Fikk kontrakt uten momsattest ok sa retten

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 26/2013 Fredag 16. august 1. Fikk kontrakt uten momsattest ok sa retten 2. Sosial dumping, e-handel og studietur 3. Anbefaler konkurranse om fengselsdrift årlige kontroller av lønns- og arbeidsvilkår 5. Britiske innkjøpere kuttet 34 mrd kroner i Svensk nei til høgare grense for direktekjøp 7. EU strammer til overfor tredjeland 8. Utdannings- og praksisplassar i offentlege kontraktar Fikk kontrakt uten momsattest ok sa retten Tilbyderen leverte ikke momsattest, men fikk likevel kontrakt med Oslo kommune. Det er ikke brudd på regelverket for offentlige anskaffelser, fremgår det av en kjennelse fra Oslo byfogdembete. Det var vel kjent for kommunen at tilbyderen ikke var merverdiavgiftspliktig, noe som fremgikk av offentlig tilgjengelige registre. Retten kom da til at det ikke var påkrevet med dokumentasjon i form av en skatteattest for merverdiavgift for å vurdere om kvalifikasjonskravet var oppfylt. Høsten 2012 utlyste Oslo kommune en anbudskonkurranse som gjaldt kjøp av tiltak i barnevernstjenesten. Det skulle inngås rammeavtaler med flere leverandører. En av tilbyderne begjærte midlertidig forføyning for å forhindre at kommunen gjorde kontrakt med to tilbydere. Det fremgår av begjæringen at klageren mente at den ene skulle vært avvist som følge av at kvalifikasjonskravet om økonomisk kapasitet ikke var oppfylt, og at selskapet ikke hadde ordnede forhold med hensyn til skatter og avgifter. Den andre skulle vært avvist som følgende av manglende skatteattest for moms, ifølge klagerens påstand. Innkjøpsfaglig skjønn Oslo byfogdembete konkluderte i saken ( TVI-OBYF/2) med at det i stor grad tilligger kommunens innkjøpsfaglige skjønn å vurdere hva som ligger i begrepet «økonomisk kapasitet», og om en leverandør har økonomisk kapasitet til å gjennomføre kontrakten for den etterspurte tjenesten. Det beror også på kommunens skjønn å fastlegge hvor listen for å oppfylle kvalifikasjonskravet skal ligge. Det er bare der listen for oppfyllelse av kvalifikasjonskravet blir lagt så lavt at det må anses som sterkt urimelig eller vilkårlig at retten kan overprøve dette. Retten konkluderte med at Oslo kommunes vurdering av leverandørens økonomiske stilling, basert på selskapets 1

2 årsregnskap, egenkapitalgrad, utvikling i selskapets økonomi og bemerkninger fra revisor var saklig og forsvarlig. Oslo kommunes vurdering om at leverandøren oppfylte kvalifikasjonskravet var verken urimelig, vilkårlig eller uforsvarlig. Det er, ifølge retten, selve kvalifikasjonskravet som er obligatorisk, og at dokumentasjonskravet ikke kan tolkes like absolutt. I dette tilfellet forelå det offentlig tilgjengelige opplysninger som viste at den aktuelle leverandøren ikke var merverdiavgiftspliktig. Retten la også til grunn at Oslo kommune var kjent med at selskapet ikke var registrert i merverdiavgiftsregisteret. På denne bakgrunn kom retten til at det ikke var påkrevet med dokumentasjon i form av en skatteattest for merverdiavgift for å vurdere om kvalifikasjonskravet var oppfylt, og at dette ikke var å anse som en absolutt avvisningsgrunn etter regelverket. Nok informasjon Det ble lagt vekt på at Oslo kommune hadde tilstrekkelig informasjon til å vurdere om kvalifikasjonskravet var oppfylt. Retten fant at det av den grunn fremsto som «urimelig rigid å skulle avvise en leverandør for en slik mangel». Etter rettens syn vil det ikke bidra til effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser hvis det åpnes opp for at leverandører som ikke har nådd opp skal «kunne angripe anbudsprosesser og vinne frem med forhold av helt bagatellmessig betydning for tilbudet og tildeling av oppdraget». Kjennelsen fra Oslo byfogdembete kan du lese her Aktuelt i kortform fra offentlige innkjøp Sosial dumping, e-handel og studietur Fredag 30. august inviterer Difi til frokostmøte om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 25. september til den store Leverandørkonferansen med søkelys på digital samhandling mellom leverandører og offentlige kjøpere. Difi er også blant arrangørene av en studietur til London for å lære om innovative anskaffelser og styrke nettverk! Ny, sjuårig kontrakt for drift av kunngjøringstjenesten Doffin er gjort, Helse Midt-Norge har på sin side vedtatt etiske retningslinjer og Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen er blitt medlem av Initiativ for etisk handel. I Danmark oppfordres det til kjøp av lokale matvarer, og i Sverige har et forbund oppfordret til anbudsboikott. Frokostmøte om sosial dumping Fredag 30. august arrangerer Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) frokostmøte i Oslo om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Ett av virkemidlene offentlig sektor har for å motvirke sosial dumping i sine anskaffelser, er nevnte forskrift. Fra 1. juli 2013 har Arbeidstilsynet tilsynsmyndighet med offentlige oppdragsgiveres etterlevelse av forskriften, og de forteller hva dette innebærer. På møtet deler også Jernbaneverket praktiske erfaringer, og Difi presenterer sin nye veiledning til bruk når man skal stille krav til og følge opp lønns- og arbeidsvilkår. Målgruppen er offentlige innkjøpere, innkjøpsledere og avtaleforvaltere. Påmeldingsfristen er 28.august og arrangementet gratis. Nærmere informasjon om program og påmelding finner du her 2

3 Husk Leverandørkonferansen 25. september! Leverandører som ønsker effektivt salg til og samhandling med offentlig sektor, bør få med seg den store Leverandørkonferansen september i Oslo i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Offentlige virksomheter fokuserer mer og mer på digital samhandling med sine leverandører, fra kunngjøring, via gjennomføring av konkurranse, til bestilling og fakturering. Presentasjonene på konferansen vil vise hvordan e-handel bidrar til en enda bedre samhandling mellom leverandører og offentlige virksomheter - med gevinster for begge parter. Nøl ikke, meld deg på nå! Nærmere informasjon om program og påmelding. Bli med på studietur til London! Hvordan vi kan fremme innovasjon gjennom offentlige anskaffelser? Hvilke barrierer kan vi støte på i innkjøpsprosessen, og hva er suksessfaktorer og gode strategier for å møte disse? Bli med på studietur til London desember 2013 for å lære om hvordan Storbritannia jobber med temaet. Studieturen er relevant for ledere og innkjøpere i kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter, samt bedrifter og andre som jobber med innovative offentlige anskaffelser. Et mål for turen er også å styrke nettverket mellom norske aktører som jobber med innovative offentlige anskaffelser på ulike felt. Det er KS, NHO, Nasjonalt program for leverandørutvikling og Difi som arrangerer studieturen. Nærmere informasjon om program og påmelding finner du her eller kontakt Marit Holter-Sørensen i Difi (marit.holter-sorensen@difi.no) Doffin-kontrakt tildelt EU-Supply Difi har besluttet å tildele kontrakten for drift av kunngjøringstjenesten Doffin til EUS Holding Ltd. Avtalen vil gi brukerne et bedret tjenestetilbud og føre til betydelige besparelser når det gjelder drift og bruk av dagens løsning. Kontrakten ble signert i juli og den nye kunngjøringstjenesten skal være klar ved årsskiftet. Siden 2006 har tjenesten vært driftet av det skotske selskapet Millstream, men fra januar 2014 tar det svenske selskapet EU-Supply Holdings AB over driftsansvaret. Kontrakten, som ble signert i juli, har en varighet på syv år og en forventet samlet verdi på i underkant av 26 millioner kroner. I tillegg til reduserte årlige kostnader for å drifte tjenesten, vil brukerne også oppleve en kraftig reduksjon i kostnadene for å få oversatt kunngjøringer som også skal publiseres i EØS-området gjennom TED (Tender Electronic Daily). Etisk retningslinjer i Helse Midt-Norge Styret i Helse Midt-Norge RHF har vedtatt etiske retningslinjer og anmoder samtidig de enkelte foretak i Helse Midt-Norge RHF om å ta inn retningslinjene i eget foretak. De regionale helseforetakene og helseforetakene forvalter sentrale velferdsgoder for befolkningen, og det er viktig at både ansatte og styremedlemmer har den nødvendige tillit i offentligheten, heter det i saksdokumentene. I sitt arbeid i Helse Midt-Norge kan medarbeidere i iblant komme opp i situasjoner hvor den allmenne etikken ikke gir tilstrekkelig veiledning. Retningslinjene formulerer etiske prinsipper hvis formål er å gi veiledning og støtte for etisk refleksjon. Retningslinjene gjelder alle medarbeidere og alle som har verv på vegne av foretaksgruppen. 3

4 Universiteter med i Initiativ for etisk handel To nye offentlige virksomheter har meldt deg inn i Initiativ for etisk handel i løpet av årets første måneder. Det er Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Dermed er 12 av IEHs medlemmer fra det offentlige. - Det er svært viktig at virksomheter i offentlig sektor blir med i IEH fordi slike som oss er så store og kjøper inn i store kvanta. Men det at vi er så store, betyr også at vi er litt tunge å snu. Det kan være ekstra utfordrende å få med ansatte ved f.eks. et universitet. Mange har ofte sterke meninger som det kan være litt vanskelig å endre på. Derfor er det viktig at vi står på, sier rådgiver ved innkjøpsavdelingen ved Universitetet i Oslo, Maja Romic, til IEHs nettside. Dansk oppfordring: Kjøp lokal mat! Det offentlige i Danmark kjøper årlig matvarer for 4,2 milliarder kroner. Nå har den danske regjeringens Vækstteam for Fødevarer i en rapport pekt på at det for små, lokale virksomheter kan være meget vanskelig å levere til det offentlige på grunn av store innkjøpsavtaler og kompliserte anskaffelsesregler. Teamet oppfordrer derfor regjeringen til å sette i gang en innsats for å få de offentlige instansene i høyere grad til støtte innovative, grønne og lokale matvareprodusenter gjennom en aktiv innkjøpspolitikk. Forbund gikk ut med anbudsboikott For en tid tilbake gikk Sveriges Tandteknikerförbund ut med en oppfordring til sine medlemmer om å boikotte en offentlig anbudskonkurranse i regi av Region Skåne. Konkurrensverket grep fatt i oppfordringene i det de mente dette kunne være brudd på konkurransereglene. Imidlertid ble oppfordringen i liten grad fulgt av forbundets medlemmer, og forbundet har selv lovet aldri å gjøre noe lignende i framtiden. Da ble konkurransemyndighetene fornøyd og avsluttet saken. Anbefaler konkurranse om fengselsdrift Det er dobbelt så dyrt å drive danske fengsler enn tyske. En av forklaringene er at det i Tyskland er konkurranse om driftsoppgave, i Danmark så å si ikke. Det fremgår av en analyserapport som nylig ble fremlagt. Anbefalingene i rapporten går ut på at Danmark bør gradvis prøve ut bruk av konkurranse om visse driftsoppgaver. Bruk av funksjonskrav er velegnet til å få fram innovative løsninger. Det er Rambøll Management Consulting som har gjennomført analysen for Rådet for Offentlig-Privat Samarbejde. Rådet er nedsatt av den danske regjeringen for å fremme konkurranse om offentlige oppgaver og for å fremme samarbeid mellom offentlige myndigheter og private virksomheter. I Danmark er det bare konkurranse om få driftsoppgaver i fengslene, men i eksempler fra Tyskland, England og Holland er det gode erfaringer å hente, ifølge rapporten. Når det har vært konkurranse, er det i en rekke situasjoner oppnådd innovasjoner i oppgaveløsningen, kvalitetsmessige forbedringer og økonomiske besparelser. I likhet med i Danmark er det i de øvrige nordiske landene meget begrenset med erfaringer med å skape konkurranse om driftsoppgavene i fengslene. 4

5 Dobbelt så dyrt i Danmark En sammenligning viser at de danske omkostningene knyttet til drift av fengslene er dobbelt så høye som i Tyskland, og ca. 50 prosent høyere enn i England. En del av forklaringen er at det er vesentlig flere ansatte i de danske fengslene. Det er 75 prosent flere ansatte pr. innsatt i Danmark enn i Tyskland, og 60 pst. flere enn i England. Det kan formodentlig forklares med den måten fengselsdriften er tilrettelagt i Danmark, heter det, dels at det ikke er konkurransepress for løpende utvikling og effektivisering. I de hollandske fengslene er omkostningene noe høyere enn i Danmark. Rambøll opplyser at de ikke har kunnet trekke sammenliknende konklusjoner om kvaliteten på fengselsdriften i Danmark og de tre eksempel-landene. Eksempler på innovative løsninger Eksempel på konkrete, innovative løsninger som er utviklet id e landene som Danmark sammenlignes med i rapporten er innføring av digitale nøkkelsystemer som gir bedre kvalitet i form av bedre sikkerhet og lavere kostnader. Et annet eksempel er et detektorsystem til å finne mobiltelefoner hos de innsatte, selvbetjeningsautomater der de innsatte selv kan finne informasjon om sin hverdag og sine soningsforhold, og et ITsystem som gjør det enklere for de innsatte å gjøre innkjøp. Analysen gir grunnlag for å anbefale at myndighetene vurderer bruk av konkurranse for flere driftsoppgaver i fengslene. De konkrete vurderingene må avklare hvilke oppgaver som eventuelt er mest egnet, mindre egnet og ikke egent, fremgår det av Rambøllrapporten, og det anbefales en gradvis prosess som gjør det mulig å vurdere effekter og forklaring på disse. En mulighet er å prøve ut bruk av konkurranse på et helt nytt fengsel. Mest innovasjon får man ved å legge til rette for bruk av funksjonskrav. Rambøll-analysen «Muligheder og potentialer for at skabe konkurrence om fængselsdrift». 400 årlige kontroller av lønns- og arbeidsvilkår Københavns kommune skal årlig gjennomføre om lag 400 stikkprøver hos entreprenører med kontrakt med kommunen. Formålet er å sjekke at kontraktskravene om lønns- og arbeidsvilkår basert på ILO-konvensjon nr. 94 etterleves. Etter en hektisk strid om fortolkningen av denne konvensjonen, har noen av arbeidslivets parter i Danmark samlet seg om en ens fortolkning. Nå er håpet at Københavns kommune også legger seg på den fortolkningen. Det har nemlig i vår vært en feide mellom Dansk Byggeri og Københavns kommune om fortolkningen av ILO-konvensjon 94. Den skal sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet. Begge parter er interessert i å motarbeide sosial dumping, men Dansk Byggeri mente at bruken av konvensjonen som arbeidsklausul var den reneste «kjøp utenlandsk»-klausul. Ifølge Dansk Byggeri krever ILO-konvensjon nr. 94 at lønnen skal fastsettes etter lønnsnivået i det området der arbeidet utføres. Det vil i praksis si betydelig høyere beløp 5

6 enn minstelønnen i overenskomstene. En utenlandsk tilbyder derimot er ikke forpliktet på konvensjonens lønnsnivå, men i stedet omfattet at EUs utstasjoneringsdirektiv. De slipper utenom kommunens arbeidsklausuler, men kan, heter det, naturligvis bli møtt med krav om å betale overenskomstens minstelønn. Felles fortolkning Dansk Byggeri mente dessuten at det var Danmarks større fagorganisasjoner, Fagligt Fælles Forbund (3F) med nærmere medlemmer, som hadde veiledet København kommune i bruken av ILO-konvensjon nr. 94. Det var bakgrunnen for at de to senere gikk sammen om en felles fortolkning av ILO-konvensjon nr. 94, nemlig at grunnlaget skal være overenskomstene. Overholdes disse, er en henvisning til ILO-konvensjonen også overholdt, heter det. Sammen har de to tatt kontakt med København kommune med sikte på å få en omforent fortolkning, og dermed like konkurransevilkår. Kommunen har på sin sideetablert en spesiell kontrollenhet og en ytterligere skjerpelse av sin arbeidsklausul. Kontrollenheten skal forutsetningsvis foreta om lag 400 stikkprøver årlig for å sjekke om arbeidsklausulen etterleves. Det er budsjettert nær fem millioner kroner til dens virksomhet. Dansk Byggeri var en tid med i forberedelsene til kontrollenheten, men trådte en tid ut av samarbeidet. Utvidet klausul Den utvidede arbeidsklausulen skal i utgangspunktet legges til grunn for kontrakter verd mer enn en million kroner. Klausulen forutsetter at entreprenører har plikt til å orientere kommunen om hvilke underentreprenører som vil bli benyttet. Entreprenøren skal også ha bevisbyrden for at arbeidsklausulen overholdes. På forlangende kan kommunen kreve dokumentasjon direkte fra entreprenører eller underentreprenører. Ved «vesentlig overtredelser» skal kommunen kunne oppheve kontrakten helt eller delvis, og kommunen forbeholder seg rett til å holde tilbake vederlag for å tilgodese eventuelle berettigede krav fra ansatte hos entreprenøren eller underleverandørene. Britiske innkjøpere kuttet 34 mrd kroner i 2012 Britiske myndigheter skulle kutte 72 milliarder på ett år de greide 90 milliarder kroner, dvs. 25 prosent mer enn forventet. Det største bidrag til resultatet er innkjøpernes fortjeneste innkjøpseffektivisering sto for om lag 34 milliarder kroner. Dette fremgår av nye tall som nå er lagt frem i forbindelse med de britiske sentralmyndighetenes spareplan. Våre offentlige innkjøpere har lagt om sine måter å arbeide på til det bedre, og dette har gitt resultater, var erklæringen som kom fra regjeringshold da resultatet ble kjent. Cabinet Office er sekretariat for statsminister og visestatsminister med departements status. Formålet er å sikre en effektiv ledelse av departementsfellesskapet. På visse sentrale, kritiske politikkområder er det Cabinet Office som tar grep. Pådriver for innsparinger i forbindelse med innkjøp er Efficiency and Reform Group (ERG) under Cabinet Office. Gruppens virkeområde er bl.a. å være departementene behjelpelig med å kutte kostnader på kommersielle kontrakter, IKT-kjøp og konsulent-forbruk. Gruppen rapporterer til Francis Maude, som leder Cabinet Office, og en styringsgruppe for effektivisering under ledelse av Maude og en statssekretær i Finansdepartementet. 6

7 Kuttet 90 milliarder på ett år I perioden 2011/2012 brukte sentralmyndighetene i Storbritannia om lag 1240 milliarder kroner og av dette gikk 560 milliarder kroner til kjøp av varer og tjenester. Nylig ble det kjent at målet om å spare over 72 milliarder kroner fra 2012 til 2013 var overskredet med 25 prosent. 90 milliarder kroner ble resultatet. Av dette beløpet sto innkjøpseffektivisering for om lag 34 milliarder kroner. De samlede innsparingene tilsvarer drift av tre millioner elevplasser i grunnskolen eller bygging av 500 nye videregående skoler. Eller som Francis Maude selv formulerte det da han presenterte innsparingene: De tilsvarer drøyt 540 kroner for hver britiske familie. Om lag 17 milliarder kroner er spart inn ved å redusere bruken av konsulenter, vikarer og omfanget av markedsførings- og kommunikasjonstjenester, og over sju milliarder gjennom reforhandling av større avtaler. 9 milliarder er spart ved å sentralisere innkjøpene i offentlig sektor. Innsparingene er en del av gjennomføringen av regjeringens plan «Civil service reform plan» med 18 ulike tiltak. Planen ble lansert i juni 2012 motivert av økende forventninger fra publikum og behov for å kutte i offentlige utgifter. Til sammenligning med Norge: UK har et bruttonasjonalprodukt på ca mrd kroner, mens fastlands-norge ligger rundt 2200 mrd kroner. Kilder: billion/ (UK BNP) Kurs brukt til omregning: 9 NOK/GBP Svensk nei til høgare grense for direktekjøp Å lyfte grensene for direktekjøp fell ikkje i god jord hos Svenskt Näringsliv, som er organisasjon i Sverige for arbeidsgjevarar. Dersom grense trass deira motstand vert lyft, må, heiter det, det verte kunngjeringsplikt for slike direktekjøp over kroner. Organisasjonen åtvarer òg å nytte offentlege innkjøp til å fremje politiske miljøambisjonar. Svenskt Näringsliv ønskjer ikkje å lyfte grensa for direktekjøp, slik som Upphandlingsutredningen er gått inn for, går det fram av høyringsfråsegna frå arbeidsgjevarorganisasjonen. Dersom grensa vert lyft, gjer foreininga framlegg om samstundes å innføre krav om kunngjering for kjøp over kroner. Det bør òg gå fram av protokollen for eit direktekjøp korleis tevlinga vart kunngjord. Systerorganisasjonen i Sverige til vårt eige NHO skriv i fråsegna at dei er svært kritiske til høgare grense for direktekjøp utan kunngjeringsplikt eller krav til å spørje fleire leverandørar. Det gjeld særleg dersom slike grenser vert kombinerte med ein gjennomgang av dei grunnleggjande EU-prinsippa for innkjøp, ikkje minst direktekjøp, 7

8 som ikkje er av interesse utanfor eige land. Det sender det ulukkelege signalet, heiter det, at nå er det «fritt fram å gjere som du vil» i dei fleste av innkjøpa. Direktekjøp og klage Dersom det er komen ei klage i samband med ein kontrakt, held Svenskt Näringsliv fram, kan oppdragsgjevaren gjere eit direktekjøp slik at han kan få den varen eller tenesta som trengst i mellomtida. Vi har ikkje, heiter det, prinsipielle innvendingar til det, men slike avtalar må vere haldne innanfor tidsperiodar som ikkje er lenger enn strengt naudsynt. Når det gjeld livslaupskostnader, er arbeidsgjevarane med på at det skal lagast rettleiingar for det. Samstundes strekar dei under at det ikkje er bra dersom Sverige lagar slike rettleiingar på eiga hand. Det er viktig at slike rettleiingar er internasjonalt einskaplege, vert det streka under. Politiske omsyn Svenskt Näringsliv peikar på at det er stor skilnad mellom å stille miljøkrav til eit produkt og til å gjennomføre politiske miljøambisjonar ved hjelp av offentlege innkjøp. Jo meir av politiske omsyn som ligg bak eit krav, dess vanskelagre vert det for eit føretak å skjøne logikken bak det kravet som vert stilt. Risikoen er då stor for at det kjem ein kostnadsdrivande verknad som følgje av eit slikt krav eller at føretak ikkje kjem med tilbod i tevlinga. Dei krava som vert stilte i ein offentleg innkjøpsprosess må ha ei direkte kopling til det som skal kjøpast, heiter det, og slike krav må alltid vere mogeleg å følgje opp. Å stille krav som korkje har kopling til varen eller tenesta som skal kjøpast eller ikkje kan følgjast opp, kan gjere at kostnadene aukar og tevlingane skadelidande. Der det gjeld kontraktar om tenesteyting til einskilde borgarar, opnar Svensk Näringsliv for at det som brukarane ønskjer, vert eit tildelingskriterium på line med rangering og annan objektiv førdelingsgrunn. EU strammer til overfor tredjeland EU ønsker fortsatt å fremme frie og åpne offentlige markeder med like konkurransevilkår, men strammer likevel nå til når det gjelder tredjelands tilgang til disse markedene i EU. Europaparlamentet er i gang med å drøfte et forslag om at det fortsatt skal være medlemslandenes ansvar å slippe til tredjelands leverandører. Imidlertid ønsker EU-kommisjonen en hånd på rattet når det gjelder «unormalt lave tilbud» fra tredjeland i tillegg til kontrakter med tredjeland som ikke omfattes av EUs internasjonale forpliktelser. I grunnlaget for behandlingen i Europaparlamentet skriver Kommisjonen bl.a. at offentlige innkjøp påvirker minst 22 av de viktigste markedene for varer og tjenesteytelser, der kundene bare eller hovedsakelig er offentlige innkjøpere eller der det offentlige utgjør en stor del av de aktuelle markedenes kunder. Alt i alt kan omsetningen i virksomheter som er på disse markedene for offentlige innkjøp overstige 25 prosent av EUs BNP og representere om lag 31 millioner arbeidsplasser. 8

9 GPA-avtalen (Government Procurement Agreement) i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), der bl.a. Norge er med, omfatter bare 25 prosent av de konkurranseutsatte markedene i verden for offentlige innkjøp, skriver Kommisjonen. Mer enn 50 prosent av disse markedene er imidlertid lukket ved proteksjonistiske grep, slik som f.eks., prispreferanser eller krav om lokalt innhold. De resterende 25 prosentene er de facto åpne, men kan lukkes på ethvert tidspunkt. Slik situasjonen er, går EU glipp av en eksportverdi på over 90 milliarder kroner. Internt problem EU har også et internt problem. Fler medlemsstater har på egenhånd tatt skritt for å regulere adgangen til deres marked for offentlige innkjøp, og andre har varslet Kommisjonen om at de tenker å gjøre det samme. Medlemsstatene har ikke anledning til dette, ettersom offentlige innkjøp for leverandører fra tredjeland hører inn under EUs såkalte enekompetanse. EU ønsker åpne markeder, fri konkurranse og like konkurransevilkår. Det er viktig for økonomisk vekst og arbeidsplasser, ikke minst i forbindelse med den økonomiske krisen. Like konkurransevilkår er det ikke i dag. Eksempelvis har kinesiske byggefirmaer og japanske jernbaner fått mulighet til å selge til offentlige oppdragsgivere i EU, mens salg i motsatt retning er umulig. I flere tilfelle, heter det, har statsstøttede virksomheter, f.eks. fra Russland og Kina, vært i stand til å komme med unormalt lave tilbud. Undersøkelse Spørsmålet om hva EU skal gjøre med situasjonen, har vært tema for en internettbasert undersøkelse. Her kom det inn 215 bidrag, hvorav 43 prosent fra offentlige oppdragsgivere, 38 prosent fra næringsdrivende og 20 prosent fra interesseorganisasjoner, handelsorganisasjoner e.l. En betydelig overvekt ønsker seg et lovgivningsinitiativ, mens et stort mindretall ønsker seg en ordning med rapportering til Kommisjonen. Rapporteringen skal i tilfelle gjelde når dekan være aktuelt å utelukke tredjelands varer, tjenester og virksomheter som ikke omfattes av EUs internasjonale forpliktelser. EU-kommisjonen anbefaler overfor parlamentet en løsning basert på en tilgang for tredjeland basert på individuelle avgjørelser i de enkelte medlemsland i tillegg til en mekanisme i Kommisjonens regi ved tilfeller som ikke omfattes av EUs internasjonale forpliktelser. I tillegg skal igangværende forhandlinger styrkes, og en løsningsmulighet for å korrigere «unormalt lave tilbud» skal sees nærmere på. Utdannings- og praksisplassar i offentlege kontraktar Neste år skal kommunane i Danmark spare hundrevis av millionar ved hjelp av meir effektive innkjøp, og dei skal i kontraktane sine leggje opp til å skaffe utdannings- og praksisplassar for dei som er under utdanning. Dette er regjeringa og Kommunernes Landsforening (KL) samde om i den såkalla økonomavtalen for kommunane for 2014 som no ligg føre. Bruken av arbeidsklausular, sosiale klausular og partnarskap skal vurderast som verkemiddel til å få utdannings- og praksisplasser. 9

10 Det går fram av avtalen at det er semje om å støtte og utvide samarbeidet mellom kommunane og dei private aktørane. I 2012 gjekk om lag kvar fjerde krone i dei kommunale driftsbudsjetta med til å betale private som utførde tenester på kontrakt for kommunane. Det er ein liten auke frå året før, men det er store skilnader mellom kommunane. Då peikar partane på at det samla sett er mogeleg å få til ein auke i tevlingsutsetjinga til kommunane. Dessutan skal det etablerast ei låne- og deponeringsordning for å fremje offentleg-privat samarbeid (OPS). Innsparingar Regjeringa i Danmark har gjort innsparingsavtalar med kommunesektoren, og dei fleste kommunane er med på desse avtalane. I år går ein inn i den andre perioden av avtaletida, og det går fram eit oversyn i økonomiavtalen for 2014 at det er mogeleg å få til innsparing i storleiken 260 millionar kroner. Røynslene peikar i retning av at det er eit stort økonomisk potensial ved å standardisere og koordinere det kommunale varekjøpet. Samstundes må kjøpa gjerast på forpliktande, felles avtalar, slik at vinstane kan verkeleggjerast. Partane er samde om å følgje opp dette, slik at fellesavtalane verkeleg vert nytta i høgare grad enn no. I forlenginga av den førre økonomiavtalen for 2013 var det gjort ein analyse av mogelege innsparingar i samband med omlegging av dei kommunale køyretenestene. Det vart peika på forbetringar i planlegging og det å la trafikkselskapa i større grad stå for innkjøpsprosessane, gjere trafikkjøp og ein større del av planleggings- og driftsoppgåvene. Vinstane i samband med omleggingane vert utløyste fram til 2017, heiter det, med 100 millionar kroner i 2014 aukande til 430 millionar i Etter økonomiavtalen skal innsparingane neste år gå til førebyggjande tiltak og helseinnsats i kommunane. Den vidare prioriteringa er det førebels ikkje teke standpunkt til, men kjem til å bli drøfta nærare årleg i samband med økonomiavtalane. Utdannings- og praksisplassar KL og regjeringa er òg samde om at arbeidsvilkår og utdannings- og praksisplassar for dei som er under utdanning skal vere ordentlige. Derfor har dei to partane vorte samde om at arbeidsvilkår skal, så langt det er mogeleg, vere med i innkjøpskontraktar som kommunane gjer, særskilt i bygge- og anleggskontraktar. I 2015 skal partane gjere opp status for bruken av arbeidsklausular, heiter det. Kommunane skal òg vurdere om dei skal nytte sosiale klausular eller partnarskap i samband med innkjøpskontraktar når det gjeld utdannings- og praksisavtalar. Det skal utviklast rettleiingsmateriale om korleis dette skal gjerast som ein del av innkjøpsprosessen, går det fram av økonomiavtalen 2014 for kommunane. 10