OPPTRAPPINGSPLAN PSYKISK HELSE Vedtatt av kommunestyret, Tvedestrand Kommune

Transkript

1 OPPTRAPPINGSPLAN PSYKISK HELSE Vedtatt av kommunestyret, Tvedestrand Kommune

2 Innhold: 1. INNLEDNING 3 2. STRUKTURELLE FORHOLD Sentrale føringer Lokale føringer Oversikt over kommunens samlede innsats over psykisk helsearbeid, samt organisering av psykisk helsearbeid i Tvedestrand kommune Tverrfaglighet/flerfaglighet Prinsipper for organisering av tverrfaglig samarbeid i Tvedestrand kommune - individuell plan Hvordan skal vi samarbeide effektivt om individuell plan? Brukerinnflytelse og koordinering Vedtak etter kommunehelsetjenesteloven/sosialtjenesteloven Helseteam Samarbeid Spesialisthelsetjenesten NAV Folkehelsearbeid Husbanken Vurdering av udekkede behov for tjenester, risikofaktorer og utfordringer, brukergruppens omfang Voksne Barn og unge Risikofaktorer og utfordringer Brukergruppens omfang, dekkede og udekkede behov Individuell plan Spesielt om udekkede behov hos barn og unge OVERGRIPENDE TILTAK Brukermedvirkning Kompetansehevende tilbud TILTAK FOR VOKSNE OG BARN Bolig og bistand i bolig Arbeid, arbeidsforberedende tiltak, aktivitet Økonomisk veiledning Helsestasjon Hva gjøres for å fremme mental helse i dag, for barn og unge Oppfølging - samhandling; voksne og barn Fritid - støttekontakter; voksne og barn HANDLINGSPLAN (vedlegg til økonomiplanen ) Oppsummering 16 2

3 1. INNLEDNING Opptrappingsplan for psykisk helse, for Tvedestrand kommune, i perioden inneholder følgende kapitler: strukturelle forhold overgripende tiltak særskilt om tiltak for voksne særskilt om tiltak for barn handlingsplan fram til og med STRUKTURELLE FORHOLD I arbeidet med å rullere opptrappingsplan for psykisk helse har en lagt vekt både på sentrale og lokale føringer. 2.1 Sentrale føringer Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2006 (Rundskriv IS-1/2006) legges til grunn for rullering av planen. I tillegg kommer Sosial og helsedirektoratets veileder (IS-1332) samt brev av fra Sosial og helsedirektoratet. Det er et grunnleggende prinsipp at mennesker med psykiske lidelser skal ha tjenester etter det samme lovverk som gjelder for befolkningen for øvrig. Tjenestetilbudet til denne gruppen skal ikke organiseres som en særomsorg. 2.2 Lokale føringer Det foreslåes i Kommuneplanen , for Tvedestrand kommune, følgende visjon: Tvedestrand kommune skal være en blomstrende bo- og næringsvennlig kommune med et levende sentrum, godt tilpassede offentlige tjenester, og et rikt kulturliv. Dette følges opp i boligsosial handlingsplan med forslag til følgende visjon: Tvedestrand kommune ser på enhver innbygger som en ressurs ikke bare som bruker. Kommunen ønsker å legge til rette for at innbyggerne skal trives og - gjennom sine menneskelige ressurser - være med å bidra til et godt bomiljø i kommunen. Et godt sted å bo er en av de viktigste forutsetninger for den enkeltes trivsel. Kommunen ønsker at alle innbyggere skal disponere sin egen bolig i et godt og trygt bomiljø. I arbeidet med rullering av kommuneplanen for Tvedestrand kommune er bl.a. forslag til en av planforutsetningene for kommunale tjenester som følger: - Kommunen skal videreutvikle sosial- og omsorgstjenestene, dog med spesiell vekt på barn og unges behov - Kommunen skal arbeide for å videreutvikle NAV-kontoret, - Individuelle planer skal brukes som et gjennomgående verktøy for bedre brukertilpasning, samordning og ressursbruk. 3

4 2.3 Oversikt over kommunens samlede innsats over psykisk helsearbeid, samt organisering av psykisk helsearbeid i Tvedestrand kommune Tabell 1: Oversikt og organisering AVDELING ENHET MÅLGRUPPE HO-avdelingen: Psykisk helse Voksne med behov for oppfølging, pr november 06 registrert 104 personer med vedtak om tjenester fra psykisk helse. Ansvar for oppfølging i samlokalisert bolig hvor det bor 6 personer. Rus- og psykiatritjenesten Oppfølging av voksne med psykisk lidelse og/eller rusproblematikk. Yter hovedsaklig i dag tjenester til 2 ressurskrevende brukere. Aktivitet og arbeidstreningstilbud Drifter et lavterskeltilbud en gang pr. uke, hvor det ikke stilles krav om noe i fht å benytte seg av dette tilbudet. Har resultert i at flere har søkt om å få IP, og tjenester etter kommunehelsetjeneste-/sosialtjenesteloven. Omfatter aktivitetstilbud 2 dager i uka på Marthaloftet. I tillegg kommer Grønn omsorg, gårdstilbud 2 dager i uka. Brukerne av disse tilbudene tas aktivt med i planlegging av aktivitetskalender, samt at det avholdes brukermøter hvor aktuelle tema settes på dagsorden. Rehabilitering Voksne; egen fysioterapeut kontaktperson for målgruppen. Treningstilbud til personer med psykiske lidelser. Barn/unge; en fysioterapeut (80 % stilling) har som hovedoppgave å gi tjenester til barn/unge. Hovedfokus er forebyggende arbeid for barn/unge i utsatt situasjon (fysisk/psykisk/sosialt). Partnerskap for Folkehelse forankres i denne avdelingen. Hjemmetjenesten Helsestasjonen Hjemmesykepleie og hjemmehjelp gis ofte i tillegg til tjenester fra Psykisk helse, der det er søkt om dette. Yter tjenester til gravide og hele barnebefolkningen, utgjør ca barn/unge. Dette er inklusive to videregående skoler og en folkehøyskole i vår kommune. Det er tilsatt både skolelege og helsestasjonslege. Helsestasjon for ungdom er etablert, og helsesøstrene er lokalisert ved den enkelte skole etter oppsatt plan. Skal i tillegg til tradisjonell virksomhet ha fokus på å fange opp barn/unge med problemer. Oppvekstavdelingen Skoler/barnehager Totalt er 24 medarbeidere koordinator IP. Deltar i tverrfaglig helseteam. Det jobbes med å innføre programmet Alle har en psykisk helse ved Lyngmyr ungdomsskole. Totalt er 4 medarbeidere koordinator IP. NAV Sosialtjenesten Tvedestrand kommune er NAV-pilot, og kommunestyret vedtok i sak 98/06 Lokal samarbeidsavtale om NAV-kontor i Tvedestrand. Har oppfølging i form av samtaler, økonomisk rådgivning/styring. Barneverntjenesten Kulturavdelingen Interkommunalt barnevern Støttekontakt Miljøgruppa Totalt er 1 medarbeidere koordinator IP. Et samarbeidsprosjekt mellom Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli. Det er ansatt leder og hver av kommunene bidrar med 0,5 saksbehandlerstilling. De ansatte arbeider med undersøkelsesfasen i barnevernsaker etter lov om barneverntjenester. Totalt er 1 medarbeidere koordinator IP. Fritidsformidler i 40 % stilling, som skal rekruttere og koordinere støttekontakt-tjenesten. Tilbud om arbeidstrening. 4

5 2.4 Tverrfaglighet/flerfaglighet Prinsipper for organisering av tverrfaglig samarbeid i Tvedestrand kommune Individuell plan Lovverket forutsetter at det for brukere med langvarige og sammensatte behov, skal utvikles helhetlige, individuelle planer. Brukere med behov for tjenester fra ulike sektorer og nivå, opplever manglende samordning og kontinuitet. Ulike instanser har ulike mål for tjenesteytingen. Ressursutnyttelsen blir ineffektiv, og tilbudet fremstår som usammenhengende for den som mottar tjenestene Det er utarbeidet prosedyrer for Individuell plan i Tvedestrand kommune, og disse er aldersog diagnoseovergripende. Hensikten er å beskrive prinsipper for organisering av tverrfaglig samarbeid som sikrer kravet til bedre tjenesteyting rettet mot brukers livskvalitetsmål, og en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Prinsippene gjelder for bruker, linjeledelse, systemkoordinator, koordinator, fadder, og tiltakshavere. Videre er det et mål disse prinsippene skal gjelde for alle personer med behov med behov for langvarige og sammensatte tjenester, uavhengig av om man tar i mot tilbud om Individuell plan. Individuell plan har flere ganger vært til behandling i kommunestyret, og er sist godkjent av kommunestyret mai 2005 etter gjennomført evaluering Hvordan skal vi samarbeide effektivt om Individuell plan? Prinsipper for effektiv koordinering, produktivitet og kvalitet: - Avklare hensikt med involvering, planen sett under ett, tiltakene hver for seg. - Involvere riktige personer/instanser, og bare disse. - Involvere til rett tidspunkt i riktig fase i den enkelte sak. - Involvere mange nok til å sikre kvalitet. - Begrense antall involverte for å sikre produktivitet ut fra de rammer som står til rådighet Brukerinnflytelse og koordinering Koordinator og bruker avklarer hvordan planprosessen skal foregå og lager prosessplan for planarbeidet. Prosessplanen underskrives av bruker og koordinator. Samtykkeerklæring og prosessplan er styrende for det videre arbeidet - Hvem skal gjøre hva når og på hvilken måte? - Hva skal bruker ha ansvar for delta i? - Hvilket mandat og hvilke fullmakter skal koordinator ha til å arbeide på brukers vegne? - Skal det etableres samarbeidsgruppe? Hvis ja, hvem skal delta? Hva er hensikten? Hvor ofte skal den møtes: faste møter/ved behov? Hvilke krav skal settes til gruppens arbeid hvilke problemstillinger skal avklares? - Hvem er allerede involvert, hvem skal involveres videre i planprosessen, hvilke konsekvenser gir ulike valg? 5

6 2.4.2 Vedtak etter kommunehelsetjenesteloven/sosialtjenesteloven Tiltaksgruppa for tildeling av tjenester (TG), er tverrfaglig og består av tilsynslege, oversykepleier, sjeffysioterapeut, enhetssykepleiere, sonesykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut, enhetssykepleier for psykisk helsevern og enhetsleder for tjenesten til psykisk utviklingshemmede og aktivitet og arbeidstrening. Hensikten med TG er å utveksle informasjon og kompetanse, slik at alle ser utfordringer i pleie rehabilitering og omsorg som et felles ansvar. Det er utarbeidet egne prosedyrer for dette, hvor hensikten er å beskrive ansvarsforhold og grunner for tildeling av ulike typer helse og sosiale tjenester Helseteam Det er opprettet et tverrfaglig helseteam ved alle skolene. Det er utarbeidet egne prosedyrer/retningslinjer for slikt samarbeid, som er forankret i kommunestyret. 2.5 Samarbeid I arbeidet med å etablere et best mulig tilbud om tjenester til mennesker med psykiske lidelser evt. i kombinasjon med rusmisbruk er Tvedestrand kommune ofte avhengig av å ha et godt samarbeid med andre Spesialisthelsetjenesten Tvedestrand kommune har undertegnet samarbeidsavtaler på systemisk nivå med Sørlandet sykehus HF (klinikk for psykiatri og avhengighetsbehandling) innenfor områdene: - Overordnet nivå fokus på verdier, visjoner og mål - Inn- og utskrivning - Individuell plan - Pårørende-, familie-, og nettverkssamarbeid Dette har resultert i et meget godt samarbeid, spesielt overfor mennesker med psykisk lidelse i kombinasjon med rusmisbruk og som ofte er ressurskrevende. En del av disse er også utskrevet på tvungent psykisk ettervern uten døgnopphold i institusjon. Det er vedtatt prosedyrer for tjenesteyting (struktur som psykososialt verktøy), rundt flere brukere. Disse prosedyrene er utarbeidet i samarbeid med fastlege, spesialisthelsetjenesten og medarbeidere rundt aktuelle brukere. Det gis fast veiledning på prosedyrer og aktuelle problemstillinger knyttet til bruker fra både fastlege og spesialisthelsetjenesten. Det er i tillegg opprettet egne avtaler rundt noen brukere mtp. innleggelse ved akutte situasjoner og/eller planlagte opphold i institusjon. Vi har ikke kommet like langt når det gjelder samarbeid med BUP NAV Kommunestyret vedtok i september, sak 98/06, lokal samarbeidsavtale om NAV-kontor i Tvedestrand. Avtalepartene er Tvedestrand kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Aust- Agder. 6

7 Tvedestrand kommune er en av 20 pilotkommuner i Norge, hvor oppstart NAV iverksettes tidligere for å få erfaringer til de videre etableringene. Avtalen ble gjort gjeldende fra NAV-kontoret skal ha en enhetlig faglig og administrativ ledelse, dvs at leder skal ha ledelsen både for de kommunale og statlige tjenestene ved kontoret. Tjenesteområder som skal inngå i NAV-kontoret er som følger: - Fra statlig side omfatter dette alle de tjenester som Arbeids- og velferdsdirektoratet tillegger de lokale kontor. - Fra kommunens side er alle dagens oppgaver, bortsett fra barnevernet, lagt inn i NAVkontoret. Det vil i korte trekk si; økonomisk sosialhjelp, økonomisk bistand ved akutte kriser, opplysning, råd og veiledning, gjeldsrådgivning, bistand ifm. rusmiddelmisbruk, arbeidstiltak, hjelp til bolig for vanskeligstilte. Det kan være aktuelt å vurdere om det er andre kommunale funksjoner som på sikt bør ligge under NAV-kontoret. Et sentralt virkemiddel i NAV-reformen er bruk av individuelle planer for brukere med langvarige og sammensatte problemer. Det legges opp til at kommunens systemkoordinator skal ha faste dager ved NAV-kontoret Folkehelsearbeid Tvedestrand kommune er i sluttfasen av FYSAK. Dette bør videreføres, men da i regi av Helsekilden/Partnerskap for Folkehelse i Aust-Agder. Det vil bli lagt fram sak om dette til kommunestyret desember Områdene en ønsker å arbeide innenfor er: - fysisk aktivitet - fysisk aktivitet for sinnets helse - treningstilbud for ansatte i Tvedestrand kommune - kosthold/ernæring - røykekutt I dette samarbeidet er både offentlige tjenesteytere, fastleger, privatpraktiserende fysioterapeuter og frivillig sektor Husbanken I arbeidet med revisjon av Boligsosial handlingsplan har en avdekket et behov for boliger til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmisbruk. Husbanken er og vil bli en sentral samarbeidspartner i det videre arbeid i utforming av boliger og botilbud. Vi ønsker å dra nytte av det utviklingsarbeidet som Husbanken har gjort ovenfor denne gruppen i vårt videre arbeid. 7

8 2.6 Vurdering av udekkede behov for tjenester, risikofaktorer og utfordringer, brukergruppens omfang Selv om vi over år har fått styrket og med dette en bedret tjeneste til mennesker med psykiske lidelser vil det fortsatt være udekkede behov Voksne Brukere med behov for bolig m/støtte er primært brukere med et forholdsvis stort ressursbehov. Behovet for boliger er større enn hva vi har fått tildelt gjennom Opptrappingsplanperioden og etablert. Dette bekreftes av kartlegging oktober 06 i forbindelse med revisjon av Boligsosial handlingsplan, jf. tabell 4. Personer med psykisk lidelse i kombinasjon med rusmisbruk er en økende gruppe i vår kommune, og krever betydelig innsats, jf. tabell 4. Dette er unge voksne, og flere av disse er og vil bli i kategorien ressurskrevende brukere. Det er en utfordring å samordne tilbud til disse. Disse vil ha behov for bolig, bo-oppfølging, aktivitet/arbeidstrening, samtaler med psykiatrisk sykepleier/hjelpepleier og andre hjemmebaserte tjenester. I tillegg til at spesialisthelsetjenesten er inne med sine tjenester. Det vil i framtida være behov for å forsterke arbeidet og ressurstilgangen i forhold til gruppen med parallelle diagnoser. Personer med gerontopsykiatriske problemstillinger, er en utfordring for vår kommune. Vi har gjennom tilbakemeldinger fra utøvende tjenestenivå og kartlegging ved revisjon Boligsosial handlingsplan avdekket et behov for skjermet enhet til denne gruppen på 2-4 plasser. Helse og omsorgsavdelingens tjenester skal baseres på fleksibel bruk av våre totale ressurser. Flere av brukerne benytter seg av flere deltjenester, f. eks. vil noen av brukerne som trenger samtale med psykiatrisk sykepleier være de samme som har behov for bolig m/støtte, fysisk aktivitet, støttekontakt etc. Dette betyr at man ikke kan summere antall brukere og stillinger for dermed å komme fram til anbefalt antall årsverk Barn og unge Det er behov for økt satsing innenfor flere områder når det gjelder barn og unge. Det er spesielt viktig å finne gode metoder lokalt både for å forebygge samt fremme psykisk helse blant barn og unge. Det er nødvendig med koordinerende og tverrfaglige tiltak. I tillegg må vi styrke det individuelle tilbudet til familier med ekstra behov ved økt satsing på foreldreveiledning samt individuell oppfølging av barn/ungdom. Ved å sette inn tidlig hjelp vil man ha mulighet til å redusere/begrense psykososiale problemer. Det jobbes med å få ungdomskolen til å innføre programmet: Alle har en psykisk helse. I tillegg til dette jobbes med å få Tvedestrand vgs. til å innføre ett av programmene for psykisk helse. Kommunen har forsøkt å organisere en light versjon av SLT (Samordna Lokala Tiltak). Hovedhensikten er å samordne rus- og kriminalitetsforebyggenede arbeid i kommunen. Dette arbeidet bør prioriteres, og må sees på i forbindelse med utarbeidelse av rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det er avdekket et stort behov for hjemmekonsulent til familier med lite nettverk, og som har utfordringer ofte knyttet til psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Et slik tilnærming må gjenspeiles av likeverd, empati og nærvær. Målet må være endring gjennom å gjøre eksempelets makt og preget av kontinuitet. 8

9 Det er et ønske fra flere fagfolk, i kommunen, som jobber med barn om å få etablert et familiesenter /familiens hus, hvor det samordnes et lavterskeltilbud med bla. familieterapeut og psykolog. Det er behov for felles faglig veiledning for de som jobber med barnefamilier hvor det er psykiske utfordringer /lidelser Det er ikke noe i den generelle samfunnsutviklingen som tilsier at antall barnevernsaker vil reduseres framover. Det er derfor viktig at Tvedestrand kommune er med i interkommunalt samarbeid videre, jf. pkt. 2.3 tabell 1. Når det gjelder omfanget av tjenester vil Tvedestrand kommune ikke ha noen begrensninger i antall saker, som oversendes. Utfordringene framover ligger derfor i kommunens egen barneverntjeneste, som har ansvar for tiltak for hvert enkelt barn. Det er også en utfordring å styrke samarbeidet mellom psykiatrisk tilbud til foreldre og tiltak fra barneverntjenesten. Dette vil kreve tid fra de ulike saksbehandlerne. Et slikt samarbeid er nødvendig for å kunne gi både foreldre og barn et godt tilbud slik at ytterligere psykiske problemer kan minimaliseres Risikofaktorer og utfordringer For å vise risikofaktorer og utfordringer har en lagt til grunn KOSTRA-tall innenfor ulike områder, samt brukt Sammenligningstall for kommunene 2006 (IS-1378). Indeks for levekårsproblemer viser antall som mottar sosialhjelp, uføretrygd, attføringspenger, arbeidsledige, overgangsstønad samt vold og dødelighet. Tabell 2: Levekårsindekser Tvedestrand Landet 5,4 5,5 5,5 5,6 5,6 5,5 Snitt Aust-Agder 6,5 6,9 7,0 7,2 7,1 7,1 Lignende 5,6 5,6 5,7 5,8 5,7 5,7 kommuner Tvedestrand 7,7 7,4 6,7 7,3 7,0 7,4 Tvedestrand kommune kommer dårligere ut enn snittet for landet, snitt Aust-Agder og andre lignende kommuner, og viser at vi står ovenfor utfordringer på en rekke områder. Tvedestrand kommune tilhører kostragruppe 10, som kjennetegnes som mellomstor kommune med middels bundne kostnader per inntekt, samt lave frie disponible inntekter. Kostra-tallene viser at Tvedestrand kommer dårlig ut bl.a. på indeksene: - sosialhjelp. Det er 250 sosialhjelpsmottakere i alderen år i Tvedestrand kommune, og 40 % av disse hadde i 2005 sosialhjelp som hovedinntektskilde. - barnevern. Tvedestrand kommune hadde registrert 144 barn med tiltak Videre viser nedenstående tabell samme tendensene hva gjelder barnevern og spesialundervisning. Tabell 3: Kostra-tall - sammenligning Tvedestrand kommune Kostragruppe 10 Sosialhjelp 7,2 % 4,3 % Barnevern 11,1 % 3,8 % Spesialundervisning 9,3 % 6,4 % Uføre 14,3 % 10,3 % 9

10 (kostragruppe 11) Dersom vi ser på nøkkeltall på kriminalitet er vår på kommune i toppen på registrerte anmeldte lovbrudd, størst økning har det vært for narkotikalovbrudd. Tallene i tabell 3 sier ikke noe om våre innbyggere har hyppigere forekomst av psykiske lidelser enn hva man finner andre steder. Det er imidlertid sterk grunn til å anta at en av hovedårsakene til at vi som kommune kommer dårlig ut på både levekårsindeks og andre sammenligningstall skyldes psykisk sykdom ofte i kombinasjon med rusmisbruk. Som man ser av tabell 2 er ikke dette en ny problemstilling for vår kommune Brukergruppens omfang, dekkede behov og udekkede behov Tabell 4: Brukergruppens omfang, dekkede behov og udekkede behov pr TJENESTE TILBUD DEKKEDE BEHOV UDEKKEDE BEHOV Helsestasjonen Primærforebyggende: Alle gravide ca. 60 pr år, barn og unge ca. 1800, fra 0 20 år. Skolehelsetjenesten Ca barn/unge 0,20 årsverk videreg. skole Helsestasjon 0 6 år Ca. 400 barn Sekundærforebyggende Ca. 140 barn/unge Hjemmekonsulent Familieterapeut/psykolog Veiledning PMTO/Marte Meo 8 familier Familieterapeut Tertiær; henvisning BUP 7 barn/unge Veiledning NAV Tilbud til mennesker med psykiske lidelser etter sosialtjenesteloven, se Barnevern Undersøkende barnevern 18 saker 23 barn Kulturavdelingen Miljøgruppa 5 personer HO-avdelingen Tilpasset bolig 6 personer 26 personer, hvorav 21 personer har behov for oppfølging enten i egen bolig eller samlokalisert bolig, jf. boligsosial h. plan. Aktivitet og 40 personer arbeidstreningstilbud Psykisk helse 104 personer Rehab, fysioterapi Ca. 10 barn Ca. 15 voksne Rus- og psykiatritjenesten 2 10 Støttekontakt 11 personer Hjemmesykepleie og/eller hjemmehjelp Innvilges etter individuell vurdering av søknad Individuell plan Tabell 5: Oversikt Individuell plan Hvem: Har individuell plan Venter på individuell plan Voksne, 18 år Barn, 0-18 år 6 0 Tabellen gir et bilde av antall innbyggere i Tvedestrand kommune som mottar tjenester i forhold til sin psykiske helse, og som er i gang med arbeidet ned individuell plan sammen med sin koordinator. Samme oversikt viser hvor mange som er registrert i behov for, og som venter på koordinator og oppstart av sitt arbeid med individuell plan. Viser for øvrig til pkt

11 Spesielt om udekkede behov for barn og unge Omsorgskomiteen har i 2005 og 2006 hatt forebyggende arbeid på sakskartet, med hovedfokus på barn og unge. Det har vært invitert fra ulik etater og instanser; natteravnene, helsestasjonen, ungdomsklubben, politiet, FAU-leder ved Lyngmyr ungdomsskole, sosialsjef, helse- og omsorgssjef og fastlege. Omsorgskomiteen har hatt fokus på forebyggende arbeid i fht. hvilke utfordringer de ulike inviterte har brakt på banen. Dette har resultert i ei liste med forslag over ulike tiltak, som Omsorgskomiteen ønsker å bringe inn i arbeidet med opptrappingsplan psykisk helse, boligsosial handlingsplan, rusmiddelpolitisk handlingsplan, budsjett-/økonomiplan og forestående omstillingsprosess i Tvedestrand kommune. Følgende har framkommet: - Bryte opp bomiljø i fht. personer med rusproblematikk, bolig utenfor sentrum. - Nødvendig med utvidet samarbeid på tvers, spesielt ovenfor barn og unge. - Økt innsats helsestasjon for ungdom, styrke skolehelsetjenesten. - Opprette stilling som hjemmekonsulent. - Etablere ressurssenter fadderordninger for ungdom. - Oppsøkende virksomhet etablere utekontakt. - Natteravn telefonvakt på ungdomsklubben med mål om tilgjengelige voksenpersoner. - Styrking av ungdomsklubben. - Hvordan få politiet mer synlig i det offentlige rom SLT koordinator (samordna lokale tiltak). - Alternativ læringsarena for elever i ungdomsskolen. - Økt ressurs sosiallærer. - Stilling om sivilarbeider. - Økt skolering av lærere om rusmidler og effekten av disse. 3. OVERGRIPENDE TILTAK I dette kapitlet beskrives brukermedvirkning samt en vurdering av kompetansebehov. 3.1 Brukermedvirkning Brukermedvirkning skal i Tvedestrand kommune både foregå på systemnivå, tjenestenivå og individuelt nivå. Det er satt av midler til tilskudd til Mental helse/andre interesseorganisasjoner, og dette videreføres for hele perioden. I og med at Tvedestrand ikke har egne lokallag for personer med psykiske lidelser eller pårørende ytes tilskuddet til fylkeslaget. 11

12 I Tvedestrand er det ikke etablert brukerorganisasjoner for verken mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmisbruk eller pårørende. Det er et uttalt mål å få dette etablert i vår kommune, evt. i samarbeid med Arendal. I møte med brukere av aktivitet og arbeidstreningstilbudet ble en enige om at HO-avdelingen tar initiativ ovenfor Mental Helse fylkesavdelingen med tanke på å få etablert et lokallag. Det er ikke opprettet eget brukerråd for mennesker med psykiske lidelser. En har så langt benyttet kommunalt råd for funksjonshemmede, ungdomsrådet og eldrerådet i saker som har berørt også mennesker med psykiske lidelser. En har aktiv brukermedvirkning på utforming av tjenestetilbud og aktivitetskalender innenfor aktivitet/arbeidstrening. Videre har man hatt et møte hvor brukere av aktivitet og arbeidstreningstilbud kom med følgende forslag til tiltak til opptrappingsplanen; hjemmekonsulent, alternativ læringsarena, utekontakt og utvidelse av stilling ungdomsklubben. En får samme signaler her som omsorgskomiteen har fått gjennom sitt arbeid, se pkt I tillegg ble behovet for informasjon brakt inn som et viktig område for forbedring i vår kommune. Det er opprettet brukerutvalg ved NAV-kontoret i Tvedestrand, som er utgått fra eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. Boligsosial handlingsplan for Tvedestrand kommune har bl.a. som strategi at det ved planlegging og etablering av nye boliger/botilbud, for vanskeligstilte, skal etableres systematisk brukermedvirkning. Kommunen har rekruttert to representanter, som skal være talspersoner for barn og unges psykiske helse. Dette er basert på frivillig innsats i regi av Voksne for Barn, og opplæring i dette gis høsten Frivillig sektor er representert i FYSAK, og det er et mål å arbeide med å styrke denne innsatsen i en evt. videreføring til Partnerskap for Folkehelse. Bl.a. ønsker en å jobbe for å engasjere ungdom i en fadderordning rettet mot ungdom. Det er etablert et brukerkontor lokalisert ved Strannasenteret, og bestående av flere brukerorganisasjoner og frivillig sektor. Dette kontoret har egne åpningstider, og bidrar med sin kompetanse bl.a. inn i aktivitet og arbeidstreningstilbudet. På individuelt nivå skal de som ønsker det få utarbeidet individuell plan etter de retningslinjer som gjelder for dette arbeidet. Erfaringer og signaler man får i dette arbeidet hentes ut og overføres til systemnivå. Dette gjøres gjennom faste samlinger med koordinatorer for individuell plan. Planen gjenspeiler i stor grad de signalene vi har fått gjennom disse tilbakemeldingene. Vi vil fortløpende vurdere hvilken form brukermedvirkning skal ha, og målet er å finne samarbeidsformer som sikrer brukers innflytelse på tjenestetilbudet. Det vurderes gjennomført en brukerundersøkelse januar 2007, knyttet opp mot omstillingsprosessen i Tvedestrand kommune. 3.2 Kompetansehevende tiltak Det vil alltid være et kontinuerlig behov for kompetanseutvikling. Dette må sees i sammenheng med helse- og omsorgsavdelingens samt kommunens overordnede kompetanseplan. Kontinuerlig forbedring av tjenestetilbudet tilpasset brukergruppenes behov er sentralt. I dette inngår endringer i prioriteringer i tråd med ressurssituasjonen, og systematisk kompetanseheving i forhold til dette. 12

13 Flere medarbeidere i Tvedestrand kommune har gjennomført, er i gang med eller skal starte etter-/videreutdanning i psykisk helsearbeid, SEPREP, kognitiv terapi, rus og boligsosialt arbeid. Videre er det gjennomført omfattende opplæring i kommunale prosedyrer individuell plan, og dette settes opp hvert år i kompetanseplan. Det er gjennomført omfattende opplæring i terapeutisk mestring av vold, individuell plan og koordinatoropplæring. Det vises for øvrig til HO-avdelingens kompetanseplaner i planperioden. HO-avdelingen gjennomfører i forbindelse med budsjett- og økonomiplanarbeidet årlig rullering av kompetanseplan, og den totale opplæringsvirksomheten, for avdelingen, framgår av dette dokumentet. 4. TILTAK FOR VOKSNE OG BARN 4.1 Bolig og bistand i bolig Det er bygget en samlokalisert bolig med 6 enheter. I denne ytes det døgnkontinuerlig bistand. Psykisk helse er kontorplassert i dette bygget, i tillegg til egne ansatte i boligene. 4.2 Arbeid, arbeidsforberedende tiltak, aktivitet Aktivitet og arbeidstreningstilbudet har vært gjennom en omorganisering, som har resultert i et endret tilbud. En har ikke lenger tilbud basert på diagnoser, men tar utgangspunkt i interesser. I dette arbeidet har brukerne av aktivitet og arbeidstrening vært vesentlige bidragsytere til utforming av nytt tilbud. Tilbudet består i dag av: - grønn omsorg - fysisk aktivitet - lavterskeltilbud kafe - sansehage - div. aktiviteter som kurs, bingo, håndverk etc. I tillegg til dette har kommunen i regi av kulturavdelingen Miljøgruppa, som er et tilbud om arbeidsforberedende trening/aktivitet. Tvedestrand kommune bidrar med tilskudd til to arbeidsmarkedsbedrifter. 4.4 Økonomisk veiledning Mange personer med psykiske lidelser har også økonomiske problemer. Dette kan skyldes rus, eller ukritiske handlinger i enkelte faser (for eksempel i en manisk periode). For noen er det nødvendig med økonomistyring og nøye oppfølging, se pkt Helsestasjon Det jobbes innenfor 4 hovedområder som er helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste og miljørettet helsearbeid. Hovedoppgavene er å forebygge sykdom, skade og lyte og fremme fysisk, psykisk og sosial helse. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er den eneste enhet i kommunen som har det forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot hele barnebefolkningen (0-20 år). 13

14 Det primærforebyggende arbeidet på helsestasjon og skoler er et tilbud til alle. Det sekundærforebyggende arbeidet er ovenfor barnebefolkningen med utvidet behov for veiledning og støtte. 4.6 Hva gjøres for å fremme mental helse i dag, for barn og unge I tillegg til tradisjonell virksomhet har helsestasjonen de siste årene hatt et særlig fokus på psykiske lidelser og/eller rusmisbruk. Helsestasjonen har jobbet med og jobber med ulike typer problemstillinger innenfor psykisk helse. I hovedsak gjøres dette gjennom å gi veiledning og støtte gjennom ordinære konsultasjoner, ekstra veiledning individuelt, og hjemmebesøk. Mange av konsultasjonene har fokus på å styrke samspillet i familiene. Her brukes bl.a. MarteMeo (samspillmetode) og PMTO (parent management training) prinsipper i veiledning til familiene. Ansatte ved helsestasjonen erfarer at foreldre som strever med egen psykiske problemer, også i mange tilfeller, strever med å se/være sensitive ovenfor barnas signaler og behov. Tabell 5: Aktivitet 2006 psykisk helse ved helsestasjonen Hvem Antall Tilbud Familier med barn 0-6 år 17 Veiledning/hjemmebesøk Foreldre 8 PMTO-veiledning Familie/personer 5 Sorgsamtaler Ungdom 5 Samtaler selvskading Ungdom med psykisk lidelse og/eller 10 Samtaler rusproblematikk Ungdom med spiseforstyrrelser 13 Samtaler Foreldre og/eller barn med 16 Veiledning atferdsproblemer Gravide med psykiske problemer 12 Samtaler Barn med psykisk syke foreldre 25 Oppfølgingssamtaler og/eller rusmisbruk, mobbing m.m. Barn/unge med suicidalproblematikk 3 Oppfølging/samtaler Familier med psykiske Ca. 30 Tverrfaglige møter belastninger/lidelser Mødre med rusproblematikk 5 Oppfølging Ungdomsskolen, 10. klasse 90 Undervisning Hvordan kan rus ødelegge mine framtidsplaner 4.7 Oppfølging samhandling; voksne og barn Individuell plan skal tilbys alle med langvarige og sammensatte problemer. Det skal arbeides etter vedtatte prosedyrer, som ivaretar tverrfaglig og flerfaglig samhandling. Dette forplikter flere enn bruker og koordinator. Prosedyrer for individuell plan legger føringer for linjeledelse, systemkoordinator, fadder, og tiltakshavere, se pkt Fritid støttekontakter; voksne og barn Det er tilsatt fritidsformidler i 40 % stilling til rekruttering og koordinering av fritid og støttekontakter. Denne funksjonen er plassert i kulturavdelingen. Budsjettet for støttekontakter i HO-avdelingen er foreslått satt til kr , for 2007, og omfatter både barn og voksne. 14

15 5. HANDLINGSPLAN (vedlegg til økonomiplanen) Tiltak/tjenester (100 kr og i årsverk) Generelle tiltak Driftskostnader; husleie, leasing bil, kompetanse, støttekontakt, aktivitet, tilskudd Lisand og Durapart, tilskudd Mental helse, oppmuntring arbeidstrening Tiltak for voksne Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid. ( kr , 10,1 årsverk ) Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse ( kr , 4,25 årsverk ) Aktivitet/arbeidstrening ( kr , 1,3 årsverk ) Rehab fysioterapeut ( kr , 0,4 årsverk ) Miljøgruppa ( kr , 1,0 årsverk ) Tiltak for barn Helsestasjon og skolehelsetjeneste. ( kr , 4,94 årsverk ) Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge. ( kr , 0,4 årsverk ) Interkommunalt barnevern ( kr ) Rehab fysioterapeut ( kr , 0,4 årsverk ) Vedtatt budsjett 2006 Økonomiplanperioden Sum 1000 kr Herav øremerkede tilskudd over Opptrappingsplanen (1000 kr) Sum årsverk 22,8 23,05 23,3 23,3 23,3 Herav årsverk finansiert gjennom øremerkede tilskudd 6,3 7,35 8,4 8,4 8,4 * Årsverk finansiert gjennom øremerkede tilskudd i 2006 er; Bistand i boliger, 2,0 årsverk, Tilrettelagt behandlingstilbud, 2,9 årsverk, Helsestasjon, 1,0 årsverk, Annet forebyggende/, 0,4 årsverk.. For årene 2007 og 2008 blir det en økning pr. år på 1,05 årsverk, totalt 2,1 årsverk over øremerkede tilskudd. På tiltak bistand i boliger er 1,6 årsverk er allerede lagt inn, i 2006, men vil bli finansiert gjennom øremerkede midler i 2007 og 2008 med hhv 0,8 årsverk pr år. * I denne tabellen er ikke medtatt for eksempel hjemmebaserte tjenester, eller andre driftskostnader som ikke framkommer under generelle tiltak. M.a.o. foretatt en meget nøktern beregning av kostnader knyttet til psykisk helse. 15

16 * Tilskudd ressurskrevende bruker er satt til kr fra Oppsummering For planperioden gjelder følgende: Tiltakene for voksne videreføres i sin helhet ut planperioden. Det ble høsten 2005 etablert rus/psykiatritjeneste i forbindelse med overføring fra spesialisthelsetjenesten. Totalt er det opprettet 7,8 årsverk til denne tjenesten. Kommunen får ikke midler fra toppfinansieringsmodellen for ressurskrevende brukere før Det er forutsatt gjennom kommunestyrets vedtak i forbindelse med budsjett og økonomiplan både for 2004 og 2005 at denne tjenesten delvis finansieres via opptrappingsmidler ut planperioden. Tiltakene for barn og unge videreføres i sin helhet ut planperioden. I tillegg kommer vedtak om hvordan disponere tilskudd for årene 2007 og 2008, som gjøres av kommunestyrets behandling av planen desember Videre skal det arbeides med å etablere et lokallag av Mental helse våren Det skal vurderes gjennomført brukerundersøkelse, som knyttes opp mot omstilling Tvedestrand kommune innhold og organisering av tjenester. Informasjon om psykisk helse og kommunale tilbud innen psykisk helse til våre innbyggere skal bedres. 16