Handlingsrommet i EØS for norsk kommunesektor

Transkript

1 Handlingsrommet i EØS for norsk kommunesektor Åse Erdal, Leder KS Europakontor Brussel KS Midt-Norge: Skolesjefer Trøndelag, 13. januar 2011

2 Belgia hvit flekk på Europakartet?

3 Belgia Belgiske revolusjon i 1830 Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk: Nederlandsk, fransk, tysk Tre regioner (= delstater): Flandern, Vallonia, Brussel. Utstrakt regionalt selvstyre Nasjonalt motto: Enighet gir styrke 10,7 millioner innbyggere 30,528 km², 350 pers/ km² (Norge dagers regjeringsforhandlinger

4 Disposisjon 1. Hvilket blikk har KS på EU? 2. «Glokaliseringen» (lokalt-regionaltnasjonalt-europeisk-globalt) 3. EØS og norsk kommunesektor 4. Virkemidler 5. Hvilket handlingsrom? 6. Hvordan jobber KS? 7. Er det noe vits?

5 1. Hvilket blikk har KS på EU?

6 Ser EU nedenfra - fra Kommunenes og Regionenes Europa Kilde: Europakommmisjonen

7 Ser EU fra nord Kilde: Nordregio

8 Setter Norge på Europakartet Kilde: Regionkomiteen

9 2. «Glokaliseringen» Lokalt regionalt nasjonalt europeisk - globalt

10 Om kommunesektoren og globaliseringen God løsning av oppgaver i nasjonal forvaltning forutsetter internasjonalt utsyn og involvering av internasjonale aktører Globaliseringens sammenveving av det globale, det nasjonale og det lokale øker den utenrikspolitiske betydningen av hvordan det norske samfunnet er organisert Internasjonalisering av forvaltningen involverer også lokalforvaltningen. Kommunale og fylkeskommunale oppgaver er nå sterkt involvert i internasjonale oppgaver og i internasjonalt samarbeid Internasjonale spørsmål og samordningsbehov påvirker tjenesteyting (i kommuner) St. meld. nr. 15 ( ) - Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk

11 Om kommunesektoren og europeiseringen Kommunesektoren blir (..) sterkt berørt av de beslutninger som tas i Europa. Stadig større del av kommunes oppgaver og tjenester reguleres av regelverk som Norge skal iverksette gjennom EØS det finnes stadig flere muligheter til å få støtte til utviklingsprosjekterog arbeid gjennom europeiske finansieringsordninger og programmer Det er dermed et slående misforhold mellom betydningen EØS har for norske kommuners hverdag og den interesse kommunale aktører har for å gjøre seg kjent med og påvirke de prosesser der politikken vedtas NIBR-rapport 2008:12 - Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen

12 Europautredningen NoU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU. Framlegges 17. januar Faktabasert (500 sider), få anbefalinger Høring 3 måneder Følges opp av Stortingsmelding høst 2012 (september/oktober) KS gitt to skriftlige innspill: - om EØS-avtalens berøring med kommunesektoren (januar 2011) - Om offentlige anskaffelser (august 2011)

13 3. EØS og norske kommuner

14 Norske kommuner og EØS Samfunns- utvikler Innkjøper Arbeidsgiver Eier Kommune/fylke Tilsyns- myndighet Tjeneste- produsent

15 Tjenesteprodusent Skole og utdanning: mål, handlingsplaner, statistikk, måleindikatorer, studieopphold satsingsområder Pasientrettigheter ved behandling i utlandet Mat, som eier av storkjøkken og kafe Trønderkommunen Helse: bestemmelser som angår næringsmidler, tobakk, alkohol, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, blod/celler/vev Universell utforming Narkotikaforebygging (program) IKT: elektroniske kartdata, digitale læringsressurser for bruk i skole, kulturelt innhold (digitale bibliotek), e-helse Helseberedskap: v/ smittsomme sykdommer og evt terrorhandlinger med bruk av biologisk og kjemiske våpen

16 Tjenesteprodusent Trønderkommunen Samfunnsutvikler Kommunal planlegging -> konsekvensutredninger -> planprogram Boligpolitikk: Boplikt Offentlig støtte

17 Tjenesteprodusent Trønderkommunen Samfunnsutvikler Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for lovregulerte yrker Fri bevegelighet for personer og arbeidstakere Mer sammenlignbar utdanning; bachelor, master Arbeidsgiver HMS;farlige stoffer,verneutstyr,sikre arbeidsplasser,stress Partssamarbeid: Midlertidig ansatte, deltidsarbeid, fødselspermisjon. Nå: arbeidstid Statistikkproduksjon Livslang læring Likestilling

18 Tjenesteprodusent Trønderkommunen Samfunnsutvikler Eier Arbeidsgiver Regelverk om offentlig støtte

19 Anskaffelsesregelverket Norge: Kr , alle tjenester, Kofa Tjenesteprodusent Innkjøper Trønderkommunen Samfunnsutvikler Eier Arbeidsgiver

20 Miljøkonsekvensanalyser; luft, støy, kjemikalier Lokal forurensningsmyndighet, gi utslippstillatelser Avløpsdirektiv for vann Direktiv for luftkvalitet Tilsynsmyndighet Tjenesteprodusent Innkjøper Trønderkommunen Samfunnsutvikler Eier Arbeidsgiver

21 Helse: bestemmelser som angår næringsmidler, tobakk, alkohol, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, blod/celler/vev Helseberedskap: v/ smittsomme sykdommer og evt terrorhandlinger med bruk av biologisk og kjemiske våpen Pasientrettigheter ved behandling i utlandet. IKT: Sperremekanisme mobil og pc Landbruk: mattrygghet, fôr og dyrehelse Skole og utdanning: mål, handlingsplaner, statistikk, måleindikatorer, studieopphold, satsingsområder Universell utforming Narkotikaforebygging (program) Mat, som eier av storkjøkken og kafe IKT: ektroniske kartdata, digitale læringsressurser for bruk i skole, kulturelt innhold (digitale bibliotek), e-helse Kommunal planlegging -> konsekvensutredninger Boligpolitikk: Boplikt Transport: regelverket for avgifter Hjemfallsretten Miljøkonsekvensanalyser; luft, støy, kjemikalier Lokal forurensningsmyndighet, gi utslippstillatelser Avløpsdirektiv for vann Direktiv for luftkvalitet Anskaffelsesregelverket, kr , alle tjenester, Kofa Regelverk om offentlig støtte Trønderkommunen Fri bevegelighet for personer og arbeidstake Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Mer sammenlignbar utdanning; bachelor, master Partssamarbeid: Midlertidig ansatte, deltidsarbeid, Fødselspermisjon. Nå: arbeidstid HMS; farlige stoffer, verneutstyr, sikre arbeidsplasser, Stress, spisse gjenstander Likestilling Livslang læring Statistikkproduksjon

22 4. Virkemidler

23 Programmer/prosjekter - europeiske muligheter for kommuner Tre typer EU-programmer: Virkemidler for å gjennomføre EU-politikk; Norge med via EØS-avtalen EØS Finansieringsordninger: Norges avgift for å delta i EØS (= det indre marked) Interreg: Samarbeid på tvers av landegrenser. Norge opprinnelig med som parter til Sverige

24 1. EU-programmer Målsetning Få det indre marked (= EØS) til å virke Forskning og teknologi Informasjonsteknologi Ungdom og utdanning (Program for livslang læring) Sosial og forbrukerspørsmål (Progress) Næringsliv og regional utvikling (CIP-programmet) Kultur og medier Miljø, transport og energi (Intelligent Energy Europe) Folkehelse Statistikk Bl.a.. Muligheter for kommuner: Utviklingsarbeid Personalpolitisk virkemiddel Innspill til eget arbeid Internasjonalisering av kommunen med mer Norsk budsjett 1,4 mld pr år

25 2. Norske/EØS finansieringsordningene Muligheter for kommuner: - Eksport av kommunal Kompetanse -Faglig innhold i vennskapskommunesamarbeid Målsetning Redusere sosiale og økonomiske ulikheter, heve miljøkvaliteten og styrke det sivile samfunn i EUs nye medlemsland 10 nye fra nye fra 2007 De tidligere fattigste EUlandene (Spania, Portugal, Hellas) Budsjett 257,7 mld pr år (Norge betaler 97%)

26 3. Interreg Muligheter for kommuner: Norsk budsjett: 1450 mill NOK over 7 år Realisere den grenseoverskridende fylkeskommune og kommune Målsetning Gjøre landegrenser uviktige Eksempel: Norge-Sverige programmet Området langs riksgrensen, fra Trøndelag/Jämtland til Østfold/Västra Götalandsregionen

27 Hva kan være relevant for en norsk kommune? Få tilfang av gode ideer, nye løsninger, ny motivasjon, verktøy for bedre personalpolitikk Få nye arenaer, nye muligheter, større spillerom, nye allianser, nye partnere, flere bein å stå på og kompetanse til å stokke beina Delta i utforming av politikk og regelverk som utformes på tvers av forvaltningsnivåer (europeisk, nasjonalt, regionalt, kommunalt) og som skal brukes lokalt/regionalt

28 Hva må til? Forankring i egen organisasjon politisk og administrativt Kulturell og språklig forståelse Ta EØS i bruk Diskutere europeisk i stedet for bare ja/nei til EU Oppdatert fagkunnskap Kontinuerlig deltakelse Bygge allianser En viss europakompetanse Ledere som er trent til å tenke og handle på nasjonale arenaer, må enten omskolere seg til en ny europeisk virkelighet eller de vil bli erstattet med ledere som er mer komfortable innenfor de eksisterende europeiske handlingsrammene Professor Johan P. Olsen, UiO, Aftenposten 2002

29 5. Hvilket handlingsrom?

30 Lovgivning i EU Forordning (regulation) Direktiv (directive) Beslutning (decision) Anbefaling (recommendation) Uttalelse (opinion) Programmer Gyldig ved offentliggjøring i EF-tidende (Official Journal). L og C -versjon (legislation or communication) Soft law/omc/målstyring

31

32 6. Hvordan jobber KS i Brussel?

33 Kontorets hovedoppgaver EØS - Følge politikkutviklingen - Informasjon - Kompetanseheving - Påvirkning

34 The European House of Cities, Municipalities and Regions (2007) Det europeiske Kommunenes Hus Square de Meeûs 1, B-1000 Brussel - CEMR (Council of European Municipalities and Regions) Euro-KS - KS og søsterorganisasjoner fra 16 land - Eurocities

35 Europa i et nøtteskall - via nettverk Norske: KS,NHO, LO, (Landbruket), Actis, Bellona, Statoil, Hydro, Telenor, SAS, Forskningsrådet, Tollvesenet, Statkraft, Statnett, Stortinget, Orkla, (Husbanken), Agder energi, Energi Norge, 7 konsulenter/advokater, 7 journalister, Det kommunale Europa: KS søsterorganisasjoner i 25 land, CEMR Det regionale Europa: ca. 300 regionkontorer fra hele Europa. 6 norske: Nord-Norge, Midt- Norge, Vest-Norge, Stavanger-regionen, Osloregionen, Sørlandet Europeiske institusjoner: EFTA, ESA, Europakommisjonen (47 norske eksperter), Europaparlamentet, Regionkomiteen

36 Elektronisk nyhetsbrev EU på norsk

37 Mer Europakompetanse? Modul 1: EUs historie og utvikling, EFTA og EØS-avtalen Modul 2: EU-institusjonene og norsk representasjon i Brussel Modul 3: Det indre marked, innovasjon, forskning og næringsutvikling Modul 4: Norsk forvaltning og EØS-poltikken

38 Council of European Municipalities and Regions CEMR ( Euro-KS ) Etablert 1951 Opprinnelig målsetning: Etablere vennskapsforbindelser mellom tyske og franske kommuner Fra 1990-tallet: Interesse- og lobbyorganisasjon overfor europeiske myndigheter Presient Wolfgang Schuster (ordfører Stuttgart) Generalsekretær Frédéric Vallièr

39 The European Centre of Employers and Enterprises providing Public services (CEEP) - KS, FAD, Spekter, HSH norske medlemmer - Dialog om utdanning - Sysselsetter 25% av ansatte i EU - Social partner i EU - KS Bedrift aktiv på vegne av KS President Hans-Joachim Reck Generalsekretær Ralf Resch

40 EFTA Forum for lokalt og regionalt folkevalgte Etablert på Island 22. juni 2010 Rådgivende organ i EFTA-strukturen 6 islandske og 6 norske representanter Halvdan Skard valgt til Forumets første leder

41 7. Er det noe vits?

42 Interessearbeid mot EU Kan vi som lite land nå fram? Er det mulig? Hva skal man gjøre og hvordan? Spiller det noen rolle?

43

44 Er det - Påvirkning? - Lobbying? - Interessearbeid? - Å være på riktig sted til riktig tid?

45 Takk for oppmerksomheten! Åse Erdal KS Brusselkontor Adr. Square de Meeûs 1 B-1000 Brussel E-post: Aase.erdal@ks.no Tel Mobil