Larkollen skole. 175 år

Transkript

1 Larkollen skole 175 år Fra griffeltavle til smartboard Redigert av Torbjørn Lyby

2 Larkollen skole, 175 år: Fra griffeltavle til smartboard I 1739 kom det en forordning om skolevesenet i Norge. Den fastslo at alle barn over sju år skulle gå på skole til de ble ti tolv år gamle. Etter det, skulle de gå på skolen en til to ganger i uken om vinteren, hvis de hadde tid! Denne forordningen ble laget i Danmark for danske forhold, og allerede i 1741 kom en ny skoleforordning som var mer tilpasset norske forhold. Bøndenes behov for arbeidskraft var mange steder styrende for hvor ofte og hvor lenge barna skulle gå på skolen. Det var menighetene som skulle organisere og betale for undervisningen som ble gitt. Skoleordningen ble drevet som omgangsskole, hvor læreren gikk rundt fra bygdelag til bygdelag, og enkelte bønder måtte stille egnede lokaler til rådighet. Dette gjorde at utgifter ved å huse læreren og ulempene ved lang skolevei for elevene ble fordelt. Læreren var en uke eller to på et sted før han vandret videre til en ny gård. Noen ganger fulgte elevene med, mens andre fikk et opphold i undervisningen til læreren kom tilbake til nabolaget. Ordningen gjorde at de fleste elevene ikke fikk mer enn ca. 4 uker undervisning i året. En skolekommisjon skulle ha ansvar for skoledriften. Dette var den samme kommisjonen som skulle ivareta de fattige i bygda. De enkelte gårdene måtte betale sin del til skolen i tillegg til pengene som kom inn som kollekt i kirken. I Larkollen var det også satt opp en innsamlingsbøsse på gjestgiveriet. Her kunne reisende som ønsket det, legge på penger til skolens drift. På 1700-tallet var også Jeløya og Vassbygda i Våler en del av Rygge kommune. Disse delene av bygda utgjorde en skolekrets, mens Rygge var en annen. Etter hvert ble det 3 skolekretser fra 1766, og det var omgang-skole, hvor de som skulle undervise dro rundt fra skolekrets til skolekrets. Grete Maria Jensdatter Møller var satt til å undervise i Larkollen i 1801!! Det var oppsiktsvekkende på den tiden at en kvinne fikk undervise. Hun praktiserte høyst sannsynlig som privatlærer, i tillegg til Andreas Magnussen som var omgangsskolelæreren. Man mener at privatundervisningen skjedde fordi man mente at skolegangen barna fikk i omgangsskolen ikke var tilstrekkelig nok. Larkollen skole er den eldste og minste skolen i Rygge kommune. Etter at det var drevet omgangsskole fra midten av 1700-tallet ble det fastskole i Larkollen fra 1841 med i underkant av 50 barn. Disse kom fra Eløya, og gårdene med husmannsplasser og fra strandsittere i søndre Rygge. Skolen var privat drevet de første årene fram til At det skulle være fastskole i Larkollen ble bestemt i romjula i 1840, den 29.desember, etter ønske fra sogneprest Gude. Da ble det avholdt et møte i det huset som i dag er Billmannsbakken 41. Her var blant annet bøndene på Støtviggårdene, Buberg, Botner, Grefsrød og Tollefsrød tilstede. Den 12.januar kom undervisningen i gang! Bøndene måtte betale pr barn, selv de bøndene som ikke hadde barn måtte betale inn en liten sum. Andre enn bønder skulle betale etter evne. Det viste seg etter hvert å være vanskelig å drive inn skolepengene, og på grunn av det ble lærerlønna satt ned selv om prest og klokker betalte inn 5 spesidaler hver! Skolekretsgrensen gikk omkring som i dag. Først ble det drevet

3 skole på 3 forskjellige steder i løpet av året, blant annet på nedre Støtvig. Så i 1854 kjøpte kommunen det huset som ligger til høyre i Haagensen - svingen på oversiden av, øst for Støtvig hotell, og gjorde dette om til skolestue. Huset som ble kjøpt til skole i 1854 Med fast skolested kunne undervisningen differensieres med to grupper. På grunn av store avstander i bebyggelsen og mellom elevene ble det fortsatt holdt skole på Nærum deler av året, slik at de samme elevene ikke skulle ha belastningen med lang skolevei hele tiden. Antallet skoleuker i Larkollen var flere enn for resten av Rygge. Fram til 1867 hadde Larkollen stått utenfor «Rygge skolekommune», og Larkollen skoledistrikt, som det ble kalt, hadde måttet stå for alle utgiftene selv. Ordningen var kostbar: Seminaristen skulle ha en årslønn på 100 spesidaler og et tillegg på 40 spesidaler til hus og varme! (En spesidaler tilsvarer ca. 4 kroner). Erfaringer som ble gjort i Larkollen ble viktige når skolestrukturen etterhvert endret seg ellers i kommunen. Larkollens skoleorganisering var mer lik hva som var gjeldende i landets bykommuner. Skoleåret ble lenger og etter den store politiske reformen i 1884 med innføringen av parlamentarismen i Norge, kom skoleverket igjen i støpeskjeen. I 1889 ble det skapt en felles skole for alle samfunnslag, folkeskolen. Det ble gitt egne lover for by og land. Folkeskolen ble 7-årig for barn fra 7 til 14 år. På landet ble undervisningstiden økt til 12 uker årlig, senere med ytterligere utvidelse. I byene ble det undervist timer per uke i 40 uker i året. Klassene skulle ikke ha flere enn 35 elever, men kunne unntaksvis ha opptil elever. For hver skole skulle det bygges eller leies skolelokale. Hver kommune fikk et skolestyre der folkevalgte sammen med presten og lærernes representant var med. Barna skulle lære å lese både landsmål og riksmål, og flere skolekretser gikk etter hvert over til landsmål som hovedmål i undervisningen. I 1872 sto en nybygget skole klar til bruk i Larkollen, og den ble bygget der hvor skolen ligger i dag. I tillegg til selve skolehuset var det bygget et fjøs, og det fulgte også med en liten jordteig hvor styreren kunne dyrke poteter, høy og grønnsaker. Styreren og kona, som også var lærer, hadde leilighet i huset og det var leilighet i annen etasje. Leiligheten ble blant annet benyttet som husvære for «lærerinder» som var tilsatt ved skolen. De måtte imidlertid flytte ut på somrene da den ble utleid til sommergjester. En av de som leide her på somrene var Nordahl Rolfsen, som var en kjent lesebokforfatter. Når det ikke var behov for leiligheten fra skolen side, ble den utleid til andre.

4 Den første skolen som ble bygd i 1872 på samme sted som skolen ligger i dag. Nevnte skolehus brant ned i mars 1946, og nytt bygg sto ferdig i I mellomtiden ble det drevet skole i bedehusene Emmaus og Betel og i huset til Tengelsdal, tvers over veien for der det første skolehuset i Larkollen står. Mange i Larkollen var redde for at skolen ikke skulle bygges opp igjen, men slås sammen med Vang skole. Først i januar 1948 ble det bestemt i kommunestyret at Larkollen skole skulle gjenoppbygges. Dette var rett etter 2.verdenskrig, og det var mangel på det meste, og det var et stort økonomisk løft for Rygge kommune. Fritz Thorvaldsen som startet det som i dag er Jokerbutikken i Larkollen, kom opprinnelig fra Torsnes ved Fredrikstad. Han visste at det skulle bygges en skole der og at de hadde sement. De hadde imidlertid ikke fått byggetillatelse enda. Det hadde de i Larkollen, men ikke sement. Fritz Thorvaldsen tok derfor egenhendig og syklet til Torsnes og fikk kjøpt tre sekker sement slik at de skulle få kommet i gang med Larkollen skole før politikerne kom på andre tanker og skulle bestemme seg for å ikke bygge opp skolen igjen. Elevtallet lå den gang stabilt på elever. Det var det fram til 1970 tallet, den gangen var skolen 4.delt. Etter hvert økte elevtallet og behovet for utbygging av skolen meldte seg. Skolen som stod ferdig i 1949

5 I 1981 stod en ny undervisningsfløy ferdig, dagens D-bygg. Her var det 3 klasserom og i tillegg til et klasserom kombinert med forming(sløyd!) og heimkunnskap/skolekjøkken! Det ble også bygget en gym- og samfunnsal ved hjelp av statlige tippemidler. I tilknytning til salen ble det innredet et møterom som skulle betjene Larkollens befolkning og frivillige organisasjoner. I det nord-vestre hjørnet av bygningene som ble satt opp, så Larkollen idrettslag en mulighet til å sette opp klubbhus. Byggesøknad ble innvilget og klubbhuset stod ferdig i På 1980 tallet økte elevtallet. Skolen var i begynnelsen av dette tiåret 5-delt, men ble 6-delt i løpet av noen få år. Det var den fram til 1997 da 6-åringene gjorde sitt inntog i norsk skole. Larkollen skole etter utbyggingen i På enden av den eldste delen ser vi tannlegevogna om kom på besøk en gang i året. Nederst til venstre ser vi uteområdet til den kommunale barnehagen og husmorlagets korttidsbarnehage. Barnehagen hadde rom der hvor vi har skolebibliotek i dag. I underetasjen var det kombinert førskoletilbud og kommunal fritidsklubb. Seksårsreformen og befolkningstilveksten i Larkollen krevde ny utbygging, og nytt tilbygg stod klart til skolestart i 1997 Skolen etter utbyggingen i C-bygget ble reist med kombinert rom for 1.trinn og SFO, samt et eget rom for 2.trinn.Under dette byggetrinnet fikk skolen også egen sløydsal. Tidligere hadde sløydsalen vært kombinert med klasserom og/eller heimkunnskap! Samtidig med nybygg, ble resten av skolen rehabilitert. Lærerne fikk egnekontorplasser og det ble bygget et kombinert mediatek og skolebibliotek

6 Så i 2002, ble skolen utvidet på nytt. Elevtallet var fortsatt økende, og det var behov for mer plass. A-bygget ble da reist med 6 moderne undervisningsrom og tilhørende grupperom og hensiktsmessige gangarealer og garderober. Det ble også gjennomført andre bygningsmessige endring blant annet som brannforebyggende tiltak. Skolen fikk eget datarom i tillegg til et lite datarom som allerede var på plass ved hjelp av foreldreinnsats og brukte datamaskiner gitt oss fra SAS! Under dette byggetrinnet ble E bygget gjort om til eget administrasjonsbygg med kontorer, personalrom og eget møterom. Samtidig med dette ble Støtvigenga barnehage åpnet, og de arealene den kommunale barnehagen hadde disponert i skolens lokaler ble tilbakeført skolen. Det er i dag skolens elevbibliotek. Utearealet som barnehagen hadde hatt ble også innlemmet i skolens lekeområde, og ved hjelp av nærmiljømidler ble det satt opp nye lekeapparater og en skaterampe. Det ble også bygget en sandvolleybane, som nå er borte. Larkollen skole i dag Da Larkollen idrettslag fikk bygget Larkollen-hallen, ble det bestemt at dette skulle være Larkollen skoles nye kroppsøvingssal. Dette skjer gjennom at Rygge kommune bevilger økonomisk støtte til hallens drift. Skolens gymsal blir derfor først og fremst benyttet til fellessamlinger og kulturelle formål for skolen og til utlån/utleie til Larkollens befolkning og det frivillige foreningslivet. Vi opplever at vi i dag har tidsmessige og gode undervisningsrom med smartboarder i alle undervisningsrom. Vi har et uteområde som gir en mengde muligheter til fysisk aktivitet. Vi oppfordrer lærerne/klassene til å benytte nærområdet, både skogen, strendene og kulturlandskapet for øvrig når det er naturlig i de forskjellige undervisningsoppleggene. De siste årene har vi innviet en permanent lavvo på ca. 50 m2, ny ballbinge, et lite skate anlegg, ake og skibakke om vinteren og BMX-bane til bruk i skole- og fritid vår, sommer og høst. Alt er kommet i stand ved dugnader og frivillig innsats fra skolens foreldre og ildsjeler i nærmiljøet. Larkollen skole låner ut lokaler til LAKK, den foreldredrevne fritidsklubben, og vi har et nært samarbeid med Larkollen Idrettslag og andre lag og foreninger i Larkollen. I jubileumsåret har Larkollen skole 143 elever, 14 pedagoger, 7 assistenter og en merkantil ansatt.

7 Skolens lavvo som stod ferdig i 2013 Fra starten av, var det omgangsskole med en omreisende lærer eller seminarist som hadde ansvaret for undervisningen, men etter hvert ble det faste lærere som stod for undervisningen. Vi har kjennskap til noen av disse: : Seminarist Mathias Amundsen : Seminarist Anders Andersen : Skoleholder Lars Michaelsen Kuremyren, som hadde startet lærergjerningen som 17- åring 36 ukers skoleår : Seminarist Hans Hansen, som var tidligere elev og hadde utmerket seg ved eksaminasjon på Larkollen skole i : Hans Amundsen Fresjerhuset : Seminarist Lars Olsen 40 ukers skoleår 1878 Christian A Christiansen Larkollen skoles styrere/ rektorer: : Ole B. Pedersen : Lars Bjarne Wold : Erling Been (Torbjørn Lyby konstituert i skoleåret 1994/-95) : Kirsten Osborg : Torbjørn Lyby (konstituert) : Line Lofstad Andersen : Tone Christensen Løken 2015 : Mette Lundem-Meisler

8 Noen merkeår i norsk utdanningshistorie, den grunnleggende utdanningen - dagens grunnskole: 1739: Den første forordningen om allmueskoler i Norge. Innførte offentlig barneskole fra 7- årsalderen frem til konfirmasjonen 1860: Lov om landsallmueskolen. Fast skole skal være regelen, omgangsskole unntaket 1889: Lov om by-folkeskolen og lov om lands-folkeskolen. 7-årig folkeskole for alle samfunnslag 1922: Normalplanen for landsfolkeskolen 1939: Normalplan for byfolkeskolen 1959: Felles lov om folkeskolen for by og land 1969: Lov om grunnskolen. Innfører 9-årig grunnskole. De første distriktshøyskolene opprettes 1974: Mønsterplan for grunnskolen, M : Revidert grunnskolelov. Ansvaret for tilpasset opplæring for funksjonshemmede overføres til kommunene 1987: Mønsterplan for grunnskolen, M : Grunnskolen utvides til 10 år med skolestart fra barna er 6 år (Reform 97). Ny læreplan; L : Reform i den 13-årige grunnopplæringen (Kunnskapsløftet). Nye læreplaner i alle fag, Kunnskapsløftet; LK-06 Kilder: Rygge bygdebok bind III, av Magne Berggren Elevhefte, Larkollen skole, fra omgangsskole til fastskole Av Erling Been Store Norske Leksikon Wikipedia Østfold Fylkes Billedarkiv

9