Forslag til bestillingsbrev for Fondsregion Hovedstaden,

Transkript

1 Forslag til bestillingsbrev for Fondsregion Hovedstaden, Innhold 1. Innledning Kort om bestillingsbrevet Nasjonale retningslinjer og rammer Vertsfylkets ansvar Økonomisk handlingsrom Fondsstyret Sekretariatsleders oppgaver Regionale føringer til Fondsregion Hovedstaden Strategier og planer FoU-strategi for Oslo og Akershus Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot Regionens prioriterte områder Retningslinjer for utlysningen av midlene Øvrige kriterier

2 1. Innledning Regionale Forskningsfond er et viktig virkemiddel for nærings- og kunnskapsutvikling i regionene. Fondene skal styrke regionenes forskningsevne gjennom utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i alle fylker. Forskningsprosjekter i både næringsliv og offentlig sektor skal finansieres av fondene. I Norge innebærer dette en viktig videreutvikling av den regionale forsknings- og innovasjonspolitikken. Regjeringen med tilslutning fra Stortinget besluttet i november 2008 å etablere regionale Forskningsfond med virkning fra 1. januar 2010 som en del av forvaltningsreformen. For å få bevilgning og forvaltningsrett til de regionale fondene har Kunnskapsdepartementet stilt krav til fylkeskommunene om at det må utarbeides regionale FoU-strategier. Disse skal ha et helhetlig og langsiktig perspektiv, å danne grunnlag for fondsstyrenes årlige handlingsplaner. Fondsstyret skal gjennom handlingsplanene tilpasse ambisjonsnivået i forhold til tilgjengelige fondsmidler når det gjelder både prioriteringer av innsatsområder, og ulike finansieringsordninger. Det er i dag etablert syv regioner for regionale Forskningsfond, som foreløpig går under navnet fondsregioner. Akershus og Oslo har sammen etablert en felles fondsregion og har vedtatt å samarbeide (vedtak i Akershus fylkeskommune sitt fylkesutvalg , og i Oslo kommune, byrådssak 69/10). Regionen får ca. 28 mill. i året fra Kunnskapsdepartementet. 2. Kort om bestillingsbrevet «Hver deltakerfylkeskommunes fylkesting [eller byråd] må vedta en forskningsstrategi, eller tilsvarende dokument [eksempelvis som regional plan for innovasjon og nyskaping fram mot 2025], for sin fylkeskommune eller felles for fondsregionen. Strategien(e) skal ligge til grunn for fondsstyrets prioriteringer. Med utgangspunkt i forskningsstrategien(e) skal deltakerfylkeskommunene lage et felles styringsdokument, en samlet overordnet bestilling til fondsstyret (bestillingsbrev). 2

3 KDs retningslinjer Fastsatt av Kunnskapsdepartementet Revidert , med virkning fra , side 5 Bestillingsbrevet fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune skal sammen med retningslinjene for regionale forskingsfond fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) og revidert , Samarbeidsavtalen mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune (vedtatt i FT ), og Regionale plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot 2025 (vedtatt i FT ), og Regional FoU-strategi for Oslo og Akershus i gi føringer og prioriteringer som definerer fondsstyrets handlingsrom og prioriteringer, og derigjennom være med på å styrke regionens internasjonale posisjon som kunnskaps- og verdiskapingsregion for bærekraftig utvikling. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i tillegg valgt å bygge videre på egne erfaringer fremkommet fra siste periode, fondets resultater, samt sekretariatsleders- og fondsstyrets innspill. Bestillingsbrev til fondsstyrene skal utarbeides for hver valgperiode. Gjennom et triple-helix samarbeid kan Fondsregion Hovedstaden bidra til økt forskningskvalitet, og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker der fondsstyret ser at fondet kan utgjøre en forskjell fra andre nasjonale og regionale satsinger. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte FoUprosjekter initiert av bedrifter, offentlige virksomheter inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. 3. Nasjonale retningslinjer og rammer I Retningslinjer for regionale Forskningsfond, fastsatt av Kunnskapsdepartementet og revidert , angir departementet styringslinjer og aktører i ordningen, deres oppgaver og ansvarsområder, herunder grunnleggende krav til administrering og styring av ordningens midler. Følgende aktører omfattes av ordningen: Fondsregion, fondsstyre, deltakerfylkeskommune (Akershus fylkeskommune og Oslo kommune), Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet. Retningslinjene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet og gjelder som retningslinjer både for 3

4 Kunnskapsdepartementets forvaltning av tilskuddsordningen for regionale Forskningsfond Ordningen med regionale Forskningsfond (tilskuddsmottakernes forvaltning av midlene). De regionale forskingsfondene har som formål å ii : 1. Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling: a) Finansiere forskningsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes prioriterte innsatsområder. b) Medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU. c) Stimulere til et tettere samarbeid mellom FoU-institusjoner og styrke koblingene til næringsliv og offentlig sektor i egen region. 2. Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene: a) Bidra til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid. b) Styrke dialogen om forskningens relevans for regionale behov. 3. Bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene: a) Bidra til langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling i FoU-institusjoner regionalt innenfor regionenes prioriterte satsingsområder. b) Knytte institusjonenes FoU-kompetanse tettere til øvrige regionale FoU-aktiviteter. 4. Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i relasjon til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter. 5. Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter. 4. Vertsfylkets ansvar Ordningen med regionale Forskningsfond bygger på modellen for vertsfylkeskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd slik den er nedfelt i kommuneloven 28-1c flg. Fondsregionen (jf. punkt 2.2 i KDs retningslinjer) styres av en felles folkevalgt nemnd (her 4

5 fondsstyret jf. punkt 2.3) som har beslutningsmyndighet på vegne av de deltakende fylkeskommuner. Kunnskapsdepartementet gir tilskudd til de regionale forskingsfondene, representert ved vertsfylkeskommunene. Vertsfylkeskommunen Akershus fylkeskommune er den fylkeskommunen som deltakerfylkeskommunen Oslo kommune i fondsregionen har utpekt til å være vertsfylkeskommune (vedtatt i Akershus FT ), jf. kommuneloven 28-1c. Kommuneloven 28-1c gjelder for samarbeidet med de tillegg som følger av Kunnskapsdepartementets retningslinjer for regionale Forskningsfond. Det er en forutsetning at fondsstyret og Akershus fylkeskommune følger bestemmelsene i «Retningslinjer for regionale Forskningsfond». Som vertsfylke har Akershus fylkeskommune det administrative og juridiske ansvaret for det regionale forskingsfondet. Videre skal vertsfylket sørge for: å være mottaker av fondsmidlene fra Kunnskapsdepartementet og forvalte dem på en tilfredsstillende måte. Det betyr blant annet å utbetale midler i samsvar med fondsstyrets vedtak i samsvar med Akershus fylkeskommunes regler og vedtak at fondsstyret har et velfungerende sekretariat som har det daglige administrative ansvaret for driften av fondet at Akershus fylkeskommune ved lønns- og regnskapsseksjonen i samråd med økonomiseksjonen utarbeider et årlig regnskap for bruken av midlene. Omlag 7 pst. av midlene som tildeles fra Kunnskapsdepartementet, kan nyttes til administrasjon, jf. retningslinjene pkt Retningslinjene for regionale Forskningsfond kp. 12 om regelverket for offentlig støtte etter EØS-avtalen, er oppdatert slik at de viser til gjeldende EU-forordning. at Akershus fylkeskommune som vertsfylke, i samråd med fondsstyret, rapporterer til Kunnskapsdepartementet om fondets økonomiforvaltning i henhold til KDs retningslinjer. at forvaltningen av økonomien i fondet gjennomføres i tråd med vedlagte instruks for Utøvelse av attestasjons- og anvisningsfullmakt. Instruksene er med på å definere det øverste nivået i systemet for internkontroll økonomi, sammen med delegasjonsreglementet, etiske retningslinjer, ledelsesprinsipper, fylkeskommunens visjon ledende 5

6 og levende, samt fylkeskommunens overordnede mål om å levere effektive og gode tjenester. Det øverste nivået i internkontrollen følger av kommuneloven med forskrifter, god kommunal regnskapsskikk, samt anerkjente prinsipper for internkontroll. Instruksene skal fortelle at noe skal gjøres, og således danne det interne hjemmelsgrunnlaget for underliggende operative rutiner. Vedlagt er også rutiner for tilskuddsforvaltning Regnskapsføring av tilskudd for Regionale Forskningsfond som skal følges av begge parter. Denne rutinen gjelder fra og med , og erstatter opprinnelig rutine fra 18. januar å behandle årsrapporter og bevilgningsoversikt fra fondsstyret, jf. punkt 2.3, 3.3 og 11.1 i KDs retningslinjer, og oversende dette sammen med vertsfylkeskommunens økonomirapportering og årsregnskap til Kunnskapsdepartementet. Bestemmelse av styrehonorar: Vertsfylket fastsetter styrehonorar etter samråd med Oslo kommune. I styret skal det være 6 faste styrerepresentanter. Vararepresentanter skal delta på strategisamling(er) i likhet med de faste styrerepresentantene. Fastsettelse av sekretariatsleders lønn: Lønn til sekretariatsleder herunder årlig lønnsjustering fastsettes av styreleder og nestleder i styret i Regionale Forskningsfond Hovedstaden i samråd med vertsfylket. 5. Økonomisk handlingsrom For å sikre både langsiktighet og framtidig handlingsrom stilles det krav fra vertsfylket og Oslo kommune til hvordan midlene disponeres. Etter endt styreperiode i 2019, skal minimum 30 % av forventet budsjett i 2020 og 60 % av budsjett 2021 være disponibelt til nye prosjekter. Det betyr at styret kan innvilge 3-årige FoU-prosjekter med start i 2019, så lenge tilsagnet ikke overstiger de krav som er satt over for 2020 og På den måten vil det til enhver tid være ledig midler fra RFF-Hovedstaden til langsiktige FoU-prosjekter. 6

7 6. Fondsstyret I fondsregion Hovedstaden nedsettes det en valgkomité høsten 2015 med representanter fra Oslo kommune, Akershus Fylkeskommune og Forskningsrådet for å utforme en felles innstilling til styremedlemmer og varamedlemmer i nummerorden til det regionale fondsstyret med beslutningsmyndighet, oppgaver og ansvar som nedfelt i kommuneloven 28-1c. Herunder, to medlemmer med to numeriske varamedlemmer fra Oslo kommune, to medlemmer med to numeriske varamedlemmer fra vertsfylkeskommunen Akershus, samt to medlemmer og to numeriske varamedlemmer som oppnevnes etter forslag fra Norges forskningsråd. En slik valgkomité bør også foreslå leder og nestleder for fondsstyret. Et samlet fondsstyre skal besitte kompetanse som sikrer at styret kan ivareta sitt ansvar og sine oppgaver. Fondsstyret skal settes sammen av personer med bred innsikt i forskning, næringsliv og samfunnsspørsmål for øvrig. Styremedlemmene kan gjenoppnevnes, men ingen kan sitte i styret i mer enn to hele oppnevningsperioder i sammenheng. Styret oppnevnes i en egen politisk sak for en periode på fire år som faller sammen med valgperioden til fylkestingene senhøsten Fondsstyret skal blant annet, i henhold til KDs retningslinjer: sørge for at det utarbeides en overordnet handlingsplan (to til fire års varighet) som rulleres årlig, i tråd med felles bestillingsbrev fra deltakerfylkeskommunene. Handlingsplanen skal prioritere bruken av fondsmidlene med hensyn til tematikk, målgrupper og vektlegging av de ulike søknadstypene. Handlingsplanen skal oversendes deltakerfylkene til orientering utarbeide årlig budsjett følge opp igangsatte prosjekter med spesielt fokus på prosjekter der det er risiko for eller meldt om vesentlige avvik behandle sluttrapporter fra prosjektene utarbeide en årsrapport om fondsstyrets virksomhet som sendes til vertsfylkeskommunen for behandling jf. punkt 2.3, 2.5 og

8 utarbeide en bevilgningsoversikt som viser fondsstyrets bruk av tildelte midler som sendes til vertsfylkeskommunen for behandling, jf. punkt 2.3, 2.5 og sørge for at det utarbeides en kommunikasjonsplan, informere om fondet og formidle fondets forskningsresultater, herunder: skape oppmerksomhet om og interesse for fondet blant aktuelle målgrupper/søkere sørge for god kontakt, koordinering med deltakerfylkene og det regionale Virkemiddelapparatet forøvrig Foruten dette beskrives fondsstyret ansvar ytterligere i KDs retningslinjer kp Sekretariatsleders oppgaver Hver fondsregion skal ha et sekretariat. Sekretariatet er fondets kundeport med ansvar for å sikre et godt samspill med målgruppene for fondet. Hovedoppgaver for sekretariatet: informere om fondets mål og prioriteringer og gi potensielle søkere relevant søkerveiledning. bidra til å kople brukere av forskning med relevante kompetansemiljøer innenfor fondets prioriterte satsingsområder innkalle til fondsstyremøter og saksbehandle søknader saksforberedelse til styret iverksette styrets vedtak være det operative bindeleddet inn mot Forskningsrådet sentralt mobilisere søknadsmiljøer følge opp igangsatte prosjekter med spesielt fokus på prosjekter der det er risiko for eller meldt om vesentlige avvik utarbeide handlingsplaner for fondsregionen Oslo kommune og Akershus fylkeskommune anbefaler at sekretariatsleder innkaller til faste, kvartalsvise, møter med eierne for å orientere om fondet og dets økonomiske utvikling. 8

9 8. Regionale føringer til Fondsregion Hovedstaden 8.1 Strategier og planer Det er to overlappende dokumenter som vil være sentrale for Fondsstyret Hovedstaden og for dette bestillingsbrev: FoU-strategien for Oslo og Akershus Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot 2025 Disse dokumentene er retningsgivende for Oslo og Akershus sitt arbeid med næringsutvikling i regionen FoU-strategi for Oslo og Akershus Oslo kommune og Akershus fylkeskommune vedtok en Regional FoU-strategi for Oslo og Akershus. Bakgrunnen for denne strategien var Stortingets beslutning om å etablere regionale forskningsfond fra Forvaltningen av fondene krever at fondsregionene utarbeider regionale FoU-strategier, som kan danne et grunnlag for bestillingsbrev og fondsstyrets årlige handlingsplaner. I utredningsarbeidet har man analysert regionens styrker og svakheter, foruten prioriterte innsatsområder i regionens satsinger. FoU-strategien som ble vedtatt i 2011 er fortsatt gjeldende for regionen, og er utfyllende i forhold til Regional plan for innovasjon og nyskapning i Oslo og Akershus fram mot 2025 ved at den legger mer vekt på FoU som virkemiddel for innovasjon. Økt internasjonal konkurranse, skjerpede miljø- og klimakrav samt tunge sosiodemografiske prosesser representerer langsiktige utfordringer for en bærekraftig utvikling i Oslo og Akershus, både miljømessig, økonomisk og sosialt. En økt regional FoU-mobilisering og - innsats på strategisk utvalgte områder kan styrke Oslo og Akershus sin evne til å møte disse langsiktige utfordringene. Gjennomgangen av Oslo og Akershus sine ressurser viser at man har gode muligheter for økt innovasjon og verdiskaping særlig innen enkelte kunnskapsintensive nærings- og sektormiljøer, samtidig som man har spesielle utfordringer i forhold til bærekraftig utvikling, både miljømessig, og i forhold til sosial utvikling samt bedre tilpassede velferdstilbud. En mer strategisk kunnskapsoppbygging og samhandling om forskning og 9

10 innovasjon på felt der Oslo og Akershus har spesielle fortrinn og potensialer vil kunne bidra til en bedre utnyttelse av regionens forsknings- og innovasjonsressurser, mobilisere flere private og offentlige aktører til FoU-innsats og bruk, styrke langsiktig kunnskapsoppbygging samt bedre regionens mulighet for gjennomslag i internasjonale FoU-programmer. Utredningsarbeidet slår fast at regionen kan styrke egen utviklingskapasitet til å møte disse utfordringene gjennom: - å bedre utnytte regionens store forsknings- og innovasjonsressurser og synergipotensialer, for bærekraftig innovasjon og utvikling. - å styrke forsknings-, innovasjons- og utviklingskapasitet, samt samhandling mellom privat og offentlig sektor. - å utnytte regionens fortrinn innen kunnskapsintensive næringer generelt, og særlig da innen miljø- og energiteknologi, livsvitenskap og IKT spesielt. - å styrke Oslo og Akershus sin internasjonale attraktivitet og konkurranseevne som lokaliserings-, arbeids-, studie- og bostedsregion for bedrifter og personer fra andre land. I forlengelsen av dette lanserte Transportøkonomisk Institutt og NIBR følgende overordnede mål i FoU-strategien: FoU-strategien skal «styrke Oslo og Akershus sin internasjonale posisjon som kunnskaps- og verdiskapingsregion for bærekraftig utvikling. Det operative målet er derfor å «fremme økt FoU-innsats og -samhandling på de områdene der Oslo og Akershus har spesielle fortrinn og potensialer for økonomisk verdiskaping og velferdsforbedringer, og som kan bidra til å styrke en bærekraftig utvikling». Det operative hovedmålet er videre konkretisert til følgende fem delmål med tilhørende strategier: 1. styrke forskningsbasert innovasjon i eksisterende bedrifter på områder med særskilte potensialer 2. styrke forskningsbasert innovasjon og nyetableringer fra kunnskapsmiljøene på områder med særskilte potensialer 3. styrke forskningsbasert læring og innovasjon i offentlig sektor på områder der Oslo og Akershus har spesielle utfordringer og potensialer 4. styrke kunnskapsinstitusjonenes kompetanseoppbygging og internasjonale konkurranseevne på felt med stor relevans for regional innovasjon og utvikling 5. styrke den regionale samhandlingen om FoU på områder der regionen har spesielle fortrinn, utfordringer og potensialer. 10

11 8.1.2 Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot 2025 Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har utarbeidet en felles plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot Hensikten er å utvikle helhetlige, oppdaterte strategier som omfatter Hovedstadsregionen, og som bidrar til koordinering, rolledeling og samordning mellom alle aktørene på regionalt og lokalt nivå. En regional plan for innovasjon og nyskaping skal gi et oppdatert grunnlag for prioritering av bruken av de offentlige virkemidlene på sektoren. Planen består av en strategidel og et overordnet handlingsprogram. I planen er det gjort noen tematiske valg i form av tversektorielle innsatsområder for å drive frem bærekraftige, smarte og trygge løsninger for et framtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv. På bakgrunn av planen skal det utvikles årlig en prioritert aktivitets- og tiltaksplan som også inngår som en del av Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva sin regionale samarbeidsavtale. Det betyr at de offentlige regionale forsknings- og innovasjonsvirkemidlene, inklusive regionale forskingsfond skal ses i sammenheng og underbygge regional plan for innovasjon og nyskaping. Målet er at planen skal involvere og forplikte flest mulig av regionens innovasjons- og nyskapingsaktører i dette arbeidet. Planen har en visjon om at «Oslo og Akershus skal være en av verdens mest bærekraftige, smarte og innovative regioner» og hovedmålet er at «Oslo og Akershus skal utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft». Planen peker videre på fem strategiske innsatsområder som skal bidra til å besvare noen av de viktigste utfordringene regionen har i forhold til framtidig økt verdiskapning i både det etablerte næringslivets evne til fornyelse, og det å skape nytt næringsliv og flere voksende internasjonale bedrifter. Prioriterte tema er: Klynge og nettverksutvikling Entreprenørskap og vekstbedrifter Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon Finansiering i en tidlig fase Kommersialisering av forskningsresultater Følgende delmål ligger til grunn for de strategiske innsatsområdene: 11

12 Delmål 1. Det skal være sterke, næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor alle regionens sterke næringsmiljøer. 2. Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. 3. Utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser. 4. Styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidlig fase. 5. Øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. Det er ønskelig at Fondsregionen Hovedstaden i størst mulig grad understøtter planens temaområder og målsettinger. 8.2 Regionens prioriterte områder Ulike styringsdokumenter, jamfør kp og 8.1.2, peker på ulike utfordringer for regionen knyttet til økt global konkurranseeksponering, skjerpede miljø- og klimakrav samt betydelige sosiodemografiske og -kulturelle endringer. Det pekes på at regionens forsknings- og innovasjonssystem er for fragmentert. Samhandlingen mellom akademia og næringslivet er ikke god nok og fortrinnet innen de kunnskapsintensive næringene kan utnyttes bedre. Regionens internasjonale attraktivitet og konkurranseevne som lokaliserings-, arbeids-, studie- og bostedsregion for bedrifter, investeringer og kompetent arbeidskraft er for lite kjent. Oslo og Akershus fram vokser svært raskt og er en av de raskest voksende regionene i Europa. Dette samtidig som regionen står overfor utfordringer innen samfunn og miljø. Som for andre utviklede økonomier påvirkes utviklingen i Oslo og Akershus av urbanisering og sentralisering. Folk trekkes mot storbyene, og gjennom globalisering blir markedene større og rykker nærmere. Dette bidrar til at konkurransen mellom storbyregioner blir hardere, både når det gjelder å tiltrekke seg kompetanse, bedrifter og kapital. For at Oslo og Akershus skal kunne ha et kunnskapsintensivt og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv må regionen være internasjonalt tilgjengelig. Regionen må ha en 12

13 fungerende infrastruktur og et eiendomsmarked som gjør det mulig å bevege seg mellom ulike områder på en effektiv måte, samtidig som det er enkelt å pendle, bosette seg og flytte til regionen. Strategiske investeringer i regional areal-, transport- og annen infrastrukturplanlegging påvirker næringslivet i dag, og i framtiden, og er viktig for at Oslo og Akershus skal kunne styrke sin posisjon i den internasjonale storbykonkurransen. Kunnskap er også en helt nødvendig forutsetning for regionens framtidige verdiskapning og velferd. Befolkningen i Oslo og Akershus er blant de høyest utdannede i Europa. Likevel er det behov for å utdanne og tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft i årene framover. Kunnskapsintensive virksomheter etablerer seg der tilgangen på attraktiv kompetanse er god. Det er således viktig at gründerskap og innovasjonskultur starter tidlig, helt fra barneskoletrinnet og videre gjennom hele utdanningsløpet. Regionen er også helt avhengig av en offentlig forvaltning som legger til rette for og selv bidrar til å utnytte sine ressurser på en innovativ og fleksibel måte. Spesielt gjennom muligheten for å være en krevende kunde og innovative offentlige anskaffelser. Sett fra internasjonalt hold er utfordringen at resten av verden kjenner lite til Oslo og Akershus sine gode forutsetninger når det gjelder muligheter for tilgang på kompetanse, nyskaping og innovasjon. Det er viktig at regionen oppfattes som attraktiv. Det vil øke muligheten for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, beholde dem som allerede er her, og trekke til seg investeringer i bedrifter og forskning. Det handler således om å være attraktiv i mening av å være synlig, men også det å utvikle og bygge opp attraktive utdannings-, forsknings- og næringsmiljøer i samspill med det offentlige. For å møte dette utfordringsbildet er det vesentlig at Fondsregionen hovedstaden møter de uttrykte FoU- og innovasjonsbehov i regionen. Fondet skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling ved å bygge opp under regionens prioriterte innsatsområder. I det kommende synliggjøres deler av handlingsrommet. Det er sentralt at det videreføres et fokus på offentlig sektor. Relevant i forhold til regionens utfordringer, spesielt med tanke på gjennomføring av det kommende grønne skiftet. Både den regionale FoU-strategien (2009) og Regional plan for innovasjon og nyskaping fram mot 2025 (2015), peker på tre viktige temaer for regionen. Disse er Energi og miljø 13

14 livsvitenskap (inkl. helse) IKT (FinTech, EdTech, E-helse), Viktige tilleggsnæringer er bioøkonomi ( inkl bioteknologi), Ocean Industries (maritime, fiskeri, Olje og gass) og kulturnæring(kreative næringer inkl FilmTech). Det skal være fokus på triplehelix som innebærer samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor og utdannings- og forskningsinstitusjonene. Kompetanseoppbygging i FoU-institusjonene skal primært oppnås gjennom FoU-prosjekter initiert av næringslivet eller offentlig sektor, mens eventuelle mobilseringsprogram gjerne kan initieres av FoU-institusjonene basert på FoU-behov i næringslivet eller offentlig sektor. Innenfor de prioriterte innsatsområdene bør fondsstyret foreta en ytterligere avgrensing av innsatsen. Det er viktig med en konsentrasjon av virkemiddelbruken for at fondets midler skal fremstå med en profil som synliggjør en tydelig forskjell fra andre offentlige virkemidler. Fondets midler skal kunne støtte kvalitetsforskning i bedrifter og offentlige virksomheter innenfor de prioriterte områder og ikke spre støtten på et omfattende sett av virkemidler. En viktig intensjon med regionale forskingsfond er at de skal være et supplement til de etablerte ordningene for forskningsfinansiering. Den regional FoU-strategien og det regionale forskingsfondet må både sees i sammenheng med fylkeskommunenes øvrige virkemidler for regional utvikling og med regionale satsinger i regi av de nasjonale virkemiddelaktørene. Midler fra de regionale forskingsfondene bør konsentreres slik at den understøtter, og forsterker, eksisterende satsinger regionalt gjennom å være en kilde til FoUprosjektfinansiering som genereres gjennom nasjonale satsinger. 8 Retningslinjer for utlysningen av midlene Det anbefales å invitere til drøftingsmøter med aktuelle aktører i forkant av de tematiske utlysningene, slik at fondet kan få innsikt og innspill fra fagmiljøene og bedriftene for bedre å identifisere strategiske satsningsområder og få fram behovsdrevet tematikk i utlysningene. 14

15 Kvalifiseringsstøtte og mobiliseringsprosjekter bør videreføres for å mobilisere nye søkere som ikke har søkt forskningsmidler før. Dette har vist seg å være nyttig i forrige periode og det forbedrer kvaliteten på hovedprosjektsøknader betydelig. Videre bør det etterstrebes å være langsiktig og forutsigbar i utlysninger av valgte tematiske områder. Det tar lang tid for søkerne å utvikle prosjektideer og gode konsortier innen nye områder. Det bør videreføres å stimulere FoU-samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor. Det forutsettes videre at fondet har en løpende dialog med Forskningsrådet og andre virkemiddelaktører i regionen for å sikre at satsingen i fondet blir komplementær til andre virkemidler og at fondets satsning oppnår synergier slik at søkerne på sikt får en dør inn til det regionale virkemiddelapparatet. Fondet skal videre stimulere regionens nettverk og klynger som får støtte av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune for å frambringe flere forskningsbaserte innovasjonsprosjekter i samarbeid med bedriftene i klyngene. 9 Øvrige kriterier Det er flere viktige kriterier som bør legges til grunn for vurdering av FoU-søknader i regionen: Høy faglig kvalitet på søknadene inkludert planer for samarbeid, kunnskapsoverføring og formidling Regional relevans, dvs. kompetansemiljøer og/eller FoU-behov og -utfordringer i regionen Internasjonal posisjon og potensialer, dvs. unik kompetanse i en internasjonal kontekst, internasjonale samarbeidspartnere, internasjonale vekst- og utviklingsmuligheter De regionale forskingsfondene må vurdere hvordan de på en god måte kan følge opp regjeringens nasjonale strategi for samarbeidet med EU om forskning og innovasjon, for eksempel ved å videreutvikle tiltak som stimulerer til økt regional deltakelse i forskningsprogrammene til EU (omtalt i Prop.1 S ( ) 15

16 Synergieffekter, dvs. muligheten for å forsterke og utløse økt FoU-innsats og innovasjon i regionen utover innsatsen i prosjektet. Vertsfylket og Oslo kommune anbefaler søkere å tilslutte seg til FNs Global Compact. Dette er et samfunnsansvar som baserer seg på ti prinsipper på områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. Det forutsettes at søkere selv utarbeider egne retningslinjer tilpasset sin virksomhet i henhold til ovennevnte prinsipper. Vertsfylket og Oslo kommune anbefaler at søkere skal ha etiske regler, som minst tilsvarer Akershus fylkeskommunes etiske regler, jf. Fylkestingsvedtak 55/13 vedrørende overordnede prinsipper for eierstyring. Økonomi og etikk må forenes i tenkningen, fra valg av samarbeidspartnere til investeringer i miljø og ansattes arbeidsvilkår. Etiske spørsmål skal ikke være løsrevet fra arbeidet med forretningsstrategi og virksomhetsutvikling. Slike etiske retningslinjer bør være i tråd med FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse i selskaper med statlig eierandel. Søkerne bør aktivt arbeide for å forhindre misligheter og korrupsjon. Eier forventer at styret iverksetter internkontrollarbeid med tiltak, rutiner og systemer som sikrer en forsvarlig økonomistyring og oppfølging av internkontrollen. i FoU-strategien foreligger i en rapport som NIBR har utarbeidet i samarbeid med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. ii Retningslinjer for regionale Forskningsfond, fastsatt av Kunnskapsdepartementet og revidert , side 2. 16