Psykisk helse Kommunestyrets vedtak 18. desember 2007

Transkript

1 Psykisk helse Kommunestyrets vedtak 18. desember 2007

2 Psykisk helse Bakgrunn 2. Kommunale dokumenter opptrappingsplan, budsjett, økonomiplan 3. Fordeling av statstilskudd psykiatri Vurdering av tiltak delfinansiert ved statlige psykiatrimidler Miljøarbeider i skolen 4.2. Helsesøster og helsesøsterassistent Psykiatrisk helsearbeider Etterutdanning / kompetanseheving/opplysningstiltak 4.4. Forebyggende tiltak barn og unge (SLT) 4.5. Aktivisering av funksjonshemmede 4.6. Psykomotorisk fysioterapi 4.7. Behandlingstilbud til personer med dobbeltdiagnoser 4.8. Barnevernstiltak i familien 4.9. Pleie- og omsorgstjeneste Bofellesskap for funksjonshemmede Tilrettelagt sysselsetting 5. Kommunal psykiatrisatsing 6. Brukermedvirkning 7. Ikke kostnadskrevende tiltak framover 7.1. Tjenesteflyt 7.2. Samarbeidsrutiner 7.3. Kartlegging 7.4. Individuelle planer 7.5. Brukermedvirkning 7.6. Veiledning og undervisning 8. Kostnadskrevende tiltak framover 8.1. Videreføring av eksisterende tiltak 8.2. Nye tiltak jamfør økonomiplan Fordeling av statstilskudd psykiatri 2008

3 1. Bakgrunn Stortinget vedtok i 1998 Opptrappingsplan for psykisk helse Planen er utvidet fram til I tråd med planen er det er satt av øremerkede statsmidler hvor oppbygging av de kommunale tilbudene er tillagt stor vekt. Det legges føringer for hvilke innsatsområder som skal styrkes, eksempelvis brukermedvirkning. Det forutsettes at minst 20 % av midlene tilgodeser barn og unge. Statlige psykiatrimidler kommer i tillegg til kommunens egen satsing, ikke som en erstatning. Opptrappingsplanen tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn og et ønske om en samfunnsutvikling med større vekt på kulturelle og menneskelige verdier, desentralisering, familie og nærmiljø og en mer rettferdig fordeling. Mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser mangler vesentlige velferdsgoder. De er blant dem som har de dårligste levekårene og som samtidig mottar det svakeste tilbudet fra tjenesteapparatet. Tiltakene som utvikles må i følge opptrappingsplanen settes inn i et perspektiv som kan bidra til å øke forståelsen for psykiske lidelser og styrke mulighetene for integrering. Det er et grunnleggende prinsipp at mennesker med psykiske lidelser skal ha tjenester som er organisert og utformet etter det som ellers gjelder for offentlig tjenesteyting. Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende behov. 2. Kommunale dokumenter opptrappingsplan, budsjett, økonomiplan I Siljan kommune blir planarbeid generelt gjennomført ved årlig rullering av planer for påfølgende fireårige perioder. Følgende planer innen psykisk helsevern er tidligere vedtatt: - Psykiatriplan for Siljan kommune for perioden Opptrappingsplan for psykisk helse Opptrappingsplan for psykisk helse Opptrappingsplan for psykisk helse med supplering september Opptrappingsplan for psykisk helse Opptrappingsplan for psykisk helse Opptrappingsplan for psykisk helse Opptrappingsplan for psykisk helse Planene behandles i utvalg for omsorg og i kommunestyret, vanligvis i desember i samband med kommende års budsjett. Fra 2006 er satsing på psykisk helse tatt inn i kommunens fireårige økonomiplan. Gjeldende økonomiplan for perioden ble vedtatt i kommunestyret i juni For generell beskrivelse av omfang av psykiske lidelser i kommunen, virksomheter og ansvarsområder henvises til den første psykiatriplanen. 2

4 Rullert opptrappingsplan for perioden vil kort omhandle eksisterende og framtidige satsningsområder. Foreslåtte tiltak er dels videreføring og utvikling av igangsatt virksomhet, dels nye oppgaver. Kostnadskrevende tiltak blir synliggjort i kommunens fireårige økonomiplan og årlige budsjetter. Rullering av psykiatriplanen er et tverrfaglig samarbeid hvor avdeling for sosial/barnevern har sekretariatsfunksjon og mottar innspill fra de øvrige avdelingene. Rullert opptrappingsplan for psykisk helse legges frem i tråd med de statlige styrkingsmidler kommunen har fått for 2008 og som framkommer i forslag til kommunebudsjett for Fordeling av statstilskudd psykiatri 2007 Gjennom opptrappingsplanen fikk Siljan kommune i 2007 tildelt kr , som ble fordelt på følgende tiltak: Funksjon Tiltak Beløp (ref. Kostra) Miljøarbeider i skolen Helsesøster/helsesøsterassistent Psykiatrisk sykepleier +Tverrfaglige etterutdanningstiltak + Opplysningstiltak Forebyggende arbeid barn og unge * Aktivisering av funksjonshemmede Gruppetiltak Psykomotorisk fysioterapi Behandlingstilbud til personer med dobbeltdiagnoser Barnevernstiltak i familien Dagtilbud psykiatriske pasienter * + Prosjekt terapeutisk uteområde Bofellesskap for funksjonshemmede Tilrettelagt sysselsetting * Statstilskudd psykiatri * Opprinnelig var det vedtatt satt av kr til Forprosjekt nærmiljøsenter (funksjon 12020). I økonomiplanarbeidet for ble prosjektet tatt ut, da administrasjonen fant at det ikke var midler til å drifte et nærmiljøsenter. Dermed falt poenget med prosjektering bort. I kommunestyresak 42/07 ble midlene omdisponert til Forebyggende arbeid barn og unge (Samordning av Lokale Tiltak/ SLT) under funksjon Midlene erstattet tilsvarende statsmidler fra det Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), hvor kommunen i 2007 ikke fikk tildeling. I 2006 stod kr til tilrettelagt sysselsetting ubrukt, og midlene ble i kommunestyret i desember 2006 vedtatt overført til Det har imidlertid vist seg at å arbeide fram nye sysselsettingstiltak er en lang prosess, da det er få aktuelle / interesserte brukere. Det er 3

5 spesielt viktig at aktuelt tiltak og person stemmer overens. Fram til sommeren så en at samlet beløp (kr fra 2006 og kr for 2007) ikke ville bli nyttet fullt ut til formålet. Kommunestyret omdisponerte derfor i sak 42/07 kr , fordelt på kr til dagtilbud til psykiatriske pasienter og kr til utstyr i sansehagen, begge under funksjon Vurdering av tiltak delfinansiert ved statlige psykiatrimidler i 2007 Statstilskudd har vært et bidrag til kommunens psykiatrisatsing, men hovedfinansiering skjer ved egne midler, se nærmere under punkt 5. De ekstra midlene styrker og utvider eksisterende tiltak og stillinger Miljøarbeider i skolen Midlene er brukt til å styrke miljøarbeid i skolen generelt og spesielt i forhold til elever med ulike atferdsproblemer Helsesøster og helsesøsterassistent Helsesøstertjenesten er styrket for mer utadrettet arbeid blant barn og unge, særlig ift lavterskeltilbud på skolene. I 2007 var det 130 % helsesøsterressurs i kommunen, fordelt på to helsesøstre i hhv 80 % og 50 % stilling. Helsestasjonsassistenten har 30 % stilling. Pga utdanning og sykefravær har ikke stillingene vært utnyttet fullt ut hele året, men fra sommeren 2007 er kapasiteten normal igjen. Assistentstillingen er brukt slik at det alltid er en person til stede for å ta imot mor/far og barn når de kommer til helsestasjonen. Hun avlaster også helsesøstrene i en del kontorarbeid. Når lovpålagte kontroller og vaksinasjoner er gjennomført prioriterer helsesøstertjenesten kontakt med skolene og stikk innom tid for elevene, spesielt på ungdomsskolen. Både elever og lærere har gitt positive tilbakemeldinger på at helsesøster er tilgjengelig. Elevene opplever helsesøster som en ufarlig person de kan prate med og hun er en aktuell samarbeidspartner for lærerne og rektor Psykiatrisk helsearbeider Midler er brukt til delvis finansiering av stilling som psykiatrisk helsearbeider. Nåværende medarbeider har 100 % stilling. I 2007 er hhv 40 % (første halvår) og 20 % (annet halvår) vært lag til bofellesskapet, for direkte brukerkontakt og veiledning av personalet. Psykiatrisk helsearbeider har også en veiledningsgruppe for ansatte i avdeling for helse og omsorg, samt gir undervisning om psykiatriske emner til medarbeidere fra hele helse- og sosialsenteret og bofellesskapet. Psykiatrisk helsearbeider er lett tilgjengelig for avtaler, arbeider fleksibelt og har kort ventetid. Psykiatrisk helsearbeider mottar jevnlig veiledning hver måned fra psykiatrisk sykehusavdeling, og deltar i faste møter på sosialavdelingen og med andre samarbeidsparter i og utenfor kommunen. Psykiatrisk helsearbeider har vært i kontakt med mellom 30 og 40 forskjellige brukere hittil dette året. Brukerkontakten fordeles mellom samtaler (individ/evt. familie), praktisk bistand og grupper. 4

6 Det er utarbeidet serviceerklæring og informasjonsbrosjyre vedrørende tilbudet innenfor psykisk helsevern i kommunen Etterutdanning /kompetanseheving/opplysningstiltak Noen av midlene er brukt til tverrfaglige etterutdanning /oppgradering for ulike personalgrupper i kommunen. Her er både brukt internundervisning ved psykiatrisk helsearbeider og hentet inn eksterne forelesere. Det har videre vært gitt ekstern veiledning i gruppe til lærere og til foreldre. Det er kjøpt inn faglitteratur, undervisningsmateriale og opplysnings-/informasjonsmateriale til brukere og andre interesserte Forebyggende tiltak barn og unge (SLT) Midlene er overført fra prosjektering av nærmiljøsenter og erstatter manglende tilskudd fra KRÅD. Av virksomhet kan nevnes kurs / temamøter for ulike grupper medarbeidere, foreldreveiledning, lærerveiledning, klassesamlinger samt åpent møte om Nettvett, innkjøp av informasjonsmateriale og ulike grupper for jenter og gutter. I høst har vi dessverre ikke lykkes i å engasjere ledere til guttegruppene, til tross for flere utlysninger og forespørsler til ulike ressurspersoner. SLT-prosjektet framlegger egen årsmelding over nyttår Aktivisering av funksjonshemmede Støttekontakt, avlastning og sosiale aktiviteter er for enkelte personer blitt økt i forhold til kommunens generelle ramme for tiltakene. En aktivitetsgruppe for kvinner møtes fast hver annen uke med fire til seks deltakere totalt. Gruppa ledes av sosialkonsulent og psykiatrisk helsearbeider. Beboere i bofellesskapet og andre har fått ulike aktivitetstilbud på onsdagskveldene, hvor en har leid inn personer med særlig kompetanse som ledere for ulike aktiviteter (eksempelvis formingsaktiviteter og matlagning) Psykomotorisk fysioterapi Midlene er i sin helhet gått til å dekke et 20 % driftstilskudd for fysioterapeut med videreutdanning i psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi. Hovedfokus har vært å videreføre den arbeidsformen som ble startet opp i Det har derfor vært lite endringer. Det har fra første dag vært venteliste og det er verdt å merke seg at en del av brukerne er barn/unge Behandlingstilbud til personer med dobbeltdiagnoser Det har ikke i 2007 vært behov for kjøp av institusjonsplasser. Dette fordi de fleste institusjoner er statlige og ikke medfører ekstra kostnader for kommunen. Kjøp av plasser på private institusjoner har ikke vært aktuelt, fordi tilmeldte behov er dekket på annen måte. Antall brukere med dobbeltdiagnose har imidlertid økt. Midlene er brukt til tiltak i brukernes hjem og tett oppfølging av flere brukere. Hjelpen har dels vært i form av miljøarbeid utført av avdelingens medarbeidere og eksternt engasjerte støttekontakter, dels ved å yte ekstra tilskudd til sosial trening og aktiviteter. Denne form for hjelp er krevende, fordi hjelpen må gis entil-en ved hjemmebesøk og dekke mange områder av brukers hverdag. 5

7 4.8. Barnevernstiltak i familien Barn hvor det er psykiske problemer i familien (hos foreldre, søsken eller barnet selv) har fått forsterkede tiltak i form av støttekontakt, besøkshjem, avlastning og sosiale aktiviteter ut over de rammer avdelingen har for tildeling av tjenester Pleie- og omsorgstjeneste Prosjektet Sansehagen er blitt en del av en større plan for hele uteområdet i Siljan sentrum rundt sykehjemmet og leilighetene i nærheten og kr er avsatt til innkjøp av utstyr. Psykiatrisk helsearbeider og spesialsykepleiere i avdelingen har regelmessig oppfølging av pasienter med psykiske lidelser. Flere personer med dobbeltdiagnoser får oppfølging i form av medisinutdeling av personale ved avdeling for helse og omsorg. Enkelte personer får et dagtilbud på sykehjemmet. Opplegget tilrettelegges det enkelte individ, og involverer personale fra de fleste deltjenestene våre, samt personale fra sosialtjenesten. Medarbeidere fra avdelingen deltar i ulike ansvarsgrupper og utarbeiding av individuelle planer. Aktivitetstilbudet på dagtid er økt både til beboere og hjemmeboende, blant annet via fredagskafeen Bofellesskap for funksjonshemmede Midlene er brukt til å stryke turnusen i bofellesskapet ved at det er to personer til stede på flere vakter, både på dag og kveld og i helgene. Ved ferieavvikling og avspasering har en leid inn vakter for å få tettere bemanning. Det har vært brukt midler til ekstravakter og vikarer for at det faste personalet skal få mer opplæring i form av kurs og veiledning. Alle medarbeidere har obligatorisk frammøte til personalmøter på kveldstid. Det har vært avholdt en felles opplæringsdag ved ekstern foreleser for alle ansatte i LØFTmetodikk, og det innhentes ekstern veiledning / opplæring i særlige problemstillinger vedr. Den enkelte bruker Tilrettelagt sysselsetting Tilbud og utprøving er gitt til flere ulike brukere. 5. Kommunal psykiatrisatsing Kommunale midler har dekket hovedtyngden av tiltak til psykiatriformål. Statsmidlene har finansiert deler av stillingene, eventuelt vært brukt til å engasjere eksterne oppdragsutøvere til begrensede formål. Fokus på psykiatri ligger i det ordinære arbeidet hos eksempelvis lege, fysioterapeut, helsestasjon, barnevern, sosialtjeneste og i pleie- og omsorgstjenestene. Psykiatri er ett av flere tema som tas opp i ulike samarbeidsfora, både knyttet til enkelte brukere og til administrative / faglige spørsmål. Sosialsjefen er kommunens psykiatrikoordinator, og bruker av ordinær arbeidstid til området, blant annet som kommunens representant i eksterne samarbeidsfora. 6

8 Kommunen har laget generell mal for utarbeiding av individuelle planer med tilhørende veileder. Individuelle planer er et omfattende arbeid, hvor det nedsettes tverrfaglige ansvarsgrupper og med en koordinator for hver gruppe/plan. Kommunen må derfor ha en prioritering av behov og brukere, for at planene skal bli hensiktsmessige arbeidsredskap. I de tverrfaglige fora tiltaksteam voksne og tiltaksteam barn tas opp hvem som skal tilbys individuell plan, samt holdes oversikt over løpende oppfølging av arbeidet. Statens helsetilsyn v/fylkesmannen i Telemark gjennomførte våren 2007 tilsyn med kommunens tjenester innenfor psykisk helsevern, og fant ingen avvik. Kommunen fikk gode tilbakemeldinger på utforming og tildeling av tjenester. Det vises til egen rapport, som er tilgjengelig på Helsetilsynets hjemmesider. 6. Brukermedvirkning I evaluering av tiltak er den aktuelle bruker alltid en sentral aktør, likedan i utarbeiding av individuelle planer og ansvarsgrupper. Vi gjennomfører egen brukerevaluering av tjenestene med to spørsmål som går til alle brukere som er registrert aktive: 1. Hva er du fornøyd med? 2. Hva ønsker du annerledes? Brukerundersøkelse planlegges gjennomført årlig i desember måned. Interesseorganisasjonen Mental Helse har avdeling i Skien, hvor medlemmer fra Siljan også hører under. Eget lokallag i Siljan er vurdert som lite hensiktsmessig. Det er formalisert samarbeid med Mental Helse Skien, som deltar en til to ganger i året på faste møter med avdeling for helse/omsorg og sosial/barnevern. Brukerorganisasjonen Mental Helse Skien og Landsforeningen for Pårørende i psykiatrien mottar årlig støtte til sitt arbeid. Kommunen har faste rutiner for utarbeiding av individuelle planer, se punkt 5. Det vil bli økt fokus på individuelle planer for å øke brukernes oversikt over sine tjenester. Ca 25 brukere har individuelle planer i dag og alle som ønsker får dette. Noen brukere har takket nei til tilbudet. 7. Ikke kostnadskrevende tiltak framover Med ikke kostnadskrevende tiltak forstås tiltak som ikke krever nye bevilgninger, men forutsetter mer bevisst og effektiv utnyttelse av eksisterende ressurser. Tiltakene er ikke gratis, da kommunens medarbeidere og deres arbeidstid bindes opp gjennom følgende oppgaver: 7.1. Tjenesteflyt Kommunen har serviceerklæringer på ulike felt. Disse vil bli oppdatert ved behov og skal sikre standarder på tjenester, kapasitet og tilgjengelighet. Serviceerklæringene ligger tilgjengelig på kommunens hjemmeside: 7

9 7.2. Samarbeidsrutiner De ulike administrative og brukerrettede samarbeidsfora nyttes målrettet med forberedelser til møtene, saksliste, referat og oppfølging av saker. Aktuelle fora er spesielt: a) Helse/sosial samarbeidsmøte hver første onsdag i måneden Her møter helse- og omsorgssjef, pleie- og omsorgsleder, sosialsjef, sosialkonsulent, fysioterapeut, psykiatrisk helsearbeider og ledende helsesøster. b) Tiltaksteam voksne hver annen torsdag Her møter helse- og omsorgssjef, pleie- og omsorgsleder, sekretær pleie og omsorg, tilsynslege, fysioterapeut, psykiatrisk helsearbeider og sosialsjef. c) Tiltaksteam barn hver første torsdag i måneden Her møter sosialsjef, helsesøstrene, pp-rådgiver, fysioterapeut, skolelege, psykiatrisk helsearbeider, hjemmekonsulent, sosialkonsulent, samt representanter for alle skoler og barnehager. Det er innarbeidet fast halvårlig samarbeidsmøter med henholdsvis Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Skien (voksenpsykiatri)og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Likeledes avholdes faste strategimøter med Mental Helse Skien en til to ganger i året. Møtene legges fortrinnsvis til eksisterende møtefora, eksempelvis helse- og sosialsamarbeidsmøtet og tiltaksteam barn. Det er utarbeidet skriftlig samarbeidsavtale med DPS- Skien. Felles NAV-kontor i Siljan planlegges etablert første halvår Kartlegging Kommunen vurderer det som uhensiktsmessig å foreta en særskilt kartlegging / kvantifisering av problemer, men bruke aktuelle samarbeidsfora bevisst og aktivt for å skaffe oversikt over hva som rører seg og omfang av problematikk, samt systematisk samle og utveksle erfaringer. Spesielt for tiltaksteam barn er ajourføring av barns og unges situasjon et fast punkt på dagsorden på hvert møte Individuelle planer Personer med psykiske lidelser som fyller krav til individuell plan og som ønsker dette, får utarbeidet individuelle planer. Se nærmere beskrivelse under punkt 5 og Brukermedvirkning Det er etablert fast samarbeid med Mental Helse Skien, som aktuell brukerorganisasjon. Videre er brukermedvirkning ivaretatt i våre rutiner for utarbeiding og oppføling av individuelle planer. Brukerundersøkelser avholdes årlig. Dette arbeidet videreføres og styrkes. Se også punkt 5 og Veiledning og undervisning Psykiatrisk helsearbeider vil gi undervisning i forskjellige temaer inne psykisk helse, fortrinnsvis til personale innen avdeling for sosial og barnevern og helse og omsorg. Psykiatrisk helsearbeider vil tilby gruppeveiledning til personalet i bofellesskap for funksjonshemmede og til avdeling for helse og omsorg. 8

10 8. Kostnadskrevende tiltak framover 8.1. Videreføring av eksisterende tiltak Tiltak 1-11 under punkt 3 videreføres i tråd med dagens arbeidsoppgaver. Det tas høyde for lønns- og prisstigning. Psykiatrisk helsearbeider starter i februar 2008 på videreutdanning innenfor kombinasjonen ruslidelser/psykiske lidelser, en kompetansegivende toårig videreutdanning (60 studiepoeng). Videreutdanningen arrangeres av Stiftelsen SEPREP (Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering av psykoser) i samband med Sykehuset Telemark HF og Høgskolen i Hedmark. Temaet er et prioritert område, jamfør kommunens opplæringsplan. Utdanningen finansieres av kommunens egne opplæringsmidler og bruk av arbeidstid tilsvarende ca to dager i måneden Nye tiltak jamfør økonomiplan Styrking av forebyggende arbeid for barn og unge Det skal ansettes en SLT-koordinator i full stilling, hvor 50% av tida skal brukes til generelt forebyggende arbeid / SLT-arbeid og 50% til direkte barnevernsarbeid etter lov om barneverntjenester. Hele økningen i statlige psykiatrimidler for 2008, kr , går til delfinansiering av stillingen. 9. Fordeling av statstilskudd psykiatri 2008 Statstilskudd driftstiltak psykiatri 2008 (nye tiltak/ endringer i kursiv) Inntekter art Funksjon Beløp (tekst) Miljøterapeutisk arbeid i skolen Helsesøster / helsesøsterassistent Psykiatrisk helsearbeider + tverrfaglige etterutdanningstiltak, kompetansehevende tiltak og støtte til brukergrupper/brukerorganisasjoner Opplysningsvirksomhet psykisk helse SLT-koordinator 50% stilling Aktivisering av funksjonshemmede, gruppetiltak m.v Psykomotorisk fysioterapi Behandlingstilbud til personer med dobbeltdiagnoser Barnevernkonsulent 50% stilling (kombinert med SLT koordinator) Barnevernstiltak i familien Dagtilbud psykiatriske pasienter Bofellesskap for funksjonshemmede Tilrettelagt sysselsetting Forventet statstilskudd psykiatri

11 Andre aktuelle dokumenter: Budsjett 2008 Økonomiplan Rutiner tiltaksteam barn Rutiner tiltaksteam voksne Serviceerklæringer på ulike områder (se kommunens hjemmesider) Fylkesmannen i Telemark: Landsomfattende tilsyn 2007 med kommunale helse- og sosialtjenester til voksne med alvorlige psykiske lidelser, rapport etter systemrevisjon Siljan kommune 25. og 26.april (rapport datert ). 10

12