny bruk av bygninger og estetiske vurderinger. Bokvalitet er en sum av mange faktorer, der byggeskikken spiller en stor rolle blant annet ved at den gir identitet og grobunn for økt verdiskapning, dersom den forvaltes på best mulig måte. Når det gjelder konkrete endringer, er det flere gode tiltak i Flekkefjord som er på trappene, herunder ny gangbro og videreføring av promenaden langs elven og langs byens sydside mot Eschebrygga. Tre av de største offentlige arealene i byen ved sjøen benyttes i dag som parkeringsplass, riktignok med brygger og gangareal mot sjøen, men disse kunne vært utnyttet på en mer publikumsvennlig måte. I Flekkefjord er det to store parkeringsarealer under bakken «taket» er både park og kunstgress-/ isbane et eksempel til etterfølgelse. Stikkordet blir vel et lite ønske om at Flekkefjord fortsetter med den gode utviklingen med å fjerne biler fra det offentlige rom og gjøre disse arealene til urbane rekreasjonsområder. Vest-Agder Fylkeskommune jobber med å øke kompetansen og bevisstheten rundt den verdifulle bygningsarven i Flekkefjord. Derfor er det opprettet et eget Byggeskikksenter som det eneste i landet. Felles for mange av byene på Sørlandet er den eldre bebyggelsen og det originale gatemiljøet. Det er viktig å holde på detaljene, både ved godt vedlikehold, men også ved å være bevisst hva man forvalter ved oppgraderinger og tilbakeføring. FÆDRELANDSVENNEN - LØRDAG 4. AUGUST