Psykisk helse og rusforebygging Kommunestyrets vedtak 8. februar 2012
|
|
- Eivind Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Psykisk helse og rusforebygging 2012 Kommunestyrets vedtak 8. februar 2012
2 Psykisk helse og rusforebygging Bakgrunn Organisering i kommunen Psykososialt arbeid for barn og unge Tjenester for voksne Brukermedvirkning Videreføring og styrking i Aktuelle dokumenter... 10
3 2 1. Bakgrunn Tradisjonelt har det vært et skarpt skille mellom fagfeltene rus og psykisk helse. Vi ser imidlertid at for mennesker som opplever problemer på begge felter er dette et uhensiktsmessig skille. Mennesker med langvarige og alvorlige psykiske problemer og rusproblemer har behov for et sammensatt tilbud. Siljan kommune vurderer det uhensiktsmessig å foreta en egen kartlegging innen rus og psykisk helse, men benytter seg av allerede etablerte undersøkelser og offentlige planer. Vi mener det er viktigere å se den enkeltes behov enn å lage gode statistikker og bruker derfor de etablerte samarbeidsfora i kommunen til å skaffe oss en oversikt over innbyggernes behov. Planen er et tverrfaglig samarbeid hvor psykiatrisk helsearbeider for tiden har sekretariatsfunksjonen. De enkelte tjenester har ansvaret for innspill til endringer og tiltak de ønsker å få med i planen. 2. Organisering i kommunen 2.1. Ansvarsfordeling Ansvaret for forebygging og behandling av psykiske lidelser hos voksne er tillagt Avdeling for Helse. Kommunen har en 100% stilling som psykiatrisk helsearbeider, hvorav for tiden 80% brukes spesifikt til dette arbeidet. Helsesjefen er kommunens psykiatrikoordinator, og bruker av ordinær arbeidstid til området. Ansvaret for forebygging og behandling av psykiske lidelser og ruslidelser hos barn og unge under 18 år er tillagt Avdeling for Oppvekst. Til denne avdelingen hører også barnehage, grunnskole, kulturskole og voksenopplæring som alle er viktige arenaer innen forebyggende psykisk helse. En barnevernkonsulent har videreutdanning i psykisk helse for barn og unge. Det foregår et tett samarbeid med SLT koordinator og helsestasjon. Det er ingen absolutt streng linje mellom psykisk helsevern for barn og psykisk helsevern for voksne. Det jobbes fleksibelt til det beste for brukeren. Barnevernkonsulent med videreutdanning i psykisk helse for barn og unge og psykiatrisk helsearbeider har kvartalsvise faste samarbeidsmøter, samt møter der hvor det er nødvendig i den enkelte sak. Ansvaret for forebygging og behandling av ruslidelser hos voksne er tillagt NAV-kontoret. Her er det opprettet et tverrfaglig samarbeid bestående av leder og veileder fra NAV, samt psykiatrisk helsearbeider og en representant for hjemmetjenestene fra Avdeling for Helse og SLT-koordinator fra Avdeling for oppvekst Helhetlig tenkning Ansatte i kommune skal samarbeide med brukere og pårørende om å finne tiltak som passer for den enkelte. Det er viktig å opparbeide tillit og vise respekt. Det er en viktig verdi å ta seg tid til samtale og å yte helhetlig omsorg. Det er viktig å se hele mennesket og ikke bare diagnosen. Fokus på psykisk helse og rus ligger i det ordinære arbeidet hos eksempelvis lege, fysioterapeut, helsestasjon, barnevern, NAV og i pleie- og omsorgstjenestene. Psykisk helse og rus er ett av flere tema
4 3 som tas opp i ulike samarbeidsfora, både knyttet til enkelte brukere og til administrative / faglige spørsmål. En arbeidsgruppe er i ferd med å revidere mal for utarbeiding av individuelle planer (IP). Det er brukere/pasienter med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester som har rett til IP. Individuell plan utarbeides sammen med bruker og det opprettes tverrfaglige ansvarsgrupper med en koordinator. Ved at alle hjelpetjenester for barn og unge nå er samlet i en avdeling, vil det være lettere å følge opp behov i forhold til psykisk helse hos barn og unge. Vi ønsker å bruke kommunens ressurser innenfor dette feltet på en fleksibel måte og psykiatrisk helsearbeider kan benyttes i arbeidet med barn og unge der hvor det synes hensiktsmessig. Kommunen har tjenestebeskrivelser på ulike felt. Disse vil bli oppdatert ved behov og skal sikre standarder på tjenester, kapasitet og tilgjengelighet. Kommunen har egne hjemmesider med oppdatert informasjon på Koordinerende enhet Den nye lov om helse og omsorgstjenester krever at kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Vi er i oppstartfasen med å få organisert dette Samhandlingsreformen I juni 2009 la regjeringen fram den mye omtalte samhandlingsreformen, som omhandler samhandling og koordinering mellom ulike tjenestenivåer. Her gis en rekke begrunnelser for hvorfor det er viktig å forbedre samhandlingen i helsevesenet, mellom kommuner, fastleger, helseforetak og andre. Regjeringen legger i meldingen også fram en rekke tiltak for å forbedre samhandlingen og samarbeidet. En del av disse tiltakene vil det bli arbeidet videre med å konkretisere før reformen innføres for fullt fra Samhandlingsreformen vektlegger en klarere pasientrolle, der pasienten har innflytelse på tjenestene vedkommende mottar (st.meld. nr ). St.meld. 25 ( ) vektlegger et felles verdigrunnlag for både kommuner og spesialisthelsetjeneste. Dette kan innebære endrede samarbeidsrutiner på psykiatri og rusfeltet Folkehelse Fylkestinget i Telemark vedtok i sak nr 01/2004 at det skulle utarbeides et forslag til folkehelseprogram for Telemark. Siljan kommune har siden februar 2010 hatt en egen folkehelsekoordinator i 20% stilling. Dette ble tillagt stillingen til psykiatrisk helsearbeider. Folkehelsearbeid er et samfunns samlede innsats for å fremme befolkningens helse og for å unngå sykdom og plager. Alle innbyggere i Siljan er målgruppe i folkehelsearbeidet, men i de enkelte tiltakene
5 4 vil fokuset være rette mot utvalgte grupper. Folkehelsearbeidet skal bidra til å fremme det som er positivt og redusere det som er skadelig. Kulturelle møteplasser er viktig for opplevelsen av livskvalitet. Vår samlede folkehelse er ikke bare et resultat av den enkeltes valg, men også hvordan samfunnet fungerer. Det er et samfunnsansvar å legge til rette for gode forutsetninger slik at innbyggerne kan ta ansvar for sin egen helse. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å bygge trygge gang og sykkelstier, mens innbyggerne har ansvaret for å bruke dem i stedet for å gå langs farlige veier. Vi skal ha det helsefremmende og forebyggende aspektet med oss i alt vi gjør, dette gjelder også for tiltak innen psykisk helse og rusforebyggende arbeid. 3. Psykososialt arbeid for barn og unge 3.1. Forebyggende tiltak barn og unge (SLT) Kommunen har 50 % SLT- koordinator. SLT står for Samordning av Lokale Kriminalitets Forebyggende Tiltak. SLT-koordinator, sammen med andre fagpersoner, skal prøve å få oversikt over 1) hva som er de største utfordringene for ungdom i kommunen, 2) hvem som er spesielt utsatt for å havne i enda større vansker og 3) hvordan gi best mulig hjelp til å mestre livet og unngå rus og kriminalitet. SLT er en samordningsmodell og arbeidet i kommunen organiseres med en arbeidsgruppe og en styringsgruppe. Arbeidsgruppa består av helsesøster, barnevernkonsulent, rektorer på henholdsvis ungdomsskole og barneskole, kulturleder, barnehageleder/barnetalsperson, lensmann og SLT-koordinator. Arbeidsgruppa møtes etter behov, ca annenhver måned. Styringsgruppa møtes 1 gang årlig og består av ordfører, lensmann, rådmann, helsesjef, oppvekstsjef, repr. fra frivillige organisasjoner (SIL), leder av Kommunalt foreldreutvalg (KFU), samt SLT-koordinator. SLT-koordinator har deltatt på SLT-samlinger med de øvrige Grenlands kommunene. Grupper for jenter og gutter på ulike alderstrinn både på barne- og ungdomsskole er et satsingsområde innen forebygging. I flere år er det også gitt tilbud om aktiviteter i sommerferien for en del barn og ungdom fra 8 15 år. SLT-koordinator er også koordinator for det rusforebyggende programmet Kjærlighet og grenser. SLT-koordinator har faste månedlige samarbeidsmøter med lensmann. Det arbeides kontinuerlig med å ha en føler ute for ungdomsmiljøet i kommunen, diskutere risikofaktorer og innsatsområder. Årlig utarbeides en egen rapport om SLT-arbeidet Forebyggende programmer ICDP (International Child Development Program) Flere ansatte i avdeling for oppvekst har gjennomgått ICDP-opplæring via Bufetat og er sertifiserte kursledere. ICDP er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. Gjennom programmet ønsker en å styrke foreldre sin tro på seg selv og sine egne vurderinger gjennom å gjøre foreldrene bevisste på egne verdier og oppfatninger i forhold til barna og oppdragelsen, og om hvordan disse oppfatningene blir omsatt i praksis. Programmet fokuserer på foreldres ressurser, og ikke på feil og mangler. Tilbud om foreldreveiledning skjer i hovedsak i grupper. I
6 har det vært ICDP-gruppe på helsestasjon, på voksenopplæringa, for foreldre med barn som har Asberger syndrom og for barnehage-/sfo-ansatte. Det planlegges oppstart av nye grupper for Zero (anti-mobbe program) Anti-mobbe programmet Zero er implementert både i barneskole og ungdomsskole. Null- toleranse overfor mobbing, aktiv involvering i hele skolemiljøet og forpliktelse er sentralt i Zero - programmet. På skolene er det bygd opp kompetanse om mobbing, det er arbeidet med holdninger og det er innført rutiner og konkrete tiltak i skolemiljøet for på denne måten å forhindre mobbing. I tillegg har begge skolene andre psykososiale programmer som supplerer læreplanen og som også bidrar til å styrke elevenes muligheter for å ta i mot læring. Disse programmene presenteres under. Barneskole: ART (Aggression Replacement Training) ART er et undervisningsopplegg for reduksjon av atferdsvansker hos barn, ungdom og voksne. Programmet retter seg hovedsakelig mot barn og ungdom som står i fare for å utvikle atferds problemer eller har utviklet atferdsproblemer. Også barn og ungdom uten utfordrende atferd kan dra stor nytte av treningen. På Midtbygda skole er det utdannet flere ART-instruktører. Steg for steg Dette programmet er brukt i de yngre klassene og fokuserer på utvikling av empati, impulskontroll og mestring av sinne. I Steg for steg er det mye bruk av rollespill og de voksne/lærerne er rollemodeller for elevene. Kjærlighet og Grenser Kjærlighet og Grenser er et rusforebyggende og familiestyrkende program for elever og foreldre på 7. klassetrinn. Programmet består av 2 familiesamlinger på kveldstid (elev og foreldre sammen), 6 elevsamlinger på dagtid og 6 foreldresamlinger på kveldstid. Elevene har dette inn i sin timeplan, mens foreldrenes deltakelse er frivillig. Temaer på samlingene er familiens styrker, drømmer og mål, se hverandre og lytte til hverandre, vennepress, digitale medier, ros og oppmuntring, risiko og beskyttelse, sette pris på foreldrene. Bakgrunn for å tilby dette programmet på 7. trinn er for å være i forkant av eventuell problemutvikling (forebygge før problemene oppstår). Ungdomsskole: MOT MOT i ungdomsskolen er et helhetlig pedagogisk program der elevene møter MOT 15 ganger over 3 år. Gjennom dialog, øvelser, rollespill og ung- til-ung formidling bevisstgjøres ungdom til å ta vare på hverandre og ta egne valg og vise mot. MOTs mål er å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø. En uavhengig forskningsrapport viser at MOT har positiv effektiv når det gjelder forebygging av mobbing, utvikling av selvtillit og optimisme, samt tro på egne krefter og mot. I kommunen er det rekruttert lokal MOT-leder, MOT-koordinator og MOT-instruktører. FRI FRI er et undervisningsprogram i ungdomsskolen. Målet er å forebygge bruk av snus og røyk. Metodene elevene lærer seg handler om hvordan de kan ta selvstendige valg og sette egne grenser.
7 Barneverntjenesten Kommunen har ca 175 % stilling i barneverntjenesten fordelt på tre ansatte, i tillegg kommer ledelsesfunksjon (barnevernleder). Saksbehandling og tiltak er hjemlet i lov om barneverntjenester. Formålet er å sikre barn og unge under 18 år gode levekår og utviklingsmuligheter Habiliteringstjenesten for barn og unge Kommunen har 75 % stilling innen habilitering av barn/unge under 18 år. Stillingsprosenten er fordelt på tre ansatte. Ansvarsgrupper, utarbeidelse av individuelle planer, avlastning og støttekontakter er arbeidsoppgaver innen dette feltet. Habiliteringstjenesten har også oppfølgning av støttekontakter, avlastere og gruppeledere Helsesøster og helsesøsterassistent Det er 140 % helsesøsterressurs i kommunen, fordelt på to helsesøstre i hhv 80 % og 60 % stilling. Helsestasjonsassistenten har 30 % stilling. Assistentstillingen er brukt slik at det alltid er en person til stede for å ta imot mor/far og barn når de kommer til helsestasjonen. Hun avlaster også helsesøstrene i en del kontorarbeid. Helsesøster på helsestasjon har konsultasjoner for de minste barna og deres foresatte. Hun gir råd og veiledning, følger barnets utvikling og tilbyr vaksinasjoner. Hun tilbyr hjemmebesøk og barselgrupper. Helsesøster i skolehelsetjenesten har faste oppgaver som vaksinasjoner, 2.klasse samtaler, 8.klasse samtaler samt høyde- og vektkontroller. Hun har også noe undervisning og opplysningsvirksomhet. Skolens elever og foresatte kan oppsøke helsesøster for veiledning, samtaler eller rådgivning. Helsesøstertjenesten har lege og og fysioterapeut som samarbeidspartnere. I tillegg samarbeides det med skole, barnehage, PPT og barneverntjenesten. Taushetspliktens lover ligger til grunn for alt samarbeid. Tjenesten er gratis, skal være et lavterskeltilbud og er en lovpålagt tjeneste til barn og unge fra 0 20 år Pedagogisk-psykologisk tjeneste Pedagogisk-psykologisk tjeneste er en rådgivingstjeneste som gir rettleding til hjemmet, eleven, barnehagen/skolen når det er knyttet bekymringer til barn/unges utvikling og/eller opplæring. Pedagogisk-psykologisk tjeneste er hjemlet i Opplæringslova 5-6. Arbeidet i PPT forholder seg til opplæringsloven og dens forskrifter. Tjenesten er gratis. Oppmelding til PP-tjenesten skal alltid skje i samråd med den det gjelder og foresatte. Barn/unge under 15 år henvises av foresatte selv, eller i samråd med barnehage/skole/helsestasjon. Foresatte kan ta direkte kontakt med PP-tjenesten. Unge over 15 år kan ta initiativ til henvisning selv, eventuelt i samarbeid med foresatte og skolen. Henvisninger behandles fortløpende. PP-tjenesten i Siljan yter hjelp til barn og unge fra 0-16 år. Når den unge går i videregående skole, er det den PP-tjenesten som er knyttet til den skolen eleven går på, som yter hjelp til eleven videre. Pedagogisk-psykologisk tjeneste skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering der loven krever det, når barnet/ungdommen ikke har, eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Dette gjelder først og fremst vurdering om behov for spesialpedagogiske tiltak for
8 7 barn i førskolealder, elever i grunnskolen, videregående skoler og i voksenopplæring på grunnskolens område. Opplæringsloven krever også sakkyndig vurdering i en del andre tilfeller, blant annet tidligere eller utsatt skolestart, fritak fra opplæringsplikten, tegnspråkopplæring, punktskriftopplæring for blinde og sterkt svaksynte elever, søknad om inntil to års ekstra videregående opplæring, søknad om inntak på særskilt valgt utdanningsprogram på videregående trinn 1. Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste. Uttalelsen fra PPT er et ledd i saksforberedelsen før det fattes vedtak om spesialundervisning mv. PP-tjenesten samarbeider med de andre hjelpetjenestene i vår kommune etter samtykke fra foresatte Psykomotorisk fysioterapi Kommunen har et 20 % driftstilskudd til psykomotorisk fysioterapeut. Det er en del av fysioterapitilbudet i kommunen. Psykomotorisk fysioterapi er en spesialistutdanning for fysioterapeuter innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer som en helhet i et kontinuerlig samspill med omgivelsene. Hvordan vi har det gjør også noe med kroppen. Barn /unge kan av ulike grunner stå i vanskelige livssituasjoner. Dette kan komme til uttrykk som vondter i kroppen som hodepine, vondt i magen, søvn problemer og liknende. Ved psykiske vansker er kroppslige problemer ofte en del av symptombilde. Målet med behandlingen er at barnet/ungdommen skal kunne reflektere om seg selv og bli bevisst egne kroppslige reaksjoner, endre pust/spenningsmønster/vaner som igjen kan lette symptomene. Fysioterapeuten bidrar til at barnet/ungdommen forstår sammenhengen mellom holdt pust, spente muskler og for eksempel vondt i hodet. Det må henvises fra lege til psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten er en del av kommunehelsetjenesten og samarbeider med andre tjenester i kommunen etter samtykke fra foresatte/ungdom. Psykomotorisk fysioterapi ble opprettet som et tilbud i Barn og unge prioriteres. Det er ventelister. Kommunen har 20 % psykomotorisk fysioterapeut. Hovedfokus har vært å videreføre den arbeidsformen som ble startet opp i Det har derfor vært lite endringer. Det har fra første dag vært venteliste og barn/unge prioriteres Samarbeidsrutiner barn Psykisk helse for barn og unge og psykisk helse for voksne har kvartalsvise faste møter. Tiltaksteam barn og unge møtes ca to ganger pr halvår. Her møter barnevern, habilitering, helsesøstrene, pp-rådgiver, fysioterapeut, skolelege, samt representanter for skole og barnehage. Psykiatrisk helsearbeider møter ved behov. Det vurderes nå om tiltaksteam barn og unge kan legges til planlagt koordineringsenhet i kommunen. Det er innarbeidet fast halvårlig samarbeidsmøter Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
9 8 4. Tjenester for voksne 4.1. Psykiatrisk helsearbeider Siljan kommune har 100 % stilling med krav om videreutdanning i psykisk helsearbeid. Fra og med februar 2010 har 20 % av denne stillingen blitt brukt til å være folkehelsekoordinator i kommunen. Dette vil fortsette i Psykiatrisk helsearbeider tilbyr samtaler, veiledning, gåturer, miljøterapeutisk oppfølging og gruppeaktivitet. Det kan også tilbys hjelp til å oppsøke annet helsepersonell og offentlige kontorer. Hjelpen tilpasses den enkelte brukers behov og ønsker. Psykiatrisk helsearbeider er lett tilgjengelig for avtaler, arbeider fleksibelt og har kort ventetid. Psykiatrisk helsearbeider mottar jevnlig veiledning hver måned fra psykiatrisk sykehusavdeling og deltar i faste møter på helseavdelingen og med andre samarbeidsparter i og utenfor kommunen. Psykiatrisk helsearbeider samarbeider tett med andre instanser både intern i kommunen og i spesialisthelsetjenesten og deltar i ansvarsgruppemøter. Det samarbeides tett med fastleger. Brukere med sammensatte tjenestebehov får tilbud om individuell plan og ansvarsgruppe. Alle flyktninger som kommer til kommunen får tilbud om samtaler med psykiatrisk helsearbeider. Psykiatrisk helsearbeider er primus motor i markering av verdensdagen for psykisk helse i kommunen Rusforebyggende arbeid Det formelle ansvaret for rusforebyggende arbeid i Siljan kommune ligger hos NAV og de har 40% stilling til dette. Imidlertid er det viktig å presisere at personer med rusproblemer for øvrig nytter det ordinære tjenestetilbudet i Siljan kommune på lik linje med alle innbyggere i kommunen. Ansvaret for behandling og oppfølging vil ligge på de enkelte deltjenester i kommunen som tidligere. Det ble i 2010 startet et tverrfaglig samarbeid om rusforebyggende arbeid bestående av leder og veileder fra NAV, samt psykiatrisk helsearbeider og en representant for hjemmetjenestene fra Avdeling for Helse og SLT koordinator fra avdeling fra oppvekst. Vårt hovedfokus ligger på forebygging Behandlingstilbud til personer med dobbeltdiagnoser For denne gruppen kreves utstrakt bruk av hjelp i hjemmet. Oppfølgingen koordineres mellom NAV og Avdeling for Helse. Hjelpen har dels vært i form av miljøarbeid utført av psykiatrisk helsearbeider, hjemmetjenestene, oppfølging på blant annet økonomi fra NAV, eksternt engasjerte støttekontakter og dels ved å yte ekstra tilskudd til sosial trening og aktiviteter. Denne form for hjelp er krevende, fordi hjelpen må gis en til en ved hjemmebesøk og dekke mange områder av brukers hverdag. Utstrakt bruk av hjelp i hjemmet til faste tider og med fast personale, skaper trygghet, stabiliserer sykdomsbildet og forhindrer tilbakefall. For å unngå at tilbudet blir sårbart er det opprette et tett samarbeid mellom psykiatrisk helsearbeider, hjemmetjenestene og NAV rundt disse brukerne. Alle brukerne i denne gruppen har ansvarsgrupper. Brukerne får tilbud om individuell plan og ansvarsgruppe.
10 Psykomotorisk fysioterapi Kommunen har et 20 % driftstilskudd til psykomotorisk fysioterapi. Det er en del av fysioterapitilbudet i kommunen. Psykomotorisk fysioterapi er en spesialistutdanning for fysioterapeuter innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer som en helhet i et kontinuerlig samspill med omgivelsene. Hvordan vi har det, gjør også noe med kroppen vår. Mennesker med ulike former for kroppslige og psykiske lidelser kan ha nytte av denne formen for fysioterapi. Psykomotorisk fysioterapeut jobber med et bredt spekter av funksjonsproblemer som anspenthet, muskel-og skjelett lidelser, astma og andre former for pustebesvær og lidelser som leddgikt og hofteleddsslitasje, samt psykiske lidelser med ulik alvorlighetsgrad som spiseforstyrrelser, angst, depresjon, schizofreni, post traumatisk stress lidelse med mer. Det er to hovedmåter å behandle på; omstillende og støttende behandling. Disse kan også kombineres. Pasientens tilstand og ressurser, egne vurderinger og livssituasjon er avgjørende for valg av målsetting og metode. Det må henvises fra lege til psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten er en del av kommunehelsetjenesten og samarbeider med andre tjenester i kommunen etter samtykke fra pasient. Psykomotorisk fysioterapi ble opprettet i kommunen i Det er ventelister Pleie- og omsorgstjeneste Enkelte personer får dagtilbud på sykehjemmet. Tilbudet tilrettelegges den enkelte og involverer personale fra de fleste deltjenestene våre. Medarbeidere fra avdelingen deltar i ansvarsgrupper og utarbeiding av individuelle planer. På dagtid arrangeres mandagsbingo og fredagskafé til beboere ved sykehjemmet og hjemmeboende. Sykepleiere i hjemmetjenestene og psykiatrisk helsearbeider samarbeider om, og har regelmessig oppfølging av pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser. Flere personer får oppfølging i form av hjemmebesøk og medisinutlevering. Psykiatrisk helsearbeider og spesialsykepleiere har regelmessig oppfølging av pasienter med psykiske lidelser. Hjemmetjenestene har ansvaret for utlevering og administrering av medikamenter, herunder observasjon i forhold til virkning og bivirkninger av medikamenter. De følger også opp generelle helsespørsmål. De følger opp ernæringsstatus og iverksetter nødvendige tiltak som f.eks tilkjørt middagsmat. De tilbyr også oppmuntring og veiledning i forhold til ivaretakelse av egen helse og hygiene, samt at det tilbys praktisk hjelp i huset til de som har behov for det. Hjemmetjenestene samarbeider tett med andre instanser og deltar i ansvarsgruppemøter Bofellesskap for funksjonshemmede Beboerne får tilbud om individuelt tilpasset aktivitet og felles aktivitet. Det er ukentlig aktivitet for fellesskapet og det arrangeres ofte utenfor boligen. Det har blant annet blitt arrangert grillturer, kino og flere besøk på Tveitan gård med aktiviteter som baking, maling og deltagelse i gårdsdrift. Alle medarbeidere har obligatorisk frammøte til personalmøter på kveldstid. Primærkontaktene har eget møte hver 6.uke på dagtid. Det innhentes ekstern veiledning / opplæring i særlige problemstillinger vedrørende den enkelte bruker. Personalet som ønsker det mottar veiledning fra ekstern veileder. Hovedoppgaven for personalet er å ivareta beboerens totale livssituasjon på best mulig måte i samarbeid med den enkelte beboer.
11 Tilrettelagt sysselsetting Brukere som mottar uføretrygd har arbeidstilbud som Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA) på ulike bedrifter innenfor Grep-konsernet, som er interkommunalt eid og drevet Samarbeidsrutiner voksne brukere Helseavdelingen har ledermøte hver 14. dag. Her møter helsesjef, pleie-og omsorgsleder, sjefsfysioterapeut, psykiatrisk helsearbeider, helsesekretær fra legekontoret og boveileder. Det er innarbeidet fast halvårlig samarbeidsmøter med Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Skien (voksenpsykiatri).det er utarbeidet skriftlig samarbeidsavtale med DPS Skien. 5. Brukermedvirkning I evaluering av tiltak er den aktuelle bruker alltid en sentral aktør, likedan i ansvarsgrupper og utarbeiding av individuelle planer. Psykiatrisk helsearbeider, barneverntjenesten og habiliteringstjenesten gjennomfører egen brukerevaluering av tjenestene. Brukerundersøkelse gjennomføres årlig i desember måned eller ved avslutning av tiltak. NAV har årlig brukerundersøkelse. Vi har en brukerrepresentant som deltar i samarbeidsmøter med DPS og i planarbeidet. 6. Videreføring og styrkning i 2012 Tjenestene vil i hovedsak bli videreført på samme nivå som i Aktuelle dokumenter Budsjett 2012 Økonomiplan Lov om helse og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Tjenestebeskrivelser på ulike områder (
Psykisk helse og rusforebygging 2013. 12. februar 2013 Kommunestyrets vedtak
Psykisk helse og rusforebygging 2013 12. februar 2013 Kommunestyrets vedtak 1. Bakgrunn... 2 2. Organisering i kommunen... 2 3. Psykososialt arbeid for barn og unge... 4 4. Tjenester for voksne... 8 5.
DetaljerPsykisk helse 2008-11. Kommunestyrets vedtak 18. desember 2007
Psykisk helse 2008-11 Kommunestyrets vedtak 18. desember 2007 Psykisk helse 2008-11 1. Bakgrunn 2. Kommunale dokumenter opptrappingsplan, budsjett, økonomiplan 3. Fordeling av statstilskudd psykiatri 2007
DetaljerNotat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033
Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerHandlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE
Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det
DetaljerSAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING
Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen
DetaljerTILBUDSOVERSIKT. Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune.
TILBUDSOVERSIKT Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune. 0-6 år Tilbud Hva er dette For hvem Hvor/når Kontakt/ Telefon nummer Ressursteam COS-P Circle of security. ICDP
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerPsykisk helse 2009-12. Kommunestyrets vedtak 16. desember 2008
Psykisk helse 2009-12 Kommunestyrets vedtak 16. desember 2008 1. Bakgrunn... 2 2. Kommunale dokumenter... 2 3. Fordeling av statstilskudd psykiatri 2008... 2 4. Vurdering av tiltak delfinansiert ved statlige
DetaljerHandlingsplan for SLT/Politiråd
SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre
DetaljerROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte
ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten
DetaljerSaksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg
DetaljerAnne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker
Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere
DetaljerSkoleåret 2013 / 2014
Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerErfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune
ÅFJORD KOMMUNE Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune Laila Refsnes Åfjord kommune Innbyggere pr.2016: 3275 Fritidskommune-»hyttekommune» Kommunesenter med kommuneadministrasjon,
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
DetaljerFrambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerMULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.
MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:
DetaljerSamhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene
Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerFamilieprogrammet Kjærlighet og Grenser
Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Kurs Steinkjer 2010 16.12.2010 1 Kjærlighet og Grenser Målsettinger: Forebygge bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant tenåringer Styrke kommunikasjon
DetaljerTILBUDSOVERSIKT. Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune.
TILBUDSOVERSIKT Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune. 0-6 år Tilbud Hva er dette For hvem Hvor/når Kontakt/ Telefon nummer Ressursteam COS-P Circle of security. ICDP
DetaljerKommunalt foreldreutvalg Levanger kommune 20.mai 2010
Kommunalt foreldreutvalg Levanger kommune 20.mai 2010 PPT Levanger Bjørg Holmen, fagleder PPT Levanger, mai 2010 1 Innhold PPT: 1. Hvem er vi 2. Hva gjør vi, hvorfor og for hvem 3. Hvem kontakter oss for
DetaljerFørsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune
Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerGjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.
Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for
DetaljerÅrsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Nygård Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser
DetaljerSvar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015
Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Rådmannen i Drammen, 12. juni 2015 1 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Spørsmål fra
DetaljerSkole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.
Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster
DetaljerKommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009
Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr 301 Bydelsnr 13 Ansvarlig for innholdet i skjemaet Tommy Grotterød E postadresse
DetaljerInformasjonshefte om støttekontakttjenesten
Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)
KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for
DetaljerFra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt
Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerSJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerHol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre
Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).
DetaljerPPTs rolle i skolen. KUO plan
PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerOPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen
OPPFØLGING AV FRAVÆR Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur xx.xx.2016 1 Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt udokumentert
DetaljerPSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI
PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner
DetaljerNettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken
Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerTVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]
Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerTverrfaglig samarbeid for barn og unge
Tverrfaglig samarbeid for barn og unge Illustrasjon: Anne Hvål Samarbeidsmodell og samarbeidsrutiner MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID I BAMBLE KOMMUNE Samarbeidsmodellen skal bidra til godt samarbeid og
DetaljerBoligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)
Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med
DetaljerSKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester
God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler
DetaljerOMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE
Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene
DetaljerOktoberseminar 2011 Solstrand
Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
DetaljerForebyggende tiltak for barn, ungdom og familier
Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier Tilbud i gruppe og for den enkelte Enhet familie og helse tilbyr ulike grupper for barn, ungdom og foreldre, i tillegg til ulike tiltak for enkeltbarn/ungdom
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerUngdomskontakten i Enhet for rus og psykisk helse
Ungdomskontakten i Enhet for rus og psykisk helse Ungdomskontaktens mandat 1. Formål : «Ungdomskontakten yter helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene gis med formål om at ungdom/unge
DetaljerHurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016
Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell
DetaljerKoordinatorforløpet Haugesund kommune 1
Koordinatorforløpet 31.10.2017 Haugesund kommune 1 Individuell plan/koordinator fra lov til praksis Lovverk/forskrift/veileder koordinator Bruker Kommune 31.10.2017 Haugesund kommune 2 Lovverk og forskrifter
DetaljerPRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten
PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2
DetaljerTjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF
Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare
DetaljerOm individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no
Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerIndividuell plan (IP)
Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient
DetaljerVelkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus!
Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! - Lover og forskrifter - Koordinerende enhet - Koordinatorrollen - Sampro som samhandlingsverktøy - Hvorfor registrering og dokumentasjon Ingeborg Laugsand,
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»
DetaljerINDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator
INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerTjenestekartlegging - Oversikt over dagens tilbud sist oppdatert pr
Vedlegg 2 Tjenestekartlegging - Oversikt over dagens tilbud sist oppdatert pr 23.08.16 Tjenestetilbud Dagsenter/aktivitetssenter Barnevern Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmor Skolehelsetjeneste
DetaljerLPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerFøringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune
Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver
DetaljerFamilieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering
Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere
DetaljerForskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerRus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15
Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og
DetaljerTilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland
Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007 En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Tilsyn - formål Målet med tilsynet er å undersøke om og hvordan kommunen etterlever myndighetskravene
DetaljerBerg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
DetaljerINFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE
INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne
DetaljerBarn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud
Barn og familie Budsjettseminar 29.9.16 Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud 1 Organisering Barne- og familiesjef Sosialtjenesten i NAV Hadeland Barnevern Pedagogisk psykologisk tjeneste Jordmor
DetaljerEt informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland
Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerAvdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas
Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem
DetaljerIndividuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?
Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til
DetaljerStafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1
Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerFORELDRE/FORESATTE TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV
FORELDRE/FORESATTE TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV Kartlegg og fang opp pårørendes behov for støtte Snakk med pårørende om sammenheng mellom deres kapasitet, belastninger og helse kort og lang sikt Bidra
DetaljerMarit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512
Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte
DetaljerHelsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????
Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)
DetaljerRehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering
Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerCasebasert Refleksjon
Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker
DetaljerTverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider
Detaljer