Redd Barna. Barnet som fikk. leve. magasinet 2/2013. Hvem er på parti med barna?

Transkript

1 Redd Barna magasinet 2/2013 VALG 2013: Hvem er på parti med barna? maria amelie: fremtiden er fantastisk! Helsekampanje: Fødende verden rundt forteller Barnet som fikk Foto: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA leve Kampen mot barnedødelighet er en suksess, men fremdeles dør flere millioner barn altfor tidlig. Side Bli fadder på telefon eller reddbarna.no

2 valg 2013: maria amelie: Helsekampanje: 01_Cover_02_13.indd :42 Redd barna mener Den livsviktige helsearbeideren Tenk deg at du er høygravid og vannet går. Tenk deg at du ikke har penger til å oppsøke en klinikk fordi det koster penger. Tenk deg at du ikke får hjelp, fordi det ikke finnes en eneste helsearbeider eller jordmor i området der du bor. Tenk deg at du ligger der helt alene når du føder ditt første barn. Situasjonen er heldigvis utenkelig i Norge. Dessverre er den ikke utenkelig for mange kvinner andre steder i verden. Bittesmå mennesker og mødrene deres dør fordi de ikke har tilgang på grunnleggende helsehjelp i de mest sårbare timene. Dette er dypt urettferdig og et klart brudd på Barnekonvensjonen. Fra 1990 til 2011 sank dødeligheten for barn under fem år fra 11,6 til 6,9 millioner. Dette har Norge bidratt til, blant annet gjennom omfattende vaksinering. Vaksiner er bra, og denne innsatsen må fortsette, men vaksiner forhindrer ikke at mor eller barn dør enten før, under eller etter fødsel. Redd Barna mener vi nå må sette fokus på nyfødthelse. Årlig dør cirka tre millioner barn i løpet av de første 28 dagene av livet, og mer enn en million dør innen de første 24 timer. Den aller viktigste person for effektiv omsorg og oppfølging under fødsel, er jordmoren. Skal vi hindre disse tragediene, må vi derfor se en kraftig økning i jordmødre spesielt og helsearbeidere generelt. Jeg kom nettopp hjem fra et besøk i Sierra Leone. Der har myndighetene gjort et modig politisk grep ved å tilby gratis helsetjenester til gravide, fødende og ammende mødre og barn under fem år. Det gjør inntrykk å høre at mødre nå føler mye større grad av trygghet for seg selv og for sine små barn. Mitt håp er at andre afrikanske ledere vil la seg inspirere til å følge etter og ta modige valg på vegne av barn og kvinner. Da må vi også ha en plan for å møte behovet for flere kvalifiserte, godt utstyrte og rettferdig lønnede helsearbeidere. 7.mai lanserte Redd Barna underskriftskampanjen «9 måneder igjen», for å engasjere nordmenn i kampen mot barnedødelighet, og bidra til å sikre en nødvendig prioritering av nyfødthelse. Signaturene vil overrekkes den nye regjeringen i oktober. Bli med, du også! Du kan signere på no/9mnd. Årlig dør cirka tre millioner barn i løpet av de første 28 dagene av livet, og mer enn en million dør innen de første 24 timer. Tove Romsaas wang generalsekretær redd barna Foto: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA Foto: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA Redd Barna Redd Barna valg 2013: Hvem er på parti med Barna? Hvem er på parti med Barna? maria amelie: fremtiden er fantastisk! fremtiden er fantastisk! Helsekampanje: fødende verden rundt forteller fødende verden rundt forteller Foto: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA Redd Barna valg 2013: Hvem er på parti med Barna? maria amelie: fremtiden er fantastisk! Helsekampanje: fødende verden rundt forteller magasinet 2/2013 magasinet 2/2013 Barnet som fikk leve Barnet som fikk leve Barnet som fikk leve Kampen mot barnedødelighet er en suksess, men fremdeles dør flere millioner barn altfor tidlig. Side Kampen mot barnedødelighet er en suksess, men fremdeles dør flere millioner barn altfor tidlig. Side magasinet 2/2013 Kampen mot barnedødelighet er en suksess, men fremdeles dør flere millioner barn altfor tidlig. Side Bli fadder på telefon eller R eddb a R na.no Bli fadder på telefon eller R eddb a R na.no Bli fadder på telefon eller R eddb a R na.no 01_Cover_02_13.indd :42 01_Cover_02_13.indd :42 Forsidebildet: Mohammad er det første av fire søsken som ikke har dødd før sin ettårsdag. Les om kampen mot barnedød på side UNDERSØKT: Den legendariske legen Maihu Jain arbeider på en av de seks Redd Barna-støttede mobile helseklinikkene i slummen i New Delhi i India. Her undersøker hun gravide Manjus store mage. STØRRE TRYGGHET: Gravide Mariama blir intervjuet av Redd Barna-ansatte. Hun lever i Sierra Leone, der myndighetene har tatt modige grep for å gi gravide, fødende og spedbarn bedre helsetjenester. foto: luca kleve-ruud/redd BARNA Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2012 hadde Redd Barna 579 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n 91,3 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn n 8,7 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter foto: Tommy Trenchard/Redd Barna 2 redd barna magasinet redd barna magasinet 3

3 katastrofer Redd Barna i Bangladesh: Støtter barna i tragedien Over 1100 tekstilarbeidere omkom i bygningskollapsen i Bangladesh i april. Redd Barna har i flere år jobbet for å bedre forholdene for barn og unge i denne industrien. TEKST: HANNE BJUGSTAD OG ELIN TOFT FOTO: Redd Barna/Tanvir Ahmed Den 24. april kollapset Rana Plaza, en åtte etasjer høy bygning i byen Savar i Bangladesh. Rana Plaza huset hovedsakelig tekstilfabrikker, og rundt 3500 mennesker var inne i bygningen da den raste sammen. Det var mange barn og unge i bygningen da den kollapset, og flere barn ble drept eller skadet. I tillegg kom mange barn bort fra foreldrene sine, ble foreldreløse eller ble traumatisert av det som skjedde. Redd Barna kom straks til stedet og støttet det lokale hjelpearbeidet. Blant annet åpnet Redd Barna trygge lekeområder, der barna fikk mulighet til å leke sammen og snakke med voksne om det de opplevde. Her var barna trygge mens foreldre og andre voksne deltok i leteaksjonen. Måtte amputere armen Mange av dem som er reddet ut av ruinene er hardt skadet. En av dem er 27 år gamle Marrium, som var inne i fabrikken da den kollapset. Hun jobbet i en tekstilfabrikk i sjuende etasje, og lå fanget under ruinene i 38 timer før hun ble reddet. Mannen hennes døde for fem år siden, så Marrium forsørger sine barn på seks og ni år alene. Redd Barna i Bangladesh n Redd Barna har jobbet i Bangladesh i over 40 år, og hjulpet landet både under og etter frigjøringen. n Redd Barna hjelper også dem som blir rammet av flommer og sykloner, som hyppig inntreffer i landet med 150 millioner innbyggere. n Redd Barna hjelper barn og familiene deres med å forberede seg til kommende naturkatastrofer. n i følge Redd Barna i Bangladesh haster det med å utvikle effektive planer og metoder for å takle urbane katastrofer, slik som denne bygningskollapsen. Etter å ha ligget inneklemt i ruinene i over et døgn, måtte hun amputere armen, og hun er nå bekymret for fremtiden: Jeg var i stand til å gi barna mine skolegang med lønnen min. Nå vet jeg ikke hva som kommer til å skje framover, sier Marrium. Hun har ikke råd til en armprotese. Hadde jeg mistet beinet i stedet for armen, kunne jeg ha jobbet for å betale barnas skole. De har ingen far, hvem skal se etter dem nå? spør hun. Allerede sårbare barn Redd Barnas landdirektør i Bangladesh, Nayyar Iqbal, sier dette om situasjonen for fabrikkarbeiderne og barna deres: Historien til Marrium viser hvordan livet forandrer seg også for de overlevende. Uten høyrearmen er ikke Marrium i stand til å sy mer. Hun må derfor finne en annen inntektskilde for å forsørge barna og foreldrene sine. Fabrikkarbeiderne er allerede fattige og sårbare. At mange barn nå har mistet foreldrene eller opplever at de får varige skader, vil gjøre det svært vanskelig for dem i tiden fremover. Risikoen er stor for at de dropper ut av skolen, og at vi vil se en økning i barnearbeid, sier han. Bedrer forholdene Redd Barna driver et spennende opplæringsprogram for unge tekstilarbeidere i samarbeid med skandinaviske klesfirmaer og lokale bedrifter. Gjennom Work2Learn-programmet får tidligere barnearbeidere en ny sjanse. Barnearbeidere blir tatt bort fra farlig arbeid og plassert inn i et utdanningsløp som går over ett år. Programmet består av en modul med teknisk opplæring i for eksempel søm, en stilling som lærling og deretter tilbud om jobb. I Work2Learn undervises barna ikke bare i tekniske ferdigheter. De får også utdannelse i allmennfag, blir kjent med sine rettigheter og lærer å si ifra. På denne måten får vi også styrket dem som individer som kan kjempe for retten til et bedre liv, forteller Redd Barnas generalsekretær Tove Wang. Det unike med Work2Learn er at vi bryter syklusen av evigvarende fattigdom som disse barna er ofte født inn i. Programmet varer i ett år og krever mange ressurser. På den annen side er ungdommenes liv forandret for alltid når de er ferdig med opplæringen. Vi har gitt dem en utdanning som faktisk kan gi dem en jobb og en god en - selv forholdene i Bangladesh tatt i betraktning. Vi må huske på at disse barna har bidratt til familiens økonomi fra de var 6-7 år gamle. Noen har slavet i små vevstuer i slummen i Dhaka opptil 40 timer i uken. De har aldri gått på skole, og de fleste kan ikke lese eller skrive. Dette er ingen god barndom, og det er akkurat dette vi vil endre med Work2Learn. bygningskollaps: Kritikken mot tekstilindustrien i Bangladesh har vært hard etter bygningsulykken i slutten av april. Over 1100 mennesker omkom. REDNINGSARBEID: Redd Barna og Plan responderte tidlig med støtte til lokalt redningsarbeid etter bygningskollapsen 24. april. MISTET ARMEN: Marrium (27) var på jobb i Rana Plaza da bygningen kollapset. Hun lå under ruinene i 38 timer, og måtte amputere armen. prosjekt: Redd Barna driver et spennende prosjekt for unge tekstilarbeidere i Bangladesh, i samarbeid med lokale bedrifter og skandinaviske klesfirmaer. foto: Redd Barna 4 redd barna magasinet redd barna magasinet 5

4 katastrofer norge Barn rammes: Uværet som rammet Oklahoma i mai rammet barn hardt. På grunn av manglende tilflutsrom omkom et tyvetalls barn. forebygging n Har som mål å hindre at humanitære katastrofer finner sted eller å redusere skadeomfanget ved å identifisere, evaluere og redusere risikofaktorene. n FN har regnet ut at det koster sju ganger så mye å rydde opp etter en katastrofe som å forebygge den. n Redd Barna arbeider med katastrofeforebygging i mange av de hardest utsatte landene i verden. Mange katastofer kan forebygges Det er viktigere enn noen gang å hindre at katastrofer skjer. Både slike menneskeskapte som vi nylig så i Bangladesh og naturkatastrofer kan forebygges, sier rådgiver på barns helse og beskyttelse, Kristin Ingebrigtsen. TEKST: ELIN TOFT FOTO: Redd Barna/justin clemons Redd Barna arbeider i mange land med nødhjelp, men også med å forebygge katastrofer. Dette kan dreie seg om både naturhendelser og menneskeskapte katastrofer. Hvor alvorlige konsekvensene blir av en slik hendelse, vil blant annet være avhengig av sårbarheten til dem som er berørt. Fabrikken som kollapset i Bangladesh for en tid tilbake er et grelt eksempel på hvordan fattigdom, befolkningstetthet og jakten på maksimal profitt fikk katastrofale konsekvenser. Det aller verste er at alle dødsfallene, alle vil øke: Den urbane befolkningsveksten virker sammen med endringer i klimaet og svake myndighetsstrukturer, og gjør sannsynligheten for katastrofer større enn noen gang før, sier Kristin Ingebrigtsen, rådgiver for barns helse og beskyttelse. Støtt vårt katastrofefond på eller på kontonummer: skadene, alle traumene som menneskene som oppholdt seg i fabrikken og i familiene deres, kunne vært unngått, sier Ingebrigtsen. Kommer vi til å se flere såkalte «urbane katastrofer» i tiden framover? Generelt kan vi si at økt befolkningstetthet øker sårbarheten og dermed sannsynligheten for katastrofer. Mer enn 50 prosent av verdens befolkning bor nå i byer. Halvparten av dem er barn. I mange land er denne befolkningsveksten i urbane strøk slett ikke planlagt for, noe som resulterer i økende uformell bosetting, press på arbeidsplasser og økende fattigdom. Hvilke utslag kan dette få? Befolkningsveksten i byer virker sammen med endringer i klimaet og svake myndighetsstrukturer, og gjør sannsynligheten for katastrofer større enn noen gang før. Forebyggende arbeid blir dermed enda mer presserende og er noe Redd Barna jobberveldig aktivt med. Det er viktig å huske på at det er barn som rammes hardest i katastrofer som dem vi her snakker om. Redd Barna har fokus på å sikre barn. Samtidig ser vi at barn spiller en avgjørende rolle i alle typer forebygging av katastrofer. Vi var i slutten av mai også vitne til hvordan barns sikkerhet ikke var ivaretatt da tornadoer rammet Oklahoma i USA. De fleste av barna som døde var på skolen uten tilfluktsrom. Det er uforståelig at barn over hele verden dør fordi sikkerheten deres ikke er ivaretatt! ærlige: Her er en del av ungdommene som ærlig deler råd og erfaringer med barnevernet. Deler erfaringer med barnevernet 70 ungdommer mellom 12 og 22 år med minoritetsbakgrunn har delt sine erfaringer og gitt råd til barnevernet. Redd Barna mener deres innspill er viktige for at barn og unge skal bli møtt på en best mulig måte i hjelpeapparatet. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: MORTEN BRUN Barnevernet reddet livet mitt. Andre har kanskje en annen oppfatning av barnevernet, men jeg er glad for at de hjalp meg. Men det er viktig at barnevernet ikke ser på deg som en saksmappe eller en bok de kan slå opp i, sier en gutt på 18. Det er Forandringsfabrikken som har invitert unge som får hjelp av barnevernet til å gi råd om hvordan barnevernet best kan møte barn og unge med en annen kulturbakgrunn. Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen, gjennom Redd Barna. Redd Barna har også gitt råd underveis i prosessen. Siden ungdommene er eksperter på sitt eget liv, kalles de for MinoritetsProffene. Språk og religion Ungdommene har tatt opp mange temaer, blant annet språk. Flere av ungdommene har opplevd å ikke få morsmålsundervisning etter at de kom inn i barnevernet, og dermed har de mistet språket sitt. Språket er noe som gjør meg til meg. Det er tragisk å reise til familien min når jeg ikke kan snakke med dem. Jeg var ni år gammel da jeg kom i barnevernet, og da mistet jeg språket mitt, sier ei jente fra Brasil. Ungdommene er også opptatt av å få muligheten til å ta vare på sin egen religion og tro. Jeg er muslim. Jeg vil ta det på alvor. Men det var utrolig vanskelig å snakke om religion med de barnevernsansatte, sier en 18-åring fra Afghanistan. Jeg er veldig glad i religionen min. Jeg spurte om jeg kunne få dra til den etiopiske kirken, men det fikk jeg aldri, sier jenta fra Etiopia. Vonde minner Mange av ungdommene har opplevd vold i hjemmet. Jeg ble flyttet brått hjemmefra, og hadde med meg mange vonde minner. Jeg fikk psykologhjelp, for jeg hadde masse vondt inne i meg som måtte ut. Barnevernet må spørre barn om de vil ha hjelp, og se hvordan de har det. Barna må få hjelp til de er helt friske, sier ei jente. Jeg flyttet hjemmefra på grunn av vold og konflikter. Barnevernet må tilby psykologhjelp, ikke vente til barnet spør om hjelp. Jeg fikk hjelp til slutt. Det hjalp mye. Voksne må gi av seg selv til barn og unge som bor på institusjon, sier en gutt på 18. Brutal overgang Flere av ungdommene var blitt akutt plassert av barnevernet, og hadde negative erfaringer med måten dette ble gjort på. Barnevernet flyttet både meg og søsknene mine da jeg var 15 år gammel. Det kom tre politimenn og to fra barnevernet. De kom kl. syv om morgenen, da alle sov. Jeg ville gjort det på en bedre måte. De skulle kommet i sivile klær, uten politibil. De burde gitt meg informasjon om at de ville ta alle søsknene mine også. Søsknene mine visste ingenting. Barnevernet burde tenke seg nøye om før de gjør noe, sier ei jente på redd barna magasinet redd barna magasinet 7

5 redd barna Siden sist Redd Barnamagasinet på nett! Vil du vite mer om Redd Barna-magasinet, lese tidligere numre eller laste dem ned som pdf? Du finner det du trenger på Foto: Daniel H. Heredero Foto: Kristin Sommerseth Sommer med P4 Følg med på radio i sommer! I hele juli og halve august, er Redd Barna med på P4s Sommerturné. På hvert av de 29 stedene som får besøk, fra nord til sør og øst til vest, inviteres lokale kjendiser som gjester i sommerstudioet. I tillegg sendes riksdekkende radiounderholdning direkte fra P4-traileren i hver by vi besøker. Det blir konkurranser og flotte premier, musikk, aktiviteter for barn og foreldre, og ikke minst god stemning! Vi håper på å se deg i sommer! Norges dyreste sjokolade? Da Freia auksjonerte bort sine første melkesjokolader med Munch-malerier gikk de for hele kroner! Som om ikke det var nok, doblet Freia vinnerbudet og donerte hele summen til Redd Barna. Maleriene er fra Munchs frise i Freias lokaler på Rodeløkka. Du kan se Munchs verk der, eller i sjokoladehylla veldig snart. ETTERTANKE: Fotoutstillingen «Først og fremst barn» skal videre ut i landet. Fotoutstilling landet rundt Fotoutstillingen «Først og fremst barn» har i april og mai vært utstilt på Galleri Bølgen i Larvik. Gjennom fotografier og kortfilm får vi innblikk i hverdagen til barn som bor i asylmottak. Utstillingen har vært godt besøkt, og Redd Barnas lokallag i Larvik har gjort en god jobb med å sitte vakt og informere om asyl og om Redd Barnas arbeid. Dette var en utstilling til ettertanke. Det som barna hadde å fortelle og bildene jeg har sett, fikk meg til å tenke. Bildene kommer til å sitte i meg lenge, sa Wenche Kolstad etter åpningen. Neste mulighet til å se utstillingen er på Interkulturelt museum i Oslo. Åpning den 20. juni. Aktiv helgetur Vestlandet bød på alt annet enn sol og vår da nitten barn og unge og en gruppe med frivillige fra Redd Barna Aktiv i Bergen dro på helgetur til Hestviken i Hardanger i mai. Men været la ingen demper på stemningen og badegleden! Stedet ligger idyllisk til ved Hardangerfjorden, og heldigvis ga snøvær og vind seg fort. Barna var straks i gang med å utforske stedet, leke med en søt hund og spille fotball. De aller tøffeste kastet seg uti fjorden for vårens aller første bad! foto: Redd Barna/Rebecca Jafari foto: Runa Aarre Sommarset Foto: Lars Åke Andersen/Senter for IKT i utdanningen Vant kamera og printer 7. klasse ved Charlottenlund barneskole i Trondheim er første vinneren av trekningen i Redd Barnas postkortkonkurranse. Klassen sendte virtuelle postkort til Redd Barna der de svarte på spørsmål om hva de mener om Det magiske klasserommet, og vant et digitalkamera og en fargeprinter. I fjor arbeidet klassen med Europa, og i år må de derfor konsentrere seg om Asia og Afrika. Elevene har tilegnet seg mye kunnskap ved å bruke Det magiske klasserommet, forteller lærer Anniken Isaksen. Hun fortsetter: Det er gøy og spennende å gå inn og utforske, klikke seg rundt, se filmer og teste seg selv. Vi har lært at det har skjedd ei utvikling i hvor mange barn som får gå på skole, og vi vet at Redd Barna spiller en stor rolle her. Det magiske klasserommet finner du her: reddbarna.no/klasserom trygg på nett: Barna lærer nettvett gjennom Donalds tabber. Nettvett med Donald Alle barnehager i landet har i vår fått et eget Donald-hefte, der barn og voksne sammen kan utforske og løse oppgaver for å lære om en spennende digital hverdag som også er trygg. I bladet møter vi Donald som lærer seg «nettvett» ved å dumme seg ut på nettet. Heftet er laget for å skape diskusjon og samarbeid mellom hjem og barnehage og de laveste trinnene i skolen. Det unike Donald-bladet er laget av IKT-Norge i samarbeid med blant annet Redd Barna. Her kan du bestille et Donald-blad: reddbarna.no/nyheter/laerer-nettvett-med-donald-i-barnehagen Engasjerte BI-studenter For sjette året på rad arrangerte engasjerte BI-studenter nylig en innsamlingsaksjon til Redd Barnas arbeid med utdanning, denne gangen i Nicaragua. BIstudentene viste stor kreativitet: alt fra banketter der det ble auksjonert bort forelesere som stiller med eksamensforberedelser for studenter, dater med representanter fra BIS-styret og andre flotte premier, samt bidrag fra bedrifter og stands. I tillegg til å gi penger selv, har mange studenter bidratt som bøssebærere under aksjonsdagene i april. Redd Barna setter stor pris på studentenes engasjement! På bildet noen av de engasjerte styremedlemmene på BI i Nydalen: Fra venstre Celine Vindenes, Heidi Riber, Magnus Walla og Annette Egeberg. Foto: Ines Vujicic/Redd Barna Foto: Kristin Sommerseth 8 redd barna magasinet redd barna magasinet 9

6 FRA SORG TIL GLEDE: Juhi (25) opplevde en stor sorg da de tre første barna hennes døde. Men det fjerde barnet er sprell levende, takket være en engasjert helsearbeider og Redd Barnas mobile helseklinikk. Les historien på de neste sidene. Det skal så lite til for å redde livet til et barn. Trenden de siste 20 årene har vært positiv: Stadig færre barn under fem år dør. Men tallet på barn som dør de første timene etter fødselen, går ikke ned. Løsningen er flere helsearbeidere, mener Redd Barna. Det mangler rundt fem millioner av dem i verden i dag. Med bedre oppfølging av mor og barn gjennom svangerskap, fødsel og barnets første levetid, kan flere liv reddes. Les historien om Juhi i slummen i India og om helsearbeideren som reddet barnet hennes. Bli med generalsekretær Tove Wang og lederen for jordmorforeningen, Marit Heiberg, til Sierra Leone. Les om Redd Barnas kampanje «9 måneder igjen», en underskriftskampanje for å stoppe den tragiske og unødvendige barnedødeligheten. I INDIA: ELIN TOFT (TEKST) OG LUCA KLEVE-RUUD (FOTO) I SIERRA LEONE: HANNE MAUGESTEN (TEKST) OG INGE LIE (FOTO) 10 redd barna magasinet redd barna magasinet 11

7 APOTEK: Bhavna venter tålmodig på medisiner som blir delt ut fra apoteket i Redd Barnas mobile helseklinikk. STOR JOBB: Helsearbeider Pawan (til høyre) har fulgt Juhi tett gjennom svangerskap og spebarnstid. Hun gir helseråd til nær 2000 familier i slummen i New Delhi. helsekampanjen «9 måneder igjen» er Redd Barnas kampanje for at flere nyfødte og mødrene deres skal overleve. Les historiene på no/9mnd. Her deler kvinner og menn fra hele verden sine tanker og erfaringer fra svangerskap, fødsel og tiden etterpå. Møtte helsearbeider Pawan Etter at datteren døde, ble Juhi gravid to ganger til. Hun hadde ikke hjelp av kvalifisert jordmor under svangerskap og fødsel, og begge de to guttene døde under fødslene. Da flyttet Juhi og mannen inn til New Delhi i håp om å finne hjelp. Ved en tilfeldighet kom Juhi i kontakt med Pawan, en frivillig kommunal helsearbeider som har fått utdannelsen sin gjennom Redd Barna. Pawan (32) var på sin faste runde rundt i slummen da hun la merke til et nytt ansikt. De to kom i snakk, og snart hadde Juhi fortalt hele historien sin til Pawan. Hun gråt så mye og var så trist. Og så var hun redd, for hun var akkurat blitt gravid igjen. Da bestemte jeg meg for å gjøre alt for å hjelpe henne til å beholde dette barnet, smiler 32-åringen med varme, kvikke øynene. Pawan har støttet Juhi gjennom hele grabarnedødelighet i india 1,7 millioner barn under fem år dør hvert år i India. Av dem dør over på sin første levedag. De fleste dødsfallene skjer på grunn av sykdommer som enkelt kan behandles, som diare og lungebetennelse, eller ved komplikasjoner under fødsel. Halvparten av alle indiske barn er underernært, og dette øker barnas sårbarhet for sykdommer. Indias tragedie For litt over et år siden fødte Juhi (25) en gutt. Hver gang jeg ser på ham, blir jeg så lykkelig! sier Juhi. India topper skammens liste over land i verden som mister flest barn. tekst: ELIN TOFT foto: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA INDIA: Juhi har kjent på kroppen hvordan det er å miste barn. Ikke bare ett, men tre barn har dødd fra henne. Hun er ikke alene om å oppleve denne tragedien. I India dør årlig 1,7 millioner barn under fem år. Utilgjengelig helsetilbud Juhis vesle familie bor i slummen i New Delhi, i et fire kvadratmeter stort værelse som rommer alt de eier: en seng, en kokeplate, en hylle med noen eiendeler og litt klær. Halvparten av de 17 millioner innbyggerne i New Delhi bor i slum, og det kommer tusenvis av nye innvandrere hver dag. Her finnes det som regel verken rent vann, elektrisitet eller et fungerende avløpssystem. Det statlige helsetilbudet er ofte mange kilometer unna utilgjengelig for fattigfolk flest. Juhis dyrebare sønn er blitt ett år og tre måneder gammel. Muhammad Sultan ser alvorlig på oss, sminket med sot rundt øynene for å holde onde ånder borte. Juhi gir Redd Barnas mobile helseklinikk og helsearbeideren Pawan æren for at barnet hennes er i live. Gud vet hva som hadde skjedd med meg og barnet hvis jeg ikke hadde møtt Pawan og fått hjelp gjennom den mobile klinikken, utbryter Juhi. Dødsfelle Opprinnelig var Juhi og mannen bønder ute i distriktet, langt fra utdannet helsehjelp. Da barna begynte å komme, ble dette en dødsfelle. Det første barnet de fikk, var ei lita jente som bare ble åtte måneder gammel. En dag fikk hun en stygg hoste mens jeg var ute på jordene og arbeidet. Da vi kom hjem om kvelden hadde hun lungebetennelse, og feberen økte utover kvelden. Det fantes ikke lege i landsbyen, og det var for sent å legge ut på den lange reisen til klinikken i nabobyen. Det regnet voldsomt den kvelden og det ble helt mørkt. Samme natt døde hun. Det er vanskelig for Juhi å fortelle om dette som er så smertefullt, men hun vil likevel. Historien hennes er langt fra unik, sier hun, mange indiske foreldre opplever det samme. Jeg mistet det første barnet mitt fordi jeg hadde så lite kunnskap. Jeg skjønte ikke engang hvor syk hun var, og håpet at hun skulle bli frisk av seg selv. Det hadde vært lettere å akseptere dødsfallet hvis jeg visste at jeg hadde gjort alt for å redde henne, sukker Juhi. PÅ VEKTA: Utenfor den rullende klinikken har helsesøster rigget seg til for å måle og veie de minste barna. 12 redd barna magasinet redd barna magasinet 13

8 barn dør årlig før de fyller fem år UTEN HJELP: Fayah fødte de to første barna sine ved hjelp av tradisjonelle fødselshjelpere. En skrekkelig opplevelse, forteller hun. viditeten: til jevnlige kontroller på den mobile helseklinikken, og til sykehus da fødselen begynte. Det ble keisersnitt Juhi hadde kanskje ikke overlevd en ny hjemmefødsel uten kyndig hjelp. Tenker framover Nå er Pawan på hjemmebesøk hver uke. Og godt er det, for da vesle Muhammad nylig fikk lungebetennelse, sørget helsearbeideren for å få ham innlagt på sykehus. Juhi vokter det sovende barnet som en haukemor. Hun er bekymret for at han skal få hoste, siden hun koker mat i samme rom og det ofte oser av det dårlige kokeapparatet. Hun er også redd for at de negative tankene hun hadde under svangerskapet skal ha påvirket gutten. Jeg prøver ikke å tenke på barna jeg har mistet, men på barnet som lever. Jeg vil tenke framover, for jeg vil så gjerne at Mohammad skal få leve! Pawan behersker til det fullkomne å trøste og oppmuntre mødre som Juhi. Og så er hun strålende fornøyd med hvert barn som lever opp. Kjenner faresignal En av funksjonene til helsearbeiderne i India er å være bindeledd mellom lokalbefolkningen og det offentlige helsevesenet. Landet har leger og jordmødre, sykehus og klinikker, men for store deler av den fattige og marginaliserte befolkningen er tjenestene deres ikke tilgjengelige. Helsearbeiderne kjenner innbyggernes rettigheter, og hjelper dem i kontakten med helsevesenet. De har enkel medisinsk kunnskap, kan gjenkjenne faresignaler når noen er syke, veilede ved ukompliserte tilfeller og sende avgårde til lege eller sykehus hvis det er behov for mer profesjonell hjelp. Pawan følger opp nær 2000 familier med rundt personer. Hun snakker med kvinnene om graviditeter, fødsler, spebarnsstell, vaksiner og ikke minst hvordan hjemmeulykker kan forebygges. Fattigdom er det største problemet. Folk er så bunnløst fattige livet er en evig kamp. De bor trangt, og har ofte ikke råd til næringsrik mat til barna sine. Det største helseproblemet for barna er diaré på grunn av den dårlige vannkvaliteten, er Pawans erfaring. Helseklinikk på hjul For slumbeboerne i New Delhi er de seks mobile helseklinikkene et langt steg framover. Klinikkene blir drevet av en lokal organisasjon i samarbeid med Redd Barna, og flytter rundt i slummen etter et fast mønster. I klinikkene er det ikke bare leger, men også biokjemikere som kan analysere ulike prøver, farmasøyter og små, enkle apotek. En av dem som har stilt seg i kø lenge før den mobile klinikken kommer kjørende til bydelen Mangolpuri i nordvestre Dehli, er Fayah. Hun er 22 år gammel og mor til Atif på tre måneder. Han har hostet de siste dagene, og hun vil gjerne at legen skal se på ham. Det PÅ HJUL: De rullende klinikkene, som drives av Redd Barna i samarbeid med en lokal organisasjon, er et stort steg framover for slumbefolkningen. 14 redd barna magasinet redd barna magasinet 15

9 kvinner dør under fødsel hvert år er flott at helseklinikken kommer til bydelen slik at hun kan få hjelp når barna er syke, understreker hun. Fayah fødte de to første barna sine hjemme og med hjelp av tradisjonelle fødselshjelpere. Det var skrekkelig. Den første fødselen varte i tre fire dager, og jeg trodde at jeg skulle dø. Da jeg ventet Asif, fikk jeg hjelp av helsearbeideren her i slummen til å komme meg til sykehus da fødselen begynte. Der fikk jeg god hjelp, var mye roligere, fikk vaksinert barnet og fikk hjelp med prevensjon. Nå har jeg tre barn, alle sønner, og jeg skulle gjerne hatt en datter også. Men ingen flere barn på meg, takk, smiler den unge moren. Pasienter på løpende bånd Inne i klinikken er det trangt og varmt. Legen Maihu Jain er en legende blant slumbeboerne hun arbeider konsentrert og lar seg ikke affisere av fremmede gjester. Dr. Jain bruker bare rundt to minutter på hver pasient, og har ikke et sekund å miste. Utenfor bussen er køen lang. En av dem som venter tålmodig er Manju (25), som er gravid i sjuende måned. Dr. Jain kjenner på magen, snakker litt med pasienten og minutter etter står den gravide utenfor klinikken med en resept i hånden. Farmasøyten har rigget seg til med apoteket sitt i førerhuset og ekspederer kundene ut sidevinduet. Jeg føler meg litt svak og skal få kalsium og jern, forklarer Manju mens hun venter på sin tur til å bli ekspedert. - Klinikken gir trygghet for oss og for barna våre. Forløst av svigermor Etter at hun har fått medisinene sine, inviterer Manju oss inn i det vesle husværet som hun deler med ektemannen Vinool og to små døtre. Mange kvinner i landsbyen som jeg opprinnelig kommer fra, har dødd under fødsler, og barn er blitt født for tidlig eller er blitt skadet. Det var svigermor som forløste meg, og hun hadde lite kunnskap. Jeg var fryktelig redd og hadde nærmest panikkanfall da jeg måtte føde hjemme. Det andre barnet hennes ble født på sykehus, etter at ekteparet flyttet inn til byen og helsearbeideren fikk registrert henne. Denne fødselen gikk mye bedre, forteller Manju. Også denne gangen er hun henvist til et offentlig sykehus, men ler litt når hun forteller at hun har fått en dato for innleggelse: Jeg kan jo ikke vite når fødselen starter. Jeg får komme til sykehuset når barnet kommer, noe annet er umulig. Redd Barna i India n startet i 2008, med hovedkontor i New Delhi og regionskontor spredt utover i det enorme landet. n Arbeider mot den høye barnedødeligheten, i hovedsak i slumområdene i New Delhi og seks delstater. n Gir direkte støtte til fattige barnefamilier. n Kurser og lønner helsearbeidere som arbeider på grunnplanet i lokalsamfunn. n Sprer informasjon om rettigheter og offentlige tilbud som alle kan benytte seg av. n Driver politisk påvirkning for å få myndighetene til å ta større ansvar for helsen i egen befolkning. Mat, mat, mat Ektemannen Vinool er bekymret for at fødselen skal begynne mens han jobber borte fra familien. Han står opp klokka fire om morgenen og selger grønnsaker fra en liten vogn som han triller rundt på gaten til det blir mørkt om kvelden. Noen dager kan han tjene 20 kroner, andre dager to kroner, mens han ikke har noen som helst fortjeneste på de dårligste dagene. Det er veldig bra at vi i alle fall har den mobile helseklinikken og helsearbeidere som følger opp kvinnene og barna. Penger, mat, jobb, helse, skole dette surrer rundt i hodet mitt hele tiden. Men det jeg tenker mest på er mat, mat, mat Det er vanskelig å forsørge familien med så lite penger som jeg tjener. Jeg er bekymret for om barna får nok å spise, og om de får nok næring. Vi har nesten aldri råd til kjøtt, og spiser som oftest ris med litt linser og grønnsaker. Og han har grunn til å være bekymret. Nær halvparten av indiske barn er underernært, noe som gjør dem sårbare for sykdommer og tidlig død. Gleder seg til barnet Manju lytter til det mannen har å si. Hun er glad for det lokale tilbudet som Redd Barna gir kvinner og barn, men skulle gjerne sett at også mennene fikk et bedre helsetilbud. Mennene arbeider veldig hardt og har aldri tid eller råd til å gå til lege. Vinool er forsørgeren vår, og blir han syk, så sulter vi, forklarer hun. Så blir hun stille, stryker seg over den runde magen og smiler forsiktig. Manju setter ord på optimismen som mange i slummen har, på tross av alle vanskelighetene de møter i hverdagen: Jeg gleder meg til at barnet kommer! Det skal få vokse opp og få utdanning. Det skal bli til noe stort. Og det skal gjøre meg stolt, sier den unge moren drømmende. LIVSGLEDE: Livet er hardt for Manju og ektemannen Vinool. De har lite penger til mat, og er bekymret for om barna kan få begynne på skole når de blir litt større. Men livsgleden og optimismen er der likevel: De gleder seg til at det nye barnet kommer. Redd Barna i India: Krisen må løses raskt India er verstingen når det gjelder barnedødelighet. Ikke noe annet land mister flere barn: 1,7 millioner småbarn dør årlig av underernæring og sykdommer som enkelt kan behandles, som diaré og lungebetennelse. Det er et tall som det er vanskelig å ta inn over seg. Mens India har gjort store fremskritt på den økonomiske fronten, henger vi langt bak i å møte våre forpliktelser overfor barna. Redd Barna mener at denne tause katastrofen må løses raskt. Vi jobber for å skape varige endringer, sier lederen for Redd Barnas kampanje mot barnedødelighet i India, Pragya Vats (bildet). Hun lever i verdens største demokrati, som for tiden opplever en stor økonomisk oppblomstring. Den økonomiske veksten er ikke likt fordelt. De som har mye fra før, får nå enda mer. De fattige og marginaliserte taper og faller enda lengre bak dette er et politisk problem som alle politiske partier i India burde være opptatt av. Presser indiske myndigheter Indias helsebudsjett var i 2012 på beskjedne 1,2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Til sammenligning bruker Norge og EU-landene 9-10 prosent av BNP på helse. Redd Barna India krever, sammen med andre humanitære organisasjoner, at helsebudsjettet i India økes til minimum 5 prosent. Redd Barna argumenterer for, og insisterer på, at velferd og økonomisk vekst må være bedre fordelt. Investeringer i helse og ernæring må gagne innbyggerne likt, uansett hvem de er, sier Vats, og legger til: - Det finnes egentlig ingen argumenter mot! Redd Barna Norge støtter sin indiske søsterorganisasjon i denne kampen, noe som har vist seg å gi gode resultater: I 2013 ble helsebudsjettet i India doblet, fra 1,2 til 2,5 prosent. En stor økning, men ikke på langt nær nok til å gi de fattigste grunnleggende helsetjenester. Pragya Vats understreker at alle barn fortjener retten til liv, uavhengig hvor de er født eller hvilket sosialt lag de tilhører. Det er alltid en tragedie når et barn dør. Alle barn har rett til å leve, og for familiene er det alltid en stor sorg når de mister et barn. 16 redd barna magasinet redd barna magasinet 17

10 barn dør på sin første levedag «9 måneder igjen» er Redd Barnas kampanje for at flere nyfødte og mødrene deres skal overleve. Les historiene på Her deler kvinner og menn fra hele verden sine tanker og erfaringer fra svangerskap, fødsel og tiden etterpå. 5 «Etter at jeg ble gravid var det helt umulig å få tak i helseforsikring. Vi har fortsatt gjeld etter fødselen og komplikasjonene som fulgte med.» Constance (29), Sør-Dakota, USA 6 «I de ni månedene jeg gikk gravid, bekymret jeg meg veldig for om barnet mitt ville komme til verden med HIV.» Madiwana (30), Sør Afrika «Sønnen min var syk og underernært. Jeg hadde nesten mistet håpet. Nå ser jeg ham utvikle seg. Jeg er lykkelig.» Amina, Nigeria 2 «Den ni måneder lange ventetiden endte tragisk. Jeg mistet både vår nyfødte datter og min kone, Halima.» Mohammad (39), Afghanistan 3 «Plutselig sto 15 personer inne på fødestua, klare for å redde livet mitt.» mari (38), norge 4 «Jeg var nær ved å føde i bilen på vei til en jordmor, til lyden av bomber som falt.» Um Asmar, Syria 18 redd barna magasinet redd barna magasinet 19

11 helsearbeidere mangler i verden MODIG SATSING: I Sierra Leone risikerer fremdeles én av 23 kvinner å dø under fødselen. Men Redd Barnas generalsekretær Tove Wang konstaterer at myndighetenes nye satsing på helse for mødre og barn har gitt gode resultater, og at Isatu Kamara (15) og baby Fatmata Bangura (9 dager gammel) har det bra. nytt håp i sierra leone Sierra Leone er et godt eksempel på hvor viktig politisk vilje er for å få til forandring, mener Redd Barnas generalsekretær, Tove R. Wang. tekst: HANNE MAUGESTEn foto: INGE LIE/REDD BARNA SIERRA LEONE: - Jeg er inspirert og imponert over det regjeringen har fått til i samarbeid med Redd Barna og andre organisasjoner, sier Wang. For tre år siden innførte regjeringen en helsereform som gir gravide, ammende mødre og barn under fem år gratis helsehjelp. I Sierra Leone risikerer 1 av 23 mødre å dø under fødsel eller graviditet. Landet ligger på tredje sisteplass når det gjelder mødre- og spedbarnsdødelighet. Men endring er på vei. Det tar tid før tallene slår inn på statistikken, men jeg er veldig spent på å følge dette landet framover, forteller Wang. I forbindelse med lanseringen av Redd Barnas årlige rapport, tilstandsrapporten for verdens mødre 2013, reiste Wang sammen med leder for den norske jordmorforeningen, Marit Heiberg, til Sierra Leone for å se hva landet har fått til. Noe av det viktigste den norske regjeringen kan bidra med, er å satse på utdannelse av helsearbeidere, for å forhindre at mødre og barn dør i fattige land. Redd Barna i Sierra Leone n Sierra Leone er et av verdens farligste steder å være barn, med høy barnedødelighet og underernæring. En lang og grusom borgerkrig endte i n Redd Barna har vært i Sierra Leone siden n Vi beskytter barn i de mange konfliktene i landet. n Vi forbedrer helsetilbudet til mange tusen barn. n Vi sørger for at barn og unge får mulighet til utdanning. n Vi åpner i år nye prosjekt med fokus på ernæring og arbeidstilbud. drept titusener og traumatisert mange for livet. Et av fire barn døde før femårsdagen sin. En av åtte mødre døde under barsel. President Ernest Bai Koroma ville de dystre tallene til livs og gjorde mødre- og nyfødthelse til regjeringens topprioritet. 27. april 2010 lanserte han tiltaket Free Health Care Initiative, et tilbud som skulle gi 1,5 millioner gravide, ammende mødre og barn under fem år gratis helsehjelp. Tre år senere har landet krøpet fra en sisteplass og opp til en tredje sisteplass. I en kronikk til Huffington Post understreker Koroma viktigheten av gratis helsetjenester, og viser til at regjeringen reduserte mødredødeligheten med hele 61 prosent det første året etter reformen. Wang håper landet på sikt kan bli et eksempel til etterfølgelse. Gratis helsehjelp For fire år siden lå Sierra Leone helt nederst på statistikken over mødre- og spedbarnsdødelighet. Elleve år med borgerkrig hadde Enkel hjelp redder mange I Kroo Bay, et av slumområdene i hovedstaden Freetown, har regjeringen med hjelp fra Redd Barna satt opp en helseklinikk. 20 redd barna magasinet redd barna magasinet 21

12 kvinner føder uten kvalifisert hjelp Dette kan DU gjøre: n Gå inn på www. reddbarna.no/9mnd n Gi oss din signatur Dette skriver du under på: I april 2012 vedtok alle partiene en stortingsmelding om global helse, som sier at helsearbeidere, og spesielt jordmødre, er avgjørende for å hindre at barn og mødre dør. Redd Barna ønsker å minne politikerne på hva de har forpliktet seg til i stortingsmeldingen og krever økte investeringer til helsearbeidere på bistandsbudsjettet. Underskriftene samles inn via kampanjens nettside, og overrekkes regjeringen etter valget høsten 2013 n Hjelp oss å spre kampanjen! foto: Tommy Trenchard/Redd Barna Så mange barn av 1000 fødte dør før de fyller fem år: Sierra Leone: 185 hjelp: Mariana har god kontakt med Redd Barnas medarbeider, og får den hjelpen hun trenger. FELLES SAK: Marit Heiberg (leder for Den Norske Jordmorforening), Joan Shepard (president for Jordmorforeningen i Sierra Leone) og Redd Barnas generalsekretær Tove Wang har felles sak: å redde livet til fødende kvinner og til barna deres. Mødre trenger ikke å betale for å føde her, og medisiner er også gratis. Klinikken har ingen jordmødre, men 15 frivillige helsearbeidere. Forholdene på regjeringens helseklinikker er enkle; blant annet er det mangel på medisiner. Likevel har barseldødeligheten og antall spedbarn som dør sunket drastisk på klinikker som i Kroo Bay. Vi har ikke opplevd å miste noen mødre i barsel siden vi åpnet. Det er vi veldig glade for, sier helsearbeider Saffiatu George. Klinikken har åtte sengeplasser. Tradisjonelt har majoriteten av kvinnene i Sierra Leone født hjemme, uten kvalifisert helsepersonell til stede. Bruken av såkalte tradisjonelle fødselshjelpere, har vært stor. Under en normal fødsel vil fødselshjelperne være gode støttespillere. Problemet oppstår dersom noe går galt. Da holder det ikke å være selvlært for å vite hva man skal gjøre, sier Marit Heiberg. en suksess De siste 20 årene har barnedødeligheten falt med hele 40 prosent. Dette viser at innsatsen nytter! Men dødeligheten blant de aller minste barna går ikke ned. Redd Barnas nye helsekampanje retter seg derfor særlig mot gravide, fødende og spedbarns første levemåned. Jordmødre redder liv Jordmorutdanningen i Sierra Leone er treårig. Studentene er etterspurt, og flere reiser ut av landet for å få bedre lønn. I dag har Sierra Leone 96 praktiserende jordmødre og to jordmorskoler. Etterspørselen er stor. Håpet er at vi på sikt skal ha jordmødre også på de stedene som ligger utenfor de store byene og langt unna sykehus, sier presidenten for Jordmorforeningen i Sierra Leone, Joan Shepard. Hun forteller at helsereformen har ført til flere positive endringer. For det første er flere kvinner klar over at det er lurt å føde på sykehus. For det andre velger stadig flere kvinner å oppsøke et sykehus når de skal føde. Helsearbeiderne er nå mer motiverte, fordi tilgangen til medisiner og utstyr er blitt bedre som følge av reformen. Og så har regjeringen økt lønningene til jordmødre og helsearbeidere. Shepard mener utdannelse, både av helsearbeidere og befolkningen generelt, er viktig for framgang. En kvinne som har gått på skole er bedre rustet til å ta egne avgjørelser og vurdere mulighetene sine. Dessuten håper vi at lengre skolegang fører til at færre jenter giftes bort i ung alder. Hvordan ser du på framtiden til Sierra Leone? Jeg er stolt av å være fra Sierra Loene, og spent på hva som vil skje framover. Forandringer tar tid, men jeg tror det vil bli gradvis bedre. Nå utdanner vi flere og flere jordmødre. Derfor ser framtiden lys ut. Barnedød i verden 7 millioner barn dør før de fyller fem år; det er barn hver dag. Dødsårsakene er hovedsakelig lungebetennelse, diaré og malaria. 1 million barn dør på sin første levedag. Hovedårsaken er komplikasjoner ved fødsel og mangel på kompetent helsehjelp. 40 millioner kvinner føder uten kvalifisert hjelp, 2 millioner føder helt alene kvinner dør under fødsel hvert år, nesten alle bor i utviklingsland. 5 millioner helsearbeidere mangler i verden i dag, blant annet jordmødre. Redd Barnas tilstandsrapport: 1million barn dør på første levedag Hvert år dør én million barn innen 24 timer etter fødselen. Tre millioner barn dør før de har fylt en måned. Tilstandsrapporten for verdens mødre 2013 fra Redd Barna viser at verden mangler jordmødre og fem millioner helsearbeidere. Livets første dag er også den farligste, både for de nyfødte og deres mødre. De dystre tallene i Redd Barna-rapporten viser at 40 millioner kvinner føder hvert år uten kvalifisert fødselshjelp. To millioner av disse føder hele alene. 800 kvinner dør daglig som en konsekvens av graviditet eller fødsel. Den gode nyheten i rapporten er at verden har gjort store fremskritt når det gjelder å forebygge død blant mødre og deres nyfødte. I 2011 døde 6,9 millioner under fem år, mot 11,6 millioner i De tre største årsakene til dødelighet blant nyfødte og deres mødre er komplikasjoner ved fødsel, premature fødsler og infeksjoner. Med enkle tiltak, sterkere helsesystemer og kvalifiserte helsearbeidere kunne antall nyfødte som dør reduseres med så mye som 75 prosent. I rapporten publiseres for aller første gang en indeks over barnedødelighet på første dag, første måned og første fem år av et barns liv. Det er Somalia som topper listen, tett fulgt av andre afrikanske land sør for Sahara. 10 på topp: Finland, Sverige, Norge, Island, Nederland, Danmark, Spania, Belgia, Tyskland, Australia. 10 på bunn: DR Kongo, Somalia, Sierra Leone, Mali, Niger, Den sentralafrikanske republikk, Gambia, Nigeria, Tsjad, Elfenbenskysten. india: 61 Norge: 3 22 redd barna magasinet redd barna magasinet 23

13 valg 2013 Helga Pedersen ARBEIDERPARTIET 1. Det er vårt ansvar å sørge for at barn vokser opp i trygge og gode omgivelser, fri fra vold og overgrep. Regjeringen har derfor laget en handlingsplan og en strategi mot vold i nære relasjoner. Vi vil samtidig fortsette å styrke arbeidet ved barnehusene. Vi ønsker å etablere ytterligere to barnehus slik at vi får 10 totalt. Å legge til rette for økt kompetanse og mer kunnskap er også viktig for å avdekke mer og etterforske bedre. 2. Nei, vi prioriterer å returnere unge enslige asylsøkere uten beskyttelsesbehov når de fyller 18 år slik at de kan gjenforenes med sin familie og omsorgspersoner i hjemlandet. 3. Ja, Arbeiderpartiet har programfestet at norsk bistand skal være minst 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). 4. Vi må unngå at vi får tapte generasjoner i land som kommer ut av krig eller andre katastrofer. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet allerede helse og utdanning veldig høyt i bistandspolitikken. Gjennom støtten til GAVI vil vi bidra til å gi alle barn tilgang på nødvendige vaksiner. Vi prioriterer arbeidet for å sikre barn og mødre grunnleggende helsetilbud. Samtidig planlegger regjeringen å bruke 1,6 milliarder kroner på bistand til utdanning og forskning på statsbudsjettet for foto: luca kleve-ruud foto: luca kleve-ruud 1. Hva skal ditt parti gjøre for å sikre at flere barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep blir oppdaget og får hjelp? 3. Vil ditt parti bruke minst 1 prosent av statsbudsjettet til bistand? 2. Vil ditt parti arbeide for en avvikling av ordningen med begrensede oppholdstillatelser for enslige mindreårige asylsøkere? 4. Vil ditt parti prioritere barns rett til helse og utdanning høyere i bistand- og utviklingspolitikken enn det prioriteres i dag? Hvem er på parti med barna? Hva gjør de ulike partiene for å forhindre vold og overgrep mot barn? Hvordan ser de på mindreårige asylsøkere og på bistand? Redd Barna stiller spørsmål til partilederne i valgkampen for å finne ut hvem som er på parti med barna! foto: mats lignell foto: rebecca jafari 1. Fremskrittspartiet setter offeret i sentrum for kriminalpolitikken. Dette gjelder ikke minst der offeret er et barn. Vi ønsker en egen offeromsorg som skal bistå, og arbeide for ofrenes rettigheter. I tillegg vil vi fjerne foreldelsesfristen for alle overgrep mot barn, øke strafferammene for slike forbrytelser, samt gjøre det slik at staten alltid forskutterer erstatningen etter overgrep og vold. Det er også viktig å gjøre belastningen ved en eventuell rettsak så liten som mulig. FrP ønsker derfor å innføre videoopptak i alle norske domstoler, slik at barn og andre ofre som hovedregel bare skal måtte forklare seg en gang. Politiets kapasitet er også viktig for å sikre barns trygghet. Fremskrittspartiet ønsker derfor en storsatsning på politiet, med blant annet jobbgaranti for politistudenter og en halv milliard i økning av justisbudsjettet. 2. Omkring enslige mindre asylsøkere er det mye uklarhet. Har de oppgitt riktig identitet? Har de oppgitt riktig nasjonalitet? Har de oppgitt riktig alder? Har de Hanna Marcussen og Harald Nissen Miljøpartiet De Grønne siv jensen Fremskrittspartiet oppgitt riktig reiserute til Norge? Reiste de alene og hvis så hvem finansierte reisen? Har de slekt i Norge? Og ville ikke en gjenforening med familien i hjemlandet være den beste løsningen for barnet? Med så mange ubesvarte og vanligvis ikke avklarte spørsmål, finner Fremskrittspartiet det ikke forsvarlig å fjerne ordningen med begrensede oppholdstillatelser. 3. Nei, FrP vil heller kutte toll- og handelsbarrierer. Dette vil gi alle land mulighet til å få positiv økonomisk vekst, noe utviklingsland selv ber om når de sier «Trade, not aid!». 4. Ja, FrP har for eksempel lenge jobbet for styrking av arbeidet for helse- og vaksineinitiativer som forsøker å stanse spredningen av globale epidemier og sykdommer. Hovedtyngden av norsk bistand bør konsentreres om utviklingen av næringslivet og infrastrukturen, formalisering av eiendomsretten, undervisning og det å skape arbeid for lokalbefolkningen. Det helt sentrale i ethvert lands utvikling er at det skapes arbeidsplasser. Med arbeidsplassene følger inntekter for den enkelte. Dette gjør at familien kan forsørges og gis en bedre levestandard, og at barn kan få utdanning. Samtidig skapes det skatteinntekter som tillater utbygging av infrastruktur, sosiale og helsemessige tilbud. 1. MDG har et sterkt fokus på å bekjempe vold mot barn, og har blant annet programfestet at politiets kompetanse på voldsutøvelse i familien må økes. Vi ønsker også å styrke barnevernet og krisesentrene og øke deres kompetansenivå. Andre foreslåtte tiltak, som å sette tak på klassestørrelse i barneskoler til 15 elever, samt skjerpe kravene til at alle skoler skal ha helsesøster tilgjengelig, vil kunne bidra til at vold mot barn oppdages og tas tak i. 2. Ja, og Miljøpartiet De Grønne vil gi enslige mindreårige asylsøkere langt tettere oppfølging enn i dag. Vi vil dessuten gi amnesti og oppholdstillatelse til ureturnerbare innvandrere. Amnestiet skal gjelde for voksne som har vært i Norge i fem år og for barn som har vært her i tre år. Det må legges større vekt på hensynet til barnas beste ved vurdering av oppholdstillatelse, slik Norge er forpliktet til gjennom Barnekonvensjonen. 3. Miljøpartiet De Grønne vil bruke langt mer enn 1% av BNP i utviklingsrettede tiltak ved å målrette en betydelig del av kapitalen i Statens Pensjonsfond Utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden. 4. Svaret er nei. Miljøpartiet De Grønne er kritiske til mye av den bistandspolitikken som i dag føres. Vi ønsker en annen kurs der bidrag til fattige land i mye større grad rettes inn mot investeringer i landbruk, fornybar energi og grønt næringsliv slik at det skapes inntekter som myndighetene i fattige land selv får mulighet til å prioritere dit de ser ressursene behøves. trine skei grande venstre 1. Her trengs en hel rekke tiltak. For eksempel vil vi ha 1000 nye helsesøstre inn i skolen som kan jobbe med dette, mer kompetanse i alle deler av hjelpeapparatet og offentlige instanser som barnehage og skole. 2. Ja. 3. Ja. 4. Ja. Bjørnar Moxnes Rødt 1. For at barn som utsettes for vold og overgrep blir oppdaget, er det viktig å sørge for at de ansatte i barnevern, helsetjenester, skoler og andre som jobber med barn har kompetanse og er klar over hvilket ansvar de har for å si i fra ved mistanke. Økt kunnskap om seksualitet, grensesetting og voldtekt må inn i relevante profesjonsutdannelser. I tillegg vil Rødt gi barn selv informasjon om vold, seksuelle overgrep og hvor man kan få hjelp, som en del av obligatoriske temauker på skolene. Rødt skal også jobbe for at skolehelsetjenesten minst oppfyller anbefalte normer fra Helsedirektoratet, siden dette er viktig for barns mulighet til å bli oppdaget eller varsle. For å hjelpe barna som oppdages vil vi styrke hjelpetilbudene. Rødt jobber for tydelige og felles retningslinjer for de kommunale barnevernstjenestene slik at barn og ungdom som trenger hjelp ikke er prisgitt bydelen eller kommunen de bor i. Det trengs også bemanningsnormer som sikrer et maksimalt antall barn og familier en barnevernsarbeider skal ha ansvar for. Denne normen må gjøres veiledende for hvor mange ansatte som trengs ut i fra lokale behov i det kommunale barnevernet. Det kan ikke skje uten større budsjetter og en mer robust kommuneøkonomi. 2. Ja. Rødt jobber for at Norge overholder Barnekonvensjonen i behandlinga av mindreårige asylsøkere og at omsorg for asylsøkerbarn overføres til barnevernet. 3. Ja. 4. Ja. 24 redd barna magasinet redd barna magasinet 25